Digital Inklusjon i Norge

Transkript

1 Digital Inklusjon i Norge Av Kolbjörn Aarstein, VOFO Version 2 Arbetsversion ändringar kan ännu tillkomma Rapporten er tredelt 1. Stat, region, lover og offentlig finansiering 2. Det sivile samfunnet og næringslivet 3. Sluttkommentarer, funderinger og anbefalinger Del 1: Stat, region, lover og offentlig finansiering Politiske strategier: Vi har politisk nivå, statlig nivå, fylkesnivå (19 fylker). Følgende lover og forskrifter fra Kunnskapsdepartementet regulerer voksenopplæringen i Norge. LOV Voksenopplæringsloven LOV Privatskolelova LOV Opplæringslova FOR Forskrift om studieforbund og nettskoler FOR Forskrift om skoler etter voksenopplæringsloven Politisk nivå: For voksenopplæringen er det det politiske nivået som bevilger det statlige tilskuddet til voksenopplæringsforbundene. Tilskuddet fra statlig nivå til studieforbundene har de siste årene vært millioner kr. Årlig. De lager retningslinjer (lover og forskrifter) for hvordan det enkelte studietiltak skal være for å bli godkjent og hvordan det skal rapporteres på alle nivåer. Statlig nivå: Det statlige nivået betaler ut det statlige tilskuddet til det enkelte studieforbund etter aktivitet i studieforbundene. Statlig nivå fører fortløpende kontroll med alle studieforbund. Fylkesleddet: Politisk tilknytning til politisk nivå på fylkesplan varier noe fra utdanningsutvalg til kulturutvalg. Fylket bevilger penger til fylkesleddet i studieforbundene. Dette varier i fra fylke til fylke. Noen bevilger 0 og vi har fylker som bevilger over 2 millioner årlig. Dette fordeles ut til fylkesleddet i Studieforbundene. Dette tilskuddet fordels av VOFOs regionalkontorer i fylkene, fylket betaler ut til studieforbundenes fylkesavdelinger. Fylkesleddet bevilger også tilskudd til drift av VOFOs regionalkontor. Dette tilskuddet varier i samme grad som tilskuddene til studieforbundene. I møre og Romsdal får vi bevilget i underkant av kr. pr. år. Statlig nivå, forventninger og handlinger Utdrag fra Stortingsmelding Digital agenda for Norge 2 Digital deltakelse for alle Stadig mer av samfunnet baserer seg på at folk er på nett. Er du ikke på nett, vil du derfor i mangesammenhenger oppleve at du er utenfor samfunnet. De fleste nordmenn tar del i det digitale samfunnslivet og bruker internett jevnlig. Det er en fordel både for den enkelte og for samfunnet i sin helhet. Samtidig er det noen som av ulike årsaker 1

2 ikke er på nett. Regjeringen vil bidra til at alle som ønsker å bruke internett, har muligheten til det. Denne meldingen signaliserer derfor klare mål om digital deltakelse for alle. Bred digital deltakelse er ikke bare viktig for den enkelte. Det er også et viktig konkurransefortrinn for den enkelte. Når en stor andel er på nett, betyr det også at markedet for digitale tilbud kan vokse. Med andre ord vil det gjøre at Norge blir et attraktivt land for digitale varer og tjenester. I tillegg kan Norge være tidlig ute med å tilby digitale varer og tjenester som ville vært ulønnsomme å tilby i andre land med lavere digital deltakelse. En aktiv politikk for digital deltakelse er derfor et viktig virkemiddel for at IKT kan bidra til verdiskaping og vekst i samfunnet. Sammenlikner vi oss med andre land, har Norge høy digital deltakelse, og vi har gode forutsetninger for å utvikle dette fortrinnet videre. Regjeringens mål for digital deltakelse er: Alle som ønsker det, kan bruke digitale verktøy og tjenester. Det skal legges til rette for gode og relevante opplæringstilbud som er tilpasset aktuelle målgrupper. I løpet av fem år skal antallet som ikke er på nett være halvert fra til Utdanningssystemet skal gi den enkelte gode forutsetninger til å videreutvikle sin Digitale kompetanse i takt med den teknologiske utviklingen. Ansatte skal kunne bruke digitale verktøy og utvikle digital kompetanse i arbeidslivet. Befolkningen skal ha tilstrekkelig kompetanse til å bruke internett på en sikker og trygg måte. 2.1 Befolkningens bruk av IKT Sammen med Island har Norge den befolkningen i Europa som bruker internett oftest. Norge skårer også høyest (sammen med Island) når det gjelder andel av befolkningen med internett- og datakompetanse. Hele 86 prosent av den norske befolkningen bruker nettet hver dag. Over 90 prosent bruker internett minst én gang i uka. Til sammenligning bruker 68 prosent av EUs befolkning internett hver uke, men her er det selvsagt store variasjoner mellom de ulike landene. Ifølge Statistisk sentralbyrå har 93 prosent av norske husholdninger tilgang3 til internett i hjemmet. I 2003 var tilsvarende tall 55 prosent. For EU samlet (27 land) har 73 prosent av husholdningene tilgang til internett i hjemmet (2011). Tilsvarende tall var 41 prosent i Norge er i Europa- og verdenstoppen i bruk av internett på en rekke ulike områder. For eksempel bruker 86 prosent nettbank, mot inntil 80 prosent i de andre nordiske landene og 37 prosent i EU totalt. Andre områder hvor nordmenn er aktive, er kjøp av varer eller tjenester over internett, kontakt med offentlige myndigheter og deltakelse i sosiale nettverk. E-post og informasjonssøk om varer og tjenester er det vi bruker mest. Ni av ti gjør dette. Nesten like mange leser nettaviser, og stadig flere bruker også nettet til å høre på radio eller se på TV. 63 prosent har brukt sosiale nettsamfunn. Her er det stor spredning blant aldersgruppene: Ni av ti personer under 35 år har brukt nettsamfunn, mens bare 20 prosent av de mellom 65 og 74 år har gjort det samme. Måten vi lever på endres. Unge mellom 16 og 24 år bruker 1 time og 20 minutter av fritiden daglig på dataspill og annen databruk, og en halv time på sosialt samvær med venner. Fra 1980 til 2010 har tiden unge bruker på sosialt samvær i løpet av en dag blitt redusert med én time. Det fysiske sosiale samværet blir altså delvis erstattet av sosialt samvær via mobiltelefoner, nettbrett og datamaskiner De som ikke er på nett Om lag nordmenn mellom 16 og 79 år er på internett. Det utgjør 93 prosent. Totalt er det omtrent personer mellom 16 og 79 år som ikke har brukt internett siste tre måneder. Regjeringen vil halvere dette antallet i løpet av de neste fem årene. Gjennom bevissthet om 2

3 befolkningens digitale kompetanse og god kunnskap om utviklingen, kan myndighetene føre en politikk som sikrer at alle som ønsker det, deltar på best mulig måte. Digital deltakelse måles på en lang rekke måter. Figur 2.4 viser hvor mange som har vært på internett i løpet av de siste tre månedene. Dette er et mål som det er enkelt å få nokså nøyaktige svar på i spørreundersøkelser. Samtidig viser figuren kun digital deltakelse på et lavt nivå. Den skiller heller ikke mellom de som bare har vært på internett noen få ganger og de som har vært på internett daglig i løpet av perioden. Statistikken viser at det er systematiske forskjeller mellom ulike grupper når det gjelder hvor stor andel som er på nett. Alder er den viktigste forklaringsfaktoren for digital deltakelse. For de mellom 16 og 54 år har omtrent alle, 99 prosent, brukt internett de siste tre månedene. For «60-åringene» (55 64 år) er andelen også veldig høy og ligger på 93 prosent. For «70-åringene» (65 74 år) har 69 prosent vært på nett. Det er altså et klart flertall av 70-åringene, men langt fra alle. Det er først i gruppen over 75 at det blir laver prosent 47 prosent som er på nett. I tillegg har vi gruppen eldre over 79 år, som ikke fanges opp av den offisielle statistikken. Her er også internettbrukerne i mindretall. Over tid vil de forskjellene vi ser i dag gradvis bli mindre. Dette er fordi det er sannsynlig at de som er blitt vant til å bruke internett tar med seg sine vaner når de blir eldre. Utdanningsnivå og nettbruk henger sammen. Av de med høyere utdanning har 99 prosent vært på nettet nylig. For de som kun har ungdomsskoleutdanning, er andelen noe lavere, 86 prosent. Nær sagt alle som er i arbeid eller studerer, har vært på internett de siste tre månedene. Andelen er henholdsvis 98 og 100 prosent. Pensjonister og trygdede bruker internett langt mindre hyppig. For de utenfor arbeidslivet i aldersgruppen under 55 år har 4,8 prosent ikke vært på nett de siste tre månedene. Til sammenlikning er andelen som ikke har vært på nett de siste tre månedene under 1 prosent for de som er i arbeid eller studier. Det er ikke markerte forskjeller på bruk av internett mellom kjønnene, men likevel en tendens til at det er lavere internettbruk for kvinner enn for menn i gruppene som er utenfor arbeidslivet. 98 prosent av husholdningene i Norge med bruttoinntekt over kroner har tilgang til internett. For husholdninger med bruttoinntekt under kroner er tallet 82 prosent. 100 prosent av husholdningene med barn har tilgang til internett, mens det samme gjelder ni av ti husholdninger uten barn. Finansiering I forbindelse med innføring av Digital agenda er det mulig å søke Fornyings og Administrasjonsdepartementet om midler til å gjennomføre studietiltak. I Møre og Romsdal har Studieforbundet AOF fått tildelt til kurs for personer som ikke er på nett. Folkeuniversitet sør-øst har mottatt for lignende kurs i sitt område. Vanlig studiefinansiering brukes også til studieaktivitet i Digital agenda. I tillegg har det statlige organet VOX midler til personer i arbeidslivet som har problemer med å lese og skrive. Dette er såkalte BKA tilskudd (Basiskompetanse i Arbeidslivet). Detter er samarbeidsprosjekt mellom en bedrift, ansatte og en studietilbyder. Kursene er på ca. 40 timer og innbefatter leseteknikker, bruk av aktuelle skriveprogrammer etc. Arbeidstakerne får som regel dette kurset som en del av arbeidstiden av bedriften, VOX betaler alt for selve kurset. Boks 2.3 Vox Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. Vox er en etat under Kunnskapsdepartementet og skal legge til rette for økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv og god kunnskap om voksnes læring. Vox utvikler metoder og kartleggingsverktøy som bygger på kompetansemålene for voksnes grunnleggende ferdigheter, og bidrar til å etablere etter- og videreutdanningstilbud for lærere og instruktører. Vox forvalter driftstilskudd til blant annet studieforbund og nettskoler (frittstående fjernundervisningsinstitusjoner). Vox forvalter også Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Vox følger opp læreplanen og norskprøvene knyttet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Senter for IKT i utdanningen Senter for IKT i utdanningen har ansvar for å formidle forsknings- og praksisbasert kunnskap av høy kvalitet om IKT og læring. Senteret skal vurdere ny teknologi og digitale medier og analysere 3

4 deres pedagogiske potensial. Det skal formidle, veilede om og tilrettelegge kunnskap om bruk av IKT i utdanningen. Senteret skal fremme utvikling av IKT i utdanningen av lærere og barnehagelærere også i etter- og videreutdanningen. Til sammen har senteret over 70 nettbaserte veiledere, rapporter og faktaark for barnehagepersonell, lærere, skoleledere, skoleeiere og IT-personell. Viktige tjenester og prosjekter fra senteret er portalen utdanning.no, Feide (Felles Elektronisk IDEntitet), ovttas.no, dubestemmer.no og personvernskolen.no. Senteret har også som ansvar å følge opp St.meld. nr. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle på sitt område, og skal være en pådriver for e-forvaltning i utdanningssektoren Senter for IKT i utdanningen initierer også forskning og kartlegginger på området. Et eksempel på dette er rapporten Små barns digitale univers som kom ut i Her finner man at små barn i stor utstrekning benytter forskjellige digitale medier og at barnehagen derfor har en viktig rolle å spille for barna også på dette området. Senteret utvikler blant annet ulike ressurser som barnehagene kan dra nytte av. Kunnskapsdepartementet har dessuten fått utarbeidet Temahefte om IKT i barnehagen16 for å øke kunnskapen om bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet. Dette er en viktig ressurs for barnehagene og kartlegginger viser at barnehagene bruker digitale medier i ganske stor utstrekning allerede. Dette dreier seg oftest om digitale kameraer som benyttes til å dokumentere barnehagehverdagen i samspill med barna. Referansegruppe med arbeidsområder VOFO Møre og Romsdal: Regionkontor, under VOFO i Norge. Overbygning over Studieforbundene i Norge. Kolbjørn Aarstein, Regionkonsulent. Arbeidet med voksenopplæring på heltid fra i AOF. Regionkonsulent i snart 3 år. Nestor Seniorutvikling, Terning Dahl-Hansen. Tidligere Melsomvik Folkehøyskole. Unike kurstilbud innen et bredt spekter. Ligner modellen til folkehøyskolene. Etablert som en selveiende stiftelse i Har som oppdrag er å drive allmenndannende og samtidsorienterende opplysningsvirksomhet overfor voksne mennesker. Virksomheten er godkjent etter folkehøgskoleloven som tilskuddsmottaker. Virksomheten har ikke rett til å bruke folkehøgskolenavnet og blir kalt et folkehøgskolelignende tiltak. Er et unikt kurssted. Har ca kursdeltakere pr. år. Kursene varierer i lengde. Har mange datakurs, dreier mer fra PC til nettbrett. Senter for seniorpolitikk, Kari Sørgaard, Finansieres av arbeidsdepartementet, arbeider med seniorpolitikk på vegne av NHO og LO (Partene i arbeidslivet). Mange målgrupper, men mest fra 55+. Senter for seniorpolitikk (SSP) er det nasjonalt kompetansesenter som arbeider med stimulering og utvikling av god seniorpolitikk i arbeidslivet. Seniorpolitikk i arbeidslivet bygger på en grunnholdning om at seniorer er en ressurs med verdifull kompetanse som arbeidslivet trenger, og at mennesker lærer og utvikler seg gjennom hele yrkeslivet. Seniorpolitikk er således en naturlig del av en virksomhets personalpolitikk. SSP koordinerer og bidrar til samarbeid om seniorpolitiske spørsmål med myndigheter, partene i arbeidslivet, virksomheter og personalfaglige organisasjoner. I tillegg initierer og støtter senteret forsknings- og utviklingsprosjekter innen fagområdet. Vårt samfunnsoppdrag: - synliggjøre seniorene som en viktig ressurs for norsk arbeids- og samfunnsliv - skape større seniorpolitisk bevissthet i samfunnet, i arbeidslivet og hos den enkelte senior - bidra til at flere virksomheter integrerer seniorperspektivene i personalpolitikk og ledelse slik at norsk arbeidsliv kan nå målet om høyere yrkesaktivitet blant eldre arbeidstakere jfr. IA-avtalens delmål 3 4

5 I dag er 30 ulike organisasjoner, inkludert aktørene i arbeidslivet, tilsluttet SSP. Nasjonalbiblioteket, Svein Arne Tinnesand. Bibliotekene arbeider mye med data, de gir opplæring og veiledning til publikum. Er med i statens prosjekt digital deltakelse. Staten bevilger penger til bibliotekene til forskjellige opplæringsprosjekt. Har mange forskjellige målgrupper for opplæringen. Asker Seniornett, Ken Ross. Sitter i styret i Asker Seniornett. Ansvar for kursing av de forskjellige målgruppene de har. Har mange datakurs som går fast hver uke til samme tid (2 timer), nytt tema hver uke. Har dropp inn kurs 1 dag i uken hvor personer med ulike utfordringer kan møte opp med sine problemer. Det går mer og mer over til I-Pad kurs. Bærum Frivillighetssentral, Christine Hylbak Vie. Bruker seniornett mye. Får mange henvendelser om kurs opplæring som de kanaliserer videre. De bearbeider holdninger, bruker sitt nettverk for å nå tak i personer med behov for opplæring. Seniornett Norge, Tore Langemyr Larsen. Arbeider mye med frivilligheten. Seniornett Norge har i dag ca. 210 opplæringssentre i Norge. Håper på en økning til ca. 300 i løpet av et par år. Mottoet alle på nett. Målgruppen er 55+ for det meste av aktiviteten. Ca personer har større eller mindre problemer med data i Norge. Ca av disse er over 55 år. Er med i det statlige prosjektet Digital Hverdag. Arbeider med problemstillingen «hvordan motivere» personer som har et behov for hjelp. Opplæring for voksne Etter opplæringsloven har voksne som trenger det, rett til grunnskoleopplæring. Det er kommunene som har ansvaret for å gi slik opplæring. Den voksne kan velge om han eller hun vil ta full grunnskoleopplæring med sikte på vitnemål eller kun opplæring i deler av fag. Vox nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk samarbeider med kommuner for å utvikle opplæringstilbud for voksne i grunnleggende ferdigheter. Kommunene kan blant annet få gratis veiledning om voksnes læring, opplæring i grunnleggende ferdigheter og forslag til egnede læringsarenaer, samt gratis kurs for lærere som underviser voksne. Vi har sett at det fortsatt er mange voksne som ikke er på nett ( i alderen år). Innvandrere fra Asia, Afrika og Sør-Amerika er overrepresentert i gruppen som ikke tar i bruk digitale tjenester. I denne gruppen har mange lav inntekt i husstanden, eller står helt utenfor arbeidslivet. Innvandrere er en mangfoldig gruppe som kan få tilbud om kompetanseheving gjennom ulike arenaer. Ordninger som offentlig utdanning eller kurs i regi av NAV eller arbeidsgivere er viktige også for innvandrere. En del nyankomne innvandrere har rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, i henhold til introduksjonsloven. Den reviderte læreplanen i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, som er tatt i bruk og gjort gjeldende fra høsten 2012, fastsetter mål for digital kompetanse. Planen sier blant annet at alle deltakere skal få praktisk erfaring med bruk av digitale verktøy. Det kan bidra til å heve den digitale kompetansen i denne målgruppen. På nett med innbyggerne Regjeringens digitaliseringsprogram Ingen som er født i 1993 og senere har opplevd en verden uten internett. Denne generasjonen nordmenn er ikke bare født med ski på beina. De har i tillegg lesebrett mellom hendene. For dem er mobiltelefonen like naturlig som elektrisitet. Også for de voksne er digitale løsninger en naturlig del av hverdagen. To av tre mellom 65 og 74 år bruker internett nesten hver dag. Regjeringen former nå en effektiv og brukerrettet offentlig sektor både for unge og gamle. 5

6 Vi skal digitalisere offentlige tjenester. Norge skal være i front internasjonalt på å levere digitale offentlige tjenester til innbyggere og næringsliv. I dag skjer mye av den skriftlige kommunikasjonen mellom folk og forvaltningen på papir. Om du ønsker digital kontakt, må du be om det. Dette skal vi snu på hodet. I fremtiden skal digital kommunikasjon være hovedregelen. Innsending av søknader, fakturering, timebestillinger, utsending av vedtak og ulike former for rapporteringer skal skje digitalt. Dette vil gjøre det mindre tidkrevende å forholde seg til det offentlige. I tillegg vil det gjøre offentlig sektor mer effektiv. Vi frigjør fellesskapets ressurser til omsorg og velferd. Du kan få innsyn i dine egne helseopplysninger og ligningsdata gjennom å logge deg inn med sikker elektronisk identifikasjon (eid). Folk og bedrifter skal få post fra forvaltningen i en sikker, digital postkasse, og få varsling på sms og e-post når de har mottatt digital post. Du kan fortsatt velge papirbaserte løsninger hvis du foretrekker det, men standardvalget skal være digitale løsninger. For bedrifter vil digitale tjenester fullt ut erstatte papir i kommunikasjonen med staten. Den norske modellen er tuftet på fellesskap. Grunnleggende velferdstjenester er tilgjengelige for alle, og er i hovedsak finansiert av fellesskapet. En god offentlig sektor er en bærebjelke i den norske modellen. Derfor skal vi ta vare på og styrke offentlig sektor. Velferdsstaten har blitt til steg for steg, med forbedringer, omstillinger og nyvinninger. Også der alt fungerer godt i dag, vet vi at morgendagens løsninger kan være smartere og mer effektive. Fremtidens digitale forvaltning vil gjøre hverdagen litt enklere for 1993-generasjonen, og for deg og meg. Oslo, april 2012 Jens Stoltenberg Rigmor Aasrud Digital kommunikasjon hovedregel - Viktig informasjon om endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften Digital kommunikasjon er nå hovedregelen innenfor forvaltningslovens virkeområde etter at endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften trådte i kraft 7. februar En lovgivning som støtter digitalisering er et sentralt element i arbeidet for å fornye, forenkle og forbedre forvaltningen. Det arbeides med tilsvarende regelendringer på øvrige forvaltningsområder. Den enkelte offentlige virksomhet må selv digitalisere sine arbeidsprosesser og sine tjenester. Regelendringene gjør digitaliseringen enklere. Tidligere måtte hver enkelt offentlig virksomhet innhente samtykke til elektronisk kommunikasjon med hver enkelt mottaker. Det går vi nå bort fra. Konsekvenser for kommunikasjon med enheter registrert i Enhetsregisteret: Forvaltningen kan kommunisere digitalt med næringsdrivende, frivillige organisasjoner og øvrige enheter registrert i Enhetsregisteret uten å innhente samtykke. Varsling om at enkeltvedtak m.v er fattet og om hvor og hvordan mottaker kan skaffe seg kunnskap om innholdet, skal skje til en oppdatert elektronisk adresse som virksomheten har oppgitt. Konsekvenser for kommunikasjon med innbyggere: Digital kommunikasjon er hovedregelen også for kommunikasjon med innbygger, men innbygger har rett til å reservere seg mot å få vedtak og andre viktige brev digitalt. Det etableres et felles register over innbyggernes digitale kontaktinformasjon og reservasjonsstatus. Fra forvaltningsorganet har koblet seg opp til dette registeret, kan det kommunisere digitalt med alle innbyggere som ikke har reservert seg, uten å innhente samtykke. Forvaltningen kan ta register over digital kontaktinformasjon og reservasjon i bruk fra juni Fra 1. februar 2016 er det obligatorisk for alle statlige virksomheter og kommuner å benytte dette registeret. 6

7 Formålet med regelendringene er en enklere hverdag der møtet med offentlig sektor er raskere og bedre, basert på helhetlige og brukervennlige tjenester. Digitalisering gir grunnlag for innsparinger og bedre ressursutnyttelse i offentlig sektor, slik at innsatsen kan prioriteres der den trengs mest. Del. 2 Det sivile samfunnet og næringslivet Det sivile samfunnet endrer seg fort, de digitale tjenestene endres og moderniseres i stort tempo. De fleste av oss bruker data, nettbrett, mobiltelefoner og annet utstyr som hjelpemidler i hverdagen. Den digitale «opplæringen» blir viktigere og viktigere. Banker, stat, kommuner, bedrifter vil kommunisere på data. Det er enklere og billigere for aktørene. Med direkte kontakt fra bedrifter og offentlige stiller vi oss åpen for e-post med direktereklame, sms, mms, e-faktura og lignende. For å kunne ta del i dette må vi få med «alle» som vil ta del i disse tjenestene. De unge i dag starter med data og mobiltelefon fra de starter i barnehagen. Dette tar de med seg til skole og høyere utdanning, det blir en del av hverdagen. Datakommunikasjon er ikke mer enn ca. 25 år gammelt, dette gjør at de som gikk ut av skole og utdanning først på 1990 hadde ikke samme muligheten til å lære seg data. Vi (samfunnet) må derfor inkludere de som ikke har hatt mulighetene til denne opplæringen tidligere. Her i Norge finnes det mange organisasjoner og bedrifter som kan levere en slik opplæring. Bibliotekene driver aktiv opplæring av eldre og andre med opplæringsbehov. Mål for opplæringen i biblioteket Hovedmålet for opplæringen i biblioteket er at deltakerne skal få en digital kompetanse som gjør dem i stand til i benytte seg av vanlige digitale verktøy og tjenester. Det innebærer at de når en kompetanse på minimum nivå 1 i (Kompetansemål for digital kompetanse), som er beskrevet i Voxs kompetansemål for digital kompetanse. Milet er hovedsakelig i tilby kurs i det den enkelte har behov for i lære, for eksempel bruk av e-post, e-handel og søking på Internett. I tillegg er det et mil at opplæringen skal legge et grunnlag for en videre læringsprosess. Målgruppe for opplæringen Alle som trenger i øke sin grunnleggende digitale kompetanse, er en målgruppe for biblioteket. Dette gjelder for eksempel foreldre som ikke har nok datakunnskap til ifølge opp barna sine i skolen, arbeidssøkende som trenger hjelp til i fylle ut elektronisk søknadsskjema, osv. To store brukergrupper for bibliotekene i dag er minoritetsspråklige og seniorer. Dette er målgrupper som kan ha behov for i forbedre ferdigheter i bruk av dataverktøy. Disse vil sannsynligvis ha stort utbytte av et slikt tilbud fra biblioteket. Det er for øvrig mange i Norge i dag som ikke har god nok digital kompetanse - alle disse er aktuelle brukergrupper for bibliotekene. Vi har også noen folkehøyskoler som driver aktivt mot voksne, blant annet Nestor (Tidligere Melsomvik Folkehøgskole) som har følgende tilbud: Datakurs for ferskinger er et kurs for deg som er i ferd med å skaffe deg PC eller som har det allerede, men trenger et kurs for å komme i gang. Dette kurset vil lære deg å bruke tastatur og mus, og ikke minst hvordan du skal bevege deg på datamaskinen, skrive, lagre og finne det du har lagret på datamaskinen. Kurset innbefatter også en kort innføring i Internett der vi ser på hvordan vi kan søke etter informasjon. Du vil lære: å navigere, bruke tastatur og mus, å skrive og redigere tekst, å lagre, søke og finne dokumenter, å lese og sende e-post, å gå til bestemte sider på Internett, å søke på Internett Smarttelefoner og nettbrett er blitt vanlige i bruk, men kjenner du egentlig til mulighetene du får? Vi tar teknologien på alvor og arrangerer kurs i Apples iphone og ipad, samt androide nettbrett/ telefoner. På kurset kan du lære hvordan du bruker "dingsene" og ikke minst hvordan du sikrer deg mot uventede store regninger etter besøk i utlandet. Vi fokuserer på både grunnleggende funksjonalitet til bruken av enkelte Ta med oppladet smarttelefon og/eller nettbrett til kurset, samt 7

8 brukernavn og passord til e-post og App Store/Google Play om du er registrert der. Husk også pin- koden og lader. Deltakerne blir inndelt i grupper etter om de har android eller ipad/iphone Kurset fokuserer på det som er felles for både smarttelefon og nettbrett, så som e-post, internett, apps m.m. Fordi androide produkter har forskjellige leverandører av produktene, er menyene ulike. Vær derfor oppmerksom på at instruktøren av og til må fokusere på noe som ikke er helt relevant for eget produkt. Studieforbund og voksne som ønsker kurs i digitale verktøy I forbindelse med innføring av Digital agenda er det mulig å søke Fornyings og Administrasjonsdepartementet om midler til å gjennomføre studietiltak. I Møre og Romsdal har Studieforbundet AOF fått tildelt til kurs for personer som ikke er på nett. Folkeuniversitet sør-øst har mottatt for lignende kurs i sitt område. AOFs kus Digital Agenda AOF Møre og Romsdal fikk tildelt midler av Fornyings- og Administrasjons Departementet (FAD) etter søknad for å kurse voksne som ikke er på nett i å ta i bruk nettet. Kurs ble satt opp over hele fylket. Hvert kurs var fordelt over tre dager og ble gjennomført med to veiledere. I prosessen så ble det besluttet å utvikle et nettbasert kurs som hver deltager ville få tilgang til i løpet av kurset og som de har anledning til å bruke i 12 måneder. Dette nettkurset inneholder beskrivelser av hvordan man tar i bruk og linker til en rekke applikasjoner og nettsider. Brukeren kan benytte dette etter endt kurs som et støtteverktøy for å øve seg på det å være på nett. Kurset startet med ABC.PC lær data på Bruk av tastatur og mus. (se neste side) Nettkurset innehold: informasjon om e-post, offentlige sider, sosiale medier, nettbank og nettbutikker. Årsaken til at man valgte å lage dette digitalt og ikke i form av trykt brukerdokumentasjon er at man ønsket at kursdeltagerne skulle bruke PC, nettbrett og smarttelefoner aktivt etter kurset og ikke lese i en brukermanual. Erfaring viser at kunnskapen man tilegner seg i løpet av et kurs har begrenset nytteverdi for kursdeltagerne dersom man ikke øver gjentatte ganger på det man har lært. Dette gjøres best ved at man gir kursdeltageren et digitalt verktøy som fungerer som både brukerveiledning og oppslagsverk. Folkeuniversitetets kurs Formål: Gi et tilbud om bedring av digitale ferdigheter til de av vire kursdeltakere som vi ikke når med våre betalingskurs (ref. de tre målgruppene under) økt mestring og trygghet i mote med digitale tjenester er et overordnet mål. Målgrupper: a) Asylsøkere / innvandrere med kort botid i Norge Styre egne finanser og tjenestebehov ved å kunne bruke nettbank og offentlige nettsider. Kontakt med familie og venner via sosiale medier. Økt kunnskap om det norske samfunnet og ledd i integreringsprosessen. Styrke tilhørigheten til og kunne orientere seg i arbeidsmarkedet. b) Pensjonister i alder 65+ Styre egne finanser og tjenestebehov ved 6 kunne bruke nettbank og offentlige nettsider. Kontakt med familie og venner via sosiale medier. c) Lavt utdannede som ønsker d ta fagbrev Styrke de grunnleggende digitale ferdigheter slik at de kan gjennomføre studiet og eksamen på en hensiktsmessig måte. Styrke den digitale kompetansen for å møte endringene i arbeidsmarkedet. Innhold: a) Kartlegging - skjema for egenvurdering av behov og kunnskaper b) Moduler (tilpasses det enkelte kurs) Timetall L2-24 per kurs i) Grunnleggende om utstyr (nettbrett, PC, telefon) og internett. Nettsikkerhet. ii) E-post - opprette konto, sende, motta, vedlegg 8

9 iii) Nettbank og Offentlige tjenester - kommunale og statlige tjenester, Nav, Altinn, lånekassen mm iv) Nyttige sider - Finn.no, reisebestilling, netthandel, Skype mm v) Jobbsøking p6 nett vi) For foreldre: Kommunikasjon med skolen via læringsportaler mm vii) Sosiale medier (Facebook, Twitter, Instagram) viii) For kursdeltakere: Hvordan hjelpemidler som lyd/bilde-undervisning, elektroniske læremidler og oppgaveløsning, læringsportaler, nettbasert eksamensoppmelding m.m. Gjennomføring /tidsplan All planlegging, markedsføring, kursadministrasjon, bruk av digitale plattformer mm utføres av ansatte i Folkeuniversitetet og kursene holdes i Folkeuniversitetets lokaler utstyrt med alt nødvendig teknisk utstyr. Fra november Påmelding/kartlegging/ registrering: Fortløpende Parallelle kurs på våre 9 kontorsteder i region Sør-Øst fra november 2013 og fortløpende ut kurstimer fordelt på 57 kurs med ca. 400 deltakere. ABC pc ABC pc er et nettbasert kurs som gir grunnleggende opplæring i bruk av datamaskin. Det er gratis tilgjengelig på Internett og som cd. Norsk versjon: Gå til abcpc.no Engelsk versjon finner du på: abcpc.no/english ABC pc gir en interaktiv grunnopplæring i bruk av pc og består av fire moduler: Mus og tastatur Å skrive på datamaskin E-post Internett ABC pc passer for voksne som har liten eller ingen erfaring med bruk av pc, og som ønsker å lære å bruke pc. Kurset er opprinnelig utviklet på lett norsk med tanke på minoritetspråklige på nivå A2 og oppover, og passer dermed bra for minoritetsspråklige med behov for å lære mer data. Hvordan kan veiledere og instruktører bruke ABC pc? Veiledere kan hjelpe kursdeltakeren i gang med ABC pc. Deretter er kurset selvinstruerende og begynner med enkel musebruk, som å flytte markøren og klikke. Hva kreves av maskin og programvare? Alle nyere datamaskiner med Flash Player 8 eller nyere og tilgang til Internett kan kjøre kurset. Flash Player følger med alle nyere nettlesere. Hvis brukermaskinen ikke har ny nok versjon av Flash Player, vil programmet vise en beskjed om dette, og starte automatisk installering av ny versjon av Flash Player i bakgrunnen. Hvis maskinen ikke tillater automatisk installasjon, vil programmet gi informasjon om manuell installering. Denne installeringen må gjøres av en bruker med administratorrettigheter. Det er en fordel om brukermaskinen har lydkort og lyden skrudd på. Men ABC pc kan også kjøres i en ren tekstversjon, slik at kurset kan brukes på maskiner uten lyd, eller av hørselshemmede. ABC pc på ulike språk ABC pc er lett å oversette til andre språk. På abcpc.no ligger det nedlastbare kildefiler og oversettelsesmanual både på norsk og engelsk. 9

10 Andre studieforbund har også digitale kurs på vanlige vilkår. Det vil si kursavgift og offentlig støtte. Dette kan være nettbaserte og klasseromskurs. Foreninger / organisasjoner Her har vi organisasjoner som Seniornett og Pensjonistsenter og Frivilligsentraler Seniornett: Pensum for Seniornett-kursene GRUNNKURS FOR NYBEGYNNERE Trinn 1 Kjøp av PC: Informasjon om hva den enkelte skal se etter og hva de trenger når de kommer i butikken, samt informasjon ved bestilling av Internett-abonnement. Mus, Tastatur: Vi fortsetter med bruk av mus, tastatur oppgavelinjen, startmenyen og biblioteket dokumenter og papirkurven. Tekstbehandling: Her bruker vi WordPad som følger med alle Windows maskiner du får kjøpt i dag. Vi går igjennom formatering av tekst, lagring av dokumentet og utskrift. Internett: Her vil de lære å søke på sider med bruk av adressefeltet og søkemotorer som for eksempel Google, lenker legge til hjemmeside og favoritter. E-post: Her vil de lære og sende og motta e-post med og uten vedlegg samt svare på e-post, sletting av e-post osv. FOR VIDEREKOMNE Trinn 2 Kjøp av PC: Informasjon om hva den enkelte skal se etter og hva de trenger når de kommer i butikken, samt informasjon ved bestilling av Internett-abonnement. Mapper & filer: Lage ett mappetre, se på bibliotekene dokumenter og bilder Kontrollpanel: Avinstallere program, justere mus Bildebehandling: Legge inn bilder fra digitalt fotoapparat, minnepinne etc. Redigere bilder i Picasa 3 Microsoft Office Excel 2010: Enkel bruk av regneark, husholdningsbudsjett Internett: Avansert bruk av Internett, laste ned og installere program Sikkerhet: Se på AntiVirus-programmer og AntiSpyWare-programmer samt oppdateringer. For å få mest mulig ut av kurset for viderekomne bør man ha kjennskap til hvordan mus og tastatur fungerer, åpne et program, kjenne til oppgavelinjen og startmenyen, de 3 faste ikonene (minimer, maksimer og lukk), hvordan innsetningpunktet fungerer samt vite hvordan blå skrivebakgrunn virker. FOR NOE ØVEDE Temakurs Internett: Grunnleggende bruk av Internett, søkemotorer, elektroniske skjemaer, bestilling av reiser, sikkerhet på nett, nettbank og nyttige sider på nett. Facebook: Hvordan registrere deg, bruk og sikkerhet. E-post: Her vil de lære og sende og motta e-post med og uten vedlegg samt svare på e-post, sletting av e-post. Vi tar utgangspunkt i Outlook free, samt at vi viser andre typer e-post (eks. gmail, yahoomail osv.). Skype: Hvordan registrere deg, bruk og legge til venner. Sikkerhet: Oppdateringer, AntiVirus, sikker handel på Internett og sikkerhetskopiering. Nettbrett / Smarttelefon: Grunnleggende bruk av nettbrett og smarttelefoner. Slektsgransking: Her lærer du å søke etter din slekt. Du vil også få informasjon om hvilke sider på Internett du kan bruk i søkene. Biblioteker/Foto: Her går vi igjennom bruk av Biblioteket Bilder, lage mapper for å lagre bildene, hvordan finne frem i Biblioteket, overføre bilder fra digitalt kamera, minnepinne osv. Redigering av bilder i gratisprogrammet Picasa 3. 10

11 Pensjonistsenter og Frivilligsentraler Mange Frivilligsentraler / pensjonistforeninger arrangerer lokale datakurs for sine medlemmer. Disse kursene er på varierende nivå, fra nybegynner til å kunne noe. Mange av dem bruker Seniornett sitt kursopplegg Næringslivet: Næringsliv og kurstilbydere av forskjellig art tilbyr datakurs innenfor mange felt. De fleste kursene er bedriftsrettet og på programvare / utstyr som bedriftene bruker, slike kurs er obligatoriske for arbeidstakerne. Men igjennom fagforeninger til de ansatte arrangeres det mange datakurs på forskjellige nivåer, alt fra nybegynner til datakortet. Fagforeningene har egne utdanningsfond og får dekket store deler av kursavgiften gjennom slike fond. Disse kursene går på arbeidstakernes fritid og er frivillige. Som nevnt tidligere er VOX inne med bedriftsrettede kurs (BKA Basiskompetanse i Arbeidslivet) for personer med lese og skrivevansker og personer med innvandrerbakgrunn. Dette gjelder både skriftlig, data og muntlig fremstilling. Det gjelder kurs i norsk og regning, disse har en lengde på 40 timer. De benyttes spesialprogram for disse kursene. Disse kursene er gratis for deltakerne og foregår til en viss grad i arbeidstiden. Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. Vox er en etat under Kunnskapsdepartementet og skal legge til rette for økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv og god kunnskap om voksnes læring. Vox utvikler metoder og kartleggingsverktøy som bygger på kompetansemålene for voksnes grunnleggende ferdigheter, og bidrar til å etablere etter- og videreutdanningstilbud for lærere og instruktører. Vox forvalter driftstilskudd til blant annet studieforbund og nettskoler (frittstående fjernundervisningsinstitusjoner). Vox forvalter også Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Vox følger opp læreplanen og norskprøvene knyttet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Del 3: Sluttkommentarer, funderinger og anbefalinger Funderinger og anbefalinger Hvordan få med personer på datakurs som egentlig ikke vil, men som «må» lære seg å bruke data på enkelte områder. Det er mange innfallsvinkler, men noe av det tryggeste vil være å bruke eksisterende organisasjoner som innfallsport. Det er mange organisasjoner som organiserer eldre og uføre som er den aktuelle gruppen. Hvis disse organisasjonene tilrettelegger for sine medlemmer, har deltakerne den nødvendige tryggheten for å lære. Små klasser, maks 6-7 deltakere, dette for at veilederen skal kunne aktivt hjelpe den enkelte deltaker. Har vært med som veileder på kurs for nybegynnere på data med 15 deltakere i hver klasse og vi var 2 veiledere. Her hadde den enkelte deltaker med seg sin egen datamaskin eller nettbrett. Kurset var nettbasert og bygde på en plattform som kursleverandøren hadde. Det gjorde at vi hadde nettbrett med 3 forskjellige operativsystemer, datamaskiner med flere versjoner av Windows og andre operativsystemer. Kurset krevde også at det skulle opprettes epostkontoer med passord, passord for mobilt bredbånd, og passord for datakurset fra leverandøren. I tillegg måtte maskinen ha Adobe Flashplayer for å benytte datakurset. Dette medførte mye ekstraarbeid og av et 12 timerskurs brukte vi minst 6 timer på at alle skulle være på nett og komme inn på dataprogrammet. Det er bedre å lage kursene mindre og for en type datamaskin / nettbrett. Tiden for innlogging blir kortere og veilederen får i gang undervisningen lettere. Deltakerne får mere kunnskap igjen etter endt kurs. 11

12 For eldre personer er 2 timer med kurs det mest ideelle. Bruker en 4 timer vil det bli så mye nytt for deltakeren at de har problemer med å tilegne seg all kunnskapen. Sluttkommentar Vi har mange organisasjoner og bedrifter i Norge som driver med dataopplæring, alle har sin egen måte å formidle denne kunnskapen på. At prosjektet «Inkludera Flera» er viktig for at flest mulig skal kunne gå på kurs i sin nærhet. Et sammendrag av ulike modeller fra de andre Nordiske landene gjør at prosjektet finner flere positive innfallsvinkler for å nå aktuelle personer med behov. Jeg legger ved 2 notater (side 12-17), et fra FAO og et fra senter for seniorpolitikk om deres betraktinger angående overføring av kompetanse og hvordan få personer til å delta på kurs. Vedlegger også sentrale meldinger, avisutklipp og lignende som egne vedlegg Med den hastigheten den Norske stat legger opp til å digitalisere Norge på, er dette en hastesak. Vi må få «alle» til å bruke det offentlige datasystemene som Altinn, Nav, Offentlige Registrer, Lege, Bank etc. Hvis du ikke blir bruker av disse systemene vil du miste informasjon og du vil ikke kunne få den normale hjelpen fra det offentlige. En fremgangsmåte som legger til grunn Digidel 16 punkter for delaktighet er en bra sokkel å bygge på. Vedlegg til rapporten: Avisutklipp og lignende Notat fra Senter for seniorpolitikk: Hvordan beholde, utvikle og overføre kompetanse? Av Anna Hagen Tønder og Anne Inga Hilsen Det er godt kjent at verden i dag står overfor store demografiske utfordringer. Befolkningen øker raskt, og vi blir stadig eldre. I 2050 er det forventet at antall personer over 60 år for første gang i historien vil være høyere enn antall barn under 15 år.1 I takt med at befolkningen blir eldre, endres også den aldersmessige sammensetningen av arbeidsstyrken.2 De store barnekullene fra etterkrigsårene er nå gradvis på vei over i pensjonistenes rekker. Hittil har 30- og 40-åringene utgjort den mest stabile kjernen i arbeidsstyrken. Dette er en aldersgruppe der de fleste har gjennomført en utdanning og etablert seg i arbeidslivet. Yrkesdeltakelsen er høy, og det er få som er arbeidsledige, men i årene framover vil veksten i arbeidsstyrken være avhengig av en høy yrkesaktivitet også blant dem som er over 50 år. Alle tiltak som kan bidra til at seniorer både kan og vil fortsette å jobbe, vil være av betydning for samfunnet og for den enkelte. I den sammenheng er kompetanseutvikling ett av flere virkemidler. Samtidig er det forskjeller i yngre og eldres deltakelse i kompetanseutvikling. Ut fra økonomisk inspirert humankapitalteori kan man se det som mer lønnsomt, både sett fra den enkeltes side og sett fra virksomhetenes side, å investere i kompetanseutvikling for yngre arbeidstakere enn for eldre. Argumentet er at yngre arbeidstakere har flere år igjen i arbeidslivet, og at man derfor vil kunne høste gevinstene av investeringene over en lengre periode.3 Andre teorier er delvis utviklet som en kritikk av humankapitalteorien og de forutsetningene den bygger på. Noen forskere legger vekt på at utdanning og kompetanseutvikling er nært knyttet til identitetsutvikling, og mener at det er lite fruktbart å forsøke å forstå deltakelse i kompetanseutvikling som rasjonelle beslutninger for å fremme bestemte mål. En alternativ forklaring på at eldre arbeidstakere i mindre grad deltar i kompetanseutvikling er at de har utviklet en sterk yrkesidentitet og bevissthet om egen kompetanse og kompetansebehov: «the reason why one cannot teach an old dog new tricks is not that the dog is old, but that he wants to remain the kind of dog he has grown to be.»4 Det er også slik at de institusjonelle rammene for livslang læring varierer mellom land og i ulike deler av arbeidslivet. Voksnes deltakelse i etter- og videreutdanning er høyere i de nordiske landene enn i andre land. Det kan tyde på at det er trekk ved den nordiske modellen som støtter opp under voksnes deltakelse i livslang læring.5 Et annet kjennetegn ved voksnes deltakelse i etter- og videreutdanning i de nordiske landene er at det er mindre forskjeller i deltakelsesmønstre mellom grupper med høy og lav utdanning enn det man finner i andre industrialiserte land. I alle land er det en klar tendens til at 1 FN-rapporten «World Population ageing ». 2 St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. 3 Becker, Gary (1962): Investment in Human Capital: A theoretical analysis. Journal of Political Economy, vol. 70: Streeck, 12

13 W. (1989). Skills and the limits of neo-liberalism: The enterprise of the future as a place of learning. Work, Employment & Society, vol. 3, No. 1, p Rubenson, K. (2005). Livslang læring: en kritisk vurdering af det politiske prosjekt. I K. Illeris og S. Berri, red. Tekster om voksenlæring, s Roskilde Universitetsforlag. Hagen, A. og Skule, S. (2007) Den norske modellen og utviklingen av kunnskapssamfunnet. I Dølvik, J. E. m.fl. (red.) Hamskifte. Den norske modellen i endring, s Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. eldre deltar mindre enn yngre i etter- og videreutdanning. Også forskjellene mellom eldre og yngre arbeidstakere er likevel mindre i de nordiske landene enn hva man finner i andre, sammenlignbare land. 6 Samtidig er det godt dokumentert gjennom en rekke undersøkelser, også i Norge, at eldre arbeidstakere deltar mindre i yrkesrettet opplæring enn yngre arbeidstakere.7 Årsakene til dette er trolig mange og sammensatte. Noe av forklaringen henger sammen med utdanningsnivå. Det generelle utdanningsnivået er høyere blant yngre enn blant eldre arbeidstakere, og personer med høy formell utdanning deltar mer i etter- og videreutdanning enn personer med lav formell utdanning. Det at de med høy formell utdanning også deltar mest i etter- og videreutdanning, blir gjerne kalt for Matteus-effekten: «Den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har».8 Men selv når vi sammenligner grupper med likt utdanningsnivå, ser vi at eldre arbeidstakere deltar mindre i kompetanseutvikling enn de som er yngre, også når vi sammenligner grupper med samme utdanningsnivå. Det må derfor også være andre forklaringer på at eldre deltar mindre i kompetanseutvikling. Kompetanseutvikling blant eldre arbeidstakere Lærevilkårsmonitoren er en bred kartlegging av vilkår for læring og kompetanseutvikling i Norge, med særlig vekt på arbeidslivet. Undersøkelsen har vært gjennomført hvert år siden I undersøkelsen skilles det mellom 1) utdanning som gir formell kompetanse, 2) kurs og annen opplæring som ikke gir formell kompetanse, og 3) læringsintensivt arbeid eller uformell læring gjennom det daglige arbeidet. Lærevilkårsmonitoren viser at eldre arbeidstakere deltar mindre i alle former for kompetanseutvikling. De deltar mindre i videreutdanning, og de bruker færre timer på kurs og annen opplæring. De opplever også i mindre grad enn andre å ha et behov for læring og opplæring. Eldre arbeidstakere har noe svakere vilkår for læring gjennom det daglige arbeidet, men denne forskjellen er ikke like stor. En mulig tolkning kan være at eldre arbeidstakere i ganske stor grad klarer å holde på posisjoner som gir gode muligheter for læring gjennom det daglige arbeidet, men at de selv eller deres arbeidsgivere (eller begge) er mindre innstilt på å bruke mye tid på organisert opplæring og utdanning. Eldre arbeidstakere foretrekker å lære på andre måter enn yngre. Ønsket om formell videreutdanning stiger raskt fram mot slutten av 20-årene. Deretter stabiliserer ønsket om videreutdanning seg fram til rundt 50-årsalderen. Etter 50-årsalderen blir formell videreutdanning en stadig mindre aktuell læringsform. Praktisk opplæring og arbeidserfaring er en form for læring som mange foretrekker tidlig i yrkeslivet. Deretter synker interessen for denne opplæringsformen jevnt, 6 Tuijnman, A. & Hellstrøm, Z. (2001) Perspectives on Nordic adult education. I A. Tujinman & Z. Hellström, red., Curious Minds. Nordic Education Compared, s Copenhagen: Nordic Council of Ministers. 7 Skaalvik, E.M. m.fl. (2000). Voksenopplæring i Norge ved tusenårsskiftet. Deltakelse, motivasjon og barrierer. Trondheim: Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt. Hagen, A. & Skule, S. (2001). Yrke, opplæringsbehov og interesse for etter- og videreutdanning. Fafo-rapport 372. Nyen, T. (2004). Livslang læring i norsk arbeidsliv. Resultater fra Lærevilkårsmonitoren Fafo-rapport 435. Dæhlen, M. & Nyen, T. (2009). Livslang læring i norsk arbeidsliv. Resultater fra Lærevilkårsmonitoren Fafo-rapport 2009:01. Wiborg, Ø., Sandven, T. & Skule, S. (2011). Livslang læring i norsk arbeidsliv Trender og resultater fra Lærevilkårsmonitoren. NIFU Rapport 5/ Matteus, 13:12. for så å bli mer aktuell igjen mot slutten av yrkeslivet. Det er også verdt å merke seg at eldre arbeidstakere opplever andre hindringer for å delta i opplæring enn yngre arbeidstakere. Blant de eldste arbeidstakerne er det i første rekke mangel på relevante tilbud sammen med ønsket om å bruke fritiden på andre ting som oppgis som hindringer for å delta i opplæring og utdanning. Forhold som kan knyttes til manglende vilje hos arbeidsgiver blir derimot tillagt mindre vekt.9 Sammenligninger mellom eldre og yngre arbeidstakeres lærevilkår kan i noen grad tilsløre den reelle sammenhengen mellom alder og lærevilkår. Vi vet at avgangsmønstrene fra arbeidslivet er ulike blant grupper med høy og lav utdanning. Arbeidstakere med lav utdanning forlater oftere 13

14 arbeidslivet når de passerer 60 år, mens arbeidstakere med høyere utdanningsnivå oftere jobber lenger. 10 De som blir igjen i arbeidslivet etter fylte 60 år er derfor en gruppe som gjennomgående har bedre lærevilkår enn de som forlot arbeidslivet tidligere. Uten denne avgangen ville forskjellene i lærevilkår mellom yngre og eldre arbeidstakere trolig ha vært større.11 Selv om lærevilkårene for eldre arbeidstakere er svakere enn for yngre arbeidstakere i arbeidslivet som helhet, viser forskningen at forskjellene ikke er like store i alle deler av arbeidslivet. For eksempel ser vi at forskjellene mellom eldre og yngre arbeidstakere gjennomgående er større i privat sektor enn i kommunal sektor og i staten. Eldre arbeidstakere i staten har klart bedre lærevilkår enn eldre i arbeidslivet for øvrig, selv når de har samme utdanningsnivå, kjønn og alder. Det tyder på at det må være noen særtrekk ved lærevilkårene i staten som ikke kan reduseres til slike bakgrunnsfaktorer. Bedre lærevilkår for eldre i staten kan ha sammenheng med innholdet i jobben, det kan ha noe med arbeidstakerne å gjøre, eller det kan skyldes forskjeller i arbeidsgiverpolitikken. Kanskje er forklaringen en kombinasjon av de ulike faktorene. Hva betyr kompetanseutvikling for yrkesaktiviteten? Fra forskningen vet vi mye om hvilke grupper som deltar i ulike former for kompetanseutvikling. Vi vet langt mindre om hvilken betydning kompetanseutvikling har for muligheten til og ønsket om å være yrkesaktiv. Vi kan anta at gode lærevilkår i utgangspunktet vil virke positivt på sannsynligheten for å fortsette i arbeidslivet. Det å få nye utfordringer i jobben samtidig som man får gode muligheter for relevant opplæring kan gi en følelse av å bli verdsatt. Det kan i seg selv virke motiverende. Gode muligheter for kompetanseutvikling gir også bedre muligheter for å holde seg faglig oppdatert og i stand til å utføre arbeidsoppgavene på en god måte. Samtidig vet vi at utfordrende arbeidsoppgaver med høye krav til læring ikke bare virker positivt. For eksempel kan krav til å lære seg ny teknologi eller nytt regelverk sent i yrkeskarrieren også virke demotiverende og bidra til at folk føler seg presset ut av arbeidslivet. Tidligere forskning har vist at endrede jobbkrav og innføring av ny teknologi er forhold som påvirker beslutninger om tidligpensjonering, både i offentlig og i privat sektor Nyen, T. (2004). Livslang læring i norsk arbeidsliv. Resultater fra Lærevilkårsmonitoren Fafo-rapport Midtsundstad, T. (2002). Variasjoner i avgangsmønster etter yrke og utdanningsnivå. Trygd og pensjon, nr. 1, Nyen, T. (2004). Lærevilkår for eldre arbeidstakere i staten. Fafo-notat 2004: Midtsundstad, T. (2003). Yrke bestemmer avgangen: En beskrivelse av tidlig pensjonering blant statsansatte? Søkelys på arbeidsmarkedet, nr. 1, s Det å ha en jobb som man mestrer og trives i er viktig for de fleste. En annen viktig faktor er det å bli sett og verdsatt av nærmeste ledelse. Å bli sett og verdsatt er viktig for alle, men spesielt viktig for seniorene. Muligheten for å delta på kurs og konferanser framstår som langt mindre viktig. Det å gi tilbud om etter- og videreutdanning vil derfor sannsynligvis ikke i seg selv ha veldig stor betydning for å holde folk i arbeid. Kompetanseutviklingstiltak må være målrettet med tanke på å gjøre folk dyktigere i jobben, og de må være tilrettelagt med tanke på eldre arbeidstakere. Fra tidligere forskning vet vi at muligheten til å delta i kompetanseutvikling på arbeidsplassen, i arbeidstiden og sammen med kolleger er viktige tiltak for å nå fram til grupper som i utgangspunktet er lite motivert for å delta i etter- og videreutdanning. Om kompetanseutvikling kan bidra til økt mestring i jobben og til at den kompetansen man i utgangspunktet har, blir synliggjort og verdsatt, kan det bidra til at det å bli i jobben kan bli lettere og mer attraktivt for flere. 13 Seniorer og IKT-kompetanse En seiglivet myte sier at seniorer og ny teknologi ikke går sammen. Seniorpolitisk barometer, en årlig survey gjennomført på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk, viser at den hyppigst forekommende formen for diskriminering nettopp handler om dette området. 57 % av norske ledere sier seg enige i at "Arbeidstakere over 50 år har dårligere evne til å mestre data og PC enn yngre ansatte"14. Selv om det har vært en positiv utvikling i senere år, henger negative holdninger på dette området fortsatt igjen. Allerede i 2004 ga Senter for seniorpolitikk et oppdrag til Høgskolen i Bodø om å utvikle og prøve ut IKT-opplæringspakker på virksomhetsnivå for eldre arbeidstakere med begrenset eller ingen erfaring i å bruke datautstyr. Opplegget var basert på at opplæringen skulle skje på arbeidsplassen og være direkte anvendbar i den enkeltes arbeidssituasjon. Det skulle ikke være noen formelle krav til forkunnskap eller studiekompetanse. Rapporten fra prosjektet15 beskriver opplegget som ble utviklet og gir gode råd for andre virksomheter som ønsker å gjennomføre dataopplæring for seniorer i virksomhetene. Prosjektet slo fast at prøving og feiling ga mest 14

15 læring, og kurs har mindre effekt. Det er viktig at instruktørene har forståelse for jobben som skal utføres ved hjelp av dataverktøyene og gode pedagogiske evner. IKT er verktøy for å utføre arbeidet, og ikke et mål i seg selv, og dette er viktig at instruktørene klarer å formidle. Prosjektet demonstrerte tydelig at seniorene ikke har dårligere evne til å lære IKT enn yngre kolleger, men de er mer avhengig av tydelig nytteverdi av kunnskapen og klarere kobling til jobbsituasjonen og anvendelses av kunnskapen. Som rapporten oppsummerer: «Sammenholder en det som er skrevet tidligere med resultatet til prosjektet ( ), kan en slå fast at seniorer har samme læreevne som yngre, men begrunnelsene og metodene er avgjørende for læringsresultatet.» Resultatene fra prosjektet er formidlet på konferanser og via Senter for seniorpolitikks hjemmesider, og den er ment å inspirere andre virksomheter til å ta IKT-opplæring for seniorer på alvor og benytte erfaringene i sin egen opplæring. 13 Hagen, A. og Skule, S. (2001). Yrke, opplæringsbehov og interesse for etter- og videreutdanning. Fafo-rapport Dalen, E. (2012). Seniorpolitisk barometer, ledere. Ipsos MMI. (Nedlastbar fra 15 Farstad, E. (2005). Rapport fra prosjektet «IKTkompetansebygging for seniorer». Høgskolen i Bodø. Kompetanseutvikling i et livsfaseperspektiv Kompetanseutvikling i et livsfaseperspektiv innebærer at man tar hensyn til at behovene for ulike typer kompetanse vil endre seg avhengig av hvilken livsfase man er i. Vi kan for eksempel skille mellom tre ulike faser som ofte, men ikke alltid, vil ha en nær sammenheng med alder. Vi kan kalle disse fasene for utviklingsfasen, synliggjøringsfasen og overføringsfasen.16 Arbeidstakere med begrenset arbeidserfaring befinner seg i utviklingsfasen. I denne perioden er det viktig å etablere seg i arbeidslivet med en relevant jobb der man har mulighet til å utvikle seg videre. Tidlig i yrkeslivet utvikler mange sin kompetanse gjennom nye arbeidsoppgaver og ved å samarbeide med og få veiledning fra erfarne kolleger. Etter noen år i arbeidslivet, har man fått mer arbeidserfaring og realkompetanse. Man kan da være på vei over i synliggjørings- og dokumentasjonsfasen. Muligheten til å delta i formell videreutdanning kan være aktuelt av flere grunner. For mange arbeidstakere vil det være viktig å dokumentere den kompetansen man har, enten for å kunne søke jobb andre steder, eller for å oppnå bedre lønns- og arbeidsvilkår. Faglig oppdatering eller utvikling av ny kompetanse kan også være motivert ut fra et ønske om mer spennende og utfordrende arbeidsoppgaver der man er. Etter hvert vil mange arbeidstakere nå et slags metningspunkt når det gjelder utdanning og kompetanseutvikling. I denne fasen vil det oppleves som mindre interessant å delta i omfattende videreutdanningsopplegg. Mange seniorer opplever at de i stor grad har den kompetansen som kreves i jobben. Mange vil likevel være interessert i å lære mer, men da i hovedsak gjennom nye oppgaver og utfordringer. Samtidig vet vi at det er av stor betydning for seniorer at den kompetansen de har utviklet over mange år blir sett og verdsatt. Vi kan kalle denne fasen for overføringsfasen. Bakgrunnen er at en viktig kompetansemessig utfordring på virksomhetsnivå handler om å overføre kompetanse fra erfarne arbeidstakere til yngre og mindre erfarne kolleger. En aktiv satsing på seniorer som veiledere kan tjene flere formål. Et viktig formål vil være kompetanseoverføring og læring. Denne typen tiltak vil imidlertid også kunne bidra til synliggjøring og verdsetting av seniorkompetanse og dermed også bidra til at flere kan og vil jobbe lenger. Fafo-notat 2013:03: «Saman» om kompetanse og rekruttering en kunnskapstatus Hvordan utvikle og holde på den nødvendige arbeidskraften og kompetansen? Av: Anna Inga Hilsen og Anna Hagen Tønder Når man kjenner behovene og kompetanseutfordringene i kommunen og de enkelte kommunale arbeidsplassene, handler strategisk kompetanseutvikling om å sikre at arbeidskraften har en utvikling som understøtter kommunens strategiske mål. Grovt sett handler kompetanseforvaltning og rekruttering om å trekke til seg og beholde den nødvendige arbeidskraften. Dvs. det handler om å dekke kompetansebehov ved bevisst rekruttering av nyansatte, men det handler i enda 15

16 større grad om å utvikle og beholde de arbeidstakerne man allerede har. Det koster å rekruttere og det kan ofte være en bedre investering å oppgradere den arbeidskraften man har, enn å prøve å erstatte den med nye ferdigutdannede. Mange kommuner opplever rekrutteringsutfordringer, og tilgangen på arbeidskraft varierer rundt i landet. I tillegg vet vi at kompetansekravene i arbeidet endrer seg og alle arbeidstakere må ha påfyll underveis. I dette perspektivet kommer man lett inn på livsfasepolitikk, seniorpolitikk og utfordringene med å sikre arbeidstakere løpende læring gjennom hele karrieren slik at de kan mestre arbeidet også i senfasen av yrkeskarrieren. Hva skal til for å sikre faglig og personlig utvikling gjennom hele karrieren slik at både arbeidstakeren og virksomheten kan møte nye og endrede utfordringer og krav? Litteraturen snakker ofte om livslang læring eller løpende læring som et område med økende fokus. En rekke undersøkelser viser at eldre arbeidstakere deltar mindre i yrkesrettet opplæring enn yngre arbeidstakere (Skaalvik m.fl. 2000; Hagen & Skule 2001; Nyen 2004; Dæhlen & Nyen 2009; Wiborg, Sandven & Skule 2011). Eldre arbeidstakere foretrekker å lære på andre måter enn yngre. For unge arbeidstakere er muligheten for videreutdanning viktig, og ønsket om formell videreutdanning stiger raskt fram mot slutten av 20-årene. Deretter stabiliserer ønsket om videreutdanning seg fram til rundt 50-årsalderen. Formell videreutdanning blir stadig mindre aktuell som læringsform etter 50-årsalderen. Tidlig i yrkeslivet foretrekkes praktisk opplæring og læring i arbeidet. Deretter synker interessen for denne opplæringsformen jevnt, for så å bli mer aktuell igjen mot slutten av yrkeslivet (Nyen 2004). Dermed er det viktig at arbeidsgiver møter disse behovene med opplæring på den enkelte arbeidstakerens premisser gjennom hele arbeidsforholdet. Løpende læring må bygges inn i arbeidsutformingen og årsplaner, og alle arbeidstakere må involveres. Med stramme opplæringsbudsjetter og store krav til ytelse i arbeidet, vet vi at ikke alle arbeidstakere fanges opp. Fra forskning på eldre arbeidstakere vet vi at dette er en gruppe som lettere faller utenfor kompetanseutvikling på arbeidsplassen, og samtidig vet vi at manglende faglig oppdatering gir redusert mestring og dermed både lavere ytelse og større sjanse for å falle ut av arbeidslivet (Midtsundstad & Bogen 2011; Hippe et al. 2012). Læring i arbeidet, knyttet til arbeidsutførelsen, er mer effektivt for eldre arbeidstakere. Det er dermed viktig at arbeidsplassen legger opp til praksisnær læring med anvendelse i den Fafo-notat 2013:03: Saman om kompetanse og rekruttering en kunnskapstatus 3.4 Hvordan utvikle og holde på den nødvendige arbeidskraften og kompetansen? Side 2 normale arbeidssituasjonen. Dette gjelder særlig læring som er fremmed for arbeidstakerne, så som opplæring i nye systemer og teknologier for arbeidsutførelsen. Dataopplæring for seniorer oppleves ofte som utfordrende, men her finnes det gode erfaringer og modeller å støtte seg på. I 2004 ga Senter for seniorpolitikk Høgskolen i Bodø i oppdrag å utvikle og prøve ut IKTopplæringspakker på virksomhetsnivå for eldre arbeidstakere med begrenset eller ingen erfaring i å bruke datautstyr. Opplegget var basert på at opplæringen skulle skje på arbeidsplassen og være direkte anvendbar i den enkeltes arbeidssituasjon. Sentrale konklusjoner i rapporten (Farstad 2005) er at prøving og feiling ga mest læring, og at kurs har mindre effekt. Det viste seg viktig at instruktørene hadde forståelse for arbeidsoperasjonene som skulle utføres ved hjelp av dataverktøyene, ikke bare datateknisk kunnskap, og gode pedagogiske evner. Erfaringene fra prosjektet viste at seniorene ikke hadde dårligere evne til å lære IKT enn yngre kolleger, men de var mer avhengig av tydelig nytteverdi av kunnskapen og klarere kobling til jobbsituasjonen der kunnskapen skulle anvendes. Dette gjelder for dataopplæring for seniorer, men overføringsverdien til annen type læring er tydelig. Eldre arbeidstakere lærer ikke dårligere, men de er mer avhengige av å forstå hensikten med den nye læringen og av god pedagogikk enn unge arbeidstakere. Vi finner de samme prinsippene demonstrert i andre prosjekter som legger opp til læring for voksne arbeidstakere på arbeidsplassen. Hospitering er en planlagt form for uformell læring der man lærer gjennom å delta i arbeidet på en annen arbeidsplass. I perioden ble det gitt statlige tilskudd til utprøving av hospitering som virkemiddel for kompetanseutvikling i seks fylkeskommuner. Evalueringen av ordningen viste at erfaringene fra hospiteringen var svært positive, spesielt for yrkesfaglærere som hospiterte ute i arbeidslivet. I tillegg til at lærerne utviklet sin kompetanse i fag de underviser i, bidro hospiteringsforsøkene til et tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv, blant annet om praksisplasser til elever i prosjekt til fordypning (Hilsen, Nyen & Tønder 2012). Hospitering er en praksisnær læringsform, som kan tenkes å være egnet også på andre områder enn skolesektoren. Eksempelvis kan hospiteringsordninger mellom kommuner og sykehus tenkes å være et virkemiddel for kompetanseutvikling og samarbeid i forbindelse med samhandlingsreformen. Hospitering er i 16

17 utgangspunktet en læringsform som kan være aktuell for alle aldersgrupper. Organisert veiledning er en annen form for praksisnær læring, som også er viktig for overføring av kompetanse internt i organisasjoner. Bruk av erfarne arbeidstakere som veiledere kan tjene flere formål. For nyansatte kan samarbeid med og veiledning fra dyktige kolleger være en god form for læring. Samtidig kan veiledning bidra til synliggjøring og verdsetting av kompetanse og dermed være ett av flere tiltak for å holde på erfarne medarbeidere (Hagen & Nadim 2009). 17

18 Referat fra referansegruppa Hvordan skaffer vi deltakere til kurs generelt og eldre spesielt Hvordan offentligjør vi våre aktiviteter Annonsering, sosiale medier, egen organisasjon, munn til munn, noen tar kontakt, treffsteder som pensjonistforeninger etc. Tore: Seniornett har ca kursdeltakere i løpet av et år. Når målgruppen er så vil det ta lang tid å nå målet. Det finnes personer i alle lag av folket og i alle aldersgrupper som har behov fr hjelp. Å true folk til å gå på kurs er lite hensiktsmessig. Det er bedre å hjelpe dem til å forstå at de har et behov som de kan få hjelp til å dekke. Den enkelte må bestemme selv. Har stor tro på prosjektet Digital hverdag. Lokalaviser leses av de eldre. Annonsering i de store avisene har mindre betydning. Det handler om hvordan vi kan få tak i de som trenger hjelp. Kari: Stiller vi spørsmålet galt, hva er det de mangler, skape behov. Vi må hjelpe dem til å se eget behov. Deltakelse i arbeidslivet er en viktig læringsarena. Jeg viste dessuten til vårt prosjekt ved høgskolen i Bodø hvor pedagogikken i IKT læring er vektlagt. Christine: Frivilligsentralene bruker ungdom som hjelpere til eldre med data i et prosjekt innsats for andre. Mange har problem med å avsløre at de har for lite datakunnskap. På skolene får elevene nettbrett i 1. klasse. Svein Arne: Hva skal vi motivere folk til, det finnes mange ulike tilbud i dag som kan avhjelpe de fleste. Vi må ha differensierte tilbud. Vi må ha en synlig plass hvor folk kan henvende seg. Det er bare å søke på midler. Biblioteket er en åpen plass for alle brukere. Vi har mange ulike grupper som har ulike behov. 50 % av befolkningen bruker biblioteket jevnlig og er et godt møtested. Terning: Hva er ditt følte behov. Hva er teknologi for deg, hva skal du bruke den til. Vi må bruke de områdene som er utbygd for nettbruk når vi prøver å få personer til å se at de har et behov. Dette kan være Altinn, Helse, Lege, Kino, Fly, Reise osv. Vi må skape oppmerksomhet om tilbudene. PCer, nettbrett, smarttelefoner skifter programvare og systemer flere ganger i året, når vi kjøper en er den utdatert innen 3 mnd. Vi møter krav om bruk av teknologi mange steder, NAV, Flyplasser, Minibanker etc. Ken: Hvorfor skal jeg på kurs? De ser på alle tilbud negativt. Jeg trenger ikke, jeg har ikke behov, jeg får hjelp av andre, osv. Det er mange tilbud til denne aldersgruppen, vi er en av de mange. Kutt ut ordet pensjonist og senior. Bruk osv. Vi som produsenter av et tilbud må vite hva brukeren ønsker når vi tilbyr tjenesten. Hvilket utstyr har folk behov for, nettbrett, pc, smarttelefon osv. Det første de spør om når de kommer på kurs er hvordan kommer jeg på nett. Kari: Du lærer bedre når du praktiserer og repeterer. Tore: De fleste tror at alle kurs dreier seg om Data-kortet eller at de må ha tilsvarende kompetanse. Lærer ved å gjøre det og repeterer mye. Opplegget må være personifisert, rette mot den enkelte. Ken: Er det få deltakere, kan veilederen sitte bak elvene slik at han kan følge med på om de kommer inn på rette sider etc. Hvis ikke kan en ha en hjelper bak i salen. Christine: Alle som kommer fra andre land kan Skype, dette kan være en start. Tore: Bibliotekene er en god hjelp i starten for folk, her er det lavterskeltilbud. Terning: Vi må gi folk oppmerksomhet, gjøre dem nysgjerrig, deretter lære dem det de trenger. Svein Arne: Vi gir ikke personer kompetansegivende opplæring. Bare veiledning i praktisk bruk. Hvordan bruke det de har behov for. Christine: Kapasiteten til de ansatte på bibliotekene varier mye, fra sted til sted og forskjellige tider på dagen. 18

19 Kari: Hva som er mandatet til prosjektgruppen og hva er Nordisk råds målsettingen med prosjektet? Det er viktig å differensiere og tydeliggjøre målgruppene. Terning: Vi må få myndighetene til å løfte det frem, digital hverdag, gjerne med en landsdekkende kick-off. Svein Arne: Digital hverdag 2017 ser ut til å være et bra prosjekt til dette. Ken: Ingen tar ansvar for at jobben blir gjort, alle er med på møter og lager rapporter, men resultatet uteblir. Hva er det for politikerne i dette, hva kan de oppnå? Kari: Myndighetene er med, bruk dem Terning: Det er mange grupper ikke bare seniorer. Ken: Myndighetene må si hvordan vi skal gjøre det Svein: Myndighetene kommer med løsninger, det er opp til oss å bruke dem. Hvordan samarbeide for å få det bedre. Eksempler fra utlandet: Idestore i England og Borgerservice i Danmark. Kolbjørn: Det er viktig for prosjektet at vi vet hvor vi er og at vi må vite hvor vi vil, da kan vi finne ut hva vi må gjøre for å komme dit. Alle innspill så langt har vært konstruktive å blir med til vårt neste møte om 14. dager. Velferdsteknologi i Buskerud og Vestfold. Motivasjon, Det er en grunn til at vi vil at alle skal kunne bruke en digital plattform. Vi vil at alle skal få et bedre liv, da er det nødvendig med litt kunnskap og hjelp. Vi skal være motivatorer for de som trenger oss. 2. Hvordan lage møteplasser som ufarliggjør «dataspøkelset» Hvordan kan vi skape trygghet for de som ikke tørr. Hvordan når vi dem som ikke tørr Frivilligsentraler, Pensjonistsenter, Dagsenter, Hjemmebasert omsorg etc. Tore: Bibliotekene er åpne for alle aktuelle grupper, skap aktivitet og interesse. Møte seniorene der de er. Shoppingsenter, Martna, Hjemmesykepleie, sosionomer som reiser rundt og har med utstyr. Terning: Det finnes møteplasser av ulike slag over hele landet, mange er medlemmer i organisasjoner som LHL, pensjonistforbund etc. Besøk årsmøter, samlinger for eldre og lignende med stands. Svein Arne: Bibliotekene kan prioritere digital deltakelse. Får et ansvar når det blir Digital Hverdag. Har midler en kan søke på i dag. Kari: Har vi utfordret bankene og andre til å undervise i bruk av deres tjenester. Ken: Biblioteket har mange forskjellige dataprogrammer som folk kan benytte, men mange må ha hjelp. Vi får lite respons på å henge opp plakater, personlig kontakt er det beste. Voksne er de største brukerne av E-bøker. Mange eldre bruker nettbrett det er enklere. Kari: Ordet «dataspøkelse» er et fy ord, slutt å bruke dette. Christine: Micro-ting og bevisstgjøring må til får å skape interesse. 3. Viktige momenter til finansiering og gjennomføring av kursene. Er gratis viktig Er økonomi et tema hvis de eldre vil? Må alle ha med egen Laptop nettbrett Kurs for bare en type maskin, operativsystem, etc. Christine: Unødvendige ting betaler vi ikke for, ting vi behøver kan vi betale litt for. Tore: Gratis kurs gir større frafall, deltakerne er mer motiverte når de betaler litt. Mest effektiv opplæring er en til en. Det er deltakerne som vet hva de vil lære. En veileder kan ha inntil 6 elever. Har både nettbrett og Laptop i samme kurs. Seniornett har 18 timers nybegynnerkurs med 2 timer pr. dag. Spesialisering ca. 10 timer totalt og 2 timer pr. gang. Mye repetisjon er viktig, de må gjøre det selv. Alle har med egen maskin. Ken: Mer og merr undervisning på nettbrett. Svein Arne: I biblioteket er alt gratis, dette er nedfelt i regelverket. Når folk som ønsker opplæring melder seg på kurs, er det en fordel at det koster litt. Gratis betyr i eldres ører dårligere. 19

20 Christine: Bruk frivillige i opplæringen Kari: Støtter det som er sagt. Skreddersøm for enkelte grupper er bra. Få deltaltaker pr. veileder gir bedre læring. Hjelp til selvhjelp er metoden, vi viser hvordan og deltakerne gjør det. Terning: VI kan ha begge delene, gratis ingen forventning, betaling gir forventning. 4. Hva skal kursene inneholde av områder Mus tastatur, Skrive tekst, E-post, Sosiale medier, Nyheter, Nettbank, Helsesider, lege, helsereiser, trygdekort, Altinn, skatt, pensjon. Hvor lang skal en undervisningsøkt være for denne målgruppen og hvor ofte, nettbasert eller ikke? Terning: Hva er det de eldre vil ha, dette er individuelt. Ønsker innspill på hva inneholde bør være i et 3-dagers overnattingskurs lunch-lunch. Ken: Til Ternings forslag, Starte med teori og momenter tidlig på dagen, repetisjon og lettere stoff utover dagen. Ettermiddag, internett, reise, mat, slektsforskning etc. Svein Arne: Innehold er behovsrelatert, vi kan skape behov, komme tilleggsinfo, ikke bare nytte, hobby, gamle aviser, saker, personer alle gamle aviser og saksdokumenter er digitalisert. Tore: Ikke mere enn 3 timer opplæring pr. dag. Seniornett bruker Google Earth som «underholdning», finn eget hus. Youtube er også en fin kveldsaktivitet. Quiz med å finne ting på nett som repetisjon og lignende. Christine: Kommer e-posten riktig frem, sett to og to til å sende e-poster til hverandre og svare på dem. Vi setter digitale spor når vi er på nett. Personvernet er viktig. Nettvettopplæring av eldre er en viktig del av en opplæring. Kari: Arbeide i grupper, samarbeide om mail og oppgaver. Tore: Et problem for eldre er tørre fingre i forhold til touchskjerm. Konkurranser i repetisjonen er bra, det skaper aktivitet. Vi må få et innloggingssystem som er sikkert for alle offentlige nettsteder. Vi har i dag 2 digitale postkasser, der vi må velge. Det har vært bedre med bare en. Hvorfor to. Seniornett savner på de fleste offentlige nettsteder en mulighet for å undervise i en demoversjon, eller lage fiktive person som kan brukes til undervisning. I dag må du bruke deg selv som person å da må det legges inn fødsels og personnummer. 7: Evaluering: Terning: Bra, bra med spørsmål og svar. Kickoffmøte når prosjektet er ferdig i alle land. Imponert over bredden på tilbud i Norge. Ken: Interessant møte, god erfaringsutveksling. Må ha en som går foran. Få opp nåsituasjonen finne ønsket situasjon hvordan komme til ønsket situasjon. Svein Arne: Interessant og konstruktivt. Mange ulike aktører og ulike måter. Få laget en beskrivelse på hvordan få til digital deltakelse. Tore: Bra møte, god sammensetting av referansegruppa, Vi må samarbeide mer og bedre. Vi må ha et mandat. Christine: Være i forkant, høre på grasrota, finne møteplasser, vi må også forsøke å få med oss hjemmesitterne. Kari: Mange er utenfor i systemet. Møtet har vært konstruktivt. Kolbjørn oppsummerte møtet og takket for et godt møte med god deltakelse og gode innspill. VOFO Møre og Romsdal tar dette med seg til møte i København Eventuelt Neste møte april 2015 Avslutningskonferanse august 2015 Referent: Kolbjørn Aarstein, Regionkonsulent i VOFO Møre og Romsdal 20