SØKNAD OM ETABLERING AV FLEKSIBELT, NETTBASERT MASTERGRADSSTUDIUM I TEKNOLOGI, MASTER IN PROCESS AND ENERGY OPTIMIZATION

Transkript

1

2

3 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: S-sak 34/14 Saksbehandler: Journalnummer: Åshild Rønnaug Kise 2014/562 SØKNAD OM ETABLERING AV FLEKSIBELT, NETTBASERT MASTERGRADSSTUDIUM I TEKNOLOGI, MASTER IN PROCESS AND ENERGY OPTIMIZATION Saken i korte trekk Saken gjelder søknad om etablering av fleksibelt, nettbasert mastergradsstudium i teknologi, Master of Process and Energy Optimization, fra Fakultet for teknologiske fag (TF). Master of Process and Energy Optimization er utviklet med prosjektmidler fra Norgesuniversitetet. Studiet er planlagt som et nettbasert, engelskspråklig deltidsstudium over fire år, med oppstart høsten Tilråding Med forbehold om mulige endringer som følge av møtet med tjenestemannsorganisasjonene , rår jeg til at styret gjør slikt vedtak: 1. Styret vedtar at Fakultet for teknologiske fag ferdigstiller søknad om etablering av fleksibelt, nettbasert mastergradsstudium i teknologi, Master of Process and Energy Optimization med sikte på oppstart høsten 2015 og behandling i styret i november Styret forutsetter at etablering og drift av fleksibelt, nettbasert mastergradsstudium i teknologi, Master of Process and Energy Optimization, finansieres innenfor fakultetets egne budsjettrammer. Bakgrunn Høgskolen i Telemark (HiT) søkte i brev av Norgesuniversitetet om prosjektmidler til å utvikle et fleksibelt, nettstøttet mastergradsstudium i teknologi. HiT fikk så i brev av tilsagn om NOK ,- i prosjektmidler fordelt med NOK ,-, NOK ,- og NOK ,- for hhv. 2013, 2014 og TF har på grunnlag av prosjektmidlene utviklet et fleksibelt, nettbasert mastergradsstudium i teknologi, og søker i notat av om etablering av et slikt studium med oppstart høsten 2015, jf. vedlegg. Det fremgår videre av søknaden at: det omsøkte mastergradsstudiet i all hovedsak er satt sammen av emner fra de allerede eksisterende (3) mastergradsstudiene ved TF, og at nye emner kun utgjør 20 studiepoeng, mastergradsstudiet skal være et samlings- og nettbasert deltidsstudium på engelsk med asynkron undervisning, målgruppen er ingeniører med 3-årig utdanning, som er i arbeidslivet, for eksempel i offshorevirksomhet, det er behov for ingeniører på mastergradsnivå bl.a. i prosessindustrien og i

4 2 offshorevirksomheten, og at avlagt mastergrad gir kvalifikasjoner for videre studier på ph.d.- nivå, TF mener et nettbasert mastergradsstudium vil bidra til å sikre flere norske søkere til mastergradsstudiene ved HiT, det er foretatt en spørreundersøkelse blant tidligere studenter ved TF, og at resultatene av denne signaliserer at det er interesse for et nettbasert mastergradsstudium, det foreligger ordninger for internasjonalisering for studiet, TF har fagpersonale innenfor det aktuelle fagområdet, og at det er de samme som er knyttet til eksisterende mastergradsstudier og ph.d.-studiet, det er grunnlag for samordning med de eksisterende mastergradsstudiene, opptaksmåltallet er 20, dvs. at når studiet er i full drift, vil det kunne være inntil 80 studenter ved dette studiet, HiT har meddelt Kunnskapsdepartementet at det er kapasitet til å ta opp ytterligere 20 mastergradsstudenter ved TF forutsatt tildeling av 20 nye studieplasser, jf. S-sak 20/14, tildeling av 20 nye studieplasser er nødvendig for at studiet ikke skal gå med underskudd. Vurdering Jeg er tilfreds med at TF gjennom prosjektmidler fra Norgesuniversitetet har utviklet et fleksibelt, nettbasert mastergradsstudium i teknologi. Retten til å etablere nye studier følger av universitets- og høyskoleloven (univl.) 3-3. Utgangspunktet i univl. 3-3 (2) er at høyskoler må søke NOKUT om akkreditering av studier på høyere grads nivå. Innenfor de fagområder der høyskolene har faglig fullmakt til å tildele ph.d.-grad, har disse imidlertid også fullmakt til å etablere mastergradstudier. HiT har rett til å tildele ph.d.-grad innenfor teknologiske fag, og har dermed også rett til selv å tilby mastergradsstudier innen dette fagområdet. Det følger av HiTs kvalitetssikringsrutine KSS-08 at følgende forhold alltid skal vurderes ved søknad om etablering av nye studier: høgskolens strategi og faglige prioriteringer samarbeid og arbeidsdeling relevans studentrekruttering internasjonalisering finansiering og ressursbruk Jeg konstaterer at etablering av Master of Process and Energy Optimization faller innenfor høyskolens strategi og faglige prioriteringer ved at studiet bygger opp under HiTs doktorgradsprogram i teknologi, og bidrar til målet om at HiT skal være langt fremme blant utdanningsinstitusjonene når det gjelder å ta i bruk digitale læringsressurser i kjernevirksomheten. Videre merker jeg meg at TF viser til at det er få eller ingen tilsvarende nettbaserte mastergradsstudier innen teknologi i Norge. Det omsøkte studiet vil kunne bidra til samarbeid og arbeidsdeling med andre institusjoner, og med både privat og offentlig sektor ved at studentene for eksempel vil kunne gjennomføre mastergradsprosjekter på egen arbeidsplass. Master of Process and Energy Optimization har slik TF ser det relevans for et stadig mer kunnskapsbaserte arbeidsliv. Personer med 3-årig ingeniørutdannelse er attraktive på dagens arbeidsmarked, og færre ønsker å bruke ytterlige 2 år som fulltidsstudent for å oppnå en mastergrad. Et nettbasert mastergradsstudium kan imidlertid bidra til å rekruttere ingeniører som allerede er i arbeid. Jeg merker meg i denne sammenheng at TF har vært i kontakt med relevante bransjefagråd, og at disse er positive til planene om et nettbasert mastergradsstudium innen teknologi. Det samme viser undersøkelser TF har foretatt blant egne, tidligere studenter. På denne bakgrunn legger jeg til grunn at S-sak 34/14

5 3 det vil være mulig å rekruttere tilstrekkelig antall studenter til å sikre et stabilt studietilbud med tilfredsstillende læringsmiljø. Jeg konstaterer også at det finnes ordninger for internasjonalisering knyttet til det planlagte studiet. Jeg ser av søknaden at TF planlegger å benytte 2 årsverk fra fagmiljøet til Master of Process and Energy Optimization fordelt på undervisning, veiledning, studiekoordinering og administrasjon. Dette synes å være lite, og jeg viser i denne sammenheng til at størrelsen på fagmiljøet til enhver tid skal være tilpasset antall studenter og den veiledning, undervisning og FoU som inngår i studiet. Jeg legger imidlertid til grunn at det tilsynelatende lave bidraget fra fagmiljøet skyldes samordning med de 3 øvrige mastergradsstudiene. Jeg forutsetter likevel at fagmiljøets bidrag i Master of Process and Energy Optimization vurderes grundig, og at de som skal bidra med undervisning har kompetanse innen digital formidling. Dersom disse ikke har slik kompetanse pr. i dag, må TF legge frem en plan for kompetanseutvikling. Både omfanget av fagmiljøets bidrag i studiet og deres digitale formidlingskompetanse må dokumenteres i den endelige søknaden som presenteres for styret i november. Det fremgår av søknaden at driften av studiet vil gå med underskudd i flere år fremover dersom TF ikke blir tildelt nye studieplasser som omtalt i sak om Rapport og planer ( ), jf. S-sak 20/14. Jeg oppfatter det likevel slik at TF tar sikte på å starte opp studiet selv om det ikke tildeles nye studieplasser. Dersom TF finner det forsvarlig å starte opp studiet på dette grunnlag, forutsetter jeg at kostandene finansieres innenfor fakultetets egne rammer. Denne problemstillingen må imidlertid omtales nærmere i den endelige søknaden som presenteres for styret i november. På denne bakgrunn tilrår jeg at styret vedtar at TF arbeider videre med en søknad om etablering av fleksibelt, nettbasert mastergradsstudium i teknologi, Master of Process and Energy Optimization, med sikte på styrebehandling i november og på oppstart høsten Kristian Bogen rektor Vedlegg: Notat av fra Fakultet for teknologiske fag vedlagt søknad om etablering av fleksibelt, nettstøttet mastergradsstudium i ingeniørfag, Master in Process and Energy Optimization. S-sak 34/14

6 Høgskolen i Telemark Fakultet for teknologiske fag Åshild Rønnaug Kise Internt notat Journalnr: 2014/562 Dato: TF - Etablering av fleksibel, nettbasert master i teknologi HiT, TF søkte i 2012 Norgesuniversitetet om midler til å utarbeide og fremme et skriftlig forslag til et nytt, fleksibelt IKT-støttet masterprogram som er egnet til å sikre TF et nytt og større tilfang av masterstudenter i hovedsak fra Norge og som i størst mulig grad baserer seg på og er samkjørt med de eksisterende masterprogrammene. Vi fikk tildelt kr fordelt over tre år. Studiet skal være nettbasert og på deltid og normert tid er da 4 år. Prosjektet vil kunne skape grunnlag for økt aktivitet og øke rekrutteringen. Studiet vil bli en del av fakultetets studieportefølje. Studiet bygger på fakultetets tre engelskspråklige masterprogrammer og fagpersonalet fra begge våre institutter blir involvert. Det nye studiet har 120 studiepoengs omfang, men av disse er 100 studiepoeng fra de allerede eksisterende masterprogrammene. Det vil redusere kostnadene betraktelig at vi utnytter allerede eksisterende emner. Dog skal alle emnene gjøres nettbaserte noe som også vil medføre kostnader. I oppstartfasen vil det naturlig bli noe overlapping og dermed noe større ressursbruk enn når studiet er godt etablert. Vi regner med å bruke 2 årsverk på dette masterstudiet, fordelt på 1 årsverk til undervisning, 0,6 årsverk til veiledning og 0,4 årsverk på studiekoordinering og administrasjon. Inntektene vil komme fra studiepoengsproduksjon og eventuelt fra økt antall studieplasser. Det er søkt om 20 nye studieplasser over neste års statsbudsjett. Studiepoengsproduksjonen alene vil ikke kunne bære studiet med 20 studenter. Det kan derimot bli et overskuddsforetak dersom antall studenter kan dobles eller tredobles når etableringsfasen er over og studiet er godt etablert. Med hilsen Morten C. Melaan dekan Unni Stamland Kaasin rådgiver Vedlegg Postadresse Besøksadresse Kontakt Saksbehandler Postboks 203 Kjølnes Ring 56 Telefon Unni Stamland Kaasin 3901 Telefaks Internett Unni.S.Kaasin@hit.no

7 Høgskolen i Telemark Beskrivelse og egenvurdering av masterutdanning: FLEKSIBEL, NETTBASERT MASTER I TEKNOLOGI ved Høgskolen i Telemark

8 2 Generelt om studiet (motivasjon og hensikt) Samfunnet har behov for flere teknologer med mastergrad for å dekke behovene til et stadig mer kunnskapsbasert arbeidsliv. Arbeidsmarkedet for 3-årige ingeniører er imidlertid nå så godt at få velger å ta to år ekstra påbygging som fulltidsstudent. Dessuten er stadig flere studenter godt voksne, med forpliktelser som gjør dem mindre mobile enn unge studenter. Bruk av digitale verktøy og digitale læringsformer vil kunne gi studenter en mulighet til å kombinere utdanning og arbeid uavhengig av tid, sted, alder og livssituasjon et livslangt læringsperspektiv. I denne situasjonen er det ønskelig med økt tilgang på fleksible studier. Til tross for det identifiserte behovet er det i dag få eller ingen eksempler på denne typen fleksible masterstudier innenfor teknologi i Norge. Av høgskolens strategiske plan for framgår dessuten følgende: "HiT skal vere langt framme mellom de høgare utdannings- og forskningsinstitusjonane når det gjeld å ta i bruk e-læring og ny teknologi innen primærverksemda og støttetjenestene." "Høgskolen i Telemark skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby utdannings-, forsknings, og formidlingstenester av høg kvalitet med basis i regionale og nasjonale behov"; "HiT skal leggje vekt på nyskapande verksemd, og medverke til innovasjon og fornying i samfunns- og næringsliv." Med bakgrunn i ovenstående ønsker Fakultet for teknologiske fag (TF) å etablere et IKT-støttet deltidsstudium på masternivå innenfor ingeniørfag (heretter kalt "fleksibel master"). Studiet skal ta utgangspunkt i fakultetets tre eksisterende masterprogram, slik at man minimerer behovet for ekstra ressursbruk knyttet til det nye programmet. Samtidig vil optimalisering bli sterkt vektlagt i dette nye studiet og slik sett også representere noe nytt i TF's totale studieportefølje. I dette ligger det ambisjoner om å få et bredere søkergrunnlag til våre masterutdanninger. Det nye studiet vil ikke ha konkurrerende studietilbud innenfor UH-sektoren i vår region. En fleksibel master kan imidlertid danne grunnlag for samarbeid og undervisning på tvers av institusjoner samt samarbeid med bedrifter og offentlig sektor på en helt annen måte enn tidligere, et aspekt som er viktig for TF. Fakultet for estetiske fag, lærerdanning og formgivning (EFL) ved Høgskolen i Telemark har drevet nettbasert lærer- og førskolelærerutdanning med gode resultater. TF ønsker å utnytte EFL's erfaringer i sitt arbeid med å utforme en fleksibel master. Dagens bedrifter har i mange tilfeller ønske om å heve kompetansen til sine ansatte, og den fleksible masteren representer i så måte et utdanningstilbud som legger til rette for læring også på arbeidsplassen. Undersøkelser blant TF's tidligere studenter viser at en fleksibel master også er etterspurt av studentene. Ervervet kompetanse vil forøvrig også gjøre det lettere for HiT-TF å tilby VU-kurs til arbeidslivet. Relevante bransjefagråd ved fakultetet er informert om og er positive til planene om en ny fleksibel master. Bruk av ingeniørmetoder og teknologi for å forbedre, forenkle og effektivisere ulike typer prosesser blir sentralt i den fleksible masteren. Den nye masteren vil være et deltidsprogram med 4 års normert varighet (altså 50 % studiebelastning). På denne måten vil den være egnet for ingeniører (med bachelorgrad) som ønsker en mastergrad mens de er i arbeid. 2

9 3 Modellering, regulering og optimalisering av ulike typer prosesser er nøkkelelementer i den fleksible masteren. Energioptimalisering er et sentralt tema, og både tradisjonell industri og offshoreapplikasjoner vil dekkes av studiet. Hovedmålgruppen er kandidater som er i arbeid i Norge. De med bakgrunn fra kjemiteknikk, maskin, mekatronikk, elektrofag, automatisering og datateknikk er aktuelle som søkere til programmet. 1.2 Krav i aktuelle forskrifter og rammeplaner skal være fylt. Mastergradsforskriften regulerer opptaksgrunnlaget. Opptakskravene er i tråd med mastergradsforskriften. Opptakskravene er klare og tilsvarende opptak til de allerede eksisterende fulltidsprogrammene på masternivå. I tillegg foreligger utfyllende bestemmelser til forskriften ved høgskolens Fakultet for teknologiske fag. Masterprogrammene bygger ikke på nasjonal rammeplan. Styret kan selv gjøre vedtak om akkreditering av nytt masterprogram fordi vi allerede har godkjent ph.d.-grad i Process, Energy and Automation Engineering. Dette er et masterprogram av 120 studiepoengs omfang som vil tilbys som deltidsstudium med nettstudium og samlinger. Studiet består av en kursdel på 90 studiepoeng og et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng, som er masteroppgaven. Kandidatene får ved fullført studium tittelen Master i teknologi og sidetittel sivilingeniør. Søknadsfrist til studiet er 15. april (lokalt opptak). 1.3 Rekruttering av studenter til studiet skal være stor nok til at institusjonen kan etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium. Fakultetet for teknologiske fag har 70 studieplasser til masterprogrammene. Vi ønsker å etablere 20 nye studieplasser til fleksibel utdanning. Undervisning i fulltidsstudium og deltidsstudenter vil samkjøres i størst mulig grad. Dette vil gi en kostnadseffektiv modell. Det har vært gjennomført en spørreundersøkelse blant TFs bachelorstudenter og svarene signaliserte stor interesse for et slikt nettstudium. NAVN (engelsk): Process and Energy Optimization (NAVN (norsk): Prosess- og energioptimalisering) Studiet vil være engelskspråklig, slik at det er egnet for samkjøring med de ordinære masterstudiene, som også foregår på engelsk. Det valgte navnet er forankret i TF's tre ordinære masterprogrammer. Innholdet i studiet er i hovedsak en kombinasjon av emner fra de tre eksisterende programmene, og da er det også logisk at tittelen gjenspeiler dette. Ordet "process" knytter spesielt an mot studiet "Process Technology" (PT), men er også helt sentralt innen studiet "Energy and Environmental Technology" (EET), der blant annet ulike biologiske prosesser studeres, og innen "Systems and Control Engineering" (SCE), der regulering av prosesser er sentralt. Ordet "energy" inngår i EET-tittelen og er følgelig et nøkkelord i dette studiet, men det er også sentralt i PT- og SCE-programmene. Begrepet "optimization" er særlig forankret i SCE-studiet (begrepet kan i vid forstand sies å romme både modellering og regulering), men kommer også til anvendelse på PT og EET, blant annet ved at energioptimalisering utgjør et eget delemne. Logisk sett henger de tre ordene godt sammen. I studiet vil studentene arbeide med ulike typer prosesser ("Process"), feks offshoreprosesser og kjemiske eller biologiske renseprosesser. Disse 3

10 4 prosessene er det aktuelt å optimalisere ("Optimiziation") på ulike måter. Redusert eller optimalisert energibruk ("Energy") vil ofte være helt sentralt ved slik optimalisering. I forbindelse med markedsføring av studiet antas det at «Optimization» har en positiv klang som kan trekke studenter fra alle relevante målgrupper. «Energy» er av interesse både for studenter som er miljøfokusert og de som vil arbeide i olje/gass-sektoren. «Process» burde ha en positiv klang spesielt blant studenter som orienterer seg mot en karriere i offshore og landbasert industri. Begrepet «Process» rommer for eksempel offshore-prosesser, og ingeniører som arbeider med slike prosesser, er definitivt i målgruppen. Tittelen er heller ikke for lang. 2.2 Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte, jamfør Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Det formuleres ett totalt læringsutbytte for hvert studium. Dersom denne søknaden godkjennes, vil det bli utarbeidet programbeskrivelse med angivelse av læringsutbytte i form av oppnådd kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse etter samme mal som for de ordinære masterprogrammene. 2.3 Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås. Studieplanen for masterstudiet i teknologi er normert til fire år deltidsstudium (120 studiepoeng). Studiet består, som nevnt, av en kursdel på 90 studiepoeng og et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng. Studietilbudet bygger på de tre godt etablerte engelskspråklige masterprogrammene ved TF, Energy and Environmental Technology, Process Technology og Systems and Control Engineering. Begge instituttene blir sterkt involvert i det nye studiet, altså både Institutt for elektro, IT og kybernetikk og Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi. Læringsutbyttet for det enkelte emnet i studiet fremgår av emnebeskrivelsene i den vedlagte studieplanen. Det samlede læringsutbyttet for studiet blir aggregat av de enkelte emnenes læringsutbytte, og det er lagt stor vekt på å skape en sammenheng og totalitet i porteføljen av emner for til sammen å skape det totale læringsutbyttet som angitt ovenfor. Studiets innhold, oppbygging og sammensetning er som følger: 4

11 5 2.4 Arbeids- og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås. Målgruppen omfatter bl.a. offshore-ansatte, «vanlige» studenter bosatt andre steder i landet og landindustriansatte. Felles for disse gruppene er at de er stedsmessig og/eller tidsmessig forhindret fra å delta i et ordinært program. Noen av gruppene er begrenset av tidsomfang, andre av tidspunkt, atter andre av regularitet (offshore-ansatte har for eksempel lite tid i perioder og mye tid i andre perioder). Dette gjør at det er mest hensiktsmessig å satse på et asynkront program, og arbeids- og undervisningsformen må tilpasses dette. Følgende fem elementer vil danne bærebjelken i arbeids- og undervisningsformen i programmet: Videobaserte forelesninger (forhåndsprodusert og tilgjengeliggjort via LMS) Noen fysiske møter, for eksempel i forbindelse med lab (det anses helt nødvendig å ha en fysisk samling under oppstarten av studiet) Kollokviegrupper som styres av studentene selv (nettbaserte eller fysiske) Én-til-én-veiledning til avtalte tidspunkter Klare arbeidskrav (gir økt sannsynlighet for god studieprogresjon) Detaljerte arbeids- og undervisningsformer for de ulike emnene må defineres. TF har etablert et epedforum som arbeider med disse detaljene, og nærmere beskrivelser vil bli utarbeidet dersom denne søknaden godkjennes. 5

12 6 2.5 Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås. Eksamen vil i utgangspunktet bli gjennomført på samme måte som for de ordinære studentene, dvs. studentene må møte opp på campus for å ta eksamen. Imidlertid er vi åpne for at kandidatene for å unngå/redusere reising kan ta eksamen ved å møte opp ved en annen (lokal) læreinstitusjon, men da mot et gebyr som dekker ekstrakostnadene knyttet til dette. I tillegg til ordinær eksamen vil man også benytte andre evalueringsmetoder, som rapportskriving, innlevering av øvingsoppgaver eller Fronter-baserte tester. Detaljer vedrørende eksamens- og vurderingsformer er ikke helt avklart. TF har etablert et eped-forum som arbeider med disse detaljene. Det er ønskelig å finne fram til alternative vurderingsformer som gjør at studenten slipper å møte fysisk på campus for å gjennomføre alle eksamenene. På samme måte som for de ordinære masterprogrammene blir det benyttet graderte karakterer fra A til F, der A er best og E er laveste ståkarakter. Det blir gitt karakterer på alle emner og på masteroppgaven. På vitnemålet skal det føres opp karakterer på alle obligatoriske emner, på valgemner og på masteroppgaven. 2.6 Studiet skal ha en tydelig faglig relevans for arbeidsliv og/eller videre studier. Emnene som inngår i nettstudiet er aktuelle og sentrale for våre målgrupper i arbeidslivet. Gjennom studiet vil man bli i stand til å optimalisere ulike typer prosesser, feks offshoreprosesser, kjemiske renseprosesser og biologiske prosesser. Disse er det aktuelt å optimalisere på ulike måter. Redusert eller optimalisert energibruk er ofte i fokus i industrien, og vil stå sentralt i studiet. Kandidatene vil dermed være godt forberedt for å løse problemstillinger som er viktige i arbeidslivet. Det fleksible masterprogrammet gir også et godt grunnlag for opptak på et doktorgradsstudium, for eksempel TF's eget ph.d.-program Process, Energy and Automation Engineering. 2.7 Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. Emneansvarlige vil sørge for pensumtilknytning som er forskningsbasert og vil inkludere egen forskning som en del av undervisningen på samme måte som for de eksisterende masterprogrammene. 2.8 Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering, som skal være tilpasset studiets nivå, omfang og egenart. I masterstudiet vil det være mulig å få godkjent emner fra utenlandske universiteter etter nærmere vurdering. Fakultetet vil dessuten legge til rette for at studentene skal kunne ta emner ved utenlandske samarbeidsinstitusjoner. I noen tilfeller kan det være aktuelt å skrive masteroppgaven ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Fakultetet vil i sitt arbeid med masterstudiet legge til rette for å motta utenlandske gjesteforelesere. Fakultetet har i dag flere relevante avtaler internasjonalt. Europa (inkl. Ukraina), USA, Kina, Nepal, Sri Lanka, Sør-Afrika m.fl. 6

13 7 2.9 Studiet skal ha lokaler, bibliotektjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold for studentene, som er tilpasset studiet. De ordinære studentene er generelt godt fornøyd med bibliotekfunksjonen, og det er gode søkemuligheter uavhengig av hvor man er plassert. IKT-tjenestene oppleves også som tilfredsstillende av studentene. Erfaringer fra EFL viser at biblioteket ved HiT har etablert gode rutiner og har verktøy som er velegnet også til å serve fjernstudenter. Det vil bli stilt klare krav til fjernstudentene hva gjelder utstyr og verktøy for å følge studieprogrammet. 3.1 Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige og kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres. Fakultet for teknologiske fag har faglige ansatte tilsvarende ca. 70 årsverk. Flere av disse vil bli involvert i det nye masterstudiet. Det er særlig personalet med spesiell tilknytning til master- og doktorgradsutdanningene som vil stå for det det nye fleksible mastergradsstudiet i teknologi, men hele fagmiljøet ved høgskolen vil kunne komme til nytte. Fakultetet har dessuten for tiden 29 doktorgradsstipendiater innenfor Process, Energy and Automation Engineering. Det nye studiet har 120 studiepoengs omfang, men av disse er 100 studiepoeng fra de allerede eksisterende masterprogrammene. Det vil redusere kostnadene betraktelig at vi utnytter allerede eksisterende emner. I oppstartsfasen vil det naturlig bli noe overlapping og dermed noe større ressursbruk enn når studiet er godt etablert. Vi regner med å bruke 2 ekstra årsverk på dette masterstudiet, fordelt på 1 årsverk til undervisning, 0,6 årsverk på veiledning og 0,4 årsverk på studiekoordinering og administrasjon. Gjennomføring av eksamen for nettbaserte studenter kan dog bli noe mer ressurskrevende, avhengig av hvordan eksamen gjennomføres (jf. avsnittet under 2.5). Eksamensavvikling er et tema som er under diskusjon, og det er derfor for tidlig å beskrive detaljert hvordan dette vil måtte organiseres. På bakgrunn av foreslått programstruktur og angitte forutsetninger er inntekter og kostnader beregnet. Studiepoengsproduksjonen alene vil ikke kunne bære studiet med 20 studenter. Men det kan bli et overskuddsforetak dersom antall studenter kan dobles eller tredobles når etableringsfasen er over og studiet er godt etablert. Se vedlagte oversikt «Bakgrunnsinformasjon om studiet». Inntektene vil komme fra studiepoengsproduksjon og eventuelt fra økt antall studieplasser. 20 nye studenter vil generere ca 0,9 MNOK/år i inntekter fra studiepoengsproduksjon. Dette betyr at man trenger en økning i antall studieplasser for ikke å gå i underskudd. Det kan tenkes at noen av de 10 nye studiepoengene som er lagt inn i den fleksible masteren kan erstatte noen emner i de eksisterende masterprogrammene. I så fall vil man kunne redusere (eventuelt unngå) ekstrakostnadene knyttet til den nye masteren. Beregningene beskrevet ovenfor gjelder driftsfasen, altså etter at alle emneansvarlige er ferdige med å omarbeide (fleksibilisere) sine emner. Etableringskostnader, blant annet knyttet til omarbeiding av eksisterende emner og utvikling av nye emner, er investeringskostnader som kommer i tillegg til de beskrevne driftskostnadene. I skrivende stund foreligger det ikke noe tall på disse engangskostnadene. 7

14 8 3.3 Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentralene delen av studiet. For andre syklus gjelder også: Minst 10 prosent av det samlede fagmiljøet skal være professorer eller dosenter, og ytterligere 40 prosent må være ansatte med førstestillingskompetanse. Følgende fagpersoner fra Institutt for elektro, IT og kybernetikk vil være knyttet til studiet: Professor Bernt Lie Professor Saba Mylvaganam Professor Carlos Pfeiffer Førsteamanuensis Maths Halstensen Førsteamanuensis Finn Haugen Førsteamanuensis David Di Ruscio Førsteamanuensis Nils Olav Skeie Høgskolelektor Dietmar Winkler Følgende fagpersoner fra Institutt for prosess, energi- og miljøteknologi vil være tilknyttet studiet: Professor Rune Bakke Professor Dag Bjerketvedt Professor Britt Halvorsen Professor Svein Linge Førsteamanuensis II Geir Elseth Førsteamanuensis Knut Vågsæther Førsteamanuensis Lars Erik Øi Høgskolelektor Nils Henrik Eldrup Studiet og emner utvikles og gjennomføres av de faglige tilsatte ved Fakultet for teknologiske fag. Det vil også være en ypperlig anledning til å bruke gjesteforelesere som kan undervise fra egen arbeidsplass. 3.2 Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk relevante for studiet. Vi har etablert betydelig grad av internasjonalisering gjennom formaliserte avtaler med utenlandske universiteter. Det internasjonale samarbeidet er dokumentert gjennom de formelle samarbeidsavtalene, personlige nettverk og gjennom et tilfredsstillende antall internasjonale studenter på master- og doktorgradsnivå. Det nasjonale og internasjonale samarbeidet er også dokumentert gjennom de 66 gjennomførte og 29 pågående doktorgradsarbeidene ved vårt fakultet. Forholdene ligger godt til rette for fortsatt aktiv deltakelse i planlegging og gjennomføring av internasjonale konferanser og seminarer. 3.4 Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. For andre syklus gjelder også: Fagmiljøet skal ha dokumenterte resultater på høyt nivå Fakultet for teknologiske fag har de siste to årene hatt meget bra uttelling når det gjelder publikasjonspoeng og oppnådd følgende resultater: ,0 poeng ,1 poeng 8

15 Bakgrunnsinformasjon om studiet Fakultet: Fakultet for teknologiske fag Navn studium: Fleksibel, nettbasert master i teknologi Informasjon om studiet: Studiets varighet (1-3): 4 år (deltid) Opptaksmåltall: 20 Oppstartsår: 2015 Semester (høst/vår): Høst og Vår Priskategori KD: C Andel av heltidsstudium (%) 50 % Gjennomføringsprosent 1. år (%) 85 % Gjennomføringsprosent 2. år (%) 85 % Gjennomføringsprosent 3. år (%) 85 % Budsjett: Inntekter: - Studiepoengsproduksjon Vitenskapelig publisering - Andre inntekter Sum inntekter Kostnader: - Lønn første- og toppstillinger Lønn øvrige faglige stillinger Lønn adm. stillinger Arb.g.avg, feriepenger, pensjon Sum lønnskostnader Investeringer utstyr Kompetanseheving Andre investeringer Sum investeringer Reiseutgifter Litteratur/databaser Disputas, trykking, opponenter - IT-tjenester Kompetanseheving Indirekte kostnader Sum andre kostnader Sum kostnader Resultat

16 FORELØPIG KALKYLEARK FOR IGANGSETTING AV NYE STUDIER Kostnader jf. orientering om budsjettet for 2011 av KD. Kat Studie Basis Sum Studium: A Fleksibel, nettbasert master i teknologi B C D E F År: Semester: 2015 Vår Høst 2016 Vår Høst 2017 Vår Høst 2018 Vår Høst 2019 Vår Høst 2020 Vår Høst 2021 Vår Høst 2022 Vår Høst 1. års-studenter års-studenter års-studenter Sum studenter Studenter pr. år/helårsekv. Finansiering Basisfinansiering Studiepoengproduksjon Sum finansiering Utbetales fra KD * 4, , , , , , , , *) I utbetalingen av studiepoengfinansiering skjer 2 år etter oppnådd produksjon. Dette er grunnen til avvik mellom "Sum finansiering" og "Utbetales fra KD".

17 Priskategorier NB! Endringer i denne tabellen vil påvirke beregningene. Kat Studiepoeng Basis Sum A B C D E F

18 Skjema for budsjettering ved etablering av ordinære studium Fakultet: Fakultet for teknologiske fag Navn studium: Fleksibel, nettbasert master i teknologi Informasjon om studiet: Studiets varighet (1-3 år): 4 år (deltid) Opptaksmåltall: 20 Oppstartsår: 2015 Semester: Høst og Vår Priskategori KD: C Andel av heltidsstudium (%) 0,5 Gjennomføringsprosent 1. år (%) 0,85 Gjennomføringsprosent 2. år (%) 0,85 Gjennomføringsprosent 3. år (%) 85 % Budsjett: Inntekter: - Studiepoengsproduksjon Vitenskapelig publisering Andre inntekter Kostnader: - Lønnskostnader Investeringer Andre kostnader Resultat Inndekning de år studiet forventes å ha negativt resultat: Omdisponering: Bruk av oppsparte midler: Bruk av ledig kapasitet: - disponibel tid arb.planer: - oppfylling etabl. klasser: Udekket Kontrollsum Merknader: Fellestjenester: *) Spesifiserte kostnader og nødvendig avklaring med fellestjenestene med signatur av bibliotekleder, driftsansvarlig og IT-gruppeleder ved det aktuelle studiested: Biblioteket: Driftstjenesten: IT-tjenesten:

19 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: S-sak 35/14 Saksbehandler: Journalnummer: Anita Dale 2006/223 ETATSSTYRINGSMØTE 2014 SAMMENSETNING AV DELEGASJON FRA HØGSKOLEN I TELEMARK Saken i korte trekk Med henvisning til formålet med etatsstyringsmøtene og styrets strategiske rolle ber Kunnskapsdepartementet (KD) i tildelingsbrevet for 2014 for Høgskolen i Telemark (HiT) om at styret selv setter sammen en delegasjon fra styret til etatsstyringsmøtet 10. juni 2014 kl i KDs lokaler i Kirkegata 18, Oslo. Tilråding Jeg tilrår at styret gjør slikt vedtak: Høgskolen i Telemark sender følgende delegasjon til etatsstyringsmøtet i Kunnskapsdepartementet 10. juni 2014: Styreleder Nestleder Styremedlem valgt av studentene Eksternt styremedlem Internt styremedlem Internt styremedlem Rektor Bakgrunn I tildelingsbrevet for 2014 opplyser KD at de vil gjøre en vurdering av institusjonen på bakgrunn av Rapport og planer ( ), tilstandsrapporten for universitets- og høgskolesektoren 2014 samt resultatrapporteringen til DBH. Andre sentrale punkter på dagsorden vil være profil og ambisjoner, strategiske prioriteringer og utfordringer, sett i lys av nasjonale mål og prioriteringer, samt institusjonens resultater og rammebetingelser. En del av dialogen vil også dreie seg om utvikling av målstrukturen og bruk av denne som styringsverktøy. Vurdering KD har forutsatt at styreleder, en studentrepresentant og rektor skal delta på etatsstyringsmøtet. Det synes hensiktsmessig at også nestleder i styret deltar i delegasjonen. Da høgskolen har anledning til å delta med inntil sju representanter, bør to representanter i delegasjonen etter mitt syn utpekes blant de interne styrerepresentantene og en representant blant de eksterne styrerepresentantene. Kristian Bogen rektor

20 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: S-sak 36/14 Saksbehandler: Journalnummer: Anita Dale 2011/437 FASTSETTING AV MØTEPLAN FOR STYRET FOR STUDIEÅRET Saken i korte trekk Det skal fastsettes møteplan for styret for studieåret Tilråding Jeg tilrår at styret gjør slikt vedtak: Styret fastsetter slik plan for styremøter og styreseminar i studieåret : Dato Tid Sted Evt. tema Torsdag 25. og fredag Styremøte m/seminar 26. september Torsdag 23. oktober Kl Notodden Torsdag 20. november Kl Bø Torsdag 18. desember Kl Porsgrunn Torsdag 12. februar Kl Notodden/videokonferanse Torsdag 12. og fredag Styremøte m/seminar 13. mars Torsdag 7. mai Kl Bø Torsdag 18. juni Kl Porsgrunn Bakgrunn Etter gjeldende regler om ordningen for møter i styret for Høgskolen i Telemark, skal styret fastsette møteplan for hvert semester senest på det siste møtet semesteret før. Møteplanen skal inneholde opplysninger om møtedato, møtetid og møtested. Det er fastslått at det er hensiktsmessig å avholde minst 4 møter hvert semester og at møtene i høstsemesteret skal avvikles i tiden mellom 20. august og 20. desember, i vårsemesteret i tiden mellom 10. januar og 25. juni. Vurdering Som tidligere finner jeg det ønskelig med hensyn til samlet planlegging i høgskolen at styret kan fastsette møteplan for et helt studieår og ikke for det enkelte semester, jf. ordningen med felles planleggingskalender for høgskolen (vedlegg). Jeg foreslår at det for studieåret blir avviklet seks ordinære styremøter - tre i høstsemesteret og tre i vårsemesteret. I tillegg foreslår jeg at det settes av tid til to styremøter m/seminar ett i høstsemesteret og ett i vårsemesteret. Torsdag blir fremdeles valgt som møtedag og møtetiden vil til vanlig strekke seg fra kl til kl Møtestedene skifter. Kristian Bogen rektor Vedlegg: Planleggingskalender studieåret

21 Høgskolen i Telemark /AD PLANLEGGINGSKALENDER STUDIEÅRET Høstsemesteret 2014 Uke Dag Aktivitet Ansvarlig leder i FA august Åpning av studieåret Rektor august TUF/TUT Personal- og organisasjonsdirektøren august Ledergruppemøte Rektor september Likestillingsutvalget Personal- og organisasjonsdirektøren september Hoved-AMU Personal- og organisasjonsdirektøren september Ledergruppemøte Rektor september Frist for betaling av studentavgifter Viserektor for utdanning september Læringsmiljøutvalget Viserektor for utdanning september FoU-utvalget Viserektor for forskning og utvikling september Informasjons- og drøftingsmøte Personal- og organisasjonsdirektøren september TUF/TUT Personal- og organisasjonsdirektøren september Internasjonalt utvalg Viserektor for forskning og utvikling september Forskningsdagene Viserektor for forskning og utvikling september Ledergruppemøte Rektor september Lederforum Rektor september Utdanningsutvalget Viserektor for utdanning september Forsker grand prix Sør Viserektor for forskning og utvikling september Styremøte m/seminar Rektor september Frist for årsrapport fra fakultetene om Viserektor for utdanning læringsmiljøet september Frist for sluttrapport til SIU - Viserektor for forskning og utvikling Erasmusstipend student-/lærermobilitet oktober Frist for regnskap for 2. tertial 2014 Økonomidirektøren oktober Internasjonalt utvalg Viserektor for forskning og utvikling oktober TUF/TUT Personal- og organisasjonsdirektøren oktober Ledergruppemøte Rektor Prop. 1S, KD Rektor oktober Frist for rapportering til DBH om Viserektor for utdanning studentdata oktober Frist for innsending av timeplanforslag Viserektor for utdanning for vårsemesteret oktober Frist for søknad til FA om etablering og Viserektor for utdanning nedlegging av studium oktober Inspirasjonsdag Personal- og organisasjonsdirektøren oktober Informasjons- og drøftingsmøte Personal- og organisasjonsdirektøren oktober Læringsmiljøutvalget Viserektor for utdanning oktober Styremøte Rektor oktober Frist for manus og brief til rekrutteringskampanjen/studiekatalogen Viserektor for utdanning/markeds- og kommunikasjonssjef oktober Utdanningsutvalget Viserektor for utdanning oktober Ledergruppemøte Rektor november Frist for å søke støtte fra Norges- Viserektor for utdanning Fellesadministrasjonen, Postboks 203, 3901 Porsgrunn. Telefon: Telefax:

22 universitetet til fleksible studietilbud (endelig søknad) november Frist for rapportering til DBH om Personal- og organisasjonsdirektøren personaldata pr (hovedrapportering) november Frist for søknad til FA om kvoteplasser Viserektor for forskning og utvikling for studieåret 2015/ november KDs frist for budsjettforslag 2015 Rektor november Frist for validering av anleggsregister Økonomidirektøren november Styringsdialogmøte med AF Rektor november Styringsdialogmøte med HS Rektor november Likestillingsutvalget Personal- og organisasjonsdirektøren november Styringsdialogmøte med EFL Rektor november Styringsdialogmøte med TF Rektor november TUF/TUT Personal- og organisasjonsdirektøren november Ledergruppemøte Rektor november FoU-utvalget Viserektor for forskning og utvikling november Informasjons- og drøftingsmøte Personal- og organisasjonsdirektøren november Gründeruka Viserektor for forskning og utvikling november Hoved-AMU Personal- og organisasjonsdirektøren november Styremøte Rektor november Læringsmiljøutvalget Viserektor for utdanning november Ledersamling Personal- og organisasjonsdirektøren desember Frist for søknader om små driftsmidler Viserektor for forskning og utvikling for desember Frist for søknader om FoU-stipend for Viserektor for forskning og utvikling desember Frist for søknader om Viserektor for forskning og utvikling rekrutteringsstipend for desember Frist for fakultetenes søknader om IUmidler Viserektor for forskning og utvikling våren desember Frist for søknader om Viserektor for forskning og utvikling stimuleringsmidler for ekstern virksomhet desember Likestillingsutvalget Personal- og organisasjonsdirektøren desember Utdanningsutvalget Viserektor for utdanning desember TUF/TUT Personal- og organisasjonsdirektøren desember Internasjonalt utvalg Viserektor for forskning og utvikling desember Ledergruppemøte Rektor desember Informasjons- og drøftingsmøte Personal- og organisasjonsdirektøren desember Styremøte Rektor 2

23 Vårsemesteret 2015 Aktivitet Ansvarlig leder i FA 1 1. januar Frist for publisering av Viserektor for utdanning studiebeskrivelser på nett (norsk versjon) 2 6. januar Frist for publisering av studiebeskrivelser Viserektor for utdanning på nett (engelsk versjon) 2 8. januar Ledergruppemøte Rektor januar Læringsmiljøutvalget Viserektor for utdanning januar Frist for likviditetsrapport Økonomidirektøren januar Møte m/seminar i internasjonalt utvalg Viserektor for forskning og utvikling januar Utdanningsutvalget Viserektor for utdanning januar TUF/TUT Personal- og organisasjonsdirektøren januar Ledergruppemøte Rektor januar Frist for posteringer til Økonomidirektøren kapitalregnskapet januar Interimsrapport til SiU-Erasmusstipend Viserektor for forskning og utvikling student-/lærermobilitet januar Frist for rapportering om små Viserektor for forskning og utvikling driftsmidler januar Frist for rapportering om FoU-stipend Viserektor for forskning og utvikling februar Frist for rapportering til FA om bruk av Viserektor for forskning og utvikling IU-midler for høstsemesteret februar Frist for betaling av studentavgifter Viserektor for utdanning 5 1. februar Frist for opptak til NUS og TF-master Viserektor for utdanning for utenlandske studenter 5 1. februar Frist for rapportering av aksje- og Økonomidirektøren eierinteresse 6 4. februar Likestillingsutvalget Personal- og organisasjonsdirektøren 6 5. februar Ledergruppemøte Rektor 7 9. februar Informasjons- og drøftingsmøte Personal- og organisasjonsdirektøren februar Hoved-AMU Personal- og organisasjonsdirektøren februar Læringsmiljøutvalget Viserektor for utdanning februar Styremøte Rektor februar Frist for rapportering til DBH om Personal- og organisasjonsdirektøren personaldata for 2014 (delrapportering) februar Frist for rapportering til DBH om areal- Viserektor for utdanning og studentdata februar Frist for rapportering til DBH Økonomidirektøren økonomidata februar Frist for å avlegge årsregnskap 2014 Økonomidirektøren februar TUF/TUT Personal- og organisasjonsdirektøren februar Ledergruppemøte Rektor februar FoU-utvalget Viserektor for forskning og utvikling 9 1. mars Frist for søknad om midler fra Viserektor for forskning og utvikling NORDPLUS rammeprogram 9 1. mars Frist for rapportering av vitenskapelige publikasjoner for 2014 til DBH Viserektor forskning og utvikling/ biblioteksjefen 9 1. mars Frist for søknad om forhåndsløfte for Viserektor for utdanning opptaket mars Frist for publisering av studie- og fagplan på norsk (og på engelsk for Viserektor for utdanning 3

24 studier som undervises på engelsk) på nett mars Ledergruppemøte Rektor mars Informasjons- og drøftingsmøte Personal- og organisasjonsdirektøren mars Frist for å søke SIU om midler til Viserektor for forskning og utvikling student- og lærermobilitet (Erasmus) mars Internasjonalt utvalg Viserektor for forskning og utvikling mars Likestillingsutvalget Personal- og organisasjonsdirektøren mars Styremøte Rektor mars Frist for Rapport og planer ( ) Rektor til KD mars Frist for rapportering til DBH om Viserektor for utdanning studentdata for våren mars Læringsmiljøutvalget Viserektor for utdanning mars TUF/TUT Personal- og organisasjonsdirektøren mars Ledergruppemøte Rektor mars Lederforum Rektor april Utdanningsutvalget Viserektor for utdanning april Ledergruppemøte Rektor april Frist for søknad om opptak Viserektor for utdanning april Frist for innlevering av timeplanforslag Viserektor for utdanning for høstsemesteret april TUF/TUT Personal- og organisasjonsdirektøren april Ledergruppemøte Rektor april FoU-utvalget Viserektor for forskning og utvikling mai Frist for søknad om IU-midler for høsten Viserektor for forskning og utvikling mai Frist for søknad til driftsenhetene om Personal- og organisasjonsdirektøren studiepermisjon mai Informasjons- og drøftingsmøte Personal- og organisasjonsdirektøren mai Hoved-AMU Personal- og organisasjonsdirektøren mai Styremøte m/seminar Rektor mai Plan- og budsjettmøte (2 dager) Rektor/økonomidirektøren mai TUF/TUT Personal- og organisasjonsdirektøren mai Internasjonalt utvalg Viserektor for forskning og utvikling mai Lokalt opptak TFY Viserektor for utdanning mai Frist for å søke støtte fra Norgesuniversitetet Viserektor for utdanning til fleksible studietilbud (prekvalifisering) mai Frist for tilråding av studiepermisjon fra Personal- og organisasjonsdirektør driftsenhetene til FA mai Læringsmiljøutvalget Viserektor for utdanning mai Ledergruppemøte Rektor mai Likestillingsutvalget Personal- og organisasjonsdirektøren mai Lokalt opptak Viserektor for utdanning juni Frist for regnskap 1. tertial 2015 Økonomidirektøren juni Frist for nominasjoner til Viserektor for utdanning utdanningsprisen juni TUF/TUT Personal- og organisasjonsdirektøren juni Ledergruppemøte Rektor juni Lederforum Rektor juni Utdanningsutvalget Viserektor for utdanning juni Informasjons- og drøftingsmøte Personal- og organisasjonsdirektøren juni Styremøte Rektor 4

25 juni Frist for avlysning av studier (ikke Viserektor for utdanning opptak) juni TUF/TUT Personal- og organisasjonsdirektøren juli Frist for innsending av Riksrevisjonens Økonomidirektøren beretning for 2014 til DBH juli Hovedopptak til studier Viserektor for utdanning 5

26 Høgskolen i Telemark Møtedato: Saksnummer: S-sak 39/14 Saksbehandler: Anita Dale REFERATSAKER KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 39/01 Oversendelse av protokoll - omstillingsavtale i forbindelse med overføring av førskoleog barnehagelærerutdanningen fra Høgskolen i Telemark til Høgskolen i Buskerud og Vestfold." Brev fra Kunnskapsdepartementet. Oversendelse av protokoll fra forhandlingsmøte Departementet ber om at avtalen iverksettes. 39/02 "Universiteter og høyskolers plikt til å hindre overføring av kunnskap som kan medføre spredning av masseødeleggelsesvåpen." Brev fra Kunnskapsdepartementet. Statlige og private universiteter og høyskoler har en selvstendig plikt til å forhindre lovstridig overføring av kunnskap innen fagområder som er relevant for spredning av masseødeleggelsesvåpen eller leveringsmidler for slike. Denne plikten følger av eksportkontrolloven, eksportkontrollforskriften, forskrift om sanksjoner mot Nord-Korea og forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran. Det har ikke skjedd endringer i regelverket, og formålet med brevet er å minne om gjeldende regelverk slik at utdanningsinstitusjonene kan identifisere sensitive studier, men også for å skape klarhet om regelverket slik at det ikke skapes unødige problemer for studenter fra Iran og Nord-Korea som ønsker å studere fag som ikke er relatert til spredning av masseødeleggelsesvåpen. 39/03 "Supplerende tildelingsbrev statsbudsjettet 2014 kap. 281 post 01 styrking av kapasitet i UH-sektorens etter- og videreutdanningstilbud for lærere, prosjekt 81404". Brev fra Kunnskapsdepartementet. Departementet ser behov for å styrke UH-sektorens langsiktige og strategiske evner til å håndtere regjeringens økte satsning på etter- og videreutdanning for lærere, og tildeler Høgskolen i Telemark 2 millioner kroner. Midlene skal brukes til å øke kapasiteten til å gi etter- og videreutdanning til lærere i tråd med regjeringens satsing. Det legges til grunn at midlene kommer i tillegg til de ressurser som allerede er allokert til etter- og videreutdanning for lærere. Deler av midlene skal knyttes til satsing på skolebasert kompetanseutvikling i virkeperioden til satsningen «ungdomstrinn i utvikling».