På første rad. Et hjem for Jo. Sprek 75-års jubilant. Et av landets viktigste teatre! Arrestasjonen av teatersjef Henry Gleditsch.

Transkript

1 På første rad Medlemsblad for Teatrets Venner i Trondheim nr Jo Strømgren - Et hjem for Jo Sprek 75-års jubilant Et av landets viktigste teatre! Arrestasjonen av teatersjef Henry Gleditsch

2 Kjære teatervenner! Gratulerer vel overstått 75 års markering av vårt kjære teater! Her foreligger årets siste nummer av På første rad. Nå også med ny redaktør Martin Nordvik etter Gerd Isern som etter mange mange år takket for seg i forrige nummer. Vi er svært glade for å ha fått`n Martin med på laget, da vet vi at bladet vårt nok en gang er «i de beste hender». Jubileumsforestilingen «Jubileet» av Jo Strømgren har fått god mottakelse og høstens eneste Vennetreff er historie jo, her går det unna Jubileumsboken av Thoralf Berg og Johan O. Jensen ble hovedattraksjon under Vennetreffet, Thoralf Berg kåserte og signerte mens forsamlingen koste seg med kaffe og husets deilige bløtkake. Theatercafé har vi og fått håper riktig mange benytter anledningen til et besøk før eller etter forestilling. Eller rett og slett gå dit for å nyte et bedre måltid alene eller sammen med gode venner et bra sted for en forretningslunsj også. Det var reklamen for nyetablissementet. Ja det skjer virkelig mye i teatret for tiden Høsten er intens og kort. En fantastisk tid for oss fjellhytteentusiaster med fryseren full av sesongens frukter, - bær, sopp og ikke minst naturopplevelser. Høsten er og en utmerket tid for teaterbesøk etc. Påfyll av kulturopplevelser og mental tankeflukt fra livets brutale realiteter er nødvendig. Kunstopplevelser har den egenskap at de klarer å transformere «livet» på en måte som gjør at vi får bearbeidet historien og forhåpentligvis gjør de oss mer reflekterte og mindre dømmende. Heldigvis er heller ikke humor utgått på dato. Av og til er det ekstremt nyttig kun å bli underholdt ha gode «gyldne øyeblikk» med latter og vemod. Ellers litt nytt siden sist: Vi har fått et nytt styremedlem, Per Albert Vold, - mangeårig teatervenn, forretningsmann og allsidig kulturelsker. Et godt supplement til vårt styre. Vi benytter også anledningen til å takke Bente Buarø for en flott innsats de årene hun var styremedlem, - hun avsluttet sitt arbeid med en braksuksess som arrangementsansvarlig for turen til «Lady Arbuthnott». Julen står etterhvert påtrengende på døren i skrivende stund laver snøen ned her på Byåsen, - Jul i Prøysenland ser vi med forventning til vi møtes i teateret da? Førjulshilsen fra Marit Fordal Døvre, styreleder 2 På første rad et medlemsblad for Teatrets Venner i Trondheim Venneforeningen for Trøndelag Teater ble stiftet 29. juli 1939 REDAKSJONEN Martin Nordvik (ansv.) Wenche Strømdahl ADRESSE Teatrets Venner Postboks 3549 Hospitalsløkkan 7419 Trondheim INTERNETT E-POST medlem@teatervenn.no styret@teatervenn.no KONTORTID Torsdager 16 til 18 Telefon STYRET Marit Fordal Døvre (leder) Astrid Nielsen Skauge (nestleder) Elin Moxnes (sekretær) Mariann Rødsjø (regnskap) Per Albert Vold Org.nr Opplag: 700 Layout: Offset-Trykk Trondheim ET HJEM FOR JO - Det slo plutselig ned i meg da jeg satt her på røykerommet på Trøndelag Teater: Jeg er da ikke gjest her! Dette er jo mitt teater! Dette huset har jeg tråkket i fra jeg var liten guttunge og opp gjennom hele oppveksten. Det er teatersjefene som er gjester ikke jeg! Te k s t: Wenche Strømdahl Fo t o : Er i k Jo h a n s e n Når Jo Strømgren forteller om denne oppdagelsen på røykerommet, er han svært tilfreds. Vi forstår at her, i dette huset, ligger mye av den kulturelle dannelsen som Jo fikk med seg fra sin barndom, og som preger hele hans kunstneriske virksomhet. -Moren min tok meg med på det meste som ble satt opp her. Jeg fikk riktignok en overdose med Ibsens Brand midt i tenårene,- etter det hadde jeg en liten pause fra teaterbesøk. Jeg møter Jo på teateret en morgen før avsluttende prøver på oppsetningen hans Jubileet. Vi har såvidt rukket å sette oss da Jo drar meg med bort til vinduene og peker: - Mye av min identitet ligger faktisk her, sentrert rundt Leutenhaven. Jeg gikk videregående på Adolf Øien, faren min var marinebiolog og professor på Vitenskapsmuseet like ved, farmor og onkel bodde ikke langt unna,og hele ungdomstiden min bodde vi her, et steinkast fra teatret. Her hadde jeg i grunnen alt! Jeg er takknemmelig for at jeg vokste opp i en intellektuell familie uten forfengelighet, det var fornuftige folk med sunt bondevett. Jeg ble verken pådyttet Steinerskole eller ballettimer. Jeg var sånn middels bra fotballgutt til jeg var 17 år. Da begynte jeg å danse. 3

3 dette kjentes naturlig. Men Jo er en mester i å få skuespillerne til å føle seg vel. Det var alltid mye humør og ablegøyer. Hva er de største forandringene som har skjedd, siden du startet kompaniet og frem til idag? - Det har vært en lang vei å gå, - fra å stå med lua i handa og tigge meg inn på institusjonene, til å kunne velge hva jeg nå vil jobbe med. Jeg er stolt av å ha klart å bygge en profil og et varemerke. Det gir selvsikkerhet og arbeidsro og dermed kontinuitet. Men det gjelder å utfordre seg selv, drive seg selv hele tiden. Det viktigste er å være personlig. Skilte med en identitet og stå for den. Det som funker, må man satse videre på! Fremtiden, hvordan ser du på den? -Jeg skulle nok likt å være mer permanent et sted. Jeg har vært mye i Strasbourg i Frankrike; det er litt som å komme hjem når jeg jobber der. Og selvsagt her i Trondheim her hører jeg til. Og her blir vi avbrutt av inspisientens stemme som sier at dagens prøver skal starte på Jubileet. Instruktøren er ønsket til Gamle Scene. Lenger kom altså ikke Jo i sine filosoferinger om fremtiden. Før prøvene kan starte, må han nemlig først innom røykerommet. Der kan det hende at det kommer flere viktige tanker ramlende ned i hodet hans. Det får vi i såfall ikke vite før neste gang Jo kommer hjem til Trøndelag Teater. Følg med, følg med. Hvem vet, kanskje kommer han da hjem for å bli? Det var og er ganske så uvanlig at gutter begynner med dans. Vet du hvorfor du gjorde det? - På 80-tallet handlet det mye om å finne sin egen stil. Det var lov å prøve seg på det meste. Jeg begynte å ta dansetimer og fant ut at det var gøy, rett og slett. Men fotballkompisene mine hadde nok litt trøbbel med å forstå dette. Så fra da var løpet lagt? - Neida, jeg skulle studere, men tenkte at jeg kunne ta et friår først og danse. Så jeg søkte Balletthøgskolen, og kom inn. Det ble aldri noen studier på universitetet. Resten av historien er velkjent. Jo skapte sitt eget dansekompani, som idag turnerer store deler av verden. Kompaniet er særlig kjent for å bruke kaudervelsk eller gibberish, et fiktivt språk i forestillingene. Jo er selv dramatiker, regissør, koreograf, scenograf og kostymedesigner. Han benytter både skuespillerere og dansere. Her på teatret har han gjestet med følgende forestillinger: Pianisten ( 2003 ), Departemenet ( 2004 ), Orkesteret ( 2007 ), A dance tribute to the art of football (2009), og Eksperimentet ( 2010 ). I tillegg har Jo laget 4 forestillinger her på huset, den siste er jubileumsforestillingen Jubileet som spilles til medio november på Gamle Scene. I 2010 var det Pseudonymet, så En gorilla vender hjem ( 2005 ), og Byggmester Solness i Denne siste forestillingen var spesiell i og med at alt foregikk enten ved bassengkanten, eller i selve bassenget. Det ble rett og slett bygget et stort basseng på Studioscenen. For skuespillerne var dette en spennende utfordring, å avlevere Ibsens replikker svømmende, eller i dryppende våte badedrakter. Undertegnende hadde den glede å være med på denne produksjonen, og husker det som en forfriskende og faglig utviklende periode. Noen personlige barrierer måtte overvinnes før 4

4 SPREK 75-ÅRS JUBILANT Markeringen av Trøndelag Teaters 75-årsdag ble på alle måter jubilanten verdig. Starten 14. oktober 1937 var en stor begivenhet; det samme ble feiringen nå (av praktiske grunner forskjøvet til lørdag 13. oktober). Det sentrale element var naturligvis urpremieren på Jo Strømgrens «Jubileet», spesiallaget for anledningen og en fulltreffer i følge anmelderne både lokalt i og i hovedstadsavisene. Kulturminister Hadia Tajik: Trøndelag Teater er nyskapende mye av æren for at teatret i det hele tatt ble en realitet, hans vyer, hans entusiasme og ikke minst hans evne til å få folk med seg gjorde det mulig å dra institusjonen i gang. Så skulle det vise seg at økonomiske og praktiske problemer, variabel publikumsinteresse og kunstneriske konflikter ble for bagateller å regne sammenlignet med de påkjenninger Trøndelag Teater møtte før lang tid var gått. Ved utbruddet av 2. verdenskrig ble nordmenn presset til å velge side. Trøndelag Teater valgte norsk side og fikk ry som jøssingrede i Trondheim. Hadia Tajik Som teatersjef Seltun sa i sin tale den tyske okkupasjonen med sine sensurkrav ble møtt med revy, kabaret og norsk aften. Teatersjef Gleditsch ble henrettet som sonoffer Pionertiden ved Trøndelag Teater og de dramatiske konsekvensene av motstandsarbeidet blir presentert i Thoralf Bergs artikkel i dette bladet. Berg har i samarbeid med Johan O. Jensen utarbeidet jubileumsboken «Sceneskifte. Trøndelag Teater 75 år». Kristian Seltun Te k s t: Ma rt i n No r d v i k Fo t o : Er i k Jo h a n s e n Gamle Scene fornyet Strømgren leker denne gangen med teatret og teatrets folk, med drama og drømmer, og med virkeligheten utenfor. «Jubileet» utspilles på Gamle Scene, som ble presentert i all sin prakt etter omfattende restaurering en begivenhet i seg selv. Det stemningsrike lokalet har vært i bruk som teater siden 1817, og en stolt teatersjef Kristian Seltun kunne i sin velkomsttale med rette si at her sitter det mye teaterhistorie i veggene. Blant de mange gratulantene var kulturminister Hadia Tajik, som bl. a. berømmet jubilanten for satsningsviljen og fastslo at Trøndelag Teater er nyskapende og gjør byen til et kultursentrum. Sprudlende festtale Et særdeles populært innslag var programposten Kunstnerisk festtale, hvor skuespiller og tidligere teatersjef Helle Ottesen spilte sprudlende på hele sitt allsidige talent ikke minst det musikalske. Her streifet kavalkaden elegant gjennom sentrale deler av Trøndelag Teaters repertoar gjennom årene. Det minnet mange om sterke øyeblikk og store opplevelser, og alle fikk et inntrykk av nivået på variert repertoar. Tor Gunnar Heggem/Jan Emil Indergård stod for teksten, mens musiker og kapellmester Åsmund Flaten ga Helle et herlig mot- og medspill. Deres opptreden fortjente absolutt et større publikum, og heldigvis lot det seg gjøre å gjenta suksessen på fire forestillinger i Theatercafeen. I jubileumsåret er også Theatercafeen revitalisert med strålende resultat, og de 250 gjestene på festen fikk utmerket forpleining både før og etter forestilling. For anledningen hadde Per Lunds store maleri av teatersjef Henry Gleditsch fått plass i vestibylen, hvor de gjenlevende teatersjefer samlet seg til en minnestund før jubileumsfeiringen startet. Også det en teaterhistorisk øyeblikk. Helt naturlig ble minnet om den første sjefen ved Trøndelag Teater, Henry Gleditsch, trukket fram helt spesielt ved jubileet. Han tilskrives 6 7

5 Ti på Topp Ved 75-årsjubileet ba Adresseavisen teateranmelder Martin Nordvik om å lage en liste over de ti oppsetningene på Trøndelag Teater som har gjort størst inntrykk i løpet av de siste 45 årene: 1 Kaos er Guds nabo Regi: Eva Sköld Et dukkehjem Regi: Kjersti Haugen Les Misérables Regi: Bjørn Sæter Tiden og rommet Regi: Catrine Telle Skjønnhetsdronninga Regi: Yngve Sundvor Skeiv Regi: Terje Mærli Vi betale itj! Regi: Christian Lund Antigone Regi: Stein Winge 1970 Antigone Regi: Victoria Meirik 2009 Teaterhistorisk: Foran Per Lunds maleri av Trøndelag Teaters første sjef, Henry Gleditsch, samlet de seks gjenlevende teatersjefer seg til minnemarkering. Fra venstre: Helle Ottesen ( ), Ola B. Johannessen ( ), ( ), Kristian Seltun ( ), Catrine Telle ( ), Otto Homlung ( ), ( ) og Terje Mærli ( ). 9 Peer Gynt Regi: Catrine Telle Store lille Otto Regi: Ola B. Johannessen

6 Fra Ålvundeid til Cannes Vår nye redaktør: Martin Nordvik Den nye redaktøren i På første rad, Martin Nordvik, er velkjent film- og teateranmelder i Adresseavisen gjennom mange år. Vi skuespillere har lært ham å kjenne som en seriøs og velformulert anmelder, som omtalte skuespillerne med respekt, selv om han kanskje ikke alltid var så begeistret for forestillingen. En dannet anmelder med faglig tyngde. Men hva var det som fikk ham til velge et slikt yrke? Det aner meg at det må ligge en spennende reise fra gårdsbruket på Ålvundeid til bl.a feterte oppdrag på film-festivalen i Cannes. Te k s t: Wenche Strømdahl Fo t o : Er i k Jo h a n s e n Martin er en beskjeden mann når det kommer til oppmerksomhet rundt hans person, men han lar seg omsider overtale til et lite intervju. - Din interesse for teater, hvordan startet den? - Jeg vokste opp på Ålvundeid, den gang ei lita bygd (nå i Sunndal kommune) på Nordmøre, med knapt 500 innbyggere. Det fantes verken kino eller teater. Men AVISER fantes det, hjemme på gården. Og de ble grundig lest, med lidenskapelig interesse. - Som 12 åring visste jeg godt hva svaret måtte bli på stiloppgaven Kva vil du verta når du blir stor -Journalist, selvfølgelig. Og helst sportsjournalist. Men det var før jeg riktig visste hva TEATER var. - Den aller første teaterforestillingen jeg så, var da Riksteatret kom til nabobygda med Trettendagskvelden av Shakespeare. Jeg husker ennå Per Gjersøe og Vibeke Falck i hovedrollene. Det gjorde et sterkt inntrykk. Det samme gjorde mitt første teaterbesøk på Trøndelag Teater i Da var hele klassen fra Orkdal Landsgymnas og så Kristin Lavransdatter. Kristin ble spilt av Wenche Tønseth. - Gerd Isern stod også på rollelisten. Både i barneskolen og i gymnastida var jeg aktivt med i skoleteatret. Men jeg hadde aldri noen drøm om å bli skuespiller, for meg var det like artig å jobbe bak scenen, som på scenen. - Hva var det som ledet frem til din første anmelderjobb? -Jeg studerte språk og litteratur på Lærerhøgskolen i Trondheim, og ved siden av hadde jeg småjobber, bl.a vikariater i Adresseavisen. Da Fjernsynsteatret startet opp midt på 60-tallet,var det nytt og spennende. Men det var ingen i Adressa som anmeldte disse teat- eroppsetningene. Jeg spurte da Adressavisen om de var interessert i at jeg skulle anmelde. Jeg fikk ja, og det kom fort både positive og kritiske tilbakemeldinger på det jeg skrev. Fra 1966 ble jeg så fast ansatt som all round journalist i Adresseavisen. - Du har sagt at teatersjef Erik Pierstorff ble en viktig inspirator for deg. Hvordan? -For det første lot han høre fra seg hvis han hadde bemerkninger til anmeldelsene mine. Det var alltid interessante innspill som jeg lærte mye av. For det andre oppfordret han meg til å reise ut og se teater andre steder i verden. For det tredje startet han Teaterloftet, hvor teatret ble mer nærgående og provoserende. En spennende tid! - Etterhvert måtte du dele din tid mellom teater og film, du var bl.a fast anmelder på filmfestivalene i Cannes og Berlin hvert år. Hvordan opplevde du det? -Det er nok ingen tvil om at det er filmen som har tatt mest av min tid. Festivalene varte gjerne en uke og vel så det, med daglig rapportering. Hadde jeg en frikveld, klemte jeg gjerne inn et teaterbesøk. Men det var selvsagt også sosialt liv med gode kolleger, som Per Haddal og Pål Bang-Hansen, hvor filmene ble debattert, ofte med faglige uenigheter oss imellom. Her prøver jeg å fritte ut Martin om hvor mange lyse lindresser det har gått med i årenes løp, men der blir jeg høflig satt på plass. Han bedyrer at det glamorøse livet interesserte ham svært lite i forhold til filmene og miljøet rundt dem. Jeg tror ham. - Tilslutt, hvis du måtte velge mellom film og teater, hva hadde du valgt? -Teater. Der ligger magien, flyktigheten, spenningen. Og der kommer man mer innpå den mest beundringsverdige yrkesgruppen: skuespillerne. De gir av seg selv, igjen og igjen. Hver kveld. De har min største respekt og beundring. PORTRETT INTERVJU 10 11

7 Nytt år med både Bør og Peer Bilde til venstre: Ailt i væla de har æ! Bør Børson jr. er i mars klar for Trøndelag Teaters Hovedscene igjen nå i Mads Bones skikkelse. Som bildet viser, har han allerede vært «på ein forrætningstrip igjæn», og da samles hele Olderdalen rundt oppkomlingen. Og når Bør gir seg en gang på vårparten, gjør Peer Gynt seg klar til å overta Hovedscenen med premiere 6. september. Denne gangen skal to skuespillere dele på den krevende hovedrollen; den unge Peer spilles av Espen Klouman Høiner, mens Terje Strømdahl tar over når Peer blir godt voksen. Janne Kokkin er klar for Mor Åse-rollen, men ellers er det noen hemmeligheter omkring rollelisten. Regissør Marit Moum Aune bobler allerede av ideer om hvordan dette skal bli i Even Børsums scenografi. Og musikken det blir Edvard Griegs, her presentert i teatrets samarbeid med Trondheim Symfoniorkester. Dermed er vi et år fram i tiden og Hovedscenen gjøres klar til Nøtteknekkeren i en ny versjon, og her blir det ikke dans slik tittelen kunne tyde på. I februar setter Kjersti Haugen opp Racines Fedra på Studioscenen med Janne Kokkin i tittelrollen. Stykket karakteriseres som en forviklingstragedie. I følge Kokkin selv handler stykket bl. a. om begjær, erotikk, sex: «Hun ser selv hvor fæl hun er, men hun klarer ikke la være. Grusomt!» Vi får balansere dette mot den mer stillferdige De nære ting på Gamle Scene i oktober, hvor teatersjefen selv, Kristian Seltun trår til som iscenesetter. Stoffet er hentet fra de én gang uhyre populære Radiofantomene, Kurt Foss og Reidar Bøe, som i mange år dominerte Ønskekonserten med sine innspillinger. Dermed har vi nevnt noen av gledene Trøndelag Teater lokker publikum med i Det gnistrer av Trøndelag Teaters planer for neste år. Teatersjef Kristian Seltun har allerede hatt utpakking, og her er det ikke langt mellom høydepunktene. Programmet strekker seg fra Bør Børson jr. til Peer Gynt nær sagt i dobbel utgave. Det er også bra spenn mellom klassikeren Fedra av Jean Racine til De nære ting med sanger av Kurt Foss og Reidar Bøe som fundament. Te k s t: Martin Nordvik Fo t o : Er i k Jo h a n s e n Men først ut på Hovedscenen med premiere allerede 22. januar er Arthur Millers En handelsreisendes død i Runar Hodnes regi. En gammel kjenning for teatrets publikum, Ingar Helge Gimle, tar seg av hovedrollen som Willy Loman, og han får med seg Hildegunn Eggen, Espen Klouman Høiner, Herbert Nordrum, Harald Brenna, Jan Erik Berntsen, Kjersti Tveterås m.fl. I mars slippes en ny utgave av Bør Børson jr. løs i Mads Bones skikkelse. I følge teatersjef Seltun bør Harald Tusberg/ Egil Monn Iversens musikal spilles én gang pr. ti-år på Trøndelag Teater. Bones følger etter størrelser som Rolv Wesenlund og Paul Ottar Haga i rollen, - denne gang har Erlend Samnøen ansvar for regi og koreografi, mens Åsmund Flaten blir musikalsk leder. Fra den lange rollelisten kan nevnes at Harald Brenna blir Gammel-Bør, Silje Lundblad spiller Josefine og Kjersti Tveterås tar seg av Laura Isaksen. Marit mellom to ganger Peer: Når Peer Gynt kommer opp Hovedscenen i september, er det i to utgaver, - her regissør Marit Moum Aune mellom Espen Klouman Høiner og Terje Strømdahl. Teatersjef Kristian Seltun i midten satser på Edvard Griegs musikk formidlet av Trondheim Symfoniorkester, her ved direktør Roar Leinan, og videre mot høyre dramaturg Matilde Holdhus og musiker Kyrre Havdal

8 Så glad ble Hansi! Teatrets Venners gave til 75-årsjubilanten Trøndelag Teater ble overrakt allerede ved gjenåpningen av Theatercafeen 8. september. Venneforeningens tidligere leder, Anders Husby, og hans hjelpere hadde funnet frem til en gipsbyste av Anders Krigsvoll legendarisk teatermaler/scenograf ved Trøndelag Teater i tiden fra Husby overrakte gaven og orienterte om bakgrunnen i en tale vi skal komme tilbake til. Bysten, et ungdomsportrett, er utført av skulptøren Hans Christian Bergersen, som studerte samtidig med Krigsvoll ved Kunstakademiet i Oslo. Den har nå fått plass i nye Theatercafeen. Foto: Erik Johansen ble tildelt skuespiller Hans Petter Nilsen på Gamle Scene etter Vennetreffet 15. oktober. I begrunnelsen het det bl. a. at vinneren har gledet publikum med mange rolletolkninger med både alvor, humor og ettertenksomhet. Styret, som tar avgjørelsen på grunnlag av nominasjoner fra medlemmene, la størst vekt på hans eminente fremførelse av Dario Fos monologer i «Mistero Buffo». Styrets leder Marit Fordal Døvre og nestleder Astrid Nielsen Skauge overrakte prisen, bronsestatuetten «Pas des deux i manesjen» av Tone Thiis Schjetne. Teatrets Venners tidligere leder Anders Husby (t.v.) overrakte bysten av Anders Krigsvoll til Trøndelag Teaters styreleder Terje Roll Danielsen. Foto: Elin Moxnes 14 15

9 Han var vitne til at Gl editsch ble arrestert Te k s t: Professor ved Høgskolen i Sør -Trøndelag, Thoralf Berg Den 9. september 1941 gikk den 21 år gamle Birger Straume opp trappen til teatersjef Henry Gleditschs kontor i tredje etasje. Straume skulle underskrive ansettelseskontrakten som regissør, som inspisienten ble kalt den gang. Arbeidsoppgavene besto i å skaffe og levere tilbake rekvisitter og møbler til oppsetninger, være ansvarlig for ro og orden under prøver og forestillinger og føre prøvelister. Lønn var kroner i året, som ifølge Statistisk sentralbyrås pengeomregningstabell, tilsvarte nær på kroner i dagens pengeverdi. Om nødvendig måtte Straume også opptre. Akkurat det hadde han gjort tidligere. Første gang var i et stykke med tittelen En, to, tre med premiere 26. desember Deretter i Lykken banker på med premiere 20. mai 1941 og nypremier 19. september samme år. For å opptre fikk han en ekstra godtgjørelse på kr. 1,00 hver kveld, eller vel 20 kroner i dagens pengeverdi. Straume gled lett inn i motstandsarbeidet som Gleditsch frontet på teatret. Da Trøndelag Teater ble påtvunget tyske gjestespill, ble inspisient Straume beordret til å assistere. Straume hatet slike oppgaver. I full forståelse med Gleditsch sørget han med hensikt å signalisere teppefall på gale steder. Resultatet ga ønsket resultat: Straume fikk ordre om å holde seg borte, og sceneledelsen ble overtatt av en medvirkende i gjestespillet. 16 Gleditsch siste ord Den 5. oktober 1942 var det generalprøve på Henrik Ibsens Vildanden. Gleditsch hadde rollen som doktor Relling. I en pause under prøvene på formiddagen tok Straume, som fungerte som husfotograf sammen med økonomisjef Victor Huseby, et bilde av Gleditsch. Det viste en smilende og sympatisk teatersjef som harmonisk og trygg satt i trappen til sitt kontor smattende på sin pipe. Alle så frem til premieren dagen etter. Det ble ingen premiere. Tidlig om morgenen 6. oktober ble det erklært unntakstilstand i Trondheim og deler av Midt-Norge samt Nordland. Plutselig spredte et rykte seg som ild i tørt gress: To tyske offiserer i sivil var ankommet. Gleditsch skulle arresteres. Bare ett år etter ansettelsen befant den da 22 år gamle Birger Straume seg igjen ved trappen til Gleditsch kontor. Geleidet av offiserene kom Gleditsch ned trappen. Han var iført en mørkebrun dress og bar på sin kappe. Tilbudet om en genser ble avfeid av den ene offiseren: Nicht notwendig!. Gleditsch siste ord før han ble ført ut av teaterbygningen og til Gestapos hovedkvarter i Misjonshotellet, overhørte Straume: Hils Synnøve fra meg!. Gleditsch kone befant seg i deres hjem på Vestråt, ikke langt fra teatret. I grålysningen 7. oktober ble Gleditsch sammen med ni andre nordmenn, skutt i Falstadskogen. Rett etter henrettelsen ble Straume oppfordret til å sende det siste bildet av den kjære teatersjefen til byens aviser. Han gjorde det. Sensuren forhindret selvsagt at det ble publisert. Noen minner, gode og dårlige, gjennom et langt liv, svinner aldri bort!, skriver Straume, nå 92 år gammel, fra sitt hjem i Australia til undertegnede. Han er trolig den siste gjenlevende av øyenvitnene til at Gleditsch ble arrestert og ført bort. Ingen applaus Tiden deretter står også tindrende klar for Straume. Unntakstilstanden ble avsluttet 12. oktober. De ansatte besluttet at Vildanden skulle få sin premiere. Den foregikk 20. oktober og ble personalets minnesmerke over en svært avholdt sjef. Som oppsetningens inspisient hadde Straume ansvar for å heve og senke teppet. Etter teppefall ved avslutningen premierekvelden kom han i villrede. Alle skuespillere var kommet inn på scenen. Skulle han heise teppet slik at de kunne motta velfortjent applaus som etter en vanlig premiere? Eller skulle han la teppet forbli nede fordi dette var en helt spesiell premiere? Verken han, skuespillerne eller publikum hadde opplevd en tilsvarende situasjon. Straume tittet gjennom teppehull. Synet var overveldende. Publikum hadde reist seg og bare sto der, stille og andektig. Straumes beslutning var den eneste riktige: Jeg lot teppe gå langsomt opp og der oppstod en nærmest magisk kontakt mellom scene og sal! Ingen sa et ord! Så lot jeg teppet gå langsomt ned igjen, forteller han i et brev. Deretter begynte publikum sakte og i taushet å forlate salen. Stillheten ble bare avbrutt av kvalt gråt. Alle hadde tårer i øynene. Utenfor forsvant publikum i høstmørket. Det samme gjentok seg etter hver fremføring av Vildanden. Byens teaterpublikum bidro til Inspisient Birger Straume: Siste gjenlevende vitne til arrestasjonen av teatersjef Henry Gleditsch 17

10 Gleditsch oktober 1942 Ei ku med suksess Etter freden vendte Straume tilbake til Trøndelag Teater. Han ble leder for teknisk avdeling og fortsatte jobben som inspisient. Fra denne tiden har han mange og bare gode og morsomme minner. Ett av disse handlet om ei ku som medvirket manglende publikumsoppmøte. Med mindre enn åtte tilskuere i salen var avlysning eneste løsning. Nazisjefen vegret seg for denne typen ubehagelige meddelelser som viste publikums massive motstand mot ham og nazistyret. i en oppsetning. I teatrets tjeneste tilbrakte kua tre lykkelige uker i hagen bak teatret. Der var det rikelig med grønt gress og et lite skur som ga nattely. Hver dag ble kua melket av en av teatrets garderobedamer. Når det var tid for forestilling, ble kua leid over en spesialbygd plattform og videre via gangen foran damegarderobene og inn på scenen. Der ble kuas entré møtt med applaus. På scenen ble den tatt at oppsetningen ble et meget verdig og mektig minne over den avholdte og kjære teatersjefen. Teatret fikk en ny nazivennlig teatersjef. I overensstemmelse med skuespillerne og Hjemmefronten iverksatte publikum en boikott. Stadig oftere måtte inspisient Straume med dårlig skjult glede annonsere: Til Sverige Som flere andre på jøssingredet Trøndelag Teater, var også Straume aktiv i Hjemmefronten. Hans entydige anti-tyske holdning gjorde at den NS-vennlige teatersjefen Barclay-Nitter, eller Quisling-teatersjefen som Straume konsekvent omtaler ham, ga Straume flere advarsler. Situasjonen ble stadig vanskeligere. Sommeren 1943 fikk Straume beskjed om å gå i dekning. Han dro til Snåsa og tok seg over til Sverige med et falskt tysk grensesonepass. I Sverige ble Straume turneleder for teatergruppen Fri Norsk Scene. godt vare på av en bonde og hans kone og traktert med gulrøtter, høy og ei bøtte med vann. Godbitene gjorde det lett å lokke kua til å opptre. Straume minnes kua som både rolig, samarbeidsvillig og godt dannet. Bare to ganger gikk det galt da den la igjen sitt store og brune visittkort på scenen. Selvfølgelig til både mye latter og applaus fra salen. Straume opplevde også scenetekniske endringer. Da han begynte på teatret, ble tordenvær på scenen fremskaffet ved at to menn bak scenen veltet en stabel bjørkeved på en bølgeblikkplate. Dette var det slutt med i hans siste periode: Nå lager vi det hele med grammofonplater og forsterkere, fortalte han i et intervju i Adresseavisen i desember Et liv i Australia Intervjuet ble gjort i forbindelse med at den sterkt fotointeresserte Straume fikk mulighet til å være med et team på en foto- og filmekspedisjon til Australia våren Etter elleve interessante og utviklende år på Trøndelag Teater skulle Straume egentlig være borte i bare to år. Han forble i Australia hvor han fikk en stilling i oljeselskapet Shell. Straume har opprettholdt kontakt med hjemlandet. Fortsatt skriver han norsk på en måte som gjør at en mangeårig norsklærer finner forbausende få feil i hans håndskrevne brev med interessante og verdifulle minner om Trøndelag Teater og Fri Norsk Scene. Forestillingen i aften må avlyses på grunn av 18 19

11 7419 Trondheim KLIPP HER Populære førjulsstjerner I innspurten før jul er det for mange blitt tradisjon med teaterbesøk, og Trøndelag Teater byr på: Ship o hoi (fra 5. november), Teatrets Venner Svarsending OSLO Jul i Prøysen-land (fra 16. november), Foto: Johs Bøe danseforestillingen Patina (gjestespill fra 5. desember) og Du skal få høre fuglesang (fra 26. november). I tillegg kommer tradisjonen tro både som gjestespill av og med Adamseplene (bl. a. Hans Petter Nilsen og Ivar Nergaard): Alle tiders julebord nå på Gamle Scene, og I julens lys på Hovedscenen med Stephen Brandt Hansen og et solid musikerlag med stort kor. Programmet omfatter låter i spennet fra Benny Andersson til Espen Lind, Henning Sommerro er selvfølgelig representert, det samme er bl. a. Rolf Løvland, Erik Hillestad, Kari Iveland og Hanne T. Asheim. Adventstanker: Tenoren Stephen Brand- Hansen deler sine personlige adventstanker både verbalt og sanglig og lover musikalske overraskelser. Ja, jeg vil bli medlem! Medlemskap i Teatrets Venner koster kr per år for enkeltmedlemmer, kr for parmedlemmer (felles medlemskort) og kr for Bestevenn. Skriv tydelig - bruk helst blokkbokstaver. Navn nytt medlem:... Adresse:... Postnummer / sted:... Telefon:... Mobiltelefon(er) for SMS-nyheter:... E-postadresse for teaternyheter:... O Enkeltmedlem O Parmedlem O Bestevenn Navn nytt medlem:... Adresse:... Postnummer / sted:... Telefon:... Mobiltelefon(er) for SMS-nyheter:... E-postadresse for teaternyheter:... O Enkeltmedlem O Parmedlem O Bestevenn Er vervet av;... Medlemsnummer verver:... (medlemsnummer står på medlemskortet ditt) O Medlemsskapet er en gave (1 år betales av verver) Husk at du også kan melde inn nye venner på Hvis du ikke vil klippe i bladet, send oss opplysninger per brev eller E-post 20 21

12 Arrangement for medlemmene våren 2013 Vennearrangementer våren 2013 Arrangement Prinsessedrama Torsdag 30. august - Studioscenen Kun venneforestilling Jeppe på bjerget Lørdag 8. september - Hovedscenen Kun venneforestilling Jubileet Mandag 15. oktober - Gamle Scene Vennetreff/Prisutdeling «En handelsreisendes død» onsdag 23/ på Hovedscenen «Fedra» fredag 8/ på Studioscenen «Bør Børson jr.» mandag 18/ på Hovedscenen «Blue Motell» fredag 19/ på Studioscenen «Unge dramatikere» onsdag 24/ i Teaterkjelleren Vennetreff på «Hylla» 1 time før forestilling Kun venneforestilling Vennetreff (inkl. årsmøte) 1,5 time før forestilling Kun venneforestilling Kun venneforestilling Ship o`hoi Mandag 5. november - Studioscenen Kun venneforestilling Jul i Prøysenland Lørdag 17. november - Hovedscenen Kun venneforestilling Du skal få høre fuglesang Mandag 26. november - Teaterkjelleren Kun venneforestilling Vi reserverer billetter til alle vennefore-stillingene. Vær ute i tide, for billetter som ikke blir hentet ut senest 10 dager før forestilling kan bli solgt til andre. Vi tar forbehold om endringer som følge av at teatret endrer sine planer. Vi holder fast ved ordningen å avholde venne-treff/venneforestillinger på første spillekveld etter premiere 1 time før forestilling. Årsmøte 2013 Det innkalles med dette til ordinært årsmøte i Teatrets Venner mandag 18.mars 2013 kl på «Hylla». Ordinære årsmøtesaker. Saker som medlemmer ønsker skal tas opp i årsmøtet sendes styret innen mandag 4.februar 2013 Etter årsmøtet: Medlemsforestilling på Bør Børson jr. på Hovedscenen Forestillingen starter kl Årsmeldingen leser du i På Første Rad nr 1/2013 Øvrige papirer legges fram i møtet Vel møtt til en hyggelig kveld! Vi tar forbehold om endring i programmet

13 B-postAbonnement Returadresse: Teatrets Venner, Trøndelag Teater Postboks 3549 Hospitalsløkken, 7419 Trondheim Teatertur til Sunndal Lørdag 30. juni 2012 står 43 spente personer foran teatret og venter på bussen som skal frakte oss til Sunndalsøra. Medlemstur for å oppleve musikkspillet «Lady Arbuthnott Frua på Elverhøy». Og opplevelse ble det, fra sjåfør Jon Arne på Nettbuss ønsket oss velkommen, til vi 12 timer senere gikk av bussen. Historien fra 1860-tallet om en sterk kvinne var både spennende og interessant. En dame som var forut for sin tid og har betydd mye for Sunndal. Yngvild Støen Grotmol var overbevisende som Barbara, og det var godt å se igjen en kjenning fra Trøndelag Teater, Torgeir Reiten. Hans tolkning av William var troverdig. Før forestilling fikk vi en omvisning som gav oss et godt historisk grunnlag. Og vi hadde tid til å vandre rundt Elverhøy og suge til oss atmosfæren i det fine sommerværet. Oppdalsporten sørget for god lunsj og senere smakfull middag. Det var god stemning fra første stund, ved lunsjen summet det forventningsfullt i rommet, og under middagen var det en oppstemt gjeng som alle hadde hatt en uforglemmelig teateropplevelse. Deltakerne satte stor pris på tilbudet og tilbakemeldingene er utelukkende positive, med ønske om at vi fortsetter med slike årlige arrangement. Konklusjon: Dette er verdt å satse på. Hilsen Bente og Elin Foto: Elsa Leinan