Bønsnes - Biri. Pilegrimssenter Granavollen. Vandring i en sann historie... - Olavsvegene til Trondheim

Transkript

1 Pilegrimssenter Granavollen - Olavsvegene til Trondheim BØNSNES Pilegrimssenter Granavollen Europeisk kulturveg Vandring i en sann historie... Bønsnes - Biri Jeg vil lette min sjel Og tenke på det som var: at jeg gikk frem i det store følget, drog i festtog til Guds hus med jubelrop og takkesang - en pilegrimsskare i fest Sal 42,5

2 Pilegrimsleden Heftet du nå leser i er et regionshefte laget våren 2011 som presenterer en del av alt du kan oppleve langs pilegrimsleden. Pilegrimssenter Granavollen dekker strekningen fra Bønsnes i Hole kommune til og med Biri i Gjøvik (Gudbrandsdalsleden), eller til Kapp om du vil ta Skibladner over til Mjøsa til Hamar (Romeriksleden). Gjennom vår region vandrer du i et historisk og nasjonalt verdifullt kulturlandskap som gir rom for begeistring, undring og refleksjon. Regionen er meget rik på kulturskatter. Målet og håpet er at heftet gjenspeiler den store variasjonen av opplevelser pilegrimen får her, det være seg historie, kunsthistorie, kulturlandskap - og alt i naturens eget skattkammer! Denne regionen involverer to fylkeskommuner, åtte kommuner, to bispeseter og tre prostier. Pilegrimsleden i Norge er merkede turveier basert på tradisjonen om å dra på pilegrimsvandring. Leden bindes sammen av blant annet en rekke spennende natur- og kulturminner med religiøs tilknytning til middelalderen, samt minner knyttet til Olavstradisjonen. Pilegrimssenteret formidler informasjon og veiledning om pilegrimsvandring, arrangerer fellesvandringer og bidrar til utvikling av veien og vandringen i vår region. Pilegrimssenter Granavollen ønsker alle hjertelig velkommen; pilegrimer i alle aldre, lokale og internasjonale, pilegrimer som vandrer både kort og langt, alene og i flokk. Vi ønsker alle en minnerik vandring! Vennlig hilsen Daglig leder ved Pilegrimssenter Granavollen Jane Dahl Sogn og redaktør for vandringsheftet, kunsthistoriker Torhild Haugann 2

3 Bønsnes - startpunktet for regionens pilegrimsled Sagnet forteller at kong Olav lot oppføre en kirke på Bønsnes på sydspissen av neset i Tyrifjorden. Foranledningen skal etter sigende ha vært at kongen og hans følge var på vei hjem til Bønsnes over fjorden da et forrykende uvær kom over gruppen. Følget var kommet halvveis ut på fjorden da det plutselig begynte å regne og blåse kraftig. Opplevelsen ble ytterligere dramatisk med lyn og tordenskraller. Olav sendte sine bønner til Gud og gav et løfte om å oppføre en kirke hvis han og hans menn kom seg velberget frem. Han ble bønnhørt og løftet ble holdt idet han lot bygge Bønsnes kirke (Et hus for bønner). Kirken ble bygget som en gave- eller lovekirke og er én av fire middelalderkirker i Hole og på Ringerike. I likhet med andre privateide kirker ble forfallet tydelig etter reformasjonen, og lenge var kirken ute av drift. I 1670-årene ødela en brann, forårsaket av et lynnedslag, kirken, og daværende inventar ble overflyttet til Hamar domkirke. På initiativ fra sorenskriver Jens Tygessøn Lund, i samarbeid med lagmann Jørgen Phillipsen, ble det laget en gavebok i Allerede i 1681 sørget antall gaver for at gjenoppreisningsarbeidet kunne begynne. Av nyere endringer kan nedsenkning av taket samt oppførelsen av tårnet nevnes som ble utført i Av kirkens interiør er det bevart en helgenskulptur, jomfru Maria med barnet, som dateres til annen halvdel av 1200-tallet og et krusifiks fra annen halvdel av 1400-tallet. Kirkens prekestol kan dateres til sent 1600-tall, og kommer opprinnelig fra den nå revne Grinaker stavkirke. Både prekestolens og madonnaskulpturens polykromi stammer fra en overmaling utført i Foto: Pilegrimssenter Granavollen. Fotograf T. Haugann. Minnesmerket over Olav den hellige er bekostet av Hole kommune. Kunstneren Ståle Kyllingstads verk ble avduket av ordfører Hans Andersen. BØNSNES KIRKE Foto: Granavollen Regionale Pilegrimssenter. Fotograf T. Haugann. Bønsnes kirke, eksteriør. Pilegrimsleden, 657 km til Nidaros. Vårlig utsikt fra Bønsnes kirke med fjorden i bakgrunnen. 3

4 Kulturminner langs pilegrimsleden i Hole og på Ringerike Ringeriksbygdene rundt Tyrifjorden og Steinsfjorden byr på flere møter med viktige kulturminner. De store skogområdene og fjordene gav mennesker i tidligere perioder gode muligheter for jakt og fiske. Funn av steinredskaper som økser og sigder forteller om korndyrking allerede i yngre steinalder ca f.kr. De eldste kjente gravene på Ringerike er fra bronsealderen, ca f.kr. Da var skikken å gravlegge folk av høy rang i gravrøyser. Det ligger mange slike gravrøyser langs fjordene og det antas at de ble plassert slik fordi den døde skulle kunne se vannet som var en viktig ferdselsvei i eldre tid. Gravplasser ble også valgt med tanke på at de skulle være lett synlig og ligge langs allfarveien. Fra jernalderen, ca e. kr. er det bevart mange gravminner, og gravfeltet på Stavhella inneholder minst 25 registrert rundgraver fra yngre jernalder. Ett av de rikeste funnene nasjonalt ble gjort på gården Nordre Sætrang i Haugsbygd, hvor det ble avdekket en rikt utstyrt høvdinggrav datert til slutten av 300-tallet. Det største gravfeltet på Ringerike ligger på Veien (Veien Kulturminnepark) med over hundre synlige gravhauger. Middelalderen har også vært en rik periode i regionen. Hole kirke ble oppført i samme periode som Bønsnes kirke, men av det opprinnelige bygget er kun skipet bevart, på grunn av ombygninger på 16- og 1700-tallet samt omfattende ødeleggelser etter lynnedslag og brann i Norderhov kirke har lik datering som ovenfornevnte kirke og de eldste delene er skipet og vesttårnet. Blant kirkens skatter er det er bevart et krusifiks fra midten av 1200-tallet. Rett ved siden av kirken ligger Ringerikes Museum som, utenom Nasjonalgalleriet, huser én av Norges største Fylkesfotograf Bjørn Johnsen. Buskerud fylkesfotoarkiv. Kalenderikon i Ringerikes Museums eie. ikonsamlinger. Kapellet på Tanberg gård ble lokalisert av Ingvald Undset i 1885 og både bygningsrester, kristne graver og runesteiner på jordet mellom øvre og nedre gård ble registrert. Det gir grunnlag for å anta at i middelalderen eksisterte det en kirke og kirkegård på grunnen til den mektige Tanberg-slekten, men hverken kirketomt eller kirkegård kan påvises i dag. I Haug kirke dateres de eldste delene til ca. 1200, og det er bevart et krusifiks fra perioden. I 1712 ble det opprinnelige koret revet og ytterligere en ny ombygging fant sted i

5 Kultur- og naturhistorie på Jevnaker Pilegrimsleden gjennom Jevnaker følger i store deler Den bergenske hovedveg, også kalt Den bergenske kongevei eller postvei, som er den første kjørevei mellom Oslo og Bergen. Veien ble lagt der eksisterende veier lå, og ble åpnet sent på 1700-tallet. Veien fra Oslo til Hadeland er vesentlig eldre enn den ovenfornevnte kjøreveien, og biskop Jens Nilssøns reisedagbøker fra hans visitasreiser på 1500-tallet er verdifulle kilder med tanke på hvor eldre ferdselsårer og hovedveier gikk. Randsfjorden, som ligger i kommunene Jevnaker, Gran, Søndre Land og Nordre Land, er den fjerde størte innsjøen i Norge, og en vandring langs pilegrimsleden gir fantastisk utsyn til denne. Randsfjorden er en fjordsjø som ble dannet av isen, under og etter, den siste istid. Bergartslagene er best bevart i øst hvor vi finner kambriske skifre og i høyereliggende områder permiske lavabergarter (kambrium er en periode i jordens oldtid som varte fra 545 til 495 mill. år siden). Disse lagene er erodert på vestsiden, og vi finner prekambrisk grunnfjell. Pilegrimsleden går gjennom et skogsområde opp mot et sted kalt Halstenflåga, og her sees gamle hulveier på begge sider. JEVNAKER Foto: Pilegrimssenter Granavollen. Fotograf T. Haugann Landskap sett fra Jevnaker kirke Rett etter skogsområde, mellom Klæggerud og Haugerenga, finnes det fire gravhauger og to intakte steinringer samt rester etter en tredje. Den største ringen består av tretten steiner, og den minste av elleve. Det er en stor konsentrasjon av både gravminner og -felt samt kokegroper i Jevnaker. I tillegg er det nede ved fjorden registrert bosetnings- og aktivitetsområder fra eldre perioder. Jevnaker kirke slik vi ser den i dag ble oppført i 1834, men dagens kirke erstattet en steinkirke som antageligvis ble bygget på slutten av 1000-tallet eller begynnelsen av 1100-tallet. På Jevnaker oppleves et variert landskap med både vidt utsyn og tette skogspartier. Pilegrimsleden ligger inntil mange gårder, og i noen tilfeller går den gjennom gårdstunet. Øvre Vang gård, som også passeres i dag, har hatt mange besøkende i tidligere tider da stedet var en skysstasjon. Ved Sløvika, som ligger ved Randsfjorden, går leden over Roenbrua som er en steinhvelvsbru fra Fra fjorden går pilegrimsleden oppover i Sognsbygda, videre opp til et velkjent utsiktspunkt, Sølvsberget, hvor det ennå står rester etter en bygdeborg. Foto: Pilegrimssenter Granavollen. Fotograf T.Haugann. Gamle hulveier langs leden nedenfor Halstenflåga. 5

6 Pilegrimsleden fra Granavollen til Tingelstadhøgda Granavollen er et gammelt vegdele. Her møttes to gamle traseer fra Oslo. En via Nittedal og Lunner, den andre via Ringerike og Jevnaker. Granavollen har fra gammelt av antagelig vært midtpunktet i det gamle Hadafylket som bestod av Hadeland, Toten, Land og muligens søndre del av Valdres. Her stod sannsynligvis Hadafylkets fornemste gudehov i hedensk tid kanskje hvor de sagnomsuste Søsterkirkene nå står. Nikolai- og Mariakirken er kanskje de mest berømte av norske bygdekirker. Kirkene dateres til 1100-tallet, men fikk utvidelser i andre halvdel av 1200-tallet. Ett av sagnene forteller at det bodde to søstre på Granavollen som lå i bitter konflikt med hverandre. Ufreden var så sterk at de heller ikke kunne møtes i Guds hus. Resultatet ble at de fikk oppført hver sin kirke. Historien er god, men det er tvilsomt om den har noen forankring i virkeligheten. Utenfor Nikolaikirken står en runestein fra ca med innskriften `Aun rykius sønner reiste (steinen) etter Aufi sin bror. Gud hjelpe Aufis sjel. Rester av to andre runesteiner fra samme tid er funnet i murene i Nikolaikirken. Noen hundre meter vest for kirkene står Steinhuset. Bygget er det eneste profane steinhus fra middelalderen som er bevart i distriktene her til lands. Huset ble oppført i samme periode som utvidelsene av kirkene. Videre langs Den bergenske hovedveg kommer vi til Tingelstadhøgda som er betegnelsen på området mellom Alm og Hadeland Folkemuseum. Tingelstad er navn på både gårdene rundt Tingelstad gamle kirke og kirkesognet. Etter krysset ved Majors-Alm ligger Kakkelhaugene med syv gravhauger fra ca e.kr. Neste kulturskatt er Tingelstad gamle kirke, eller St. Petri kirke som den også kalles, en kirke fra begynnelsen av 1200-tallet. Av det middelalderske interiøret er det bevart et krusifiks. På kirkespiret er det satt en forgylt vindfløy (en kopi idet originalen befinner seg i Universitetets Oldsaksamling). Den skal opprinnelig ha stått på et vikingskip og er vissnok gitt av dronning Margrethe ( ). SØSTERKIRKENE Foto: Pilegrimssenter Granavollen. Fotograf T.Haugann. Pilegrimsvandring mai

7 Kjølvegen fra Brandbu opp til Høgkorsplassen Ut fra Brandbu sentrum følger pilegrimsleden en gammel ferdselsvei mellom Hadeland og Toten; Kjølvegen eller Høgkorsvegen. Førstnevnte navn kan ha sitt opphav fra `kjøl som betyr et skogsområde mellom to bygder, mens sistnevnte navn skriver seg fra den 757 meter høye skogkledde åsen Høgkorset. Strekningen ble beskrevet i 1594 av Jens Nilssøn under hans visitasreise, og blant annet forteller han om flere kors som var oppstilt langs veien som skal ha gitt navn til Høgkorset. Det er antatt at korsene stod frem til 1800-tallet. Antall kors og plassering av disse er det ingen sikre kilder på, men folkelige beretninger vil ha det til at korsene stod på Høgkorsplassen, og at stedet har vært et hvile- og bønnested for pilegrimer. Navnet Kjølvegen nevnes også i Håkon Håkonssons saga hvor det fortelles at kongen i 1225 var i strid med ribbungene som prøvde å dra skipene sine på stokker over fra Eina mot Randsfjorden, og at Ribbungene jaget en av kongens menn til skogs langs denne veien. Foto: Jens Olerud, konsulent, Landbrukskontoret for Hadeland. Høgkorsplassen. 7

8 Pilegrimsvandring i Totens natur- og kulturlandskap Veien fra Oslo over Hadeland, og Kjølvegen fra Randsfjorden over Høgkorset, Kolbu og til Hoffsvangen ble brukt av, blant andre, pilegrimer allerede i middelalderen. Området er rikt på både natur- og kulturopplevelser. Einafjorden er omkranset av et fruktbart jordbruksområde og i sydenden ligger Stormyra naturreservat. I Vestre Toten, på østsiden av fjorden, ligger Teiterud gård. I middelalderen var gården skysstasjon og gjestegiveri og stedet omtales av biskop Jens Nilssøn under den ovenfornevnte visitasreisen. I Østre Toten er det bevart mange kulturskatter fra både jernalder og middelalderen. Ved Tandsæter tar pilegrimsleden av fra fylkesveien og følger en eldre lokal vei til Dyste. Det ligger gravrøyser både ved Grumheten, Lysgård og like sør for Brusveenga. På Dyste stod det en trekirke, antagelig stavkirke, i middelalderen. Kirken ble, i likhet med mange andre, revet på slutten av 1700-tallet fordi den var i elendig forfatning, men et steinalter er fremdeles bevart på kirkestedet. Ved Håjen, eller Høyen, følger pilegrimsleden igjen stort sett middelalderveien til Hoff kirke. Hjåenbroen vi i dag bruker ble oppført i 1861, men en eldre trebro dokumenteres i biskop Nilssøns reisebeskrivelser fra Fra broen benyttes Evangsgutua frem til Lillo. En «evang» var en rasteplass for pilegrimer der de fant beite for hestene. Langs Evangsgutua ligger Vestre Evang gård hvor det er gjort viktige bronsealderfunn av bl.a. smykker både fra ca. år 1200 og 300 f.kr Hoffsvangen og Hoff kirke vitner om gamle kulturtradisjoner. Førstnevnte sted er en gammel tingplass og kultsted, og alle veier på Toten førte frem til dette maktsenteret. Hoff kirke var en tredingskirke i Hardafylket i tillegg til Nikolaikirken på Gran og Norderhov kirke. Tolv gravrøyser og tre gravhauger vitner om tidlig bruk av området. Prestegården er fredet og inneholder bl.a. en middelaldersk steinkjeller. Pilegrimsleden, Olav den Hellige, død 35 år gammel, slaget på Stiklestad i 1030, en mytisk grav, helbredelser, hellige kilder, Nidaros, Roma, Santiago og Jerusalem, europeisk kulturarv, 790 km på 6 leder til samme mål, Norges evige konge, riksvåpen, en indre reise & ytre reise, felles verdigrunnlag - Olavsarv i nåtid fra middelalderens datid. Gå i deg selv - eller gå i seg selv... Foto: Blindheim, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Fotograf Eirik Irgens Johnsen Olav-skulptur fra Balke kirke. 8

9 Pilegrimsleden videre til lands og til vanns Pilegrimsleden fra Hoff til Kapp kirke er i hovedsak en lokalvei fra tallet. Ved sistnevnte kirke kobles leden igjen på middelalderveien og slynger seg gjennom flatbygdene på Toten. Nede ved Mjøsa ligger Smørvika som i tidligere perioder var en viktig havn bl.a. for Hofgrenda. Fra middelalderen har stedet vært et viktig knutepunkt for båttrafikk nordover på Mjøsa og over til Hamarkaupangen. Skibladner, «Mjøsas hvite svane», tok opp igjen denne lange tradisjonen i 1994, og kan fremdeles benyttes i dag for å ta seg over til Hamar og Domkirkeodden. Strandlandskapet langs Mjøsa har en rekke naturtyper med edelløvskog, frodige strandenger, strandskog og et velholdt kulturlandskap. Spor etter tidligere tiders bruk av området bekreftets ved et helleristningsfelt som finnes på Glemmestad. Risningene viser dyremotiver og er datert til eldre steinalder. Rett utenfor Gjøvik sentrum ligger det to gårder som skriver seg tilbake til middelalderen; Hunn gård og Øvre Gjøvik gård. Førstnevnte er omtalt første gang i skriftlige kilder i Den har vært en storgård, og har bl.a. hatt en sentral posisjon som kirke- og tingsted, men i dag er det kun Tingbygningen som er bevart. Sistnevnte gård er nevnt første gang i 1432, men også her har tiden krevd sitt og det er kun tunet og vånings huset som er bevart. Det er varierende landskap i området og ovenfor rasteplassen ved Dårdisteinene ligger pilegrimsleden på 300 moh. På vei mot Biri ligger Domsteinringen. Det er en steinsetting som antagelig stammer fra perioden e.kr. Steinene er gravminner som omkranser én eller flere graver, der restene fra likbålet ble lagt den. I dag er åtte av opprinnelig ni steiner bevart. Hvor dagens hovedkirke i Biri står, stod det opprinnelig en stavkirke. Altersteinen og en helgenskulptur fra middelalderen er bevart, og førstnevnte står i dagens kirke, mens sistnevnte oppbevares i Universitetets Oldsaksamling. Pilegrimsleden langs Biristrand er en opplevelse av bølgende jord- og skogbrukslandskap. Kulturlandskapet er velholdt gjennom flere generasjoner i disse vidstrakte slettebygdene. Av de mange gårdene på Biristrand, enkelte dateres til middelalderen, går leden gjennom tunet på Feiring gård. Et stykke etter gården går pilegrimsleden rett ved en kullgrop og videre langs et kunstig anlagt damanlegg ned mot Bjørnstadelva, som danner grensen mot Lillehammer kommune. GLEMMESTADSTEINENE Foto: Oppland fylkeskommune. Utdrag fra helleristningsfeltet på Glemmestad. Foto: Pilegrimssenter Granavollen. Fotograf Inger Schiager. Et lite stykke av pilegrimsleden på Biri. 9

10 Pilegrimen går i ukjent landskap mot et kjent mål I middelalderen gikk man pilegrim av ulike årsaker. For det første gikk man pilegrim som en type botsgang. Da var det kirken som påla folk å gjøre det i forbindelse med en synd som var begått. En annen viktig grunn til å gå pilegrim var for å søke helbredelse. Det å kunne be ved en helgens grav hadde særlige krefter bundet til seg og gav mange et håp om at man her kanskje kunne gjenvinne helse og gode dager. Den tredje grunnen handlet om behovet for å gjøre en indre reise. Det er særlig den siste begrunnelsen som har gjort sitt til at det har vært mulig å skape blest om pilegrimstradisjonene og som man får fornyet bruk av i vår egen postmoderne virkelighet. Mange spør seg: Hvem er jeg egentlig? Representerer Gud noe som kan ha med min virkelighet å gjøre? I hvilken grad er jeg selv klar over hva jeg legger vekt på? Har jeg noen valg jeg må gjøre som jeg trenger å få større trygghet for? Til en slik indre vandring trengs det tid, stillhet og åpenhet. Ordet pilegrim kommer av det latinske ordet peregrinus som betyr fremmed eller utenlandsk. De fleste som har tatt pilegrimstradisjonene i bruk har erfart at det ukjente mest ligger inni oss. Det er der de viktigste oppdagelsene kan gjøres. Slik kan det å gå pilegrim bli som en oppdagelsesreise å regne hvor jeg i et ukjent landskap går mot et kjent mål. Veien blir til mens jeg går den. God pilegrimsvandring! Hans Erik Raustøl prost i Hadeland og Land Foto: Pilegrimssenter Granavollen. Fotograf T.Haugann. Pilegrimsvandring fra Bønsnes til Hole kirke mai Bønsnes kirke, glassmaleri med motiv av jomfru Maria med barnet. 10

11 Olsoksfeiring Intervju med sokneprest i Hole Morten Hansen Hunstad angående tradisjonen med Olsokfeiring: 1. Når ble første Olsoksgudstjeneste avholdt? Denne feiringen av Olsok i Bønsnes kirke går så langt tilbake i tid at ingen egentlig vet når man begynte med det. 2. Hvordan var oppmøte i forhold til dine forventinger? Det er alltid full kirke under olsokgudstjenesten, og folk kommer gjerne fra andre steder også. De synes det flott å få feire gudstjeneste i en Olavskirke. 3. Hva var og er hovedmålet med å holde en gudstjeneste i Bønsnes kirke på denne dagen? Det er en veldig viktig tradisjon, og mange synes det er litt spesielt å få være i en Olavskirke. Vi markerer også kristningen av Norge og leser fra Snorres saga. Men Jesus Kristus er og blir sentrum i gudstjenesten. 4. Hva er dine tanker om interessen rundt gudstjenesten? Fint at så mange finner glede i å feire Olsok i Bønsnes kirke. 5. Ser du for deg at dette vil bli en årlig tradisjon? Dette vil vi fortsette med i uoverskuelig fremtid. Foto: Fylkesfotograf Bjørn Johnsen. Buskerud fylkesfotoarkiv. Interiør, Bønsnes kirke. 11

12 Natur og kultur Pilegrimsleden gir en unik mulighet for vandring i et vakkert og variert landskap. Å gå på merkede stier og veier i lavlandet gir en helt annen opplevelse enn den tradisjonelle fjellvandringen. Du kan gå fra gard til gard slik man også gjorde i middelalderen, ja sågar rett gjennom tunet på flere gårder hvor positive grunneiere ønsker deg velkommen. På strekningen Bønsnes - Biri vil du kunne gå langs frodige korn- og grønnsaksåkre, videre gjennom tett granskog og se vannledene Randsfjorden og Mjøsa som blinkende blå flater. Det meste av denne leden går på gamle vegfar. Nedtegnelser helt tilbake til 1500-tallet bekrefter at vegen enkelte steder lå i samme trasé som dagens, - og med stor sannsynlighet for at pilegrimer gikk der i middelalderen. Kulturhistorien får du også med deg på vandringen ikke bare middelalderens kirker eller spor etter disse og Olavstradisjon, men du vil se forhistoriens markerte hauger eller steinringer som vitner om hvor jernalderens beboere gravla noen av sine mest betydelige sambygdinger. Du kan få høre spennende historier om hva som har skjedd i tidligere tider, merke deg gardsnavn som kan si noe om når garden ble etablert og høre om funn fra steinalder til middelalder. Den rike kulturhistorien kan for de som ønsker det berike turen. God pilegrmsvandring! Kari Møyner Kulturvernkonsulent, Kulturkontoret for Lunner og Gran Pilegrimssenter Granavollen. Fotograf T.Haugann. Pilegrimsleden mellom husmannsplassen Frankrike og Halstenflåga. 12

13 Fortellinger om Olav Haraldssons liv og tilknytning til regionen Olav Haraldsson ble født mot slutten av 900-tallet. Hans far, Harald Grenske, døde i en brann før Olav ble født, og moren Åsta giftet seg på nytt med Sigurd Syr. Det er i slik forbindelsen mellom Hole på Ringerike og Olav oppstår. Sigurd var en storbonde og småkonge i denne delen av landet. Det gikk gjetord om at Sigurd var en fredelig og diplomatisk mann, men slik forholdt det seg ikke med fostersønnen. Det fortelles at Olav hadde samme egenskaper som sin biologiske far og var både stridig, modig og sterk. I tillegg var han på søken etter kunnskap og han ble først kjent med kristendommen under et lengre opphold i England. I perioden da han var gjest hos hertug Richard II av Normandie ble denne nye kunnskapen ytterligere styrket. I løpet av besøket lot Olav seg døpe og således kan vi si at oppholdet i Normandie skulle komme til å prege resten av hans liv. Som så mange andre mennesker ble også nordmannen begeistret av historiene om Karl den store. Inntrykkene og kunnskapen resulterte i at keiseren i Det karolingiske riket ble hans store forbilde. Hos Olav Haraldsson vokste det frem et ønske om å vende hjem til det splittede landet og bli rikets konge. Målet var å bygge et kristent land etter europeisk mønster. Foto: Plahter, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Fotograf Jacques Lathion. Alterfrontale, Tingelstad I, Tingelstad gamle kirke, eller St. Petri som den også kalles. Kilde: Julie Waaler Eckhoff, Helgener gjennom tidene. Fakta og legender,

14 Kong Olav Haraldssons virke i regionen Vi leser i Norges kongesagaer at Olav Haraldsson vokste opp på Ringerike hos forsterfaren kong Sigurd Syr og moren Åsta. Han blir beskrevet som vakker å se til og middels høy. Tidlig skal han også ha vist seg som en klok mann. Ifølge sagaen reiste han tidlig ut på vikingferd. Etter å ha vært ute i mange år reiste han for å besøke sin mor og fosterfaren og fremla sine planer om å kreve tilbake sin farsarv. Fosterfaren mente at dette var både ambisiøst og storslagent. Syr ville ikke binde seg til sin fostersønn gjennom løfter før han fikk rede på hva de andre kongene på Opplandene hadde å si om saken. I denne perioden var det mange konger som rådde grunnen i regionen. På et stevne Sigurd Syr hadde med fylkeskongene på Hadeland la han frem kong Olavs planer. I løpet av stevnet stod mange frem og talte, og de fleste sa seg villig til å inngå i forbund med kong Olav. Det ble så innkalt til ting, og kong Olavs plan ble så lagt frem for folket. Foto: Pilegrimssenter Granavollen. Fotograf J.D. Sogn. Pilegrimsledens logo er sammensatt av Olavskorset og severdighetssymbolet, og det har ECR-status. Foto: Pilegrimssenter Granavollen. Fotograf T.Haugann. Fra venstre: madonnaskulptur fra Bønsnes kirke og fra Biri kirke Foto: Fylkesfotograf Bjørn Johnsen. Buskerud fylkesfotoarkiv. Alterfrontale fra Trondheim, vist i utstillingen Fra Åsatro til kristendom, Ringerike Museum. 14

15 Ulike kulturfenomen knyttet til Olav den hellige Vi finner spor etter Olavskulturen i mange ulike sammenhenger, og Den hellige kongens viktige posisjon bekreftes blant annet ved de mange Olavskulpturene som er bevart. Fra perioden ca er det bevart 308 helgenskulpturer og fragmenter. Av disse er 16 skulpturer fremstillinger av Olav den hellige, og blant disse Olav-skulpturene fra Lunner og Balke. Kilde: Kaja Kollandsrud, I vår rikholdige flora har også Olav-kulturen satt spor. Olavsstake, Monéses uniflóra blir omtrentlig 10 cm høy. Det er en flerårig urt i vintergrønnfamilien. Bladene er plassert nederst på stilken i en rosettformasjon. Stengelen bærer kun én blomst som er nikkende og har en flat krone bestående av fem hvite kronblader. Hele støvveien kan minne om en lysestake. Blomstene har en fin duft som minner om liljekonvall. Planten er mest utbredt i tett granskog, og særlig på mosegrodd nåledekke. Gjennom historien har det vært snakk om Olavs-kilder. Vannet i disse kildene sies å være legende. Skulle man være så heldig å få tak i vann fra en slik kilde, gikk både mennesker og buskap en trygg fremtid i møte. Et sagn knyttet til Olavs-kilden ved Retthella i Hole forteller at kongens hest sparket bort mosen, og med ett strømmet vannet frem. Detaljer slik som spor etter hestehovne og hestens bøtte skal angivelig ha vært synlig. Foto: Blindheim, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Fotograf Eirik Irgens Johnsen. Olav-skulptur, Lunner. 15

16 Olav den hellige «Den raske etableringen av Olavskulten i og utenfor Norge er forbløffende. Ifølge tradisjonen går det ikke mer enn et år etter Olav Haraldssons død på Stiklestad, før han helgenerklæres i påsyn av både tidligere fiender og venner.( ) Olavs død ble tolket som en martyrdød med Kristi lidelse og død som det mytiske forbildet. Men det forunderlige er at døds- og lidelsesmotivet heller knyttes til Hellig Olav enn til Kristus. ( ) Olav Haraldsson var en av folkets egne, av gammel kongslekt, hans ry og heder var det lettere å samles om etter at han var død. Her trer det kristusbildet som var kommet til Norden, inn i sentrum av dramaet. Korset var stadig en påminnelse om Kristi død, det må ha medvirket til å tolke Olavs død; mens Kristus på sin side ble gjenkjent og akseptert som folkets egen gud gjennom fortellingen om Olavs død. Selv en nøktern sagaforteller som Snorre lar kristologiske undertoner klinge med i beretningen, særlig i de siste faser av Olav Haraldssons liv. Begge kongenes død representerer lidelse og nederlag, men viser seg i det større skjebneperspektivet å romme seier. For Olav blir martyrkongen, han helgenerklæres og skrinsettes og blir sentrum i en kongelig kultus hvis betydning for kristning av landet, rikssamling og norsk identitet vanskelig kan overvurderes. ( ) Det er ikke bare de førkristne kongeideologiske og herskerrituelle aspektene som reaktiveres og omtolkes ved Olavsskrinet. Urgamle religiøse symboler får ny funksjon, for eksempel knyttes kongehelgenen til en kilde. Den ligger i det som den gang het Kristkirken, nå Nidarosdomen. (..)Pilegrimsvandringene til Olavsskrinet i Nidaros blir i middelalderen en institusjon som samler folk av høy og lav byrd. Olav settes på kartet internasjonalt gjennom den katolske kirkens helgenkalender, og langs mange av Europas veier vandrer pilegrimer mot Norden for å søke velsignelse hos helgenkongen. Foto: Pilegrimssenter Granavollen. Fotograf J.D.Sogn og T.Haugann. Øverst Steinhuset. Nederst: Veimerke ved Søsterkirkene. Kilde: Gro Steinsland, Den hellige kongen, 2000:

17 Pilegrimsovernattinger i region Granavollen Sundvolden Hotel Dronningveien 2, 3531 Krokkleiva Tlf: Bjørke Gård Bjørkeveien 25, 3512 Hønefoss Tlf: / Klækken Hotell Hadelandsveien 386, 3514 Hønefoss Tlf: Thorbjørnrud Hotel Sagveien 8, 3520 Jevnaker Tlf: NB! Stengt i juli Kastalia Gamlevegen 25, 3520 Jevnaker Tlf: tone.eikaas@hotmail.com Listen er kronologisk fra Bønsnes til og med Biristrand Randsvangen Hotell Prestmoveien 50, 3520 Jevnaker Tlf: NB! Stengt i juli Sløvika Camping 3520 Jevnaker Tlf: / Sognsgården Sogn Vestre, 3520 Jevnaker Tlf: / oyvind_sogn@hotmail.com Granavolden Gjæstgiveri Granavollen 16, 2750 Gran Tlf: Sanner Hotell Granavollen 3-5, 2750 Gran Tlf: NB! Stengt i juli Jomfruburet og Drengstua Granavollen 1, 2750 Gran Tlf: / Hotell Hadeland Granavollen 35, 2750 Gran Tlf: NB! Stengt i juli Foto: Kari Veierød Næss, Jomfruburet. 17

18 Gamlestua på Tuv Kongevegen 6, 2750 Gran Tlf: Søndre Tingelstad Kongevegen 82, 2770 Jaren Tlf: Brovolden Storlinna 42, 2760 Brandbu Tlf: Krabbinn Kjølvegen 223, 2760 Brandbu Tlf: Skålsætra Kjølvegen 227 og 231, 2760 Brandbu Tlf: Åstjern Hyttetun Åstjernplassen, 2760 Brandbu Tlf: Holthe Gård Holtgutua 19, 2847 Kolbu Tlf: Majer Gård 2850 Lena Tlf: / Håjen Herberge 2850 Lena Tlf: / Hoff Gjestgiveri 2850 Lena Tlf: / Hoffsvangen Tømmerholsvegen Lena Tlf Stensveen 2849 Kapp Tlf: / Sveastranda Camping Stokkevegen 147, 2825 Gjøvik Tlf: Husmannsstuggua Klomsteinroveien 41, 2836 Biri Tlf: Furuodden Camping Biristrandveien 888, 2837 Biristrand Tlf: / Foto: Kari Veierød Næss, Jomfruburet. Pilegrimsleden, Olav den Hellige, død 35 år gammel, slaget på Stiklestad i 1030, en mytisk grav, helbredelser, hellige kilder, Nidaros, Roma, Santiago og Jerusalem, europeisk kulturarv, 790 km på 6 leder til samme mål, Norges evige konge, riksvåpen, en indre reise & ytre reise, felles verdigrunnlag - Olavsarv i nåtid fra middelalderens datid. Gå i deg selv - eller gå i seg selv... 18

19 Utvalgte pilegrimstilbud Pilegrimssenteret arrangerer og er samarbeidspartner for rekke pilegrimsvandringer og relaterte tilbud gjennom året. En rekke kirker langs leden åpner sine dører for pilegrimen sommerstid, og tilbyr både konserter og vandringer. Flere kommuner tilbyr et opplegg knyttet til den kulturelle skolesekken, spaserstokken eller opp mot folkehelseperspektivet. Ulike lag og foreninger engasjerer seg i pilegrimsperspektivet, så i region Granavollen kan vi med trygghet si det er et levende og variert pilegrimsarbeid. Mer informasjon om dette, samt flere tilbud og arrangementer presenteres i lokalpresse og oppdateres på nettsidene gjennom året. Hadeland Glassverk viser frem sine første pilegrimer, Hellige 3 konger, og tilbyr reduserte priser for pilegrimer på inngang i Glasshytta. Les mer om denne opplevelsesrike kulturskatten i enden av Randsfjorden på Hadeland Folkemuseum er et levende museum, her kan du blant annet se en kopi av Dynnasteinen og spise hjemmelagde pilegrimsvafler. Les mer på Dåpstradisjon er et vakkert museum på Hadeland hvor atmosfæren på smiebakkens benker er landlig ro og fred på sitt beste. Her er det fleksible åpningstider for pilegrimen. Skibladner gir pilegrimer overfart til Hamar for en rimelig penge, det kan være lurt å reservere plass. Les mer på Det lokale damaskveveriet Grinakervev har produsert en flott pilegrimsskjorte, den finnes i flere flotte farger. se Foto: Grinakervev 19

20 Pilegrimsleden - Olavsvegene til Trondheim Pilegrimssenter Granavollen er i sommersesongen lokalisert i Kommunehuset på Granavollen. E-post: pilegrimssenter@gran.kommune.no eller jane.dahl.sogn@gran.kommune.no Tlf: (+47) For turforslag og vandrepakker og informasjon, se: Her finner du også turplanlegger, kart, samt god informasjon om severdigheter og overnatting langs Pilegrimsleden. Vi er også aktive i Facebookgruppen Pilegrimssenter Granavollen. Les også mer om oss lokalt på: Til venstre: Jane Dahl Sogn, daglig leder Pilegrimssenter Granavollen Foto Avisa Hadeland Til høyre: Redaktør kunsthistoriker Torhild Haugann Kilder Blindheim, Martin. Gothic painted wooden sculpture in Norway Oslo: Messel forlag, Christie, Sigrid og Håkon. Norges Kirker: Buskerud. 2 bd. Oslo: Gyldendal norsk forlag, Ekroll, Øystein, Stige, Morten og Havran, Jiri. Kirker i Norge. Middelalder i stein, 1 bd. Oslo: Arfo, Kollandsrud, Kaja. «Technological mapping of Norwegian polychrome wooden sculpture, : A preliminary overview». I UKM En mangfoldig forskningsinstitusjon. Oslo: Universitetets kulturhistoriske museer, Universitetet i Oslo, 2002: Kollandsrud, Mari. Pilegrimleden til Nidaros. En guide til vandring. Oslo: Gyldendal norsk forlag, Plahter, Unn. Painted altar frontals of Norway vol. London [Oslo]: Archetype In association with Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Østbye, Thor. Pilegrimsleden over Toten. Østre og Vestre Toten kommune, Østmo, Einar og Hedeager, Lotte. Norsk arkeologisk leksikon. Oslo: Pax forlag, Vandring i en sann historie... en kilde til ettertanke og inspirasjon Pilegrimssenter Granavollen Europeisk kulturveg Redaktør kunsthistoriker Torhild Haugann Design: Trykk: HTR Grafisk Senter Opplag: 1000 eks.