Hvordan skaper vi gode betingelser for læring?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan skaper vi gode betingelser for læring?"

Transkript

1 Hvordan skaper vi gode betingelser for læring? Knut Mørken, Hanne Sølna, Ilan Dehli Villanger Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet, Universitetet i Oslo ABSTRAKT: Undervisning, utdanning og læring påvirkes av svært mange ulike faktorer: Pensum og faglig innhold, undervisning og undervisningsformer, studentenes grunnkompetanse, forventninger til studiet, vurdering (eksamen), lokaler og mye annet. Hvert av disse elementene er i sin tur mangfoldige og har mange fasetter, så det er ikke lett å vite hva som er viktig og hva som er mindre viktig, hva som er årsak og hva som er virkning. Dette kompliseres ytterligere ved at vi som tilretteleggere for læring opplever noen tiltak som enkle og andre som kompliserte og krevende. Ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet (MN-fakultetet) har vi kommet fram til at det kanskje mest grunnleggende vi kan gjøre for å legge forholdene til rette for læring er å sørge for at alle studenter helt fra starten kan etablere gode sosiale relasjoner seg i mellom. Relatert til dette er tilrettelegging for en kultur for samarbeid og deling. Begge disse elementene er viktige for å skape en omgivelse som oppmuntrer til utstrakt læring studentene i mellom og muliggjør lærings- og undervisnings-former som ellers er utilgjengelige eller fungerer dårlig. Om vi ikke tar disse sidene av læringsmiljøet på alvor kan mange studenter bruke mye energi på bekymring over manglende sosial tilhørighet og konkurransekultur istedenfor på læring. I denne artikkelen skal vi komme nærmere inn på grunnlaget for vårt fokus på de sosiale og relasjonelle sidene av læringsmiljøet, hvordan vi arbeider med dette på tvers av studieprogrammer på et helt fakultet, og hvilke konkrete tiltak vi har iverksatt. Selv om vi opplever disse sidene av læringsmiljøet som svært viktige skaper ikke et slikt fokus god utdanning av seg selv. Vi skal derfor også se hvordan dette arbeidet rammes inn av en helhetlig satsing på utdanning og læring. 1 BAKGRUNN Når vi skal forsøke å forbedre utdanningene våre er det naturlig at hver av oss ser på hva vi selv bidrar med og forsøker å videreutvikle nettopp det: mitt emne, min forelesning, boka jeg har skrevet, hvordan jeg driver studieveiledning, hvordan programmet er delt opp i emner, hvordan jeg bruker IT og lignende. Slik «lokal optimalisering» er selvsagt både viktig og naturlig. Faren ligger imidlertid i at vi da overser de utfordringene som dreier seg om samspillet mellom de ulike enkeltelementene, hva som er viktig og hva som er mindre viktig, og ikke minst hvordan enkeltelementene til sammen skaper helheten i utdanningen. I denne artikkelen gir vi først en rask innføring i MN-fakultetets overordnede tilnærming til utdanningsutvikling. Deretter gjennomgår vi kort Maslows og Rogers tanker om hva som skaper gode betingelser for menneskelig utvikling og vekst. Vi ser så hvordan dette gir retning for vårt arbeid med læringsmiljø, både overordnet og i form av konkrete tiltak. 1.1 Forlengs- og baklengsutvikling Ut fra denne enkle refleksjonen kan vi skjelne mellom to grunnleggende forskjellige tilnærminger til utdanningsutvikling som vi kan kalle forlengsutvikling og baklengsutvikling. Forlengsutvikling er det vi beskrev over: Hver og en finsliper sitt bidrag til den totale utdanningen. Baklengsutvikling tar utgangspunkt i den ønskede helheten, den ønskede endelige kompetansen til kandidatene, og så tilpasses alle detaljene slik at de Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt Fig. 1. Baklengsutvikling av utdanning ved MN-fakultetet.

2 bygger opp under den ønskede helheten på en (forhåpentligvis) best mulig måte. Ved MN-fakultetet oppsummerer vi ofte baklengsutvikling i figur 1. Det pedagogiske prinsippet «Constructive alignment» ([2]), som også kalles «Backward design» ([3]), er basert på samme tanke, men da primært i relasjon til et enkeltemne: Det førende er det ønskede læringsutbyttet, og undervisning og vurderinger planlegges med tanke på å understøtte læringsutbyttet best mulig. Baklengsdesign er også grunntanken i det europeiske kvalifikasjonsrammeverket, se [1], og er en opplagt tilnærming til planlegging av kompliserte prosesser mer generelt. I alle tilfeller er et helt sentralt punkt å definere den ønskede helheten: for utdanning vil det si det ønskede endelige læringsutbyttet. 1.2 Helhetlig arbeid med utdanning Utdanningssatsingen ved MN-fakultetet, InterAct kultur for læring, har fire fokusområder: (i) helhetlig programutvikling gjennom baklengsdesign, (ii) relasjonelt læringsmiljø, (iii) lektorutdanning og didaktikk og (iv) arbeidsmiljø og ansattkultur. Tids- og ressursmessig ligger nesten alt arbeidet i punktene (i) og (iii), men arbeidet med disse punktene forutsetter et målrettet arbeid med relasjons- og kulturbyggingen som ligger i (ii) og (iv). I denne artikkelen er fokus på vår tilnærming til arbeidet med det relasjonelle læringsmiljøet, men disse tankene kan overføres til arbeidet med arbeidsmiljø kultur. Det er dette siste som er den mest grunnleggende utfordringen: Det å få til en større grad av helhet i våre utdanninger på tvers av emner, fag og programmer forutsetter en avprivatisering av utdanningen. Dette oppleves krevende fordi det utfordrer våre etablerte tanker om utdanning, men er altså ikke hovedtema her. 2 EN MODELL FOR ARBEID MED LÆRINGSMILJØ I den første boksen «innsatsfaktorer» i figur 1 ligger alt det vi har direkte kontroll over, slikt som pensum, rom, IT-ressurser, undervisningsformer og lignende. Mye av dette er det vi ofte tenker på som læringsmiljø. Grunnen til at vi har en egen boks for læringsmiljø er at MN-fakultetet ønsker å fokusere på det vi ofte overser, nemlig det relasjonelle miljøet, særlig studentene i mellom, men også mellom studenter og ansatte. Dette prøver vi å påvirke ved å legge til rette for naturlig trygg kontakt mellom partene og med det å skape et relasjonelt læringsmiljø. Det er flere grunner til å fokusere spesielt på det relasjonelle læringsmiljøet: Det er lett å overse betydningen av det relasjonelle læringsmiljøet fordi det vanskelig lar seg kontrollere direkte. I samtaler med studenter blir gode relasjoner til medstudenter ofte trukket fram som den aller viktigste forutsetningen for å lykkes med studiene. Klassisk, humanistisk psykologi er tydelig på at gode relasjoner er viktige for læring og menneskelig utvikling. I denne artikkelen skal vi fokusere på det siste punktet. Når vi skal forsøke å tilrettelegge for et godt relasjonelt læringsmiljø er det lett å tenke seg mange gode tiltak: vi kan ha sosiale pizzakvelder, vi kan gi studieprogrammene egne «programrom», vi kan ha populærvitenskapelige foredrag og mye annet. Problemet er at dette lett blir prøving og feiling fordi vi ikke helt vet hva vi søker å oppnå. Det vi mangler er en form for modell som kan fortelle oss, i det minste litt grovt, hva studentene trenger. For oss naturvitere bør dette være en ganske naturlig tankegang. 2.1 Humanistisk psykologi Abraham Maslow og Carl Rogers Humanistisk psykologi gir et positivt og helhetlig perspektiv på mennesket og er opptatt av å forsøke å beskrive hva som forløser kreativitet, empati, samhandling og lignende «gode» menneskelige trekk. De to fremste pionerene var Abraham Maslow ( ) og Carl Rogers ( ). Abraham Maslow var opptatt av å forsøke å beskrive hva som karakteriserte velfungerende mennesker og skrev i 1943 artikkelen «A Theory of Human Motivation». Her beskriver han en enkel modell for hvordan vår oppførsel motiveres av ulike udekkede behov, det som senere har blitt kjent som Maslows behovshierarki. Hans grunntanke er at hos velfungerende mennesker er de grunnleggende behovene tilfredsstilt, og da er det andre behov, behovet for læring og utvikling, som dominerer. En mer utførlig beskrivelse av motivasjonsteorien er gitt i boken [4]. Carl Rogers var klinisk psykolog og grunnla det som i dag kalles «klient-sentrert terapi», en terapiform som er svært utbredt. I følge Rogers er det klienten som har nøklene til å endre adferd. Det terapeuten kan bidra med er å skape det han kaller en «ikke-dømmende» omgivelse og relasjon. Rogers erfaring er at da kan klienten begynne å oppdage egen situasjon fra andre perspektiver og selv

3 komme fram til gode løsninger på personlige utfordringer eller målsettinger. Den klassiske innføringen i Rogers tenkemåte er boken «On Becoming a Person» [6]. Maslows teoretiske tilnærming forenes naturlig med Rogers terapitilnærming. Dette gjennom at den ikke-dømmende omgivelsen Rogers mener skaper grunnlag for endring i klienten nettopp karakteriseres ved at klientens grunnleggende behov er tilfredstilt i relasjonen til terapeuten. 2.2 Maslows motivasjonsteori Maslows grunntanke er at vår oppførsel er motivert ut fra at vi søker å få tilfredsstilt grunnleggende behov. Disse behovene mener Maslow er delvis ordnet hierarkisk i fem nivåer, se figur 2: Behovene på de fire nederste nivåene er det Maslow kaller «D-behov» (D for deficiency), altså under-skudds- eller mangel-behov, mens han refererer til behovene på nivå 5 som «B-behov» (B for being). D-behov og B- behov er grunnleggende forskjel-lige: Når D-behov på et nivå er tilfredsstilt opphører de å være behov og utilfredsstilte behov på et høyere nivå melder seg. B-behovene blir aldri Realisering av potensiale Verdi Kjærlighet / tilhørighet Trygghet Fysiologisk fullstendig tilfredsstilt siden mennesket har en iboende trang til utvikling og læring når D-behovene er tilstrekkelig tilfredsstilt. 3 LÆRINGSMILJØ I LYS AV BEHOVSHIERARKIET Maslow blir ofte kritisert for at han hadde et for rigid syn på den hierarkiske oppbygningen av hierarkiet. Om man leser Maslows originalarbeider vil man se at han ofte nevner at hierarkiet ikke er rigid, men han mente likevel modellen fanget noe essensielt ved menneskelig adferd. Både utallige samtaler med studenter og vår refleksjon over egen adferd bekrefter Maslows oppfatning: modellen kan være til stor hjelp for å forstå egen og ikke minst studentenes adferd og dermed gi etterlengtet retning til arbeidet med læringsmiljø. For øvrig har behovshierarkiet blitt utvidet og nyansert av mange, ikke minst Maslow selv, men versjonen som er beskrevet her er tilstrekkelig for vår bruk. 3.1 Behovshierarkiet som utgangspunkt for arbeid med læringsmiljø Moral, kreativitet, spontanitet, problemløsing, fordomsfrihet Selvfølelse verdsatt av andre verdsette andre Vennskap, familie, intimitet Fysisk, arbeid, ressurser, moral, helse, eiendom Mat, vann, søvn Fig 2. Maslows behovshierarki. Behovene på det øverste nivået i hierarkiet kan oppsummeres som behov for personlig utvikling og læring, det vi ofte kaller indre driv eller motivasjon for læring. Primærmålet i arbeid med læringsmiljø må være nettopp dette, å tilrettelegge og inspirere for at studentene kan utvikle seg og lære. Om vi har tiltro til Maslow hjelper han oss med en gang i arbeidet: behovshierarkiet forteller oss at om studentene skal være indre motivert for utvikling og læring må behovene på nivåene 1 4 være tilstrekkelig dekket. Behovene på det nederste nivået må vi regne med at er dekket automatisk for de fleste studenter i Norge (vi fanger opp en del studenter som ikke har disse behovene dekket gjennom ForVei-samtaler, se under for en beskrivelse av ForVei), og behovene på nivå 2 har vi også små muligheter til å influere i rollen som utdanningsinstitusjon selv om behovet for økonomisk trygghet lett påvirker studentenes innsats i studiene ved at mange har deltidsarbeid. Nivå 3: tilhørighet. Behovene på nivå 3, tilhørighet, er ikke automatisk tilfredsstilt for våre studenter uten at vi legger forholdene til rette for det. Det å ikke tilhøre noe sosialt nettverk på et stort universitet der alle andre synes å ha gode venner vil lett føre til en følelse av ensomhet, og mye energi vil gå med til å bekymre seg over det heller enn til læring. Eller sagt motsatt: mange studenter forteller at det aller viktigste for å lykkes med studiene er tilhørigheten i et sosialt miljø, noen som ringer når du ikke dukker opp en morgen, noen å løse oppgaver med, noen å spise lunsj med dette er noe de

4 studentene som lykkes best med studiene er veldig tydelige på. Dette bekreftes av behovshierarkiet og betyr at vi som utdanningsinstitusjoner bør gjøre det vi kan for å sikre at studentene fra første dag knytter gode sosiale bånd seg i mellom. Nivå 4: verdi og selvfølelse. Mange vil kanskje tro at når vi har tilrettelagt for tilhørighet for studentene er alle grunnleggende forutsetninger for læring dekket. I følge Maslow, og våre erfaringer, er dette ikke tilfelle. Behovene på nivå 4 er verdibehov, det vil si behov for selvfølelse, det at en har noe å bidra med, å bety noe. Dette bygges ved å oppleve mestring og det å bli verdsatt av andre, og det symmetriske det å verdsette andre. Når disse behovene ikke er møtt gir de seg utslag som «alle andre er så mye flinkere enn meg» eller «dette klarer jeg aldri». Studentene bruker da energi på slik sammenligning og bekymring, energi som heller burde vært brukt på læring og personlig utvikling, noe som er illustrert godt i videoen [8]. Den kanskje vanligste utfordringen for selvfølelsen er tydelige hierarkier og rangeringer. Et eksempel er et studieopplegg som aksepterer 800 nye studenter, men etter et halvt år er det bare de 300 beste som kommer videre, basert på karakter. I et slikt studieopplegg blir studentene lett konkurrenter der en like god strategi som samarbeid er bevisst motarbeiding av medstudenter. Dermed blir mye energi som kunne vært brukt på læring, ikke minst læring fra medstudenter, brukt på taktisk manøvrering i forhold til «hierarkiet». En så ekstrem struktur er sjelden, men den samme effekten kan melde seg når primærfokuset blir på karakterer og ikke på læring. Nivå 5: realisering av potensiale. Når behovene på nivåene 1 4 er dekket, alle D-behovene, er det behovene på nivå 5 som dominerer, ulike behov for utvikling og læring. Dette er B-behov, noe som betyr at de blir ikke borte når de er tilfredsstilt, de melder seg på nytt. Oversatt til en læringssituasjon så søker vi stadig nye, gode aha-opplevelser når vi først har fått smaken på dem, og vi er villige til å bruke mye tid på å lese og reflektere for å oppnå slike aha-opplevelser. Noen synes fokuset på realisering av potensiale, «selvrealisering», blir for egosentrisk. Til det ville Maslow sannsynligvis si at det beste jeg kan gjøre for fellesskapet er «å bli den best mulige versjonen av meg selv», gjøre for fellesskapet nettopp det jeg kan gjøre best. En forutsetning for å kunne fungere godt i denne spenningen mellom det individuelle og det kollektive er en grunnleggende verdsettelse og forståelse for mangfoldet i personligheter, at ulikheter ikke utgjør en trussel, men er en mulighet. Dette forutsetter igjen at mennesker ikke motiveres av dype, udekkede behov på nivåene MN-fakultetets verdigrunnlag for læringsmiljø En arbeidsgruppe ved MN-fakultetet utarbeidet våren 2014 et verdigrunnlag for læringsmiljø, basert på deltagernes erfaringer og motivert fra tankene i dette dokumentet: MN skal ha et trygt læringsmiljø basert på tillit som oppmuntrer og legger til rette for samarbeid og deling personlig utvikling og mangfold entusiasme for fag læringslyst Målet er at dette skal motivere den enkelte til fremragende prestasjoner og til å bidra til å forme det samfunnet som ligger foran oss. Dette er ikke en beskrivelse av dagens læringsmiljø ved MN-fakultetet, men en visjon vi kan bruke for å vurdere og utvikle både det relasjonelle læringsmiljøet og de andre utdanningselementene. 3.3 MN-fakultetets tilrettelegging for læringsmiljø ved starten av studiet Ved MN-fakultet har vi brukt refleksjonene over i vårt arbeid med å utvikle læringsmiljøet. Med grunnlag i Maslows behovshierarki ser vi at vi må søke å skape et relasjonelt læringsmiljø der behovene for tilhørighet og verdi (nivåene 3 og 4) er ivaretatt. Så langt har vi hatt spesielt fokus på starten av studiene. Første dag. Gjennom flere samtaler med studenter som deltok i ForVei-samtaler avdekket vi en rekke utfordringer våre studenter opplever ved overgangen fra videregående skole til universitetet. Disse er blant annet en opplevelse av fremmedgjøring på et stort universitet, vansker med å knytte kontakt med studenter, manglende trygghet/kunnskap om hvem som er «mine klassekamerater», ingen eller liten kunnskap om faginnholdet og arbeidsbelastning samt forventninger til studiene og studietiden som ikke stemmer helt med virkeligheten. For å møte flere av disse utfordringene endret vi måten vi møter studentene første «skoledag». Det er da studentene er mest påvirkbare og plastiske for endring i forventninger. Gjennom ulike aktiviteter

5 prøver vi å skape en tilhørighet, skape dialog og kontakt mellom studentene, bidra til stolthet og justere forventningene deres gjennom aktiv dialog og deltakelse. Ansatte, det vil si forelesere og administrativt ansatte samt faddere, deltar aktivt i denne prosessen. Programmet inneholder aktiviteter som hilseprosesser, samarbeid, dialog i plenum, summegrupper, fysisk kontakt og en mer formell del med overrekkelse av akademisk borgerbrev med mer. HMS-forelesning. Fakultetet har obligatorisk HMS-opplæring for alle studenter. Et element er en generell HMS-forelesning der hovedfokuset er å kommunisere tankene i dette dokumentet, inkludert vårt verdigrunnlag for læringsmiljøet. Programseminar. For å ytterligere styrke bånd og kommunikasjon mellom student-student og ansattstudent inviterer vi samtlige nye studenter på alkoholfritt seminar med overnatting. Målsettingen er som for den første dagen: å skape (nye) gode relasjoner som igjen kan styrke tryggheten, skape nye samarbeidsrelasjoner og tilhørighet til gruppen. Et viktig element er å bevisstgjøre studentene på at forskjellige personligheter som arbeider sammen er en ressurs og ikke en begrensning. ForVei-samtaler ([7]). Alle studenter inviteres til en personlig utviklingssamtale med en av våre to ForVei-veiledere i andre semester. ForVei står for «forebyggende veiledning» og deler verdigrunnlaget beskrevet her, tilpasset en veiledningssituasjon. Med andre ord arbeider man i ForVei ut fra en tilpasning av Carl Rogers klientsentrerte veiledningsfilosofi som er oppsummert i mottoet: Møtt, sett, hørt, respektert, likt (MSHRL). Målet er å styrke hver enkelt students mestring og trivsel som individ og som en del av en større sammenheng. Helhet InterAct. Det er viktig å understreke at tiltakene som er nevnt over, og en rekke andre, er del av vår helhetlige satsing på utdanning slik vi skisserte i starten av artikkelen. Hva synes studentene? Systematisk arbeid med læringsmiljøet slik vi skisserer her begynte med uttesting i Høsten 2014 fikk alle nye studenter invitasjon til programseminar og deltagelsen varierte fra 50 % til 90 % for de ulike studieprogrammene. Alle deltagerne på programseminarene besvarer et evalueringsskjema og tilbakemeldingene er overveldende positive. Det samme gjelder tilbakemeldinger på ForVei-veiledningen [7]. Personlige tilbakemeldinger fra mange studenter på alle elementene over viser også at fokuset på sosial tilhørighet og samarbeids- og delingskultur tydelig møter grunnleggende behov og ønsker. Det må imidlertid understrekes at dette er langsiktig arbeid, det er den totale kulturen ved MN-fakultetet som skal justeres, både for studenter og ansatte. 4 OPPSUMMERING I en tid der studentene kan laste ned forelesninger fra all verdens universiteter til sin egen PC er vår utfordring å skape en lokal omgivelse som tilrettelegger for læring det relasjonelle læringsmiljøet kan ikke lastes ned fra Internett! I denne korte artikkelen har vi vist hvordan MN-fakultetets arbeid med læringsmiljøet er forankret i en overordnet og helhetlig tilnærming til utdanningsutvikling, hvordan vårt arbeid med læringsmiljøet er forankret i et tydelig verdigrunnlag og hvordan vi helt praktisk arbeider med dette det første året. Det er viktig å understreke at arbeidet med læringsmiljøet langt fra ender der, men må utvikles gjennom hele studiet. Det er også viktig å understreke at et godt læringsmiljø er en forutsetning for mer studentaktive undervisningsformer som det er velkjent gir bedre læring. Endelig er et trygt relasjonelt læringsmiljø en forutsetning for å kunne hjelpe studentene med personlig utvikling, bevissthet om egen personlighet og personlig læringsstil. REFERANSER [1] [2] Biggs, J. and Tang, C. (2011). Teaching for Quality Learning at University, The Society for Research into Higher Education, Fourth edition. [3] Wiggins, G. and McTighe, J. (2005). Understanding by design, Pearson publishing, second edition. [4] Maslow, A. H. (1943). A Theory of Human Motivation. Psychological Review, 50(4), [5] Maslow, A. H. (1954). Motivation and Personality. New York: Harper and Row. [6] Rogers, C. (2004). On Becoming a Person, Constable, new edition. Opprinnelig utgave [7] [8] Zander, B. (2012). How to give an A?

Utviklende læringsmiljø

Utviklende læringsmiljø Utviklende læringsmiljø Knut Mørken Matematisk institutt Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet Læringsmiljøutvalget 26. mai 2015 Hva er utfordringene? Stort frafall? For dårlig oppfølging? Ingen podcasts?

Detaljer

Hvordan hjelpe studentene til å lykkes?

Hvordan hjelpe studentene til å lykkes? Hvordan hjelpe studentene til å lykkes? Knut Mørken, Cathrine Tellefsen, Ilan Dehli Villanger Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo Nasjonalt studieadministrativt realfagsseminar

Detaljer

Studentoppfølging ved MN

Studentoppfølging ved MN Studentoppfølging ved MN Knut Mørken og Hanne Sølna De fleste realfaglige utdanningene ved UiO har lange tradisjoner og er kjent for å holde høy faglig kvalitet vi utdanner gode fagspesialister (og generalister).

Detaljer

Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling

Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling Kvalifikasjonsrammeverket, læringsutbytter og utdanningsutvikling Knut Mørken Matematisk institutt Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo NOKUTs seminar om kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser

Detaljer

MN-fakultets aktiviteter for å skape et bedre lærested for så mange som mulig

MN-fakultets aktiviteter for å skape et bedre lærested for så mange som mulig MN-fakultets aktiviteter for å skape et bedre lærested for så mange som mulig Ilan Dehli Villanger «Human gardener» (aka seniorrådgiver i ForVei-prosjektet) (Lærings)«Miljø» aktiviteter Velkomstdagen Programseminar

Detaljer

Fra CSE til InterAct: USITs rolle?

Fra CSE til InterAct: USITs rolle? Fra CSE til InterAct: USITs rolle? Knut Mørken! Matematisk institutt Det matematisk naturvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo USIT 7. november 2013 Fra Computing in Science Education til generell

Detaljer

Integrert profesjonell kompetanse

Integrert profesjonell kompetanse Integrert profesjonell kompetanse Rapport fra arbeidsgruppe ved Knut Mørken MN-utdanningsseminar Soria Moria, 7. 8. mai 2015 Utdanningsmodell Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt

Detaljer

Rammer for utdanning og utdanningsutvikling ved MN- fakultetet

Rammer for utdanning og utdanningsutvikling ved MN- fakultetet Rammer for utdanning og utdanningsutvikling ved MN- fakultetet kultur for læring Fakultetsledelsen, instituttledere og utdanningsledere MN- fakultetet står foran en grunnleggende fornyelse av sine studieprogrammer.

Detaljer

Bachelorprogrammenes læringsutbyttebeskrivelser

Bachelorprogrammenes læringsutbyttebeskrivelser Bachelorprogrammenes læringsutbyttebeskrivelser Knut Mørken Prosjektleder for MNs utdanningssatsing MN-fakultetet og Matematisk institutt MN-utdanningsseminar Soria Moria, 7. 8. mai 2015 kjkj Utgangspunkt

Detaljer

Vårt prosjekt. Helhetsdesign av utdanning Forutsetter gode betingelser for samhandling

Vårt prosjekt. Helhetsdesign av utdanning Forutsetter gode betingelser for samhandling Hvordan starter vi? Vårt prosjekt Helhetsdesign av utdanning Forutsetter gode betingelser for samhandling ............ Program Målinger Målinger Målinger 4. sem Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig

Detaljer

InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015

InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015 InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015 Grunnleggende prinsipper 1. Baklengsdesign Innsatsfaktorer Læringsmiljø Lykkes faglig og profesjonelt På fakultetet, instituttene, programmene,

Detaljer

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 og MAT-INF1105. Knut Mørken Rom Ø368, Fysikkbygget

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 og MAT-INF1105. Knut Mørken Rom Ø368, Fysikkbygget VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 og MAT-INF1105 Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom Ø368, Fysikkbygget Lærere Knut Mørken og Martin Reimers, Matematisk institutt Arbeider med beregningsorientert matematikk. En anvendelse

Detaljer

Strategisk plan for Fridalen skole

Strategisk plan for Fridalen skole Strategisk plan for Fridalen skole I. Skolens verdigrunnlag A. Visjon for vår skole: 2012-2016 Oppdatert utgave: 22.01.2013 Fridalen skole skal være en trygg arena for læring av faglige, sosiale og kulturelle

Detaljer

Revisjon av studiekvalitetssystemet

Revisjon av studiekvalitetssystemet Revisjon av studiekvalitetssystemet MN-fakultetet har i dag et omfattende studiekvalitetssystem som genererer tusenvis av sider med rapporter hvert år. Det er enighet om at dagens system fungerer dårlig

Detaljer

Revisjon av studiekvalitetssystemet

Revisjon av studiekvalitetssystemet Revisjon av studiekvalitetssystemet MN-fakultetet har i dag et omfattende studiekvalitetssystem som genererer mange og store rapporter hvert år. Det er enighet om at dagens system fungerer dårlig og trenger

Detaljer

Rammer for utdanning og utdanningsutvikling ved MN- fakultetet

Rammer for utdanning og utdanningsutvikling ved MN- fakultetet Rammer for utdanning og utdanningsutvikling ved MN- fakultetet kultur for læring Fakultetsledelsen, instituttledere og utdanningsledere 1 27. juni 2014 Bakgrunn for utdanningsrevisjonen MN- fakultetet

Detaljer

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?»

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Av Synnøve Fluge, studiekonsulent SVT Innledning: Denne rapporten tar sikte på å dokumentere og formidle hvordan

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

InterAct Kultur for læring Rammer for utdanningsutvikling ved MN-fakultetet

InterAct Kultur for læring Rammer for utdanningsutvikling ved MN-fakultetet InterAct Kultur for læring Rammer for utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Fakultetsledelsen, instituttledere og utdanningsledere 1 15.08.14 MN-fakultetet står foran en revisjon av sine studieprogrammer.

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Utvikling av kultur for læring på FI og MN - noen innspill knyttet til SFU-søknad, InterAct og et mulig EU-prosjekt

Utvikling av kultur for læring på FI og MN - noen innspill knyttet til SFU-søknad, InterAct og et mulig EU-prosjekt Utvikling av kultur for læring på FI og MN - noen innspill knyttet til SFU-søknad, InterAct og et mulig EU-prosjekt Ellen K. Henriksen og Cathrine W. Tellefsen, Studieutvalget 19. juni 2015 Foto: Alv Egeland

Detaljer

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet HMS-opplæringen ved MN-fakultetet Kai Åge Fjeldheim, Ellen Kristine Grøholt, Yvonne Halle, Knut Mørken og Hanne Sølna 27.05.15 MN-fakultetet har vedtatt at HMS-opplæring er obligatorisk for alle våre studenter.

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Parallellsesjoner i VB

Parallellsesjoner i VB REAL Undervisning Parallellsesjoner i VB 1020 1105 og 1115 1200 1. Kulturforståelse, Sølvi Haavik 2. Studentrespons systemer (SRS), Thomas Frågåt 3. Formativ vurdering (vurdering for læring), Ragnhild

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

Medarbeidersamtalen. Følgende utfordringer har vært drøftet sentralt i VFK:

Medarbeidersamtalen. Følgende utfordringer har vært drøftet sentralt i VFK: Medarbeidersamtalen Mal for medarbeidersamtalen er utviklet av en partssammensatt arbeidsgruppe og vedtatt av DLG skoleåret 2009/2010. Malen er tilpasset Horten videregående skoles arbeid med den profesjonelle

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER

ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER ØKE MEDARBEIDERENGASJEMENTET: ROLLEN TIL NÆRMESTE LEDER Dale Carnegie Training White Paper Copyright 2014 Dale Carnegie & Associates, Inc. All rights reserved. Enhance_engagement_062513_wp_EMEA 4.Nærmeste

Detaljer

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE KOMPETANSE FOR FRAMTIDA Barnehagene i Øvre Eiker 1 2 STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE Visjon og mål for barnehagene i Øvre Eiker: KOMPETANSE

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar

Detaljer

Innhold. Forord Kapittel 2. Læringsmiljø Læring og læringsmiljø Læringsstrategier Læringsstil... 32

Innhold. Forord Kapittel 2. Læringsmiljø Læring og læringsmiljø Læringsstrategier Læringsstil... 32 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Rammen om faglig inkludering... 13 Prinsipper for opplæring... 13 Bakgrunn for prinsippet om en inkluderende skole... 14 Inkludering som fenomen... 16 Dimensjoner av inkludering...

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Virksomhetsplan, Prestrud skole Virksomhetsplan, Prestrud skole 2010 2012 Vår visjon er: Gripe gleden møte mennesket - speile skjønnheten utvikle undringen Med denne visjonen vil vi at alle på Prestrud skole skal ta et felles ansvar

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Rapport fra evaluering av «PSYK 100 Innføring i psykologi» Høsten 2012

Rapport fra evaluering av «PSYK 100 Innføring i psykologi» Høsten 2012 Rapport fra evaluering av «PSYK Innføring i psykologi» Høsten 12 Emneansvarlige: Svein Larsen og Eirunn Thun Emnet «PSYK Innføring i psykologi» ble i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem evaluert i etterkant

Detaljer

Sammen om positiv lek og læring

Sammen om positiv lek og læring Sammen om positiv lek og læring Opplæringsloven 13-7. Skolefritidsordninga, fastslår at «Kommunen skal ha et eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4.årstrinn, og for barn med særskilte

Detaljer

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Randi Bruvig Dahl, Karuss Skole Kristiansand, 16.november, 2012 KARUSS SKOLE Barne-

Detaljer

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Ida Onshus og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter. Høstsemesteret 2010 Trondheim

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Ida Onshus og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter. Høstsemesteret 2010 Trondheim Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME Ida Onshus og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) Høstsemesteret 2010 Trondheim

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Utdanningsutvikling ved MN- fakultetet Fase 2: Faglige rammer og læringsmål for programmene 1

Utdanningsutvikling ved MN- fakultetet Fase 2: Faglige rammer og læringsmål for programmene 1 Utdanningsutvikling ved MN- fakultetet Fase 2: Faglige rammer og læringsmål for programmene 1 19.12.2014 Oppsummering Utviklingen av våre utdanningsprogrammer har så langt fokusert på å etablere de overordnede

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),

Detaljer

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Forelesere Knut Mørken og Martin Reimers, Matematisk institutt, 10. etg i Niels Henrik Abels hus Arbeider med

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Vadsø videregående skole

Vadsø videregående skole Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Virksomhetsplan, Prestrud skole Virksomhetsplan, Prestrud skole 2010 2012 Vår visjon er: Gripe gleden møte mennesket - speile skjønnheten utvikle undringen Med denne visjonen vil vi at alle på Prestrud skole skal ta et felles ansvar

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

Emneplan for: Motiverende samtale

Emneplan for: Motiverende samtale Emneplan for: Motiverende samtale Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Godkjenningsmyndighet Motiverende samtale Motivational Interviewing/MI

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet TS Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 19/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 08.03.2007 TS Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Personalpolitikk for NTNU N O T A T Tilråding: 1. Styret vedtar forslag til Personalpolitikk

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Lysejordet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

Fra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen.

Fra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen. Stabekk barnehages fokusområder er språk og relasjoner. Gjennom flere år har vi fokusert på teori og konkrete metoder som omhandler verdier, språk og sosial kompetanse. Dette er gjort på kurs, gjennom

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

En varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen!

En varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen! Rapport; Prosjekt Chat med meg, Snakk med meg Søkerorganisasjon; Redd Barna Virksomhetsområde; Rehabilitering Prosjektnummer; XHDEZE Forord For de fleste ungdommer er internett en positiv og viktig arena

Detaljer

JUROFF 1500 Periodisk emnerapport vår 2016

JUROFF 1500 Periodisk emnerapport vår 2016 JUROFF 1500 Periodisk emnerapport vår 2016 1. Sammenfattende evaluering av gjennomføringen av emnet i perioden 2. 1.1. Beskrivelse av og kommentarer til eventuelle avvik fra emneplan Emnet JUROFF1500 (strafferett

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan 2017-2018 ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan Bakgrunn Atlanten videregående skole har et overordnet mål om at alle elever skal ha høyt læringsutbytte gjennom aktiv deltakelse.

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid. Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken knutm@ifi.uio.no Rom 1033, Niels Henrik Abels hus Foreleser Knut Mørken, Matematisk institutt Rom nr. 1033 i Niels Henrik Abels hus E-post: knutm@ifi.uio.no Arbeider

Detaljer

Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter?

Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter? Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter? Mange prosjekter kan kun gjennomføres ved at flere virksomheter samarbeider. I bygg- og anleggsprosjekter

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Ellingsrud skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO 2015-2016 1 Bakgrunn for Kvalitet og utviklingsplanen Mathopen SFO sin kvalitets og utviklingsplan har bakgrunn i Bergen kommunes håndbok og vedtekter revidert

Detaljer

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir

Detaljer

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX Refleksjonsnotat Felleskurs i IKT-støttet læring 15.11.2015 NN XX Innhold Utgangspunkt for refleksjon... 3 Organisering, fordeler og utfordringer... 3 Egne erfaringer:... 5 Litteratur... 6 Felleskurs IKT-støttet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Studieplan 2017/2018. Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte. Målgruppe. Opptakskrav og rangering

Studieplan 2017/2018. Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte. Målgruppe. Opptakskrav og rangering Studieplan 2017/2018 Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Målgruppe: Målgruppen for studiet er ledere i privat, offentlig og frivillig sektor, og de som kunne tenke seg å

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer