Resipientundersøkelse utenfor Mongstadbase i Lindås kommune høsten 2009 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1288

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Resipientundersøkelse utenfor Mongstadbase i Lindås kommune høsten 2009 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1288"

Transkript

1 Resipientundersøkelse utenfor Mongstadbase i Lindås kommune høsten 29 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1288

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Resipientundersøkelse utenfor Mongstadbase i Lindås kommune høsten 29. FORFATTERE: Bjarte Tveranger Mette Eilertsen Erling Brekke & Arne H. Staveland OPPDRAGSGIVER: Multiconsult AS Mongstadbase v/rolf Birkeland OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: november 29 desember mars 21 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: ISBN EMNEORD: - Resipientvurdering - Oljeboringsavfall - Økte utslippsrammer - Sjø-områder - Lindås kommune RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården Bryggen N-3 Bergen Foretaksnummer mva Internett : E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: Telefaks: Framsidefoto: Oversikt over Mongstadbase (fra Rolf Birkeland Multiconsult AS) Rådgivende Biologer AS Rapport 1288

4 FORORD Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Multiconsult AS gjennomført en resipientundersøkelse av sjøområdet utenfor Mongstadbase i Lindås kommune. Utgangspunktet for undersøkelsen var et ønske om en dokumentasjon av miljøtilstanden utenfor Mongstadbase i forkant av en søknad om økte og nye utslippsrammer for flere bedrifter tilknyttet Mongstadbase. Undersøkelsen er gjennomført i henhold til gjeldende Norske Standarder NS-EN ISO :24 og NS-EN ISO 1666:2 samt elementer fra NS 941:27. Det er ikke tidligere utført miljøundersøkelser utenfor Mongstadbase og i det gjennomførte undersøkelsesopplegget er det også inkludert elementer for å kunne gjennomføre risikovurdering for miljøskade eller helseskade i henhold til SFTs veiledere TA 2229/27 og 223/27. Vurdering av resultater er vurdert i henhold til SFT 1997 og 27. Det ble foretatt en feltbefaring 1. desember 29 med måling av hydrografi i vannsøylen innsamling av prøver for analyse av sedimentkvalitet innhold av miljøgifter samt bunnfauna på seks stasjoner utenfor avløpene og i området rundt. Analysene av sediment er gjennomført av Eurofins Norsk Miljøanalyse AS avd. Moss og Eurofins Chemlab AS. Guro Eilertsen Silje Johnsen og Mette Eilertsen har sortert bunnfaunaprøvene og Lindesnes Biolab ved Inger Dagny Saanum har artsbestemt dyrene. Rådgivende Biologer AS takker Jan Røssang for lån av båt og assistanse under feltarbeidet samt Multiconsult AS ved Rolf Birkeland for oppdraget. INNHOLD Bergen 3. mars 21. Forord... 1 Innhold... 1 Sammendrag... 2 Innledning... 3 Områdebeskrivelse... 8 Mongstadbase AS... 9 Metode og datagrunnlag Miljøtilstand Sjiktning og hydrografi...16 Sedimentkvalitet...16 Miljøgifter i sedimentene...21 Bløtbunnsfauna...23 Status etter EUs vanndirektiv...27 Vurdering av tilstand Referanser Vedleggstabeller Rådgivende Biologer AS 1 Rapport 1288

5 SAMMENDRAG Tveranger B. M. Eilertsen E. Brekke og A.H. Staveland 21. Resipientundersøkelse utenfor Mongstadbase i Lindås kommune høsten 29 Rådgivende Biologer AS rapport sider. ISBN Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Multiconsult AS gjennomført en resipientundersøkelse av sjøområdene utenfor Mongstadbase i Lindås kommune. Det er gjennomført undersøkelser av hydrografi sediment og bunnfauna på seks ulike steder i sjøområdet utenfor Mongstadbase. Arbeidet er utført i henhold til NS-EN ISO :24 og NS-EN ISO 1666:2 samt elementer fra NS 941:27. Vurderingen er utført i henhold til SFTs klassifisering av miljøkvalitet (SFT 1997 og 27). De to eksisterende utslippene utenfor Mongstadbase sør ligger rundt 4 m fra land på 3 m mens utslippet utenfor Mongstadbase nord ligger rundt 3 m fra land også på 3 m dyp og alle tre ligger i en bratt skrånende bakke som dybdes nedover mot øst i Fensfjorden. Det forventes ikke stagnerende vannmasser i sjøområdet utenfor Mongstadbase grunnet det store terskelfrie fjordbassenget. Undersøkelsen viste at sedimentene i sjøområdet utenfor Mongstadbase sør og nord var lite påvirket av utslippene fra virksomheten på land for de fleste undersøkte miljøparametre. Sedimentkvaliteten var i all hovedsak tilsvarende naturtilstand og bunnfaunaen var rik og mangfoldig på samtlige stasjoner (SFTs tilstandsklasse I= "meget god"). Nivået av tungmetaller på SFT sin prioriteringsliste var alle fem stedene lavt og tilsvarte SFTs tilstandsklasse I-II= bakgrunn - god. Av tungmetaller som ikke står på SFT sin prioriteringsliste var nivået av barium høyt på stasjon 1 utenfor Mongstadbase sør med 31 mg/kg. Konsentrasjonene var lavere med økende avstand til utslippene utenfor Mongstadbase sør. På stasjon og 6 var nivået av barium vesentlig lavere enn på stasjon 1. barium kan stamme fra utslipp jnyttet til offshoreindustrien der det brukes mye bariumforbindelser. Nivået av totalmengde hydrokarboner (THC) i sediment var lavt på samtlige stasjoner og avspeiler lite påvirkete sedimenter noe som indikerer liten miljøpåvirkning fra denne type utslipp. Nivået av PAH 16 var alle fem stedene lavt moderat høyt og tilsvarte SFTs tilstandsklasse I= bakgrunn på stasjon 1 3 utenfor Mongstad sør og II= god på stasjon og 6 utenfor Mongstad nord. Noen av enkeltkomponentene i PAH-vurderingen hadde likevel konsentrasjoner tilsvarende SFTs tilstandsklasse II III og IV = dårlig. Nivået av PCB 7 var alle fem stedene lavt og tilsvarte SFTs tilstandsklasse I= bakgrunn. Det ble ikke påvist PCB-stoffer over deteksjonsnivå. Nivået av TBT var forhøyet og tilsvarte SFTs tilstandsklasse IV= dårlig på stasjon 1 like ved utslippene utenfor Mongstadbase sør. På stasjon 3 og utenfor Mongstadbase sør og nord tilsvarte nivået av TBT i sediment tilstandsklasse III = moderat. De noe forhøyete nivåene av TBT i sediment skyldes nok først og fremst skipstrafikken utenfor Mongstadbase. Vurdert i henhold til EUs Vannrammedirektiv vil økologisk status til de undersøkte sjøområdene utenfor Mongstadbase i 29 ligge godt innenfor kravet til god økologisk status og det vil dermed ikke påligge "problemeier" noe behov og ansvar for opprydding innen år 21. Resultatene viser at resipientkapasiteten i området er stor og ikke maksimalt utnyttet slik det er i dag. Resipientundersøkelsen viser at det er rom for økte utslippsrammer i sjøområdet utenfor Mongstadbase. Rådgivende Biologer AS 2 Rapport 1288

6 INNLEDNING Avløp fra industriutslipp bidrar med tilførsler av en rekke stoffer til resipienten. Innholdet av ulike stoffer i utslippsvannet vil i stor grad variere i forhold til hvilke typer utslippsrammer som foreligger og om disse føres ut separat eller samlet eller om utslippene ledes inn på og fortynnes via kommunal kloakk før de slippes ut i sjø. Avløp fra industriutslipp til en sjøresipient vil vanligvis bli spredd svært effektivt avhengig av stømforholdene ved utslippspunktet. Fordi utslippet har lavere tetthet enn sjøvannet vil det stige mot overflaten til et gitt innlagringsdyp og de vannløste stoffene vil bli spredd med strømmen (figur 1). Dersom slike tilførsler når overflatevannet vil effektene kunne måles ved vannprøvetaking ved utslippet og ved undersøkelse av tang og skjell langs land i området ved utslippet. TETTHET Sjøvannets tetthetsprofil Innblandingsdyp DYBDE Tetthet av fortynnet avløpsvann Omrøring Tidevann UTSLIPP Akkumulering av organisk materiale Figur 1. Prinsippskisse for et sigevannsutslipp i sjø uten gjennomslag til overflaten og kun lokal sedimentering av organiske tilførsler i resipienten sin umiddelbare nærhet til utslippspunktet. Ved et industrutslipp vil også de finpartikulære tilførslene og ikke partikkelbundne stoff spres effektivt vekk fra utslippstedet med tidevannet og det utstrømmende brakkvannet i fjorden. Bare de største partiklene vil sedimentere lokalt ved selve utslippet. Lenger bort fra utslippet vil strømhastigheten etter hvert avta og være avhengig av de generelle strømforholdene i sjøområdet. Det vil da være mer sedimenterende forhold ettersom vannhastigehten avtar og partikler med stadig mindre størrelse vil sedimentere ut. Det er derfor en vanligvis skal ta prøver av sedimentet ved det dypeste i en resipient fordi det her vil være sedimentert mer stoff også over lengre tid. Organisk materiale som blir tilført et sjøområde akkumulerer således på bunnen ved det dypeste i resipienten. Dette er en naturlig prosess som kan øke i omfang dersom store mengder organisk materiale tilføres. Store eksterne tilførsler av organisk nedbrytbart materiale til dypvannet i sjøområdene vil kunne øke oksygenforbruket i dypvannet. Dersom oksygenet i dypet er brukt opp vil sulfatreduserende bakterier fortsette nedbrytingen og den giftige gassen hydrogensulfid (H 2 S) dannes. Dyreliv vil ikke forekomme under slike betingelser. Mange sjøbasseng vil også fra naturens side ha en balanse som gjør at slike situasjoner vil opptre uten ekstra ytre påvirkning. Det behøver derfor ikke være et tegn på overbelastning at det forekommer hydrogensulfid i dypvannet og i sedimentene. Utenfor Momgstadbase vil det ikke bli oksygenfrie forhold nedover i dypet fordi vannmassene ikke er stengt inne bak noen lokal grunn terskel. Glødetap er et mål for mengde organisk stoff i sedimentet og en regner med at det vanligvis er 1 % eller mindre i sedimenter der det foregår normal nedbryting av organisk materiale. Høyere verdier forekommer i sediment der det enten er så store tilførsler av organisk stoff at den biologiske nedbrytingen ikke greier å holde følge med tilførslene eller i områder Rådgivende Biologer AS 3 Rapport 1288

7 der nedbrytingen er naturlig begrenset av for eksempel oksygenfattige forhold. Innhold av organisk karbon (TOC) i sedimentet er et annet mål på mengde organisk stoff og dette er vanligvis omtrent 4 x glødetapet. Den forventede naturtilstanden for sedimenter i sjøbasseng der det er gode nedbrytingsforhold ligger på rundt 3 mg C/g eller under. Sedimentprøvene og bunndyrprøvene fra de dypeste områdene i de undersøkte sjøbassengene gjenspeiler disse forholdene på en utfyllende måte. Basseng som har periodevis og langvarige oksygenfrie forhold vil ikke ha noe dyreliv av betydning i de dypeste områdene og vil dermed ha en sterkt redusert nedbryting av organisk materiale på bunnen. Da vil innholdet av ikke-nedbrutt organisk materiale være høyt i sedimentprøver. Statens forurensningstilsyn (SFT) har utarbeidet oversiktlige klassifikasjons-system for vurdering av disse forholdene. Det er også utviklet en standardisert prøvetakingsmetodikk for vurdering av belastning fra fiskeoppdrettsanlegg der bunnsedimentet blir undersøkt med hensyn på tre sedimentparametre som alle blir tildelt poeng etter hvor mye sedimentet er påvirket av tilførsler av organisk stoff. Fauna-undersøkelse (gruppe I) består i å konstatere om dyr større enn 1 mm er til stede i sedimentet eller ikke. Det blir ikke utført noen bestemming av organismene i felt men prøvene er fiksert og tatt med til laboratoriet for nærmere artsbestemming. Kjemisk undersøkelse (gruppe II) av surhet (ph) og redokspotensial (Eh) i overflaten av sedimentet blir gitt poeng etter en samlet vurdering av ph og Eh etter spesifisert bruksanvisning i NS 941. Sensorisk undersøkelse (gruppe III) omfatter forekomst av gassbobler og lukt i sedimentet og beskrivelse av sedimentet sin konsistens og farge samt grabbvolum og tykkelse av deponert slam. Her blir det gitt opp til 4 poeng for hver av egenskapene. Vurderingen av lokalitetens tilstand blir fastsatt ved en samlet vurdering av gruppe I III parametre etter NS 941:27. Næringsmengdene måles direkte ved å ta vannprøver av overflatelaget dit det meste av tilførslene kommer og analysere disse for innhold av næringsstoffene fosfor og nitrogen. Disse stoffene utgjør viktige deler av næringsgrunnlaget for algeplanktonet i sjøområdene og beskriver sjøområdets næringsrikhet. Statens forurensningstilsyn (SFT) har utarbeidet oversiktlige klassifikasjonssystem for vurdering av disse forholdene også (SFT ). Nedenfor følger en kortfattet beskrivelse av effekten av de ulike miljøgiftene omtalt i denne rapporten og deres opprinnelse. Opplysningene er hentet fra diverse rapporter skrevet av Konieczny & Juliussen (1994) Vassdal (199) Fagerhaug (1997) og internettstedet "Miljøstatus i Norge" utviklet av miljødirektoratene på oppdrag fra Miljøverndepartementet hvor SFT er ansvarlig redaktør. METALLER OG TUNGMETALLER Akkumulering av metaller og tungmetaller i sediment vil kunne virke som en stresskilde for organismer i eller nær bunnen. Stoffer som skilles ut fra bunnstoff på båter vil ofte inneholde tungmetaller som tinn sink bly arsen og tidligere kobber eller kvikksølv. Felles for disse stoffene er at de er giftige for det marine miljø der særlig kobber er giftig for marine planter bunnlevende dyr og fisker. Kvikksølv og kadmium er ansett å være de mest giftige tungmetallene. Begge kan gi skader på nervesystem nyrer og foster/fødselsskader ved eksponering. Kvikksølv akkumuleres og oppkonsentreres i næringskjeden og kan overføres fra mor til foster hos pattedyr. Kvikksølv er sterkt partikkelbundet og kan akkumulere i svært høye verdier i bunnsediment. Kvikksølv i miljøet forefinnes i forskjellige former og forbindelser og det vil skifte mellom disse avhengig av skiftende miljøforhold. Denne evnen til å inngå i forskjellige forbindelser gjør kvikksølv til en særlig utstabil og lite kontrollerbar miljøgift. Husholdningsspillvann og overvann i det kommunale avløpsvann kan være betydelige kilder til miljøgifter deriblant tungmetaller som kadmium kobber nikkel og sink. Industriell metallproduksjon (jernverk sinkverk aluminiumverk osv) verkstedindustri og skipsindustri (verft slipper båtbyggerier huggerier sandblåsing osv) er de viktigste kildene for utslipp i havneområder. Den generelle havnetrafikken bidrar også til forurensing. Malingfabrikker har blant andre vært betydelige Rådgivende Biologer AS 4 Rapport 1288

8 kilder for kvikksølvutslipp og bly (blymønje) og bunnstoff fra båter har tilført miljøet både kvikksølv kobber og tinnorganiske forbindelser. Kvikksølv bly og kadmium er også mye benyttet i batterier. Kadmium er mye benyttet i overflatebehandling av metaller (galvanisering) og inngår i mange legeringer. TJÆRESTOFFER (PAH) PAH-stoffene (polysykliske aromatiske hydrokarboner) er en samlebetegnelse for organiske forbindelser bestående av et varierende antall benzen-ringer (2 til 1). Løselighet og nedbrytbarhet reduseres med økende antall benzen-ringer. PAH-stoffene er potensielt giftige reproduksjonsskadelige kreftfremkallende og/eller arvestoffskadelige (mutagene). De fettlipofile egenskapene gjør at PAH-stoffer lett absorberes i akvatiske organismer og kan konsentreres i næringskjedene. Sammensetningen av de ulike PAH-komponentene er av betydning for giftighetsgrad. Ved høy temperatur og forbrenning dannes det "lette" enkelt sammensatte PAH-stoffer med få alkydgrupper/benzenringer og disse er relativt ufarlige som f. eks fenantren antrasen og pyren. Ved ufullstendig forbrenning av f. eks olje koks og kull dannes de "tyngre" komponentene som er svært høyaktive og karsinogene f. eks benzo(a)pyren og dibenzo(ah)anthrasen. Disse stoffene er ofte høyt alkylerte og har molekyler med mange kondenserte femringer. Tjærestoffer (PAH) dannes ved alle former for ufullstendig forbrenning (vulkanutbrudd skogbranner brenning av avfall vedfyring fossilt brensel o.l.). Tjærestoffer (PAH) i sediment fra havneområder skriver seg fra bl.a. ufullstendig forbrenning av organiske stoffer f. eks fossile brensel (olje kull og koks). PAH kan også knyttes til kull- og sotpartikler fra fyring og drivstoffprodukter og til tungindustri som f. eks aluminium og ferrolegering. Skipsverft og boreplattformer er også kilde for PAH-forurensing. Kreosot og bek er hhv tungoljefraksjonen og restproduktet ved destillasjon av steinkulltjære og begge har hatt stor anvendelse i Norge (aluminiumsindustri alsfaltproduksjon impregnering etc). Steinkulltjæren var tidligere et biprodukt fra steinkull (anthracenkull) benyttet ved de mange gassverkene i byene langs kysten. KLORORGANISKE FORBINDELSER (PCB) PCB (polyklorerte bifenyler) er en gruppe syntetiske klorforbindelser som er akutt giftige i store konsentrasjoner kreftfremkallende tungt nedbrytbare (persistente) og bioakkumulerende. De finnes ikke naturlig i miljøet og stammer utelukkende fra menneskelige aktiviteter. Det finnes ca. 2 forskjellige PCB-varianter hvorav de høyest klorerte forbindelsene er mest giftige og tyngst nedbrytbare. PCB har høy fettløselighet og lagres i fettrike deler av organismer og oppkonsentreres i næringskjeder. PCB lagres og overføres til neste generasjon via opplagsnæring i egg via livmor til foster samt via morsmelk. PCB er akutt giftig for marine organismer. Akutt giftighet for pattedyr er relativ lav. Selv i små konsentrasjoner har PCB kroniske giftvirkninger både for landlevende og vannlevende organismer. PCB settes for eksempel i sammenheng med reproduksjonsforstyrrelser hos sjøpattedyr. PCB kan i tillegg medføre svekket immunforsvar noe som øker mottakelighet for infeksjoner og sykdommer. Ulike PCB-forbindelser kan skade nervesystemet gi leverkreft skade forplantningsevnen og fosteret. PCB har også vist negativ innvirkning på menneskets læringsevne og utvikling. PCB stammer fra mange ulike kilder. PCB-holdige oljer er blitt brukt i isolasjons- og varmeoverføringsoljer i elektrisk utstyr som i store kondensatorer og transformatorer hydrauliske væsker smøreoljer og vakumpumper. PCB har også inngått i bygningsmaterialer som fugemasse isolerglasslim mørteltilsats og maling. PCB-forbindelser er blitt spredt i miljøet ved utskiftning av PCB-holdig olje ved utstyrshavarier ved riving av utstyr bygninger o. l. PCB ble forbudt å bruke i 198 men på grunn av den tidligere allsidige bruken finnes PCB-holdig materiale overalt i vårt samfunn. Rådgivende Biologer AS Rapport 1288

9 TRIBUTYLTINN (TBT) Tributyltinn (TBT)- og trifenyltinnforbindelser (TFT) er kunstig framstilte tinnorganiske forbindelser. Stoffene er tungt nedbrytbare og kan oppkonsentreres i organismer. De er meget giftige for mange marine organismer. De er klassifisert som miljøskadelige og giftige for mennesker. Den mest kjente og irreversible effekten er misdannelse av kjønnsorganer med sterilisering og økt dødelighet til følge. Det er konstatert forhøyede nivåer av TBT i blåskjell og purpursnegl. Det er observert skader på forplantningsorganer hos snegler på belastede lokaliteter men det er også observert skader langt fra punktkilder i områder med høy skipsaktivitet. TBT og TFT har ikke blitt produsert i Norge men produkter basert på tinnorganiske forbindelser produseres her i landet. Forbindelsene inngår i produkter som tidligere ble benyttet som bunnstoff (som nå er forbudt) i treimpregneringsmidler samt i mindre grad i produkter som trebeis og tremaling desinfeksjonsmidler konserveringsmidler og rengjøringsmidler. Forbindelsene opptrer i forhøyede konsentrasjoner i vann og sediment nær skipsverft marinaer og trafikkerte havner og skipsleier. BROMERTE FLAMMEHEMMERE Bromerte flammehemmere er benevnelsen på en gruppe organiske stoffer. Alle de omtrent 7 forskjellige stoffene inneholder brom som er brannhemmende. De senere årene har det vært mye fokus på enkelte bromerte flammehemmere som er lite nedbrytbare i miljøet som kan oppkonsentreres i næringskjeden og er påvist i levende organismer blant annet i morsmelk. Penta- BDE blir regnet som et av de farligste stoffene i denne gruppen. Penta-BDE er svært persistent og når det gjelder potensiale for biomagnifisering blir det gjerne sammenlignet med PCB. Penta-BDE er klassifisert som helseskadelig ved lengre tids påvirkning og som miljøskadelig. Okta-BDE er klassifisert som fruktbarhetsreduserende og fosterskadelig. Enkelte bromerte flammehemmere er akutt giftige for vannlevende organismer. Stoffene er lite akutt giftige for mennesker men ved gjentatt eksponering er det påvist at noen kan føre til leverskade. Det er mistanke om at enkelte bromerte flammehemmere kan gi hormonforstyrrende effekter og at de kan gi skader på nervesystemet. OM MARIN BLØTBUNNSFAUNA Bløtbunnsfauna er dominert av flerbørstemakk krespdyr muslinger og pigghuder men det er mange ulike organismegrupper som kan være representert. Det er vanlig å bruke bløtbunnsfauna som indikator på miljøforhold og for å karakterisere virkninger av eventuell forurensing. Rådgivende Biologer AS 6 Rapport 1288

10 Figur 2. Bilde (over) og modell (under) illustrerer endringer i bunndyrssamfunn som en respons på organiske tilførsler oksygenmangel og fysiske forstyrrelser (fra Pearson & Rosenberg 1978). Mange dyr som har sedimentet som habitat er relativt lite mobile og flerårige og ut fra dette kan en derfor registrere unaturlige forstyrrelser på miljøet. Samfunnet kan beskrives og tallfestes. Ved hjelp av slik informasjon kan en se om negative påvirkninger har ført til en dominans av forurensingstolerante arter reduksjon i antall arter og reduksjon i diversitet. Er det gode og upåvirkede bunnforhold med oksygenrikt sediment blir dette vist av større individer som graver dypt (se figur 2). Her vil det være mange arter som forekommer i få eksemplarer hver og fordelingen mellom individene vil være noenlunde jevn. I områder med moderate tilførsler vil bunnen få en gjødslingeffekt som fører til at en da vil se dyr av mindre størrelse samt en økning av tolerante arter som forekommer i høye individtall (Kutti et al. 27). I svært påvirkede eller under tilnærmede oksygenfrie forholdmiljø vil kun forurensingstolerante arter som for eksempel artene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus forekomme med svært høye individtall. En overgjødsling vil føre til at dyresamfunnet kveles. Undersøkelser av bløtbunnsfauna er svært vanlig i miljøundersøkelser. Et eksempel på overvåkning av bløtbunnssamfunnet over tid i større skala er fra olje og gassvirksomheten i Nordsjøen. Med utbygging og etablering av oljevirksomhet har det vært et krav om både biologisk fysiske og kjemiske undersøkelser. Over tid har det vist seg at oljeindustrien har tilført miljøgifter i sedimentene med merkbare påvirkninger på dyresamfunnet i bløtbunnen. Miljøundersøkelser ble startet i 1997 og har siden blitt gjennomført tre ganger. I løpet av disse undersøkelsene har en registrert store mengder av blant annet oljehydrokarboner barium kobber og bly i sedimentene som skaper store forstyrrelser hos bunndyrene. Ved hjelp av mindre utslipp og strengere rense-/ustlippskrav har en sett en merkbar endring i tilstanden hos bløtbunnsfaunaen til mindre forstyrrelser (Botnen m.fl. 27). Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 1288

11 OMRÅDEBESKRIVELSE Mongstadbase ligger rundt 1 km sør for raffineriet på Mongstad østvendt ut mot den store og dype Fensfjorden (figur 3). Mongstadbasen dekker et område langs sjøen på rundt 2 km og disse undersøkelsene er utført utenfor Mongstadbase sør og nord (figur 3). Mongstadbase sør ligger ut mot et sjøområde med dybde som skrår gradvis mot øst nordøst til rundt 1 m dyp før det rundt 6 m fra land skrår brådypt ned mot over meters dyp i Fensfjorden (figur 6). Utenfor Mongstadbase nord skrår det relatvt bratt nedover fra land der det allerede 1 m fra land er 2 m dypt (figur ) Fensfjorden er en åpen og dyp fjord uten en definert terskel i fjordmunningen mot vest helt ute ved kysten der det hele året kan forventes gode strøm- og utskiftingsforhold i området utenfor Mongstadbase og i fjordbassenget. Det to utslippene utenfor Mongstadbase sør ligger rundt 4 m fra land på 3 m dyp i en skrånende bakke som dybdes nedover mot øst i Fensfjorden. Utslippet utenfor Mongstadbase nord ligger rundt 3 m fra land på 3 m dyp i en bratt skrånende bakke som dybdes nedover mot øst i Fensfjorden. Det forventes ikke stagnerende vannmasser i sjøområdet utenfor Mongstadbase grunnet det store terskelfrie fjordbassenget. Figur 3. Oversiktskart over sjøområdet utenfor Mongstadbase (fra Rådgivende Biologer AS 8 Rapport 1288

12 MONGSTADBASE AS Mongstadbase er forsyningsbase for Statoil sine installasjoner på sokkelen med kort seilingstid til en rekke sentrale felt i Nordsjøen. Der er etablert tankanlegg for leveranser av diesel metanol ferskvann borevæske borekjemikalier brine og baseolje. En sentral aktivitet på basen er avfallshåndtering. Status for fire av de virksomhetene lokalisert til Mongstadbase sør som omfattes av denne undersøkelsen er som følger: 1) Norsk Hydro fikk i 199 fra Fylkesmannen i Hordaland utslippstillatelse for oljeholdig avløpsvann fra rensesentral og rørinspeksjonshall med fornyet tillatelse fra Lindås kommune i Utslippet gjelder oljeholdig avløpsvann etter passering i renseanlegg (oljeavskiller). Det er nå Mongstadbase AS som har ansvar for denne tillatelsen. 2) Soilcare AS sin utslippstillatelse er fra 1999 med endringer fra april 22. Løyvet er utstedt av SFT. Løyvet gjelder behandlig/prosessering av inntil 3 tonn oljeboringsavfall og raffineriavfall m.m. Det er nå TWMA Norge AS som drifter denne tillatelsen. 3) Baker Hughes Drilling Fluids har en relativt ny utslippstillatelse fra 27. Løyvet gjelder behandlig/prosessering av inntil 1 tonn oljeboringsavfall. Disse er i startfasen av sin virksomhet. 4) Stena Miljø AS fikk i 24 utslippstillatelse til behandlig/prosessering av inntil 2 tonn avfall og farlig avfall herunder ballastvann slopvann fourensete petroleumsprodukter maling fotovæsker organiske løsemidler etc. Disse ønsker å flytte sitt utslipp over til basesiden. Det er nå DVS Norge AS som drifter denne tillatelsen. De har nylig fått økt sin årlige utslippsramme til 9. tonn av SFT. Figur 4. Plassering av utslipp for fire av de virksomhetene som omfattes av denne resipientundersøkelsen (etter opplysninger fra Multiconsult). TWMA Norge AS skal søke om utvidelse av sin virksomhet samtidig som DVS Norge AS søker om å flytte sine utslipp til sjøområdet utenfor basen. Mongstadbase ønsker også å få utført en miljøundersøkelse her for å kartlegge miljøforholdene etter 2 års drift på basen. Rådgivende Biologer AS 9 Rapport 1288

13 Mongstadbase AS og Baker Hughes Drilling Fluids har sine utslipp i en felles 16 mm utslippsledning på 3 m dyp like utenfor basen (jf. figur 4). TWMA Norge AS har sitt utslipp inn på et kommunalt utslipp og denne 16 mm utslippsledningen ligger på 3 m dyp i sjø like sør for det andre utslippet. DVS Norge AS ønsker å ha sitt utslipp inn på denne ledningen. Status for to av de virksomhetene lokalisert til Mongstadbase nord som omfattes av denne undersøkelsen er som følger: Havnevesenet ønsker en undersøkelse av utslippet som ligger ved deres kai på omtrent 3 m dyp (figur ). I tillegg ønsker Veolia Miljø AS å flytte sin virksomhet fra Horsøy til Mongstad og da trenger bedriften en ny utslippstillatelse for sin virksomhet. Disse har i dag tillatelse til utslipp av vel 1 m³ olje/oljeholdig vann på Horsøy og ønsker sitt utslipp lagt ut omtrent samme sted som Havnevesenet. Figur. Omtrentlig plassering av utslipp fra Havnesvesenet som tilsvarer omtrentlig nytt utslippssted for Veolia Miljø AS (etter opplysninger fra Multiconsult). Rådgivende Biologer AS 1 Rapport 1288

14 METODE OG DATAGRUNNLAG Den gjennomførte resipientundersøkelsen undersøker bunntilstanden i resipienten fra stasjoner nær utslippene og utover i resipienten. Hovedbestanddelene består av følgende elementer (jf. figur 6 og 7): Hydrografi i vannsøylen ble tatt på to steder. Det er også foretatt undersøkelse av sedimentkvalitet med kornfordeling og kjemiske analyser av miljøgifter samt bunndyrsamfunnets sammensetning på de samme seks stedene i resipienten i henhold til Norsk Standard NS-EN ISO :24 og NS- EN ISO 1666:2. Vurdering av alle resultatene er i henhold til SFTs klassifisering av miljøkvalitet (SFT 1997 og 27). SJIKTNINGSFORHOLD Temperatur oksygeninnhold og saltinnhold i vannsøylen ble målt den 1. desember 29 ved hjelp av en YSI 6 XLM nedsenkbar sonde til bunns på stasjon 3 og ute i resipienten (jf. figur 6). SEDIMENTPRØVER Den 1. desember 29 ble det tatt bunnprøver på stasjon 1 6 i resipienten utenfor Mongstadbase sør og nord (jf. figur 6 og 7) der bløtbunnsfauna og sedimenter ble undersøkt. Prøvene ble tatt med en 1 m² stor vanveen grabb med tre paralleller fra hver stasjon. Fra disse ble det tatt ut sedimentprøver. De ulike parallellene på hvert sted ble behandlet hver for seg med hensyn på undersøkelse av fauna. En undersøkelse av sedimentkvalitet består av tre hovedelementer: 1) Beskrivelse av sedimentet med kornfordeling og kjemiske analyser 2) Beskrivelse av bløtbunnsfauna 3) Innhold av miljøgifter Prøvetaking og vurdering er utført i samsvar med NS-EN ISO :24 og NS-EN ISO 1666:2 og også etter oppgitte grenseverdier i samsvar med SFTs klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m. fl Bakke m. fl 27). Det ble også gjort sensoriske vurderinger av prøvematerialet. De kjemiske analysene er utført av Eurofins Norsk Miljøanalyse AS avd. Moss mens kornfordelinganalysene er utført av Eurofins Chemlab AS. Tabell 1. Posisjonfor stasjonene1-6 vedresipientundersøkelsen i sjøområdetutenformongstadbase 1. og 2. desember29(sefigur 6 og 7). Stasjon st. 1 Mongstad S st. 2 Mongstad S st. 3 Mongstad S st. 4 Mongstad S st. Mongstad N st. 6 Mongstad N Dyp (m) Posisjon (WGS 84) N: ' E: 434' N: ' E: 434' N: ' E: 434' N:6 4763' E: 434' N: ' E: 36' N: ' E: 3729' RådgivendeBiologerAS 11 Rapport1288

15 For vurdering av sedimentkvalitet ble det tatt ut prøvemateriale fra hver stasjon (blandeprøve av tre paralleller) til kornfordelingsanalyse og kjemiske analyser av total organisk karbon (TOC) metaller (12 stk) samt de organiske miljøgiftene PAH PCB TBT samt THC. Kornfordelingsanalysen måler den relative andelen av leire silt sand og grus i sedimentet og blir utført etter standard metoder (NS NS-EN ISO 1666). Bearbeiding av de resterende kjemiske analysene blir også utført i samsvar med NS NS-EN ISO Innhold av organisk karbon (TOC) i sedimentet er omtrent 4 x glødetapet men for å kunne benytte klassifiseringen i SFT (1997) skal konsentrasjonen av TOC i tillegg standardiseres for teoretisk 1 % finstoff etter formelen der F = andel av finstoff (leire + silt) i prøven.: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F) Hamneflua Mongstadbase Sør Ternskjær Hydrografi Prøvesteder Figur 6. Prøvetakingsstedene i sjøområdet utenfor Mongstadbase sør. Kartet er tegnet ut fra sjøkart og egne opploddingar under feltbefaringen ved hjelp av et Olex integrert ekkolodd GPS og digitalt sjøkartsystem. Rådgivende Biologer AS 12 Rapport 1288

16 Figur 7. Prøvetakingsstedene i sjøområdet utenfor Mongstadbase nord. BUNNFAUNA Det utføres en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av makrofauna (dyr større enn 1 mm). Vurderingen av bunndyrsammensetningen gjøres på bakgrunn av diversiteten i prøven. Diversitet omfatter to forhold artsrikdom og jevnhet som er en beskrivelse av fordelingen av antall individer pr art. Disse to komponentene er sammenfattet i Shannon-Wieners diversitetsindeks (Shannon & Weaver 1949) og denne er brukt for å angi diversitet for de ulike prøvene: s H = - p i log 2 p i i=1 der p i = n i /N og n i = antall individer av arten i N = totalt antall individer og S = totalt antall arter. Dersom artsantallet er høyt og fordelingen mellom artene er jevn blir verdien på denne indeksen (H ) høy. Dersom en art dominerer og/eller prøven inneholder få arter blir verdien lav. Prøver med jevn fordeling av individene blant artene gir høy diversitet også ved et lavt artsantall. En slik prøve vil dermed få god tilstandsklasse selv om det er få arter (Molvær m. fl. 1997). Diversitet er også et dårlig mål på miljøtilstand i prøver med mange arter men hvor svært mange av individene tilhører en art. Diversiteten blir lav som følge av skjev fordeling av individene (lav jevnhet) mens mange arter viser at det er gode miljøforhold. Ved vurdering av miljøforholdene vil en i slike tilfeller legge større vekt på artsantallet og hvilke arter som er til stede enn på diversitet. Jevnheten av prøven er også kalkulert ved Pielous jevnhetsindeks (J): H J = H max der H max = log 2 s = den maksimale diversitet som kan oppnåes ved et gitt antall arter S. Rådgivende Biologer AS 13 Rapport 1288

17 Beregningen av diversitetsindekser er minimumsanslag da en liten andel av hver prøve ble tatt ut til analysering av kornfordeling og kjemisk analyse før prøven ble analysert for innhold av dyr. Det reelle tallet på arter og individer i prøvene kan derfor trolig være litt høyere enn det som er påvist. Prøvene er sortert av Guro Eilertsen og Silje Johnsen og artsbestemt ved Lindesnes Biolab av Inger Dagny Saanum. GEOMETRISKE KLASSER Da bunnfaunaen identifiseres og kvantifiseres kan artene inndeles i geometriske klasser. Det vil si at alle arter fra en stasjon grupperes etter hvor mange individer hver art er representert med. Skalaen for de geometriske klassene er I = 1 individ II = 2-3 individer III = 4-7 individer IV = 8-1 individer per art osv (tabell 2). Tabell 2. Eksempel på inndeling i geometriske klasser. Geometrisk klasse Antall individer/art Antall arter I 1 1 II III IV V VI VII VIII IX X For ytterligere informasjon vises til Gray og Mirza (1979) Pearson (198) og Pearson et. al. (1983). Denne informasjonen kan settes opp i en kurve hvor geometriske klasser er presentert i x- aksen og antall arter er presentert i y-aksen. Kurveforløpet er et mål på sunnhetsgraden til bunndyrssamfunnet og kan dermed brukes til å vurdere miljøtilstanden i området. En krapp jevnt fallende kurve indikerer et upåvirket miljø og formen på kurven kommer av at det er mange arter med heller få individer. Et moderat påvirket samfunn vil ha et mer avflatet kurveforløp enn i et upåvirket miljø. I et sterkt påvirket miljø vil kurveforløpet variere på grunn av dominerende arter som forekommer i store mengder samt at kurven vil utvides med flere geometriske klasser. Rådgivende Biologer AS 14 Rapport 1288

18 EUS VANNRAMMEDIREKTIV Sjøområdene utenfor Mongstadbase ligger til økoregion Nordsjøen med tidevannsforskjell under 1 m. I henhold til Fjordkatalogen (DN) ligger Mongstadbasen i tilknytning til vannforekomsten Fensfjordsystemet og standard typifisering i henhold til Moy m.fl. (23) er benyttet sammen med Havforskningsinstituttets kart for Vestlandet for definering av saltholdighet miksing og eksponerthet. EUs Rammedirektiv for Vann trådte i kraft 22. desember 2 og angir et rammeverk for beskyttelse av alle vannforekomster. Direktivet har som overordnet målsetting at alle vannforekomster skal oppnå minst God Økologisk Status (GØS) innen år 21. Etter opprinnelig timeplan skulle alle vassdrag og kystvannforekomster i Norge innen utgangen av 24 være karakterisert i henhold til de sentrale og nasjonale veiledere og retningslinjer som er utarbeidet. Ved karakteriseringen i forbindelse med EUs vanndirektiv skal vannforekomstenes økologiske status anslås basert på en samlet vurdering av både fysisk tilstand kjemisk tilstand (vannkvalitet) og biologisk tilstand. For de vannforekomster der det viser seg at en ikke har minst god økologisk status skal det utarbeides en vassdragsplan med påfølgende iverksettelse av tiltak. Det er da problemeier / forurenser som skal betale for tiltakene slik at en innen 21 kan oppnå kravet. EUs vanndirektiv inkluderer i større grad vurdering av biologiske forhold enn SFTs mer vannkvalitetsbaserte system. Denne skala kan for så vidt også benyttes tilsvarende for vannkvalitetsmål. Ved fastsetting av økologisk status er det altså innbakt hensyn til naturtilstanden også for de biologiske forhold slik at det ikke vil være en direkte kobling til SFTs tilstandsklassifisering og EUs statusklassifisering for den enkelte vannforekomst. Beskrivelse av økologisk status følger denne skala: Høy status God status Moderat status Dårlig status Meget dårlig status 1= Høy status betyr at vannforekomsten har en økologisk status tilsvarende eller meget nær opp til naturtilstand mens 2= god status avviker litt mer fra naturtilstanden. Samlet økologisk status for resipienten til Mongstadbase utgjør en vektet vurdering av alle de ulike undersøkte elementene. Vannkvaliteten er stort sett sammenfallende i disse områdene med stor vannutveksling mens forholdene ved og i sedimentet utenfor Mongstadbasen nok vil kunnwe ventes å variere i forhold til lokale tilførsler og avstanden til disse. Ved vurdering av økologisk status er det lagt størst vekt på forholdene knyttet til miljøgifter i sedimentet deretter er bunnfauna og miljøtilstand i sedimentene vektlagt. Rådgivende Biologer AS 1 Rapport 1288

19 SJIKTNING OG HYDROGRAFI MILJØTILSTAND Det ble målt hydrografiske profiler 1. desember 29 der temperatur oksygen- og saltinnhold ble målt ned til bunns i vannsøylen på stasjon 3 utenfor Mongstadbase samt ned til bunns på over m dyp i Fensfjorden (figur 8). Det ble benyttet en SAIV STD/CTD sonde modell SD24. Målingene vinterstid avspeiler en typisk tidlig vintersituasjon med en svak temperatursjiktning i øvre del av vannsøylen. Det ble obeservert en sjiktning av vannmassene på de to stasjonene med et noe mindre salt overflatelag i de øverste metrene et overgangslag med et saltinnhold på mellom ca 31 og 34 ned til ca 86 meters dyp på de to stedene og et mer stabilt dypvannslag med et modrat fall i saltinnholdet til 31 på over m dyp i Fensfjorden. Dette mønsteret gjenspeiles også i temperaturprofilen med en temperatur i overflaten på 8-89 ºC. Temperaturen i mellomsjiktet økte på de to stedene til ca 16 C ned mot henholdsvis 7 og 8 m dyp på stasjon 3 og i Fensfjorden utenfor Mongstad base sør. Deretter sank temperturen nedover mot 97 ºC på det dypeste på stasjon 3 og 7 ºC i Fensfjorden. Det ble ikke funnet noe oksygensvikt nedover i vannsøylen på noen av stasjonene. I Fensfjorden var oksygeninnholdet på 12 m dyp 8 mg/l tilsvarende en oksygenmetning på 86 %. På 92 m dyp på stasjon 3 var oksygeninnholdet 97 mg/l tilsvarende en oksygenmetning på 196 % (figur 8). Dette tilsvarer SFTs tilstandklasse I = meget god. Dyp (meter) Oksygen Temperatur Saltholdighet Stasjon 3 1. desember 29 Dyp (meter) Temperatur Oksygen Saltholdighet Fensfjorden utenfor Mongstadbase sør 1. desember Temperatur (oc) oksygen (mg O/l) saltholdighet (o/oo) Temperatur (oc) oksygen (mg O/l) saltholdighet (o/oo) Figur 8. Måling av temperatur (EC) oksygeninnhold (mg O/l) og saltinnhold i vannsøylen ved prøvetaking 1. desember 29 utenfor Mongstad base sør (venstre) og utenfor Mongstad base sør (til høyre). Målingene er gjort med en STD/CTD nedsenkbar sonde. SEDIMENTKVALITET Det ble samlet inn tre parallelle sedimentprøver på stasjon 1 6 i sjøområdet utenfor Mongstadbase. Stasjon 1 ligger ca 6-8 meter vest for utslippene på Mongstadbase sør mens stasjonene 2 4 ligger rundt 32 4 m fra utslippene. Stasjon 1 ble tatt i en skrånende bakke på rundt 4 meters dyp ned mot en sør nordgående djupål mens stasjon 2 4 ble tatt på rundt 9 m dyp i en sør nordgående djupål vest for utslippene med noen lokale fordypninger (jf. figur 6). Stasjon og 6 ligger i en bratt skrånende bakke ned mot store dyp i Fensfjorden og disse ligger rundt 14 2 m fra utslippet her (jf. figur 7). Alle prøvestedene ligger i tilknytning til en åpen og dyp resipient med god vannutskifting hvor det kan forventes gode strøm- og utskiftingsforhold. Rådgivende Biologer AS 16 Rapport 1288

20 Stasjon 1. Prøvene ble tatt på dybder mellom 4-42 m. De tre replikatene var relativt like i struktur og sammensetning. En fikk opp mellom 4-6 l med finkornet sediment som var grått fast og luktfritt. Det var et tynt brunt lag på ca ½ cm på tobben av sedimentet i to av de tre replikatene samt noen svarte klumper nedi (tabell 3 figur 9). Figur 9: Bilder av sediment tatt på stasjon 1 6 i sjøområdet utenfor Mongstadbase den 1. og 2. desember 29. Alle prøvene bar preg av å være lite påvirkete prøver bestående av for det meste sand noe silt litt grus/småstein og skjellsand. På stasjon 4 var der fjellbunn der en fikk opp mest småstein og grus. Rådgivende Biologer AS 17 Rapport 1288

21 Stasjon 2. Prøvene ble tatt på mellom 8-86 m dyp. De tre replikatene var like i struktur og sammensetning. Grabbene inneholdt mellom -9 l liter med hovedsakelig finkornet sediment som var fast grått og luktfritt. Det var spor av fin skjellsand og grus. Stasjon 3. Prøvene ble tatt på dybder mellom m. De tre replikatene var like i struktur og sammensetning. Grabbene var nesten ca ¾ fulle og inneholdt mellom 9-1 liter med finkornet sediment som var fast grått og luktfritt. Stasjon 4. Prøvene ble tatt på dybder mellom 93-1 m. Det ble gjort tre forsøk på å få opp materiale fra denne stasjonen men på grunn av fjellbunn i området fikk en kun opp et par skjeer sand og grus samt noe småstein. Tabell 3. Beskrivelse av sedimentprøvene som ble samlet inn fra sjøområdene utenfor Mongstadbase 1. og 2. desember 29 med resultat fra måling av surhet (ph) og elektrodepotensial (Eh) i sedimentoverflaten samt vurdering i henhold til NS 941. Ved prøvetaking var: ph i sjøvann=79 Eh i sjøvann=28 temperatur i sjøvann 79 o C. Stasjon st. 1 st. 2 st. 3 Replikat Grabbvolum (liter) Prøvedyp Bobling i prøve Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Lukt av (H 2 S) Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Skjellsan 1 % 1-2 % 1 % 1-2 % 1-2 % 1-2 % d Primær Grus/stein 1 % spor spor spor spor spor spor sedimen Sand 8 % 8 % 8 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % 7 % t Leire/silt 2 % 2 % 2 % 3 % 3 % 3 % 3 % 3 % 3 % Mudder Feltbeskrivelse av prøven Grått fast og luktfritt materiale. Tynt brunt ½ cm lag på på toppen og noen svarte klumper nedi sedimentet. Skjellrester ½ kuskjell. Grått fast og luktfritt sediment. Noe skjellsand og spor av grus. Grått fast og luktfritt sediment. Noe skjellsand. Et par løvrester i 1. replikat. Surhet (ph) Elektrodepotensial (Eh) ph/eh poeng 1 1 ph/eh-tilstand Stasjon. Prøvene ble tatt på dybder mellom m. Det var vanskelig å få opp materiale da det var hovedsaklig fjellbunn. En fikk opp ca 3 l materiale i to av de tre replikatene som inneholdt finkornet sediment som var mykt til fast og luktfritt (tabell 3). Stasjon 6. Prøvene ble tatt på ca 28 m dyp. De tre replikatene var like i struktur og sammensetning. Grabbene inneholdt mellom 7-1 l liter med hovedsakelig finkornet sediment samt noe skjellsand og grus som var fast til mykt og luktfritt. Rådgivende Biologer AS 18 Rapport 1288

22 Tabell 3 forts. Stasjon st. 4 st. st. 6 Replikat Grabbvolum (liter) Prøvedyp ca 28 ca 28 ca 28 Bobling i prøve Nei Nei Nei Nei Nei Lukt av (H 2 S) Nei Nei Nei Nei Nei Skjellsan % 3 % 3 % 3 % d Primær Grus/stein spor spor spor 1 % 4 % 1 % 1-2 % 2 % sediment Sand spor spor spor 4 % 3 % 3 % 4 % 3 % Leire/silt 4 % 3 % 3 % 3 % 4 % Mudder litt litt litt Feltbeskrivelse av prøven Fjellbunn etter tre forsøk var det kun et par skjeer sand og grus samt noe småstein. Kun materiale på 1. og 2. replikat. Stein i grabbåpning. Mykt til fast grått og luktfritt sediment. Fjellbunn på 3. replikat. Gulgrått fast til mykt og luktfritt sediment. 4 forsøk på 2. replikat for å få tilstrekkelig materiale. Skjelrester av blant annet kuskjell. Surhet (ph) Elektrodepotensial (Eh) ph/eh poeng 1 ph/eh-tilstand Surhet og elektrodepotensial Surhet (ph) og elektrodepotensial (Eh) ble målt i alle tre paralleller på hver stasjon (tabell 3). Sedimentet i sjøområdene utenfor Mongstadbase hadde normale ph-verdier mellom 71 og 76 i alle parallellene noe som viser friske og oksygenrike forhold ved bunnen. Dette ser en også av elektrodepotensialet som viste positive og høye verdier mellom 3 og 1 noe som viser meget gode nedbrytingsforhold slik at sedimentet på alle disse stasjonene ble klassifisert til beste miljøtilstand 1= meget god i henhold til NS 941:27. Kornfordeling Det ble tatt prøver for analyse av kornfordeling av de øverste cm av sedimentet fra stasjonene 1-3 og -6. Det var et grovkornet sediment på samtlige stasjoner der andelen sand utgjorde mellom 7-84 % av prøven. Dette indikerer at det ikke er spesielt sedimenterende forhold og god strøm- og vannutskiftning i området utenfor Mongstadbase sør og nord. Sedimentet var mest finkornet på stasjon 3 på 92 meters dyp utenfor Mongstadbase nord der andelen pellitt (silt og leire) utgjorde 243 % av partiklene på vekstbasis mens andelen sand var det laveste av samtlige stasjoner med 7 6 % (tabell 4 og figur 1). Rådgivende Biologer AS 19 Rapport 1288

23 ( s %) k re ven F Leire & silt Sand Grus st ) (% s e n v k re F Leire & silt Sand Grus st ( s %) k re ven F < Leire & silt Kornstørrelse (mm) Sand Grus st '> ) (% s e n v k re F < Leire & silt Kornstørrelse (mm) Sand Grus st '> 63 < Kornstørrelse (mm) Figur 1. Kornfordelingi sedimentprøvene fra stasjon1-3 og -6 utenformongstadbasesørog nord den1. og 2. desember29.figurenviser kornstørrelsei mmlangsx-aksenog henholdsvis akkumulertvektprosentog andeli hver størrelseskategori langsy-aksenav sedimentprøvene. Prøveneer analysertved EurofinsChemlabAS '> ) (% s e n v k re F < Leire & silt 6 3 < Kornstørrelse (mm) Sand Kornstørrelse (mm) Grus st '> 4 '> Tabell 4. Tørrstoff organisk innhold og kornfordeling i sedimentetfra stasjoneneutenfor Mongstadbasesør og nord den1. og 2. desember29.tørrstoff og glødetaper analysertpå hver parallell. Prøveneer analysertvedeurofinschemlabasi Bergen. Stasjo st.1 st. 2 st. 3 st. st.6 Tørrstoff (%) Glødetap (%) TOC (mg/g) Normalisert TOC (mg/g) Leire & silt i % Sand i % Grus i % RådgivendeBiologerAS 2 Rapport1288

24 Tørrstoffinnholdet var fra relativt høyt til høyt på samtlige stasjoner utenfor Mongstadbase sør og nord hvilket skyldes at det er lite sedimenterende forhold på desse stedene med lavt innhold av organisk materiale og et høyt innhold av mineralsk materiale. Dette vises også av glødetapet som var fra lavt til moderat høyt på stasjonene. Stasjon 1 2 og 6 hadde verdier mellom 232 og 796 %. Glødetapet var noe høyere på stasjon 3 og med henholdsvis 121 og 14 %. Innholdet av (normalisert) TOC på samtlige stasjoner var fra moderat høyt til høyt med verdier mellom 243 og 48 mg C/g (tabell 4). Dette tilsvarer SFTs tilstandsklasse II = god på stasjon 1 III= mindre god på stasjon 2 og 6 og V= meget dårlig på stasjon 3 og (SFT 1997). Disse resultatene tillegges imidlertid ikke noe særlig vekt da en analyse av bunndyrfaunaen viste svært gode miljøforhold for bunnlevende organismer på samtlige stasjoner (se lenger bak i rapporten). MILJØGIFTER I SEDIMENTENE Innholdet av tungmetaller og organiske miljøgifter i sedimentet ble undersøkt i en blandprøve fra de tre parallelle prøvene fra hver av stasjonene 1-3 og -6 utenfor Mongstadbase sør og nord den 1. og 2. desember 29. Det ble ikke funnet nok sedimenter til analyse av miljøgifter på stasjon 4 utenfor Mongstadbase sør. Konsentrasjonen av tungmetallene og de organiske miljøgiftene som knyttes opp mot en aktuell miljøtilstand er ført opp i tabell. Tungmetaller Metallinnholdet i sediment fra de fem ulike stasjonene var generelt svært lave og for de stoffene som står på SFT sin prioriteringsliste lå nivået av syv tungmetaller godt innenfor SFTs tilstandsklasse I= bakgrunn (tabell ). F or metallet kadmium ble det funnet konsentrasjoner som var akkurat over i SFTs tilstandsklasse II= god med henholdsvis 27 og 33 mg Cd/kg på stasjon 1 utenfor Mongstadbase sør og stasjon utenfor Mongstadbase nord. De øvrige stasjonene hadde kadmiumverdier tilsvarende tilstandsklasse I = bakgrunn. Det ble påvist høye konsentrasjoner av barium (som ikke står på SFTs prioriteringsliste). Det var spesielt høye konsentrasjoner på stasjon 1 utenfor Mongstadbase sør omtrent 7 m fra utslippene med hele 31 mg/kg (tabell ). Konsentrasjonene ble lavere med større avstand til utslippene utenfor Mongstadbase sør. På stasjon og 6 var nivået av barium vesentlig lavere enn på stasjon 1. Metallet tinn (som heller ikke står på SFTs prioriteringsliste) ble funnet i svakt høyere konsentrasjon nærmest utslippet på stasjon 1 utenfor Mongstadbase sør og et noe høyere nivå på stasjon utenfor Mongstadbase nord men nivåforskjellene var totalt sett små mellom de fem stasjonene. THC Nivået av totalmengde hydrokarboner i sediment var lavt på samtlige stasjoner og avspeiler lite påvirkete sedimenter noe som indikerer liten miljøpåvirkning fra denne type utslipp. Nivået var høyest på stasjon 1 nærmest utslippene utenfor Mongstad sør og under deteksjonsgrensen på de øvrige stasjonene I henhold til Veileder for risikovurdering av forurenset sediment (TA-223/27) var THC med i forrige versjon av veilederen men er nå tatt ut som egen parameter. Giftvirkningen av THC er ansett dekket gjennom vurderingen av PAH-innholdet. Det ble likevel utført analyser på disse stoffene for å avdekke nivået i sediment siden mye av utslippene er relatert til oljeindustrien. Undersøkelsen avdekket at miljøpåvirkningen av disse stoffene uansett er liten. Tjærestoff (PAH) For PAH-stoffene (summen av tri- til hexasykliske forbindelser) ble det på alle fem stasjonene påvist mange forbindelser og alle enkeltforbindelsene forelå i fra lave til forhøyete konsentrasjoner tilsvarende SFTs tilstandsklasse I IV = bakgrunn dårlig (tabell ). Summen av de 16 vanlige PAH-stoffene tilsvarte også SFTs tilstandsklasse I = bakgrunn" på stasjon 1 3 utenfor Mongstad RådgivendeBiologerAS 21 Rapport1288

25 sør og II= god på stasjon og 6 utenfor Mongstad nord. Nivået av PAH 16 var således høyest på stasjon og 6 (henholdsvis 47 og 31 mg/kg) mens nivået av PAH 16 på stasjon 2 utenfor Mongstad base sør var lavest (18 mg/kg). Tabell. Miljøgifter i sediment fra de fem stasjonene urenfor Mongstadbase sør og nord den 1. og 2. desember 29. Prøvene er analysert av Eurofins Norsk Miljøanalyse AS avd. Bergen og Moss. SFTtilstanden (TA 2229/27) er markert for aktuelle parametre. For miljøgifter i sediment benyttes SFT sin nye klasseinndeling for metaller og organiske miljøgifter i vann og sediment: I = bakgrunn. II = god. III = moderat. IV = dårlig. V = svært dårlig. Stoff / miljøgift Enhet st. 1 st. 2 st. 3 st. st. 6 Kobber (Cu) mg/kg 14 (I) 3 (I) 7 ((I)) 1 (I) 7 (I) Sink (Zn) mg/kg 29 (I) 23 (I) 27 (I) 41 (I) 23 (I) Bly (Pb) mg/kg 11 (I) 86 (I) 11 (I) 24 (I) 12 (I) Krom (Cr) mg/kg 11 (I) 88 (I) 83 (I) 11 (I) 7 (I) Nikkel (Ni) mg/kg 8 (I) 7 (I) 74 (I) 97 (I) 61 (I) Kadmium (Cd) mg/kg 27 (II) 22 (I) 23 (I) 33 (II) 23 (I) Kvikksølv (Hg) mg/kg 262 (I) 131 (I) 211 (I) 311 (I) 23 (I) Tinn* mg/kg Arsen (As)* mg/kg 27 (I) 19 (I) 29 (I) 29 (I) 23 (I) Barium* mg/kg Molybden* mg/kg <1 <1 <1 <1 <1 Vanadium* mg/kg THC mg/kg 12 <4 <4 <4 <4 Naftalen µg/kg 2 (II) 2 (II) 26 (II) 44 (II) 28 (II) Acenaftylen µg/kg <1 (I) <1 (I) <1 (I) <1 (I) <1 (I) Acenaften µg/kg 1 (I) <1 (I) <1 (I) 13 (I) <1 (I) Fluoren µg/kg 12 (I) <1 (I) 13 (I) 2 (I) 14 (I) Fenantren µg/kg 86 (II) 9 (I) 83 (II) 16 (II) 82 (II) Antracen µg/kg 17 (II) 12 (II) 2 (II) 39 (II) 2 (II) Fluoranten µg/kg 17 (II) 12 (II) 14 (II) 24 (II) 1 (II) Pyren µg/kg 18 (II) 96 (II) 13 (II) 19 (II) 13 (II) Benzo(a)antracen µg/kg 13 (II) 92 (II) 13 (II) 2 (II) 16 (II) Chrysen µg/kg 24 (II) 17 (II) 2 (II) 47 (II) 22 (II) Benzo(b)fluoranten µg/kg 24 (I) 21 (I) 36 (I) 8 (II) 44 (I) Benzo(k)fluoranten µg/kg 17 (I) 18 (I) 28 (I) 43 (I) 33 (I) Benzo(a)pyren µg/kg 17 (II) 14 (II) 18 (II) 3 (II) 17 (II) Indeno(123cd)pyren µg/kg 21 (II) 3 (II) (III) 91 (IV) 7 (III) Dibenzo(ah)antracen µg/kg (I) 7 (I) 97 (I) 16 (I) 93 (I) Benzo(ghi)perylen µg/kg 24 (III) 31 (III) 7 (IV) 92 (IV) (IV) PAH 16 EPA µg/kg 2 (I) 18 (I) 28 (I) 47 (II) 31 (II) PCB # 28 µg/kg < < < < < PCB # 2 µg/kg < < < < < PCB # 11 µg/kg < < < < < PCB # 118 µg/kg < < < < < PCB # 13 µg/kg < < < < < PCB # 138 µg/kg < < < < < PCB # 18 µg/kg < < < < < PCB 7 µg/kg <3 (I) <3 (I) <3 (I) <3 (I) <3 (I) Tributyltinn (TBT) µg/kg 4 (IV) 37 (II) 3 (III) 1 (III) 34 (II) * analysene er ikke akkreditert. Klororganiske stoff (PCB) Det ble funnet svært lave verdier av PCB 7 på samtlige stasjoner med konsentrasjoner på < 3 µg/kg tilsvarende SFTs tilstandsklasse I = bakgrunn (tabell ). Rådgivende Biologer AS 22 Rapport 1288

Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1625

Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1625 Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i Bergen havn september 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1625 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Miljøgifter i sediment i 4 utvalgte områder i

Detaljer

Undersøkelse av sediment i område for utfylling ved Eide fyllplass i Fjell kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 986

Undersøkelse av sediment i område for utfylling ved Eide fyllplass i Fjell kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 986 Undersøkelse av sediment i område for utfylling ved Eide fyllplass i Fjell kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 986 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Undersøkelse av sediment i område for

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund Vigner Olaisen AS Att: Aino Olaisen SINTEF Molab as Org. nr.: NO 953 018 144 MVA Postboks 611 8607 Mo i Rana www.sintefmolab.no Tlf: 404 84 100 Ordrenr.: 68363 8764 LOVUND Rapportref.: rapport Bestillingsnr.:

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1569

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1569 Forenklet resipientundersøkelse utenfor avløpet til Franzefoss Gjenvinning AS og Eide fyllplass i Fjell kommune 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1569 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Forenklet

Detaljer

Undersøkelse av sediment i område for utfylling i Tjuvika på Bildøy i Fjell kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1051

Undersøkelse av sediment i område for utfylling i Tjuvika på Bildøy i Fjell kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1051 Undersøkelse av sediment i område for utfylling i Tjuvika på Bildøy i Fjell kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1051 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelse av sediment i område for

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune. Risikovurdering av forurenset sediment

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune. Risikovurdering av forurenset sediment Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune R A P P O R Risikovurdering av forurenset sediment T Rådgivende Biologer AS 2581 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Kollsnes Næringspark, Øygarden kommune. Risikovurdering

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Tollaneset i Fusa kommune. Risikovurdering av forureina sediment

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Tollaneset i Fusa kommune. Risikovurdering av forureina sediment Tollaneset i Fusa kommune R A P P O Risikovurdering av forureina sediment R T Rådgivende Biologer AS 2598 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tollaneset i Fusa kommune. Risikovurdering av forureina

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Døsje industriområde, Fjell kommune, mai Risikovurdering av sediment

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Døsje industriområde, Fjell kommune, mai Risikovurdering av sediment Døsje industriområde, Fjell kommune, mai 2018 R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2696 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Døsje industriområde, Fjell kommune, mai 2018.

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Sjiktning og vannkvalitet i Kvitebergsvatnet høsten 00 FORFATTERE: Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Stolt Sea Farm AS, ved Endre Jenssen, Welhavensgt. 1/17, Bergen

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Fysisk, kjemisk beskrivelse av Sagvikvatnet i Tustna kommune, Møre og Romsdal. FORFATTER: dr.philos. Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER : Stolt Sea Farm, ved Endre

Detaljer

Resipientundersøkelse i Ulvik- og Osafjorden i Ulvik herad 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1392

Resipientundersøkelse i Ulvik- og Osafjorden i Ulvik herad 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1392 Resipientundersøkelse i Ulvik- og Osafjorden i Ulvik herad 21 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1392 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Resipientundersøkelse i Ulvik- og Osafjorden i Ulvik herad

Detaljer

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to] Memo to: Memo No: 184630-3 Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: 2018-08-30 Copied to: [Copied to] Prep. By: Øyvind Fjukmoen Prøvetaking av skjell og sedimenter NOAH, Mai 2018 Oppsummering DNV GL

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver NOTAT Oppdrag E39 Kristiansand vest - Søgne øst Kunde Nye Veier Notat nr. 011 Sedimentundersøkelser Dato 06.01.2017 Til Nye Veier Fra Paul Andreas Aakerøy, Geir Frode Langlo, Per Kristian Røhr 1. Bakgrunn

Detaljer

Rådgivende Biologer AS 2537

Rådgivende Biologer AS 2537 Skipavika Næringspark, Gulen kommune R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2537 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Skipavika Næringspark, Gulen kommune. Risikovurdering

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Naustholmen, Flora kommune. Risikovurdering av sediment

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Naustholmen, Flora kommune. Risikovurdering av sediment Naustholmen, Flora kommune R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2594 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Naustholmen, Flora kommune. Risikovurdering av sediment. FORFATTAR:

Detaljer

Landbasert oppdrett på Losna, Solund kommune R A P P O R. Risikovurdering av forurenset sediment. Rådgivende Biologer AS 2593

Landbasert oppdrett på Losna, Solund kommune R A P P O R. Risikovurdering av forurenset sediment. Rådgivende Biologer AS 2593 Landbasert oppdrett på Losna, Solund kommune R A P P O R Risikovurdering av forurenset sediment T Rådgivende Biologer AS 2593 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Landbasert oppdrett på Losna. Risikovurdering

Detaljer

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt. NOTAT Vår ref.: OKL -01231 Dato: 4. august 2011 Sedimentprøvetaking ved Leirberg INNLEDNING Statens Vegvesen har engasjert Ecofact til å foreta sedimentprøvetaking i pollene på Leirberg i forbindelse med

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Miljøundersøkelser i Lundevågen

Miljøundersøkelser i Lundevågen Miljøundersøkelser i Lundevågen «Supplement til 409» Datarapport Ole Kristian Larsen & Ulla Ledje www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: XXXXXXXXXXX Miljøundersøkelser i Lundevågen Datarapport Supplement

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Elsakervågen, Tysnes kommune. Risikovurdering av sediment

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Elsakervågen, Tysnes kommune. Risikovurdering av sediment Elsakervågen, Tysnes kommune R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2610 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Elsakervågen, Tysnes kommune. Risikovurdering av sediment. FORFATTARAR:

Detaljer

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

Resipientundersøkelse i Vågen og Straumsosen i Fjell kommune sommeren 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 953

Resipientundersøkelse i Vågen og Straumsosen i Fjell kommune sommeren 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 953 Resipientundersøkelse i Vågen og Straumsosen i Fjell kommune sommeren 06 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 953 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Resipientundersøkelse i Vågen og Straumsosen

Detaljer

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163 Namdal Settefisk AS

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1 HORTEN INDRE HAVN plerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta i Futurarapport 2016/939 rev.1 Forside: Kai ved Mellomøya (Forsvarsbygg) ii INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD...

Detaljer

Undersøkelse av sediment i område for utfylling ved Ternetangen i Bømlo kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1137

Undersøkelse av sediment i område for utfylling ved Ternetangen i Bømlo kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1137 Undersøkelse av sediment i område for utfylling ved Ternetangen i Bømlo kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1137 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelse av sediment i område for utfylling

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Mjåsund Næringspark, Gulen kommune. Risikovurdering av sediment

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Mjåsund Næringspark, Gulen kommune. Risikovurdering av sediment Mjåsund Næringspark, Gulen kommune R A P P O R T Risikovurdering av sediment Rådgivende Biologer AS 2543 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Mjåsund Næringspark, Gulen kommune. Risikovurdering av sediment.

Detaljer

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng.

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng. NOTAT OPPDRAG Utløp Råkabekken, Rissa DOKUMENTKODE 417140 RIGm NOT 001 EMNE Vurdering av forurensning TILGJENGELIGHET Begrenset OPPDRAGSGIVER Rissa kommune OPPDRAGSLEDER Stine Lindset Frøland KONTAKTPERSON

Detaljer

Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt småbåthavn i Sørepollen i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 396

Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt småbåthavn i Sørepollen i Askøy kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 396 Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt småbåthavn i Sørepollen i Askøy kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 396 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Vurdering av miljøkonsekvenser ved planlagt

Detaljer

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010

Detaljer

Vurdering av miljøkonsekvenser ved veiutbygging til Horsøy i Askøy R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 326

Vurdering av miljøkonsekvenser ved veiutbygging til Horsøy i Askøy R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 326 Vurdering av miljøkonsekvenser ved veiutbygging til Horsøy i Askøy R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 326 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Vurdering av miljøkonsekvenser ved veiutbygging til

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2. Hysnes terminalkai, Rissa. Analyseresultater supplerende prøver multiconsult.no Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er

Detaljer

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: Lauvsneshaugen 7, 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 909 43 493 E-post: post@aqua-kompetanse.no www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541

Detaljer

A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Reguleringsplan for Ortneset, Gulen kommune. Risikovurdering av sediment

A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Reguleringsplan for Ortneset, Gulen kommune. Risikovurdering av sediment R Reguleringsplan for Ortneset, Gulen kommune A P P O R T Risikovurdering av sediment Rådgivende Biologer AS 2623 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Reguleringsplan for Ortneset, Gulen kommune. Risikovurdering

Detaljer

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering

Detaljer

Kilder: Mengder: Oppdrett: Bosetting: Kommentarer: KART. Resipient for store mengder avløpsvann fra kloakk. Rekreasjonsområde.

Kilder: Mengder: Oppdrett: Bosetting: Kommentarer: KART. Resipient for store mengder avløpsvann fra kloakk. Rekreasjonsområde. DSFJORDEN GENERELLE DATA Ref: FORURENSNINGSTILFØRSLER År: Ref: Areal tilrenningsfelt (km 2 ): 33 Kilder: Kloakk Avrenning (l/s km 2 ): Areal vannflate (km 2 ): Middeldyp (m): 32 14,2 7 Mengder: Oppdrett:

Detaljer

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale undersøkelser i 2014 Kort om bakgrunn for undersøkelsen Feltarbeid Resultater 2014 Sammenlikning med data fra

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Vindenes i Fjell kommune. Risikovurdering av forureina sediment

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Vindenes i Fjell kommune. Risikovurdering av forureina sediment Vindenes i Fjell kommune R A P P O Risikovurdering av forureina sediment R T Rådgivende Biologer AS 2725 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Vindenes i Fjell kommune. Risikovurdering av forureina sediment.

Detaljer

Resipientundersøkelse

Resipientundersøkelse \j^ék^y^ Resipientundersøkelse MOM-B Lokalitet Uføro Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Eystein Hansen Telefon: Org.no 982 932 9 mva Sgvat Skaldsveg 12 Telefaks: 5518 Haugesund Mobil: 9873636 email: gy;hgi)9d

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Ramsøy marina, Askøy kommune. Risikovurdering av sediment

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Ramsøy marina, Askøy kommune. Risikovurdering av sediment Ramsøy marina, Askøy kommune R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2591 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Ramsøy marina, Askøy kommune. Risikovurdering av sediment. FORFATTAR:

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Miljøundersøkelser i Sløvåg for Alexela Sløvåg AS

Miljøundersøkelser i Sløvåg for Alexela Sløvåg AS RAPPORT LNR 5822-2009 Miljøundersøkelser i Sløvåg for Alexela Sløvåg AS Fivelsdal Sløvåg Rambjørgsvik Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen

Detaljer

Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand

Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand Dato: 1.01.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Krakhellesundet i Solund kommune, mai Risikovurdering av forureina sediment

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Krakhellesundet i Solund kommune, mai Risikovurdering av forureina sediment Krakhellesundet i Solund kommune, mai 2018 R A P P O R Risikovurdering av forureina sediment T Rådgivende Biologer AS 2746 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Krakhellesundet i Solund kommune, mai

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr

NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del Foreløpig rapport pr 8.6.09 Prøvetaking i sedimentet STASJON KORN TTS TOC Cd Cr Cu Hg Pb PCB PAH TBT M2 X X X X M3 X X X M6 X X X SS

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Skansendammen parkeringsanlegg Miljøtekniske grunnundersøkelser- Datarapport M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Lokalitetsbeskrivelse... 3 3. Utførte undersøkelser... 4 3.1

Detaljer

VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater

VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater OPPDRAGSNUMMER 256261 STRANDVEIEN 1 VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater Vurdering av analyseresultater tungmetaller på land Element Dyp TS As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn Prøvenr/punkt

Detaljer

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer: Dokumentnummer: Dato: ØSTFOLDBANEN - HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Revisjon: 000 Side: 1 av 1 MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD Prosjektnummer: 960152

Detaljer

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012

Erfaringer med direktivet i kystvann. Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Erfaringer med direktivet i kystvann Geir Helge Johnsen, dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS Oslo, 27. mars 2012 Vårt direktivarbeid siden 2003 Veileder for identifisering av SMVF i Norge Veileder

Detaljer

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3 BERGEN HAVN PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 ADRESSE COWI A/S Solheimsgaten 13 5058 Bergen TLF +45 2692 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Sammendrag 2 2 Feltarbeid 3 3 Resultater 4 3.1 Sammenstilling alle resultater

Detaljer

Kombinert MOM B- og MOM C- resipientundersøkelse av Hjelmåsvågen, Lindås kommune, høsten 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 989

Kombinert MOM B- og MOM C- resipientundersøkelse av Hjelmåsvågen, Lindås kommune, høsten 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 989 Kombinert MOM B- og MOM C- resipientundersøkelse av Hjelmåsvågen, Lindås kommune, høsten 2006 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 989 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Kombinert MOM B- og MOM

Detaljer

Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune

Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Dato for prøvetaking: 24.06.15 Dato for

Detaljer

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317 Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1317 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Undersøkelser av marine resipienter i Kvinnherad kommune høsten 2, med forslag til revisjon av Hovedplan avløp FORFATTERE: Erling Brekke Bjarte Tveranger Geir

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand

Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand Dato: 10.07.2010 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger

Detaljer

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences RAMBØLL NORGE Miljøgifter i marine organismer i Trondheim havn 2005 Fugro OCEANOR Referanse nr: C75040/3791/R1 24.11.05 Fugro OCEANOR AS Pir-Senteret, N-7462

Detaljer

Kombinert MOM B og MOM C- resipientgransking av Salpevika, Tysnes kommune, sommeren 2008 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1173

Kombinert MOM B og MOM C- resipientgransking av Salpevika, Tysnes kommune, sommeren 2008 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1173 Kombinert MOM B og MOM C- resipientgransking av Salpevika Tysnes kommune sommeren 2008 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1173 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Kombinert MOM B og MOM C-resipientundersøkelse

Detaljer

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Strandveien, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 847 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no

Detaljer

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet

RAPPORT. Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet RAPPORT Undersøkelser og risikovurdering av forurensningsbidraget til sjø og sjøbunn fra bedriftens havnevirksomhet Oleon Scandinavia AS, Sandefjord Kunde/ kontaktperson Oleon Scandinavia AS v/ Jan R.

Detaljer

Resipientundersøkelse av Austre Storebøvågen, Austevoll kommune, sommeren 2008 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1172

Resipientundersøkelse av Austre Storebøvågen, Austevoll kommune, sommeren 2008 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1172 Resipientundersøkelse av Austre Storebøvågen, Austevoll kommune, sommeren 08 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1172 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Resipientundersøkelse av Austre Storebøvågen,

Detaljer

Miljøundersøkelse i Orkdalsfjorden 2008-2009 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1225

Miljøundersøkelse i Orkdalsfjorden 2008-2009 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1225 Miljøundersøkelse i Orkdalsfjorden 08-09 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1225 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Miljøundersøkelse i Orkdalsfjorden 08-09 FORFATTERE: Erling Brekke & Mette Eilertsen

Detaljer

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Landbasert oppdrett ved Stavneset, Averøy kommune. Risikovurdering av forureina sediment

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Landbasert oppdrett ved Stavneset, Averøy kommune. Risikovurdering av forureina sediment Landbasert oppdrett ved Stavneset, Averøy kommune R A P P O R Risikovurdering av forureina sediment T Rådgivende Biologer AS 2467 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Landbasert oppdrett ved Stavneset,

Detaljer

Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008

Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008 Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008 Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 08-017 Prosjekt nr: O-08026 Prosjektleder: Milla Juutilainen Medarbeidere: Mona Weideborg,

Detaljer

Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410. Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune

Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410. Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Langstein Fisk Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune Dato for prøvetaking: 25.6.2010 OPPSUMMERING FRA PRØVETAKINGEN:

Detaljer

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder?

Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter og bløtbunnsfauna i industrifjorder? Miljøringen temamøte Multiconsult, Skøyen 17. mars 2014 Ny erfaring og forskning på opprydding i forurenset grunn og sedimenter Vanndirektivet og klassifisering av miljøtilstand hvor godt samsvarer miljøgifter

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS Ny E16 og jernbane Arna - Stanghelle. Risikovurdering av sedimenter

A P P O R. Rådgivende Biologer AS Ny E16 og jernbane Arna - Stanghelle. Risikovurdering av sedimenter R Ny E16 og jernbane Arna - Stanghelle A P P O R Risikovurdering av sedimenter T Rådgivende Biologer AS 2428 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Ny E16 og jernbane Arna Stanghelle. Risikovurdering

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 768. Resipientundersøkelse i Stokksundet utenfor Svartasmoget avfallsdeponi i Fitjar kommune 2004

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 768. Resipientundersøkelse i Stokksundet utenfor Svartasmoget avfallsdeponi i Fitjar kommune 2004 Resipientundersøkelse i Stokksundet utenfor Svartasmoget avfallsdeponi i Fitjar kommune 2004 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 768 Et samarbeide med Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Resipientundersøkelse

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1977

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1977 MOM C Resipientundersøkelse i sjøområdet utenfor Grieg Seafood Rogaland AS, avd. Hognaland, i Bokn kommune 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1977 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: MOM C Resipientundersøkelse

Detaljer

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Rubbestadneset i Bømlo kommune. Risikovurdering av sediment

R A P P O R. Rådgivende Biologer AS Rubbestadneset i Bømlo kommune. Risikovurdering av sediment Rubbestadneset i Bømlo kommune R A P P O R Risikovurdering av sediment T Rådgivende Biologer AS 2655 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Rubbestadneset i Bømlo kommune. Risikovurdering av sediment.

Detaljer

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Veileder - søknader om mudring og utfylling 2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring

Detaljer

Forundersøkelse og alternative undersøkelser

Forundersøkelse og alternative undersøkelser Forundersøkelse og alternative undersøkelser Miljøseminar Florø 07.02.2017 Pia Kupka Hansen Miljøundersøkelser av oppdrettslokaliteter NS9410:2016 Forundersøkelse Hvorfor gjøre en forundersøkelse Hvor

Detaljer

Resipientundersøkelse i Helgøysundet utenfor Purkehola avfallsdeponi i Flora kommune april 2004 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 742

Resipientundersøkelse i Helgøysundet utenfor Purkehola avfallsdeponi i Flora kommune april 2004 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 742 Resipientundersøkelse i Helgøysundet utenfor Purkehola avfallsdeponi i Flora kommune april 2004 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 742 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Resipientundersøkelse

Detaljer

Resipientundersøkelse av Austre Storebøvågen, Austevoll kommune, sommeren 2005 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 848

Resipientundersøkelse av Austre Storebøvågen, Austevoll kommune, sommeren 2005 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 848 Resipientundersøkelse av Austre Storebøvågen Austevoll kommune sommeren 05 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 848 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Resipientundersøkelse av Austre Storebøvågen

Detaljer

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse NOTAT OPPDRAG Brånås avfallsdeponi DOKUMENTKODE 20150367-00- RIM-NOT-004 EMNE og slam i friluftsområde TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Skedsmo kommune OPPDRAGSLEDER Siri Nesbakken KONTAKTPERSON Tor

Detaljer

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Miljøgifter grenseverdier Bård Nordbø Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Resipientundersøkelse utenfor Vedvik avfallsdeponi i Vågsøy kommune mai 2004 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 759

Resipientundersøkelse utenfor Vedvik avfallsdeponi i Vågsøy kommune mai 2004 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 759 Resipientundersøkelse utenfor Vedvik avfallsdeponi i Vågsøy kommune mai 2004 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 759 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Resipientundersøkelse utenfor Vedvik avfallsdeponi

Detaljer

Renere havnesedimenter i Trondheim

Renere havnesedimenter i Trondheim Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapport nr.: 2008-01 Rev.: 0 Dato: 31.01.2008 Rapporttittel: Sedimentundersøkelser i Nyhavna 2007 Rapporttype: Delrapport til årsrapport Dato første utsendelse: 31.01.2008

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

Oppsummering av Hva skal gjøres i 2015?

Oppsummering av Hva skal gjøres i 2015? Oppsummering av 2014 Hva skal gjøres i 2015? 1 Oppsummering av resultater fra undersøkelsene i 2014 Hypotese: Konsentrasjonene som måles i sedimentfellene måles igjen i sedimentet etter noe tid. Kan vi

Detaljer

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet Miljøgifter Bård Nordbø Miljøgifter Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske system)

Detaljer

Miljøvurdering av Bolgvågen, Kristiansund kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1150

Miljøvurdering av Bolgvågen, Kristiansund kommune R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1150 Miljøvurdering av Bolgvågen, Kristiansund kommune R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1150 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Miljøvurdering av Bolgvågen, Kristiansund kommune FORFATTER: Geir Helge

Detaljer

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO Side 1 (9) Mottatt dato 2017-02-23 Norconsult Utstedt 2017-03-07 Tonje Stokkan Ansattnr: 93122 Klæbuveien 127 B 7031 Trondheim Norge Prosjekt Fru Inger, Sistranda Bestnr 5152047 Analyse av sediment Deres

Detaljer

R Beskrivelse av Kongshavn på Vestre Bokn i Rogaland A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 603

R Beskrivelse av Kongshavn på Vestre Bokn i Rogaland A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 603 R Beskrivelse av Kongshavn på Vestre Bokn i Rogaland A P P O R T Rådgivende Biologer AS 60 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Beskrivelse av Kongshavn på Vestre Bokn i Rogaland FORFATTERE: Geir

Detaljer

Kombinert MOM B og MOM C resipientundersøkelse av Kobbavika, Fitjar kommune, sommeren 2006 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 940

Kombinert MOM B og MOM C resipientundersøkelse av Kobbavika, Fitjar kommune, sommeren 2006 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 940 R Kombinert MOM B og MOM C resipientundersøkelse av Kobbavika, Fitjar kommune, sommeren 06 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 940 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Kombinert MOM B og MOM C resipientundersøkelse

Detaljer

Miljøteknisk rapport sediment

Miljøteknisk rapport sediment Miljøteknisk rapport sediment Oppdragsgjevar: Sæbøvik Båtlag, 5454 SÆBØVIK Ansvarleg for gjennomføring av oppdrag og rapportering: Microsafe AS v/oddmund Emmerhoff Dubbedalen 5 5454 SÆBØVIK Tlf: 45006020

Detaljer

B-Undersøkelse. Tilstand 1 «0-prøve» Rapportdato Dato for feltarbeid Havbrukstjenesten 7260 Sistranda

B-Undersøkelse. Tilstand 1 «0-prøve» Rapportdato Dato for feltarbeid Havbrukstjenesten 7260 Sistranda B-Undersøkelse Lokalitet Drevflesa Tilstand 1 «0-prøve» Rapportdato 28.11.14 Dato for feltarbeid 10.11.14 Oppdragsgiver Rapportansvarlig SalMar Farming AS Dagfinn Breivik Skomsø Havbrukstjenesten 7260

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

RAPPORT L.NR Undersøkelser av bunnsediment utenfor Gjøsundet avfallsplass

RAPPORT L.NR Undersøkelser av bunnsediment utenfor Gjøsundet avfallsplass RAPPORT L.NR. 6883-2015 Undersøkelser av bunnsediment utenfor Gjøsundet avfallsplass Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest Gaustadalléen

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Resipientundersøkelse i Søre Sekkingstadosen i Fjell kommune 1997 FORFATTER: Dr.philos. Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: Vågen Seafood as, ved John Sekkingstad,

Detaljer

Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Mobil: 909 42 055 Arbeid: Rapport Kartlegging av miljøforhold

Detaljer

4 VANNFOREKOMSTEN STOKKSUNDET

4 VANNFOREKOMSTEN STOKKSUNDET 4 VANNFOREKOMSTEN STOKKSUNDET 4.1 Sammendrag Stokksundet Sjøområdet Stokksundet utgjør en egen vannforekomst mellom østsiden av Bømlo og vestsiden av Stord og Fitjar og grenser til Bømlafjorden i sør og

Detaljer