Mette måtte ta et vanskelig valg. Ektemannen ble hodeskadd. side 6-7. magasin. Aktiv leder på plass s Krav til statsbudsjett s.

Transkript

1 magasin et organ for trafikk-, yrkes- og fritidsskadde nr årgang 2011 Ektemannen ble hodeskadd Mette måtte ta et vanskelig valg side 6-7 Aktiv leder på plass s. 4-5 Krav til statsbudsjett s. 8-9 Rehabilitering i Nord-Norge s. 13

2 Fleksibel bekledning For det nordiske klimaet er firehjulsdrevet et norsk firehjulsdrevet Terrengen erterrengen et norsk terrenggå terrenggående hjelpemiddel som hjelpemiddelfortsetter som fortsetter der veien slutte der veien slutter Terrengen er bensindrevet, Terrengen har ubegrenset rekkevidde, er bensindrevet, har ubegrenset rekkevidde, trinnløs regulering av hastighet og kan tilpassesav hastighet og kan tilpasses brukere trinnløs regulering brukere med spesielle behov. med spesielle behov. Terrengen er et norsk firehjulsdrevet te hjelpemiddel somnorsk fortsetter der vei Konstruert for ferdsel i typisk terreng! Konstruert for ferdsel i typisk norsk terreng! nyhet! Flexisit heldekkende regntrekk gir god regnbeskyttelse for bruker og rullestol vindtett, vanntett og pustende. Terrengen er bensindrevet, har ubegrenset rekkevidde, trinnløs regulering av hastighet og kan tilpasses brukere med spesielle behov. Konstruert for ferdsel i typisk norsk terreng! Foto: Debrafoto se den nye kolleksjonen på Terrengen AS Stamnan 7392 Rennebu Telefon E-post: info@terrengen.no T: / post@oytex.no / Terrengen AS Stamnan 7392 Rennebu Telefon Terrengen AS Stamnan 7392 Rennebu Telefon E-post: info@terrengen.no personskadeadvokat.no Personskade Advokatfirmaet Vogt & Wiig AS er et av landets ledende advokatfirmaer med kompetanse på de fleste saksområder. Vår personskadeavdeling i Oslo har siden 1980-tallet bistått skadelidte i alle typer personskadesaker, og i dag har vi et av de største fagmiljøene på dette området. Våre advokater har inngående kjennskap til oppgjørpraksis, rettspraksis og de medisinske spørsmål som oppstår i personskadesakene. Vår kompetanse omfatter alle typer personskadesaker. Hovedtyngden av sakene gjelder trafikkskader, yrkesskader og pasientskader, men vi har også betydelig erfaring med håndtering av saker etter andre typer ulykker, med voldsoffersaker og med oppdrag som bistandsadvokater. Ta kontakt for gratis førstekonsultasjon. Stein Chr. Hexeberg (H) Tor Kielland (H) Marte Randen Ellen Abrahamsen Per Erik Bergsjø (H) Øyvind Vidhammer Benedikte Poulsen Roald Amundsens gt. 6, Pb Vika, 0117 Oslo Tlf , fax E-post: personskade@vogtwiig.no 2 Tm nr E-po

3 Landsforeningen Det nytter Av Kjell Silkoset innhold En overraskende tillit 4-5 Når leserne våre mottar dette magasinet, kan de se tilbake på en begivenhetsrik sensommer og høststart, med skolestart, valg og statsbudsjett og noen høringer for å trekke frem noen viktige begivenheter for en aktiv forening som LTN. Siden år 2000 har nesten personer omkommet i trafikken på norske veier. En tredel av disse var under 25 år gamle. I 2010 omkom 54 unge, av 208 personer i alt. Antallet har gått gradvis ned siden Vi som tillitsvalgte og samlet forening vet at det ikke finnes noen kvikkfiks for og unngå alle disse tragediene, vi vet også at det nytter og jobbe med trafikk adferd, holdninger, sikkerhetsutstyr, veistandarer osv. Norge har relativt lave fartsgrenser og høye bøtesatser ved fartsovertredelser sammenlignet med andre land. I tillegg innførte Norge tidlig en fast promillegrense, 0,2. Bruk av sikkerhetsutstyr i bil har stor betydning for sannsynligheten for å omkomme eller bli skadet. Bilbelte er det enkleste og mest effektive hjelpemiddelet for å redusere antall skadde og omkomne i trafikken. Det er beregnet at bruk av bilbelte minsker sannsynligheten for å dø i trafikken med prosent for førere og forsetepassasjerer. Det er derfor gledelig tross de tragedier vi fortsatt har at det er færre som nå omkommer i trafikken. Kommunevalget henger det også en spenning over. Hvordan blir politikken rundt om i landet? Vi har dyktige tillitsvalgte, medlemmer og andre som legger ned en enorm innsats og kamp lokalt ute i ne. Vi vil fokusere ekstra på noen punkter i statsbudsjettet, bl.a. særfradrag for store sykdomsutgifter der neste års løsning rammer mange i vår medlemsmasse. Vi kommer også til å fokusere på rehabilitering av barn og særlig barn med ervervet hjerneskade, siden regjeringen påstår at de skal følge opp nasjonal strategi. I denne ble vi lovet et nasjonalt kompetansenettverk som vi ikke har sett noe til. Og det vi trenger er nasjonalt kompetansesenter også på det området. LTN kommer til å etterlyse den lovede satsningen på rehabilitering generelt, samt problemet med manglende kvalitetssikring av private opptreningsinstitusjoner. Med hilsen Kjell H. Silkoset Leder LTN Måtte skille meg for å overleve 6-7 LTNs innspill til Statsbudsjettet Arbeidsavklaringspenger Rehabilitering i helse nord 13 Ny funksjonell testing og behandling av hode- og nakkeskader Weekendtur 16 Har vært 10 flotte år 17 Stor jubileumsfestivitas for LMS 18 LTN Sør-Trøndelag med kurs 19 Trafikktryggleiksdag 20 LTN-Mosjøen deltar på europeisk markering 21 Selius Kryssord 29 Landsforeningen for trafikkskadde Besøksadresse: Chr. Michelsens gt.65, Oslo Postadresse: Postboks 4258 Nydalen, 0401 Oslo Telefon: Telefax: Generalsekretær: Ingeborg Dahl-Hilstad leder@ltn.no Leder: Kjell Silkoset kjell.silkoset@gmail.com Trafikkskaddes magasin Postadresse: Postboks 4258 Nydalen, 0401 Oslo Tel. redaksjon: Fax: Ansvarlig redaktør: Gunn-Elisabeth Almås gunn.almas@ltn.no Utgiver: Landsforeningen for trafikkskadde Giverkonto: Annonser: Kjell Ivar Johansen, Polarfakta Tel: e-post: kjellivar@polarfakta.no Ab.pris: kr. 300, Grafisk Produksjon: TrykkpartnerGrytting AS Opplag: Forsidefoto: Gunn-Elisabeth Almås Trafikkskaddes magasin oktober, 2011 Avskrift og kopiering av Trafikkskaddes magasin kan skje ved å oppgi kilden. Bidrag og kommentarer samsvarer nødvendigvis ikke med Landsforeningen for trafikkskaddes syn. Redaksjonen forbeholder seg også retten til å forkorte innsendte innlegg og artikler. Trafikkskaddes magasin skal gjenspeile det som skjer rundt i landet. Derfor inviterer vi deg til å sende inn kommentarer, leserinnlegg, dikt og bilder fra ulike aktiviteter. nr Tm 3

4 Reportasje Av Gunn-Elisabeth Almås - En overraskende tillit Kjell Silkoset trives godt på Blaker med kona Monica og deres åtte år gamle datter Maria. For et par uker siden pakket han ned campingvogna etter en velfortjent ferietur i Østerdalen. De siste ukene har vært fulle av inntrykk. Han har landsmøtet friskt i minne. - Det var overraskende å bli valgt til ny leder i LTN. Jeg visste naturligvis om at noen kom til å foreslå meg, men det var nærmest en sjokkartet opplevelse å bli valgt, fastslår han. Han ler litt, og smiler. Jo da, livet byr på overraskelser. At han i 2011 skulle ta over ledervervet i LTN, hadde han ikke forestilt seg for bare noen måneder tilbake. Da 42-åringen ble spurt om han kunne tenke seg å stille som motkandidat til valgkomiteens forslag på leder, så sa han imidlertid ja. Kjell Silkoset liker nemlig utfordringer. Han kan skilte med en bachelor i velferdsfag det tok han etter at han ble skadet. Han satte seg på skolebenken. Kjell ville ikke la smertene ta overhånd. - Jeg ble alvorlig kvestet i en trafikkulykke i Et vogntog kjørte på bilen min bakfra og jeg pådro meg både nakke,- og ryggskader. Det sliter jeg med, men har greid å holde hjulene i gang, sier han med en optimistisk tone og legger til: - Jeg liker å være i jobb. Full fart Kjell Silkoset er engasjert i en 50 prosent stilling i Nav i Aurskog-Høland. Han trives med praksisplassen. - Jeg har prøvd litt av hvert på jobbmarkedet og det ser jeg på som et pluss. Så lenge jeg kan klare å jobbe noe, så vil jeg det. Jeg trives med å være i aktivitet og håper jeg kan få være i en 50 prosent stilling. Det fungerer greit. Saken min er under behandling i Nav-systement så får tiden vise hva det blir til, sier han. Lang fartstid Kjell Silkoset har nærmere 12 års fartstid i LTN. Han kom raskt i kontakt med LTN etter ulykken, og har siden den gang hatt mange tillitsverv. - Jeg har hatt nesten alle styrevervene i LTN-Romerike gjennom disse årene. Ledervervet har jeg også hatt og det har vært lærerikt. Dessuten har det vært hyggelig å bli kjent med andre frivillige. Mange fortjener honnør for å legge ned så mye gratis arbeid for andre. Det gjøres en veldig god jobb rundt i landet, slår han fast. Nokså uventet Kjell Silkoset hadde ikke forestilt seg at han skulle bli valgt til ny leder under landsmøtet på Gardermoen. Han rister på hodet. - Valget ble en sjokkartet opplevelse men også en veldig hyggelig overraskelse. Jo, jeg hadde blitt spurt og hadde sagt meg villig til å stille hvis landsmøtet ønsket det. Overraskelsen var likevel stor. Jeg hadde ikke forventet å bli valgt. Jeg er veldig ydmyk i forhold til den tillit jeg er vist og skal love å lytte til medlemmene. Har jeg stilt meg til disposisjon ja så har jeg det. Å være tilgjengelig, men også det å være en tydelig leder, er noe jeg vil strekke meg etter, sier han. - Jeg ser det som en viktig oppgave å få opp motivasjonen i enkelte lag. Kommunikasjon og en tett dialog er stikkord, sier nyvalgt leder i LTN, Kjell Silkoset som henter seg inn gjennom å feriere i Østerdalen. 4 Tm nr

5 Utvalgene i LTN Etter at landsmøtet ble avviklet i perioden september, er det valgt inn ledere og tillitsvalgte for de ulike utvalgene i LTN. Økonomiutvalg 1. Jarl Vian 2. Kjell Silkoset 3. Leif Ranglo 4. Ingeborg Dahl-Hilstad - Papparollen er viktig for meg, forteller Kjell Silkoset sammen med datteren Maria (8). Et godt styre Kjell Silkoset forteller at det første styremøtet er avholdt og at han har med seg mange flotte tillitsvalgte til å lede LTN. - Styret er en kjempegjeng! sier han kjapt. Både drevne og ferske tillitsvalgte har inntatt ledelsen av LTN. Disse utgjør en fin gruppe, sier Kjell Silkoset. Har organisasjonserfaring Kjell har fagforeningsbakgrunn. Han er opprinnelig energimontør, men har også erfaring som hovedverneombud. - Jeg er vel et nokså utpreget organisasjonsmenneske, sier han ettertenksomt og legger til: - Det er mye styrke i de frivillige organisasjonene og vi må ta vare på menneskene slik at de fortsetter hos oss. Medlemspleie er stikkord. Vi må lytte på og verdsette dem som gir av seg selv, mener Silkoset og legger til at det er viktig å styrke tillitsmannsapparatet også i LTN. Store utfordringer På spørsmål om hva han som ny leder ser på som en av de største utfordringene, svarer han kjapt: - Vi må få opp motivasjonen i lagene. Her har vi en jobb å gjøre. De tillitsvalgte må løftes fram. - Hvordan skal det gjøres? - Jeg tror rett og slett vi må i en tettere dialog. Det må være lett å snakke med landsstyret. Vi må få frem hva lagene ønsker og finne ut hvor skoen trykker. Hva er årsaken til at medlemmer mister motivasjonen og at aktiviteten i enkelte lag går ned? Hva kan vi gjøre bedre enn i dag? Hva skaper entusiasme? Dette er sentrale spørsmål og her er det viktig for meg som leder å være tilgjengelig. Jeg setter pris på telefoner og mail, smiler han og inviterer til idèdugnad i lokallagene. Ivrig pappa Når ikke den nyvalgte lederen er på camping i Østerdalen eller på jobb, så holder datteren Maria han i aktivitet. - Hun skal jo følges opp med både hest, fotball og andre kjøreoppdrag. Så lenge hun ikke er eldre, så blir det til at jeg er på farten med henne uka igjennom, Maria er inne i LTN og FFO-familien som medhjelper. Hun har vært med på møter fra liten av, så ikke umulig at det er en rolle hun får når logistikken skal gå opp hjemme. Det er bare hyggelig. Pappa-rollen er veldig viktig for meg. Veldig viktig, smiler han. Det kan bli litt mindre tid til familien i månedene fremover, men Kjell gruer seg ikke til Oslo-turer og flere møter. - Det går helt greit. En times biltur eller noen netter borte er ikke noe å klage over, med gode hjelpere og bra støtte går alt. Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgavene og det må jo være det viktigste, sier Kjell Silkoset og smiler igjen. Markeds- og mediautvalg 1. Kjell Silkoset 2. Hilde Valberg 3. Jarl Vian 4. Leif Ranglo 5. Frank Gjelsøy Kognitivt utvalg 1. Ann-Karin Grønvold 2. Martin Berg 3. Liv Solveig Einan 4. Turid Henriksen Yrkes- og trafikksikkerhetsutvalg 1. Inger Simonsen 2. Leif Ranglo 3. Kjersti Bredal 4. Inge Botten 5. Wenche Solløst Ungdomsutvalg 1. Carina Simonsen 2. Kristine Johannessen 3. Frank Gjelsøy Barneutvalg 1. Hilde Valberg 2. Martin Berg 3. Andrè Berg Johansen 4. Ingeborg Dahl-Hilstad Sosialpolitisk utvalg 1. Kjell Silkoset 2. Inger Simonsen 3.Ingeborg Dahl-Hilstad Likemannutvalg Ungdom: Carina Simonsen Etterlatte: Hilde Valberg Foreldre/Pårørende: Jarl Vian Yrkessjåfører: Inge Botten Hodeskader: Ann-Karin Grønvold og Martin Berg nr Tm 5

6 Reportasje Av Gunn-Elisabeth Almås - Jeg vet at jeg har gjort alt for at Yngve skal ha det bra. Derfor har jeg god samvittighet, sier Mette Trulsen. - Måtte skille meg for å overleve Mette Trulsen (45) fra Jevnaker har fått føle at livet ikke er i A4-format. Etter at mannen Yngve ble hodeskadet i en bilulykke i 2004, ble tilværelsen snudd opp ned. Forfatter Hege Holm har nå kommet med boken Sorg uten blomster hvor Mette forteller sin historie. - Jeg ville overleve selv også, ikke minst på grunn av våre tre barn. Beslutningen om å skille meg var ikke enkel, men tvingende nødvendig, forteller hun. Vi møter Mette Trulsen i hennes koselige enebolig på Jevnaker. Høstregnet slår mot vinduene og Mette har tent stearinlys i stuen. Det er lunt og varmt. Mette er en flott, ressurssterk kvinne med masse omsorg for sine tre barn på henholdsvis 8, 14 og 18 år. Hun er åpen og svært reflektert når hun snakker. - Yngve ble alvorlig skadet i en trafikkulykke i Ulykken skjedde den 7.desember på E6 ved Vingrom. Dagen begynte så normalt ved at Yngve dro på jobb. Det var et sjokk da to politibetjenter kom hit senere på dagen og fortalte hva som hadde skjedd. Et forferdelig sjokk. Yngve var fraktet til sykehuset, det var alt jeg fikk vite. På Ullevål ble det konstatert at skadene var veldig alvorlige. Vi trodde ikke livet stod til å redde, men Yngve klarte seg. Det ble år med sykehusopphold og rehabilitering. Livet var veldig tøft de første månedene etter ulykken, men det skulle nesten bli mer krevende etter hvert, sier hun rolig. Plassert på aldershjem Om lag 7 måneder etter ulykken, og etter opphold på Sunnaas sykehus, ble Yngve overført til hjemn. Mette roser personell på Sunnaas der følte hun at de forstod henne og kunne sette ting i perspektiv. Hun fikk støtte og medhold når hun var fortvilet. Hennes mann var blitt en annen, han hadde endret personlighet og trengte mye pleie. Han var ikke den hun hadde giftet seg og fått barn med. - Etter en tid på omsorgshjemmet her på Jevnaker mente pleieog omsorgsetaten at tiden var moden for at han skulle flyttes hjem. Det kunne jeg ikke samtykke i. Min psykiske og fysiske helse tillot det rett og slett ikke. Jeg kom til å bryte sammen hvis det skjedde. Det ble en kamp mot systemet. Ettersom jeg selv er ufør og hjemme på heltid, så lå det nærmest i kortene at jeg hadde god tid til å bli pleier. Saken var at jeg ikke hadde kapasitet til det. Det ble nærmest sett rart på at jeg ikke helt naturlig tok rollen som sykepleier. Det kunne jeg ikke leve med, forteller hun med fast blikk. 6 Tm nr

7 En kamp Mette legger ikke skjul på at hun er svært skuffet over at hjelpeapparatet fungerte så dårlig da familien trengte det som mest. Hun fikk heller ingen klapp på skulderen for det hun bidro med. - Jeg følte at jeg kjempet i systemet jeg var alene. Veldig få så meg, eller så på familien som en helhet. Det var Yngve som var pasienten og det var bare han de skulle ta seg av ble det sagt. Jeg syntes ikke han fikk nok hjelp. Jeg kjempet lenge for et mer verdig liv for ham, men følte at jeg ikke ble hørt. Dessuten ble det så vanskelig at de ikke viste forståelse for hvor vanskelig dette var for meg også. Hvor ble det av barna oppi det hele? Jeg savnet sterkt at noen grep fatt i familiesituasjonen som helhet. Ulykken hadde jo rammet oss alle. Etter en tid, og omfanget av Yngves skader ble tydelige, så gikk det opp for meg at jeg skulle oppfostre tre barn alene. Det var en tøff erkjennelse, forteller Mette og byr på sjokolade og smultringer. Svært ensom Mette forteller videre at hun to år etter ulykken måtte ta et valg. - Jeg kjøpte leilighet til Yngve. I 2008 tok jeg også ut separasjon og snakket i den forbindelse med en prest. Det var godt å høre at Gud nok ikke hadde tenkt at du skulle bli syk av å stelle Yngve. Jeg følte at presten forstod det jeg gjorde. Jeg sviktet ikke, men måtte overleve. Mange forstod ikke hvordan jeg kunne ta et slikt valg og mange av kommentarene var vonde å høre. Noen mente jeg sviktet mannen min som ikke kunne velge å gå fra meg. Det ble baksnakk og familiebånd ble brutt, forteller hun. Må ikke fordømme Mette håper hun kan være med å belyse et tabubelagt tema. I slike situasjoner finnes ingen fasit, her trengs ydmykhet og respekt. Det er ikke lett å snakke om å måtte ta vanskelige valg. Det er ikke lett å skilles på denne måten fra den du engang elsket. Det er ikke lett å bryte ekteskapspakten I gode og onde dager. - Med min historie så håper jeg folk tenker seg om før de dømmer andre. Jeg prøver å forklare hva som kan skje når den du er glad i blir en annen, når du ikke klarer mer og må finne veier for å greie å opprettholde ditt eget liv. Jeg kan ikke hjelpe noen hvis jeg ikke tar vare på meg selv. Jeg håper også mennesker i hjelpeapparatet tar seg tid til å lese boka for kanskje å få større forståelse for hva pårørende av hodeskadde er igjennom. De skal vite at det ikke er naturlig for en ektefelle å skifte bleier, det skal helsetjenesten gjøre. De skal vite at pårørende gjør sitt ytterste og at de må bli sett på som en ressurs. Når du blir sykepleier for din mann så endrer rollen seg. Jeg er glad i Yngve som en venn og det er hyggelig at han kommer på besøk. Jeg har ikke sviktet, sier hun bestemt. God samvittighet Mette har funnet sitt liv og forteller at hun har god samvittighet. Ut fra situasjonen har hun det godt. - Jeg vet at jeg har gjort alt for at Yngve skal ha det bra. Yngve var en veldig ressurssterk mann. Jeg er sikker på at han hadde villet at jeg skulle velge det jeg mener er best for oss alle når han ble så skadet. Yngve satte barna veldig høyt og jeg måtte ha styrke til å klare å gi dem en god barndom. Det hadde jeg ikke klart hvis Yngve hadde bodd hjemme. Etter at boka kom, og gjennom intervjuer, så har jeg fått mange tilbakemeldinger. Mange ektefeller, samboere eller kjærester har det vanskelig.. Noen sier jeg har satt ord på noe som er sårt å snakke om. Jeg håper at jeg med min historie kan være med å hjelpe andre som står foran vanskelige valg, avslutter hun. Du kan bestille Sorg uten blomster fra Kagge Forlag gjennom: Haugenbok.no Mette Trulsen er en av bidragsyterne i boken Sorg uten blomster. Hun har fått mange henvendelser etter at hun har delt sin historie med andre. nr Tm 7

8 Landsforeningen Av Olav Malokomsen Ingeborg Dahl-Hilstad og Per Oretrorp LTNs innspill til Statsbudsjettet 2012 Statsbudsjettet for 2012 ble lagt frem 6. oktober, og det ble foretatt endringer som får konsekvenser for mange av våre medlemmer. Spesielt gjelder dette for avviklingen og utfasing av særfradrag for store sykdomsutgifter. I tillegg er det tydelig at ne, samferdsel, veier og trafikksikkerhet igjen har blitt nedprioritert. Et av våre viktigste områder er samferdsel. I budsjettet for 2012 er det likevel ikke store endringer fra Det nevnes i budsjettet at både jernbane og veinett styrkes, men ser man på tallene er det lite å glede seg over. For vei økes totalbudsjettet til 16,3 mrd. kroner, som er en økning på 7,8 prosent fra Innen drift og vedlikehold for vei bevilges det til sammen 7,6 mrd. kroner, som er en økning med 417,3 millioner kroner fra i fjor, eller ca. 5,8 prosent. I dette er det avsatt 5,4 mrd. kroner til drift og vedlikehold av riksvegnettet, en økning på 6,6 prosent fra i fjor. Ellers går budsjettet inn for å videreføre aktivitetsnivåene fra 2011 innen områder som vedlikehold og strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner i Det opplyses om at ATK (automatisk trafikkontroll) er et effektivt virkemiddel i trafikksikkerhetsarbeidet, og at streknings-atk har vært utprøvd på tre strekninger. Det er i dag fire slike strekninger, men det er i følge budsjettet planlagt en betydelig økning av streknings-atk i løpet av få år. Når det gjelder midtrekkverk, som har vist seg å være meget effektivt virkemiddel mot kollisjoner, foreslås det nye behovskriterier. Det betyr at Statens vegvesen vil endre vegnormalene slik at man kan bygge midtrekkverk på flere og nye riksveger. Tiltak for trafikksikkerhet får totalt 746, 6 millioner, men det er likevel foreslått å bygge kun 17 km. vei med midtrekkverk i Lytter ikke Det er beklagelig at lovgiver fortsatt ikke hører, to år etter at LTN viste at forbudet mot wirerekkverk er feil. For norske trafikanter innebærer dette at for at midtdelere skal kunne anlegges må norske veier være minst 12,5 meter brede mens man i Sverige kan montere midtdeler på veier med bredde på 8-10 meter. En økning av antallet kilometer med forsterket midtstripe er ingen trøst for de som i årene som kommer vil få bekreftet at maling ikke stopper kjøretøy fra å komme over i møtende kjørebane. Vi forventer at både departement og transport- og kommunikasjonskommiteen lytter til faginstansene som støtter en heving av et forbudet som forhindrer statens vegvesen i å redde liv. Helse Helsedepartementets budsjett byr dessverre på få overraskelser, som i fjor loves rehabilitering et løft, men det følges fortsatt ikke av midler. Det å komme tidlig i gang med rehabilitering er viktig for utfall og funksjonsnivå etter skade og sykdom. Det er frustrerende å vite at mange tar turen innom lokalsykehus eller sykehjem før de endelig kommer i gang. Barn er fortsatt ikke noe satsningsområde, selv om budsjettet viser til at nasjonal handlingsplan for habilitering av barn skal følges opp. I denne blir vi lovet et nasjonalt kompetansenettverk for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade, noe som er alt for svakt. Men heller ikke dette er på plass. Barn under 18 år utløser en del ekstra rettigheter, noe som gjør det vanskelig for helseforetakene å rehabilitere barn under eksisterende rammer. Videre pålegger departementet at det skal kjøpes like mange tjenester fra private institusjoner som i fjor. Det er i utgangspunktet ikke negativt, problemet oppstår når det er manglende retningslinjer for hva som kreves før en institusjon kan tilby rehabilitering innenfor et felt. Tidligere var det slik at brukere med store sykdomsutgifter kunne få særfradrag på skatten for utgiftene. Fra og med 2012 vil denne ordningen avvikles, og fases ut over en periode på tre år. Ordningen vil stenges for nye brukere. De som allerede er knyttet til ordningen vil kunne fortsette i de tre utfasingsårene. Midlene som frigjøres ved at ordningen avvikles vil gå til eksisterende stønadsordninger. Finansdepartementet mener at de vil spare til sammen ca. 176 millioner kroner på avviklingen for Av disse midlene går 100 millioner kroner til å styrke refusjonstakster til tannkjøttsykdommen periodontitt, og 37 8 Tm nr

9 millioner kroner går til ulike tannbehandlinger. 2,5 millioner kroner går til Diabetesforbundets arbeid med motivasjonsgrupper, og til å oppdage diabetes tidlig. 13,5 millioner kroner går til tilskudd til gruppe 2-bil for barn og unge under 18 år med sterkt begrenset gangfunksjon. Det er bra at reglene mykes opp, men beklagelig at ordningen ikke vil gjelde for de over 18 år. Til sist går 23 millioner kroner til tilskudd til tilpasning av bolig. Midlene for årene er ennå ikke avgjort, men det er foreslått at noe av midlene vil kunne gå til uforutsette konsekvenser av den nye ordningen. Avvikling av særfradrag LTN har vært i mot avviklingen av særfradrag, og en omlegging av de frigjorte midler til eksisterende ordninger, fordi en slik ordning ikke vil hjelpe de som har store og forskjellige utgifter knyttet til sammensatte diagnoser og lidelser. LTNs medlemmer har utgifter på mange forskjellige områder som til sammen utgjør en betydelig påkjenning for økonomien. Grunnen til at Finansdepartementet vil avvikle ordningen er fordi de mener at det er ugunstig at skattemyndighetene skal ha beslutningsmyndighet i spørsmål om helse, og at stønadsordninger bør komme som ytelse, og ikke som fradrag på skatt. Kommune- og regionalsaker Kommunene gis i budsjettet veldig lite. Totalt får ne inntekter fra staten på 5 mrd. kroner, eller en realvekst på 1,4 prosent fra Kommunene får også overført 5,6 mrd. kroner fra regionale helseforetak i forbindelse med samhandlingsreformen som iverksettes i Midlene skal blant annet gå til kommunale spesialisthelsetjenester. Når det gjelder toppfinansieringstilskuddet, som skal gå til brukere med stort ressursbehov, økes dette med 850 millioner, slik at totalbeløpet blir 5,4 mrd. kroner. Kompensasjonsgraden vil som før være 80 prosent. Likevel endres innslagspunktet til kroner for Det betyr at ne må betale mer før staten kommer inn og betaler, noe som igjen kan føre til dårligere økonomi og tilbud fra ne til brukere. LTN mener at en slik tjeneste bør være lik kostnadene for en sykehjemsplass. Nå blir imidlertid gapet større. Voldsoffererstatningsloven På dette området har LTN de siste årene fokusert først og fremst på å styrke voldsutsattes erstatningsrettslige vern. Vi noterer dessverre at lovgiver ikke synes å ville forandre voldsoffererstatningloven slik at de som blir rammet av voldshandlinger sikres full erstatning, både økonomisk og ikke-økonomisk. Man foreslår riktig nok en betydelig tilleggsbevilgning, 185 mill, for å dekke det store antallet krav som vil komme etter terrorangrepene. Det rokker ikke ved det faktum at nå gjeldende lovgivning vil medføre at flere som har blitt hardt skadet etter angrepene den 22. ikke vil få utbetalt den erstatning som de faktisk har krav på. I de snart tre årene som har gått siden taket i voldsoffererstatningloven ble økt til 40 G har det angivelig ikke vært noen tilfeller der skadelidte har blitt rammet av taket. Det foreligger således ikke noe økonomiske grunner for staten til å ikke fjerne denne urimelighet. Ruspåvirket kjøring Vegtrafikklovgivningen for kjøring under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol er endret og gir nå hjemmel for bruk av hurtigtest for narkotika. Ifølge departementet vil anskaffelsen av hurtigtester være gjennomført i løpet inneværende år. LTN er enig med departementet i at politiets trafikksikkerhetsarbeid skal rettes blant annet mot aggressiv og farlig trafikkatferd med særlig oppmerksomhet på høy hastighet og ruspåvirket kjøring. Til tross for at streknings-atk nå vil bli permanent innført mener vi at Utrykningspolitiet må styrkes ytterligere slik at den subjektivt opplevde risikoen for å bli tatt i kontroll økes. Departementet signaliserer at UP i større grad skal brukes til å avdekke annen kriminalitet enn trafikk. LTN forutsetter at endrede arbeidsinstrukser ikke går på bekostning av trafikksikkerhetsarbeidet. I forslaget til statsbudsjettet tar staten høyde for at man taper det gruppesøksmål som LTN har anlagt mot justisdepartementet. I det tilfelle staten taper saken estimerer man at utbetalingene vil kunne komme opp i om lag 60 mill kroner. LTN har i dag ingen grunn å tro at dette ikke skal være tilstrekkelig. Årets budsjett For oss er de store trekkene i statsbudsjettet for 2012 derfor mye av det samme som i fjor, samtidig som det er endringer som vi mener er uheldige for våre medlemmer. Vi fikk ikke gjennomslag for å beholde særfradraget. Når det gjelder andre viktige saker, som drift, vedlikehold og sikkerhet av veinett, skulle ville vi hatt en klarere satsning, og ikke bare en videreføring fra Det er positivt at kriteriene endres for midtrekkverksordningen slik at det kan bygges flere midtrekkverk, men forbudet mot wirerekkverk må oppheves. nr Tm 9

10 Fagnytt Av Olav Malkomsen og Tonje Giertsen Arbeidsavklaringspenger (Folketrygdloven kap 11) Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en ny ytelsesordning fra Nav som erstatter ytelsene tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger og attføringspenger. For å ha rett på arbeidsavklaringspenger må arbeidsevnen din være nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom, skade eller lyte, samt at du må være under aktiv behandling med utsikt til å bedre arbeidsevnen. Du kan få arbeidsavklaringspenger blant annet mens du er under aktiv medisinsk behandling, utarbeider og gjennomfører arbeidsrettede tiltak, eller er under oppfølging fra NAV. Du kan også få arbeidsavklaringspenger i inntil åtte måneder mens uføresøknaden din blir vurdert, og i inntil seks måneder hvis du på grunn av sykdom blir arbeidsufør på nytt, uten å ha opparbeidet deg ny rett til sykepenger. Vil variere Grunnlaget for arbeidsavklaringspenger fastsettes med 66 prosent av din pensjonsgivende inntekt i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Minste årlige ytelse er 1,97 ganger grunnbeløpet. Den som får redusert sin arbeidsevne før fylte 26 år på grunn av alvorlig og varig sykdom, får en minste ytelse på 2,44 G. 1 G er fra på ,- per år. Stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger vil variere fra person til person. Hovedregelen er likevel at man ikke kan motta arbeidsavklaringspenger i mer enn fire år. Uførepensjon (Folketrygdlovens kap 12) Uførepensjon skal sikre midler til livsopphold for personer som har fått sin inntektskilde varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte. Grunnvilkårene for uførepensjon er at inntektsevnen og/ eller arbeidsevnen må være varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom, skade eller lyte. Sykdommen, skaden eller lyten må også være hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen. I tillegg må hensiktsmessig behandling og attføring være prøvd. Uførepensjon består av grunnpensjon og tilleggspensjon, som er beregnet ut fra din trygdetid og dine pensjonspoeng. Minstepensjon er fra på ,-. HELFO kan i noen tilfeller dekke utgifter til medisiner på hvit resept, gjennom en bidragsordning. Folketrygden yter bidrag til dekning av 90 prosent av de utgifter som overstiger 1600 kr. (Illustrasjonsfoto: Gunn-Elisabeth Almås) 10 Tm nr

11 Yrkesskade (Folketrygdloven kap 13) Bestemmelsene om yrkesskade gjelder både personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes en arbeidsulykke. En arbeidsulykke regnes som en plutselig og uventet ytre hendelse som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet. Belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel- og skjelettsystemet regnes ikke som yrkesskade. Dersom du har en godkjent yrkesskade har du rett på en del særfordeler, noen av disse er krav på menerstatning, hvis du får varige medisinske men, og at trygden dekker en større andel enn vanlig av nødvendige utgifter til helsetjenester Grunnstønad og hjelpestønad (Folketrygdloven kap 6) Du kan ha rett til grunnstønad dersom du har nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har. Grunnstønad gis ikke til engangsutgifter, men til utgifter som er stadig tilbakevendende. Ekstrautgiftene må minst tilsvare grunnstønad sats 1, som pr , er kr 621 pr mnd. Stønad kan ytes til dekning av blant annet drift av teknisk hjelpemiddel, transport, førerhund, telefon, proteser, fordyret kosthold ved diett og slitasje på klær og sengetøy. Hjelpestønad kan gis til personer som på grunn av varig sykdom eller funksjonshemming har behov for særskilt tilsyn og pleie. Det må foreligge et privat pleieforhold, eller stønaden må gjøre en i stand til å opprette et privat pleieforhold. Med privat pleieforhold menes at pleien blir utført av private, enten ektefelle, barn, foreldre, slektninger eller naboer. Pleieforholdet må anses som nødvendig for tilsyn og pleie utover det som dekkes av det offentlige. Ytelsen utbetales til den som har behovet for tilsyn og pleie, og utbetales i sats 1 (sats 1; pr , som er på kr pr år). Hjelpemidler og stønad til bil (Folketrygdloven kap 10): Et hjelpemiddel er i folketrygdens Stønad til bil kan ytes til den som har varig funksjonshemming, har et reelt behov og ikke kan benytte seg av offentlig transport. (Illustrasjonsfoto: Gunn-Elisabeth Almås) forstand en gjenstand eller et tiltak som bidrar til å redusere funksjonshemmedes praktiske problemer. Hjelpemiddelet kan bidra til å bedre funksjonsevnen, øke selvhjulpenheten eller lette pleien av funksjonshemmede. Uførepensjon består av grunnpensjon og tilleggspensjon Stønad til bil kan ytes til den som har varig funksjonshemming, har et reelt behov og ikke kan benytte seg av offentlig transport. Det gis ikke stønad dersom transportbehovet kan dekkes på annen tilfredsstillende måte, som for eksempel av andre i husstanden. Stønaden er økonomisk behovsprøvd. Frikortordningene Frikort ble før utstedt av Nav, men ble fra flyttet til HELFO (Helseøkonomiforvaltningen). Man får frikort når man har betalt egenandeler opp til et beløp som er fastsatt av Stortinget. Når du har fått frikort, slipper du å betale egenandeler for de tjenestene som omfattes av frikortet for resten av kalenderåret. Det er to frikortsordninger, et for egenandelstak 1 og 2, som gjelder for ulike ordninger. Frikort for egenandelstak 1 gjelder ved undersøkelse og behandling hos lege, psykolog, i poliklinikk og i røntgeninstitutt, reiser i forbindelse med undersøkelse og behandling, og viktige legemidler og medisinsk utstyr. Egenandelstak 1 for 2011 er kr 1.880,-. Frikort med egenandelstak 2 gjelder ved undersøkelse og behandling hos fysioterapeut, enkelte former for tannlegehjelp, opphold ved offentlig godkjent opptreningsinstitusjon hvor trygden yter stønad, og behandlingsreiser til utlandet i regi av Rikshospitalet. Egenandelstak 2 for 2011 er kr 2.560,- Blå resept (folketrygdelovens 5-14): Ansvaret for blå og hvit resept er også overført til HELFO. Blå resept får når man har behov for langvarig behandling med legemiddelet, det vil si 3 måneder i løpet av et år. Kun bestemte diagnoser eller sykdommer utløser rett til blå resept. Du må betale egenandel ved kjøp av legemidler/medisinsk utstyr på blå resept som er 38 prosent av reseptbeløpet, men ikke mer enn 520,- kroner per utlevering (fra 2010) av et kvantum, svarende til tre måneders forbruk. Hvit resept (folketrygdlovens 5-22): HELFO kan i noen tilfeller dekke utgifter til medisiner på hvit resept, gjennom en bidragsordning. Folketrygden yter bidrag til dekning av 90 % av de utgifter som overstiger 1600 kr. I noen tilfeller kan også egenandelen på 1600 kr, og de 10 prosentene dekkes. Søknad med kvitteringer sendes til HELFO. Det stilles ikke spesielle krav til behandlingens varighet, men medisinen må være registrert i Norge, være reseptpliktig og skrevet ut av lege. Det gis vanligvis ikke stønad til vanedannende medisiner. nr Tm 11

12 Påminning om likemannskurs: Tilbake til arbeid etter hode- eller nakkeskade?! Hvordan kan NAV bidra i en rehabiliteringsprosess? Hva kan en attføringsbedrift tilby? Kan nevrokiropraktisk utredning/behandling være til hjelp i rehabilitering og tilbake til jobb? LTN arrangerer likemannskurs for hode- og nakkeskadde og deres pårørende på Rica hotell Gardermoen Kursstart klokka 13 og avreise etter lunsj på søndag. Egenandel kr 500, LTN dekker reise på billigste måte. NAV nevroteam og 2. linje redegjør for samarbeid om denne prosessen mellom NAV og bruker. En representant fra attføringsbedriftene redegjør om muligheter for bistand etter kognitive skader innenfor attføringsbedriftene. En kiropraktor for KA klinikken i Oslo forteller om hva nevrokiropraktikk er, hvordan utredning kan påvise hodeskade og hva behandlingen består i eller av. Takk til landsmøtet Gjennom trafikkskaddes magasin ønsker jeg å takke alle som var med på og stemte for å beholde regionsekretærene. Da jeg så SMS-en jeg fikk den helga dere var på Gardermoen, skjønte jeg med en gang hva det gjaldt. Det var så vidt jeg turde åpne meldingen, men der det sto at jeg fremdeles hadde jobb i LTN. Da ble det stor jubel og en liten fest på kvelden. Jeg trives godt i denne jobben og er glad for at jeg fortsatt kan få lov til å stå på i denne organisasjonen. Jeg er veldig klar over og ydmyk på det medlemmene i LTN har opplevd og sliter med, både de skadde, pårørende og etterlatte og ønsker å gjøre en god jobb for å hjelpe. Så stor takk for at dere valgte meg videre. Stor klem fra Nils-Gunnar, regionsekretær region nord 12 Tm nr

13 Fagnytt Rehabilitering i helse nord Av Nils-Gunnar Kristoffersen Regionsekretær Nord Norge er blant de beste i verden når det gjelder å redde liv og der følger helse nord opp. De har gode rutiner angående akuttbehandling på traumatiske hodeskader. De spesialistlegene som tar imot og behandler de skadde, gjør en stor jobb som det står respekt av. Jeg har snakket med flere av dem og de sier at etter akuttbehandlingen er rehabilitering utrolig viktig og bør komme i gang så tidlig som mulig. Når det ble bestemt at det skulle være et sykehus i hver region som skulle ha akuttfasen for traumatisk hodeskadde, ble det også bestemt at de pasientene skulle ha enerom for minst mulig stress og riktig behandling. I en periode var det snakket om å legge to i hvert rom på UNN, men det har de gått tilbake på. Men de har ikke de hjelpemidler som trenges på disse rommene. Rehabiliteringen generelt i helse nord er dårlig. De følger ikke opp det politikerne setter som minimum. UNN har de siste årene innskrenket rehabiliteringsavdelingen ved å slå sammen 2 avdelinger og fått færre senger. Det må også sies at de avdelingene var for små før de ble slått sammen. De ansatte er ganske fortvilt over dette. Ansatte i Nordlandssykehuset sier at rehabiliteringsavdelingen i Bodø er rasert. Generelt har rehabiliteringen vært nedprioritert i helse nord og det vil si at pasientene som trenger rehabilitering er langt unna å få det de trenger. Hva skjer videre med rehabilitering i helse nord? Det er startet utbygging på UNN i Tromsø. De har et prosjekt som kalles A-fløyprosjektet. I løpet av 2013 vil rehabilitering bli flyttet og da vil de bli større. Det ligger i det at de kommer til å satse mye mer på rehabilitering. Når de er ferdig med prosjektet, vil traumatisk hodeskadde (komapasientene) få rom som er tilrettelagt for dem. Akuttavdelingen vil også få tilknyttet en rehabiliteringsavdeling dit. Jeg er skeptisk til samhandlingsreformen Det er store utbygginger i Nordlandssykehuset i Bodø og rehabilitering vil bli prioritert etter hvert. Det vil nok gå noen år og når alt er på plass vil de måtte bygge opp den ekspertisen som trenges. Det er tragisk. Flyttet hodeskaderehabilitering Helse nord flyttet hodeskaderehabilitering fra Valnesfjord rehab til kurbadet i Tromsø fordi Valnesfjord var dyrest. Det de ikke tok med, er at den ekspertisen Valnesfjord har, er noe det trenges flere år å bygge opp og som kurbadet ikke har. Jeg er skeptisk til samhandlings-reformen, men det jobbes med den og helse nord har fokus på å hjelpe ne slik at de skal kunne være mest mulig forberedt på det de skal overta. Det blir spennende å se hva helse nord (og ne) får til de nærmeste årene og jeg kommer til å følge opp det. Mer fokus på rus Det er dyrt å satse på rehabilitering, men det er dyrere for samfunnet å ikke satse på rehabilitering. Hva med alle som sliter fysisk og psykisk fordi de ikke får den hjelpen de trenger. Hva med pårørende som er midt opp i det? Undersøkelser viser at det er skremmende mange som blir hodeskadd i rus. Dette er skremmende og jeg håper det blir mer fokus på det. Meld fra om adresseendring Har du flyttet på deg og ikke lengre mottar Trafikkskaddes magasin eller post fra LTN? Da har du trolig ikke meldt dette til oss. Send inn din nye adresse til: Landsforeningen for trafikkskadde medlemmer@ltn.no Tel: nr Tm 13

14 Fagnytt Av Arjan Kuipers D.C., B.Sc., D.A.C.N.B., F.A.C.F.N., (Sp) F.E.A.C., F.E.A.C., MNCA Kiropraktor og Board Certified Chiropractic Neurologist. KA Klinikken Trondheim/ TED-centers, the Netherlands Mikael Sveen og Kasper Risø Andresen D.C., MNKF Kiropraktorer med spesiell interesse i funksjonell nevrologi. KA Klinikken Oslo Anniken Hamang Cand. san. Sykepleier og spesialrådgiver KA Klinikken Trondheim En bilulykke kan endre på det funksjonelle forholdet mellom kroppen og hjernen. Ny funksjonell testing og behandling av hode- og nakkeskader En liten ulykke? Vi vet at selv en liten bilulykke kan ha store konsekvenser for helsen din i årene som følger etter ulykken. Imidlertid kan det gå uker, måneder, eller år før symptomer manifesterer seg. Når det skjer kan det være for sent å forhindre ditt største tap, nemlig tap av din livskvalitet. Studier i Storbritannia og USA har vist at opptil 64 % individer med hode-/ nakkeslengskade hadde samme alvorlighetsgrad av symptomer 7,5 år etter skaden, som de hadde 3 måneder etter skaden (1,2). Mange forskere mener at den terapeutiske intervensjonen bør begynne på et tidligere tidspunkt enn hva som ofte er tilfelle i dag, for å endre denne statistikken (3). Det kan ta opptil to år for å stabilisere nakkeslengsymptomer. Dette er dyster statistikk, som viser at ulykkesrelaterte problemer kan ha store konsekvenser for en persons liv over tid, noe som i neste omgang også kan ha store samfunnsmessige konsekvenser, i form av for eksempel økt sykefravær. Ulykken og senskader Forestill deg at et gjennomsnittlig hode veier mellom 4,5-6,5 kg og sitter på den mest fleksible og skjøre delen av ryggraden: nakken. Selv om nakken er relativ kort, inneholder den 32 ledd som lett kan bli strukket og skadd hvis man blir utsatt for en ukontrollert bevegelse. En person som blir utsatt for en ulykke, er derfor ikke nødvendigvis helt skadefri, selv om han eller hun ikke har noen påviselige traumer. Smerte er en av kroppens måter å fortelle at noe er galt, men på et tidlig tidspunkt er det mulig å ha et problem som ikke har nådd det nivå som trigger smerte, og ofte kan tidlige symptomer på en skade forsvinne, for så å returnere uker, måneder eller kanskje år senere. Mer enn halvparten av alle nakkeskader forårsaket av bilulykker og fall, fører til tilbakevendende hodepine, andre smerter, og/eller andre uforklarlige symptomer og plager, som for eksempel uforklarlig synsforstyrrelse (4), hukommelsessvikt, balanseproblemer(5) og vansker med bearbeidelse av tanker(6). Videre har traume i sentralnervesystemet blitt knyttet til endringer i autoimmunsystemet (7). Den tradisjonelle tilnærming Tradisjonelt vil leger og forsikringsselskapets eksperter se etter en synlig vevsskade, og forvente restitusjon basert på tilheling av åpenbar skade (8). Imidlertid er vevstilheling bare en del av restitusjonsprosessen, og vevskaden i seg selv kan 14 Tm nr

15 ikke forklare de mange andre problem som kan oppleves etter en hode-/nakkeslengskade. Ofte kan det heller ikke påvises en ren vevsskade etter en ulykke. Imidlertid kan det ofte påvises målbare forstyrrelser i øyefunksjon (9) og balanseproblemer(10). En mer komplett funksjonell og fysisk undersøkelse, kan derfor supplere den tradisjonelle tilnærming, og kan gi en mer dyptgående innsikt i plager og symptomer. Den funksjonelle nevrologiske tilnærmingen Over hele verden blir kiropraktorer sett på som eksperter på (nevro) muskel- og skjelett plager. På grunn av sin ekspertise er de ofte i stand til å hjelpe folk videre etter ulykker. Kiropraktorer med utdanning innen funksjonell nevrologi, er skolert i å undersøke samspillet mellom nervesystemet, hjernen spesielt, og kroppens holdningssystem (nakke, rygg og kroppsbevegelser). Kiropraktorer er derfor spesielt i stand til å hjelpe mennesker med sammensatte symptomer, og de kan gi deg en bedre forståelse av årsakssammenhenger til uforklarlige symptomer(11). Hva gjør en kiropraktor med spesialitet i funksjonell nevrologi? Den funksjonelle nevrologiske behandlingstilnærmingen benytter kunnskap om nervesystemets integritet for å øke kroppens funksjon. Kiropraktorer med funksjonell nevrologisk bakgrunn, utnytter tradisjonell klinisk testing i sin diagnostiske tilnærming. I tillegg til å identifisere patologi, benytter man metoder som lys, lyd, leddmanipulasjon, øvelser og kognitiv trening, for å forbedre og maksimere systemets funksjon. I tillegg benytter mange kiropraktorer avansert teknologi til hjelp i diagnostisering og rehabilitering. Blant annet kan Video Nystagmography (VNG) og CAPS balansetest benyttes til å nøyaktig diagnostisere svimmelhet, balanse- og bevegelsesforstyrrelser. Utover konvensjonell behandling En kiropraktor med funksjonell nevrologisk bakgrunn behandler nevrologiske lidelser uten medikamenter eller kirurgi. For mange pasienter med hode-/nakkeskader har man ingen konvensjonell medisinsk behandling å tilby, eller behandlingen er ikke effektiv nok. I vår hverdag behandler vi ofte pasienter med lidelser som det ikke finnes andre behandlingsalternativ for. Det å korrigere funksjonelle nevrologiske ubalanser som følge av ulykker, krever en omfattende kunnskap om nevroanatomi og nevrofysiologi. En forståelse av samspillet mellom sentralnervesystemet og kroppens holdningssystem får vi gjennom diverse test prosedyrer og observasjoner, for eksempel ved å observere aktiviteten av kranialnerver, reflekser og tonus av muskler, og aktiviteten av det autonome nervesystemet. Flere behandlingsmuligheter Hjelpemidler for å stimulere nervesystemet og kroppens funksjoner, inkludert våre sanser (syn, hørsel, smak, smerte, etc.) er leddmanipulering, stimulasjon av balanseorganer og refleks stimulering. I tillegg kan kognitiv funksjon og hukommelsesøvelser benyttes til å direkte påvirke de høyere hjernefunksjoner. God effekt av denne form for stimuli på kroppen og hjernens funksjon blir i økende grad dokumentert (12,13). Konklusjon For å kunne hjelpe en person som opplever komplikasjoner etter ulykke er en tradisjonell tilnærming ofte ikke nok. En grundig forståelse av underliggende funksjonelle problemer som kompliserer og endrer samspillet mellom det sentrale nervesystemet og kroppen (spesielt holdningssystemet) ser ut til å gi muligheter for et bedre resultat for individet etter skade. References 1. The fluctuation in recovery following whiplash injury 7.5-year prospective review 2. Whiplash Following Rear End Collisions: A Prospective Cohort Study 3. Chronic Post-Traumatic Neck and Head Pain 4. Cervicocephalic kinesthetic sensibility, active range of cervical motion, and oculomotor function in patients with whiplash injury 5. Standing balance in persistent whiplash: a comparison between subjects with and without dizziness 6. Persistent neuropsychological deficits following whiplash: Evidence for chronic mild traumatic brain injury? 7. B-cells and autoantibodies: complex roles in CNS injury 8. A review of the literature refuting the concept of minor impact soft tissue injury 9. Saccadic eye movement disturbances in whiplash patients with persistent complaints 10. Quantitative posturography in altered sensory conditions: a way to assess balance instability in patients with chronic whiplash injury 11. Functional neurology for practitioners of manual therapy 12. Effects of Contralateral Extremity Manipulation on Brain Function 13. The Effect of Hemisphere Specific Remediation Strategies on the Academic Performance Outcome of Children with ADD/ADHD nr Tm 15

16 Landet Rundt Av Brit Lund LTN-Sør-Trøndelag fylkeslag. Weekendtur til HOLIDAY CLUB i år På bussen ble det servert baguett og juice og vi hadde en kort stopp på Storlien for en hvil og å få handle fredagsgodt. Fredag 9. september møttes 39 deltakere i stort og smått for å ta buss til Sverige og Åre. Yngste deltaker var 3 år og den eldste 82. Medlemmene møttes til en hyggelig prat under turen som ble arrangert til Sverige den 9.september. Ved ankomst hotell i Åre fikk vi installert oss før vi fikk servert middag. Etterpå ble det sosial samling i baren. Lørdag var til fri benyttelse for shopping og de fleste var en stund i bassenget på ettermiddagen. Der var et herlig badeland! På kvelden samlet vi oss til en koselig middag og etterpå ble det sang og hyggelig samvær i baren. Søndag hadde vi bestilt hele bowlinghallen på hotellet for turnering og så å si alle deltok i den. Etter lunsj var det så tid for avreise mot Trondheim igjen. Alle var veldig enige om at dette var en veldig fin weekend. Bowling var en populær aktivitet under turen. LTN-Sør Trøndelag fylkeslag hadde bestilt hele hallen. 16 Tm nr

17 - Har vært 10 flotte år Karin Bjørnødegaard fra Lillehammer har skiftet jobb etter 10 år som regionsekretær i LTN. - Jo, det var vemodig å slutte, men jeg følte at tiden nå var moden for nye utfordringer. Når denne stillingen ble utlyst, så kunne jeg ikke la være å søke, sier hun. Landet Rundt Karin Bjørnødegaard er i gang med ny jobb som leder for Frivilligsentralen i Gausdal. Hun medgir at det var vemodig å slutte etter 10 år i LTN, men syntes tiden var moden for å ta fatt på andre oppgaver. Karin ser tilbake med glede på de mange flotte frivillige hun har møtt i foreningen. - Jeg har hatt veldig god dialog med mange mennesker i hele regionen og det er vemodig ikke å ha den jevne kontakten lengre. Men, jeg er jo medlem av LTN og vil i fremtiden ha et knyttepunkt der. Det blir naturligvis ikke det samme som å jobbe for foreningen, men helt borte fra LTN blir jeg altså ikke, slår hun fast. Etter å ha hatt hjemmekontor i 10 år er nå Karin blitt pendler. - Det går veldig greit. Det er ikke langt mellom Lillehammer og Gausdal. Jeg bruker om lag en halv time i bil. Dessuten stortrives jeg i jobben og brenner for det frivillige arbeidet. Det gjøres en svært god jobb rundt i ne av frivillige hender og dette må vi ivareta. Uten frivillighet så stopper Norge opp. Jeg møter veldig mange positive mennesker som leder av Frivilligsentralen og det gjør at jeg gleder meg til å reise på jobb hver eneste dag, avslutter hun og legger til: - Jeg ønsker å takke alle jeg ikke har nådd på mail eller telefon for mange fine år i LTN. Det har vært en glede å bli kjent med så mange positive og ressurssterke medlemmer. Medlemmene har lært meg mye om ydmykhet, mot og vilje til å stå på når det ser som mørkest ut. Karin Børnødegaard har gått over i ny jobb. Nå leder hun Frivilligsentralen i Gausdal. Stand i glasshuset i Bodø LTN-Salten lokallag hadde stand i glasshuset i Bodø onsdag 5. oktober. Fokuset var satt på utdeling av reflekser, men det ble også gitt bort Celius og brosjyrer. Som vanlig var folk litt reservert fordi de tror det er noe de må kjøpe, men når de skjønte at det var gratis ble de interessert og alle var glad for at LTN gjør dette. Vi hadde gode samtaler og refleksene var meget populære. Glasshuset er et kjøpesenter som er en del av en gate i sentrum i Bodø og det er mye ungdom der. Derfor fikk vi delt ut refleks til veldig mange av dem. Laget har også planer om å ha en ny stand i Meløy, ca 13 mil utenfor Bodø senere i høst. nr Tm 17

18 Landet Rundt Av Liv Solveig Einan og Brit Lund Stor festivitas under 10-års jubileum for LMS Det var stor feiring under 10-års jubileet for Lærings og mestringssenteret ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St.Olav i Trondheim. Jubileumsgaven på 5000 kroner ble gitt av LMS til KOR-SPRØTT. De frivillige organisasjonene var invitert sammen med mange prominente gjester, og dagen var planlagt som et seminar i jubileumsfeiringen. LTN Sør-Trøndelag fylkeslag søkte for 10 år siden om Exstramidler gjennom Helse og Rehabilitering sammen med Munkvoll rehabilitering. Vi fikk kroner til å starte LMS, og dette startet vi nesten på dagen. Flott samarbeidspartner LTN Sør-Trøndelag har hatt sitt virke og drift ved LMS fra første dag, vi ble med på flyttingen til Lian og føler oss absolutt hjemme her. Vi har alle våre møter og alle sangøvelser her, og Liv Solveig Einan sitter i LMS brukergruppe som jobber svært godt med klinikkledelsen. Dagen inneholdt mange taler med gave og blomsteroverrekkelser. Direktøren for St.Olav snakket først, Nasjonalt kompetansesenter for mestring og læring etterpå. Bjørnar Algot holdt foredrag om Fårenklet fårelegg om fårebygging - dette både til latter og ettertanke. Artig innlegg Gerd Nyseter fra LMS-Levanger hadde også et artig innlegg. Lian fys/med deltok med innlegg og praktiske oppgaver ute og inne for å vise hva de forskjellige avdelingene jobber med. Helse Midt Norge, LMS-Volda og flere takket for samarbeidet. Et ungt ektepar viste en liten nydelig film om livet før og etter skaden.det ble servert god lunsj og senere bursdagskake og kaffe. LTNs Liv Solveig Einan og klinikksjef Gisle Mayer. Brit Lund fra LTN hadde stand som ble flittig besøkt i minglepausene, så både Seliuser, bøffer, reflekser, seliusnett og brosjyrer gikk unna. Fikk pengegave Dagen ble avsluttet med konsert av KOR-SPRØTT til stående applaus! Koret avsluttet med Det handler om å leve som var omskrevet litt og spesialbestilt av LMS. Jubileumsgaven på 5000 kroner ble gitt av LMS til KOR-SPRØTT. Liv Solveig Einan deltok for brukergruppen i en dialog med klinikksjef Gisle Meyer om brukermedvirkning før og nå. En vellykket og flott markering av 10-års jubileet for LMS! 18 Tm nr

19 LTN Sør-Trøndelag med kurs om rus og ervervet hjerneskade LTN-Sør Trøndelag er heldige som har LMS- Lian fys/ med.vi var to mødre/pårørende som i vår etterspurte et kurs om denne problematikken, og vi ble tatt på alvor! Vi som pårørende og med erfaring på temaet fikk delta på planleggingen og fikk samme ansvar som ansatte på LMS med å skaffe foredragsholdere og dele på jobben med gjennomføringen av kurset. Mange påmeldte Den 29. september var dagen, og så mange var påmeldt at det var venteliste! Folk som jobber med rus og psykiatri i hele Region Midt og ansatte ved Lian klinikk viste seg å være svært interessert i dette. Forelesere var Anders Lauvsnes, Psykolog i rusomsorgen, nevropsykolog Brit Bjørklimo v/ Lian fys/med, Trond Nordfjærn, forsker v/ntnu i rusproblematikk og fra Helse og velferd v/ Eva Nilsen. Landet Rundt Av Solveig Einan LTN-Sør Trøndelag fylkeslag LTN Sør-Trøndelag fylkeslag har arrangert kurs for pårørende og fagpersonell om Ervervet hjerneskade og rusproblematikk. Vi satte blant annet fokus på hvordan samarbeide om dette. Det ble ivrig diskutert både hvordan få til samarbeid og klare pasientforløp noe som er viktig nå som samhandlingsreformen snart er et faktum. Delte erfaringer Dagen begynte med at vi to mødrene fortalte våre erfaringer i dialog med en av de ansatte ved Lian fys/med. Alle deltagere var delt i 6 grupper som kunne diskutere og komme med innspill. Det ble ivrig diskutert både hvordan få til samarbeid og klare pasientforløp noe som er viktig nå som samhandlingsreformen snart er et faktum. Lærerik dag Det ble en flott, lærerik og nyttig dag både for oss med erfaringskompetanse og alle med fagkompetanse. Mange i fagmiljøet takket faktisk oss pårørende som hadde etterspurt dette og mente at de hadde lært av vår historie. Nora Olavssøn var en av bidragsyterne under det vellykkede kurset for fagpersoner og pårørende som ble arrangert i Sør- Trøndelag. nr Tm 19

20 Landet Rundt Av Hanne Kristin Meek Ljotebø LTN-Sogn og Fjordane Fylkeslag Så går alarmen, og redningsøvelsen er i gang under Trafikktryggleiksdagen ved Måløy videregående skule den 20. september. Trafikktryggleiksdag ved Måløy vidaregåande skule LTN Sogn og Fjordane Fylkeslag vart inviterte til å delta på denne dagen, saman med andre aktørar: Vågsøy Lensmannskontor, Vågsøy Brannvern, Ambulansetenesta i Vågsøy, Trafikkskulane ABC Trafikksenter AS og Team Trafikk, Statens Vegvesen-Trafikkstasjonen på Nordfjordeid, Gjensidige Sogn og Fjordane.Vi har vore der fleire gongar før. Hanne Kristin Meek Ljotebø og Jarle Haram deltok frå laget vårt. Vi hadde lang reise. Vi skulle møte om morgonen, så vi måtte overnatte og vart som alltid tatt vel hand om av ei blid og sprudlande miljøkoordinator på skulen. Ho trekte i trådane med ei sikker hand. Dei byrjar med info til alle elevane om kva som skal skje. Så går alarmen, og redningsøvelsen er i gang. Det var ungdomar som var markørar i ulukka. Så kom ambulanse, politi og brannvesen. Fokus på ulukkesstaden Case: Ulukke mellom moped og bil, med fokus på kva førstemann på ulukkesstaden gjer. Varsling, og kva for hjelp vi gir dei som er skada. Profesjonelle tek over etterkvart. Så tilbake i auditoriet, oppsummering av øvinga. Så informere om gruppene: Elevane skal resten av dagen rullere på ulike grupper 20 minutt på kvar stasjon. Er tilsaman 8 grupper av elevar. Innhald på stasjonane er: Førstehjelp, hjarte-lunge redning v/ ambulansetenesta, trafikkskulane, Gjensidige, slukke brann v/ brannvesenet, Veltepetter og Statens vegvesen, Politiet, Landsforeninga for Trafikkskadde info om LTN, korleis vi kan vere til hjelp og støtte viss ulukka er ute Elevane lytta Vi opplevde at elevane lytta og var interessert i det vi tok opp. Vi fortalde og om vår bakgrunn, og kvifor vi har valgt å engasjere oss i foreninga og stilte dei og ulike spørsmål, t.d om øvinga gjorde inntrykk på dei. Nokon sa ja, andre sa nei dei visste at det berre var ei øving. Vidare om dei visste kva som kunne vere årsak til ei trafikkulukke. Dei kom med mange gode svar rus, fart, dårlege vegar. Vi fekk inntrykk av at elevane syntest det var viktig med ein slik dag. Ingen hadde høyrt om LTN. Laget delte ut refleksar, seliusar, brosjyre og klistremerker. Tilslutt var det oppsummering og trekking av gåvekort gitt av trafikkskulane på bakgrunn av spørsmål dei har svart på i løpet av dagen. 20 Tm nr