Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Formannskapet. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling.

Transkript

1 Tokke kommune Møteinnkalling Til medlemene i Formannskapet Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Tokke kommunehus Dato: Tid: 09:00 Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet snarast råd. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling. Hilde Alice Vågslid Ordførar Marit Seltveit Konsulent Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalssaksnr RS 13/29 RS 13/30 RS 13/31 Innhald Referatsaker 74/3 - Løyve til oppføring av hytte, dispensasjon. 47/71 - Løyve til endring av arealbruk Utbetringar av Skålejuv bru - fritak frå plankrav RS 13/32 123/28 - Løyve til innløysing av festetomt - Borsætoppen - dispensasjon frå plan Politiske saker til behandling PS 13/85 Planprgram Kommuneplan samfunnsdel 2014 PS 13/86 Budsjett avsetjing/overføring av driftsmidlar til 2014 Lukka Side3

4 Referatsaker RS13/2974/3-Lçyvetiloppfçringavhytte,dispensasjon. RS13/3047/71-Lçyvetilendringavarealbruk RS13/31UtbetringaravSkålejuvbru-fritakfråplankrav RS13/32123/28-Lçyvetilinnlçysingavfestetomt-Borsætoppendispensasjonfråplan Side4

5 Politiskesakertilbehandling Side5

6 Politiskesakertilbehandling Side6

7 Tokke kommune Arkiv: Saksnr.: 2013/ Saksbeh.: Ann Wraa Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 13/ Høyringsdokument Planprogram Kommuneplanens samfunnsdel Vedlegg : Framlegg til høyringsdokument Planprogram Kommuneplanens samfunnsdel med framdriftsplan Saksutgreiing: I kommunestyre vedtok kommunestyret planstrategi som omfatta full revisjon av Tokke kommuneplan sin samfunnsdel. I fylgje Plan og bygningsloven skal det for alle kommuneplanar utarbeidas planprogram. Planprogram er fyrste skritt i planprosessen. Det er eit slags oppskrift på korleis planprosessen organiseras. Plan og bygningslovens 4-1 tyder: Planprogrammet skal gjere greie for formålet med planarbeidet, planprosessen med fristar og deltakarar, opplegget for medverking, spesielt i forhold til grupper som ein antar å bli særlig rørt, kva for alternativ som vil bli vurdera og trong for utgreiingar. Forslag til planprogram sendes på høyring og leggast ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes etter det av planmyndigheten, dvs kommunestyret. Rådmannen si tilråding: I medhald av Plan- og bygningslova 5-2, vert framlegg til planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel lagt ut på høyring og offentlig ettersyn. Varsel om oppstart av arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel vert kunngjort samstundes. Side7

8 FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL FOR TOKKE KOMMUNE HØYRINGSFRIST Behandling i formannskapet Side8

9 1.FORORD INNLEIING Om kommuneplanen sin samfunnsdel OVERORDNA FØRINGAR Nasjonale forventningar Lokale føringar UTVEKLINGSTREKK OG UTFORDRINGAR ORGANISERING TEMA I PLANARBEID Visjon Folketalsutvikling, busetjing og attraktivitet Næringsutvikling og sysselsetjing Folkehelse, kultur og fritid Oppvekst Helse, omsorg og samhandlingsreform Samfunnstryggleik og beredskap Tokke kommune som organisasjon OPPLEGG FOR PROSESS OG MEDVERKNAD Side9

10 1. FORORD Målet med planprogram er å få ein oversikt over gjennomføringa av arbeid med kommuneplan. Kommuneplanen skal gjera greie for ynskt utvikling og prioritera områder i åra som kjem, med grunnlag i utfordringar og moglegheiter som finst per idag. Den skal sei noko om korleis vi meiner at vi kan skape eit best mogeleg samfunn og korleis alle kommunen sine innbyggjarar kan få eit best mogeleg liv både i vår tid og i komande generasjonar. Sagt på ei anna måte: Kommuneplanen sin samfunnsdel er ein langsiktig plan, med brei samfunnsmessig tilnærming, som konkretisera politiske mål og visjonar for utviklinga av Tokke kommune. Planen skal trekke opp visjonar og mål for kommunen både som samfunn, som styresmakt og som tenesteytar. 2. INNLEIING 2.1 Om kommuneplanen sin samfunnsdel Kommuneplanen er kommunen sitt overordna styringsdokument som gjev rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltning av arealressursane. Kommuneplanen skal innehalde ein langsiktig samfunnsdel med handlingsdel (reviderast årleg i handlingsprogrammet, saman med budsjett) og ein arealdel. Plansystemet som er regulert i Plan- og bygningslova kan på ein enkel måte framstillast slik det går fram av figuren: Grunnlaget for arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel er trekt ut frå lova nedanfor. (PBL, 2008) 3 Side10

11 11-1. Kommuneplan Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. For utarbeiding og vedtak av kommuneplanens samfunnsdel gjelder til Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer. 3. OVERORDNA FØRINGAR 3.1 Nasjonale forventningar Etter ny Plan og bygningslov av 2008 er det krav om at kommunen kvart 4. år skal utarbeide eit dokument med nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging. Gjeldande dokument vart vedteke ved kongeleg resolusjon og har føringar for følgjande område: - Klima og energi - By - og tettstadutvikling - Samferdsel og infrastruktur - Verdiskaping og næringsutvikling - Natur, kulturmiljø og landskap - Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Heile dokumentet kan lesast her: 4 Side11

12 I arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel skal dette leggast til grunn for dei delane som er relevante for Tokke samfunnet og kommunen sin organisasjon. I Tokke kommune sin vedtekne Planstrategi (2013) er dei overordna, nasjonale føringane omtala nærare. 3.2 Lokale føringar Planstrategi for Tokke kommune vart vedteken Rullering av kommuneplanen sin samfunnsdel er i planstrategien prioritert i Gjeldande samfunnsdel er frå I vedtaket frå kommunestyret heiter det: I samband med ny samfunnsdel skal næringsutvikling og attraktive bustadtomter ha fyrste prioritet. I vedteken planstrategi ligg det føre mykje bakgrunnsinformasjon og faktagrunnlag for Tokke samfunnet, som kan nyttast vidare i arbeidet med samfunnsdelen. 4. UTVIKLINGSTREKK, MOGLEGHEITAR OG UTFORDRINGAR I TOKKE KOMMUNE I planstrategien er det gjort ein gjennomgang av utfordringar, med grunnlag i bakgrunnsinformasjon og faktagrunnlag for Tokke kommune. I samfunnsdelen er det i tillegg viktig å greie ut kva for sterke sider og moglegheitar Tokke kommune har for å løyse utfordringane i framtida, samt kva for svake sider og truslar vi bør og kan redusere. For å få eit godt nok bakgrunnsmateriale er det gjort framlegg om å gjennomføre ein innbyggjarundersøking. Det er i tillegg lagt ved ei statistikksamling for Tokke kommune. 5 Side12

13 5. ORGANISERING Organisering av planprosessen : Prosjekteigar: Planutval: Styringsgruppe: Arbeidsgruppe: Prosjektansvarleg: Prosjektleiar: Kommunestyret Formannskapet Rådmannens leiargruppe Gruppe etter tema Rådmannen Helsesjef og Plan og næringssjef 6. TEMA I PLANARBEID 6.1 Visjon Tokke kommune har ikkje nokon visjon i dag. Ei visjon kan defineras som eit bilete av ein framtidig, ynskt tilstand. For å laga eit grunnlag for drøftingar om utvikling for Tokke- samfunnet, er det rett å laga ein visjon for Tokke kommune. Identitet er viktig for å skapa engasjement og tydeleggjere mål. Visjonen kan vera ei ledestjerne for kommunen sitt arbeid og vera med å definere mål for kommunen, samt styrke identiteten til Tokke - innbyggjarane. Treng Tokke kommune ein Visjon? Kva er viktigast for Tokke kommune? 6 Side13

14 6.2 Folketalsutvikling, busetjing og attraktivitet Den største utfordringa Tokke kommune har, er å stoppa fråflytting og auke folketalet. Det er fleire tiltak vi kan bruka for å oppnå dette. Ein av desse er gode og attraktive bustadtomter. Det er få attraktive ledige tomter i kommunen. Eit tiltak er plan over langsiktig arealbruk. Eit anna tiltak kan vera strategisk planlegging og tilrettelegging for busetjing og integrering av flyktningar. Tokke kommune har ikkje tatt imot flyktningar dei siste åra. Ei vurdering av mottak av flyktningar bør vera ein del av samfunnsplanen. 7 Side14

15 Kva skal til for å gjera Tokke kommune til ein attraktiv tilflyttingskommune? Kan Tokke kommune vere attraktivt for innvandrarar /flyktningar? Kva for utfordringar kjem som ein konsekvens av befolkningsendring? Korleis kan vi ta vare på grendeutvikling og sentrumsutvikling samtidig? Korleis kan vi få ungdomar til å aktivt ta del i samfunnsutviklinga? 6.3 Næringsutvikling og sysselsetjing Tokke kommune er ein allround -kommune. Det vil sei at den kan vera attraktiv på fleire område. Blant anna for besøkande, bedrifter og som fast bustad (jf. Telemarksforsking, 2011) Tokke har ikkje vore så attraktiv, som vi ynskjer, for fast busetjing dei siste åra. Kommunen må planleggje slik at vi legg til rette for og stimulerar til bustadbygging. Det må og avklarast kva slag bustadtomter som er mest attraktive. Det er svært viktig for kommunen å trekke til seg nye verksemder og etableringar og utvikle strategiar for å ivareta og utvikle området på best mogleg måte. 8 Side15

16 Korleis kan Tokke kommune vere ein god samarbeidspartner for lokalt næringsliv? Kva for bustader skal Tokke kommune leggje til rette for? Kva for næringspolitikk ynskjer Tokke kommune i framtida? Korleis møter vi kampen om arbeidskrafta? 9 Side16

17 6.4 Folkehelse, kultur og fritid Tokke kommune har fleire gode kultur - og fritidstiltak. Vi har godt samarbeid med lokale lag og organisasjonar, men det er ikkje heilt strukturera eller systematisk og blir kanskje ikkje nytta fullt ut. Vi har i dag noko samarbeid med frivillige. Frivillige er ei gruppe som kan brukast som støtte for helsetenestar og andre aktivitetar, til dømes sosiale møteplassar. Folkehelseomgrepet skal vi ta med oss inn i planarbeidet og sikre det gode liv i Tokke. Ein viktig del er å sikre gode sosiale møteplassar for alle i kommunen og legge til rette for kulturelle tiltak og fritidstilbod. Det er viktig med gode møteplassar i kommunen og det har til tider vore ei utfordring å få til slike møteplassar. Korleis skal vi leggje til rette for eit godt kultur- og fritidstilbod for alle innbyggjarar i alle aldrar? Korleis kan vi trekkje inn frivillige? Korleis kan vi systematisk arbeide med folkehelse og førebygging? Korleis kan Tokkesamfunnet bidra til at barn og unge skal lykkast og ta del i fellesskapet? 10 Side17

18 6.5 Oppvekst Tokke kommune har eit desentralisert tenestetilbod innan barnehage- og skulesektoren. Det har vore eit politisk ynskje om desentralisert struktur. Strukturen er ein av årsakene til at Tokke kommune har ein høg "stykkpris", då vi ikkje utnyttar kapasiteten. Ein annan årsak til høg einingskostnad er delen av elevar som har spesialpedagogiske vedtak. Det er ei politisk vurdering om strukturval. Tokke kommune har fokus på å formidle kultur gjennom kulturskulen og har eit breitt kulturskuletilbod. Det er i dag full barnehagedekning. Barnehage og skule nyttar nærmiljøet i det pedagogiske tilbodet. Kommunen har satsa på eit variert kulturskuletilbod. Statistikken visar at det er 100 % overgang frå grunnskule til vidaregåande skule. Det er forbetringspotensiale på fleire område. Blant anna fleire tilsette med fagkompetanse i barnehagen, jamnare skår på nasjonale prøver, klare mål for barnehage og skule, samt tidleg innsats med fokus på kvalitet og effekt. Korleis kan vi gje borna kjensle av meistring og best mogeleg læring i Tokke-skulen? Korleis gje eit barnehagetilbod som gjev borna sosial kompetanse og legg grunnlag for vidare læring i grunnskulen? Korleis sikre eit breitt kulturskuletilbod som formidlar kulturarven i Tokke? 11 Side18

19 6.6 Helse, omsorg og samhandlingsreform Helse og omsorgstenesta er i endring, grunna innføring av samhandlingsreforma. Kommunane møter nye krav til helsetenester, som ikkje kommunen har hatt ansvar for før. Det vil krevje auka kompetanse og auka fleksibilitet i tenesta for å klare å ivareta forskjellige brukargrupper. Samhandlingsreforma vil ha stor effekt på kommunen sitt økonomiske handlingsrom i framtida. Oppbygging av tenestar til alle typer av pasientgrupper vil kanskje Tokke kommune ikkje klare åleine. Det blir svært viktig å tenkje fleksible, interkommunale og regionale løysningar for å løyse oppgåva. Tokke kommune har hatt eit desentralisert omsorgstilbod, som dei siste åra har blitt redusert. Frå tilbod i fleire av grendene, har vi nå bare pensjonatet i Høydalsmo att. Tokke kommune har bygd opp eit omfattande og godt tilbod innan helse og omsorg, der vi i dag har kapasitet til å gje innbyggjarane hjelp av høg kvalitet. Utfordringa for framtida blir korleis vi på best mogleg måte legg til rette for nye tenester. Korleis møter vi samhandlingsreforma best mogleg? Korleis skal vi ivareta nye krav om tenester, samtidig som vi opprettheld god kvalitet? Kva områder gjer moglegheit for interkommunalt eller regionalt samarbeid? 12 Side19

20 6.7 Samfunnstryggleik og beredskap Ny lov strammar inn kommunen sin plikt til å sikra samfunnet vårt. Menneskelege hendingar og naturkatastrofar både nasjonalt og internasjonalt visar at vi har behov for å laga nye system som skal ivareta vår tryggleik lokalt. Kommunane skal jobbe for å gjera samfunnet mest mogleg robust for påkjenningar. For å redusere risiko og sårbarheit, skal arbeid med førebyggande samfunnstryggleik ivaretakast i all planlegging etter plan og bygningsloven. Føremålet er å førebygge tap av liv, helse, miljø og materielle verdiar ved planlegging og utbygging i samfunnet. For Tokke-samfunnet er det ei utfordring å ha gode løysingar for spesiell sikring med omsyn til kraftutbygginga. Men vi må og klare å sikre oss mot nyare tids katastrofer av andre slag. Korleis skal vi sikra oss eit trygt lokalmiljø? 6.8 Tokke kommune som organisasjon Tokke kommune er ein organisasjon som yter tenester og forvaltar store verdiar i kommunen og har ei brei kontaktflate mot innbyggarane på fleire forskjellige nivå. Kommunen står framfor store endringar som kan vere vanskelege å gjennomføre, og difor vil stille krav til alle tilsette. Kommunen har fokus på endringsleiing og arbeider med tenesteutvikling, kostnadsreduksjon, organisering og arbeidsmiljøutvikling. drift. Målet er betre styring, utøving av leiing og kostnadseffektiv Tenestenivået i Tokke kommune har i fleire år vore høgt samanlikna med andre kommunar. Økonomiske utfordringar og endringar i inntektene gjer at Tokke kommune ikkje lenger har same økonomiske handlingsrom, som tidlegare. Vi har eit 13 Side20

21 stort forbruk på fleire område. Det blir viktig å vurdere kva for tenestenivå kommunen skal ha i framtida. Stabil økonomi er ein viktig føresetnad for kvalitet og forutsigbarhet i dei tenestene kommunen yter til innbyggjarane. Stabilitet i økonomien vil i tillegg gje kommunen eit handlingsrom for utviklingsarbeid. Å rekruttere og halde på tilstrekkelig kompetanse er avgjerande for å oppretthalde ein høg kvalitet på kommunale tenester og ivareta kommunale utviklingsoppgåver over tid. Kommune-Noreg opplever utfordringar på dette området, og det er difor viktig å utvikle ein god arbeidsgjevarpolitikk. Kva er rett tenestenivå for Tokke kommune? Korleis kan kommunen bruke resursane meir effektivt? Korleis skal det sikras god balanse mellom interkommunalt, regionalt samarbeid og lokal tenesteproduksjon? 7. OPPLEGG FOR PROSESS OG MEDVERKNAD Tokke kommune ynskjar å leggje til rette for brei medverknad for å forankra kommuneplanen i befolkninga. Vi tenker oss fylgjande prosess: Oppstart med innbyggjarundersøking. Desember - Januar Folkemøte etter tema. Politisk leiing og administrativt sekretariat. Februar mars Arbeidsgrupper/workshop etter tema. Politisk leiing av kvar gruppe, administrasjonen som sekretær. Totalmedlemmer 6 pr gruppe. Representasjon frå næringsliv, frivillige og administrasjon. Februar - mars Eigen plan blir utarbeidd i løpet av desember Høyring og presentasjon på Tokke kulturhus. Mai Side21

22 Forslag til planprogram kommuneplan samfunnsdel Tokke kommune Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Varsel om oppstart planarbeid, X planprogram på høyring Gjennomføring av brukarundersøking X X Orientering i administrative og politiske organ i X X kommunen Drøfting av innspel formannskapet X Fastsetting av planprogram i kommunestyret X Utarbeiding av planforslag X X X 1.gongs handsaming formannskap Høyring av planforslag Presentasjon Tokke kulturhus Mai gongs handsaming formannskap X X X X Vedtak kommunestyret X Side22

23 Tokke kommune Arkiv: 151 Saksnr.: 2012/ Saksbeh.: Tjøstov Djuve Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 13/ Budsjett avsetjing/overføring av driftsmidlar til 2014 Saksutgreiing: Oppvekstetaten og plan, næring og kulturetaten har kome med ynskje om overføring av nokre driftsmidlar frå 2013 til For oppvekst gjeld dette kommunens eigendel i samband med søknad om eksterne midlar til leikeapparat m.m. på uteområda ved Høydalsmo og Tokke skular, i alt kr ; og for plan, næring og kulturetaten gjeld det den kommunale løyvinga i samband med søknader om spelemidlar til nærmiljøanlegg i Mo, utskifting av ljosarmatur i ljosløype i Høydalsmo og orienteringskart Høydalsmo, i alt kr Formannskapet har etter økonomireglementet fullmakt til å avgjera dette. Rådmannen si tilråding: Tokke formannskap godkjenner at fylgjande budsjettmidlar blir avsett i 2013 til bruk i 2014 i samband med søknader om eksterne midlar. Det er ein føresetnad at rekneskapen syner overskot: Prosjekt uteanlegg Tokke skule D kr K Høydalsmo skule D K Kommunal del av spelemidlar D K Side23