STATISTISKE MELDINGER

Transkript

1 NR., årgang STATISTISKE MELDINGER Monthly Bulletin of Statistics INNHOLD Bemanningen på norske skip. november 955 og 956 og oppgaver over 9 mønstringer 955 og 956 Biltrafikken til og fra Norge Innreisestatistikk 956 Turistrundspørring 95 og Register for måneds- og kvartalsstatistikk *6 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO

2 CONTENTS Crew on Norwegian ships Nov., 95 and 955 and figures for engagements and discharges in 955 and Motor vehicle traffic between Norway and foreign countries in Tourist travel statistics for 956 Circular questioning of tourists 95 and Index of monthly and quarterly statistics Explanation of symbols. Standardbetegnelser brukt i tabellene Oppgave mangler Null Mindre enn / Foreløpig eller beregnet tall Logisk umulig Rettet siden forrige nr. av S. M. Brudd i en serie *6 0 \ 0,0) Data not available Nil Less than half the final digit shown Provisional or estimated figures Category not applicable Revised since previous issue of S. M. Break in the homogeneity of a series Abonnement tegnes I Statistisk Sentralbyrå, Dronningensgt. 6, Oslo Enkelthefter kan kjøpes i bokhandelen Pris pr. årgang kr. 5,00, pr. nr. kr.,50 I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

3 9 Bemanningen på norske skip. november 955 og 956 og oppgaver over mønstringer i 955 og 956. Statistikk over bemanningen på norske skip i utenriksfart ble utarbeidd årlig av Statistisk Sentralbyrå til og med 950. Statistikken bygde på oppgayer som rederne etter lov av 0. desember 90 var pålagt å gi pr. siste fartsdag i året for hvert skip i utenriksfart. Siden 97 var disse oppgaver begrenset til skip på over 500 bruttotonn, mens de for tidligere år ble gitt for skip ned til ca. 50 bruttotonn. Byråets bemanningsstatistikk er for årene og trykt i publikasjonen «Norske skip i utenriksfart», for årene før 97 i Statistiske meldinger og i publikasjonen «Norges skipsfart». Oppgaver over bemanningen på skip i innenriksfart har Byrået ikke hatt. Fra og med året 95 er statistikken over bemanningen på norske skip overtatt av S entralr egister et f or sjøm enn. Sentralregisteret for sjømenn ble opprettet med hjemmel i lov av 7. juni 97 om tiltak til å fremme sysselsetting og begynte sin virksomhet. januar 99. Sentralregisteret har til formål å registrere alle norske sjøfolk av alle grader og være til hjelp ved arbeidsformidling, forhyring og andre gjøremål i samband med sjømannsyrket. Også utenlandske sjøfolks på- og avmønstringer på norske skip blir registrert. Sentralregisterets oppgaver over bemanningen på norske skip offentliggjøres i Statistiske meldinger og blir også utgitt som særtrykk. Oppgavene omfatter,skip på over 00 bruttotonn i såvel utenriksfart som innenriksfart, og de er videre gitt særskilt for nordmenn og utlendinger og for menn og kvinner. Folgende arbeidstakere på norske skip er ikke tatt med i oppgavene :. Arbeidstakere på fartøy tilhørende den norske stat.. Restaurasjonspersonale og andre som ikke er tilsatt av reder.. Arbeidstakere på fiske- og fangstfartøyer hvis besetning ikke er mønstrings pliktig.. Arbeidstakere på hvalfangstekspedisjoner. Utlendinger som ikke blir ansatt på individuelle kontrakter, men på kollektiv kontrakt (som f. eks østasiatisk mannskap) er ikke tatt med i oppgavene over fremmede sjøfolk. Tallet på disse framgår av note til tabellene. I tilknytning til bemanningsoppgavene har en i tabellene og 5 tatt med o p p g a v er ov er mønstringer som er meldt til Sentralregisteret i 955 og 956. I tabell er på- og avmønstringene fordelt på utenriks- og innenriksfart og på menn og kvinner, mens tabell 5 viser hvorledes disse mønstringer fordeler seg på mønstringsdistrikter i Norge og på de enkelte mønstringsstasjoner i utlandet. Av hensyn til sammenlikningen med bemanningsoppgavene er mønstringsstatistikken begrenset til å omfatte mønstringer på norske skip på ov er 00 6 Utarbeidd av Sentralregisteret for sjømenn.

4 9 br.tonn. Videre er mønstringer for de arbeidstakere som er nevnt foran under punktene - holdt utenfor. Ved siden av de vanlige mønstringer i forbindelse med til- og fratredelse av en tjeneste, inngår også i tabellene på- og avmønstringer som foretas når en arbeidstaker fratrer en stilling ombord for å overta en ny stilling på samme båt (såkalte ommønstringer). Videre vil fravær ved ferie, sykdom m. v. i alminnelighet komme med som avmønstring og påmønstring. Tabell. Befal og mannskap på norske skip i utenriks- og innenriksfart pr.. nov. 955 og 956. (Skip på over 00 r.tonn.). nov nov. 956 Nordmenn Utlendinger Nordmenn Utlendinger Utenriksfart. Menn Kvinner Innenriksfart Menn Kvinner.... Utenriks- og innenriksfart. Menn Kvinner I I I Hertil kommer 950 utlendinger som er forhyrt på felleskontrakter. Hertil kommer 00 utlendinger som er forhyrt på felleskontrakter.

5 9 Tabell. Befal og mannskap på norske skip i utenriks- og innenriksfart pr.. nov. 955 og 956 etter personenes hjemsted. (Skip på over 00 br.tonn.) A. Nordmenn. Hjemsted (fylke). nov.. nov I pct. Utenrikf art Menn Kvinner. nov. 956 Innenriksf art Menn Kvinner Østfold ,, Akershus , Oslo , Hedmark 50 56, 57 Oppland 9 57, Buskerud 80 87, Vestfold 06 7, Telemark Aust-Agder.... Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane.. More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Bosatt i utlandet. Bosted ukjent ,0,7, 0,6 0, 6,, 6,5 5,6,7 9,0,8,0 0, 0, , B. Utlendinger. Hjemsted (land). nov nov. 956 I pct. Hjemsted (land). nov nov. 956 I pct. Danmark ,7 Sveits Finnland , Tyskland Island 7 6 0,8 Østerrike Sverige 66 9, Europa ellers... Belgia,6 Afrika Eire 7 0, Asia og Indonesia Frankrike 06 87,0 Sambandsstatene Hellas 0,5 Italia 75 97,0 Nederland 8 5, Portugal 5 0, Spania ,7 Storbrit. og N.-Irland 0 0,6 Amerika ellers Australia og New Zealand Land ikke oppgitt. 0, , , 5 96,,5 90,9 6 0,8 90 6, 5 0,5 9 00, ,0 Hertil kommer 950 utlendinger som er forhyrt ph% felleskontrakter. Hertil kommer 00 utlendinger som er forhyrt på felleskontrakter.

6 9 Stilling Befal på dekk og i maskin Skipsførere Styrmenn Radiotelegrafister' Herav kvinner Maskinister Elektrikere.. Dekksmannskap. Båtsmenn Tømmermenn Matroser og kvartermestere..... Lettmatroser Jungmenn og dekksgutter Andre.. Maskinmannskap. Maskinassistenter og frysemaskinmenn Fryseassistenter Elektrikerassistenter... Reparatører Pumpemenn Donkeymenn Motormenn Fyrbøtere Smørere Lempere Maskingutter.. Matstell- og tjenerpersonale Stuerter Herav kvinner Kokker Herav kvinner Byssegutter Messe- og salongpersonale Herav kvinner Andre Herav kvinner Tabell. Befal og mannskap pa norske skip i utenriks- og innenriksfart Personer i alt H erav i innen- riksf art Under 0 år A. Nordmenn 0- år 5-9 år 0-9 år 0-9 år Andre stillinger. Herav kvinner Personer i alt Herav kvinner ' Styrmenn som samtidig er radiotelegrafister er ikke tatt med i denne gruppe. Omfatter leger, tannleger, supereargos og stillinger i regnskapsavdelingen. Hertil kommer 00 utlendinger

7 95 pr.. nov. 956 etter stilling ombord og alder. (Skip på over 00 br.tonn. B. Utlendinger år 60 år og over Personer i alt Under 0 år 0- år 5-9 år 0-9 år 0-9 år år 60 år og over / I I 55 I 566 I /./ li / som er forhyrt på felleskontrakter. Disse fordeler seg på gruppene dekksmannskap, maskinmannskap og matstell- og tjenerpersonale med henholdsvis 9, 08 og 0.

8 96 Tabell. Mønstringer til norske skip i utenriks- og innenriksfart i 955 og 956. (Skip på over 00 br.tonn.) Nordmenn Utlendinger Påmønstr. Avmønstr. Påmønstr. Avmønstr. Påmønstr. Avmønstr Utenriksfart IKIVIeviinnne r Innenriksfart Menn {Kvinner. Utenriks- og fmenn innenriksfart llivinner Utenriksfart 58 6 Ileviiinnne r.. 58 Ialt.. 6 Innenriksfart. 0 9 { Kvinner Utenriks- og 'Menu innenriksfart Kvinner

9 97 Tabell S. Mønstringer til norske skip i 955 og 956 etter mønstringssted. (Skip på over 00 br.tonn.) A. Norge. Mønstringsdistrikt 055 på- og avmønstr. på- og avmønstr. Nordmenn 956 Av. mønstr. Utlendinger Påmønstr. Påmønstr. Avmønstr. Fredrikstad Oslo Tonsberg Sandefjord Porsgrunn Arendal Kristiansand S Stavanger Haugesund Bergen Ålesund Kristiansund N Trondheim Bodø Narvik Tromso B. Utlandet. Stasjon' Nordmenn Avmønstr. Påmønstr. 956 Av. mønstr. Utlendinger på- og avmønstr. på- og av mønstr. Påmønstr. Europa Danmark 89 i alt Kobenhavn Esbjerg Fredrikshavn Odense Aalborg Aarhus Andre stasjoner Finnland i alt Helsingfors Abo Andre stasjoner Island Reykjavik Sverige i alt Goteborg Uddevalla Malmö Hälsingborg Landskrona Stockholm Gävle Sundsvall Stasjoner med minst 50 mønstringer i ,

10 98 Tabell 5 (forts.). Mønstringer til norske skip i 955 og 956 etter mønstringssted. (Skip på over 00 br.tonn.) B. Utlandet (forts.). - - p a. - og avmønstr. Nordmenn 956 Utlendinger pa,- og avmonstr. Påmønstr. Avmønstr. Påmønstr. Avmønstr. Örnskölsvik Andre stasjoner Belgia i alt Antwerpen Zeebrugge 5 5 Andre stasjoner 5 57 Eire i alt Limerick Andre stasjoner 0 5 9, Frankrike i alt Bordeaux Dieppe Dunkerque Le Havre Marseille Port-de-Bouc Sète Nantes Rouen Andre stasjoner Hellas i alt Italia i alt Roma Ban Genova La Spezia Venezia 6 7 9' Palermo Napoli Andre stasjoner Nederland i alt Rotterdam Amsterdam Delfzijl 7 5 Dordrecht 5 7 Vlissingen Ymuiden Portugal i alt Lisboa Andre stasjoner Spania i alt Las Palmas Sta. Cruz de Tenerife Gibraltar Andre stasjoner

11 99 Tabell 5 (forts.). Mønstringer til norske skip i 955 og 956 etter mønstringssted. (Skip på over 00 br.tonn.) B. Utlandet (forts.) på- og avmønstr. på- og avmønstr. på_ mønstr. Nordmenn Utlendinger Avmønstr. Påmønstr. Avmønstr. Storbritannia og N.-Irland i alt London Belfast Bristol Cardiff Falmouth Grimsby Hull Liverpool Manchester Middlesbrough 80 90, Newcastle on Tyne Newport Mon Southampton Sunderland Swansea West Hartlepool Leith/Edinburgh Ardrossan Glasgow Grangemouth Greenock Andre stasjoner Vest-Tyskland i alt Hamburg Bremen Kiel Europa ellers Afrika. Algerie. Alger Egypt i alt Port Said Suez Andre stasjoner Marokko i alt Casablanca Andre stasjoner 6 Nigeria: ' Lagos Sør-Afrika-Sambandet i alt Cape Town Durban Andre stasjoner 6 Afrika ellers

12 00 Tabell 5 (forts.). Mønstringer til norske skip i 955 og 956 etter mønstringssted. (Skip på over 00 br.tonn.) B. Utlandet (forts.) på- og av- på- og avmønstr. mønstr. Nordmenn På- Avmønstr. mønstr. Utlendinger På- Avmønstr. mønstr. Asia. Ceylon: Colombo Filippinene: Manila Hong Kong India i alt Bombay Calcutta Andre stasjoner Singapore: Indonesia i alt Japan i alt Yokohama Andre stasjoner Saudi Arabia: Aden Thailand: Bangkok Asia ellers Nord-Amerika. 'Canada i alt Montreal Halifax Vancouver Andre stasjoner Sambandsstatene i alt New York Baltimore Boston Galveston Houston Los Angeles/San Pedro Mobile New Orleans Newport News Norfolk Philadelphia Port Arthur Portland Maine Portland Oregon. San Francisco Andre stasjoner

13 0 Tabell 5 (forts.). Monstringer til norske skip i 9-55 og 956 etter mønstringssted. (Skip på over 00 br.tonn.) B. Utlandet (forts.) på- og avmønstr. på- og avmønstr. Nordmenn på_ mønstr. Utlendinger Avmønstr. Påmønstr. Avmønstr. Mellom-Amerika. Mexico: Vera Cruz Panama i alt, Balboa Andre stasjoner 0 7 Mellom-Amerika ellers.... Cuba: Havana Oyer i Vestindia ellers, i alt Oranjestad Willemstad Port of Spain Andre stasjoner Sør-Amerika. Argentina i alt Buenos Aires Andre stasjoner Brasil i alt Rio Grande Santos Andre stasjoner Chile i alt Tocopilla Andre stasjoner Peru: Callao Bor-Amerika ellers Oseania. Austral-Sambandet og New Zealand i alt Sydney Melbourne Fremantle/Perth Port Adelaide Andre stasjoner Oseania ellers i Hertil kommer 7 76 til- og fratredelser i 955 og 0 80 til- og fratredelser i 956 ved norske og utenlandske stasjoner, men med uoppgitt sted, og hvor vanlig på- og avmønstring ikke har kunnet foretas.

14 0 Biltrafikken til og fra Norge i 956. Det kom ialt utenlandske motorkjøretøyer til Norge i 956. Av disse var 0 svenske og finske endagskjøretoyer som passerte inn og ut samme dag over samme tollstasjon ved grensen mot henholdsvis Sverige og Finnland. Av de andre 8 5 utenlandske motorkjøretøyer var personbiler, 0 motorsykler, 8 busser og 6 lastebiler. Sammenliknet med året før steg tallet på innpasserte utenlandske motorkjøretøyer i alt med 7 prosent. Tallet på endagskjoretøyer steg med 6 prosent og tallet på andre motorkjøretøyer med 7 prosent. Trafikken av norske motorkjøretøyer til utlandet økte med prosent fra i 955 til i 956. De samlede inn- og utpasseringer steg fra i 955 til 8 9 i 956 eller med 5 prosent. Statistikken over inn- og utpasserte motorkjøretøyer bygger på oppgaver fra tollvesenet. Før 95 hentet Vegdirektoratet inn årlige oppgaver fra alle tollstasjoner og tollsteder. Fra og med 95 har Statistisk Sentralbyrå samlet inn månedlige oppgaver. Hovedresultatene av statistikken for de enkelte av årene før 95 er trykt i Norsk Vegtidsskrift. Statistikken for 95 og 955 ble trykt i Statistiske meldinger nr. 7 for 955 og nr. for 956 henholdsvis.

15 0 Tabell. Inn- og utpasserte motorkjoretoyer fordelt etter nasjonalitet Utenlandske motorkjøretoyer Innpassert. Svenske, Danske Finske' Britiske Vest-tyske Nederlandske Belgiske og Luxembourgske Franske Sveitsiske østerrikske' Italienske' Spanske' Portugisiske Andre européiske O Canadiske Sambandsstatene Andre amerikanske' Afrikanske' Asiatiske' 6 9 Australske' Endagskjøretøyer fnnpassert i alt Utpassert i alt Norske motorkjøretøyer : innpassert i alt Utpassert i alt Inn- og utpasseringer i alt Eksklusive endagskjøretøyer. Svenske og finske motorkjøretøyer som passerte inn og ut samme dag over samme tollstasjon ved grensen mot henholdsvis Sverige og Finnland. Til og med 95 tatt med under «Andre européiske». Til og med 95 tatt med under «Sambandsstatene». 5 Til og med 95 tatt med under «Andre».

16 Tabell. Innpasserte motorkjøretøyer i 956 fordelt månedsvis etter nasjonalitet og art. Kjøretøyenes nasjonalitet og art Svenske Personbiler Motorsykler Busser Lastebiler Sum Endagskjøretoyeri Danske : Personbiler Motorsykler Busser Lastebiler Finske : Personbiler Motorsykler Busser Lastebiler Sum Endagskjøretoyer Britiske : Personbiler Motorsykler Busser Lastebiler I Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Aret

17 Vest-tyske Personbiler Motorsykler Busser Lastebiler Nederlandske: Personbiler Motorsykler Busser Lastebiler Belgiske og Luxembourgske Personbiler Motorsykler Busser Lastebiler ^ Franske: Personbiler Motorsykler Busser Lastebiler Sveitsiske Personbiler Motorsykler Busser Lastebiler Svenske motorkjøretøyer som passerte inn og ut samme dag over samme tollstasjon ved grensen mot S verigt. Finske motorkjøretøyer som passerte inn og ut samme dag over samme tollstasjon ved grensen mot Finnland.

18 Tabell (forts.). Innpasserte motorkjøretøyer i 956 fordelt månedsvis etter nasjonalitet og art. Kjøretøyenes najonaitet og art Østerrikske Personbiler Motorsykler Busser Lastebiler Italienske Personbiler Motorsykler Busser Lastebiler Andre européiske Personbiler Motorsykler Busser Lastebiler I ak Nord-Amerikanske Personbiler Motorsykler Busser Lastebiler Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Aret _ _

19 Andre Personbiler Motorsykler Busser Lastebiler Utenlandske i alt : Personbiler Motorsykler Busser Lastebiler Endagskjøretoyer Utenlandske innpassert i alt... Norske innpassert i alt , i Tabell. Utpasserte utenlandske og norske motorkjoretoyer i 956 fordelt månedsvis. I Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Aret Utenlandske utpassert i alt Norske utpassert i alt

20 Tabell. Inn- og utpasserte motorkjoretoyer i 956 landeveien ved enkelte tollstasjoner. Utenlandske Norske Halden tollsteds - distrikt: Vesterøy Herføl Svinesund Tyslingmoveien Holtet Kornsjø Ørje tollstedsdistrikt: Allingmoveien... Tolsbystranden.. Øymark Ørje Rømskog Kongsvinger tollstedsdistrikt Vestmarka Leirsjøen Vilsberg Magnor Utgardsjoen Austmarka Brandval Rotna Grue Fall Åsnes Posåsen Søndre Trysil.. Borveggen Flermoen Trysil Lørdalen Innpassert Utpassent i alt Innpassert i alt Utpassert i alt Inn- og utpasseringer i alt Svenske' Danske Finske' Britiske Vesttyske Frarske Andre euro- 'Aske Nord.- arnerikanske Andre Endagskjøretøyer' f

21 Trondheim tolldistrikt: Lillebo Valdalen Vauldalen... Ådalsvollen Sørli Murumoen Østnes Bodo tolldistrikt: Brattli Krutvatn Linderud Umbukta Tromso tolldistrikt: Helligskogen Karasjok Vadsø tolldistrikt: Polmak I Eksklusive endagskjøretøyer. Se notene og til tabell. Ved tollstasjonene Helligskogen, Karasjok og Polmak gjelder tallene finske motorkjøretøyer, ved de andre tollstasjonene svenske motorkjøretøyer. Ingen direkte veiforbindelse med Sverige. Trafikken foregår hovedsakelig på småbåter, men om vinteren til dels over isen.

22 Tabell 5. Inn- og utpasserte motorkjøretøyer i 956 med båt og jernbane ved de enkelte tollsteder. Svenske Danske Sønnafjelske grensetolldistrikt: Oslo jernbanetollsted. Fredrikstad Moss Oslo tolldistrikt: Oslo sjøtollsted Larvik tolldistrikt: Drammen Horten 9 Tønsberg Larvik 8 8 Porsgrunn Skien Langesund Kragerø Kristiansand tolldistrikt: Lyngør Arendal Kristiansand I Flekkefjord Stavanger tolldistrikt: Stavanger Haugesund Sauda Bergen tolldistrikt: Bergen 0 Bodø tolldistrikt: Brønnøysund Narvik Bjørnefjell st 69 Finske 0 Britiske Utenlandske Innpassert Vesttyske Franske Andre euro- ` péiske Nordamenkanske Andre _ Utpassert i alt Irinpassent i alt Norske 8 59 liii 5 Utpassert i alt Inn- og utpasseringer i alt T alt I

23 Innreisestatistikk 956. I 956 kom det utlendinger til landet. Dette er flere enn i 955, dvs. en øking på vel 9 prosent. Svenskene utgjorde fortsatt den største gruppen med eller 70 prosent av alle innreiste utlendinger i 956. Av de innreiste utlendingene i 956 kom 69 prosent landeveien, 5 prosent kom med jernbane, prosent med båt og 5 prosent med fly. Statistikken over innreiste utlendinger bygger ph oppgaver fra passkontrollørene. Utlendinger som vil bosette seg i Norge og personer som antas å ville oppholde seg i landet mindre enn timer, er ikke tatt med. Statistikken over utlendingenes oppholdstid i Norge i 956 vil bli offentliggjort senere.

24 Tabell. Innreiste utlendinger av de Ar Svensker Dansker Finner Briter Belgiere Vesttyskere Nederlendere Franskmenn Sveitsere ' ' Reisende ombord Reisende med fly er ikke spesifisert på nasjonaliteter. Reisende over Fornebu og Gardermoen er ikke spesifisert på nasjonaliteter. Reisende over Fornebu er ikke spesifisert på nasjona- Tabell. Innreiste utlendinger i 956 I Svensker Dansker Januar 66 Februar Mars 0 6 April 5 9 Mai Juni Juli 7 88 August 9 70 September Oktober... 0 November 66 Desember Finner Briter Franskmenn Nederlendere Belgiere Vesttyskere Sveitsere I

25 forskjellige nasjonaliteter i årene Osterrikere Italienere Spaniere Portugisere Andre europeere6 Canadiere U.S.A.- borgere Amerikanere ellers Asiater Afrikanere Australiere på flytende hoteller liteter. Svenske og danske reisende over Fornebu er ikke tatt med. 5 Inklusive statsløse. 6 Inklusive portugisere. 7 Inklusive canadiere. 8 Ikke tatt med blant innreiste utlendinger. etter nasjonalitet og innreisemåned. Osterrikere Italienere Spaniere Portugisere Andre europeere Canadiere Amerikanere U.S.A.- borgere ellers Afrikanere Austrahere Asiater

26 Tabell. Innreiste utlendinger i 956 etter måned og innreisemåte. Jan. Feb. Mars- April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Med jernbane: Ostfoldbanen Kongsvingerbanen Meråkerbanen Ofotbanen Med båt: Over Oslo » Bergen » Stavanger » Larvik » Kristiansand » Horten » andre byer Med N. A L Med fly: Over Fornebu » Sola » Kjevik » Flesland s Værnes Med bil etc Med flytende hoteller Den Norske Amerikalinje.

27 Tabell. Innreiste utlendinger i 956 etter nasjonalitet og innreisemette. Finner Briter Svensker Dansker Vesttyskere Nederlendere Franskmenn Belgiere Sveitsere Østerrikere Italienere Andre europeere Nordamerikanere Andre Med jernbane: Østfoldbanen Kongsvingerbanen Meråkerbanen p6 Ofotbanen Med båt: Over Oslo Bergen Stavanger Larvik Kristiansand » Horten » andre byer Med N. A L j Med fly: Over Fornebu Sola » Kjevik » Flesland » Værnes Med bil etc J Med flytende hoteller Den Norske Amerikalinje.

28 Tabell 5. In,nreiste utlendinger med bil etc. i 956. ;.-, a) a> a) s-, p-, a> :-, a).,,-- a) ;,. a), ci.) F.., C/)...: f. ;- $.., ;-I,m 0.).r., Cn g ci) a) (I) : 0 rt 9_, cp. ci) a) a.).-s,jd,..,...i m 0 --, k.., cu 0 (v cl, g.. a).,, ;-.,,,,,o g..., ca c)..p..., -c: E F.. ci) 0.,.., F- (). C ) 0 7), <.) cd 0 o 0 E ce CL : P.i XI sa)...' X,--. 0: -..' cn 0,..w..- t cp Z c a,.w..,.. '7 - Fredrikstad tollstedsdistrikt: Gravningsundl Herføl" Hankesundi Halden tonstedsdistrikt: Sponvika' Svinesund Arebakke' Tyslingmoveien Holtet Kornsjø Orje tollstedsdistrikt: Allingmoveien Tolsbystrandenl Otteidl Øymark Ørje Rømskog Kongsvinger tollstedsdistrikt: Vestmarka Leirsjøen Vilsberg Magnor Utgardsjøen Austmarka Brandval Rotna Grue Fall V / _

29 Asnes Posåsen Sondre Trysil Borveggen Flermoen Trysil Lordalen Trondheim tolldistrikt: Lillebo Valdalen Vauldalen Ådalsvollen Sorli Murumoen østnes Bodo tolldistrikt: Harvasstua Brattli Krutvatn Linderud Rauhi Umbukta Graddis ^ Tromso tolldistrikt: Helligskogen Karasjok Vadsø tolldistrikt: Polmak Neiden Ingen direkte veiforbindelse med Sverige. Trafikken foregår hovedsakelig med småbåter, men om vinteren til dels over isen.

30 8 Turistrundsporring i 95 og Det statistiske materialet. I årene har Hotell- og turistdirektoratet intervjuet et utvalg av utenlandske turister ved utreisen fra Norge. Det skjemaet som er blitt brukt ved intervjuene er utarbeidd av direktoratet. I skjemaet spørres det bl. a. om turistenes nasjonalitet, oppholdstid og utgifter i Norge, og om utgifter ved reisen til og fra Norge. Det er også tatt med spørsmål om hvilket inntrykk turistene har fått av de norske hoteller, veier og transportmidler og av tollog passbehandlingen m. v. Oppgavene er bearbeidd av Statistisk Sentralbyrå. Resultatene av rundspørringen i 95 er offentliggjort bl. a. i tidsskriftet Reiseliv i Norge nr. 7 for 95, utgitt av Landslaget for reiselivet i Norge. Materialet fra rundspørringen i 95 omfattet i alt 5 skjemaer. Av disse var det skjemaer med oppgave over utgifter og oppholdstid i Norge. De tilsvarende tall for 955 var 069 skjemaer i alt, og 66 skjemaer med oppgaver over utgifter og oppholdstid. Byrået har vesentlig hatt interesse av opplysningene om turistenes utgifter, og det er derfor bare skjemaer med oppgaver over utgifter og oppholdstid i Norge som er behandlet i det folgende. Byrået har imidlertid på grunnlag av rundspørringen utarbeidd en rekke andre tabeller for Hotell- og turistdirektoratet. Tallet på innreiste utlendinger var i 95 ca og i 955 ca Rundspørringen i 95 omfattet om lag promille av alle innreiste utlendinger og i 955 promille. I tabell har en beregnet tallet på intervjuede personer pr. 000 innreiste utlendinger. Av de enkelte nasjonaliteter er britene best representert i de to år, Tabell. Intervjuede personer pr. 000 innreiste utlendinger. Nasjonalitet Båt eller tog Ar 95 Innreisemåte Ar 955 Innreisemåte Lan- Båt Lan- Fly de- veien tog eller Fly de- veien 7,6 Svensker,7,0,6 Dansker 0,6,0 6, 9, Briter 0, 6,,0 7,6 Andre europeere 6,,5 6, 6, Canadiere og U.S.A.-borgere.., 7,,6 0, Andre,, 0,,6,7 7, 6, 5,0 9,8,6,9 0,6 0,9 0,7 5, 6,5, 6,0,8,0,,,9 5,0 8,7 0,6, 7,6 9, 5,9,8, 6,9,6,,0 Statistiske Meldinger nr. for 955 og nr. for 956.

31 9 og svenskene dårligst representert. Fordelingen etter innreisemåte viser at turister som kom med båt eller tog er best representert, og turister som kom landeveien dårligst representert.. Turistenes oppholdstid og utgifter. Tabellene I og II viser at turistenes oppholdstid i Norge varierer betydelig med turistenes nasjonalitet og innreisemåten. Tallene for den gjennomsnittlige oppholdstid i disse tabellene er i tabell veid med det virkelige antall utlendinger innreist med ulike transportmidler. Til sammenlikning har en i tabell tilføyd gjennomsnittlig oppholdstid ifølge Byråets oppholdsstatistikk (se Statistiske meldinger nr. 7 for 955 og nr. 7 for 956). For svensker og dansker gjelder tallene 95, det siste året da oppholdsstatistikk ble utarbeidd for disse nasjonaliteter. Tabell. Turistenes oppholdstid i Norge. Nasjonalitet Ar 95 Oppholdstid ifølge oppholdsstatistikken turistrundspørringen' Ar 955 Oppholdstid ifølge oppholds- turiststati- rundstikkenspørringen' Svensker Dansker Briter Andre europeere Canadiere og U.S.A.-borgere... Andre 5, 9,,6,5,6 8, 6, 0,6,0 8, 6,9 7,9 5, 7,0 9,,9,5,6,0 0,,9 8,6 7,9 7,7 Beregnet som et veid gjennomsnitt av turistenes oppholdstid etter de ulike innreisemåter (se tabellene og ) med det virkelige antall innreiste utlendinger som vekter. Tallet er fra 95. Omfatter ikke finner og islendinger. Oppholdsstatistikken skal i prinsippet omfatte alle innreiste utlendinger for de nasjonaliteter som er tatt med. En kan derfor gå ut fra at oppgavene over den gjennomsnittlige oppholdstid ifølge oppholdsstatistikken er mer pålitelige enn de tilsvarende tall ifølge turistrundspørringen. Det er oppholdsstatistikkens tall som er brukt ved beregning av turistenes utgifter (se senere). Bare for svensker og dansker har en brukt turistrundspørringens tall. I tabellene I og II er det særskilt for hver innreisemåte angitt en prosentvis fordeling av oppholdstiden. Med utgangspunkt i disse tallene, og med det virkelige antall innreiste utlendinger som vektgrunnlag, har en i tabell III beregnet en prosentvis fordeling av oppholdstiden for de ulike nasjonaliteter. Det er mest vanlig at turistene oppholder seg på hotell, på campingplasser eller hos slekt og venner. Av svenskene er det særlig mange som oppholder seg på campingplasser (se tabellen). Utgiftene i Norge pr. person er gjennomgående høyest for turister som kom til landet med fly, og lavest for dem som kom landeveien. Det samme gjelder utgiftene pr. person pr. døgn. I tabell IV har en beregnet utgiftene for alle innreiste personer i 95 og 955 med utgangspunkt i tallene i tabellene I og II. For svensker og dansker er brukt oppholdstiden ifølge turistrundspørringen som grunnlag for beregningen, mens en for de andre nasjonaliteter har brukt oppholdsstatistikkens tall. Utlendingenes utgifter i Norge er beregnet til 06, mill kroner i 95 og,6 mill kroner i 955. Reiseutgiftene til og fra Norge utgjorde, mill.

32 0 kroner, og, mill. kroner i de to drene. De norske skipsselskaper har oppgitt at utenlandske reisende betalte mill. kroner for billetter m. v. ved reise til og fra Norge i 95. Scandinavien Airlines System, Region Norge har anslått det beløp som er betalt av utenlandske reisende med norske fly til og fra landet i 95 til 5,5 mill. kroner. For Norges Statsbaner kan inntektene av turisttrafikken (ekskl. reiser i Norge) anslås til,5 mill. kroner i 95. Når det gjelder turistene som kom landeveien, er det vanskelig å beregne den andel. av reiseutgiftene som tilfalt Norge. En stor del av turistene kom med egen bil og for disse er det vanskelig å skille mellom utgifter til reiser i Norge og til reise til og fra Norge. Mange av bilturistene spesifiserte derfor ikke utgiftene. Mye av de utgiftene som her kan antas å tilfalle landet er vel forøvrig tatt med under posten «innkjøp i Norge» på skjemaet, og således inkludert i totaltallet for utgifter i Norge. Norges andel av inntektene av landeveistrafikken til og fra landet kan i alle tilfelle antas å være ubetydelig sammenliknet med inntektene av den øvrige trafikken. Av turistenes utgifter til reise til og fra landet (ekskl. landeveistrafikken) kan det derfor regnes at om lag 50 mill. kroner tilfalt Norge i 95. Hvis en regner med samme billettpriser i de to år, og antar at det ikke har foregått noen vesentlig strukturendring i trafikken, blir det tilsvarende beløp for 955 ca. 5 mill. kroner. Norges inntekter av turisttrafikken blir ifølge disse beregninger ca. 56 mill. kroner i 95 og 9 mill. kroner i 955. Til sammenlikning kan det nevnes at norske turisters forbruk i utlandet er beregnet til 6 mill. kroner i 95 og mill. kroner i 955. Utgiftene i Norge er for alle nasjonaliteter under ett kr. pr. person pr. døgn i 95 og kr. i 955. Canadiere og U.S.A.-borgere har det høyeste utgiftsbeløp i 95, kr. 88 pr. person pr. døgn. I 955 var det nasjonalitetsgruppen «Andre» (dvs søramerikanere, afrikanere, asiater, m. fl.) som hadde det høyeste utgiftsbeløpet, kr. 9 pr. person pr. døgn. SVénskene har det laveste utgiftsbeløp i de to år, kr. i 95 og kr. i 955. Danskene har om lag det samme utgiftsbeløp som svenskene, kr. pr. person pr. døgn i 95 og kr. i 955. Statistisk årbok 956 tabell 89. Norges betalingsbalanse overfor utlandet I samme tabell er Norges inntekter av utenlandske turister oppgitt til 90 mill. kroner i 95 og 0 mill. kroner i 955. Disse tall omfatter ikke inntekter av reisetrafikken til og fra Norge.

33 Tabell I. Turistenes utgifter og oppholdstid i 95, etter nasjonalitet og innreisemette. Nasjonalitet og innreisemåte Tallet på personer Oppholdstid i alt døgn Utgifter i alt kr. Utgifter i Norge pr. person kr. pr. person pr. døgn kr. Gjennomsnittlig oppholdstid døgn Hotell Hytte Slekt og venner Prosentvis fordeling av oppholdstiden Pensjonat, gjestgiveri og liknende Ungdomsherberge Camping alt Svensker: åt eller tog. Fly Landeveien. Dansker: Båt eller tog Fly Landeveien. Briter: Båt eller tog. Fly Landeveien. Andre europeere: Båt eller tog... Fly Landeveien. Canadiere og U.S.A.-borgere: Båt eller tog. Fly..... Landeveien.. Andre: Båt eller tog. Fly Landeveien ,6 6,5 0,,0. 5,9,0 00, , 68,,9 9,0 00, ,9, 5, 0,8 6,0 8,8,6 00, , 5,, 5,9 9,0,,6 00, ,0 9, 5,9 00, ,0 8,5,9,5 8, 6,6, 00, , 6, 0,9 8,9,8 9,9, 00, ,8 56, 6,5, 9,8, 00, ,9 50, 6, 9,6 0, 9,9,8 00, ,5 8,6 9, 9,0, 6,5 5, 00, ,9 55,6,5 5,7 8,0 6, - 00, , 5, 8, 9,7 0, 6, 0, 00, ,A 5, 5, 0, 0, 59, 0, 00, ,8 0,8 0,9 57,, 00, ,5 75, 0,8,9,6, 5, 00, , 70,7 7,8 7,, 0,9 00, , 75,6 6, 6,,8-00, ,8,9, 5,,5 8, 00,0

34 Tabell II. Turistenes utgifter og oppholdstid i 955, etter nasjonalitet og innreisemåte. Nasjonalitet og innreisemåte Tallet på personer Oppholdstid i alt døgn Utgifter i alt kr. Utgifter i Norge pr. person kr. pr. person pr. døgn kr. Gjennom- snittlig oppholdstid døgn Hotell Prosentvis fordeling av oppholdstiden Hytte Slekt og venner Pensjonat, gjestgiveri og liknende Ungdomsherberge Camping alt Svensker: Båt eller tog. Fly Landeveien.. Dansker: Båt eller tog. Fly Landeveien. Briter: Båt eller tog.. Fly Landeveien Andre europeere: Båt eller tog. Fly Landeveien... Canadiere og U.S.A.-borgere: Båt eller tog. Fly Landeveien Andre: Båt eller tog.. Fly Landeveien ,6 9,5 5,6, 6,,, 00, , 7,9 0, 5,0,0 00, ,,0 6,,8, 5, 7,7 00, ,7 6,5 0,5 6,5 9,9,5, 00, , 7, 8,6 00, ,5,,6,0,,6 7,6 00, ,5 60, 8, 9, 7,6 9, 5,5 00, ,9,0 6,7,8,7 7, 6, 00, ,5 0,9 5,, 5,0,, 00, ,5 7,,0 6,, 0,8 0, 00, ,7 67,5 5,6 6,9 00, ,6 8, 9,8,5 8, 0, 00, , 0,7 0,0,5 0, 5,9 0,7 00, , 65,9 8,,8,0, 00, , 77,9 5,, 5, 7,,5 00, ,, 5,0 8,,8,6,0 00, ,0 85,7, 00, ,5 5,0,6 8,0 6, 00,0

35 Tabell III. Beregnet fordeling av oppholdstiden for alle innreiste utlendinger i 95 og 955. Nasjonalitet Gjennomsnittlig oppholdstid, døgn Hotell Prosentvis fordeling av oppholdstiden Hytte Slekt og venner 95 7,9 Svensker 6,,8,5 0,8 5,7 6, 00,0 Dansker 0,6 6,9 0,,8 8, 8,5, 00,0 Briter,6 6,8, 9,5,6,7, 00,0 Andre europeere,5,7 9, 9,0,5 5,5 0,9 00,0 Canadiere og U.S.A. - borgere,6,,5 0,5, 9,5, 00,0 Andre 8, 6, 6,8 8,8, 5,,5 00,0 I 7,8,0,9 I,6 5, 8,5 Pensj o- nat, gjestgiven og liknende Ungdomsherberge Camping 9,9 00, ,7 Svensker 7,0,8 7,6,8,6 9,5 00,0 Dansker,9, 8,,9 6,9, 6, 00,0 Briter,5 5,,7 7,9 6,5 8, 9, 00,0 Andre europeere,0,8 0,9,,8 8,, 00,0 Canadiere og U.S.A.- borgere,9 5,,0,, 7, 0,8 00,0 Andre 7,9 5,6,9 9,5 0,9,7 0, 00,0 I 8, 9,6 8,7 5,,7, 0,8 I 00,0 Nasjonalitet 95 Svensker... Dansker Briter Andre europeere Canadiere og U.S.A.- borgere Andre Tabell IV. Beregnede utgifter for alle innreiste utlendinger i 95 og 955. med båt eller tog Innreiste utlendinger med fly landeveien i alt Utgifter i alt Av dette: Reise til og fra Norge 000 kr. i alt 000 kr. 000 kr Utgifter i Norge pr. person kr pr. person pr. døgn kr I Svensker Dansker Briter 5 90 Andre europeere 666 Canadiere og U.S.A.- borgere 877 Andre I Av totalsummen i 95 kan om lag 50 mill. kroner regnes å tilfalle norske skipsselskaper, S.A.S. og Norges Statsbaner. Det tilsvarende beløp for 955 er om lag 5 mill. kroner.

36 Måneds- og kvartalsstatistikk. A. Diagrammer. I. Sysselsetting i bygge- og anleggsvirksomhet og arbeidsløyse i alt. i GJENNOMSNITT AV MANEDSTALL boo _ PO'S. /00 /RV,ii 5 5, " N / \ ,,... JFINIRIPiJTJTRISIOND /955 e BYGG OG ANLEGG APBSDSLOYSE I ALT... i N /, "" 7F F,,Y.7 iaisioinid /9,56.,^ JIFIM8,.7950/VID /957 _ Des. Jan. Feb. Des. Jan. Feb.. Bygge- og anleggsvirksomhet 000 personer Arbeidsløyse i alt»» =/00 L 0-0 g i l - I i 00 ' s s - i ti /80 ---r---- / / i /.. Industriproduksjon. /60 '.." I _ TITY V / 0 /0 /00 A, A i i e i I - EKSPORT/NDUSTR/EN 0 I i I I I i i - Å dlink, i i i i i t f i I i i /ILLE INDUSTRIEN I _ i / ,5 56 /955 /956 / Des. Jan. Feb. Des. Jan. Feb. Hele industrien 99.-: Eksportindustri.--s A87 _. _., _

37 * Gja-9/70/7p/. / ilia iff pe maned:. Vareomsetning med utlandet inkl. skip) movr&sas&noskorr :;»,.. A*.,.. '',.. I,.. \, s, s 's,,.\\'s, s, \., : \\*., \ \ ' \ ' \\\ \\ \ \\ \,' \, \\\ \N \, \ \\ \\\ \ \ \ \ \, \ \\ k \\ 00 /00 \\ o i \ \ F R A? J.7 S 0 \\ \\ \\ ' \''''' ' '\\ \\'\ \ \\ ' \ \.' \\\\\',\ \ \ \ \ \ \ V,,,.. \ \\ ' \,. \ \,\, S,\,,, \\, N,, \\ P/9/.7 J S /955 5 /956 \s \ \\ \\\. \ \ \., \' \..\\.., \ \,\, / Des. Jan. Feb. Des. Jan. Feb. Importverdi (med skip) Mill. kr A87 7 Eksportverdi (med skip) Importoverskott --* Innforsels- og utforselsvolum ekskl. skip.) /99=00 00 /80 /60 /0 /0 or m a vm 7 IS ToT /955,F/ -R-F,I,I,I9IS 0,, /956 -F-,pmigl,, $0/) / Des. Jan. Feb. Des. Jan. Feb. Iimforselsvolum (uten skip) 99 = Utforselsvolum (uten skip) s

38 * 5. Valutabeholdning. Norges Banks netto valutabeholdning er differansen mellom på den ene side kortsiktige tilgodehavender i uti. (inkl. midlertidige anbringelser i gull, men ekskl. gullfondet), clearingtilgodehavender, utenlandske rentebærende verdipapirer og på den annen side gjeld til utenlandske banker og clearinggjeld. Balanse overfor EPU er gjeld ut over utgangsstillingen på 9 mill. kr. r I Yea' dry& wigoag ill al Mill Ar PAO i _ Yee/ nxinedens wrong..,e NETTO VALUTABEHOWNING / VORGES BANK kin) ** ''. RPETNINGSBANKEIVES NETTOFORDINVGER UTLANDET _......,e ALANSE OVERFOR E P U ExiprIRTN,7g -rpttro {Nip ' /955,IFIA/TR lar f.7, folsio IN ro ' /9.56 as, Al.7.$.n7,ipis, ofa#. /9, Des. Jan. Feb. Des. Jan. JTIIT Netto valutabeholdn. i Norges Bank. Mill. kr Balanse overfor E P U ---» Forretn.bank.s nettofordr. i utlandet» _ 6. Innforsels- og utforselspriser (ekskl. skip) Des. Jan. Feb. Des. Jan. I Feb., Prisindeks innførsel (uten skip). 99 = Prisindeks utforsel (uten skip). --* Bytteforhold *

39 * 7. Skipsfrakter. /99=00 knkftraler: Mail / /955 /956 IP76,,7,7 reis ro tp /957 /95= Des. Jan. Feb. Des. Jan. I Feb. Turfrakter (Norwegian Shipping News) 99 = Tidsfrakter (Norwegian Shipping News) ---» Tankfrakter, losfart M.O.T. = Engrospriser. /0 lavapep /0 /00 - dis,.mo.0.6 r-- 0..d of. %TOTAL NBEAPBEIDDE VARER 90 ;5; FIMIfill,T -j- Pr5 I ota,td /955.7FT/70/,7 Ifilj 0, D /956 / Des. Jan. Feb. Des. Jan. Feb. Total 95 = Råvarer ---o Bearbeidde varer --o

40 *5 9. Levekostnader. _ / _ /80 _ /70 _ - /6 /50....N., -...,,... r. PP -. _ ry Des. Total (uten fagforeningskont. ). 99 = 00 Matvarer 60 Bekledning 7 /98=00.7 F Pr fi P7 Ji fts /955 ON D.7FN9.7.7, Detaljomsetning. 50NDJ F 956 Jan. I Feb Des. A NAMJ.7 if 957 S o rw 957 Jan. Feb SOO r 95/ Riket i alt. 98 = 00 Byer: klær, sko og tekstilvarer.. --o-- :-9yER: KLÆR, SKO OC TEKSTILVARER.7x,A,7.7J IA5,7,,,_7 rimia,.7filals0/vjpm.,,a 0 /v /95 /955 / Okt. Nov. Des. Okt. Nov. [ Des

41 A a) Relative tall 99= 00 b) Absolutte tall B C Jordbruk, skogbruk og jakt Fiske og fangst *6 B. Tabeller. I. Sysselsetting og arbeidsløyse.. Sysselsatte lønnstakere i 000 D Bergverksdrift m. v. 9, ,9 96, 98,5 7, , ,5 95 0, 95 0,5 95 0,7 96, 9,8 960, 89,9 968,5 87,6 970, 79,8 980,8 7,5 9, 8, 8,6 8, 6, 8,7 5,5 9, 5, 9, 95 05,6 998,9 68,0 5,5 9, ,9 0, 66, 5,9 9, , 0,7 6,7 6,0 9,6 ) Tekstil-, skotøyog bekledningsindustri E Industri a) b) Av dette i: I ) Næringsalt midd.-, drikkevareog to-. bakksindustri 90,0 00,8 08,8 9,6 5,5 6,8,9 0,8,7 8,8 9,9, 6,0 5,0,5 5,8 7, 7,7 5,0 8, 5, 5,8 5,6 5, 5, 9,7 8,9 ) Tre- fored.- lingsindustri ) Kjemisk industri,8 6,,8 7,,8 7,9 5,0 9, 5,0 9,,8 9,0 5,5 0,5 6,5 0,9 6,7,5 5) Primær jern- og metallindustri 6, 6, 8, 9,5 6) Elektroteknisk industri 7) Skipsindustri 5,0,7,7,8,5,0 5,0, 5,,8 6,,9 7, Jan , Feb ,6 Mars... 06, April... 0,7 Mai ,7 Juni... 08,0 Juli , Aug ,9 Sept.. 08, Okt ,0 Nov , Des.. 05, 997,0 70, 008,6 7, 005,9 69,6 990,9 6, 999,9 6,9 0,9 67,0 05, 66,5 0, 65,5 0, 6,9 0,7 6,5 0,7 68, 997, 65,0 8, 8,9 9, 9,0 8,6 9,0 5,7 9,0,7 9,, 9,5,7 9,9,7 9,9,7 9,8 6,7 9,7 7, 9,6 7,0 9,,5 8, 6,5 7,,9 6,9,0,9,6,0,5 6,, 5.9,, 7,7 50, 9, 8,0 8,9 9,0 8,5 5, 50,8 5, 5, 50,6 50,0 9, 7,6 8, 9, 9,6 50, 9, 6,0,5 6,, 6, 0,9 6, 0, 6, 0, 6,8 0,6 6,9 0,7 6,8 0,5 6,7 0,5 6,8 0, 6,8 0, 6,6 0, 6,5 6,5 6,5 7,7 7,9 8,7 9, 8,9 9,0 8,7 9, 9,0,8,,8,,9,,9,7,7 6,7,7 7,8,7 7,9,8 7,9,9 7,,0 6,,0 5,9,9 5, 956. Jan ,9 Feb. 06,8 Mars... 06, April... 05,5 Mai ,9 Juni... 08,6 Juli... 07, Aug , Sept... 08, Okt 08,0 Nov. 08, Des 05, Jan 05,9 Feb... 07,6 Mars. April. Mai.. Juni.. 00, 70, 00, 7,5 006,9 68, 998,0 6,0 0,9 6, 07,5 66,7 06, 65, 06, 6,9 05, 6,8 0,8 58,7 05,5 6,6 00, 60,7 00,0 65,0 07,9 66,0 9, 9, 9,8 9, 9, 9,,8 9,,0 9,6,9 9,9, 0,,8 0,,8 9,9 5,0 9,8 7, 9,6 6,9 9, 9, 9, 0, 9, 8,, 0,5,9 6, 8,,,,5,,6 7, 6,, 5,7 8, 6,6 6, 9, 50, 9, 7,5 8,0 8, 7,7 5,5,9 7,5 9, 9,6 9,5 9, 9,0 8, 7, 7,8 8,7 9, 9,8 8,8 8,8 9, 6,,7 6,,7 6,,9 6,5,0 6,6 0,9 7,0, 6,9, 6,9, 6,9,0 6,8,0 6,9,0 6,8 0,8 6,, 6,,5 9, 9, 9, 9, 9, 0,0 0, 9,7 9,5 9, 9,5 9, 9, 9,,8 5,0,8 5,0,8 5,,8 7,,8 8,7,8 9,0,7 9,0,7 9,0,0 9,,0 8,5,0 7,,0 6,9,0 6,5, 6,7 Ny lov om syketrygd trådte i kraft. juli 956. For å få sammenliknbarhet, har en korrigert tidligere tall. Årsgjennomsnittene fram til 95 er meget svake. Nordmenn på norske skip i utenriksfart og fast ansatte ved Norges Statsbaner er tatt med. Fast ansatte ved N.S.B.s verksteder er nå gruppert under industri mot tidligere under annen samferdsel.