NORDISK KONFERANSE I BERGEN KJELL-OLE MYRVOLL OG RANDI JENSSEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORDISK KONFERANSE I BERGEN 20.04.13. KJELL-OLE MYRVOLL OG RANDI JENSSEN"

Transkript

1 NORDISK KONFERANSE I BERGEN KJELL-OLE MYRVOLL OG RANDI JENSSEN Kreative metoder i arbeid med enslige mindreårige flyktninger

2 MOTSTANDSDYKTIG MEN SÅRBAR UNGDOM Enslige mindreårige flyktninger er en gruppe ungdommer der mange har vist særlig evne til tilpasning/overlevelse Som gruppe er de også utsatt for særlig risiko for utvikling av psykiske lidelser på grunn av sårbarheten med å være atskilt fra sine nærmeste og summen av belastninger de er utsatt for

3 NEGATIVE BELASTNINGER Enslige mindreårige flyktninger bærer på sterke minner fra belastende livshendelser Ungdommene er som oftest drevet på flukt på grunn av fattigdom, nød og/eller andre livstruende omstendigheter Under flukten opplever mange de verste grusomheter; de utsettes for store fysiske farer, er vitne til at andre blir skadet, dør eller blir drept De er også sårbare for mennesker som ikke vil dem vel

4 SÅRBARE OG UTSATTE BARN (FOR VOLD)

5 VEIEN TIL TRYGGHET ER FULL AV HINDRINGER Når de endelig ankommer det land som skal gjeste dem møter de nye hindringer Asylsøkerprosessen innebærer stor usikkerhet og endeløs venting Livet på mottak og i eksil byr også på utfordringer som kan tære sterkt på håpet og troen på en bedre fremtid

6 SÅRBAR UNGDOM VIKTIG MED FOREBYGGENDE TILTAK Vi har nevnt en rekke risikofaktorer for psykisk uhelse Det er viktig å utvikle metoder som er tilpasset denne gruppen med sikte på å forebygge psykiske problemer og fremme mestring av krevende livsomstendigheter

7 KREATIVE SAMTALEGRUPPER Kreative samtalegrupper er en gruppe intervensjon som er utviklet over år med sikte på å styrke disse ungdommenes motstandskraft, forebygge psykiske helseplager og bearbeide traumatiske livserfaringer Metoden bygger på 16 års erfaringer med gruppetilbud til unge flyktninger, i hovedsak på Sjøvegan asylmottak i Troms Målgruppen for tilbudet er primært enslige mindreårige flyktninger i en tidlig mottaksfase

8 KREATIVE SAMTALEGRUPPER Organiseres av Senter for Psykisk Helse Midt- Troms, BUP Sjøvegan i nært samarbeid med Sjøvegan statlige asylmottak, Sjøvegan videregående skole, og helsesøstertjenesten i Salangen ved flyktningehelsesøster Deltagelsen fra psykisk helsevern åpner for å fange opp ungdommer i særlig risiko og motivere dem for individuell oppfølging i psykisk helsevern

9 INNHOLDET I GRUPPEMØTENE 10 gruppe seanser med mange ulike elementer Gruppen har blitt utviklet og tilpasset over tid Fleksibilitet er svært viktig En sentral målsetting er å skape rom for at ungdommene selv skal få uttrykke seg på ulike måter

10 FOKUS PÅ MESTRING RESILIENS Fra starten hadde gruppene først og fremst fokus på resilens og kreative metoder Metodene er fortsatt sentrale blant annet for å fremme ungdommers uttrykksevne

11 EKSEMPLER PÅ KREATIVE UTTRYKK Musikk, dans, sang Dikt, visdomsord Tegning og silkemaling Kollektive kreative uttrykk Fortelling Bønn

12 GODE MINNER

13 Å, MITT HJEM! Å mitt hjem. Å mitt hjem. Når skal jeg se mitt hjem igjen? Når skal jeg se mitt vakre land? Jeg vil aldri glemme mitt hjem! Min far er der Min mor er der Min søster er der Min bror er der Når skal jeg se mitt hjem igjen? Når skal jeg se mitt vakre land? Jeg vil aldri glemme mitt hjem!

14 SKJØNNHET

15 HUSENE GRÅTER OGSÅ, I SOMALIA

16 Det gode og det onde

17 AVSKJED MED MAMMA

18 FARVEL MOR

19 Visdomsord Look at my face, and think of the leaves that fall to the ground in the autumn. Think of how you spend your time

20 DIALOGISK PSYKOEDUKASJON Sette reaksjoner i sammenheng med hva vi vet om reaksjoner etter traumer. Kan virke angstdempende fordi man forstår egne reaksjoner. Skamreduserende og motvirke angsten for at man er gal Om kropp og følelser Søvnråd og søvnprosedyre Hva kan man gjøre?

21 Følelser er noe vi kjenner i kroppen vår

22 (Hvor kjenner du dine følelser?) (vis plassen med disse fargene) tristhet - blå frykt - svart skyld - brun sinne - rød sjalusi - grønn nervøsitet - orange lykke - gul

23 Koffein Slå av mobil når natt Sigaretter Middagshvil ALKOHOL Fjern klokken Ikke tenn lyset Karbad Roe ned Søvnritual Fysisk aktivitet Stå opp på samme tid Mørkt og stille soverom Del med noen at du har Bekymringer! du er ikke alene! Passe med mat

24 ktiviteter som kan hjelpe når man har det vanskelig: skrive snakke B gråt latter sport tegne / male Ritualer/ snakke med Gud bevegelse musikk dans

25 INNHOLD: RITUALER Ritualer: hilsninger, avskjed,sorg ritualer, fest måltider. gruppens egen ritualer Avslutningsseremoni: et vitnesbyrd Å dele ut historien fortellingen som leses opp Å inviterer noen viktige mennesker som vitner. Religiøse ritualer: bønn, sorg rituale

26 SORG RITUALE De fleste av ungdommene har mistet en eller flere av sine nærmeste. I et felles rituale tegner eller skriver de en tekst og tenner lys for personer de savner eller som er døde. De deler sorgen uten å måtte dele hva sorgen handler om.

27 Et sorg rituale Tap av mor SORG RITUALE KAN GJENTAS.

28 SØRGERITUALE

29 NARRATIV INTERVENSJON I kreative samtalegrupper dikter ungdommene en historie i felleskap. Hovedpersonen eller helten i historien er en fiktiv ungdom, som ikke er dem selv. Han har mange likhetstrekk: han kommer fra deres hjemland, han er på deres alder, og har som dem vært på flukt og endt sin ferd på et asylmottak i Norge

30 Krig i landsbyen

31 Traumer

32 EN FARLIG SEILAS.

33 NARRATIV I en kollektiv fortellerprosess får ungdommene en mulighet til å se seg selv (speile seg) i en oppdiktet figur: Egne erfaringer blir eksternalisert og projisert på denne skikkelsen, som også blir bærer av disse. Ved å legge sine erfaringer i hans historie, en historie som også handler om overlevelse og mot, evner de selv bedre å bære sine egne vanskelige erfaringer.

34 NARRATIV Underveis i diktningen veksler ungdommene med å lytte innover i egen historie og utover i andres. Slik får ungdommene en trygg anledning til å hente frem, dele og integrere minner. Samtidig unngå å bli overveldet av frykt, hjelpeløshet, skyld eller skamfølelse. Dette er følelser som ofte er forbundet med å snakke om traumer.

35 FELLESKAP Ungdommene speiler seg også i hverandre: det oppstår en positiv spiral av gjenkjennelse og gjensidig forståelse, som gir en opplevelse av mening og sammenheng i felleskap. De lærer seg å stole på andre og knytter vennskapsbånd. Dette blir for mange et vendepunkt som åpner for økte sosiale ferdigheter og for psykologisk vekst.

36 HELTEMOT: OVERLEVELSESEVNE OG MOTSTANDSKRAFT. Ungdommene minner oss om at det finnes andre livsverdener og om skjebnen til mange barn og ungdommer i vår tid. Det går gradvis opp for oss at historien ikke bare handler om en tragisk fortelling om barn på flukt. Vi får også høre om unik overlevelsesevne og pågangsmot i møte med motgang, urett og ondskap. Vi trenger å høre historien om de utsatte og sårbare barna som også er sanne helter i vår tid.

37 EN KVALITATIV STUDIE Fokus- gruppe intervjuer med 2 grupper på 10. Deltagende observasjon. Intervju. Vi skal her gjengi en representativ ungdom slik han uttrykte seg under intervjuet.

38 DET ER EGENTLIG EN SANN HISTORIE Det er egentlig en sann historie: Jeg hadde et problem i hjemlandet mitt. Jeg vil at nordmenn skal vite. Jeg vil også at de skal vite at jeg ikke er kommet for å kose meg i deres land.

39 EKSTERNALISERING Å FORTELLE MED EN VISS DISTANSE: Når historien ikke handler om en selv kan man ikke peke på deg og si du gjorde det. Det kommer frem mye farlig, man kan ha gjort noe galt men man slipper skammen. Jeg vil ikke at min egen mor eller min søster skal nevnes, det er skam å spørre om kvinner. Jeg ønsker heller ikke at min fars navn blir nevnt det vondt å oppfriske minnene.

40 EKSTERNALISERING I en gruppe vil jeg aldri prate om meg selv: de andre skal ikke vite om min historie både på grunn av skam og på grunn av smerte. Når vi forteller historien om hovedpersonen ser vi for oss bilder, som vi tar ut av vår egen sekk og putter i sekken hans. Det er han som bærer vår byrde. I gruppen lærte vi å diskutere med hverandre.

41 LIDELSE OG FREMMEDGJØRING. Før tenkte jeg at jeg hadde vondt i hjertet, men ingen forsto meg og jeg ble ikke respektert. Man kunne bli uvenner med andre fordi man ikke ble forstått. Før tenkte jeg også at dersom man ikke er i slekt, eller fra samme landsby så kan man ikke bli venner.

42 LIDELSE

43 Å LIDE I ENSOMHET. Før var jeg veldig trist, jeg hadde vondt i hjertet. Ingen smilte ingen hadde respekt nå skjønner jeg at alle har det vondt. jeg ble nærmere de andre, jeg ble friere: Himmelen var mørk og faretruende, nå er det blitt høyt under himmelen. Før drømte jeg dårlig og tenkte mye. Jeg gråt for meg selv, ingen vil vite om at andre gråter. Nå er jeg blitt mer åpen, jeg har mindre mareritt og sover bedre.

44 HELING I FELLESKAP Vi tenkte at vi er som en familie. Disse tingene har skjedd med oss alle. Jeg har opplevd det jeg har fortalt og når jeg tar det frem gir det også glede fordi jeg befinner meg på et trygt sted og opplever at andre hører på meg. Vi lærte å diskutere samarbeid og finne løsninger. Jeg ble åpnere og fikk en bestevenn, vi pratet etter gruppen ingen kan lenger skille oss.

45 A NEW DAY YESTERDAY It passed like history Making a step for me One point closer To see my tomorrow It makes me strong Passing through yesterday To keep my alive for to day To see to morrow It is yesterday The new day To start my life I save one page Yesterday pass To give me for to day Saying you ll have to see tomorrow It was my new day Yesterday

46 Jeg lærte meg å gråte sammen med noen. Min venn sa til meg: jeg skal tørke tårene dine.

47 KONKLUSJON NARRATIVE GRUPPER FOR EM Historier som handler om vanskeligheter men også overlevelse og mot. I en kollektiv fortellerprosess får ungdommene en mulighet til å se seg selv i en oppdiktet figur: De legger sine erfaringer inn i hans historie slik at de selv bedre kan bære sine egne erfaringer. Dette skjer uten at de trenger å bli overveldet av frykt, eller hjelpesløshet, skam, skyld.

48 KONKLUSJON For traumatiserte mennesker, starter veien tilbake til fellesskapet med erkjennelsen av ikke å være alene. Den enkelte kan hente næring i gruppen for å bære og å integrere egne traumatiske erfaringer. Det er også det ungdommene selv sier: De har oppdaget noe nytt som åpner for heling og tilfriskning: fellesskapet er veien ut av ensomhet og fremmedgjøring.

49 LITTERATUR Almqvist, K. (1997). Refugee Children; Effects of Organized Violence and Forced Migration on Young Children s Well-Beeing and development. Dr. avhandling (Gøteborg) Anderson, H., Goolishian H.,: (1992).The Client is the Expert: a Not- Knowing Approach to therapy, i Therapy as Social Construction. Ed: K Gergen, S Mc. Namee. Sage London Brom D.et al. et al. (2009) Resilience as the Capacity for Processing Traumatic Experiences, Treating Traumatized Children, Ed: Brom, D. et al. Routledge, NY. Bruner, J. (1990): Acts of Meaning, Harvard University Press, London.

50 LITTERATUR Cienfuegos et. al.(1983).the Testimony of Political Repression as a Therapeutic Instrument. Am. Orthopsychiatry. Cohen, J. et al., (2006) Treating Trauma and Traumatic Grief in Children and Adolescents. Guiford, NY. Dallos, R.,(2006) Attachment t Narrative Therapy. Integratinge Narrative,Systemic and Attachment Therapies Dyregrov, A. (2000). Barn og traumer; en handbook for foreldre og hjelpere. Fagbokforlaget. Dysthe, O.(1999)The Dialogical Perspective and Bakhtin. Conference report, University of Bergen

51 LITTERATUR Guus, V. der V. (1994). Rådgivning og terapi med flyktninger. Psykologiske problemer hos ofre for krig, tortur og undertrykkelse. Ad Notam Gyldendal. Herman, J.(1997):Trauma and Recovery, Basic Books N.Y. Janoff-Bulman, R. (1985). The Aftermath of Victimization. Rebuilding Shattered Assumptions. Fra C. R. Figley (Ed.)). Trauma and it s wake: Vol. 1. The study and treatment of posttraumatic stressdisorder. New York: Brunner/Masel. Kagan, R. (2009) Transforming Troubled Children i Tomorrows Heroes.. in Treating Traumatized Children, Ed: Brom, D. et al., Routledge, NY

52 LITTERATUR Egge, M. og Jackbo, A. (2001). Forlatt eller ivaretatt. En beretning om enslige mindreårige asylsøkere i tekst og bilder. Forskningsstiftelsen FAFO Rapport 346. Fonagy, et al. (2004): Affect Regulation, Mentalisation, and the Development of the Self. Karnac, London, Foss, N.et al.(2001): Felleskap for utvikling. PLA- medvirkning i praksis. Kommuneforlaget, Oslo. Myrvoll, Kjell-Ole, Lundesgaard Anders.(2011) Historien om Safar, en narrativ gruppeintervensjon for enslige mindfreårige flyktninger og asylsøkere. Barn på flukt. Red Eide,K. Gyldendal (in press)

53 LITTERATUR Neumaier, S. M. Skreslett, A. Borchgrevink, M. C. Gravråkmo, S. m.fl. (2006). Psykososialt arbeid med flyktningebarn. Introduksjon og fagveileder. NKVTS, Oslo. Putnam, F.W., (1997), Dissociation in Children and Adolescents. Guilford NY Raundalen, M. Lorentzen, G. og Dyregrov, A. (2005). Gruppearbeid i flyktningefamilier, barnegrupper og foreldreveiledning. Pedagogisk Forum Ricoeur, P.: (1983).Temps et Recit I. (Time and Narrative I) Editions du Seuil, Paris, Saxe, G.N.et al., (2007), Collaborative Treatment for Traumatized Children and Teen. Guiford press, NY

54 LITTERATUR Schauer et al., (2005) Narrative Exposure Therapy. Hogrefe. Schancke, V. A. (1996). Alene mellom sikkerhet og usikkerhet. Falch Hurtigtrykk AS. Vetere, et al. (2005) NarrativeTherapies with Children and Adolescents. Routledge NY White, M. and Epston, D.(1990) Narrative Means to Therapeutic Ends. Norton NY. Waaktaar, T.& Christie, H. J. (2000). Styrk sterke sider. Håndbok i resiliencegrupper for barn med psykososiale belastninger. Kommuneforlaget

VIKENKONFERANSEN, TROMSØ 23.10.13. KJELL-OLE MYRVOLL OG RANDI JENSSEN. Kreative samtalegrupper for enslige mindreårige flyktninger

VIKENKONFERANSEN, TROMSØ 23.10.13. KJELL-OLE MYRVOLL OG RANDI JENSSEN. Kreative samtalegrupper for enslige mindreårige flyktninger VIKENKONFERANSEN, TROMSØ 23.10.13. KJELL-OLE MYRVOLL OG RANDI JENSSEN Kreative samtalegrupper for enslige mindreårige flyktninger MOTSTANDSDYKTIG MEN SÅRBAR UNGDOM Enslige mindreårige flyktninger er en

Detaljer

Barn & Unge kongressen i Bergen, 3.6.16

Barn & Unge kongressen i Bergen, 3.6.16 Barn & Unge kongressen i Bergen, 3.6.16 Barn på flukt Hvordan nå flest mulige barn i risiko? Identifisering og forebygging av psykiske vansker, med hovedfokus på gruppeintervensjon Kjell-Ole Myrvoll, BUP

Detaljer

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper? Grethe Savosnick, RVTS-Øst 07. 05. 2013 www.rvts.no Innblikk.com Male- og samtalegrupper for barn/unge som har opplevd krig

Detaljer

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi som behandlingsmetode for traumatiserte flyktningbarnog ungdommer

Traumefokusert kognitiv atferdsterapi som behandlingsmetode for traumatiserte flyktningbarnog ungdommer Traumefokusert kognitiv atferdsterapi som behandlingsmetode for traumatiserte flyktningbarnog ungdommer Nordisk konferanse for behandlere som arbeider med traumatiserte flyktninger, Gøteborg 1. desember

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen

Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen Marit C. Borchgrevink, Psykologspesialist, RVTS Nord NAFO konferanse, Oslo 7.5.13 - Godt landskap/godt

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

Fra tidenes morgen har mennesker operert i

Fra tidenes morgen har mennesker operert i fagartikkel Flyktninger Randi Jenssen er klinisk sosionom og har arbeidet som lærer i videregående skole, miljøterapeut ved Randaberg avlastningssenter og behandler ved Senter for Psykisk Helse Midt Troms,

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen

Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen Forebyggende /resiliensfremmende grupper for enslige mindreårige/unge flyktninger basert på EXIT modellen Marit C. Borchgrevink, Psykologspesialist, RVTS Nord NAFO konferanse, Trondheim, 3.9.13 Forebyggende/resiliensfremmende

Detaljer

Forebyggende gruppeintervensjon for unge asylsøkere og flyktninger basert på EXIT modellen

Forebyggende gruppeintervensjon for unge asylsøkere og flyktninger basert på EXIT modellen Forebyggende gruppeintervensjon for unge asylsøkere og flyktninger basert på EXIT modellen Marit C. Borchgrevink, Psykologspesialist, RVTS Nord Vikenkonferansen, 23.10.13 Forebyggende gruppeintervensjon

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Når r ordene kommer til kort Bruk av kreative metoder i behandling av traumatiserte flyktninger

Når r ordene kommer til kort Bruk av kreative metoder i behandling av traumatiserte flyktninger Når r ordene kommer til kort Bruk av kreative metoder i behandling av traumatiserte flyktninger Forståelse og behandling Trondheim 26.10.09 Hedda Sandvik Dramaterapeut RVTS-Midt Ønsker å si noe om: Hvordan

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser. livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer

Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser. livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer Hvordan møte overlevende og pårørende etter 22/7? Psykolog Helge Smebye, Akuttavdelingen, Veum sykehus Hjelpe dem å 1. forstå hvordan tidligere traumer begrenser livsutfoldelsen i dag to hjernesystemer

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

VEIEN TIL DEG SELV. Vigdis Garbarek

VEIEN TIL DEG SELV. Vigdis Garbarek VEIEN TIL DEG SELV Vigdis Garbarek Innhold Forord Porten Nøkkelen Veien Veiskiller Tanker Grunnstener Det innerste rommet Etterord 1 Forord Jeg snudde på hodet og så et av de siste bladene på treet falle

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning Eksilets stoppesteder Forfølgelse Flukt Asylprosess Bosetting Integrering? Tilbakevending? Når

Detaljer

TF-CBT MED UNGE FLYKTNINGER. Kjell-Ole Myrvoll Randi E. Jenssen

TF-CBT MED UNGE FLYKTNINGER. Kjell-Ole Myrvoll Randi E. Jenssen TF-CBT MED UNGE FLYKTNINGER Kjell-Ole Myrvoll Randi E. Jenssen BUP SJØVEGAN Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Sjøvegan en del av Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Eget flyktningteam.

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene

Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene 1 Uttrykk & Følelser Mål: Barna vil lære om de tolv følelsene, samt lære hvordan å gjenkjenne dem hos seg selv og andre. For veldig små barn begynner vi med mer vanlige følelser som: Glad, Trist, Sint,

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kapittel 2 Flyktningers bakgrunn Hvorfor flykte? Samfunn i oppløsning... 31

Kapittel 2 Flyktningers bakgrunn Hvorfor flykte? Samfunn i oppløsning... 31 Innhold 5 Forord.... 9 Del I Flukt Kapittel 1 Hva nå, flyktning?... 13 Helse- og sosialarbeiderens møte med asylsøkere og flyktninger... 17 Eksil og utvikling... 19 Kulturmøtet... 22 Vår hjelpeløshet...

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass

Velkommen til kurs Sorg og kriser. Diakonikurs.com Bjørge Aass Velkommen til kurs Sorg og kriser Kveldens program Sorg i Bibelen Definisjon av sorg Sorgfaser Når reaksjonene uteblir Hvordan hjelpe i sorgen? Andre former for sorg Litt om kriser «Den sitter så dypt

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Likemannsarbeid som styrker brukeren

Likemannsarbeid som styrker brukeren Likemannsarbeid som styrker brukeren Felles opplevelse som styrker Erkjennelse og bearbeiding av sjokket Ha noen å dele tankene med Å definere seg selv i forhold til de andre Veien ut av lært hjelpeløshet

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet

Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet Erfaringer fra samtalegrupper i mottak Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet Samtalegrupper i mottak Finansiert av Ekstrastiftelsen Organisert av Norges Røde Kors Referansegruppe Frivillige

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Styrking av følelses- og tankebevissthet

Styrking av følelses- og tankebevissthet Styrking av følelses- og tankebevissthet Bergen 18. 03.2015 Solfrid Raknes, psykologspesialist og forsker III RKBU Vest, Uni Helse / UiB / Norsk Forening for Kognitiv Terapi 0 Agenda Hvorfor fokus på tanke-

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014 Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11,

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, 1-5.33 38 Sorg er uunngåelig, og som alle andre følelser kommer den når det er en hendelse som berører mine verdier. Når noe der ute

Detaljer

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart! WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første

Detaljer

Å møte den traumerammede hva skjer med oss?

Å møte den traumerammede hva skjer med oss? Å møte den traumerammede hva skjer med oss? Mennesker som møsykehusprest Ingun Fosslandtes på jobb Sykehusprest Ingun Fossland Hvem er vi? - Hva jobber vi med? - Hvorfor jobber vi med kriserammede? Mening?!

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

SAMMEN MØTEPLASSER, FELLESSKAP OG INTEGRERING LOKALT. Berit Berg, professor i sosialt arbeid, NTNU/ forskningssjef ved NTNU Samfunnsforskning

SAMMEN MØTEPLASSER, FELLESSKAP OG INTEGRERING LOKALT. Berit Berg, professor i sosialt arbeid, NTNU/ forskningssjef ved NTNU Samfunnsforskning SAMMEN MØTEPLASSER, FELLESSKAP OG INTEGRERING LOKALT Berit Berg, professor i sosialt arbeid, NTNU/ forskningssjef ved NTNU Samfunnsforskning NTNU Samfunnsforskning Trondheim samforsk.no 1 SAMMEN-prosjektet

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Program for Vikenkonferansen 2013 Onsdag 23. og torsdag 24. oktober 2013 Radisson Blu Tromsø

Program for Vikenkonferansen 2013 Onsdag 23. og torsdag 24. oktober 2013 Radisson Blu Tromsø Onsdag 23. oktober 10.00-10.20 Åpning Ordører i Tromsø Jens Johan Hjort Velkommen fra ordfører i Tromsø 10.20-12.00 Foredrag inkl. pause Margreth Olin 13.00-13.15 Kulturelt innslag 13.15-14.30 Foredrag

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Velg GODE RELASJONER med andre

Velg GODE RELASJONER med andre F R I G J Ordne mine relasjoner R T tilgi dem som har såret meg og gjøre godt igjen for skade jeg har påført andre, med mindre det ikke skader dem eller andre. Salige er de barmhjertige. Salige er de som

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

MIN HISTORIE HØSTEN 2015 SAMARBEID MELLOM TRANSKULTURELT SENTER OG FLYKTNINGEENHETEN

MIN HISTORIE HØSTEN 2015 SAMARBEID MELLOM TRANSKULTURELT SENTER OG FLYKTNINGEENHETEN MIN HISTORIE HØSTEN 2015 SAMARBEID MELLOM TRANSKULTURELT SENTER OG FLYKTNINGEENHETEN BAKGRUNN OG SAMARBEID: FAST VEILEDNING MED TRANSKULTURELT SENTER HELSETJENESTEN FOR FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE / PSYKISK

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013.

Den Gode Ryggkonsultasjonen. Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013. Den Gode Ryggkonsultasjonen Professor Even Lærum FORMI Formidlingsenheten Bevegelsesdivisjonen Ullevål Universitetssykehus 2013 1 Bakgrunn Kvaliteten på klinisk kommunikasjon kan ha betydelig innvirkning

Detaljer