Av innholdet: Oktober 2007 Kyrkjeliv nr. 4 Årg. 43. Brøytet seg rydning i Tisleidalen. Prestene om begrepet barnetro. Barnetrua et trygt fundament

Transkript

1 Kyrkjeliv :57 Side 1 Oktober 2007 Kyrkjeliv nr. 4 Årg. 43 Av innholdet: Brøytet seg rydning i Tisleidalen Prestene om begrepet barnetro Barnetrua et trygt fundament Monica Korsli Solberg i serien Tro og tvil Vestre Ulnes bedehus går over i historia Vellykka 50-års jubileum for misjonsstemne Sisteside-intervju med Håkon Haus Vestre Ulnes bedehus er lagt ut for salg etter å ha vært i Herrens tjeneste i nesten 60 år. Kristus-bildene har i alle år vært blikkfang i forsamlingssalen. Her er tre representanter fra soknerådet, Grete Marie Gudheim Hansen (t.v.), Gry Skogen Hippe og Liv Stende i ferd med å bære bildene ut. De skal nå få plass i omsorgsboligen i Ulnes. (Foto Terje Eklund)

2 Kyrkjeliv :57 Side 2 Nord-Aurdal prestegjeld Kirkekontoret i Rådhuset, Fagernes: Postboks 143, 2901 Fagernes. Kontortid tirsdag fredag Kirkeverge/daglig leder Bjørn Haugen tlf , mobil E-post: bjorn.haugen@nord-aurdal.kommune.no Elles etter avtale. Saksbehandler Dennis Økland, tlf Fax , mobil Kontorfullmektig Line Frydelund, tlf E-post: line.frydenlund@nord-aurdal kommune.no E-post: dennis.okland@nord-aurdal.kommune.no Prester: Prost Georg Espolin Johnson, kontor , mobil E-post: georg.espolin.johonson@nord-aurdal.kommune.no Sokneprest Jostein Enger, kontor , mobil E-post: jostein.enger@nord-aurdal.kommune.no Prostiprest Eli Vatn, mobil E-post: elivatn@start.no Prostiprest Tordis Ødegaard, mobil , tlf Prestevikar Terje Eklund, tlf , mobil: E-post: terje.eklund@n2u.no Mandag er fridagen til prestene. Organister: Kantor Monica Korsli Solberg, kontor , mobil (Aurdal, Tingnes og Strand). Kåre Madslangrud (Skrautvål, Ulnes og Tisleidalen), tlf Kontortid: Prost og sokneprest onsdag og fredag 10 12, kantor onsdag Kirkegårdsarbeidere: Arve Bakke. Priv.tlf: , Mobiltlf Tor Hermann Lie. Priv. tlf Mobiltlf Menighetsrådsledere: Aurdal: Arne Tønsager, 2910 Aurdal. Tlf Tingnes: Hans Enger, 2900 Fagernes. Tlf Skrautvål: Jan Arne Sebuødegård, 2917 Skrautvål. Tlf Tisleidalen: Kjell Ove Halvorsen, 2923 Tisleidalen. Tlf Svenes: Svein Olav Grøndahl Strand, 2900 Fagernes, Tlf Ulnes: Terje Eklund, 2918 Ulnes. Tlf Barnetro Melodi: «Barnetro» Norsk tekst: Torleif Larsen Melodi: Gunnar Dahl Har du glemt din barnetro i fra hjemmets lune bo Kan du bede nu som før, du alltid bad Gud som har oss småbarn kjær se til meg som liten er Da din mor vil føle seg fornøyd og glad Refr Barnetro, barnetro, til himmelen du er en gyllen bro Barnetro, barnetro, til himmelen du er en gyllen bro Har du vandret vidt omkring rundt om hele jordens ring Og i fjerne land forsøkt å lykken nå Du har grått så mangen gang når du lyttet til en sang Som du husket i fra hjemmets lune vrå Refr; barnetro... Lik en seiler som når havn var du trygg i moder favn Da hun klappet deg, og sang om himmelsk ånd Hennes stemme ble så varm da du lå i hennes arm Hun din fremtid la så trygt i engle hånd Refr; barnetro... Du ble lykkelig som før om du åpner hjertes dør Barneøyets tillit blir da atter din I fra høye himlers kor lyder jubel ned mot jord Når du ber din bønn med trygghet i ditt sinn Refr; barnetro... Barnetro Leder av Kirkelig fellesråd: Anne Grete Odden, 2900 Fagernes, tlf KYRKJELIV I NORD-AURDAL

3 Kyrkjeliv :57 Side 3 Brøytet seg rydning i Tisleidalen I løpet av de senere år har det grodd mer og mer til med trær rundt Tisleidalen kirke. Det har vært slik at det nesten ikke har vært mulig å se kirken østfra. Men på forsommeren skjedde det store forandringer. Da tok tisleidølene frem øks og sag og gikk løs på skogen som hadde vokst opp i østenden på kirkegården og brøytet seg rydning i svarteste skog. Stor dugnadsinnsats Menighetsrådsleder Kjell Ove Halvorsen forteller at mellom personer møtte opp på dugnaden, og i løpet av noen hektiske timer var det meste gjort. - Det har lenge vært snakket om å felle trær på kirkegården, slik at kirken skulle bli mer synlig østfra. Ingen tvil om at kirkegårdsanlegget tar seg bedre ut nå, noe vi også får positive tilbakemeldinger på. Det var både furutrær og bjerk som måtte vike for øks og sag, og Kjell Ove Halvorsen ønsker å gi ros til sambygdingene som er veldig flinke til å møte opp når noe skal gjøres i forhold til kirken. - I nedre enden av kirkegården står det fortsatt en del trær som bør felles, og den jobben vil vi ta fatt på i neste omgang, sier menighetsrådslederen. I sommer er det også kommet opp ny skigard på kirkegården langs med riksveien. Forrige menighetsråd fikk utført en god del gjerding, og nå er ytterligere 90 meter kommet til. Arbeidet som beløper seg til kroner er utført av Valdres Skigard og bekostet av menighetsrådet gjennom gaver. Etter at en rekke trær er blitt felt på østsiden av Tisleidalen kirkegård, kommer kirken nå mer til sin rett. Arbeidet er blitt utført på dugnad av bygdefolket. (Foto Terje Eklund) Ansvarlig redaktør: Terje Eklund, Hilmebøl, 2918 Ulnes, tlf mobil , e-post adr. terje.eklund@n2u.no Redaksjonsmedlemmer: Olav Robøle Eigil Steinsfjord Postgirokonto: Bankkonto: Opplag 3000 Trykt i Valdres Trykkeri 2900 Fagernes Kasserer: Torlaug Øen Wårum, 2918 Ulnes Utgiver: Menighetsrådene i Nord-Aurdal KYRKJELIV I NORD-AURDAL 3

4 Kyrkjeliv :57 Side 4 Prestene i Nord-Aurdal mener at det slett ikke er noe Både barnetro og voksentro handler om tillit til Gud Vi hører ofte folk si: Jeg er ingen kirkegjenger, men jeg har min barnetro og det holder. Kyrkjeliv har snakket med de to prestene i Nord Aurdal, prost Georg Espolin Johnson og sokneprest Jostein Enger og bedt dem utdype begrepet barnetro. Begge er enige om at barnetro har med tillit å gjøre, og de mener det slett ikke er noen grunn til å forakte begrepet barnetro. Og de siterer Jesus: Uten at dere blir som barn, kan dere ikke komme inn i Guds rike. Johnson: I dette utsagnet ligger hovedsaken: Det er ikke barna som skal bli som voksne, men de voksne som skal bli som barn. Det vakre ved barn er deres tillitsfullhet. Tro og tillit henger nøye sammen. Enger: Samtidig må troen vokse, det er en forskjell mellom voksentro og barnetro på den måten at voksentroen er en frukt av det man fikk i gave som barn, troen på at Jesus er nær og ser deg i det daglige. Selvfølgelig handler dette om tillit. Tro kontra fornuft? - Betyr det at kristendommen ikke lar seg fatte med fornuften? For eksempel oppstandelsen fra de døde hvor lett er det å tro på noe sånt om man skal basere seg på fornuften? Blir den såkalte barnetroen en slags nødløsning? Noe man klamrer seg til for at ikke hele kristentroen skal rakne? Johnson: - Det er snakk om tillit til det fantastiske, nemlig at Jesus er nær og går med meg hver dag. Enger: - Samtidig skal man ikke se bort fra at man kan nærme seg det 4 EIGIL STEINSFJORD utrolige ved å tenke seg at Gud står over sitt skaperverk, Han er derfor i stand til å sette seg ut over naturlovene. Slik kan undere forklares. - I hva slags sammenheng møter dere begrepet barnetro? Johnson: - Veldig ofte møter jeg begrepet barnetro i forbindelse med sørgesamtaler. Mange sier om den avdøde at han var ingen kirkegjenger, men han hadde sin barnetro. Barnetro i denne sammenheng betyr som regel at den avdøde ba sin aftenbønn, men at de følte det fremmed å gå i kirken. Kirken er for mange en slags brannslukker, den skal være der når krisene rammer en, ellers har den liten interesse. Det kristne fellesskap slik vi kjenner det fra før i tiden, er mer uaktuelt i dag. Vår tid er preget av individualisme. Vi har nok med oss selv. Troen blir dermed noe helt personlig. Ikke mindreverdig -Vil dere si at en slik tro er noe mindreverdig? Johnson: -Nei, det det er den ikke, barnetroen er den alle mennesker i utgangspunktet må ha. Voksne må bli som barn for å komme inn i Guds rike. Dette har med tillit og overgivelse å gjøre. Enger: - Vi har ingen rett til å dømme kvaliteten på et menneskes tro. Gud ser også den svake tro. Og han ser det mennesket der troen er kommet i bakleksa. Det er så meget annet som lokker på interessen i våre dager, forbruk er blitt den nye tids religion, likeens møter mennesker andre trosretninger oftere nå enn før. Troen må holdes ved like, den må få muligheter til vekst, ellers har den lett for å falle bort, ofte uten at en tenker over det selv. Men Gud er der hele tiden. Gud er aldri langt borte. - Når det gjelder å holde troen ved like, så har vel foreldrene en viktig rolle? Enger: - Ikke bare foreldre, men også faddere. Grunnlaget for barnetroen legges i barndommen. De voksne som ber aftenbønn med barna, gjør en meget viktig gjerning. Det kan ha større følger for voksenlivet enn vi aner, man har en å vende seg til når livet røyner på. Men jeg vil også påpeke hvor viktig det sosiale fellesskap kan være. Johnson var inne på at det er mindre av dette i vår tid. Det tror nok også jeg, men like fullt er det en oppgave for foreldre og faddere å lede barnet inn i et kristent fellesskap, for det er i slike miljø at troen har mulighet for å vokse. Alt er Guds gave - Det typiske ved kristentro er at den er en gave, blir det sagt. Man skal slippe å streve for å oppnå frelsen, man mottar det som en ren nådeshandling. Det minner unektelig noe om barnetro og tillit? Enger: - Jeg har lyst til å sammenlikne med dåpen. Barnet blir døpt uten å forstå det som egentlig foregår. Barnet er rent mottakende. Det samme med nattverd. Her også er vi rent mottakende. Jeg synes at det er rart at mens vi godtar barnedåp, så har mange vanskeligheter med å nærme seg nattverden. I forbindelse med barnedåp stiller vi ingen krav. Men når det gjelder nattverd, da kommer et element av vurdering inn jeg er ikke er bra nok, jeg tror ikke nok. Den barnlige tillit er forsvunnet. Selv gir jeg gjerne nattverden også til barn fordi det KYRKJELIV I NORD-AURDAL

5 Kyrkjeliv :57 Side 5 sidene ved livet med i betraktning, kan det lett skje at man mister troen når man møter motgang, for eksempel ved ulykker og død. Da er det viktig å være klar over at Gud er med også i vanskelighetene. Slik Gud led med Kristus i hans lidelse på korset, slik er også Gud med deg i din lidelse. Den med-lidende Gud er god kristen lære. Du er ikke alene. Dette vil jeg kalle en realistisk barnetro som holder inn i voksen alder, nettopp fordi den ser virkeligheten som den er. Johnson: - Det er forskjell mellom barnetro og voksentro. Voksentroett ikke er noen grunn til å forakte begrepet barnetro Prost Georg Espolin Johnson og sokneprest Jostein Enger, med datteren Astrid på fanget, er enige om at det ikke er noen grunn til å forakte begrepet barnetro. De mener at både barnetro og voksentro handler om tillit til Gud. (Foto Terje Eklund) er snakk om at du er den mottakende, akkurat som i dåpen, du skal intet prestere, alt er Guds gave takket være frelsen i Kristus. Barnetroen må integreres - Så det er i og for seg ikke noen forskjell mellom barnetro og voksentro? Enger: - Jo, det er det nok. Jeg tror det er viktig å gi barnet en realistisk innstilling til livet. Med det mener jeg at man ikke må tie om at livet også kan by på vanskeligheter. Har man ikke tatt de vanskelige en er en reflektert tro hvor intellektuelle ferdigheter kommer inn. Barnetroen må integreres i en voksens bevissthet, - og igjen: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal ikke komme inn i det. KYRKJELIV I NORD-AURDAL 5

6 Kyrkjeliv :57 Side 6 Barnetrua ligg der som et trygt og godt fundament OLAV ROBØLE, EIGIL STEINS- FJORD og TERJE EKLUND En spørrerunde som Kyrkjeliv har foretatt blant folk i Nord-Aurdal, viser at barnetroen fortsatt står sterkt i folks bevisshet. Torhild Bøe, Ranheimsbygda: - Barnetroen fikk jeg med meg hjemmefra og på søndagsskolen i Ulnes. Selv om jeg ikke er noen aktiv kristen eller kirkegjenger, lever jeg i den troen som jeg ble oppdratt i. Barnetroen er en god ballast som ligger der i bunnen og som gir meg trygghet i hverdagen. Eivind Kvisgaard, Fagernes: - Jeg vokste opp på Gjøvik og bodde i samme hus som mine besteforeldre som var aktivt kristne. Vi bodde 100 meter fra kirken og bedehuset, og jeg var ofte med dit. Barnetroen og troen på en høyere guddommelig makt har fulgt meg gjennom hele livet, og jeg er glad for at jeg har den. Jeg synes det er fint å være i kirken, og det hender jeg ber, slik jeg lærte som barn. Jeg har stor respekt for de kristne grunnverdier som er tuftet på nestekjærlighet og moral. Trygve Granheim, Ulnes: - Barnetrua er noko eg fekk med meg gjennom heimen og søndagsskulen. Seinare tok skulen over. Kva er meininga med livet? Kva lever me for? Kva vil det seie å bruke livet rett? Barnetrua vekkjer slike tankar i meg. Barnetrua ligg som ei glede over livet mitt. Anders Sundvold, Aurdal: - Barnetrua ligger stadig som et fundament, som ei forklaring på hvordan alt er blitt til og ei rettesnor for livet videre. Men det har jo av og til meldt seg anfektelser over hvordan det kan gå til at en rettferdig gud kan tillate at det vonde om skjer i verda. Skal man snakke om forandinger i livssynet, har de helst gått i en retning av større respekt for andres synsmåter. Jeg har vært så heldig å få arbeide mye sammen med folk som bekjenner seg til andre religioner, og tør si at dette har virka svært berikende. Anna Rust, Tisleidalen: - Jeg har barnetrua mi da! Jeg er ikke sånn at jeg ber til faste tider, men jeg ber hver kveld. Da ber jeg for de nærmeste. Barnetrua gir meg holdepunkter i livet. Det er noe jeg har hatt med meg fra jeg var liten. Ola Kjørli, Skrautvål: - Det eg lærde som smågut ligg framleis intakt i botnen, men justeringar kan det nok ha vore med åra, utan at eg her og no kan sette fingrane på dei. Og det var ikkje berre i skule og heim vi fekk lærdomen inn, her i bygda hadde vi kyrkjeleg tilsette som tok seg tid til ein prat med oss ungane når det fall seg slik. Særleg kjem eg i hug han Bendik i Brøta, som la reiskapen unna og sette seg i lag med oss når vi kom innom på kyrkjegarden. Sjølv hadde eg forresten ei regle eg gjerne gjekk og mumla på, «Stølen - Åbol - Kyrkja», det var blant dei sikraste ankerfesta. Og slik blir sittande i medvetet. Astrid Bergene, Fagernes: - Eg har framleis barnetrua, slik eg fekk henne i heim og skule, men eg må vel kalle henne meir ei vaksentru. Trua mi er blitt meir nyansert og bevisst. All ære til Gud! Det er ved hans nåde og hjelp eg er blitt bevara. Eg blir ofte litt spørjande når folk seier dei har si barnetru, for eg veit ikkje kvad ei legg i det. For meg er det ei prøva, men bevisst og levande tru, ei tru som eg både kviler i og som utfordrar meg til teneste. Ida Lundgård, Leira: - Ingen ting står sikrere for meg enn trua slik jeg fikk den inn som liten, og jeg tør si at den har holdt seg stabil gjennom livet. Likevel hadde jeg en opplevelse i 1953 som kom til å for- 6 KYRKJELIV I NORD-AURDAL

7 Kyrkjeliv :57 Side 7 sterke den, og som jeg aldri glemmer. Jeg hadde ei tid gått med en fornemmelse av at alt var vondt og trist. Så kom jeg til å gå på et møte i Vestringsbygda, og mens predikanten talte, var det som om alt det vonde ble feid vekk. Jeg tok til meg orda som de var, uten nærmere grubling. Knut Lome, Strand: - Eg var så heldig at eg hadde lærarar som ga oss bodskapen på ein svært inspirerande måte, fyrst Jon Wangensteen Holden i Skrøvik, seinare Nils Asheim på folkehøgskulen. Dessutan hadde vi sundagsskule i krinsen, og heime vart òg bodskapen teken på alvor. Mor fall tidleg bort, men far kjende det som ei kjær plikt å vera med og lesa kveldsbøna. Barnelærdomen vart nok temmeleg grunnfesta, ja, og framleis trur eg nok at eg kan gje att storparten av forteljingane i bibelsoga. Bente Ingholm Hemsing, Aurdal: - Eg vaks opp i ein kristen heim, med ein grandonkel som var prost på Gol i ein mannsalder. Onkel Johs. (Johannes Ødne) forkynte Guds ord ved alle familiehøgtider. Som barn gjekk eg i sundagsskulen, og var seinare aktiv i tensing og ungdomsarbeid. Barnetrrua vart ein viktig del av meg og identiteten min, og dette opplever eg som positivt i vaksen alder. - Ole Birger Gjevre, Strand: - Barnetro fikk jeg gjennom mor som lærte meg å be aftenbønn, men jeg minnes også Randi Belgum som ledet søndagsskolen i Ulnes. Jeg vil ikke si jeg er religiøs, men jeg vil kalle meg kristen. Det hender jeg går i kirken og det gir meg noe, men jeg er ikke en utadvendt kristen, det jeg forbinder med å være religiøs. Jeg har nylig vært igjennom en større operasjon, jeg takker min skaper for at jeg er på beina igjen. Barnetroen er en styrke å ha med seg. Ingrid Aars, Leira: - Trua er nok nett den same no som då eg fekk henne inn i heimen og i skulen. Eg kan nok ha vakla litt i tunge tider, men det har aldri falle meg inn å gje slepp på henne. Det var nett trua som bar gjennom vanskane. Ho gjev tryggleik i tilværet, og som Jesus sjølv seier det: Det er ved å bli som born at vi skal finne vegen til Guds rike. Asle Stølsdokken, Tisleidalen: - Jeg må nok innrømme at ei tid i ungdommen var det liten plass for noe gudsbegrep i min bevissthet. Jeg fikk ei klokkertru på utviklingslæra, og betrakta med ei stund som ateist. I voksen alder vendte jeg imidlertid tilbake til en bekjennende kristendom, om enn ikke akkurat slik jeg lærte den som gutt. Jeg er således ikke medlem i statskirken, og føler at pinsevegelsen står meg nærmest. Imidlertid er det jo ikke djupest sett de store skilnadene, og jeg tør si at jeg har gode venner i alle leirer. Det å forstå og respektere hverandre uansett ståsted anser jeg for viktig. Eli Enger, Fagernes: - Barnetroen har fulgt meg helt siden jeg gikk på søndagsskole og i barneforening, troen er derfor blitt noe naturlig som har fulgt meg hele livet. Jeg har en naiv tro, med det mener jeg at jeg aldri har grubla så mye over trosspørsmål. Derimot har det styrka meg å se folk som har latt seg inspirere til tjeneste ut fra sin tro. Egil Dieserud, Aurdal: - Jeg føler at barnetrua bare er blitt styrka med åra. I ungdommen var det jo så mange inntrykk som trengte på, og man strevde med å fordøye alt. Livserfaring gir bekreftelse, og det blir til at en setter seg ned og tenker nøyere over tingene. Jeg går i kirka så ofte jeg kan, og syns både salmesang, liturgi og preken gir meg mye. Bjørg Rye, Ulnes: - Barnetrua har vel alltid vært en del av livet mitt, og jeg er takknemlig for at jeg får leve i den. Med årene er det blitt mer en voksentru, en videreføring av barnetrua, og det oppleves trygt og godt. Jeg synes det er fint å gå til gudstjeneste, og jeg har satt pris på å være med i sokneråd og diakoniutvalg. KYRKJELIV I NORD-AURDAL 7

8 Kyrkjeliv :57 Side 8 Kantor Monica Korsli Solberg har fått drømmejobben - og hu «Kvardagskristen vil eg vera» Monica Korsli Solberg (30) innrømmer gladelig at hun har fått drømmejobben når hun nå er blitt kantor i Nord-Aurdal. Det var på orgelkrakken i Tingnes kirke hun for alvor forelsket seg i instrumentenes dronning, og det var av sin læremester forgjenger, Erlend Karlsen hun fikk den første skikkelige innføring i orgelkunsten. Slidre-jenta er ikke et øyeblikk i tvil om at det var Erlend som var den store inspirator og som fikk henne til å velge organistutdanningen. Blitt en del av kirken Monica Korsli Solberg siterer salmedikteren Matias Orheim da jeg spør henne om hennes trosforankring: "Kvardagskristen vil eg vera". - Jeg oppfatter meg som kristen. Har til og med gått på søndagsskolen, ler hun. - Jeg har et avslappet forhold til det som har med tro å gjøre. Er ikke av dem som går rundt og roper "halleluja" i tide og utide. Men det er klart jeg har kommet tettere på den kristne tro og kirkens lære etter at jeg begynte å jobbe som organist. - Er du glad i kirken? - Det er jeg. Og jeg er glad i gudstjenesten. Jeg synes det er meningfullt å være med på å skape en gudstjeneste i team sammen med prest og andre medarbeidere. Gudstjeneste er høytid, og når salmesangen runger, gjør det noe med meg. Jeg har lært å kjenne kirken på en ny måte etter at jeg selv ble en del av den. Det synes jeg er fint. Selv om ikke så mange går til kirke, tror jeg kirken betyr en del for folk flest. - Ber du? - Det hender ja. Men ikke regelmessig. Himmerik for en organist Hun vokste opp i Slidre, men har i perioder bodd utenfor Valdres. I 8 TERJE EKLUND unge år gikk Monica på musikkskolen, der hun spilte el-orgel. "Uff", er uttrykket hun bruker om det. Etter hvert ble det folkemusikklinja på videregående, og i det momanget fikk hun begynne i orgellære hos Erlend Karlsen. Han ble hennes store inspirator. Så dro hun til Lübeck for videre orgelstudier. Deretter gikk hun Viken Folkehøgskole, tre år på Musikkonservatoriet i Stavanger og før det så ble to år ved Musikkhøyskolen i Oslo. Enda engang bar det til Lübeck for ytterligere to år med orgelstudier. Monica blir varm i stemmen når hun snakker om musikkmiljøet i den nord-tyske byen, hvor hun fikk spille på byens mektige orgler. - Å spille på de store orgelene der nede er det rene himmerik for en organist! Det er virkelig stort! Monica har ellers runnet et par år som organist i Øystre Slidre og like lenge i Snertingdal, før hun rundt årsskiftet ble tilsatt som kantor i Nes og Flå i Hallingdal. Men så dukket altså drømmejobben i Nord- Aurdal opp... - Det er jo i Valdres jeg føler meg hjemme. og det er her jeg har nettverket mitt. Her kommer jeg nok til å bli. Mer aktiv menighetssang Monica Korsli Solberg skal primært ha det musikalske ansvar for Aurdal, Tingnes og Strand kirker, men vil sikkert også bli å høre i de andre kirkene. - Jeg har lyst til å jobbe med utvikling av gudstjenesten, og jeg håper vi kan få til et fruktbart samarbeide på dette feltet. Søndagens gudstjeneste er menighetens høydepunkt, og det ligger en utfordring i å levendegjøre den også for vår tids mennesker. Jeg skulle ønske vi kunne få en mer aktiv menighetssang i kirkene våre. At folk våget å synge salmer av hjertens lyst! Det er jo da man virkelig kan kjenne på fellesskapet og det å feire gudstjeneste sammen. - Hvilke andre planer kan kantoren tenke deg å sette ut i live? - Ved siden av å spille er jeg leder av Tingnes kirkekor og Aurdal barnekor. Det er to oppgaver jeg ser frem til å videreutvikle. Ellers har jeg planer om å jobbe med korkonserter fremover. Gjør meg mine tanker om det er mulig å sette opp større kirkekonserter, for eksempel det kjente verket "Miserere" av Gregorio Allegri, Faurès "Requiem" og Händels "Messias". Jeg tror det kan la seg gjøre - og det hadde vært spennende! Men det er selvsagt også et økonomisk spørsmål. - Er du selv glad i å synge? - Ja, det er jeg. Men jeg synger ikke i badet, ler hun. En skikkelig barokk-jente Monica er en blid jente. Latteren sitter løst. Men hun medgir at hun også kan være alvorlig og litt melankolsk. - Folk oppfatter meg nok som en humørfylt og blid jente. Har hatt perioder hvor jeg har vært innadvendt, men det hjelper på nå. - Og ellers? - Ellers kan jeg være sta. Hun ler sin trillende karakteristiske latter. - Også har du kjæreste? - Ja, og hund; Frøya, en britisk setter. Monica ler igjen. KYRKJELIV I NORD-AURDAL

9 Kyrkjeliv :57 Side 9 jobben - og hun siterer gjerne salmedikteren Matias Orheim: K vardagskristen vil eg vera Kvardagskristen vil eg vera, syn for segn det krev Guds ord. Samklang mellom liv og læra, det er himmelsong på jord. Som den djupe fjord kan greia spegla himlen høg og blå, skal ein kvardagskristen spreia festglans kring det kvardagsgrå. Kvardagskristen, døypt til yrke, fødd til kjærleik, skapt av Gud, vigslar heim og hall til kyrkje, kjøkenkrå og handelsbu. Mynt og vara får Guds stempel, fals og fusk på døri må. Altarljoset i Guds tempel festglans gjev det kvardagsgrå. - Ingen tvil om at jeg har fått drømmejobben! Det er her i Valdres jeg hører hjemme - og her vil jeg bli, sier en strålende blid Monica Korsli Solberg, nytilsatt kantor i Nord-Aurdal. (Foto Terje Eklund) - Og ellers på fritiden? -Liker å være ute i naturen. Er friluftsmenneske. Også har jeg begynt å sykle. Skal melde meg på Birkebeinerrittet neste år. Det blir kult. Norges sprekeste kantor. - Hører du mye musikk? - Nei, ikke mye. Hører mest radio. Sånn bakgrunnsstøy. - Hva liker du aller best å spille når du sitter på orgelkrakken da? - Det er jo mange fine salmer. Ellers er jeg blitt mer og mer glad i å improvisere. Det er spennende - og det vil jeg utvikle videre. I Lübeck spilte jeg mye romantisk musikk. Men når det kommer til stykket er jeg nok en skikkelig barokk-jente. Sjå, der kjem ein sjuk og fatig, der kjem ein som spør om råd, der ein sviken, der ein hatig, her er nok for offerdåd. Lokka smilen gjennom tåra, så me himmelsk glans får sjå! Trengsla kring oss får forklåra festglans i det kvardagsgrå. Kvardagskristen vil eg vera, syn for segn det krev Guds ord. Samklang mellom liv og læra, det er himmelsong på jord. Og når så min kvardags-bunad skal for himlen skiftast om, strålar bjart kring livsens kruna festglans i Guds herlegdom. Matias Orheim KYRKJELIV I NORD-AURDAL 9

10 Kyrkjeliv :57 Side 10 Vestre Ulnes bedehus skal seljast og går over i historia Den store talarstolen har gjort si tenest, og akkurat den kan det sikkert bli vanskeleg å finne kjøpar åt. Han får berre stå inntil vidare, for han har det betre inne enn ute, meiner Liv Stende (t.v.), Gry Skogen Hippe og Grete Marie Gudheim Hansen. (Foto Olav Robøle) - Denne kjøper eg gjerne! seier Liv Stende. I utvalet av gamalt kjøkenutstyr har ho kome over ein diger kjel med runde hol i botnen, framleis i fin stand. Dette var nok eit bidne dei i si tid brukte for å få dekketøyet skikkeleg reingjort, ved ei form for dampkoking. Og kjelen er mest like fin som då han var ny. Solide naglar i skøytene tyder på at han i si tid var handlaga. Kjelen var eitt av mange klenodier som vart oppdaga på ny då Liv 10 OLAV ROBØLE Stende, Grete Marie Gudheim Hansen og Gry Skogen Hippe som medlemer i Ulnes sokneråd tok sjauen med å tøme Vestre Ulnes bedehus for inventar. Verdiar for kyrkja No skal huset seljast, og det er taksert til kroner. Men inventaret vil sikkert kunne auke summen ein god del, berre robuste bord og benker burde gje ein slump, dessutan alt småutstyr av ymse slag. Og heile innkoma skal gå til kyrkjelyden, for pengar trengst til ymse føremål, i Ulnes som i andre bygder. Men ikkje alt kjem på sal. Nede i Ulnesøya er eit kompleks med moderne omsorgsbustader teke i bruk, og alt som kan tenkjast å bli til nytte og glede for dei som bur der, vil bli overført. Mykje av dette er òg ting som kan vekkje gode minne hjå mange, som dei omtrent 50 koppane med skåler som ber husets initialar. Slike sett fanst i dei fleste forsamlingshus i farne tider, no er dei vanskelege å få tak i. Og det store Jesus-portrettet som nærast fungerte som ei altartavle, KYRKJELIV I NORD-AURDAL

11 Kyrkjeliv :57 Side 11 vil det bli funne ein skikka plass åt. For å gå litt meir i detaljane, det finst mykje juletrepynt varsamt nedlagt i esker. Alt kjem neppe til nytte, men ein del er handlaga, og skal koma til heider og ære. Kven veit om ikkje kunstnaren i sume tilfelle kan vera å finne nede i Øya og kan fundere over kva ho rakk over midt oppi kvardagsstrevet. Dessutan finst det sume vakre ting som ber dåm av i si tid å vera gjevne som gåver. Dei må sjølvsagt takast vare på med stor pietet. Sikre huset for framtida Dei tre som rydda huset er sjølve i yngste laget til å ha vore aktivt med i bedehusmiljøet, men dei kjem då godt i hug juletrefestar og andre trivelege samvær. Og dei dreg fram eldsjeler som var inspiratorar i bygda, som Kari Ulnes Kamrud og Martha Buajordet. Ein og annan av talarane som var innom kjem dei òg i hug, dessutan at også ymse lag i bygda hadde samvær her. Bedehuset vart bygt på dugnadsbasis tidleg på 50-talet. Det var ikkje stas å sette seg i gjeld i dei tider, så det vesle som måtte ha vore teke opp av lån, til sjølve huset eller til utstyr, er forlengst innbetalt. Det som no kan koma inn ved salet, blir dermed rein netto. Og ein ny eigar kan skaffe seg ein heim på eigen grunn sentralt i bygda. Men kanskje finn han det tenleg å gjera romdelinga noko annleis, og ein skal ikkje sjå bort frå at han gjerne vil få innlagt vatn, og få straumen tilkopla att.. Det var i mange år vanleg med ei gudsteneste i året, og frå slutten av 1997 var det tradisjon med nattverdgudsteneste med derpå følgjande kyrkjekaffe og samveær på Vestre Ulnes bedehus 1. søndag etter påske. Den siste messa vart halden av Terje Eklund søndag 18. april Som så mange samlingspunkt i bygd og by har det vorte overflødig i ei tid med bilen som allemannseige. Dermed «Vemodig å stengje etter nærare 60 år i Herrens teneste» - Denne kjøper eg gjerne, seier Liv Stende, som har vorte begeistra for den gamle dampkjelen. Han ber tydeleg dåm av i si tid å vera handlaga. (Foto Olav Robøle) vart det litt etter litt ei for stor oppgåve for få eldsjeler å halde det i hevd, og tanken modnast: Om det er aldri så vemodig, er kanskje sikraste måten å sikre huset for framtida å finne fram til nokon som vil utvikle personleg eigarskap. Årviss festdag etter påske - Jeg hadde den gleden å forrette ved den siste gudstjenesten som ble holdt på Vestre Ulnes bedehus søndag 18. april 2004, forteller soknerådsleder Terje Eklund. De hadde da i mange år hatt en tradisjon med å samles første søndagen etter påske, og dette var noe som virkelig slo an. Besøksfrekvensen var faktisk ofte større der enn ved høgmesser nede i bygda, og det lot også til at mange fant terskelen til nattverdsbordet lægre. Eklund bekrefter også at det er et solid bo ildsjelene bak bedehuset etterlater seg. I tillegg til de verdiene som ligger i selve eiendommen, står omtrent fem tusen kroner på bok. Om det noen gang er tatt opp lån kjenner han ikke til, men dette måtte i så fall ha vært beskjedne beløp for å dekke aktuelle investeringer, og dette har da vært raskt tilbakebetalt. Men som regel har det vært slikt at det som trengtes, dukka opp i form av gaver. Offer til huset var fast takst, for man så jo stadig for seg at det trengtes penger til lys, ved, vedlikehold og anna som måtte dukke opp. Soknerådslederen regner med at det nok er med bedrøvelse at bygda nå gir slipp på bedehuset. Men likevel konstaterer han at det på et menighetens årsmøte i våres, var full enighet om at salg var det eneste rette. Å se huset forfalle ville være sårest av alt. ULNES SOKNERÅD innbyr 50- årskonfirmantene i Svenes og Ulnes til jubileumsfeiring søndag 28. oktober kl. 11. Det blir først gudstjeneste i Ulneskyrkja, med derpå følgende samvær på skolen med rømmegrøt og spekemat. Det var i alt 39 ungdommer som sto til konfirmasjon i Ulneskyrkja 6. oktober Seks er døde. Konfirmanprest var Andreas Eidsaa. Ungdomsklubb på Fagernes Gjennom et tverrkirkelig samarbeid er det i høst åpnet ungdomsklubb i Fagernes misjonshus i Gullsmedvegen. Det er ingen tvil om at det er behov for et slikt tilbud til de unge i Valdres. Klubben retter seg i første rekke mot ungdom på alderstrinnet Ungdomsklubben vil være åpen annenhver fredag fra kl Neste samling er fredag 26. oktober. KYRKJELIV I NORD-AURDAL 11

12 Kyrkjeliv :57 Side 12 Vellykka 50-årsjubileum for misjonstemnet i Tisleidalen ASTRID BERGENE Søndag 12. august vart det feira 50-årsjubileum for Normisjon sitt stemne i Tisleidalen. Leiaren, Bjørg Irene Nilsen, kunne helse dei over 100 frammøtte velkomne, og Solveig Halvorsrud, som har vori med på 48 av desse stemna, drog fram gode minne frå denne tida. Tor-Arne Isene, prest og tidlegare misjonær, no leiar for Oppland Normisjon, heldt ei varm og sterk preike over dagens tekst om Jesus som gret over Jerusalem fordi dei ikkje ville ta imot frelsa. Vi vart sterkt oppmoda om å søke frelse før det er for seint og forkynne evangeliet vidare til andre menneske og folkeslag. Kjende namn Astrid Bergene las frå Jeremia kap. 18 om at Israel og vi er som leira i pottemakaren si hand. «Dann du meg, Herre, helt med din Ånd», var ein av dei vakre songane Bjørg Dokken og Oddveig Brænd delte med oss, likeså eit sterkt vitnemål og ein appell om å velja Jesus. Eit 50-årsjubileum har sin historikk, og det var interessant å høyre om start og utvikling. Bjørg Irene Nilsen fortalde at dette stemnet vart starta av Santalmisjonen, som årvisst hadde det fram til 2001 då denne misjonen vart slått saman med Indremisjonen og fekk namnat Normisjon. Kjende namn frå dette stemnet er m.a. misjonærparet Ingrid, fødd Nes (Vesle-Strønd) og Johannes Gausdal, som var misjonærar i India og er gravlagde på kyrkjegarden i Tisleidalen, Signe Nes Haare og Arne Haare, Ingrid og Torstein Stavenjord, Paul og Simen Storengen og Solveig og Hans Halvorsrud. I Valdres vart Santalmisjonen starta på eit møte på Valdres Folkehøgskule i 1929, og det mykje fordi Nils Næs på Gausåk hadde høyrt Lars Skrefsrud i ein fengande tale fortelje om misjonen i Santalistan i India. Og då er vi tilbake til eventyret, eller underet, om husmannsguten Lars Skrefsrud som sat i Botsfengselet i fleire år for tjuveri, men vart omvendt til Gud og fekk kall til misjonsteneste i India. «Jeg ærer deg fordi du er den første av Gudbrandsdalens sønner i din tid» skreiv Bjørnson i eit dikt då Skrefsrud var heime ein tur på slutten av livet sitt. Det var også Skrefsrud som vart grunnleggaren av Santalmisjonen i Forsamlinga i Tisleidalen ga ei stor pengegåve til misjonen og samlast til ei hyggeleg kaffistund til slutt. Det ble ei vellykka jubileumsmarkering for misjonsstemnet i Tisleidalen i august. Frå venstre leiar Bjørg Irene Nilsen, Solveig Halvorsrud, Astrid Bergene og leiar for Oppland Normisjon, Tor-Arne Isene. (Foto Marit Skattebu) 12 KYRKJELIV I NORD-AURDAL

13 Kyrkjeliv :57 Side 13 Lønna ved Skrautvål kyrkje Dei fleste som har reist forbi kyrkja i Skrautvål denne sumaren har lagt merke til at det store lønnetreet er borte. Forrige haust ved fyrste snøfallet vart det brote av ei stor grein, og det viste seg at lønna var roten innafor ytterdelen. Soknerådet vart einige om å ta ned lønna, og da det vart kjent at ein person som ville gje ei ny lita lønn. Den gamle lønna var nok om lag 100 år gamal og var etter det soknerådsleiar Jan Arne Sebuødegård har fått fortalt planta av Gunnar Skrutvold. Ei av klassene ved Skrautvål skule har hatt den gamle lønna som eit prosjekt og soknerådet ba derfor med oss elevar og lærarar i klassa til dugnad. Det blei litt av ei arbeidsøkt. Gjermund Gigstad stilte med gravemaskin utstyrt med hydraulisk klype, soknerådsleiaren med nyfilt motorsag og elevar og lærarar var med og bar kvist og rydda. Til slutt var det ekstra høgtid ved planting av den nye lønna. Her har arbeidsgjengen med elevar og lærare ved Skrautvål skule og maskinførar Gjermund Gigstad, teke seg ein pust i bakken etter å ha felt det gamle lønnetreet ved Skrautvål kyrkje. (Foto Jan Arne Sebuødegård) Håkon Haus kjenner Forts. fra side 16 kjærligheten mellom mann og kvinne og hjem og barn. Det er jo det som er livets mening. Måtte det snart bli klarhet i vår kirke og vårt folk i dette fundamentale spørsmål, til beste for oss alle, også for de homofile. Vi lever i en uklar og broget tid. Nå avhenger alt av en fornyelse og en styrkelse av kristen tro og tradisjon i Norge. - Kan du si litt om troslivet ditt - fortoner det seg annerledes ettersom jo eldre du blir? - Tankene går stadig sterkere fremover mot det kristne håp. Samtidig synes troen stadig rikere. Og det er også som en viss inderliggjørelse i selve forholdet til Gud. Jeg må stadig minne meg selv om Guds kjærlighet, at Gud er glad i meg, for Jesus skyld. En bønn om å nå frem - Hvordan er det å fylle 90? - Det er ganske rart. Du står liksom på et utsiktspunkt og ser tilbake helt til de glade barneårene. Det er forunderlig å tenke på Guds ledelse og trofasthet gjennom et langt liv. Det er så mye å takke for, og en bønn om tilgivelse for det som skulle vært annerledes. Og så en bønn om å nå frem, frem mot Guds evige herlighet. - Hvis du skal oppsummere livet ditt, hva vil du da si? - Jeg blir så sterkt minnet om Guds ledelse, og om hans nåde og trofasthet. Jeg vokste opp i et godt kristent hjem på Sørlandet. Far var lærer og kirkesanger, og mor og far var sterkt engasjert i kirke og misjon. Så hendte det en vinterdag da jeg var ute og rant på ski - jeg kunne vel være i års-alderen - at det plutselig slo ned i meg som et ord fra oven: Du skal bli prest eller misjonær! Det var så tydelig og sterkt et kall at jeg jo måtte studere teologi. Og så fikk jeg oppleve både å bli prest og få være med på å utdanne misjonærer. Det er stort! slutter Håkon Haus, som av hjertet ønsker Guds rike velsignelse over menighetene i Valdres. Og vi gratulerer med de 90 og ønsker alt godt fremover! KYRKJELIV I NORD-AURDAL 13

14 Kyrkjeliv :57 Side 14 Advokatene Sveen 2900 Fagernes Tlf Valdres Apotek 2900 Fagernes Tlf STØTT KYRKJELIVS ANNONSØRER FRANITA Gjensidigegården Tlf VALDRES KOMMUNALE RENOVASJON Postboks Fagernes - tlf Fagernes Tlf Fax VALDRES Tlf MILJØ AVFALL VKR GJENVINNING Torstein Jordet Gullsmedvn Fagernes Tlf Ring hele døgnet Tlf Fagernes Tlf Valdres Auto AS Bygdinvegen 29, 2900 Fagernes. Tlf Fagernes Tlf GULL OG SØLV 2900 Fagernes Tlf Gjensidigegården, 2900 Fagernes Tlf: Tlf As. Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap 2900 Fagernes Tlf Fagernes Taxisentral Tlf Tlf Fax Ruteoppl. utenom åpningstider 177 Fagerborg Gjestehus 2920 Leira, tlf Jernbanevn Fagernes, Tlf Fagernes Tlf har du behov for elektriker? LEIRA TLF: GULLSMED O. K. Hagen A/S - UR 2920 LEIRA TLF: OPTIKER 2900 Fagernes Tlf AURDAL, LEIRA, FAGERNES Musikkhjørnet RØEDGÅRDEN - FAGERNES Valdres Gravferdsbyrå Døgnvakt: EL-FAG A.S Kåre Solberg Aut. Installatør 2900 Fagernes. Tlf Fax Vakt Fagernes Tlf Fagernes Tlf Fagernes - Tlf Gullhagens Eftf Fagernes Tlf Tannlege Jarle Buczek, Jernbanevegen Fagernes Tlf Fagernes Tlf Fagernes, tlf Leira Barne- og ungdomsklær 0 14 år 2900 Fagernes Tlf Leira Tlf: Tlf ldres Valdres Storsenter 2920 Leira Tlf BAKKEN & BAKKEN A.S 2900 Fagernes Tlf Leira Tel INGER HELENE G-SPORT A/S 2920 Leira Tlf Gol. Tlf Fagernes Tlf Fagernes, tlf FAGERNES Tel Tlf Nærmere de gode opplevelsene Fagernes -Tlf TOYOTA KVALITET HELE VEIEN 2900 Fagernes Tlf Munke kroen 2910 Aurdal - Tlf LEIRA TLF: FAGERNES SPORTSFORRETNING AS 2900 Fagernes Tlf Fax Org.nr mail: fagernes.sport@online.no MØBELHUSET AS Valdres Storsenter, LEIRA TLF KYRKJELIV I NORD-AURDAL

15 Kyrkjeliv :57 Side 15 VELKOMEN 21. oktober, 21. s. e. pinse Mark 10,2-9 Strand kirke kl : Familiegudstjeneste. Jostein Enger. Utdeling av Barnas kirkebok. Presentasjon av konfirmantene. Takkoffer til menighetsarbeidet. Skrautvål kyrkje kl : Kveldsmesse. Georg E. Johnson. Nattverd. Takkoffer til Kirkens SOS. 28. oktober, Bots- og bededag Dan. 9,15-19 Ulneskyrkja kl Gudsteneste. Terje Eklund. Jubileum for 50 års konfirmantene i Ulnes og Svenes. Takkoffer til kyrkjelydsarbeidet. Tingnes kirke kl : Høymesse. Marit Slettum. Takkoffer til Institutt for Kristen Oppseding. 4. november, Allehelgensdag Matt 5,1-12 Strand kirke. kl : Allehelgensmesse. Jostein Enger. Nattverd. Takkoffer til diakoniarbeidet i menigheten. Skrautvål kyrkje kl : Allehelgensmesse. Georg E. Johnson. Nattverd. Tingnes kirke kl : Allehelgensmesse. Jostein Enger. Nattverd. Takkoffer til Diakoniarbeidet. Aurdal kirke. kl : Allehelgensmesse. Georg E. Johnson. Nattverd. Ulneskyrkja kl : Allehelgensmesse. Terje Eklund. Nattverd.Takkoffer til Institutt for sjelesorg. 11. november, 24. s. e. pinse Matt 22,15-22 Aurdal kirke.kl : Høymesse. Georg E. Johnson og Jostein Enger. Nattverd. Diakoniens dag for Nord- Aurdal Kirkekaffe. Takkoffer til diakonatet. 18. november, 25. s. e. pinse Joh 5,24-29 Tingnes kirke kl : Høymesse. Jostein Enger. Nattverd. Takkoffer til Menighetens misjonsprosjekt i Mali, Normisjon. 25. november, Siste søndag i kirkeåret (Domssøndagen) Matt 25,31-46 Skrautvål kyrkje.. kl : Høgmesse Marit Slettum. Nattverd. Ulneskyrkja kl : Høgmesse. Terje Eklund. Nattverd. Takkoffer til Kristen Idrettskontakt. KYRKJE 2. desember, 1. s. i advent Luk 4,6-22a Strand kirke. kl : Høymesse. Helge Hartberg. Takkoffer til Normisjon Tingnes kirke kl : Familiegudstjeneste/lysmesse. Jostein Enger og konfirmantene. Takkoffer til søndagsskolen. Skrautvål kyrkje kl : Lysmesse Eli Vatn. Takkoffer til diakoniet. Aurdal kirke.kl : Familiegudstjeneste/lysmesse. Eli Vatn og konfirmantene. Takkoffer til Frelsesarmeen. 9. desember, 2. s. i advent Luk 12,35-40 Åbjør grendehus kl.11.00: Gudstjeneste. Helge Hartberg. Kirkekaffe. Ulneskyrkja kl.19.30: Lysmesse. Jostein Enger og konfirmantene. Ulnes Musikklag. Takkoffer til musikklaget. 16. desember, 3. s. i advent Jes 40,1-8 Seierstad bedehus kl : Gudstjeneste. Jostein Enger. Takkoffer til misjonen. Tingnes kirke. kl : Høymesse. Georg E. Johnson. Takkoffer til Kristen idrettskontakt. Kirkeskyss Aurdal Kirkeskyss Strand Kirkeskyss Tingnes Kyrkjeskyss Ulnes Kyrkjeskyss Skrautvål Kyrkjelege handlingar Døypte Aurdal 26/8 Eirik Kvisgaard Midthus 9/9 Anne Naomi Colling Westerbø Tingnes 5/8 Liv Madelen Kårikstad 9/9 Kirsti Ranheim Vigde Strand 1/9 Rita Merethe Gjevik og Kjell Einar Stokkehaugen Ulnes 4/8 Camilla Kristin Antonsen og Atle Rosendal 25/8 Line Christine Wensaas og John Andre Wisting Skrautvål 11/8 Elin Nybråten Bratvold og Hallgeir Nybråten 8/9 Kirsti Lyseng og Roger Svendsberget Skogen Jordfestingar Aurdal 1/8 Gerda Midthus f /8 Anna Huset f Strand 10/8 Knut Oddvar Thune f Tisleidalen 7/9 Anna Fjellbu f Ulnes 22/8 Knut Stende f Skrautvål 22/8 Harald Bråten f Tingnes 2/8 Olga Marit Bring f /8 Bergliot Kristine Kopperud f KYRKJELIV I NORD-AURDAL 15

16 Kyrkjeliv :57 Side 16 Håkon Haus kjenner på en dyp takknemlighet over 90 rike år - Forunderlig å tenke på Guds ledelse og trofasthet 16 TERJE EKLUND I år er det 30 år siden Håkon Haus kom som residerende kapellan til Nord-Aurdal, og nøyaktig 20 år siden han avsluttet prestetjenesten som sokneprest i Nord-Aurdal og prost i Valdres. Årene går Håkon Haus og fru Randi lever i beste velgående utenfor Stavanger. Lørdag 20. oktober runder gammelprosten hele 90 år! og i den anledning har Kyrkjeliv hatt en hyggelig prat med jubilanten. - Jeg må stadig minne meg selv om Guds kjærlighet, at Gud er glad i meg, for Jesu skyld, sier Håkon Haus. (Foto Nils Ansgar Haus) Aktive pensjonistår - Hvordan lever dere som pensjonister? - Som pensjonister kom vi naturlig nok til å bo i Stavanger. Her hadde jeg jo vært lærer og rektor ved Misjonsskolen i mange år. Vi fikk leie et lite vakkert hus med hage på Hundvåg. Det er så fint å bo her ute mot havet, og hele tiden har vi hatt veldig god kontakt med menigheten og arbeidet her. Så hadde vi også den glede at sønnen vår, Nils Ansgar kom til å bo her. Han og kona har tre barn, og det har jo vært veldig gildt for oss å ha dem så nær oss. Det har ellers vært nok å holde på med etter at jeg ble pensjonist, vikartjenester, studier av teologisk og kirkelig karakter, foruten at vi har en presteforening for oss pensjonerte prester. - Er dere fortsatt kirkegjengere? - Ja, det er vi. Det har vært så fint å komme til kirke hver søndag, og det er en særlig glede når det også er nattverd. Det er så stor en høytidsstund i kirken når vi samles om nattverdbordet og Kristus er oss nær med sin nåde og fred. Vanligvis går vi her i Hundvåg nye og vakre arbeidskirke. Men da vi kom hit, oppdaget jeg at det hadgruppe for Israelsmisjonen. Og det er ikke så lenge siden jeg forrettet begravelsen for en av mine venner. - Lengter dere ofte tilbake til Valdres? - Ja, vi lengter stadig tilbake til Valdres, til dalen og fjellet, til folket og kirkene. Det er så vakkert i Valdres, og vi kjenner oss så sterkt knyttet til folket som vi ble så glad i. Vi har jo hytte på Furuset og i sommer fikk vi en liten tur dit. Det var en stor opplevelse å få komme på gamle trakter igjen. - Hvordan vil du beskrive årene i Valdres? - Det var en rik og stor opplevelse å være prest i Valdres, og vi fikk mange gode venner. Det var dessuten så gildt med gudstjeneste, være med på møter og besøke folk. Også de vakre og gode kirkene! Å samles til gudstjeneste er så fin en opplevelse av fellesskapet i Kristus. Når menigheten samles til gudstjeneste med bønn, lovsang og tilbedelse, er det som himmelriket er så nær. de vært en vakker steinkirke her Dypt bedrøvet allerede på 1100-tallet. Jeg foreslo at vi skulle få reist en minnestein på - Følger dere fortsatt med i det den gamle kirketomten, og da vi som skjer her oppe? holdt på med det, fant vi også den - Ja, vi følger veldig godt med og gamle kirkens alter som var muret er så engasjert i alt som skjer både inn i kjellergolvet i et av husene i kirken og skolen og kommunene. her. Det ble lagt inn i den nye kirken og innviet på nytt av Stavanger dres og vi gleder oss over Kyrkjeliv. Vi holder selvfølgelig avisen Val- biskop. - Hvilke tanker gjør du deg om det som har skjedd i kirken vår i den Rike år i Valdres senere tid? - Gjør du fortsatt en og annen tjeneste? - Det blir ikke så mye lenger. Det er en stund siden jeg har hatt gudstjeneste, det er liksom ikke naturlig når en kommer - Jeg er dypt bedrøvet over at det er to syn i vår kirke med hensyn til homofilt samliv, at noen biskoper skal si at homofilt samliv er riktig. For det sier seg selv at det ikke er riktig, det er i strid med det som er så høyt opp i årene. Men jeg har Guds vidunderlige skaperverk: fremdeles andakt på sykehjemmet, og i menigheten er jeg leder av en Forts. side 13 KYRKJELIV I NORD-AURDAL