Kommuneplanens kortsiktige del med

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplanens kortsiktige del med"

Transkript

1 Kommuneplanens kortsiktige del med Handlingsprogram Økonomiplan Budsjett 2016 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Rådmannens forslag Ajourført med vedlegg

2 Innhold 1. RÅDMANNENS INNLEDNING VEDTAK I SAK OM STYRINGSDOKUMENT FOR STYRINGSSYSTEMET KOMMUNEØKONOMIEN SAMFUNNSMESSIG STYRING Folkehelse Barn og unge Integrering Boligpolitikk Arbeidsplasser og næringsutvikling Kommunikasjon og samferdsel ANNEN OVERORDNET STYRING Samfunnssikkerhet og beredskap Klima, energi og miljø ORGANISATORISK STYRING Innbyggerne STYRINGEN AV ENHETENE Enheter under formannskapet Stab og Støtte IKT Økonomi Kommunikasjon Personal Enheter under hovedutvalget for barn, oppvekst og opplæring BARNEHAGENE BARNEVERNSTJENESTEN GRUNNSKOLE HELSESTASJONSTJENESTEN LÆRINGSSENTERET Enheter under hovedutvalget for helse, omsorg og velferd ENHET FOR TILDELING OG KOORDINERING ENHET FOR HJEMMETJENESTER OG TILRETTELAGTE TJENESTER ENHET FOR INSTITUSJONSTJENESTER OG HELDØGNS OMSORG NAV ØSTRE TOTEN Enheter under Hovedutvalg for kultur, bygde- og næringsutvikling

3 KULTURENHETEN SAMFUNNSUTVIKLING PLAN- og NÆRINGSENHETEN Enheter under hovedutvalget for teknikk, utbygging og infrastruktur BRANNVESENET BYGG- OG EIENDOMSAVDELINGENEN TEKNISK DRIFT STYRING AV ANDRE VIRKSOMHETER ØKONOMIPLANEN FOR Driftsoversikt Driftsrammer Drift Finansielle nøkkeltall Investeringer Investeringsoversikt Vedlegg ØSTRE TOTEN KIRKELIGE FELLESRÅD Budsjettskjemaer

4 1. RÅDMANNENS INNLEDNING Økonomiske rammebetingelser Rådmannens forslag er basert på vedtaket om ikke å øke eiendomsskatten, i tillegg til øvrige politiske prioriteringer. Forslaget tar også innover seg endrede rammebetingelser i forslag til statsbudsjett. Rådmannen legger fram et stramt budsjettforslag, som samtidig skal ivareta tidlig innsats. Det er imidlertid ikke avsatt ressurser til disposisjonsfond, som skal dekke uforutsette hendelser i løpet av året. Videre er premieavvik benyttet i driften. Dette er ikke bærekraftig over tid. For å kunne legge fram et realistisk budsjettforslag er det lagt vekt på å foreslå tiltak som er mulige å gjennomføre på nåværende tidspunkt. Innenfor omsorg vris ressurser fra institusjonsomsorg til økt fokus på hjemmebaserte tjenester med fokus på egenmestring og tidlig innsats. Videre er det tydeliggjort områder som det må arbeides videre med i økonomiplanperioden, og som bidrar til at driften skal være bærekraftig framover. For å kunne møte disse utfordringene blir det viktig å legge vekt på målene i kommuneplanen som er ute på høring. Her er følgende temaer løftet fram og som skal bidra til å bringe Østre Toten-samfunnet i ønsket retning: Folkehelse Barn og unge Integrering Boligpolitikk Arbeidsplasser og næringsutvikling Kommunikasjoner og samferdsel Forslag til mål og strategier innenfor disse områdene er fulgt opp i handlingsprogrammet. Dette handler om utvikling av lokalsamfunnet og videre utvikling av innbyggerdialog. Dette handler om å gå fra formynderskap til fellesskap. Dette kan skisseres på følgende måte, jf. Strategiseminaret 20. mai 2015: Kommune 1.0: Kommunen bestemmer ovenfra-og-ned. Kommune 2.0: Brukeren bestemmer. Kommunen bærer deg gjennom livet. Kommune 3.0: Vi bestemmer sammen. Hva skal vi få til i fellesskap i dag? Folkehelse Folkehelseoversikten viser spesielt to områder hvor Østre Toten kommune har utfordringer. Dette er psykisk helse og mobbing. I handlingsprogrammet følges dette opp gjennom verdien respekt, mestring og inkluderende møteplasser. Mobbing er et samfunnsproblem som må følges opp av hele lokalsamfunnet. Det vises i den sammenheng til Djupedalsutvalgets utredning NOU 2015: Å høre til. Den viser også til at arbeidet mot mobbing må følges opp i hele lokalsamfunnet. Vi har alle en rolle i hvordan vi kan få til et mobbefritt lokalsamfunn! Å ivareta innbyggernes helse gjennom tilrettelegging, medvirkning og påvirkning er en viktig del av kommunens ansvar. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel. 4

5 I forslag til kommuneplan, som er ute til høring, er det følgende overordnet mål for utvikling av Østre Toten som folkehelsekommune: I Østre Toten skal eget ansvar, mestring og deltagelse i samspill med offentlig og frivillig innsats ligge til grunn for en god folkehelse Målet må følges opp gjennom videre arbeid med kommuneplanen og innenfor alle tjenesteområder. Betydningen av mestring og gode møteplasser er viktig å følge opp framover! Det er mye frivillighet i Østre Toten kommune. Frivillig arbeid på ulike arenaer har en stor verdi på mange plan. Frivilligheten har en egenverdi for innbyggerne som deltar i form av mulighet for personlig utfoldelse og sosial kontakt. Videre er frivillighet viktig for bygda gjennom å gi ulike aktivitetstilbud og sosialt felleskap til innbyggerne. Frivillig arbeid tilfører også kommunale tjenester ekstra kvalitet og bidrag, som ikke kan dekkes av det offentlige. En egen undersøkelse om frivillighet innenfor omsorgstjenestene i Norge viser at for å styrke frivillig omsorgsarbeid, er det fire forhold som gjennomgående trekkes frem: Frivilligsentral Frivillighetskoordinator Økt dialog Gi anerkjennelse Dette betyr at tjenestestedene må legge til rette for økt dialog, og at det også gis anerkjennelse for frivillig arbeid. Innovasjon og kontinuerlige forbedringer For å kunne møte kommunens utfordringer må det legges vekt på å få til innovasjon og kontinuerlige forbedringer. Det legges økt vekt på å få til digitaliseringer som bidrar til forenkling, brukerorientering og medvirkning. Dette gjelder både mot innbyggerne og i intern drift. Evaluering er en del av årsrapporteringen. Det kreves gode evalueringer slik at vi sørger for at vi driver mest mulig hensiktsmessig og effektivt. Fokus er å få til kontinuerlige forbedringer. I den forbindelse benyttes SWOT og risikovurderinger. Ledere må hele tiden vurdere bruk av ulike tilnærminger avhengig av utfordringene som er innenfor de enkelte tjenestene. Videre må alle ledere ha fokus på innovasjon og effektiviseringsprosesser framover. I forbindelse med årsrapporteringen for 2014 ble det gjennomført gode evalueringer ved de ulike enhetene. Tilsvarende evalueringer vil bli gjennomført i forbindelse med årsrapporteringen for Dette gir godt grunnlag for videre målrettede og kontinuerlige forbedringer. Dette må skje gjennom brukerorientering, involvering av medarbeidere og gjennom samarbeid. Verdi- og resultatbasert ledelse Østre Toten kommune har innført verdiene nytenking, kvalitet og respekt. Gjennom prosjektet I hoppes om en bære kommune er det jobbet med verdier og holdninger overfor alle ansatte i kommunen. Dette prosjektet avsluttes i Det har vært en positiv nærværsutvikling den siste tiden, og satsingen på lederutvikling har vært et viktig tiltak for å få til god ledelse og en reduksjon av sykefraværet. I Østre Toten kommune utøver vi ledelse med vekt på verdier, resultater og nytenking. Det er også utarbeidet egne ledelsesprinsipper for ledere i Østre Toten kommune. Fokus på ledelse, ressursoptimalisering og lederutvikling er viktig for å utvikle organisasjonen og tjenestene videre. Videre vil vi fortsette arbeidet med bedre tverrfaglig innsats (BTI). Dette forutsetter at vi får til tverrfaglig samarbeid der det er nødvendig for å lykkes. 5

6 Arbeidsgiverstrategien for Østre Toten kommune skal revideres i løpet av Videre anbefalinger Gode oppvekstsvilkår og gode tjenester for barn og unge er viktige i et forebyggende perspektiv. Det er viktig å gi et godt grunnlag slik at ungdom fullfører videregående opplæring og står godt rustet for et langt yrkesliv. Dette starter allerede når kommende og nybakte foreldre møter helsestasjonstjenesten. Det å gi foreldre kunnskap og trygghet fra starten av er grunnleggende. Det å ha en god barnehage som har vekt på trivsel og et godt utviklings- og læringsmiljø. Deretter en god skole med et godt læringsmiljø med fokus på elevenes læring, og hva som gir resultater. Det må legges vekt på tidlig innsats der det er behov, og et godt samarbeid med foreldrene. I strategisakeni juni 2015 ble Perspektiv 2020 lansert for å forberede kommunen på den perioden da kapitalkostnadene til nytt helse- og omsorgssenter vil kreve betydelige økonomiske midler. Eiendomsskatten kan også sees i et slikt perspektiv. Ved å øke eiendomsskatten for 2016 vil man kunne sikre midler til innsats i kommende femårsperiode, og da med tanke på å høste gevinster fra Dette er synliggjort innenfor de ulike tjenestene. Innenfor foreslåtte rammer forutsettes det imidlertid at alle enheter som arbeider med tidlig og forebyggende innsats rettet mot barn og unge prioriterer det tverrfaglige samarbeidet. I regionen og i Østre Toten kommune er det viktig å få til økt næringsutvikling. Gjennom en økning av eiendomsskatt er det også mulig å få til en økt satsing på næringsutvikling. Den økte satsingen er konkretisert nærmere i forslag til handlingsprogram og synliggjort under Perspektiv En kommunereform kan også gi noen innsparinger, i tillegg til bedre kvalitet og mer robuste fagmiljøer. Regjeringen ønsker robuste kommuner som har en bærekraftig kommuneøkonomi. Her skal kommunestyret innen 1. juli 2016 vurdere hva som i et års perspektiv er en bærekraftig kommune. Det er nødvendig å tilpasse driften til et lavere nivå som er mer bærekraftig over tid. Investeringer må ses i en større sammenheng. Det blir viktig å se nærmere på langsiktige tilnærminger i sammenheng med investeringer og drift slik at vi får en bærekraftig økonomi på sikt. Rådmannen vil også komme tilbake med anbefalinger om å vurdere strukturelle endringer på ny i sak om strategiske prioriteringer for Flyktningsituasjonen Regjeringen vil legge fram en tilleggsproposisjon om flyktningsituasjonen i slutten av oktober. Etter det forventes et nytt anmodningsbrev fra IMDI om en ytterligere økning i bosetting av flyktninger. I tillegg ventes en annen økonomisk innretning på finansiering av mottak til asylsøkere og selve ordningen med integrering av flyktninger. Budsjettforslaget er basert på siste anmodningsbrev og dagens finansiering. Dette vil bli et viktig tema i den videre budsjettprosessen. Avsluttende kommentarer Kommunebarometeret viser at Østre Toten kommune leverer bra tjenester. Når det korrigeres for inntektsnivå er vi på 86. plass av 428 kommuner. Jeg vil også takke medarbeidere, tillitsvalgte og ledere for stort pågangsmot, løsningsorientering og helhetstenkning for å finne innsparingstiltak. Dette har vi fått til I hoppes! Aslaug Dæhlen Rådmann 6

7 2. VEDTAK I SAK OM STYRINGSDOKUMENT FOR 2016 Tas inn etter at saken har vært behandlet og vedtak er fattet i kommunestyret 16. desember

8 3. STYRINGSSYSTEMET Styringsprinsippene og grunnlaget for virksomheten De aller fleste norske kommuner drives i dag etter prinsippene om mål- og resultatstyring, men ut fra ulike varianter av styringsmodellen. Det er viktig å ha fokus på økonomiske rammer, men også på hva en ønsker å oppnå, hva som faktisk utføres og hva en evner å oppnå av resultater/effekter. For å sikre at overordnet plan (Kommuneplanen) henger godt sammen med den kortsiktige delen (Handlingsprogrammet) er det viktig at det er god sammenheng i målstrukturen. Overordnede målsettinger må prege mål og strategier i Handlingsprogrammet og være grunnlaget for en konkretisering og bestillinger ut til de utførende enhetene. Det er viktig at målsettinger ikke bare har et kvantitativt preg, men i like stor grad uttrykker krav til resultater og effekter. Selv om det kan være flere styringsmodeller i kommunal virksomhet, så er det vanskelig å forestille seg at ikke prinsippene om mål og resultatstyring skal ligge til grunn for dagens kommunale styring og ledelse. Et slikt styringssystem må inneholde tre sentrale elementer: En målsettingsfunksjon som fastsetter hva organisasjonen skal levere En iverksettingsfunksjon, som gjør det som skal til for å nå målene En evalueringsfunksjon som kan fortelle om målene er nådd, eller om det er avvik Målsettingene fastsettes av politikerne som en politisk bestilling til administrasjonen som har ansvar for iverksetting og gjennomføring. Her kan den administrative ledelsen knytte nærmere krav til gjennomføringen for å konkretisere denne overfor de utførende enheter. Uten evalueringsfunksjonen kan ledelsen/politikerne ikke korrigere kursen og hente lærdom for videre styring. Det er fornuftig å relatere målsettingene til de fire perspektivene samfunn, tjeneste/brukere, medarbeidere og økonomi, slik målstyringsprinsippene bygger på. Det sentrale vil være å formulere gode og forpliktende mål som er egnet til å styre etter. Ut over de målsettinger og tilgjengelige virkemidler som legges inn i Handlignsprogrammet, skal også kommunens vedtatte verdigrunnlag ligge til grunn for aktiviteten. Dette er: Nytenking Kvalitet Respekt Styringsdokumentet for Styringsdokumentet er bygd opp med utgangspunkt i det foreliggende forslaget til kommuneplan. Samfunnsdelen er ute til høring fram til desember og vil få en avsluttende behandling i kommunestyret i januar. For å kunne ha med seg både et langsiktig og et kortsiktig perspektiv i styringsdokumentet, er det valgt å la mål og strategier i samfunnsdelens temaområder være førende, selv om planen ennå ikke er vedtatt. Det synes imidlertid mer riktig å legge styringen for 2016 og den kommende 4- årsperioden til grunn, framfor den gamle kommuneplanen fra I styringsdokumentet for er målstrukturen rettet inn mot: a. De utvalgte fokusområder, som er relatert til hhv samfunnsutvikling og til organisasjonen (gjennomgående mål for hele organisasjonen) b. De enkelte tjenesteområder, og oppdraget disse skal ha Med utgangspunkt i de politiske strategiene og målene, må en administrativt gå videre for å detaljere oppdraget og utarbeide konkrete arbeidsmål for det respektive år. Dette kan bl.a. skje gjennom lederog resultatavtaler med den enkelte enhetsleder og som vil tjene som styringsverktøy for selve gjennomføringen. Samtidig er det helt nødvendig å være seg bevisst på hvilke virkemidler som er til rådighet for gjennomføringen enten disse er av økonomisk, strukturell eller organisatorisk art. 8

9 Når det gjelder evalueringen, er det lagt økt vekt på resultatoppnåelse og læringseffekter i tillegg det tradisjonelle fokus på økonomi og budsjettrammer. Dette skal bidra til en økt bevisstgjøring på at det er tjenestenes effekter overfor innbyggerne sektorvist og som helhet - som skal være hovedfokus for den kommunale virksomheten. Nødvendige verktøy og virkemidler Både den løpende driften i enhetene og de målsettinger og strategier som tas inn i Handlingsprogrammet har behov for ulike sett av virkemidler for å kunne gjennomføres. Det er viktig at styringen og valget av virkemidler blir vurdert ut fra hvilken virkning en ønsker å oppnå over tid dvs i et strategisk styringsperspektiv. Disse type virkemidler er: - Økonomi (budsjettrammer) - Strukturelle grep - Ny teknologi/ikt - Nye metoder - Organisering, ledelse og kompetanse - Informasjon og kommunikasjon med innbyggerne Flere av disse virkemidlene vil kun ha effekt over noe tid og må vurderes ut fra hensynet til å beholde ting som fungerer godt opp mot endringer som kan virke effektiviserende og forbedrende. Samfunnsmessige styringsområder I tillegg til å yte tjenester til innbyggerne, har kommunen en viktig rolle som samfunnsutvikler. Dette innebærer å ha et styringsmessig fokus på områder som er viktige for at lokalsamfunnet skal være vitalt og i utvikling. I dette perspektivet er kommunen avhengig av å samhandle godt med befolkningen generelt, med næringslivet og med frivillig sektor. Seks samfunnsområder valgt ut som fokusområder i forslag til ny kommuneplan: Folkehelse Barn og unge Integrering Boligpolitikk Arbeidsplasser og næringsutvikling Kommunikasjon og samferdsel Det vil være både et politisk og et administrativt ansvar å følge opp disse områdene i fireårsperioden og med konkrete mål og tiltak i de respektive årene i perioden. Dette vil dels dreie seg om konkrete tiltak eller prosjekter og dels om å vektlegge hensynet til de ulike temaene i enhetenes løpende virksomhet. I kap. 5 Samfunnsmessig styring - er det nærmere beskrevet hvordan temaområdene skal følges opp. For å oppnå ønskede resultater, må dette uttrykkes som forpliktende bestillinger og inngå som en del av rapporteringen og evalueringen i etterkant. Andre overordnede styringsområder Ut over de 6 områdene som er gitt fokus i kommuneplanen, er det to andre overordnede samfunnsområder som krever koordinert styring. Dette gjelder: Samfunnssikkerhet og beredskap, som organisatorisk er lagt til plan- og næringsenheten. Dette ut fra områdets klare sammenheng med fysisk planlegging og samfunnsutvikling. Klima, energi og miljø, som til dels henger sammen med forannevnte område og som har forsterket fokus nasjonalt i lys av klimaendringer, som også har virkninger lokalt. Gjeldende 9

10 klima- og energiplan, som er fra 2009, bør fornyes, eller fremmes i den meldingsformen som andre tverrfaglige temaer er blitt gjort. Andre områder som er forankret i overordnede fellesplaner/meldinger: - Barne- og ungdomsmelding - Folkehelsemelding - Frivilligmelding - Melding om arbeidsplasser og næringsutvikling - Trafikksikkerhetsmelding Disse type meldinger fremmes som en del av det grunnlaget som hvert år utarbeides i forkant av strategiseminaret i mai. Fireårsperspektivet De målene som legges fram i styringsdokumentet og som vedtas av kommunestyret skal være styrende for det politiske og administrative arbeidet. 2. Målene formuleres som utviklingsmål for 4-årsperioden og konkrete, målbare/evaluerbare mål for Der det er naturlig skal målene for 2016 være ledd i å nå et mer langsiktig mål i løpet av 2-4 år. 4. Ved den oppfølgende rapporteringen skal det også beskrives om det skjer endringer i forutsetningene eller av andre grunner ikke lenger er realistisk å styre etter vedtatte utviklingsmål. 5. Utviklingsmålene skal være en del av grunnlaget for neste års budsjettprosess. 6. Strategiske prioriteringer ut fra vedtaket i kommunestyret 17. juni Konkretiseringen for 2016 Med utgangspunkt i de felles målsettinger som legges inn under hvert av samfunnsområdene, forutsettes disse å bli konkretisert gjennom lederoppfølgingen og samordnet med enhetenes egne tjenestemål. På denne måten vil planstyringen kunne forenes med den mer situasjonsbestemte og faglige styringen. 10

11 4. KOMMUNEØKONOMIEN Østre Toten kommunes driftsøkonomi er preget av stram balanse mellom utgifter og inntekter. Kommunen har om lag 77 % skatteinntekter pr innbygger målt i forhold til landsgjennomsnittet. De samlede frie driftsinntektene er om lag 96 % av landsgjennomsnittet, og selv med eiendomsskatt har kommunen ikke mer enn 93 % - 94 % av det som er gjennomsnittet i disponible inntekter målt i kroner pr innbygger. I statens inntektssystem for kommunene har kommunen et definert utgiftsbehov på i underkant av 2 % over gjennomsnittet. Kommunen har klart å unngå regnskapsmessig underskudd hittil. For å opprettholde nødvendige tjenester har kommunen tidvis benyttet egne disposisjonsfond og inntekter fra premieavvik knyttet til pensjonsordningen til finansiering av ordinær drift. Dette siste er å bruke ikke ordinære inntekter i ordinær drift, og betyr at kommunen bruker penger på forskudd. Staten har inndelt kommuner i såkalte KOSTRA-grupper, knyttet til størrelse, utgiftsbehov og disponible inntekter. Østre Toten kommune er plassert i KG 10, som består av middels store kommuner, fra til innbyggere, som har middels store utgifter for å kunne gi basistjenester og som har lave disponible inntekter. Kommunen har reduserte reserver, har ikke hatt overskudd av betydning og har økende gjeld. Selv om kommunen har innført eiendomsskatt, har kommunen fortsatt meget stram driftsøkonomi. Kommunal Rapport utarbeider en egen rapport med basis i offisielle tall, og som gir en rangering av tjenestene i kommunene. For 2015 er Østre Toten kommune rangert som nr. 86 av 428 kommuner, justert for inntektsnivå. Justert for inntektsnivå er nøkkeltallene for vår kommune klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi. Kommunen sliter med å ha god balanse mellom løpende inntekter og utgifter, har få midler i disposisjonsfond, har lave resultater i regnskapet (netto driftsresultat), men har ikke høy netto lånegjeld sammenlignet med andre kommuner. Befolkningen Innbyggertallet legges til grunn når staten beregner sine overføringer til kommunene. Pr. 1. juli 2015 er kommunens innbyggertall Dette er en oppgang på 63 i løpet av de siste 12 månedene. Fra 2009 til 2015 har det blitt 351 flere østretotninger. Mens vår kommune har hatt en økning på 2,4 % i denne perioden, har landet under ett hatt en befolkningsvekst på 7,5 %. Vår mindre økning i folketall, sammen med at landet har hatt større vekst, betyr blant annet relativt mindre statlige overføringer til vår kommune. I en økonomisk sammenheng er dette bekymringsfullt. Dersom vår kommune hadde hatt befolkningsvekst som gjennomsnittet, ville innbyggertallet nå ha vært , dvs flere innbyggere enn det er nå. Tallene er pr 1. juli. Pr Endring Østre Toten Endring % 0,52 % 0,50 % 0,84 % 0,71 % 0,00 % -0,10 % 0,43 % 2,42 Landet Endring % 1,18 1,3 1,33 1,28 1,22 1,18 1,10 7,54 Innbyggertilskuddet utgjør om lag 80 % av det totale rammetilskuddet. For 2015 er rammetilskuddet, inkl. inntektsutjamningsinntektene om lag kroner pr. innbygger. Summen av de frie inntektene skatt og rammetilskudd er om lag kr pr innbygger. 11

12 Forslag til stats- og nasjonalbudsjett for 2015 Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 ble lagt fram 7. oktober Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd. kroner. Inntekter endring fra revidert nasjonalbudsjett 2015 Mrd kroner Frie inntekter 4,7 Frie inntekter knyttet til nye oppgaver 0,8 Øremerkede tilskudd 1,4 Gebyrinntekter 0,4 Endring i kommunesektorens samlede inntekter 7,3 Av veksten i de samlede inntektene utgjør de frie inntektene 4,7 mrd. kroner. Dette er en realvekst på om lag 1,4 %, regnet fra Revidert Nasjonalbudsjett Av dette får fylkeskommunene 0,5 mrd kroner kommunene 4,2 mrd kroner Veksten i de frie inntektene er midt i det intervallet som regjeringen varslet i kommuneproposisjonen 2016, som ble fremmet i mai i år. Veksten i de samlede inntektene er sterkere enn veksten i de frie inntektene, med hhv. 1,7 % mot 1,4 %. De frie inntektene skal dekke: Befolkningsvekst Pensjonsøkning Underliggende vekst i diverse ressurskrevende tjenester Frie inntekter knyttet til nye oppgaver Beregninger som Teknisk Bergningsutvalg for kommuneøkonomien har utført viser at kommunesektoren vil få økte utgifter som følge av demografiske endringer; anslått til om lag 2,1 mrd. kroner i 2016, hvorav 1,7 mrd. kroner skal dekkes av de frie inntektene. Økningen kommer i sin helhet i kommunene. Pensjonskostnadene (inkl. amortisering) i 2016 vil øke reelt med vel 0,9 mrd. kroner utover lønnsvekst. Også i 2016 vil det være en underliggende vekst i diverse ressurskrevende tjenester spesielt innenfor omsorg og barnevern i kommunesektoren, beløpsmessig nivå er omlag 400 mill. kr i økning fra Dette kommer blant annet av den sterke veksten i antall personer som inngår i tjenesteområdet ressurskrevende tjenester med over 7 % på landsbasis, og utgiftsveksten som har vært flere i år innenfor barnevernet. Kommunene må videre bruke av de frie inntektene til å dekke økte kostnader til flere psykologer og dagaktivitetstilbud i demensomsorgen. Dersom regjeringens måltall skal oppnås, vil dette samlet bety i størrelsesorden 300 mill. kroner i kommunale egenandeler. Pris- og lønnsveksten er i 2016 anslått til 2,7 %; lønnsvekstanslaget er også på 2,7 %. Det foreslås engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene på om lag 500 mill. kroner. Midlene fordeles med om lag 96 kroner pr. innbygger. Det legges opp til en enkel rapportering tilbake til departementet. Vår kommunes andel er beregnet til 1,431 mill. kroner. 12

13 Utviklingen av norsk økonomi den siste tiden har påvirket arbeidsmarkedet innen oljerelaterte bransjer og på Vestlandet spesielt. Regjeringens statlige tiltakspakke har en tilsvarende profil, men regjeringen har også funnet plass til en viss satsing på kommunal vedlikeholdspakke. Størrelsen på det kommunale engangstilskuddet er på 0,15 promille av BNP fastlands-norge, mens tiltakspakken i 2009 var på 2,0 promille. Tilsvarende som i 2009 fordeles midlene etter folketall uten søknad. Det skal være enkel kontroll med pengebruken i ettertid. Regjeringen foreslår en nominell vekst i frie inntekter for kommunene i Oppland på 4,1 % fra 2015 (anslag regnskap) til For Østre Toten kommune er inntektsøkningen 4,3 %. For alle kommunene under ett er økningen 4,0 %. Pris- og lønnsvekst (den kommunale deflator) utgjør i opplegget 2,7 %, både for lønnsvekst og prisvekst. Lønnsvekst vektes forskjellig fra prisvekst, hhv. 63 % og 37 %. Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. Disse inntektene utgjør omlag 70 % av de samlede driftsinntektene for vår kommune. Korrigeres inntektene for den enkelte kommunes utgiftsbehov, vil våre frie inntekter målt pr. innbygger ligge på om lag 96 % av landsgjennomsnittet. Dersom alle frie inntekter tas med i betraktning, dvs. eiendomsskatt, kraftinntekter og utbytte fra finansinvesteringer, ligger Østre Toten kommunes s frie disponible inntekter på om lag % av landsgjennomsnittet. Dette påvirker kommunens evne til å gi tjenester. Kommunens utgifter for å levere tjenester og ytelser er av staten satt til 101,7 % av gjennomsnittet for kommunene. I forslaget til statsbudsjett for 2016 er summen av skatteinntekter og rammetilskudd i alt 746,6 mill. kr. I dette beløpet ligger korreksjoner for oppgavefordeling, nye oppgaver og kompensasjon for lønns- og prisvekst. I regjeringens forslag til statsbudsjett er vår kommune ført opp med 11,1 mill. kr i for høyt rammetilskudd. Årsaken til dette er at det er blitt feil i innrapportering av kriteriedata. Dette vil bli rettet opp, og det er korrekt tall som er tatt inn i rådmannens framlegg til budsjett for De øvrige inntektene utgjøres av øremerkede tilskudd og kommunenes egne driftsinntekter: Salgsinntekter, eiendomsskatt, egenandeler/gebyrer og refusjoner. Lønnsvekst og prisvekst i kommunen for 2016 vil utgjøre om lag 30 mill. kr av brutto driftsutgifter. I statsbudsjettet er det forutsatt at inntektene også skal finansiere nye utgifter i kommunene. Dette betyr at de såkalte frie inntektene allerede er bundet opp i forutsetningene for og forventningene om ytterligere tjenester fra kommunenes side. Overføringen av skatteoppkrevingen fra kommunene til staten ble senest behandlet i Stortinget i juni i år. Stortinget avviste da overføring av oppgaven fra Flertallet i finanskomiteen viste til at det var flere uavklarte spørsmål knyttet til blant annet virksomhetsoverdragelse og ansattes rettigheter og konsekvenser for kommunene som følge av regjeringens forslag. Regjeringen kommer i statsbudsjettet tilbake med forslag om å overføre skatteinnkrevingen til staten, men nå med virkning fra 1. juli Som følge av forslaget er kommunenes rammer redusert med 630 mill.kr, mens skattedirektoratets budsjett er styrket med 422,5 mill. kr. Netto gir dette et redusert bevilgningsbehov i statsbudsjettet på 207,5 mill. kr, mens helårseffekten er 356 mill.kr. For Østre Toten kommune er trekket i rammetilskuddet 1,859 mill. kr for 2016, mens beregnede kostnader som da blir borte er anslått til 1,300 mill. kr. Dette betyr et tap på om lag en halv mill. kroner for Det ventes at dette følges opp av KS. Skatt og rammetilskudd Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2015 til 2016 er anslått til 6,8 %, regnet fra anslått inntektsnivå for 2015 i revidert nasjonalbudsjett. I statsbudsjettet for 2015 var skatteprognosen for 2015 en økning på 5,6 %, i revidert nasjonalbudsjett ble dette justert ned til 4,8 %. Skatteinngangen for alle kommunene er pr august ,2 % høyere enn tilsvarende periode i

14 Ved fordeling av skatteinntekter for 2016 i statsbudsjettet er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2014 for den enkelte kommune før inntektsutjevning; framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet i Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner i anslagene. Dette representerer en usikkerhet i skatteanslaget for den enkelte kommune. Endelig fordeling er først kjent i starten av februar året etter innbetalingsåret; for 2016 i februar Det ble innført nytt justert inntektssystem for kommunene fra og med 2011, ved at kostnadsnøklene som danner grunnlag for utgiftsbehovet er revidert. Det nye inntektssystemet er egentlig en ny beregning av kommunenes utgiftsnivå, og har som konsekvens en omfordeling mellom kommuner. Vår kommune kommer ikke heldig ut sammenlignet med tidligere. Mens vi tidligere ble ansett å ha behov for høyere utgifter enn gjennomsnittet, nesten 109 % i 2010, for å kunne yte likeverdige tjenestetilbud, er vi nå en kommune med et så å si gjennomsnittlig utgiftsbehov, 101,7 % i 2015 og i Dette har som konsekvens at vi får en mindre del av de samlede statlige rammeoverføringene til kommunene. Det er store forskjeller i skattegrunnlag mellom kommuner. I inntektssystemet for kommunene er det en utjevningsordning der skattesvake kommuner delvis får kompensert lave skatteinntekter med utjevningstilskudd som en del av rammetilskuddet. Østre Toten kommune er en såkalt skattesvak kommune, i likhet med de fleste kommunene i Oppland. Kommunen er tildelt 4,5 mill. kr i skjønnsmidler som en del av rammetilskuddet, etter innstilling fra Fylkesmannen. Dette er en oppgang fra 2015, da tildelingen var 1,2 mill. kr, og fra 2013 da tildelingen var 1,95 mill. kr. I Oppland er det totalt 65,7 mill. kr til fordeling til kommunene, samme beløp som for Av dette har Fylkesmannen holdt tilbake i alt 21,7 mill. kr i skjønnsmidler til spesielle tiltak for 2016, som ennå ikke er fordelt. Disse midlene fordeles etter søknad, og er knyttet til innovasjons- og fornyingsmidler. Regjeringen har varslet om et nytt inntektssystem for kommunesektoren fra og med 2017, dette fremmes i forbindelse med Kommuneproposisjonen, som kommer i mai Et forslag til nytt inntektssystem kommer på høring senhøstes Konsesjonskraftinntekter Kommunen mottar i året 0,367 mill. kr i konsesjonsinntekter knyttet til regulering av vannstanden i Mjøsa. Inntektene avsettes til Utviklingsfondet/Mjøsreguleringsfondet. Kommunestyret har fastsatt vedtekter for fondet. Det er KBN-utvalget som disponerer midlene i henhold til vedtektene. Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble innført fra Formålet med ordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet. Kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private blir likestilt med kommunal egenproduksjon i ordningen. Ordningen gjelder også for anleggsinvesteringer. Denne refusjonen ble tidligere inntektsført driftsregnskapet. Vår kommune har delvis benyttet denne refusjonen til finansiering av investeringer, og ikke utelukkende til subsidiering av driften. Mange kommuner har benyttet denne momsrefusjonen til løpende drift. Dette har medført behov for økte låneopptak, eller større forbruk av egne fond til finansiering av investeringer. Mulighet for å benytte momskompensasjon fra investeringer til drift bortfaller gradvis over en 5-årsperiode fra Fra og med 2014 er det ikke lenger adgang til å la en del av disse inntektene forbli en del av finansiering av driftsbudsjettet. Momskompensasjon fra investeringer føres ikke lenger i driftsregnskapet, men direkte i investeringsregnskapet. 14

15 Rentekompensasjon for investeringer og andre frie inntekter Staten gir rentekompensasjon for investeringer. For 2016 anslås kompensasjonen til 4,75 mill. kroner for tidligere bygging av skoler og omsorgsbygg. I framlegget til statsbudsjett for 2009 ble det også lansert en tilsvarende ordning knyttet til rehabilitering av kirkebygg. Kommunen mottar rentekompensasjon fra staten via Husbanken knyttet til flere investeringsprosjekter innen skole, omsorg og kirke. Andre frie midler Vertskommunetilskuddet er fra og med 2009 i sin helhet tatt ut fra rammetilskuddet. Kommunen har nå 20 personer som utgjør grunnlaget for denne overføringen. For 2016 er det beregnet at tilskuddet utgjør 30 mill. kroner. Når antall personer faller fra, betyr dette at inntektene reduseres. I alt 33 kommuner er såkalte vertskommuner etter at HVPU reformen ble realisert. Disse kommunene utgjør også en landssammenslutning, LVSH, som jobber for rettmessig inntektsoverføring fra staten. Foruten de ordinære driftsoverføringene fra staten til vertskommunene, er innføring av pålegg om føring av prosjektregnskap og kommunenes utgifter til pensjon temaer som foreningen er opptatt av. Fra 2012 har vi flyttet inntektsføringen knyttet til ressurskrevende tjenester fra et felles område til omsorg/tilrettelagte tjenester med tilsvarende justering av omsorg sin budsjettramme. Kommunens utgifter er delvis finansiert gjennom rammetilskuddet og dels gjennom en øremerket refusjon. Kommunen har en betydelig egenandel, før staten bidrar med sin toppfinansiering. For 2014 skjerpet staten kravene overfor kommunene ved at kommunens egenandel øker fra 0,975 mill. kr pr. bruker til 1,010 mill. kr, samt at staten finansierer 77,5 % av overskytende mot 80 % tidligere. For vår kommune betyr dette et inntektstap på 2 mill. kr i året. Denne innstrammingen gjelder allerede fra regnskapsåret I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 fortsetter denne utviklingen ved at regjeringen strammer til ordningen med ressurskrevende tjenester ved at innslagspunktet øker mer enn lønnsveksten. Kommunal egenandel øker med kroner utover lønnsvekst til 1,080 mill.kr pr. bruker av ordningen. Dette betyr en vridning av finansieringen mellom stat og kommunene med i alt 220 mill.kr. Virkningen for vår kommune er en innstramming på i underkant av 1 mill. kr. Regjeringen har hevet innslagspunktet for ordningen med kroner utover prisvekst, til kroner, noe som utgjør 75 mill. kr i merkostnader for kommunene. Dette betyr en merkostnad på om lag 0,3 mill.kr. Også KS er kritisk til denne innstrammingen. Eiendomsskatt Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2014 at eiendomsskatt innføres med virkning fra og med Skattesats for boliger og fritidsboliger er 2,5 promille og for næringseiendommer og verker & bruk er skattesatsen 2,0 promille. I økonomiplanen for er det forutsatt økning av eiendomsskatten fra 2015 til 2016 ved at satsene økes, og at inntektene økes med om lag 22 mill. kr. Sommeren 2015 vedtok kommunestyret at rådmannens budsjettforslag for 2016 skulle baseres på at eiendomsskatten for 2016 skal ligge på samme nivå som for 2015, dvs. 2,5 promille for boliger og fritidsboliger og 2,0 promille for næring og verker & bruk. Rådmannens forslag til årsbudsjett 2016 legges fram i tråd med kommunestyrets vedtak av juni Eiendomsskatt 2016 basert på gjeldende takster og formuesgrunnlag for boliger er beregnet til 26,5 mill. kr i

16 Økt eiendomsskatt vil være mulighet til å takle økte kostnader, som for eksempel økte renter og avdrag som følge av nytt helse- og omsorgsenter. Selv med et historisk lavt rentenivå, dog forutsatt stigende fra markedsrente 1,5 % i 2015 til 2,8 % markedsrente i 2019, vil utgifter til renter og avdrag på lån til nytt helse- og omsorgssenter være store ,060 mill. kr ,426 mill. kr ,823 mill. kr ,626 mill. kr etter at kommunen har mottatt investeringstilskudd på 180 mill. fra staten I forslag til økonomiplan for perioden foreslår rådmannen økt eiendomsskatt fra året 2017 slik: 2017: Økning fra 2,5 promille for boliger og 2,0 promille for næring til hhv. 3,1 og 2,6 promille. Dette gir 6,8 mill. kr i økt inntekt. 2018: Økning fra 3.1 promille for boliger og 2,6 promille for næring til hhv. 3,3 og 2,8 promille. Dette gir 8,9 mill. kr i økt inntekt i forhold til 2015 nivå. 2019: Økning fra 3,3 promille for boliger og 2,8 promille for næring til hhv. 4,5 og 4,0 promille. Dette gir 22,2 mill. kr i økt inntekt i forhold til 2015 nivå. Lønns- og prisvekst, pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift Lønns- og prisvekst I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 er lønns- og prisveksten i kommunesektoren anslått til 2,7 %. Staten bruker betegnelsen deflator som uttrykk for kommunesektorens samlede lønns- og prisvekst. Veksten i kommunenes frie inntekter skal også dekke de økte kostnadene ved at lønnsutgiftene og de andre driftsutgiftene øker fra det ene året til det andre. Anslaget for både lønnsog prisveksten er 2,7 %. Kommunal deflator er sammensatt av lønnsveksten og prisveksten på varer og tjenester for hele kommunesektoren med slik vekting: Lønnsvekst 63 % Prisvekst 37 % I vår kommune er lønnsandelen om lag 67 %. Korrigert for lønnsrelaterte driftsoverføringer er den enda høyere, opp mot 74 %. Beregnet deflator representerer en kostnadsmessig utfordring, også for vår kommune, da utgiftene normalt stiger mer enn inntektene. I framlegg til nettobudsjett for 2016 øker enhetenes utgiftsrammer med 2,5 % fra revidert budsjett I regjeringens framlegg til statsbudsjett for 2016 er det for vår kommune beregnet en inntektsøkning fra 2015 til 2016 med om lag 30 mill. kr. Vi har beregnet økningen av lønnskostnadene fra i år til neste år, basert på det budsjetterte nivå for 2015 som kommunestyret har gitt rammer for. Denne økningen er på om lag 19 mill. kr. I tillegg kommer ordinær prisvekst, som i nettobudsjettet utgjør om lag 7 mill. kr. Dette betyr at den samlede inntektsøkning fra statsbudsjettet for skatter og rammetilskudd er omtrent like stor som kommunens økning i lønnsutgifter i samme periode, med unntak av 4 mill.kr. Dette illustrerer litt om hvilken utfordring kommunen har, når vi vet at det forutsettes igangsatt flere nye tiltak i det kommende året. Nye tiltak finansieres i stor grad ved at det foretas omprioriteringer innenfor kommunens driftsbudsjett. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene Anslaget for pensjonsutgiftene i budsjettsammenheng baserer seg på er foreløpige estimat av aktuarberegninger fra KLP og SPK. For 2016 er situasjonen slik: Beregningene gir mindre nedjustering av sats for ordinær pensjonspremie både for KLP og SPK. Satsen for KLP er estimert til 19,17 % og for SPK 11,15 %. Det understrekes at det er usikkerhet knyttet til disse beregningene. 16

17 Ved budsjetteringen hensyntas forutsatt virkning av de spesielle reglene for regnskapsføring av pensjonskostnader. Brutto pensjonsutgifter føres som lønnskostnad på det enkelte resultatenhetsområdet. Tilbakeføring av overskudd i KLP som brukes til å betale pensjonsutgifter inntektsføres på et fellesområde. Inntektsføres som inntekter fra kommunens premiefond i KLP. Differansen mellom de departementsfastsatte pensjonskostnadene og de reelle pensjonsutgiftene, premieavviket, regnskapsføres på et fellesområde. Positivt avvik inntektsføres og negativt avvik kostnadsføres. Differansen skal betjenes i driftsregnskapet fordelt over 7 år. Etter at året 2015 er ferdig, kan det være behov for å se på pensjonsutgiftene/-kostnadene for 2016-budsjettet på nytt. Betjening/amortisering av tidligere års premieavvik utgiftsføres i 2015 med om lag 10,2 mill. kr. Dette beløpet vil øke til om lag 14 mill kr i budsjettet for I forslag til budsjett for 2016 er det forutsatt et samlet stort positivt premieavvik på nesten 27 mill.kr. Av dette foreslås 20 mill.kr avsatt til framtidig betjening av akkumulert premieavvik. Mens det resterende beløpet, om lag 6,8 mill. kr, inngår i finansiering av neste års driftsutgifter. Aller helst skulle hele inntekten fra premieavviket blitt avsatt til fond. Det er det dessverre ikke rom for i det opplegget som legges fram. I framlegget er det forutsatt et overskudd fra KLP for 2015 som kan finansiere løpende pensjonspremieutgifter, estimert til 6 mill. kr. Dette er egentlig et slags utbytte, som avsettes til et såkalt premiefond. Fondets midler kan enten benyttes til sparing eller til betaling av pensjonspremie. Vi benytter alltid fondets midler til delbetaling av ordinære pensjonsutgifter. Beløpet er et estimat med usikkerhet knyttet til seg. Arbeidsgiveravgift Avgiften er uendret på 14,1 %. Det innføres igjen differensiert arbeidsgiveravgift for noen kommuner, men Østre Toten kommune er ikke blant de kommunene som fikk lavere arbeidsgiveravgift fra 1. juli Rentenivå Det forutsettes et lavt rentenivå i løpet av 2015 og utover i økonomiplanperioden. For beregningen av renteutgifter og renteinntekter er 1,5 % lagt til grunn som kortsiktig markedsrente 3 mnd NIBOR - i og for en moderat økning i løpet av økonomiplanperioden. Et økt rentenivå vil kunne medføre høyere finanskostnader, gitt at kommunen ikke har fastrente på det tidspunktet rentene begynner å øke. Budsjettrente ved nye lån estimeres til 1,5 % for 2016, økende til 2,8 % i I underkant av 40 % av kommunens låneportefølje er sikret gjennom fastrenteordninger. Etter hvert som disse fases ut, vil de samlede renteutgiftene av allerede opptatte lån kunne gå noe ned; gitt et fortsatt lavt rentenivå i hele planperioden. For beregning av kalkulatorisk rente ved selvkostberegningene gjelder egne regler. Her er rentesatsen fastsatt til 5 års markedsrente (swap) tillagt 0,5 % -poeng. Høye investeringer vil øke de samlede rente- og avdragsforpliktelsene, og kommunen er utsatt for risiko for renteøkning. Det er for tiden et historisk lavt rentenivå. I et langsiktig perspektiv vil rentenivået bli høyere, og kommunen er utsatt for virkningene av renteøkninger. Dette må kommunen være oppmerksom på når nivået på lånegjeld skal vurderes. Lånegjeld er her en funksjon av gjennomførte investeringer. Kommunale investeringer vil som regel bety økte finanskostnader gjennom renter og avdrag på lån. Renter og avdrag på lån må finansieres av løpende driftsinntekter. Dersom kommunen ikke har nye driftsinntekter å bruke, må kommunen omfordele i eksisterende drift for å få frigjort midler til å dekke renter og avdrag på nye lån. 17

18 Investeringer Investeringene følger i store trekk foregående økonomiplan. Investeringsoversikten i økonomiplanen må betraktes som en investeringsplan hva angår ikke igangsatte investeringsprosjekter, og det forutsettes at prosjektene fremmes som egne saker for kommunestyret før igangsetting. Oversikten viser som et utgangspunkt et stort investeringsbehov på 791 mill kr i løpet av de fire årene i økonomiplanperioden med store investeringer innen vann- og avløpssektoren. Bygging av nytt helseog omsorgssenter er det største investeringsprosjektet som kommunen har satt opp i en planperiode. I økonomiplanen ligger foreløpige brutto investeringsbeløp til et nytt helse- og omsorgsenter med 486 mill. kr med fullføring i 2019, og 243 mill. kr innen vann- og avløpssektoren. Det må vurderes om dette store totale omfanget av investeringer kan begrenses. Som regel vil nye investeringer medføre økte kapitalkostnader og økte driftskostnader. Økningen må da frigjøres fra eksisterende virksomhet og/eller fra nye driftsinntekter. Med dagens rentenivå på rundt 3 % vil en investering på 100 mill. kr gi minst 6 mill. kr i nye finanskostnader pr. år i mange år framover. Konsekvenser av investeringer Investeringer finansieres i stor grad av lån. Konsekvenser i form av renter og avdrag er lagt inn i årlige renteutgifter og avdrag. Driftskonsekvenser i form av besparelser og økninger er ikke spesifikt beregnet. Brutto finansutgifter øker fra 52 mill kr i 2016 til nesten 80 mill. kr i I økonomiplanperioden utgjør sum renter og avdrag knyttet til nytt helse og omsorgsenter om lag 24 mill.kr, investeringer i vann og avløp om lag 35 mill.kr og til andre investeringer om lag 9 mill.kr. I 2020 vil investeringstilskuddet knyttet til bygging av nytt helse og omsorgsenter bli utbetalt, slik at gjeld kan reduseres med om lag 180 mill.kr. I forbindelse med kommunestyrets behandling av årsbudsjettet for 2015 og økonomiplanen for , fikk rådmannen i oppdrag å fremme forslag til en investeringsstrategi. Regnskapsmessige investeringer i kommunal sektor vil ofte medføre både høyere driftskostnader og nye finanskostnader. Investeringer vil derfor være avhengig av at det er ledige driftsinntekter til å finansiere konsekvensene av en gjennomføring. Når kommune ikke har egenkapital som hel eller delvis finansiering av investeringer og heller ikke har inntekter disponible til betaling av nye renter og avdrag, medfører nye investeringer ofte at eksisterende drift må reduseres for å få frigjort midler til finansiering av økte driftkostnader og renter og avdrag pålån. Lånegjeld gjør kommunen utsatt for risiko for renteøkning. Høy lånegjeld binder kommunale driftsmidler. Kommunestyret vedtok høsten 2013 økonomiske handlingsmål og økonomiske handlingsregler. Rådmannen vil fremme en sak om ny gjennomgang av disse. I den forbindelse vil rådmannen også ta inn forslag til investeringsstrategi. Forslag til investeringsstrategi vil stille disse kravene: 1. Investeringer i kommunale bygg, eiendommer, anlegg og utstyr skal i utgangspunktet bidra til lønnsom drift og kunne forsvare utgifter til renter og avdrag på lån 2. Investering skal være nødvendig for å ivareta liv og helse 3. Summen av investeringer med unntak av selvfinansierende områder som Vann og Avløp skal ikke være høyere enn avdrag på eksisterende lån, slik at samlet gjeld ikke øker 4. Andre forslag til investeringer må avventes inntil det finnes et høyere inntektsgrunnlag i de kommunale budsjettene 5. Prosjekter som føres opp som investeringer skal tilfredsstille krav til nettopp å være investeringer etter budsjett- og regnskapsforskriftene 18

19 I kommunens økonomireglement er det regler for hvordan et forslag til investeringsprosjekt skal behandles fram mot endelig vedtak om iverksetting. Oppsummering: I framlegget til statsbudsjett for 2016 opprettholdes kommunens inntekter fra skatt og rammetilskudd fra 2015 med et lite tillegg (om lag 4 mill. kr). Lønns- og prisveksten i kommunesektoren på 2,7 % krever en stor del av økningen. De frie inntektene fra staten, skatteinntekter og rammetilskudd skal også dekke økte kostnader som følge av demografiendringer, helårsvirkninger av tidligere gitte pålegg/tiltak og nye tiltak som statsbudsjettet legger opp til. Det er en utfordring å få til en tilfredsstillende balanse mellom løpende inntekter og utgifter. Regjeringen forutsetter at kommunene skal sikre vekst i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, rus og psykisk helse, og innfører fleksibelt barnehageopptak. For barnehage er det fortsatt maksimalpris for fulltids barnehageplass. Det videreføres et fleksibelt foreldrebetalingssystem ved at de med lav inntekt skal betale mindre for barnehageplass. Maksimal pris for foreldrebetaling i barnehager øker omtrent som prisstigningen. Tilskuddet til de private barnehagene blir økt fra minst 98 % av kommunalt nivå til 100 %. Innføring av fleksibelt barnehageopptak i året vil kunne gi flere barnehageplasser, og økte kommunale utgifter. Regjeringen vil også øke satsingen på kompetanseheving i skolen og i barnehagen. Lønns- og prisveksten i kommunal sektor er forutsatt til 2,7 %. Her vil lønnsoppgjøret i 2016 være avgjørende. Vektingen mellom lønn og andre kostnader stemmer ikke helt med vår egen virkelighet. I forslaget er det avsatt 13,7 mill.kr i budsjettet for å dekke resultatet av lønnsoppgjøret Kommunens innbyggertall vokser betydelig lavere enn i landet som helhet. I løpet av de siste 6 årene er innbyggertallet økt med 2,4 %, mens i hele landet er økningen 7, 5 %. Dette betyr at vår andel av statlige midler blir stadig mindre, som følge av at vår økning er mindre enn det landet har under ett. Driftsøkonomi og balanse i økonomien. I løpet av dette året har kommunestyret hatt gjennomgang av budsjettet for inneværende år i forbindelse med rapporten for første kvartal. På oppdrag fra kommunestyret har rådmannen redusert utgiftene i sin organisasjon med 1 mill. kr, og driftsenhetenes nettorammer er redusert med 2 mill. kr. Det er ikke lenger reserver i budsjettet, og det er fra rådmannens side satt i gang flere tiltak for å holde og på sikt bedre budsjettbalansen. Det knytter seg spenning til både nivå på skatt og pensjon, som er to elementer som vanskelig lar seg styre på forhånd. Vår kommune har ikke økonomisk evne til å holde et så høyt aktivitetsnivå med det inntektsgrunnlaget som er. Innføring av eiendomsskatt med 2,5 promille for boliger og minstesats 2,0 promille for næring, bidrar med i overkant av 26 mill. kr. Dette utgjør om lag 2,5 % prosent av kommunens samlede brutto inntekter. Kommuneplanens satsing på folkehelse og tidlig innsats er en hovedstrategi for å bevare det friske og redusere helserisiko og utsette behov for kommunens tjenester. Det legges opp til å dreie tjenestene over i et mer forebyggende perspektiv og etablere og utvikle tilbud som kan bidra til egenmestring og selvstendige innbyggere. En økt prioritet på forebygging fremfor reparasjon forutsetter annen innretning på tjenestene og organisering av enheter for å gjøre kommunes tilbud synlig og tilgjengelig for innbyggerne. Rådmannen forslår derfor å samlokalisere og samorganisere en del av de organiserte tilbudene som allerede er etablert. Med bruk av Lena stasjon, Godshuset og studiesenteret åpnes muligheter for å utvikle et arnested for kultur og aktivitetstilbud, frisklivssentral 19

20 med lavterskeltilbud, frivillighetssentral, seniortilbud og aktiv omsorg som kan gi gode kultur- og aktivitetstilbud gjennom hele livsløpet og bidra til aktive innbyggere og innbyggerinitiativ. Det er nødvendig å vurdere strukturendringer for å redusere kostnader. Det er all grunn til å tro at dette alene ikke er nok til å opprettholde aktivitetsnivået framover. I tillegg til dette skal kommunen fortsette arbeidet med å effektivisere den daglige driften. Bygging av nytt helse og omsorgssenter vil belaste kommunens drift med betydelige finanskostnader, og det er etter rådmannens vurdering nødvendig å se på mulighetene for økning av inntektene fra eiendomsskatten utover i økonomiplanperioden. For de kommende årene er det nødvendig å skape et fundament for en robust nok økonomi som kan takle nødvendig tilpasning til uforutsatte hendelser og den utvikling som kommunen selv ønsker å delta aktivt i. Vi er ikke der nå, vi må bruke mer enn de inntektene vi har for å dekke driften, og denne tendensen må snus slik at inntektene blir større enn utgiftene og at vi dermed kan spare i stedet for å bruke det vi har spart. Kommunens samlede driftsinntekter i 2016 vil utgjøre mer enn mill. kr. Netto driftsresultat er resultatet av driftsinntekter minus driftsutgifter og finansutgifter, og er om lag 1,9 % i budsjettet for Dette resultatet er i all hovedsak knyttet til avsetning av premieavvik til fond for senere finansiering av amortisering av avviket. Oversikt over rammer Det er ønskelig å klargjøre forutsetningene for enhetenes virksomhet ved inngangen til et nytt budsjettår. Det er viktig med tanke på økonomistyringen gjennom året at forutsetningene er så presise som mulig. Det bør i størst mulig grad være samsvar mellom faktisk etablert driftsnivå og økonomiske rammer ved inngangen til budsjettåret. Dette vil også være av betydning når det skal vurderes om det er grunnlag for å fremme forslag om budsjettendring fra rådmannens side og så tildele endrede økonomiske rammer i løpet av budsjettåret i kommunestyret. Det er gode grunner for å hevde at tildelt budsjettramme skal holdes. Uten samtidig å vurdere dette opp mot eventuelle endringer i forutsetningene, kan en stå overfor en uklar situasjon i samspillet mellom politisk og administrativt nivå. For å sikre god politisk styring knyttet til endringer i forutsetningene, er det behov for å være mer tydelig i beskrivelsene enn det som hittil har vært vanlig. Endringene gjennom budsjettåret kan ha ulike årsaker, slik som: - endret antall brukere (elever, barn, omsorgsmottakere osv) - endret antall saker - endret antall oppdrag - endrede priser - endret lønn - endringer pga. klimatiske forhold - endringer i lover og forskrifter Spørsmålet blir da hva som skal være enhetenes ansvar og hva som bør løftes opp til politisk nivå som følge av slike endringer i forutsetningene. I praksis vil dette dreie seg om både og. Det skjer endringer hele tiden; noen med betydelige økonomiske konsekvenser, andre med mer begrensede. I visse situasjoner kommer slike endringer brått på slik at det ikke er tid til å gjennomføre nødvendig saksbehandling for å oppdatere budsjettet i forkant. Med det budsjettet det legges opp til for 2016, vil enhetene ikke ha reserver til å ta vesentlige uforutsette utgifter. 20

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Politirådet /15

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Politirådet /15 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 18.11.2015 088/15 Politirådet 30.11.2015 012/15 Avgjøres av: Formannskapet Journal-ID: 15/20321 Saksbehandler:

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Kommunestyret

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /15 Kommunestyret Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 02.12.2015 108/15 Kommunestyret 16.12.2015 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 15/20684 Saksbehandler:

Detaljer

Kommuneplanens kortsiktige del med. Handlingsprogram 2016 2019. Økonomiplan 2016 2019. Budsjett 2016 ØSTRE TOTEN KOMMUNE. Rådmannens forslag 10.11.

Kommuneplanens kortsiktige del med. Handlingsprogram 2016 2019. Økonomiplan 2016 2019. Budsjett 2016 ØSTRE TOTEN KOMMUNE. Rådmannens forslag 10.11. Kommuneplanens kortsiktige del med Handlingsprogram 2016 2019 Økonomiplan 2016 2019 Budsjett 2016 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Rådmannens forslag 10.11.15 Ajourført med vedlegg 17.11.2015 Kommunestyrets vedtak

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskap 12. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i planperioden

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Kommunestyremøtet 24. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Statsbudsjettet 2017 3. Investeringsnivået i planperioden 4.

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018 Handlings- og økonomiplan 2018-2021 og budsjett 2018 Formannskap 18. oktober 2017 Agenda 1. Prosess og involvering hittil 2. Forslag til statsbudsjett 2018 3. Finansutgifter - investeringsnivået 2018-2021

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Alt henger sammen med alt

Alt henger sammen med alt Alt henger sammen med alt om planverk, økonomi og styring Kommunaldirektør Kristin W. Wieland 15. oktober 2015 Visjon Virksomhetside Verdier Langsiktige mål og strategier Kommuneplan Kommunedelplaner/meldinger/

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151 Sør-Odal kommune Handlingsplan med økonomiplan 2019-2022 Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet 04.12.2018 069/18 Kommunestyret Saksanv.: Frank Hauge Saksbeh.: Arkiv: FE - 151 Arkivsaknr 18/1792-10 1.

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Årsberetning tertial 2017

Årsberetning tertial 2017 Årsberetning 2016 1. tertial 2017 Kommunestyret 14.06.2017 1 2 Innhold Om tertialrapporten... 5 Befolkningsutvikling... 6 Sykefravær... 7 Økonomi... 8 3 4 Om tertialrapporten Tertialrapporten tar utgangspunkt

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Budsjett 2017 Utvidet formannskap 21. september 2016

Budsjett 2017 Utvidet formannskap 21. september 2016 Budsjett 2017 Utvidet formannskap 21. september 2016 Hensikt med utvidet formannskapsmøte Avklare politiske satsningsområder/prioriteringer som grunnlag for rådmannens forslag til foreløpige økonomiske

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 17/33064 Arkiv: 145 Årsbudsjet 2018 Handlingsprogram 20182021 til offentlig høring Forslag til vedtak: 1. Formannskapet sender forslag til årsbudsjett

Detaljer

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021 Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Økonomisjef Toril V. Sakshaug Rådmann Trude Andresen 1.11.17 Endring rundt oss = vi må endre oss Øvre Eiker har besluttet

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2014/774-1 Saksbehandler: Kolbjørn Ballo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 24.06.2014 Budsjettrammer 2015-2017 Rådmannens innstilling Formannskapet

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Saksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan

Saksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan Arkivsak-dok. 19/06024-1 Saksbehandler Elisabeth Enger Saksgang Møtedato Fellesnemnda 14.02.2019 Saksfremlegg Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan 2020-2023

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Handlings- og økonomiplan

Handlings- og økonomiplan Handlings- og økonomiplan 2018-2021 Presentasjon for utvidet formannskap 23.08.2017 Agenda 1. Vedtatt handlingsplan 2018-2021 2. Investeringsnivå 2018-2021 3. Prognoser i drift for 2017 4. Fremskrevet

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2015 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi 2 En balansert økonomisk politikk

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser» Innhold Arbeidsgruppen:... 2 Mandat arbeidsgruppe ressurser... 2 Innledning... 2 Økonomisk effekt av selve sammenslåingen... 2 Inndelingstilskuddet... 2 Arbeidsgiveravgiftssone...

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument SLIPERIET ONSDAG 8. NOVEMBER 2017 Strategidokument 2018-2021 Økonomisjef Paul Hellenes Utgangspunkt for 2018-2021 Et stramt opplegg fordi: Relativt stramt kommuneopplegg for 2018 (anslag på regnskap 2017

Detaljer

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Budsjett- og Økonomiplan

Budsjett- og Økonomiplan Budsjett- og Økonomiplan 2018-2021 Formannskapet Administrasjonssjef Børge Toft Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Prosess- og fremdriftsplan

Detaljer

Handlings- og økonomiplan med budsjett

Handlings- og økonomiplan med budsjett Handlings- og økonomiplan med budsjett 2018-2021 Rådmannens forslag FSK 22. november 2017 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2018-2021 del I Budsjettprofil Omstillingsbehov og tiltak i kommunalområdene

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018 Prognose for årsresultat. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2018 Det er fortsatt noe usikkerhet i en prognose for årsresultat basert på tall pr ut juli. Flere virksomheter rapporterer om overforbruk.

Detaljer

Kommuneplanens kortsiktige del med. Handlingsprogram Økonomiplan Budsjett 2017 ØSTRE TOTEN KOMMUNE

Kommuneplanens kortsiktige del med. Handlingsprogram Økonomiplan Budsjett 2017 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Kommuneplanens kortsiktige del med Handlingsprogram 2017 2020 Økonomiplan 2017 2020 Budsjett 2017 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret xx.xx.2016 Innhold Rådmannens innledning... 4 Vedtak i sak

Detaljer

Organisering og styring i Østre Toten kommune fra 1. januar 2018

Organisering og styring i Østre Toten kommune fra 1. januar 2018 Organisering og styring i Østre Toten kommune fra 1. januar 2018 Forutsetninger som legges til grunn for videre organisering En kommune er en stor og sammensatt organisasjon med mange ulike tjenester.

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet Lønnsveksten anslås til 3½ pst. (som

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/2847-2 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Camilla Vågan Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/756-8 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Camilla Vågan Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/756-8 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Camilla Vågan Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/756-8 Klageadgang: Nei Årsbudsjett 2019 og økonomiplan 2019-2022 Administrasjonssjefens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Handlings- og økonomiplan på nett. 25. oktober 2018 En kort innføring

Handlings- og økonomiplan på nett. 25. oktober 2018 En kort innføring Handlings- og økonomiplan på nett 25. oktober 2018 En kort innføring Naviger deg fram eller bruk søkefeltet Kapittel Naviger i kapittelet fra menyen og scroll nedover for å lese Klikk på + tegnet for å

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017 Regnskap pr. mars -tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2017 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2016 2016 forbr% 10 Grunnskole 130 899 130 240 659 288

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/ Dato:

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 08/3922-1 Dato: 05.02.08 HØRINGSUTTALELSE: FORSLAG OM MIDLERTIDIG ENDRING I BALANSEKRAVET - ENDRET REGNSKAPSFØRING AV MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON

Detaljer

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 18.02.2016 Kommunestyret 29.02.2016 Avgjøres av: Sektor: Virksomhetsstyring Saksbeh.: Helge Moen 2014/1117-14 Arkivsaknr.: Arkivkode: 030 Høring

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Rådmannens budsjettframlegg. Formannskapsmøtet

Rådmannens budsjettframlegg. Formannskapsmøtet Rådmannens budsjettframlegg Formannskapsmøtet 26.10.17 Fra Statsbudsjettet 2018 Skatteanslaget for 2017 økes med nærmere 4 mrd kr for kommunesektoren. Dette har for øvrig Klæbu kommune forskuttert ved

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. fylkesmennenes økonomirådgivere

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. fylkesmennenes økonomirådgivere Statsbudsjettet 2016 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren fylkesmennenes økonomirådgivere 06.10.2015 Tiltakspakke for økt sysselsetting Engangstilskudd til kommunene på 500 mill. kr Vedlikehold

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Handlingsplan

Handlingsplan Arkivsak-dok. 18/03264-1 Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 07.06.2018 Bystyret 2015-2019 21.06.2018 Handlingsplan 2019-2022 Innstillingssak. Medsaksbehandlere:

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Økonomisk rapport pr , Drift. Saksnr. 16/4407 Journalnr /16 Arkiv 153 Dato:

Økonomisk rapport pr , Drift. Saksnr. 16/4407 Journalnr /16 Arkiv 153 Dato: Økonomisk rapport pr. 31.10.2016, Drift Saksnr. 16/4407 Journalnr. 17730/16 Arkiv 153 Dato: 07.12.2016 Innledende Rådmannen legger «Økonomisk rapport pr. 31.10.2016 - Drift» fram for vedtak i formannskap

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2017 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2016 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2016 forbr% 10 Grunnskole 158 649 156 998 1 651 291 770 54,4 % -611

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskapets forslag KST 12. desember 2016 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2017-2020 del I Budsjettprofil Investering Driftsrammer Oppsummering

Detaljer

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda Nesset kommune Økonomiplan 2019-2022 Fellesnemnda 28.11. Arbeid med økonomiplan rundskriv til enhetslederne - juni Inneholder foreløpig rammer basert på lønns- og prisvekst, samt forrige års økonomiplan.

Detaljer

Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn

Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn Arkivsaksnr.: 14/1520-6 Arkivnr.: 145 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 til alminnelig ettersyn Hjemmel: Rådmannens innstilling: Rådet

Detaljer

Lånopptak fordeles slik i forhold til vedtatte investeringsprosjekter:

Lånopptak fordeles slik i forhold til vedtatte investeringsprosjekter: Nærøy kommune Arkiv: 145 Saksmappe: 2018/783-9 Saksbehandler: Fred Erik Moen Dato: 19.11.2018 Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 19/18 Administrasjonsutvalget 27.11.2018 135/18 Formannskapet 27.11.2018

Detaljer

Forslag til statsbudsjett Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Forslag til statsbudsjett Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett 2015 Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi 2 Balansert økonomisk politikk Trygge arbeidsplasser, sikre velferden

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Statsbudsjettet 2015 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi En balansert økonomisk politikk -

Detaljer

Handlingsprogram med økonomiplan , drøftingsnotat til utvalgene

Handlingsprogram med økonomiplan , drøftingsnotat til utvalgene Ås kommune Økonomiavdelingen Notat Til Formannskapet; Hovedutvalg for helse og sosial; Hovedutvalg for oppvekst og kultur; Hovedutvalg for teknikk og miljø; AMU Arbeidsmiljøutvalget; Ås eldreråd og Kommunalt

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet (herav kommunene 1450 mill. kr) Lønnsveksten

Detaljer

Handlingsprogram. Med budsjett og økonomiplan

Handlingsprogram. Med budsjett og økonomiplan Handlingsprogram Med budsjett og økonomiplan 2018-2021 Aller først: Handlingsprogrammet er framtidsrettet Summer av 2000 Summer av 2001 Summer av 2002 Summer av 2003 Summer av 2004 Summer av 2005 Summer

Detaljer

Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan

Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan Hitra kommune Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2018-2021 Framlegg for FSK og komiteene. 05.11.2012 1 Framdriftsplan 17. oktober: Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2018-2021

Detaljer

Saksframlegg. I henhold til de endringer jeg har gjort rede for i denne saken foreslår jeg at mitt forslag til budsjett for 2007 endres som følger:

Saksframlegg. I henhold til de endringer jeg har gjort rede for i denne saken foreslår jeg at mitt forslag til budsjett for 2007 endres som følger: Saksframlegg Trondheim kommunes budsjett for 2007 og økonomiplan for 2007-2010. Forslag til endringer som følge av St.prp. nr 1 (2006-2007) Arkivsaksnr.: 06/32423 Forslag til innstilling: I henhold til

Detaljer

Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/

Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/ Planrammer og forutsetninger Handlingsprogram 2018-2021 Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 17/01620-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 14.06.2017 Rådmannens innstilling: 1. Prosessen med

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

Økonomiplan

Økonomiplan Økonomiplan 2019-2022 - konsolidering og utvikling Aurskog- Høland kommune Foto: Arne Løkken Økonomiplanprosessen Administrativ prosess Politisk behandling Seminar med formannskapet 11-12. juni Orientering

Detaljer

Regnskap mars 2012

Regnskap mars 2012 Regnskap 2011 13. mars 2012 Hovedstørrelser i bykassens regnskap 2011 *inntekter med negativt fortegn Regnskap 2011 Budsjett 2011 Avvik Programområdene 1-14 2740,8 2793,7 52,9 Skatt og rammetilskudd -2571,2-2559,6

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2016 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2015 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2015 forbr% 10 Grunnskole 206 770 203 685 3 085 285 892 72,3 % 2 144

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 47/ Overhalla kommunestyre 39/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 47/ Overhalla kommunestyre 39/ Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2017/3115-10 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Revidert økonomiplan 2018-2021 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 13.03.2017 17/7556 17/60361 Saksbehandler: Knut Skov Pedersen Saksansvarlig: Ove Myrvåg Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2019 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene

Kommuneproposisjonen 2019 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Kommuneproposisjonen 2019 og RNB 2018 -Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bø hotell 16.05.18 Disposisjon Status 2017 korrigerte frie inntekter

Detaljer

Lørenskog kommune ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG. TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING

Lørenskog kommune ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG. TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING Lørenskog kommune PUBLISERT: 30. MAI 2016 ØKONOMIDIREKTØR GRETE OLSEN ØSTERENG TEMA: Lørenskog kommune OMRÅDE: EFFEKTIV ØKONOMISTYRING Tema for presentasjonen Kort info om kommunen / nøkkeltall Kommunens

Detaljer

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Oslo 7. desember 2016 Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Store variasjoner i oppgavekorrigert vekst 2016 2017 Landssnitt Kommunene er sortert stigende etter innbyggertall

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2016/1486-9749/2016 Saksbehandler: Gunn Vesterheim Arkivkode: 151 Saksframlegg Årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 - Engerdal kommune Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

Budsjett 2012, Økonomiplan 12-15

Budsjett 2012, Økonomiplan 12-15 Budsjett 2012, Økonomiplan 12-15 Alta 4. november 2011 Bjørn-Atle Hansen Rådmann Prosess Økonomiplan 2011 2014 Kommunestyresak 46/11 Foreløpige rammer 2012 Behandlet 20.06.11 Vedtak om innstramminger på

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. April 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. April 2018 Prognose for årsresultat. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE April 2018 Det er stor usikkerhet i en prognose for årsresultat basert på tall pr ut april. Flere virksomheter rapporterer om overforbruk.

Detaljer