Trondheim To modeller Den ene følger opp sammenlikningen med Trondheim, mens den andre viser en løsning som mer likner Harstads praksis.

Transkript

1 Notat Til Tromsø kommune, Rådmannen v/jan Hugo Hermansen Kvaløya hjemmetjenester v/elin Albrigtsen Nordøya hjemmetjenester v/åshild Moen Sentrum hjemmetjenester v/gunda Hamland Sørøya hjemmetjenester v/john Pedersen Fastlandet hjemmetjenetser v/.. Kopi: Ressurssenter for omstilling v/ottar Vist og Tormod Hofstad Ressursfordeling i hjemmetjenesten Trondheim Det vises til særanalysen, og delrapport ang IPLOS-analysen. Under et to-dagers arbeidsseminar med lederne i forrige uke ble temaet ang ressursfordeling og praksis for tildeling av tjenester viet en del oppmerksomhet, og enhetslederne ønsket seg nye eksempler basert på kvalitetssikrede regnskapstall og individdata. Særanalysens forutsetninger og resultat, veien videre Oppdraget ble definert slik at Tromsø skulle få en makro presentasjon av hvilket nivå og innretting tjenestene har pr i dag, fordelingspolitiske konsekvenser og en referanse til økonomiske rammer. I de påfølgende diskusjoner har aktørene fått tanker og ideer om veien videre. Lederseminaret i forrige uke pekte ut bedre ressursfordeling i hjemmetjenestene som ett av flere satsingsområder på helt kort sikt. Aktørene ser skjevfordeling, ulik praksis og mulige tiltak for ytterligere kvalitetssikring av det tallgrunnlag en modell må bygge på. Tromsø har mulighet til å komme fram til en skreddersydd modell for ressursfordeling som kan være robust, som bygger på de politiske, administrative og faglige strategier, og ikke minst: bygger på brukerbehovene. Det som presenteres nedenfor er et innspill som viser at det finnes alternativer til det særanalysen la fram, og at det ytterligere finnes muligheter, alt etter hvilken kurs Tromsø ønsker å stake ut. Modellene må bare tas som eksempler en endelig modell for Tromsø må lages med skreddersøm. Som svar på ønskene fra ledergruppen har jeg foretatt to nye kjøringer der det er tatt hensyn til korrigering av et par regnskapstall og data for et par med svært store behov i hht til opplysninger fra lederne, samt at nye forutsetninger er lagt til grunn. To modeller Den ene følger opp sammenlikningen med Trondheim, mens den andre viser en løsning som mer likner Harstads praksis. Begge modeller har følgende felles trekk: - brukerdata som sist Besøksadr: Kjøpmannsgt 35, 7011 Trondheim Postadr: PB 2703 Sentrum, 7415 Trondheim Org nr: Tlf: Fax: Mob: E-post: rune.devold@r-devold.no

2 2 - regnskapsdata korrigert for en tyngre bruker i Sentrum som var med i regnskapet, men som ikke finnes i individdata pr februar uendrede forutsetninger for alle tilleggsbudsjetterte kostnader som knytter seg til reisetid, HMS-tid, korttidsopphold, nattevakter osv I valg av modeller har jeg lagt til grunn at en skal se på effekten av en justert fordelingspolitikk, slik at de tyngste brukerne skal skjermes fra endret praksis, mens det kan frigjøres noe ressurser ved justert praksis til de letteste brukerne. Begge modeller forutsetter at alle tyngre skal fullfinansieres. Dette betyr at en utlikner effekten av tilfeldig fordeling av særlig krevende. I de kjøringer som ligger til grunn for særanalysens mest ekstreme beregninger forutsatte vi for enkelhets skyld at alle ble ressursberegnet i hht til en norm. Vedlagt følger en oversikt over de brukerne som har mer enn 30 timer hjelp i uken i form av praktisk bistand og sykepleie. Alle disse er fullfinansiert i begge alternativer. I tillegg kommer fullfinansiering av andre som er i FN-gruppe 7 eller høyere. Begge modeller legger opp til normert ressursberegning av den letteste delen av brukerne (FN-gruppe 1-6) i henhold til praksis i Harstad pr 2006 og Trondheim september Harstad s norm er betydelig snillere enn Trondheims, men ligger likevel noe lavere en praksis i Tromsø i dag for de aktuelle brukergruppene. Begge modeller legger også opp til å fordele ressursrammen for rene hjemmetjenester slik at det som ikke særbudsjetteres blir fordelt etter funksjonsnivå som kriterium. Særanalysen viste at brukerne i FN-gruppene er homogene nok til å forvente et robust sluttresultat med en slik beregning. Begge modeller forutsetter at dagens økonomiske rammer opprettholdes, til sammen vel 82,6 mill kr. I tilknytning til hver av dem framgår hvor mye ressurser som frigjøres ved endret praksis for med lette funksjonstap. For begge modeller gjelder at en eventuelt må foreta ytterligere korreksjoner i regnskapet. Dette kan f eks gjelde tilfeldig skjevfordeling av kostnader i 2005 som ikke videreføres i 2005, eller som videreføres i 2006 men er av slik art at det må særbudsjetteres for å oppnå like produksjonsforutsetninger. Ett slikt forhold er kjent, men foreløpig ikke innarbeidet, og gjelder en ekstrakostnad på kr ,- til BPA som Nordøya hadde i Før en innarbeider slike særforutsetninger bør en gå igjennom distriktenes produksjon, og kartlegge alt av betydning, samt ta standpunkt til hvor grensen for særbudsjettering skal settes. For begge modellene er effekten av smådriftsulemper og stordriftsfordeler holdt utenfor foreløpig. Det er forutsatt uendret produktivitet i alle enheter.

3 3 Nærmere om Tromsøs nåværende praksis og normer som er brukt i modellene Tromsøs praksis, normer Harstad og Trondheim Tromsø snitt t/u pr bruker Harstad norm 2006 Trondheim norm eks indi tid 35 Timer/uke pr bruker Tromsø snitt t/u pr bruker 1,3 2,3 2,9 3,7 5,7 5,2 7,9 9, Harstad norm ,4 1,8 2,4 3,4 4,6 4,9 8,1 9, Trondheim norm eks indi tid 0,7 0,8 1,1 1,5 2 2,7 3,6 4,5 5,8 6,9 8,3 9, FN-grupper Grafen og tabellen viser at Tromsøs praksis ligger noe høyere enn Harstads norm. Trondheims norm er kjent fra før, og innebærer en vesentlig nivåjustering av praksis for tildeling av tjenester. Modell 1 fullfinansiering av tunge og tilpasning til Harstads praksis 2006 for med lette funksjonstap Figuren viser hvordan rammen skal fordeles %-vis mellom brukerbehovsbasert ressursfordeling. enhetene for å oppnå Rene hjemmetjen, %-fordeling av budsj med fullfinansiering av tunge, normert = Harstad for lette Fastlandet omstj 33 % Kvaløya hjtjen 10 % Sørøya omstj 13 % Sentrum omstj 20 % Nordøya hjtjen 24 %

4 4 Tabellen gir brukeroversikt og modellberegnet budsjett sammenliknet med faktisk forbruk i Navn uten timer bruker e med timer Snitt funksjonsni vå for med timer Gj.sn. timer pr uke pr bruker Modellberegnet budsjett Korrigert Regnsk 2005 Diff modellberegn et budsjett - regnsk 05 Tromsø ,95 5, Sørøya omstj , Sørøya hjtj sone ,85 4, * * 54 Sørøya hjtj sone ,66 3, Sentrum omstj , Sentr Nord hjtj/omsb ,99 5, Laureng hjtj/omsb ,07 5, Sentr Sør hjtj/omsb ,91 6, Nordøya hjtjen , Stakkevollan hjtj ,56 7, Guleng hjtj ,39 5, Håpet hjtj ,82 4, Fastlandet omstj ,82 5, Fastl hjtj sone ,78 4, Fastl hjtj sone ,06 7, Fastl hjtj sone ,67 5, Kvaløya hjtjen ,97 4, Nord hjtj ,03 4, * * 34 Brensh. hjtj og HDO ,82 3, *-merkede enheter har sammenslåtte regnskapstall. Modellen forutsetter at alle enheter tilpasser seg samme praksis, dvs samme mengde tjenester i forhold til funksjonsnivå for alle i FN-gruppe 1-6, mens alle i FN-gruppe 7-16 blir fullfinansiert. De enhetene som skal øke sin andel av ressursene praktiserer strengere pr i dag enn Harstadnormen. Motsatt med de som skal redusere sin andel av ressursene. For å illustrere dette ser vi først på Kvaløya og Sentrum: Begge har først fått fullfinansiert sine tunge. Behovet for ressursutjevning oppstår som følge av ulik praksis pr i dag over for de letteste brukerne. Brukerne i Kvaløya har funksjonsnivå om lag som snittet for kommunen, men ligger lavere en kommunesnittet i tjenesteyting. Brukerne i Sentrum har funksjonsnivå godt over snittet i kommunene, men har også møtt disse med betydelig mer tjenester. Økningen i mengde tjenester i Sentrum går lenger enn det svekket funksjonsevne hos brukerne skulle tilsi, sammenliknet med kommunesnittet. I forhold til Harstad-normen ligger praksis i Sentrum betydelig over, mens Kvaløya ligger under. Sammenlikning av Sørøya og Kvaløya: Brukerne i Sørøya har best funksjonsevne av samtlige, men gir et gjennomsnittlig antall timer til de letteste brukerne som overkomepenserer funksjonstapet i forhold til praksis i Kvaløya. Sørøya s praksis ligger over Harstad-normen, mens Kvaløya ligger under. For Nordøya s vedkommende er situasjonen slik at brukerne i FN-gruppe 1-6 har dårligst funksjonsevne sammenliknet med alle andre enheter. Dette er kompensert med mer timer, men likevel noe over Harstad-normen. Dette fører til en mindre nedjustering av ressursrammen. I sum kan denne modellen frigjøre om lag 7,027 mill kr totalt sett, dersom en forutsetter at de som ligger over Harstad-norm justerer praksis ned, samtidig som Fatslandet og Kvaløya opprettholder sin praksis uendret. Dersom de øvrige tilpasser seg nivået for Kvaløya frigjøres om lag 10 mill kr.

5 5 Dersom rammen ønskes opprettholdt på 82 mill kr kan frigjorte ressurser gradvis overføres til andre tiltak innen pleie-omsorg. Modell 2 fullfinansiering av tunge og tilpasning til Trondheims praksis 2006 for med lette funksjonstap Figuren viser hvordan rammen skal fordeles %-vis mellom enhetene for å oppnå brukerbehovsbasert ressursfordeling. Rene hjemmetjen, %-fordeling av budsj med fullfinansiering av tunge, normert = Trondheim for lette Fastlandet omstj 36 % Kvaløya hjtjen 9 % Sørøya omstj 12 % Sentrum omstj 19 % Nordøya hjtjen 24 % Navn uten timer bruker e med timer Snitt funksjonsni vå for med timer Gj.sn. timer pr uke pr bruker Modellberegnet budsjett Korrigert Regnsk 2005 Diff modellberegn et budsjett - regnsk 05 Tromsø ,95 5, Sørøya omstj , Sørøya hjtj sone ,85 4, * * 54 Sørøya hjtj sone ,66 3, Sentrum omstj , Sentr Nord hjtj/omsb ,99 5, Laureng hjtj/omsb ,07 5, Sentr Sør hjtj/omsb ,91 6, Nordøya hjtjen , Stakkevollan hjtj ,56 7, Guleng hjtj ,39 5, Håpet hjtj ,82 4, Fastlandet omstj ,82 5, Fastl hjtj sone ,78 4, Fastl hjtj sone ,06 7, Fastl hjtj sone ,67 5, Kvaløya hjtjen ,97 4, Nord hjtj ,03 4, * * 34 Brensh. hjtj og HDO ,82 3, Det vises til forklaring i forrige modell. De samme forholdene gjør seg gjeldende, men med noe sterkere effekter. Denne modellen frigjør om lag 11,157 mill kr dersom Sørøya, Sentrum og Nordøya justerer seg ned til Harstads norm.

6 6 Veien videre De to modellene som er vist i dette notatet framkommer ved å bruke tall som beskriver dagens praksis som statistiske metoder. Som presisert i særanalysen kan endret praksis kun bli til gjennom individuell vurdering av brukerne. En modell for ressursfordeling må bli til gjennom en arbeidsprosess der brukerdata, produksjonsforutsetninger, økonomiske rammer og andre forhold gjennomgås med sikte på å modellere virkeligheten og ønsket utvikling. Det er naturlig å forankre dette arbeidet i linjen fra rådmann, økonomi og utviklingsavdeling til resultatenhets- og avdelingsledere. Arbeidet må ses i sammenheng med øvrige tilpasninger i organisasjonen som en nå vurderer å iverksette. Arbeidet har følgende deler som alle involverer kompetansetiltak: faktasøk, vurdering av fakta, modellering, test av resultater og til slutt lage et opplegg for iverksetting og drift. Jeg vil understreke at arbeidet med slike modeller eksponerer aktørene for et nytt fag i faget som erfaringsmessig skaper svært mye ny innsikt i egne forhold og nye styringsdata. Systemet både gir og krever kompetanse. Jeg er selvsagt tilgjengelig for ytterligere dokumentasjon, og hvis ønskelig kan jeg bidra til prosessen for å skape det systemet Tromsø ønsker seg. Trondheim Rune Devold

7 7 Vedlegg: praksisforskjeller mellom avdelinger. Som et hjelpemiddel til drøfting av praksisforskjeller gjengis timer/uke for i ordinær bolig, FN-gruppe 1-6, avdelingsvis, sammenliknet med Harstads norm. Under følger grafen i tabellform. Hjemmetjenesten - i ord bolig - FN-gruppe 1-6, praksisforskjeller mellom avdelinger Sørøya hjtj sone 1 Sørøya hjtj sone 2 Sentr Nord hjtj/omsb Laureng hjtj/omsb Sentr Sør hjtj/omsb Stakkevollan hjtj Guleng hjtj Håpet hjtj Fastl hjtj sone 1 Fastl hjtj sone 2 Fastl hjtj sone 3 Nord hjtj Brensh. hjtj og HDO Harstad norm Gj sn timer/uke pr bruker FN-grupper 1-6 (gruppene med lettest funksjonstap) Tabell: timer/uke pr bruker i FN-gruppe 1-6 Avdeling Sørøya hjtj sone 1 1,4 2,3 2,5 1,5 7,5 5,7 Sørøya hjtj sone 2 1,9 2,4 1,7 7,1 7,9 4,1 Sentr Nord hjtj/omsb 0,9 1,2 3,7 4,6 4,7 1 Laureng hjtj/omsb 1,6 1,2 2,2 3,3 4,7 5,7 Sentr Sør hjtj/omsb 0,7 8,2 3,7 9,1 8 10,5 Stakkevollan hjtj 1 1,3 1,5 1,2 2,1 3,3 Guleng hjtj 0,9 1,9 1,2 0,8 6,2 7,6 Håpet hjtj 0,8 1,9 5,1 1,7 4,2 6,6 Fastl hjtj sone 1 0,9 1,9 2,2 3,9 5,1 3,6 Fastl hjtj sone 2 1,6 2,4 4,1 2,4 8,8 4 Fastl hjtj sone 3 1 2,6 4, Nord hjtj 1 2,6 1,6 1,4 3 3,8 Brensh. hjtj og HDO 1 1,1 2,2 3,4 5,9 2,3 Harstad norm 06 1,4 1,8 2,4 3,4 4,6 4,9

8 8 Vedlegg: oversikt bruker med 30 timer eller mer pr uke i sykepleie og/eller praktisk bistand For fullstendig oversikt over registrerte data for disse brukerne vises til særskilt regneark, som ikke må publiseres av personvernhensyn. L-nr Enhet 3724 Sørøya hjtj sone Sørøya hjtj sone Sørøya hjtj sone Laureng hjtj/omsb 3807 Laureng hjtj/omsb 4075 Sentr Nord hjtj/omsb 492 Stakkevollan hjtj 2263 Stakkevollan hjtj 3422 Fastl hjtj sone Fastl hjtj sone Fastl hjtj sone Fastl hjtj sone Fastl hjtj sone Fastl hjtj sone Fastl hjtj sone Fastl hjtj sone Fastl hjtj sone Fastl hjtj sone Fastl hjtj sone Fastl hjtj sone Fastl hjtj sone Fastl hjtj sone Fastl hjtj sone Fastl hjtj sone Nord hjtj 4995 Sør hjtj