Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi (NK) Oslo universitetssykehus HF, Ullevål, Medisinsk klinikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi (NK) Oslo universitetssykehus HF, Ullevål, Medisinsk klinikk"

Transkript

1 Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi (NK) Oslo universitetssykehus HF, Ullevål, Medisinsk klinikk Oppdragsgiver Helsedirektoratet Bruker/pasientorganisasjonene Oslo universitetssykehus HF Deltakere på nettverkssamling, Jægtvolden Interesserte fagmiljøer, AD/HD Vår dato: Vår ref.: / Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Michael B. Lensing E-post: NORWEGIAN RESEARCH NETWORK ON AD/HD -Sammendrag fra den 4de ADHD Forskningsnettverkssamling avholdt på Jægtvolden Fjordhotel Den 4de samlingen innen ADHD forskning og fag- og metodeutvikling ble i år avholdt i Midt- Norge. Årets fordypningstema ADHD og Neuroimaging ble behandlet av professor Katya Rubia, Kings College, London. Leder av HUNT-studien ved NTNU, Steinar Krokstad, holdt et avsluttende foredrag om ADHD - en kreativ, kritisk og konstruktiv betenkning. Hoveddelen av samlingen var som i tidligere år avsatt til presentasjon og drøftelse av pågående og planlagte forsknings- og fag- og metodeprosjekter. Det har vært et ønske at et sammendrag av disse presentasjonene bør være tilgjengelig for flere enn deltakerne. Vi vil takke alle deltakerne på årets samling for inspirerende presentasjoner og velvilje til å lage et kort sammendrag til dette formålet. Gerd Strand senterleder Michael B. Lensing prosjektleder Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: NK for ADHD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi Kirkeveien 166, bygg 31 Dagkirurgen, 4. etasje (+47) (+47) Oslo universitetssykehus HF, Ullevål Nettsteder: 0407 OSLO Side 1 av 14

2 Mandag Sesjon 1 Aase, Heidi: Neuropsychological functions and symptoms of ADHD in preschool children preliminary findings Background: Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) is considered to be a neurodevelopmental disorder characterized by age-inappropriate levels of inattention, hyperactivity and impulsiveness. Diagnostic criteria are, however, only valid for age 6 and older. Population-based prospective studies are in demand to identify early signs of deviant development and early developmental trajectories that will contribute to our understanding of the underlying mechanisms and etiological factors involved in this debilitating disorder. The Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa) is a population-based prospective birth cohort study. By the end of enrolment in December 2008, pregnancies had been included. The MoBa study follows the mother through pregnancy, and mother and child after birth with questionnaires at ages 6, 18, and 36 months. New questionnaires are on the way when the child is 5, 7 and 8 years old. In addition, blood samples are collected from mother and father during early pregnancy (18 weeks) and from mother and child (cord) at birth. Urine samples are collected from mother in early pregnancy. The MoBa represents a unique opportunity to investigate key questions about etiological and developmental issues related to ADHD. The ADHD study is a research collaboration between the Norwegian Institute of Public Health and Oslo University Hospital, Ullevål, and a substudy to the MoBa study. Objectives: The main aim of the study is threefold: 1) to describe the spectrum and characteristics of inattentive and restless behaviour (including associated problems) in preschool age; 2) to analyze developmental trajectories of symptom patterns related to ADHD, and 3) to identify important etiological factors for inattentive, restless, and impulsive behaviours and their comorbidities. Methods: The study has a prospective design including a case-control group design. From the MoBa cohort a total of 1200 children aged months are selected based on scores on screening questions assessing restlessness, impulsiveness, and attention problems in the 36-month questionnaire. A group of 400 children are randomly selected for a control group. Both groups undergo a one-day clinical examination, including neuropsychological, neuromotor, and child psychiatric assessment. A structured clinical interview with one parent and a structured parent-child interaction task is also included. Preliminary results: Preliminary results from a sub-sample of the clinically assessed participants indicate that ADHD screening questions at age 3 years are sensitive to mental health problems, but not specific to ADHD. Preliminary data indicate that about 25 prosent of children have ADHD symptoms within clinical range and about 37 prosent have significant symptoms associated with other disorders. Almost all children with significant symptoms of ADHD score above cut-off on screening questions. Most children with ADHD symptoms have symptoms of other conditions (~80 prosent). Children with significant ADHD symptoms score lower than the normal group on all neuropsychological measures, and deviates also from a group of children with other clinical symptoms on most measures. Helland, Wenche Andesen: Communication impairments in children with ADHD Fleire studiar har dei seinare åra rapportert om språkvanskar hos barn med AD/HD (Bignell & Chain, 2007; Bruce, Ternlund, & Nettelbladt, 2006; Im-Bolter & Cohen, 2007). Men sjølv om språkvanskar førekjem relativt ofte blant desse barna er dei ikkje mellom dei diagnostiske kriteriane for AD/HD. Kommunikasjonsvanskar kan oppstå som følge av problem med språkleg innhald, form eller bruk. I forskingssamanhang har ein i stor grad fokusert på innhaldsida og formsida av språket, medan ein har vore mindre oppteken av språket i bruk eller pragmatikk. Ein mogeleg grunn til dette kan vera mangelen på eigna kartleggingsinstrument. Side 2 av 14

3 Målet med denne studien (som er del av PhD- prosjektet Communication difficulties in children identified with psychiatric problems ) var å undersøkja forekomsten av kommunikasjonsvanskar i ei gruppe barn med AD/HD samanlikna med ei kontrollgruppe. Til saman 58 norske barn i alderen 6-15 år deltok i studien (gjennomsnittsalder 10.3 år). AD/HD gruppa var sett saman av 29 barn (22 gutar, 7 jenter) og kontrollgruppa var matcha med AD/HD gruppa i høve til alder og kjønn. Barna i AD/HD gruppa var rekrutterte frå ein barnepsykiatrisk poliklinikk, det statlege spesialpedagogiske støttesystemet og frå foreldreforeningar for AD/HD. Foreldra til barna fylte ut Children s Communication Checklist Second Edition (Bishop, 2003). Dette instrumentet har 10 delskalaer, og det kartlegg både språkleg struktur og pragmatikk. Førebels resultat frå studien vart presenterte. Referansar: Bignell S., & Cain, K. (2007). Pragmatic aspects of communication and language comprehension in groups of children differentiated by teacher ratings of inattention and hyperactivity. British journal of Developmental Psychology, 25, Bishop, D.V.M. (2003). The Children s Communication Checklist Second Edition (CCC-2). London: The Psychological Corporation. Bruce, B., Thernlund, G., & Nettelbladt, U. (2006). ADHD and language impairment. A study of parent questionnaire FTF (Five to Fifteen). European Child and Adolescent Psychiatry, 15(1), Im-Bolter, N., & Cohen, N. J. (2007). Language Impairment and Psychiatric Comorbidities. Pediatric Clinics of North America, 54, Plessen, Kerstin von: Emotional Regulation in Children with ADHD Det å kartlegge endofenotyper hos barn og voksne med ADHD er en viktig oppgave, da det ser ut til at det finnes flere subgrupper hos barn med den lidelsen, som vil ha nytte av ulike typer spesifikk behandling. En gruppe som peker seg ut, da den ser ut til å ha store problemer som voksne er barn med ADHD som har affektive tilleggssymptomer og problemer med emosjonell regulering. I mangel av gode longitudinale studier finnes det ikke entydig evidens for at barn med ADHD og affektive symptomer blir voksne med affektive tilleggssymptomer og stoff/alkoholmisbruk, men klinisk evidens og noen studier tyder på det. I denne longitudinelle studien ønsker vi derfor å undersøke evnen til å regulere følelser hos 30 barn med ADHD og 20 kontrollbarn. Ved inklusjonstidspunktet vil barna være 8-11 år og ved tidspunkt for etterundersøkelsen år. Barna vil gå gjennom en omfattende klinisk kartlegging som involverer et diagnostisk intervju, samt en dimensjonal kartlegging av ADHD symptomer, angstsymptomer og deres evne til å regulere følelser. Barna vil også bli testet med et nevropsykologisk testbatteri, som fokuserer på å kartlegge generelt evnenivå og selvregulering på forskjellige områder. Ved hjelp av MR avbildning, vil vi undersøke hjernemorfologi (volumopptak) og kartlegge hjerneaktivering (fmri) ved første undersøkelses tidspunkt og to år senere. Hovedmålet er å kartlegge hjerneaktiveringen forbundet med regulering av følelser i 8-11 år gamle barn med ADHD. Ved hjelp av MR avbildning og EEG, vil vi undersøke hvordan barn med ADHD prosesserer informasjon, der automatiske svar skal overstyres av kognitive instrukser og hvordan følelser påvirker denne evnen. Hypotesen er at barn med ADHD vil vise signifikante forskjeller i hjerneaktiveringen i forhold til kontrollbarn når de løser en oppgave som involverer følelser og som fremkaller nevronal aktivering i både amygdala og prefrontal korteks. Videre vil barn med ADHD også vise en forsinkelse i utviklingen av regulering av følelser som målt med prefrontal aktivering sammenlignet med kontrollbarna 2 år etter første undersøkelsestidspunkt. Mens fmri opptakene foregår vil barna få løse rene kognitive oppgaver (Flanker task) og oppgaver som i tillegg involverer regulering av følelser. Etter to år ønsker vi å gjenta den komplette undersøkelsen. Dette vil gi oss muligheten å teste våre hypoteser og å kartlegge utviklingen på forskjellige områder (klinisk, Side 3 av 14

4 nevropsykologisk og med hjelp av hjerneavbildning) med hensyn til regulering av følelser i denne pasientgruppen, som er særlig utsatt til å utvikle affektive symptomer i voksenalder. Høvik, Marie Farstad: Parent Questionnaire and Functional MRI in Children with ADHD Bakgrunn Problemer med emosjonsregulering assosieres med attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD), men problemenes omfang, betydning og eventuelle rolle i lidelsens etiologi er ikke kjent. Mål Studien sikter på å måle emosjonsregulering hos barn med ADHD med og uten komorbide angstlidelser. Hypotese Vi hypotiserer at barn med ADHD har problemer med emosjonsregulering på et nivå mellom barn med ADHD og komorbid angst og kontroller, som målt på tre forskjellige måter: spørreskjema, reaksjonstider på en kognitiv oppgave med emosjonell innflytelse og hjerneaktivering under denne oppgaven. Emosjonelle problemer vil vise seg ved høyere skår på spørreskjema, ved at barnas oppmerksomhet blir påvirket av emosjonelle forstyrrelser under oppgaven og ved forskjeller i hjerneaktivering i prefrontal korteks under oppgaven. Utvalg og metode Denne studien er en del av Stoppventgå-prosjektet, som sikter på å kartlegge emosjonsregulering blant barn med oppmerksomhetsvansker gjennom diagnostiske intervjuer og spørreskjema, nevropsykologisk testing, EEG/ERP og MR-avbildning. Utvalget for denne studien er 30 barn med kombinert type ADHD og 30 friske kontroller, alle 8-11 år. ADHD-gruppen deles i to: med og uten komorbid angst. Foreldre fyller ut spørreskjemaet Behavior Rating Inventory of Executive Function (BRIEF), som kartlegger barns eksekutive funksjoner i det daglige liv, hvor vårt fokus er på skala for emosjonell kontroll. Barna utfører en kognitiv oppgave med emosjonell innflytelse (Dot-probe), som gir oss et mål på hvordan barnas oppmerksomhet påvirkes av emosjonelle forstyrrelser. Oppgaven gjennomføres under funksjonell MR-avbildning, som er et indirekte mål på hjerneaktivering. Side 4 av 14

5 Tirsdag Sesjon 2 Furu, Kari: Use of ADHD drugs in the 5 Nordic countries: A population based comparison study The aims were to explore the availability of ADHD drugs and compare the prevalence of their use in five Nordic countries. An observational population-based drug utilisation study based on nationwide prescription databases in Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden, covering in total 25 million people in The following ADHD drugs were included in the study: methylphenidate, amphetamine, dexamphetamine, atomoxetine defined according to the World Health Organization Anatomic Therapeutic Chemical classification system as centrally acting sympathomimetics (N06BA). Methylphenidate was the only substance for ADHD both authorised and reimbursed in all five Nordic countries. The 2007 prevalence of use among the total Nordic population was 2.5 per 1000 inhabitants, varying from 1.2 per 1000 in Finland to 12.5 per 1000 in Iceland. The gender ratio was diminished among adults. A considerable variation in national use of ADHD drugs exists between the Nordic countries. Use is by far the highest in Iceland. It remains to be answered whether this national variance in drug treatment leads to different outcomes for individuals with ADHD. Halmøy, Anne: Serotonin, embryonic development and risk for ADHD Serotonin er et hormon og en nevrotransmitter med et vidt spekter av fysiologiske funksjoner hos mennesket. I tillegg til å være en viktig signalsubstans i det modne nervesystemet har serotonin en viktig rolle i utviklingen av nervesystemet, knyttet til dannelse, migrasjon og differensiering av nerveceller og dannelse av synapser. Musestudier tyder på at serotonin hos embryo stammer fra moren, og at mangel på serotonin i tidlige stadier av fosterlivet virker hemmende på vekst av hjerne og andre organer. I et forsøk på å utforske mulige langtidseffekter av nedsatt serotoninsyntese under hjernens tidlige utvikling hos mennesket, studerte vi effektene av missens mutasjoner i tryptofanhydroksylase-genene (TPH), som koder for enzymene som er ansvarlig for produksjon av serotonin i perifere organer (TPH1) og i nervesystemet (TPH2). Vi sekvenserte hele den kodende regionen samt tilgrensende deler av TPH1 genet hos 457 voksne ADHD pasienter og 86 av deres familiemedlemmer, samt 187 tilfeldig valgte kontroller fra befolkningen. Totalt 7 missens TPH1 mutasjoner ble funnet ved sekvensering. In vitro studier viste at 6 av mutantene hadde signifikant redusert funksjon i forhold til villtype TPH1. Det var ingen signifikant forskjell i forekomst av TPH1 mutasjoner blant pasienter i forhold til kontroller, eller grad av ADHD symptomer hos individer med TPH1 mutasjon versus villtype. Familieanalyser viste imidlertid at individer født av mødre med mutasjon i TPH1 (n=21) rapporterte ganger mer ADHD symptomer og relatert atferd, både som voksne og som barn, sammenlignet med kontroller (n=606) født av foreldre uten slik mutasjon (p<1x10-6) eller med individer født av fedre med TPH1 mutasjon (n=20, p<0.001). Konklusjon: Nedsatt serotoninproduksjon hos mor ser ut til å kunne ha langvarige effekter på hjernens utvikling og øke risikoen for ADHD-relaterte symptomer og atferd hos barnet helt opp i voksen alder. Replikasjonsstudier er nødvendige før en kan konkludere i forhold til kliniske implikasjoner av mutasjoner som affiserer serotoninsystemet. Landaas, Elisabeth Toverud: The serotonin transporter gene (SCL6A4) and ADHD in adults. Is there a connection? Introduksjon: ADHD er en svært arvelig tilstand, men hvilke gener som er involvert er foreløpig ukjent. Nevrotransmitteren serotonin er involvert i atferd og hjerneutvikling. Hovedregulatoren av synaptisk serotoninkonsentrasjon er serotonintransporteren, som kodes av genet SLC6A4. Dette genet, og særlig promotorpolymorfismen 5-HTTLPR, har blitt mye studert i psykiatrien men uten konklusive resultater. Side 5 av 14

6 Materiale og metoder: Åtte polymorfismer i SLC6A4, inkludert 5-HTTLPR, ble analysert i 448 norske voksne ADHD-pasienter og 580 etnisk matchete kontroller, alle rekruttert til vårt prosjekt ADHD i en norsk, voksen populasjon. Fra kliniske karakteristikker til molekylære mekanismer. De to polymorfismene med mest signifikante funn ble videre analysert i nederlandske, tyske, amerikanske og spanske individer, rekruttert gjennom IMpACT-samarbeidet, og meta-analyser ble utført. Resultater: I alle populasjonene var det en jevn kjønnsfordeling, og en stor andel av pasientene hadde symptomer på depresjon og angst (50-79 prosent). I det norske materialet viste to av polymorfismene trender for assosiasjon med ADHD, rs (P=0,011) og 5-HTTLPR (P=0,06). Forskjellen i alleldistribusjon mellom pasienter og kontroller var tydeligst hos kvinnene. Meta-analysene bekreftet ikke assosiasjon med rs eller kjønnsforskjellene vi observerte, men de fleste studiene støttet overrepresentasjon av S-allelet av 5-HTTLPR hos pasientene (OR=1,10; 95 prosent KI: ). Allelfordelingen til pasientene med depresjon/angst skilte seg ikke signifikant fra den til de andre ADHDpasientene. Konklusjon: Polymorfismer i serotonintransportergenet har lite trolig noen sterk effekt på ADHD generelt. Likevel er det mulig at 5-HTTLPR, eller en polymorfisme i koblingsulikevekt med denne, har en effekt på ADHD, men at denne er svak eller kun gjelder undergrupper av pasientene, eventuelt at dens effekt er via andre mekanismer, som interaksjoner med andre gener eller med miljøfaktorer. Fasmer, Ole Bernt: Heart rate variability and motor activity in adult ADHD patients Hos voksne sees ADHD ofte sammen med andre psykiatriske og somatiske lidelser, særlig angstog stemningslidelser. Det er ofte vanskelig å fastslå om en pasient har ADHD eller om symptomene bedre kan forklares ut fra disse andre lidelsene. Vi har fra begynnelsen av 2009 rekruttert pasienter til et prosjekt i Stavanger, hvor vi ser på kliniske karakteristika hos pasienter henvist til en psykiatrisk spesialistpraksis (Kristin Mjeldheim og Wenche Kari Førland) med spørsmål om ADHD, angst- eller depresjonslidelse. Øvrige medarbeidere i prosjektet er Jan Øystein Berle og Anita Lill Hansen. I tillegg til vanlig klinisk intervju bruker vi spørreskjema (bl.a. ASRS og WURS, 25 spørsmålsversjon), MINI + CPT, samt registrering av hjertefrekvens (Actiheart) og motorisk aktivitet (aktigraf). Foreløpige data fra 34 pasienter viser at CPT skiller godt mellom de pasientene som får en ADHD-diagnose (n = 15) og de som ikke har ADHD (n = 19), med flere feil og høyere variabilitet (men uendret reaksjonstid) hos ADHD-pasientene. Det ser ikke ut til å være forskjeller i autonom aktivitet (Fourieranalyse, balanse mellom sympaticus- og parasympaticus), målt gjennom et helt døgn, mellom pasienter med og uten ADHD, og heller ikke forskjeller i nivå av motorisk aktivitet (ved bruk av bevegelsessensoren i Actiheart-apparatet). Det er mulig det kan være endringer i variabilitetsmønstre (målt ved standard deviasjon og Sample Entropy), men vi har foreløpig for få pasienter til å kunne si dette sikkert. Vi har heller ikke samlet kontrollgruppe med friske kontrollpersoner, men planlegger å gjøre dette i løpet av året. Sesjon 3 Sagvolden, Terje: Videoanalyser av bevegelsesmønstre et fremtidig verktøy for diagnostisering av ADHD? Attention-Deficit/Hyperactivity disorder (ADHD) is a behavioral disorder characterized by developmentally inappropriate, persistent, and impairing levels of hyperactivity, impulsiveness and inattention. During clinical interviews, parents and teachers often claim that this child has been different all the time. What behaviors do parents and teachers notice when making this claim? In the normal case, behavior consists of many elements, which gradually are combined into larger units. This is a learning process in which reinforcers ( rewards ) act to chain or build behaviors together into a unit (e.g. opening the backpack, finding the correct book, opening the book on the correct page, and then paying attention to what the teacher is saying). This behavior is controlled by stimuli in the situation (discriminative stimuli, i.e. what is the correct or incorrect behavior in the classroom) as well Side 6 av 14

7 as the consequences of the behavior (e.g. praise or scorn by the teacher). Additionally, during this learning process, non-functional or incorrect behaviors are eliminated. The Dynamic Developmental Theory of ADHD (DDT) suggests that reinforcement and extinction processes are not functioning normally in ADHD, producing the behavioral symptoms observed by caregivers and teachers. According to the theory, children with ADHD have problems with combining behavioral elements into larger units controlled by discriminative stimuli. As opposed to the normal case where behavior is predictable because one behavioral element in a unit reliably follows the other, ADHD behavior is characterized by smaller behavioral units. Consequently, the behavior is more variable and less predictable. This is consistent with experimental findings showing increased behavioral variability in ADHD as well as the most studied animal model of the disorder, the spontaneously hypertensive rats (SHR). The deficient chaining of behavior into predictable chunks and the increased behavioral variability may contribute to the parents and teachers impression that this child has been different all the time. The University of Oslo has initiated a research project aimed at quantifying ADHD behavior. Using video analyses, behavioral predictability and behavioral units can be analyzed. Additionally, the impact of important variables affecting learning (frequency of reinforcement, discriminative stimuli, and behavioral requirements) will be studied. The researchers expect that this method will reveal important differences between normal and ADHD behavior, and may be prove to be a valuable tool for identifying ADHD. Worren, Marius Kalsås: Reaction times in a dotprobe task of children with ADHD and TS: Preliminary results Mitt delprosjekt er en del av det tverrfakultære StoppVentGå-prosjektet (SVG) tilknyttet institutt for klinisk medisin ved det medisinsk-odontologiske fakultet og institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved det psykologiske fakultet. SVG-prosjektet er en longitudinell kasus-kontroll-studie med 30 barn med hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) som kasus-gruppe og 30 friske kontrollbarn som kontrollgruppe, samt 20 barn med Tourettes syndrom (TS) som kontrast-gruppe. Disse barna gjennomgår nevroavbildning, nevropsykologiske tester og genetiske analyser, der min rolle er å delta med datainnsamling, -analyse og artikkelskriving relatert til nevroavbildning. Prosjektet vil undersøke intermediære fenotyper ved hjelp av hjerneavbildningsmetoder som funksjonell magnetisk resonansavbildning (fmri) og elektroenkefalografi/hendelsesrelaterte stimuli (EEG/ERP). fmri muliggjør å kartlegge hvordan hjerneaktiviteten er fordelt i hjernen med romlig oppløsning i millimeterområdet, mens EEG/ERP kartlegger hjerneaktiviteten med omtrent tusen målinger per tidsenhet. Kombinert gir de to metodene utfyllende målinger av hjernen under utførelse av ulike oppgaver som visuell dotprobe og Eriksen-Flanker-oppgaven. Under denne presentasjonen viste jeg foreløpige resultater av 15 barn som har gjennomgått undersøkelsene i studien. Resultatene, reaksjonstid i dotprobeoppgaven, var i henhold til hypotesen. Vi så at barna brukte lengre tid på å svare på stimuli som vi antok at de kom til å bruke mer tid på. Jacobsen, Kaya Kvarme: DISC1 og kopiantallsvariasjoner i ADHD Kopiantallsvariasjoner er strukturelle forandringer i DNA på mellom 1 kb og noen få Mb i størrelse. Vanligvis har man 2 kopier av DNA, en fra hver av foreldrene, men i noen tilfeller kan man ha 0 eller 1 kopi, eller >2 kopier. I disse tilfellene snakker vi om kopiantallsvariasjoner. Disse forandringene kan ha ulike effekter avhengig av hva DNA et den omfatter inneholder. Det kan være et helt gen, starten på et gen eller bare regulatoriske elementer. Antallet kopier vil også spille inn. Dermed kan vi se effekter på alle nivåer mellom DNA og protein. DISC1 er et gen som er kjent fra tidligere som et risikogen for schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon. Det er også assosiert med forsinket oppmerksomhet og forandringer i ERP P300- Side 7 av 14

8 bølgen. DISC1 er viktig for utviklingen av hjernen gjennom nevronal vekst og migrasjon, særlig pre- og postnatalt, og i puberteten, der hjernen gjennomgår store forandringer. Vi fant en duplikasjon (3 kopier) av starten på DISC1 hos en av våre pasienter, og bestemte oss for å undersøke hele vårt materiale av voksne ADHD pasienter og friske kontroller. Resultatet viste en frekvens på 8/552 hos pasientene og 14/674 hos kontrollene. Denne forskjellen var ikke signifikant. Vi mener likevel at DISC1 er et godt kandidatgen i ADHD siden det er viktig for utviklingen av hjernen. Vi vil derfor gå videre og undersøke kjente enkeltepolymorfismer (SNPer) i DISC1-genet. Gjervan, Bjørn: Foreløpige funn fra Nord-Trøndelagsutvalget: Funksjon og livskvalitet De fleste av deltakerne i studien har betydelige funksjonelle problemer på flere områder på tross av behandling med s.k. psykostimulanter. Det er generell enighet om at summen av funksjonelle problemer kan uttrykkes i et egnet livskvalitetsmål. Prosjektet er en tverrsnittsstudie hvor formålet er å undersøke validitet og anvendbarhet av en norsk oversatt versjon av AAQoL (the Adult ADHD Quality of Life scale). Videre ønsker vi å identifisere forhold som kan predikere funksjonell status i ulike områder. For å belyse problemstillinger bruker vi spørreskjemadata og data fra pasientjournaler. Vårt utvalg består av 148 voksne med ADHD diagnose (responsrate 33.6 prosent). Av disse er det 77 kvinner og 71 menn. Målt med ASRS har 10.9 prosent i utvalget mild ADHD, 21.1 prosent moderat ADHD og 68 prosent alvorlig ADHD. Vi fant høye komorbiditets rater med tilbakevendende alvorlig depresjon som mest prevalent, tett fulgt av stoffmisbruk og alkoholavhengighet/misbruk. Våre data fra AAQoL, SF-36 og demografi viser at deltagerne i studien strever med betydelige problemer i forhold til psykososial funksjon, og funksjon i utdanning og i arbeidsliv. Svært få har utdanning ut over videregående skole, og bare rundt regnet 1/5 hadde inntekt fra ordinært arbeid på undersøkelsestidspunktet. Sesjon 4 Bu, Eli T Hellandsjø: The European ADHD Substance use Prevalence and Validation Study EASP (V): Screening av ADHD ved bruk av ASRS v 1.1 blant pasienter i behandling for rusmiddelavhengighet Bakgrunn: Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) har i økende grad blitt identifisert som en tilleggslidelse for personer med rusmiddelavhengighet. Denne tilleggslidelsen kan ubehandlet føre til en tidligere og raskere rusmiddelkarriere og komplisere behandlingen av rusmiddelavhengighet. I amerikanske studier varierer forekomsten av ADHD blant rusmiddelavhengige mellom 15 og 30 prosent, mens europeiske forekomstdata er begrenset. Mangel på gode europeiske forekomststudier er bakgrunnen for vår undersøkelse som er kalt The European ADHD Substance use Prevalence study (EASP). I samarbeid med 13 andre land, hovedsakelig europeiske, men også USA og Australia, ønsker vi å kartlegge forekomsten av ADHD blant pasienter i rusfeltet. Metode: Vi har kartlagt forekomst av ADHD ved hjelp av et anerkjent screeningsinstrument kalt ASRS v 1.1 på nye rusmiddelavhengige pasienter som kommer i behandling. ASRS er en del av et kartleggingsbatteri der også mer omfattende, diagnostiske instrumenter inngår, både i forhold til ADHD og andre psykiske lidelser. Resultater: I løpet av 2009 har vi kartlagt 121 rusmiddelavhengige pasienter med ASRS. Et underutvalg på n=78 har vært gjennom full utredning, som er grunnlaget for denne artikkelen. Forekomsten av ADHD i vårt utvalg var 61 prosent. Det var betydelig høyere forekomst blant menn enn blant kvinner, og blant de narkotikaavhengige sammenlignet med alkoholavhengige. Det var ikke en høyere ADHD-forekomst blant pasienter ved abstinensbehandlingsavdelingen, med ofte mer urolige pasienter, sammenlignet med andre avdelingene. Side 8 av 14

9 Konklusjon: En forekomst på 61 prosent er høyere enn det tidligere studier har vist. Mulige forklaringer blir diskutert. Faktorer som kjønn, alder og type hovedrusmiddel har en signifikant betydning. Et sentral spørsmål er hvor stor andel det er av falske positive tilfeller, og hvor spesifikk ASRS er i å utelukke de som ikke har ASRS, altså testens spesifisitet. Resultatene tyder på at omfanget av ADHD blant rusmiddelavhengige er betydelig, og representerer en stor utfordring for rusbehandlingsfeltet. Fredriksen, Mats: Repeterte målinger på ASRSv1.1 i en observasjonsstudie av medikamentell behandling hos voksne med ADHD Dokumentasjon for nytte av behandling med metylfenidat hos voksne er basert på få og små placebokontrollerte effektstudier, og de fleste studiene går over kort tidsrom (6-12 uker) der inkluderte pasienter er valgt uten komorbiditet. I forskningsfeltet er det mindre kunnskap om effektene av medikamentell behandling over tid, og ved komorbiditet, og få studier internasjonalt. Mål med denne studien er å skaffe kunnskap om behandlingsutfall og nytte av et etablert medikamentelt regime med metylfenidat som førstevalg (retningslinjer fra Sosial- og helsedirektoratet, 2007) for et klinisk representativt utvalg voksne pasienter med ADHD. Studien undersøker faktorer som kan påvirke behandlingsutfall i løpet av forløpet på ett år på medikamentell behandling ved mål på endring av kjernesymptomer (ASRS v1.1), funksjonsnivå (CGI, GAF) og komorbiditet (SCL-90R, MINI) og sosiale variabler som status i jobb, utdanning, økonomi, og familie. Designet er en prospektiv naturalistisk forløpsundersøkelse på et utvalg pasienter (n=200) som starter behandling med registreringer ved baseline og etter 6 uker, 3-, 6- og 12 måneder. Inklusjonskriterier er diagnosen ADHD etter DSM-IV kriterier i voksen alder (pasienter 18 år), og som ved retrospektiv evaluering (historiske data) oppfyller kriterier for ADHD (DSM-IV) i barnealder basert på barndomsopplysninger fra definerte kilder (foreldreopplysninger) og/eller (WURS). Primære resultatmål er ASRS v1.1 som mål på symptombelastning og kliniker-skåret endringsmål (CGI). Resultater av preliminær analyse av ASRS v1.1 etter 3 måneder (n=80) viser signifikant reduksjon av sumscore etter behandling (gjennomsnitt 40 prosent) og med betydelig effect size (0.73). Endringen viser seg allerede ved 6 uker og vedvarer ved 3 måneder. Endringen viser seg både på oppmerksomhetsspørsmålene og på hyperaktivitets- og impulsivitetsdelen. Henriksen, Per: Gruppearbeid for voksne med ADHD Voksen ungdom og voksne med diagnosen ADHD viser seg å ha en høyere risiko for å utvikle psykiatriske problemer (komorbiditet) enn normalpopulasjonen. Tilleggsproblematikken kan blant annet være atferdsproblemer, depresjoner og sosiale problemer. Senter for Psykisk Helse har gjennomført en rekke samtalegrupper for voksne med ADHD. I tillegg er der gjennomført flere foreldreveiledningsgrupper for foreldre med barn som har en utfordrende atferd. En fellesnevner sett i ettertid for gruppene var en mulig økt evne til å omsette tema fra gruppa om til praksis i hverdagen samtidig som medlemmenes autonomi ble styrket og ikke eksempelvis institusjonalisert. Problemstilling og formål: Prosjektet skal gjennom en kvalitativ, fenomenologisk design samle inn data fra både tidligere samtalegrupper samt følge nåværende gruppe som aktiv observatør. Data som samles inn skal være med på å identifisere og belyse hvilke faktorer det er som gjør at voksne med ADHD mest mulig effektivt overfører sine erfaringer fra gruppe over i sin praktiske hverdag. Hovedmål: Å bidra til å redusere risikoen for å utvikle tilleggsproblemer. Identifisere og belyse faktorer som fremmer erfaringer i gruppa over i praktisk hverdag. Delmål Å belyser hvordan bruk av gruppe bidrar til å styrke motivasjon for egen mestring i hverdagen. Hvordan gruppe påvirker den enkeltes forståelse av ADHD som ressurs og utfordring. Styrke medlemmenes autonomi. Prosjektet skal resultere i en protokoll som kan brukes til å videreføre samtalegrupper mest mulig effektivt. Side 9 av 14

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study Samarbeid med: ICASA (Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Ungarn, Norge, Sverige, Belgia, Australia og USA) Norsk bidrag finansiert

Detaljer

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Epidemiology of Autism Spectrum Disorders M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Publikasjoner I. Posserud, M. B., Lundervold, A. J., & Gillberg,

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer med hovedvekt på språklige ferdigheter Nina Rohrer-Baumgartner, psykolog, PhD uxronb@sunnaas.no Veiledere: Heidi Aase, PhD, avdelingsdirektør ved

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist

Detaljer

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview World Health Organization 2007 All rights reserved. Based on the Composite International

Detaljer

R.Melsom,april 2012 1

R.Melsom,april 2012 1 Samarbeid mellom : TOP, Ole A Andreassen,Institutt for psykiatri OUS Barnehabiliteringsseksjonen, Mor-barn klinikken OUS Barnepsykiatrisk avd, Psykiatrisk Klinikk, OUS BUP, Bærum Sykehus,Vestre Viken psyk.klinikk

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Subklinisk aktivitet og AD/HD

Subklinisk aktivitet og AD/HD Subklinisk aktivitet og AD/HD Fagkonferanse NEF, Oslo 10.11.10 Ebba Wannag overlege 1 AD/HD DSM -IV: Attention Deficit Hyperactivity Disorder ICD-10: Hyperkinetisk forstyrrelse 2 Kjernesymptomer - AD/HD

Detaljer

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Erik Winther Skogli Psykolog/PhD Sykehuset Innlandet HF erik.skogli@sykehuset-innlandet.no Design Baseline (2009) Follow-up (2011) ADHD/TD ADHD/TD

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Den norske mor og barnundersøkelsen

Den norske mor og barnundersøkelsen Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa): Bidrag til kunnskap om utviklingsforstyrrelser og nevrologisk sykdom Pål Surén, Folkehelseinstituttet Medisinsk forening for nevrohabilitering Tromsø, 15. oktober

Detaljer

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Psykiske lidelser hos fosterbarn: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine Søvn og ADHD Søvn og ADHD Mari Hysing (Uni Research Health)= 20-30% Veileder Norsk Barnepsykiatri = 50% Silvestri 2007 = 86% Smedje/Sverige = 43% vegring søvn, 40% med motorisk uro under søvn Corteze et.al.

Detaljer

Hvordan klarer voksne med ADHD seg i arbeidslivet? Kritiske faktorer for god fungering

Hvordan klarer voksne med ADHD seg i arbeidslivet? Kritiske faktorer for god fungering Hvordan klarer voksne med ADHD seg i arbeidslivet? Kritiske faktorer for god fungering ADHD og arbeidsliv Oslo 04.12. 2014 Bjørn Gjervan, PhD Forsknings- og fagutviklingsenheten Psykiatrisk Klinikk, Helse

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet Disposisjon Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere Bakgrunnen for prosjektet Min rolle i prosjektet Hva som ble gjort Resultater Fysisk form Trenbarhet Reduksjon av psykiatriske

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Hva påvirker evnen til følelsesregulering hos barn og unge? Merete Glenne Øie Sykehuset Innlandet HF Psykologisk Institutt UiO mail@mereteoie.

Hva påvirker evnen til følelsesregulering hos barn og unge? Merete Glenne Øie Sykehuset Innlandet HF Psykologisk Institutt UiO mail@mereteoie. Hva påvirker evnen til følelsesregulering hos barn og unge? Merete Glenne Øie Sykehuset Innlandet HF Psykologisk Institutt UiO mail@mereteoie.no AGENDA Grunnlaget for utvikling av evne til følelsesregulering/emosjonsregulering

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.

Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten. Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.no Våre små søsken har blitt voksne og begynner å bli gamle Heller ikke

Detaljer

.(Polanczyk et.al.,2007).

.(Polanczyk et.al.,2007). ADHD ER DET OVER- ELLER UNDERDIAGNOSTISERING AV ADHD I NORGE I DAG? HVA ER DEN BESTE BEHANDLINGEN? Torsdag 23.oktober Bjørg Elisabeth H. Schorre og Ingebjørg Elisabeth Fahre (interesse konflikter: Ingebjørg

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V

Detaljer

Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012

Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012 Diabetesforskningskonferanse 15.16.november 2012 Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos De spesifikke psykologiske utfordringene som er knyttet til Type 1 diabetes Jon Haug Psykosomatisk Institutt

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund

Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolelektor Ellen J. Svendsbø, Høgskolen Stord/Haugesund Hovedveileder: Dag Årsland Forskningsleder ved SESAM og professor ved Karolinska Institutet, Stockholm Biveiledere : Arvid Rongve Postdoc forsker

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken Psykoedukasjon ved ADHD Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken Sarpsborg Noen tall fra poliklinikken Vi får ca. 900 henvisninger i året. Vi har til hver tid ca. 510 pasienter i aktiv behandling

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015

Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse. Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Funn fra en longitudinell studie om atferdsproblemer og sosial kompetanse Ane Nærde og Harald Janson Psykologikongressen 2015 Ane Psykolog fra UiO Utviklingsarbeid innen helsestasjonsvirksomheten Doktorgrad

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag

En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag En biopsykososial modell gir et tillegg til den mer tradisjonelle lineære biomedisinske modellen, nemlig psykologiske og sosiale

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Kurs i behandling av kognitive vansker

Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 To- dagers kurs fra torsdag 19.9 til fredag 20.9 Program Utvalgte tema Hvorfor kognitiv rehabilitering Presentasjon

Detaljer

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 -program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,

Detaljer

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL AD/HD BOKMÅL Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder Informasjon til foreldre, barn og ungdom Hva er AD/HD? - Attention Deficit/Hyperactivity Disorder De vanligste

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer

Autismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer 1 Modeller for å forstå Sentrale utfordringer Terje Nærland Psykolog / PhD Forsker: Leder: NevSom Nasjonal kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier, OUS SFF NORMENT - K.G. Jebsen

Detaljer

PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED

PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED KOGNITIVE UTFORDRINGER Marianne Halvorsen Nevropsykolog, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge FRAMBU 5. desember Barnehabiliteringen Tromsø Multisenterstudie på psykisk

Detaljer

Oversikt over forelesningen:

Oversikt over forelesningen: Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:

Detaljer

Psykiske vansker i førskolealder. Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat

Psykiske vansker i førskolealder. Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat Psykiske vansker i førskolealder Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat Foreldre opplever at helsepersonell ikke tar vansker i førskolealder på alvor 4 år

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

ICF anvendt i forskning

ICF anvendt i forskning ICF anvendt i forskning Eksempler fra egen forskning Regional ICF konferanse Skien 3. november 2004 Sigrid østensjø Funksjon i dagliglivet hos barn med cerebral parese (CP) Formålet er å gi en flerdimensjonal

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Forskningsaktivitet ved Regionsenter for Barn og Unges Psykiske Helse Helse Midt Regional Forskningskonferanse 13.06.12

Forskningsaktivitet ved Regionsenter for Barn og Unges Psykiske Helse Helse Midt Regional Forskningskonferanse 13.06.12 Forskningsaktivitet ved Regionsenter for Barn og Unges Psykiske Helse Helse Midt Regional Forskningskonferanse 13.06.12 Turid Suzanne Berg-Nielsen, Dr. Philos. faglig leder av RBUP Midt førsteamanuensis

Detaljer

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge -hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,

Detaljer

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD?

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Siv Kvernmo, Professor/spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Institutt for klinisk medisin UiT Disposisjon Litt om ADHD Hvordan forstå ADHD?

Detaljer

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old

Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Group-based parent-training programmes for improving emotional and behavioural adjustment in children from birth to three years old Sammendrag fra pågående oppdatering av Cochrane-oversikt på oppdrag for

Detaljer

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose?

Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Hva kan psykisk helsevern barn/ unge og psykisk helsevern voksne lære av hverandre når det gjelder FEP og unge med risiko for psykose? Kjersti Karlsen Psykologspesialist OUS TIPS Sør-Øst Hvorfor fokus

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad

TIPS-studien: Ti års oppfølging. Wenche ten Velden Hegelstad TIPS-studien: Ti års oppfølging Wenche ten Velden Hegelstad 2 studier sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse prediktorer av ikke-remisjon 1: Sammenlikning tidlig versus vanlig oppdagelse Jan Olav

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

UTKAST TIL VIRKSOMHETSPLAN 2012

UTKAST TIL VIRKSOMHETSPLAN 2012 UTKAST TIL VIRKSOMHETSPLAN 2012 KOMPETANSEUTVIKLING OG KVALITETSFORBEDRENDE TILTAK: MÅLGRUPPE TILTAK DELTAGERE MÅL NARKOLEPSI HFene i regionen og brukerforeningen ADHD Lage en regional oversikt over hvilke

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser

Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser Nasjonal autismekonferanse, Tønsberg 02.06.16 psykologspesialist Arvid N. Kildahl Bakgrunn Klinikk

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2012

VIRKSOMHETSPLAN 2012 Regionalt fagmiljø for autisme,adhd, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst VIRKSOMHETSPLAN 2012 KOMPETANSEUTVIKLING OG KVALITETSFORBEDRENDE TILTAK MÅLGRUPPE TILTAK DELTAGERE MÅL NARKOLEPSI HFene

Detaljer

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU

Detaljer

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer

Dobbeltbehandling» LAR/ADHD en ukoordinert nasjonal multisenterundersøkelse

Dobbeltbehandling» LAR/ADHD en ukoordinert nasjonal multisenterundersøkelse Dobbeltbehandling» LAR/ADHD en ukoordinert nasjonal multisenterundersøkelse Karsten Kronholm, overlege/psykiater Silje Svarstad, sykepleier Eva Karin Løvaas, psykologspesialist Wenche Haga, psykologspesialist

Detaljer

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS

LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS LOW INTENSITY COGNITIVE BEHAVIORAL THERAPY (CBT) FOR INTERNALIZING YOUTH MENTAL- HEALTH PROBLEMS A multi-site randomized controlled trial Program for klinisk forskning, NFR 3 september 2013 FORSKNINGS

Detaljer

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved

Detaljer

Habilitering bistand til egen mestring. Innlegg BNS 04.11.06 v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus

Habilitering bistand til egen mestring. Innlegg BNS 04.11.06 v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus Habilitering bistand til egen mestring Innlegg BNS 04.11.06 v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus Mestring og omstilling gjelder alle Et menneske kommer til verden, det vandrer rundt i en

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter

Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Søvnvansker hos barn og bruk av off-label medikamenter Ingvild Brunborg Morton spesialist i barne- og ungdomspsykiatri BUP Åsane, Klinikk Psykisk helsevern for barn og unge, Haukeland Universitetssjukehus,

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Psykososiale utfordringer hos unge med epilepsi

Psykososiale utfordringer hos unge med epilepsi Psykososiale utfordringer hos unge med epilepsi NES-møtet 28.mai 2011 Kristin Alfstad Avdeling for kompleks epilepsi-sse Seksjon for barn og ungdom Ungdom og epilepsi Bakgrunn Av hele epilepsi-populasjonen

Detaljer

Tabell 2 Totalt antall personer som er registrert i tabell 1 fordelt på alder og fylke.

Tabell 2 Totalt antall personer som er registrert i tabell 1 fordelt på alder og fylke. Vedlegg til RAPPORTERING 2010 Nasjonalt kompetansesenter for AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi Tabell 1 a Totalt antall registrerte brukere/pasienter. Diagnoser angitt ved ICD- 10 koder Diagnoser

Detaljer

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål

Detaljer

Traumer og genetisk sårbarhet for alvorlig psykisk lidelse. Monica Aas, PhD Post Doctoral Researcher University of Oslo

Traumer og genetisk sårbarhet for alvorlig psykisk lidelse. Monica Aas, PhD Post Doctoral Researcher University of Oslo Traumer og genetisk sårbarhet for alvorlig psykisk lidelse Monica Aas, PhD Post Doctoral Researcher University of Oslo http://www.oslo-universitetssykehus.no/aktuelt/nyheter/sider/priser-forfremragende-forskningsartikler-tildelt-for-2-halvar-2011.aspx

Detaljer

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Assisterende helsedirektør Øystein Mæland Oslo Universitetssykehus, Gaustad, 4. september 2013 Bakteppe: Forventet levetid

Detaljer

Forskningsbasert evaluering av ACT-team

Forskningsbasert evaluering av ACT-team Samling for ACT-ledere 26.01.10 Forskningsbasert evaluering av ACT-team Torleif Ruud (prosjektleder), avdelingssjef/professor, FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Hvorfor være opptatt av rusmiddelbruk blant psykiatriske pasienter? 1) Vanlig 2) Implikasjoner 3)

Detaljer

Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies

Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies Marit Schmid Psykolog, PhD Det Psykologiske fakultet Depresjon

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Asperger syndrom fremtid som diagnose?

Asperger syndrom fremtid som diagnose? Asperger syndrom fremtid som diagnose? v/psykologspesialist Niels Petter Thorkildsen Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen / Akershus lokallag Februar 2013 Utgangspunkt Diagnosemanualer og kriterier er

Detaljer

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time

Detaljer