Hva vil legen vite? Hva trenger du å vite? Hva får du vite? Hva gjør du med det du får vite? Seksjonsoverlege Ole J Greve
|
|
- Ann-Kristin Ingrid Carlsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva vil legen vite? Hva trenger du å vite? Hva får du vite? Hva gjør du med det du får vite? Seksjonsoverlege Ole J Greve
2
3
4 Diagnostisk trakt Abdominal symptomer Klinisk undersøkelse allmennlege Henvisning utredning Alvorlig sykdom
5 John Murtaghs strategi i allmennmedisin Hva er den mest sannsynlige diagnosen? Hvilke alvorlige tilstander må jeg ikke overse? Hvilke tilstander blir ofte oversett (Fallgruver) Kan pasienten ha en av de klassiske imitatortilstandene? Forsøker denne pasienten å formidle noe helt annet? «Dørklinkesymptomet»
6 Rødt flagg/ alarm symptom Symptomer og tegn som dere er spesielt oppmerksom på. Tilgangen og kvaliteten på diagnostiske tjenester er avgjørende for kvaliteten på den tjenesten dere leverer. Handlingsprogram og pakkeforløp håper jeg har gjort tilgangen til 2. linje lettere og mer forutsigbar for allmenn medisin. Allmenn legen tar en aktiv del i den diagnostiske prosessen hos % av cancer pasientene
7 Varsel symptomer Plutselig buksmerter Haematemese Uforklarlig vekttap Endret tarmfunksjon mer i mer enn 3 uker Uforklarlig vaginal blødning eller utflod Blødning etter samleie Dysfagi Hematuri Feber Ny oppstått dyspepsi Vedvarende uforklarlig brekninger
8 Frequency of warning signs of cancer in Norwegian general practice, with prospective recording of subsequent cancer Ingebrigtsen et al Family Practice 2013; 30: Alarm signaler Omtrent 50 % av all kreft er relatert til abdomen. De fleste krefttilfeller oppdages hos pasienter med symptomer, selv om screening kan være nyttig i særskilte sykdomsgrupper. Kroppslige signaler har blitt gitt medisinsk betydning som gir grunnlag for legebesøk. Blant mange pasienter med antatt alarm symptomer ( rødt flagg) er det få som har KREFT. Dette er deres daglige utfordring å skille kreft symptomer fra andre lidelser med liknende symptomer. Kliniske ferdigheter og kommunikasjon er deres redskap for å fange opp betydningen av symptomene som dere får presentert.
9 Kreft (alarm symptom) «warning signs of cancer» (WSC)) Lokaliserte symptomer: Et hvert sår som ikke gror Knuter eller klumper i legemet, spesielt i brystene, og selv om de er smertefrie Unormale blødninger fra naturlige legemsåpninger Forandringer i farge eller størrelse på vorter eller føflekker Vedvarende dårlig fordøyelse eller uregelmessigheter med avføringen Heshet eller hoste uten tydelig årsak Generelle symptomer: Ufrivillig vekttap Uvanlig tretthet Uvanlig smerte
10 Abdominal symptoms in general practice: Frequency, cancer suspicions raised, and actions taken by GPs in six European countries. Cohort study with prospective registration of cancer Knut Holtedahl et al Helion Volume 3, Issue 6, June 2017, Page e00328 I en 10 dagers periode registrerte 493 allmennleger alle konsultasjoner m.h.t. kjønn alder og spesifikke abdominal symptomer. For pasienter med abd. symptomer ble data om andre ikke spesifikke symptomer, legens diagnostiske mistanke og trekk ved konsultasjonene notert. 8 måneder seinere ble data om cancer diagnosene innhentet fra allmennlegen.
11 pasienter N, DK, S,NL,B, Sc 10 % hadde buk symptomer 441 hadde kreft 0,8 % - 86% nyoppdaget og 14% tilbakefall. Abdominal symptomer hos 25 % av alle cancer pasientene og 34% hos de med abdominal cancer. Positiv prediktiv verdi for enhver cancer med abdominal cancer var 2,1%
12 Symptomatiske pasienter med cancer Allmennlegen notert mistanke om cancer hos 66% av pasientene som hadde cancer, mot 31% som ikke hadde. Hos 25% av cancer pasientene hadde legen ikke mistanke. Lab tester ble bestilt hos 45 %, imaging 10,4% og henvisning til sykehus hos 20%. Studien som er referert ble utført i
13 Basis for cancer mistanke Abdominal symptomer er vanlig og utløste cancer mistanke hos flere pasienter enn kliniske funn og intuisjon. Men intuisjon var sterkere assosiert med senere kreftdiagnose. De som senere fikk påvist kreft ble dobbelt så ofte henvist videre eller sendt til bilde diagnostikk.
14 Hvordan unngå forsinket diagnose. Utfordringen er å unngå unødige forsinkelser. Med en liste på pasienter kan en allmennpraktiker forvente 5-10 nye krefttilfeller i året. Økende alder gir økt kreftrisiko. Selv om det statistisk sett i gjennomsnitt går et par måneder mellom hver gang dere har en pasient med nyoppdaget kreftsykdom, arbeider dere daglig med å utelukke kreft.
15 Bilde diagnostikk Sykehistorien og symptomer er bakteppet for deres kliniske mistanke om at det er noe alvorlig. «Er det noe alvorlig doktor?» Blodprøver og radiologi vil ofte danne grunnlag for deres beslutninger, men også gi opphav til usikkerhet og nye diagnostiske utfordringer. Skal den klinikken dere får presentert få rett prioritet og behandling i 2. linjetjenesten er det helt avgjørende med en god og målrettet henvisning. Blodprøver og bilde diagnostiske undersøkelser kan være avgjørende faktorer for hvordan videre behandling skal være
16 Hvor skjer forsinkelsene? Pasientforsinkelse Legeforsinkelse: i allmennpraksis på sykehus Administrativ forsinkelse Tidlig kreftdiagnostikk -
17 30% får kreft før 75 år har i løpet av livet fått kreft fårtil en hver tid behandling eller oppfølging for kreft 11% er registrert med mer enn 1 kreftform er kreft overlevere d.v.s. har gått mer enn 5 år siden kreftdiagnosen.
18 Akutt abdomen Varsel symptomer med alvorlige buksmerter krever klinisk oppfølging med innleggelse og raske terapeutiske avgjørelser. I slike tilfeller er ofte CT sammen med lab prøver og klinikk avgjørende verktøy for å vurdere om kirurgisk intervensjon er nødvendig. CT med klar indikasjon skreddersyr vi for vurdering av aktuelle differensial diagnoser
19 CT abdomen Fordeler Avklarer mange tilstander raskt. Ser beinstrukturer og kalk f. eks. steiner i urinveier, men ikke alle gallesteiner. Kan «ikke invasivt» påvise blødningskilder og mengde. Fysiologiske forhold Volum fremstille i flere plan. Har overtatt vanlig oversiktsbilder. Ulemper Stråler Kostnad Tilfeldige funn med behov for oppfølging. Kontrastbruk ubehag, reaksjoner og nyrefunksjon. Ved buk undersøkelser drikkes 2 l vann over kort tid. Vi vil vite om komorbiditet nyresvikt, diabetes hypertyreose etc.
20 Allmennlegen Dere ser pasienten og kjenner et helhetlig ansvar. I 2. linjetjenesten er oppgavene vi løser ofte mer fragmenterte. Skal samspill innen helsetjenesten bli til pasientens beste må vi bruke tilmålte ressurser på en effektiv måte. Vi må gi hverandre verktøy som gjør at vi løser våre oppgaver best mulig.
21 Utfordringene i deres møte med radiologien er da: Hvem skal undersøkes. Hva vil man vite. Hvilke metode er mest egnet. God nok informasjon til optimal tolkning av bildediagnostikken. Forhold som kan innvirke på forberedelse, gjennomføring og forståelse av funn
22 Hvem skal undersøkes Dere vet: Alarmsymptomer må håndteres. Symptomer kan kreve videre utredning og behandling. Det er skapt forventninger og krav om å få vite. Mulighetene for hva «imaging» kan avklare har økt dramatisk. Helseinformasjon og juridiske krav setter hele helsetjenesten under press
23 Hva gjør man ved funn. Bekreftelse av klinisk mistanke konsekvens og kostnad. Tilfeldig funn hvilken grad av sikkerhet må man ha. Bilde diagnostikk vil gi mange tilfeldige funn som vil gjøre pasient, primærlege og radiolog usikre. Når skal man følge opp med ny undersøkelse. Chasing a Ghost : Factors That Influence Primary Care Physicians to Follow Up on Incidental Imaging Findings
24 Ultralyd abdomen Fordeler Rask Billig Ufarlig, spesielt barn og gravide Krever lite forberedelse kan gjøres mer omfattende uten å starte på ny Dynamisk - motilitet Mindre følsom for metallartefakter enn CT og MR Kontrastforsterkning for avklaring Kan guide intervensjon Kan suppleres med Doppler. Ulemper Er bruker avhengig - Viser ikke alltid steiner i galleveier eller urinledere bare indirekte i form obstruksjon Innsyn kan være begrenset. Krever noe samarbeid fra pasienten.
25 Bilde diagnostikk i utredning av abdomen Utredning Ultralyd 1. valg Alder, graviditet komorbiditet etc. - hele bilde må med når dere velger modalitet. Pris og konsekvens av funn Akutt buk Henvisning innleggelse kirurgisk vurdering. Tidligere diagnoser - ¼ mill. i Norge lever med eller har hatt kreft dette gir utfordringer ved oppfølging.
26 Ultralyd lever Påvise og karakterisere Størrelse og kontur Steatose fettlever alkoholisk og ikke alkoholisk ( NASH/NAFLD) Oftest årsak til forhøyete leverprøver Fokale forandringer: vanligst er fokal fettinfiltrasjon Cyste Hemangiomer Spørsmål om metastaser og benigne leverlesjoner. Kontrastforsterket ultralyd kan karakterisere og påvise lesjoner. Levercirrhose: størrelse, form/kontur, ascites. Fibroscan kan nyttes for vurdering av cirrhose og fibrose utvikling hos pasienter med kronisk leversykdom
27 Funn ved lever undersøkelser Et stort materiale på vel ultralyd undersøkelser på sykehus i Tyskland viste funn av minst en av følgende diagnoser i 15,1 %. Fokal fettinfiltrasjon 6,3%, lever cyste 5,8%, hemangiomer 3,3%, FNH 0,2 % og adenom 0,04% - 19 stykker av de Sammenheng mellom alder og benigne lever lesjoner. Kaltenbach et al Abdom Radiol (2016) 41:25 32 Prevalence of benign focal liver lesions: ultrasound investigation of 45,319 hospital patients.
28 Primær lever cancer På verdensbasis 6. hyppigste cancerform, men med store geografiske forskjeller. Vanligste årsak HCC er hepatitt B og kronisk hepatitt C, alkohol røyking, aflatoksin og etterhvert syklig fedme. Primær skleroserende kolangitt er en risikofaktor for cholangiocarcinom
29 Galleveier Galleveier Utvidet? intra eller ekstrahepatisk Årsak Stein ser man godt i galleblære ( faste er viktig) Polypper og stein kan skilles ved leie endring. Polypper behandles i lys av symptomer og risikofaktorer, eventuelt følges med kontroll. Steiner i choledochus kan være vanskelig å se. Tidvis nødvendig med MRCP for å avgjøre ( særlig ved små konkrementer)
30 Pankreas Innsyn kan variere. Cyster, svulster og konkrementer kan påvises. Pankreas gang kan sees er den utvidet Årsak tumor kronisk pankreatitt Ved patologi kan CT og eller MR være nødvendig for videre avklaring.
31 Milt Milten har halvmåne form med homogent og ensartet ekko som er høyere enn lever. Milten er sjeldent primært område med malignitet eller solide forandringer som f eks lever og nyrer Størrelse Fokale lesjoner: Cyster Ved funn kan kontrastforsterket u.s. eller annen modalitet være nødvendig
32 Urinveier Størrelse, agenesi, plassering bevegelighet avløp, fokale forandringer. Vanligst cyster. Konkrementer kan sees, men CT er bedre særlig i når de er lokalisert i urinleder. Infeksjon i nyren vurderes bedre med CT, men ved abscess og drenasje kan ultralyd være aktuelt.
33 Hovedpulsåre og kar God screening for størrelse. Mann, høy alder og røyking er dominerende risikofaktorer for utvikling av aortaaneurisme. Aneurismediameter på 5,5 cm eller en vekstrate på mer enn 10 mm på ett år regnes som behandlingsindikasjon. 30-dagersmortaliteten etter kirurgi er ca. 5 % når tilstanden opereres elektivt, men det er fortsatt høy dødelighet ved kirurgi for ruptur (20 40 %). I følge Up to date er prevalens ved screeningstudier mellom 4 og 8 %
34 Managing Incidental Findings on Abdominal CT: White Paper of the ACR Incidental Findings Committee Lincoln L. Berland, MD, Stuart G. Silverman, MD, Richard M. Gore, MD, William W. Mayo-Smith, MD, Alec J. Megibow, MD, MPH, Judy Yee, MD, James A. Brink, MD, Mark E. Baker, MD, Michael P. Federle, MD, W. Dennis Foley, MD, Isaac R. Francis, MD, Brian R. Herts, MD, Gary M. Israel, MD, Glenn Krinsky, MD, Joel F. Platt, MD, William P. Shuman, MD, Andrew J. Taylor, MD Journal of the American College of Radiology Volume 7, Issue 10, Pages (October 2010) DOI: /j.jacr Copyright 2010 American College of Radiology Terms and Conditions
35
36 Fig 1 Journal of the American College of Radiology , DOI: ( /j.jacr ) Copyright 2010 American College of Radiology Terms and Conditions
37 Fig 2 Journal of the American College of Radiology , DOI: ( /j.jacr ) Copyright 2010 American College of Radiology Terms and Conditions
38 Fig 3 Journal of the American College of Radiology , DOI: ( /j.jacr ) Copyright 2010 American College of Radiology Terms and Conditions
39 Fig 4 Journal of the American College of Radiology , DOI: ( /j.jacr ) Copyright 2010 American College of Radiology Terms and Conditions
40 Fig 5 Journal of the American College of Radiology , DOI: ( /j.jacr ) Copyright 2010 American College of Radiology Terms and Conditions
41
42 Dere kjenner pasienten Hva vil radiologen vite! Nyrefunksjon. e GFR Behov for oppvæsking Allergiske reaksjoner Mobilitet Tidligere kirurgi kjente sykdom som kan influere på gjennomføring eller tolkning av undersøkelsen. Graviditet, amming Medikamenter som kan influere på nyrefunksjon for eksempel ved kontrastbruk. For eksempel Metformin- (ESUR retningslinjer sier nå at Metformin ikke må stoppes med GFR mer 45. Mellom stopp 48 t før og etter iv)
43
44
Fastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no
Fastlegens møte med kreftpasienter Spesialist allmennmedisin sykehjemslege bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Presentasjonens innhold 3 pasienter som eks. fastlegens rolle på forløp - og samarbeid kommunehelsetjeneste
DetaljerLeverkreft og koleangiocarcinom. Ola Røkke
Leverkreft og koleangiocarcinom Ola Røkke Trender for kreft i lever Mortalitet ved kreft i lever Hepatocellulært carcinom (HCC) Norge Akershus Oslo Menn/Kvinner Totalt (2010) 161/år 18/år 21/år 2/1 Lokalisert
DetaljerTilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg?
Høstmøtet 2014, NFAR-sesjonen Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Jarl Åsbjörn Jakobsen, dr.med., MHA. Overlege, Enhet for abdominal radiologi - Rikshospitalet, Avdeling for radiologi og nukleærmedisin,
DetaljerRadiologiske metoder ved lever, galle og pancreas sykdom. Prof. Per Kristian Hol OUS
Radiologiske metoder ved lever, galle og pancreas sykdom 6. semester Prof. Per Kristian Hol OUS Lever galle pancreas Disposisjon Fokale leverlesjoner Benigne Cyster Hemangiom Fokal nodulær hyperplasi (FNH)
DetaljerLars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet
Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak
DetaljerGod kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.
Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs
Detaljer- Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa -
- Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa - President legeforeningen Hege Gjessing - Direktør Helse Midt
DetaljerGenerell henvisningspraksis/ gjennomgang av regionale henvisningsråd
Muskel-skjelett radiologi: Generell henvisningspraksis/ gjennomgang av regionale henvisningsråd Mehdi Behzadi Seksjonsoverlege Avdeling for radiologi, SUS MSK radiologi ved SUS MSK radiologen er avhengig
DetaljerKolecystitt og divertikulitt. Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling
Kolecystitt og divertikulitt Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling Gallestein - terminologi Cholecystolithiasis gallesteiner i galleblæren Gallesteinssykdom symptomatisk gallestein
DetaljerUltralyd av galleblære og galleveier Ultralydkurs Tromsø
Ultralyd av galleblære og galleveier Ultralydkurs Tromsø 20.03.2019 Kim Nylund Nasjonal kompetansetjeneste for gastroenterologisk ultrasonografi Haukeland Universitetssjukehus Bergen Oversikt Ultralyd
DetaljerDefinisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger
Oppfylninger i mediastinum 08.03.18 Hallgeir Tveiten Overlege Lungemed. avd. OUS Ullevål Disposisjon Definisjon og anatomisk inndeling Klinikk Diagnostikk/utredning Vanligste oppfylninger Definisjon Området
DetaljerTilfeldige funn i adnexa på MR & CT. Overlege Aleksei Ogarkov Seksjon kvinne-barn Klinikk for bildediagnostikk St.Olavs Hospital
Tilfeldige funn i adnexa på MR & CT Overlege Aleksei Ogarkov Seksjon kvinne-barn Klinikk for bildediagnostikk St.Olavs Hospital 25 år gammel kvinne med tilfeldig påvist 3,5cm stor «cystisk oppfylning»
DetaljerInngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert
Inngang til lungekreft utredning Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert «Målgrupper for retningslinjene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi og allmennleger.
DetaljerHenvisning til radiologisk undersøkelse
Henvisning til radiologisk undersøkelse -hvordan sikre riktig undersøkelse til riktig tid til riktig pasient? 09.03.2013 ASF Larsen, overlege, Rad. avd, SØ 1 Radiologi ved SØ 2012 100000 90000 80000 70000
DetaljerHallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos
Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens
DetaljerSpontan blødning fra leverlesjon
Månedens kasus april 2016 Spontan blødning fra leverlesjon St Olavs Hospital Trondheim Tommy Hammer, intervensjonsradiolog Det skjedde i de dager Året 2011 Mann på 74 år ble henvist til UL abdomen grunnet
DetaljerRadiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -
Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Hans-Jørgen Smith Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Oslo Universitetssykehus HF http://folk.uio.no/hjsmith/ Innhold: 1. Valg av undersøkelsesmetoder
DetaljerØNH-radiologi Allmennlegekurs februar Henrik Bergrem, overlege, Radiologisk avdeling
ØNH-radiologi Allmennlegekurs februar 2018 Henrik Bergrem, overlege, Radiologisk avdeling Tema Presentasjon av vår ØNH-seksjon Henvisninger til oss Ventetider hos oss Radiologi ved noen vanlige problemstillinger
DetaljerUltralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF
Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret
DetaljerAkutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus
Akutt pankreatitt -en kirurgisk diagnose? Undervisning for allmennleger 09.09.15 Lars Wabø, assistentlege Kir.avd. Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Bakgrunn Klassifikasjon Anamnese Undersøkelse Lab Radiologi
DetaljerPrioriteringsveileder - Urologi
Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må
DetaljerSykdommer i leveren. th Haukeland Universitetssykehus
Sykdommer i leveren th Haukeland Universitetssykehus 1 Hemangiom vanligste solide lesjon i lever (prevalens 5-10%) små (< 2-3 cm) homogene hyperekkoiske lesjoner uten halo velavgrenset, ofte kantet ofte
DetaljerPakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling
Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000
DetaljerPrioriteringsveileder - Endokrinologi
Prioriteringsveileder - Endokrinologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning endokrinologi Fagspesifikk innledning endokrinologi Endokrinologiske sykdommer omfatter både
DetaljerGuidelines, recommendations...
Kardiale tumores Håvard Dalen Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital MI Lab, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU Hjertemedisinsk seksjon, Sykehuset Levanger 1 Guidelines, recommendations...
DetaljerAlarmsymptomer fra nedre GI-tractus. Differensialdiagnostiske overveielser. Den ideelle henvisning til spesialist.
Alarmsymptomer fra nedre GI-tractus. Differensialdiagnostiske overveielser. Den ideelle henvisning til spesialist. Tom-Andreas Wik, fagansvarlig Kolorektalseksjonen og forløpsleder for kolorektalkreft,
DetaljerINTERVENSJONSPROSEDYRER PÅ GALLEVEIER
Månedens kasus januar 2012 NFIR INTERVENSJONSPROSEDYRER PÅ GALLEVEIER 2 KASUS AV PTC MED DRENASJE PRESENTERES Avdeling for bildediagnostik, intervensjonsseksjonen, Vestre Viken HF, Drammen v/hege Iveland,
DetaljerRusk i leverprøver ikke alltid et ufarlig funn
Rusk i leverprøver ikke alltid et ufarlig funn John Willy Haukeland, overlege PhD Gastromedisinsk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Disposisjon Hva prøvene representerer Den kliniske
DetaljerGallesteinsykdom. Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015
Gallesteinsykdom Olve Steinsholt LIS, Kirurgisk avd, Diakonhjemmet sykehus Kurs allmennpraktikerne 2015 Disposisjon Prevalens Anatomi og fysiologi Symptomer og klinikk Utredning Behandling Prognose og
DetaljerNår avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014
Når avslutter vi utredningen? v/ Jan Kolflaath PMU-Primærmedisinsk uke 21.Oktober 2014 Hva skal jeg omtale? Hvilke typer utredning? Omfang, forbruk og overforbruk Retningslinjer fra Helsedir Hvordan bruke
DetaljerHelsesjekk med ultralyd. Ingen annen metode gir så mange helseopplysninger på en så god, enkel og smertefri måte og helt uten skadelig stråling.
Helsesjekk med ultralyd Ingen annen metode gir så mange helseopplysninger på en så god, enkel og smertefri måte og helt uten skadelig stråling. Helsesjekk Full sjekk inkluderer med ultralyd Hensikten med
DetaljerCT thorax. Hege Nordlie Lege i spesialisering Avdeling for Bildediagnostikk Bærum Sykehus
CT thorax Hege Nordlie Lege i spesialisering Avdeling for Bildediagnostikk Bærum Sykehus Innhold Selve undersøkelsen Henvisninger Indikasjon Oppfølging av lungenoduli Protokoller Pakkeforløp for lungekreft
DetaljerKreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013
Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med
DetaljerLever, galleveier, pancreas
Lever, galleveier, pancreas Del 1: Lever Hans-Jørgen Smith Radiologisk avdeling Rikshospitalet Leverens overflateanatomi Anatomisk høyre lapp Anatomisk venstre lapp Lig. falciforme Lig. teres (obl. v.
DetaljerForstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014
Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt
DetaljerAHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca mennesker
AHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca 500 000 mennesker 1 16.11.2018 Ellen Samuelsen, Akershus universitetssykehus overlege DE 16.11.2018 Bakgrunn Erfaring med pakkeforløp for kreft
DetaljerRadiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 2 -
Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 2 - Hans-Jørgen Smith Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Oslo Universitetssykehus HF http://folk.uio.no/hjsmith/ Lever, galleveier, pancreas
DetaljerKronisk pankreatitt nasjonal veileder. Truls Hauge Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus
Kronisk pankreatitt nasjonal veileder Truls Hauge Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Nasjonal veileder Norsk veileder for diagnostikk og behandling av kronisk pankreatitt 2016 NGF-nytt 4/2016
DetaljerUtredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF
Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign
DetaljerPrioriteringsveileder - Nevrokirurgi
Prioriteringsveileder - Nevrokirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Fagspesifikk innledning - nevrokirurgi Henvisninger fra primærhelsetjenesten til
DetaljerAortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus
Aortaaneurismer og aortaskader Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus En tikkende bombe Den første vellykkede operasjonen for rumpert
DetaljerUltralyd ved primær skleroserende cholangitt (PSC)
Ultralyd ved primær skleroserende cholangitt (PSC) Primær skleroserende cholangitt (PSC) Grunnkurs i gastroenterologisk ultralyd 26.11.2014 Mette Vesterhus Postdok Lege ved Seksjon for gastroenterologi
DetaljerPrioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.
Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi
DetaljerPrioriteringsveileder nevrokirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerStruma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm
Struma - definisjon Struma benevning på forstørra thyroideakjerte Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Stort struma: - synleg på avstand - kompressjonssymptom eller volum på meir enn ca 100
DetaljerAnalyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten
Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,
DetaljerUrothelkreft. Retningslinjer og diagnostikk. Unni Bergan Rtg.avd. Ålesund sjukehus
Urothelkreft Retningslinjer og diagnostikk Unni Bergan Rtg.avd. Ålesund sjukehus 22.05.2018 1 Definisjon Samlebetegnelse for kreft i blære, urinledere og nyrebekken. Overgangsepitelcancer 95% Plateepitelcancer
DetaljerPrioriteringsveileder kvinnesykdommer
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder kvinnesykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og
DetaljerErfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling
Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft
DetaljerNevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer
DetaljerErkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor
Erkjennelse og endring alkoholrelaterte helseproblemer hos eldre Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor 1 Helseundersøkelsen Nord-Trøndelag oppgitt totalforbruk HUNT2 (1995-97) HUNT3
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse
DetaljerOvarialtumores. Kursnr.: O-28153
Ovarialtumores Kursnr.: O-28153 24.11 2014-25.11 2014 Kasus01 52 år. Innlagt med symptomer på dyp venetrombose. Bilaterale tumores i ovariene, 6 og 12 cm i hhv høyre og venstre. Snitt fra venstre ovarium.
DetaljerPrioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi
Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen
DetaljerDiagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus
Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus Olav Lutro Overlege Stockholm 16.11.18 Bakgrunn 01.10.15 Diagnostisk pakkeforløp «Personer med kreftsykdom som debuterer med uspesifikke symptomer opplever
DetaljerHiba Mohammed Overlege, KK, NLSH
Hiba Mohammed Overlege, KK, NLSH Introduksjon Manifestasjon og håndtering av akutt abdomen hos gravide og barsel kvinner ligner ikke-gravide kvinner med følgende utfordringer: 1. Fysiologiske og anatomiske
DetaljerRadiologisk utredning av mann 55 år med magesmerter
Radiologisk utredning av mann 55 år med magesmerter Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Henning Hellan ISB Bildediagnostikk Henning.hellan@stolav.no 95164689 Eksaminatorer Navn Institutt
DetaljerDiagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25.
Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25. August, 2015 Morten Mowe, professor Assisterende klinikksjef (Avdelingsleder
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerUtredning av nyrefunksjon i allmennpraksis. Trine Nyberg Avdeling for medisinsk biokjemi Stavanger Universitetssjukehus
Utredning av nyrefunksjon i allmennpraksis Trine Nyberg Avdeling for medisinsk biokjemi Stavanger Universitetssjukehus Fredag 13. mars 2015 12:45 13:00 Bakgrunn Spørreundersøkelse til leger i primærhelsetjenesten
DetaljerHYPERTYREOSE høyt stoffskifte. Lene Kristine Seland Overlege
HYPERTYREOSE høyt stoffskifte Lene Kristine Seland Overlege Skjoldkjertelen - tyreoidea Høyt stoffskifte - symptomer Varme, svette, lett feber Uro, angst, søvnproblem Skjelvinger, irritabilitet, kort lunte
DetaljerAkutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?
Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist
DetaljerUtredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital
Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær
DetaljerFastlegens oppfølging av kreftpasienter. ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat
Fastlegens oppfølging av kreftpasienter ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat PMU 2016 Fastlegens oppgaver Lovdata 10: Fastlegenes listeansvar dekker alle allmennlegeoppgaver innen somatikk,
DetaljerHepatologi. Kveldskurs, Rogaland Legeforening, 3. februar, 2015. Lars Karlsen Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon Medisinsk avdeling
Hepatologi Kveldskurs, Rogaland Legeforening, 3. februar, 2015. Lars Karlsen Seksjonsoverlege Gastroenterologisk seksjon Medisinsk avdeling Agenda Hepatitt C Hepatitt B Non alkoholisk fettleversykdom Non
DetaljerKlinisk nytt fra radiologi
Klinisk nytt fra radiologi Rtg utstyr fra 1939 1895 Magnetom Skyra 3T Knut Tveit Overlege Radiologisk avdeling SSK Legekonferansen 17-18.01.2017 Klinisk nytt fra radiologi Kvalitet og samarbeide MDT-møter
DetaljerDiagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse
Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse Nasjonalt diabetesforum Gardermoen, 26. april 2017 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo
DetaljerPasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter
Pasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter Torstein Rønningen Fagavdelingen Innhold Standardiserte pasientforløp Sykehusinterne standardiserte pasientforløp HF-interne standardiserte pasientforløp Regionale
DetaljerESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014
ESSAYOPPGAVE 1 10 poeng Eksamen IIID, ordinær vår 2014 Laila er 26 år, aldri vært hospitalisert. Tidligere frisk, bruker p-piller. Innlegges nå grunnet ubehag fortil i venstre bryst som debuterte for ca.
DetaljerEndoskopisk retrograd cholangiopancreaticografi (ERCP)
Modul 12: Vedlegg 2 Endoskopisk retrograd cholangiopancreaticografi (ERCP) Innhold 1. Indikasjoner 2. Kjennetegn ved duodenoskopet 3. Teknisk utførelse 4. Mer om indikasjoner og behandling a. Gallegangssteiner
DetaljerPakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF
Pakkeforløp i Helse Vest 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Mål for utredning er : Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir ofte betydelige skader Akkurat nok, mindre marginer
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerPrioriteringsveileder karkirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder karkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerRevmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008
Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse
DetaljerPrioriteringsveileder - Karkirurgi
Prioriteringsveileder - Karkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Tilstander for karkirurgi Aneurismesykdom der operasjonsindikasjon foreligger Aneurismesykdom der operasjonsindikasjon
DetaljerCancer in Norway 2015
Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige
Detaljer03.11.2013. Nyresvikt (akutt og kronisk) Hva kan bildediagnostikk si noe om? Generelt. Parenchymatøse nyresykdommer
1 Parenchymatøse nyresykdommer Arvelige sykdommer og anomalier Infeksjon Toksisk påvirkning Neoplasi Steinsykdom Inflammasjon/immunologi Vaskulære tilstander Avleiringssykdommer Degenerasjon 4 Akutt forløp
DetaljerSykepleie til pasienter som er levertransplantert.
Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden
DetaljerPrioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer
Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - dermatologi Fagspesifikk innledning - dermatologi Innledning Dermatologifaget
DetaljerOkkult og obskur GI-blødning. Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus
Okkult og obskur GI-blødning Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus Okkult GI-blødning Definisjon Blodtap fra GI-traktus som er så beskjedent at det ikke kan sees. Kan kun påvises ved kjemisk prøve: Positiv
DetaljerDefinisjon INCIDENTALOMER I BINYRENE. Bakgrunn 29.11.13. Randi Solstrand. Retroperitoneal pneumografi
INCIDENTALOMER I BINYRENE Definisjon Oppfylning i binyren større enn 1 cm. Tilfeldig oppdaget. Randi Solstrand Bakgrunn En stadig økende andel av befolkningen er blitt undersøkt med CT eller MR. Det oppdages
DetaljerForløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15
Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerFagspesifikk innledning - sykelig overvekt
Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerHvordan kan radiologi bidra til god diagnostikk i akuttmottaket. Knut Tveit Radiologisk avdeling SSK
Hvordan kan radiologi bidra til god diagnostikk i akuttmottaket Knut Tveit Radiologisk avdeling SSK Kompetanse i radiologisk avdeling Radiografer CT Komplekst utstyr Kunnskap og opplæring nødvendig Høyt
DetaljerBarnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - barnekirurgi / kirurgi på barn 3 Anorectale
DetaljerPraktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim
Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Disposisjon Viktig pasientinformasjon Kliniske eksempler MR kne eksempler 2008-05-22
DetaljerDiagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier
Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for
DetaljerRadiologiske undersøkelser ved barnesvulster. Anne Thora Grammeltvedt Seksjonsoverlege i Barneradiologi St Olavs hospital
Radiologiske undersøkelser ved barnesvulster Anne Thora Grammeltvedt Seksjonsoverlege i Barneradiologi St Olavs hospital 140 nye tilfeller hos barn under 15 år årlig i Norge 75% overlever På verdensbasis
DetaljerBenigne sykdommer i leveren
Benigne sykdommer i leveren Geir Folvik Haukeland Universitetssykehus Grunnkurs i gastroenterologisk ultralyd 19. November 2012 1 Agenda Benigne, fokale lesjoner i leveren Fettleversykdom Levervenetrombose
DetaljerHva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte
DetaljerLANGVERSJON KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom
KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende veiledning med eksempler i kapittel
DetaljerHvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter
Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Aleris Helse Norges største private helseforetak Sykehus og medisinske sentra i alle helseregioner Tromsø Sykehus
DetaljerFagspesifikk innledning lungemedisin
Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske
DetaljerAkutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?
Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2017 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist
Detaljer