NR 1 ÅRGANG 15 APRIL 2014 NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR 1 ÅRGANG 15 APRIL 2014 NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI"

Transkript

1 KT TIDSSKRIFT FOR KOGNITIVTERAPI NR 1 ÅRGANG 15 APRIL 2014 NORSK FORENING FOR KOGNITIV TERAPI

2 Tidsskrift Redaksjonelt Gruppeterapi for tvangslidelse hjelper 4 6 Intervju med Malik Badri 28 Brukerperspektiv 38 Lederen har ordet 39 Forslag til erfaringsformidlere 40 Fagsamling Kenya 41 Redaksjon Redaktør Arne Repål Bidrag for 2014 sendes Redaktør Arne Repål Tlf E-post: Utgivningsplan Mars, juni, oktober, desember. Manusstopp: februar, mai, september, november. NFKTS leder Torkil Berge NFKT Helgelandsmoen Næringspark, bygg 32a, 3512 Hønefoss Telefon: E-post: Bankgiro nr FOTO: ARNE REPÅL 2

3 for Kognitiv Terapi 1/2014 3

4 REDAKSJONELT Åpenhet og undring ARNE REPÅL NFKT fyller 20 år i år. For de som er interessert i foreningens historie henviser jeg til Tidsskrift for Kognitiv Terapi nr som er tilgjengelig på foreningens nettsider. Det er et jubileumsnummer som forteller om utviklingen de første 15 årene. Mye har skjedd også siden den gang. Nettsidene er utviklet, det er kommet til flere utdanningsprogrammer og foreningen er involvert i utviklingen av tilbudet innefor psykisk helse på en rekke områder. Nye prosjekter er under planlegging. Nytt i år er det også at NFKT har ansatt egen informasjonsmedarbeider som vil bidra med en egen informasjonsfolder som supplement til Tidsskriftet. Tanken er å holde foreningens medlemmer løpende orientert om alt som skjer i tilknytning til NFKT, det være seg utdannelser, arrangementer, publikasjoner og helsepolitikk. Dette er den 15. årgangen av Tidsskrift for Kognitiv Terapi. De fleste medlemmer kjenner tidsskriftet med den layouten det har i dag. Den har vært uforandret siden Innholdsmessig har det vært bygget opp med noen faste spalter og minst en fagartikkel i hvert nummer. I disse dager blir det oppnevnt en arbeidsgruppe som skal se på utvikling av sentrale sider ved Tidsskriftet som innhold, design, organisering, annonsering, målgruppe og økonomi. Også her skal brukerne være representert. Dersom noen av leserne har tanker om hvordan tidsskriftet kan videreutvikles er det bare å sende forslag til redaktøren. «Dette er en spennende utvikling som vi bare har sett begynnelsen av.» I dette nummeret er det en ny spalte: Brukerperspektiv. Det er meningen at den skal være et fast innslag. Sammen med brukerepresentasjon i styret, og arbeidet som er iverksatt for å inkludere erfaringskompetanse som del av fagkompetanse i undervisning av kognitive terapeuter, er det uttrykk for at NFKT tar brukermedvirkning på alvor. Det er en spennende utvikling som vi bare har sett begynnelsen av. 4 tidsskrift for kognitiv terapi nr

5 Redaksjonelt: Åpenhet og undring I denne utgaven er det foruten de faste spaltene en spennende artikkel om veien fra forskning til implementering av gruppeterapi for tvangslidelser. Det er også et langt intervju med den 83 år gamle sudanske psykologen Malik Badri. Han er en sentral fagperson når det gjelder kognitiv terapi innen den muslimske del av verden. Han har oversatt et gammelt manuskript skrevet av Abu Zayd al-balkhi til engelsk. Det beskriver utviklingen av kognitiv terapi i det niende århundre. Siden NFKT har et lite jubileum dette året kan det være greit å bli påminnet at den endringsfokuserte samtalen som bygger på en kognitiv tilnærming riktig nok har røtter i vestlig filosofi, men ble utviklet i Persia for 1100 år siden. God lesning! n tidsskrift for kognitiv terapi nr

6 Gruppeterapi for tvangslidelse hjelper Fra forskning til implementering ÅSHILD TELLEFSEN HÅLAND OG GUNVOR LAUNES Åshild T. Håland Gunvor Launes Denne artikkelen er todelt. Første del omhandler egen forskning på gruppeterapi for OCD, og andre del handler om hvordan vi på Sørlandet sykehus langt på vei har lyktes med å implementere virksom behandling for OCD inn i klinikken. Målsettingen er å dele våre erfaringer, med det ønsket og håpet at noe av dette kan være nyttig for andre, ikke minst i den store nasjonale implementeringssatsingen. Vi har også latt en pasient fortelle om sine erfaringer med lidelsen og behandlingen. I TVANGENS GREP 1 Tvangslidelsen har fulgt meg nesten hele livet. Den har kommet og gått i perioder, og «anfallene» har variert i styrke. Det første utbruddet kom i forbindelse med at jeg opplevde å få mark i magen som 4 5-åring. Jeg ble livredd for bakterier, smitte og alt jeg anså som skittent eller ekkelt, og hygienetiltakene antok raskt irrasjonelle proporsjoner. Jeg kan huske hvordan jeg ikke ville være nær gulvet etter jeg hadde dusjet, fordi det ville gjøre meg skitten igjen, hvordan jeg mislikte at folk tok på meg selv mine egne foreldre, hvordan det å sitte i buss- eller flyseter var en enorm belastning fordi jeg tenkte på alle de «ekle» menneskene som hadde sittet der før meg. Etter en stund roet angsten og tvangstankene seg. Det var ikke før i tenårene at tvangen blusset opp igjen, i samband med at jeg ble syk av anoreksi. Hva som satte i gang hva, vet jeg ikke, men anoreksien var hele tiden svært preget av tvang og ritualer. Jeg skjønte tidlig at det jeg holdt på med, var skadelig og ikke noe jeg ville gå videre inn i, men frykten for å bryte spise- og treningsmønstrene jeg hadde lagt meg til, holdt meg tilbake. Behandlingen jeg fikk i barnepsykiatrien, var rettet spesifikt mot spiseforstyrrelsen, og involverte i perioder det jeg opplevde som tvang og fullstendig tap av kontroll over egen situasjon. For en person som meg, som mest av alt ønsket nettopp kontroll, over følelsene og over angsten, var dette tortur. Desperasjonen det utløste, gav seg utslag i en rekke merkelige ritualer og tiltak, forsøk på å kontrollere situasjonen der jeg kunne. I løpet av tiden jeg var på BUP, ble jeg bare sykere også av OCD. Det var ikke lenger bare skitt, 6 tidsskrift for kognitiv terapi nr

7 Gruppeterapi for tvangslidelse hjelper parasitter og smitte som opptok meg; jeg begynte også å sjekke stikkontakter, komfyren, dører osv. Tyngst var det at jeg ble tvangsmessig overtroisk, og «magisk tenkning» tok overhånd for logikk og sunn fornuft. Da jeg var på mitt sykeste, var hele dagen min en lang rekke tvangsritualer. Det var ofte verst på kvelden, da jeg kunne få «anfall» hvor jeg gjorde sjekkerunder i huset om igjen og om igjen. I tillegg brukte jeg ca. 30 minutter hver kveld på å skrive ned en slags regle hvor jeg ba Gud om at ulike ting måtte gå min vei, særlig samtalene på BUP eller forestående prøver. Det var visse komponenter i reglene som alltid måtte være med, og det var en rekkefølge på tingene som måtte følges til punkt og prikke. Dersom noe ble feil, eller jeg ikke var nok til stede mentalt når jeg skrev, kunne det være at jeg måtte gjøre alt på nytt. Det måtte gjøres helt riktig for at jeg skulle kunne føle meg trygg. Dagligdagse ting som å dusje, kle seg, lage mat, spise, vaske ble oppgaver som måtte gjøres på en spesiell måte hver gang for at ikke min verden skulle gå under. «Tvangslidelsen hadde på dette tidspunktet tatt fra meg all selvtillit og selvfølelse.» I takt med at jeg ble sykere, gikk håpet om å kunne påvirke min egen skjebne i positiv retning ved å utføre visse ritualer, over til å bli en frykt for å gå til grunne dersom jeg ikke gjorde det. Det var som om det var en kraft der ute som bare ventet på å straffe meg for det minste feiltrinn, som å glemme noen av ritualene mine, eller enda verre nekte å utføre dem. Det kunne også være å tenke stygge tanker om noe eller noen, tenke for godt om meg selv, glede meg til noe, håpe på fremgang eller lykke. For meg manifesterte denne kraften seg i den kristne Gud, som ikke lenger var noen trøstende hyrde, men en dømmende og fryktinngytende tyrann som sørget for å holde meg nede. Jeg visste jo innerst inne at det slett ikke var noen utenforliggende kraft som plaget, styrte og dømte meg. Det var meg selv, eller snarere tvangslidelsen. Men nettopp kjernen i tvangslidelsen er denne lille tvilen som kommer og hvisker "Hva om?" Hva om komfyren står på? Hva om det finnes en Gud? Hva om han bare venter på å straffe meg?" Denne tvilen var noe av det vondeste. Jeg stolte ikke lenger på min egen hukommelse. Ei heller på mine egne evner. Tvangslidelsen hadde på dette tidspunktet tatt fra meg all selvtillit og selvfølelse. 1 Tekster i kursiv forfattet av Vilde Stedal Kalvik (deltager i gruppeterapistudien) tidsskrift for kognitiv terapi nr

8 Gruppeterapi for tvangslidelse hjelper INNLEDNING Vildes fortelling om hvordan tvangen styrte henne i tenårene, er helt representativ for hvor ille det kan være å ha Obsessive-Compulsive Disorder (OCD). Mange sliter med andre psykiske lidelser i tillegg. Tvangslidelse eller OCD består av tvangstanker og tvangshandlinger. Skremmende tanker, bilder eller impulser som en ikke klarer å bli kvitt selv om en ønsker det, kalles tvangstanker. De mest vanlige tvangstankene handler om bekymringer for skitt, bakterier og sykdom, å være ansvarlig for at det skal skje en ulykke eller noe galt, overdreven opptatthet av orden og symmetri, vold, sex, moral og religion. Tvangslidelse er blitt kalt tvilens sykdom. Dagligdagse valg som de fleste gjør intuitivt uten særlig nøling, vil for en person med OCD lett føre til store sjelekvaler og nøye gjennomtenking ned til minste detalj. Usikkerhet tolereres ikke, og mye av tankevirksomheten kretser rundt hvordan risiko kan elimineres selv om sannsynligheten for fare er minimal eller ikke-eksisterende. Fravær av sikkerhet gir angst, og løsningen blir å forsikre seg gjennom irrasjonelle ritualer som gir en slags kontroll over angsten. De vanligste ritualene er overdreven vasking, sjekking, telling, repetering, spørring eller forsikringssøking og mentale ritualer som oftest tar form av endeløs grubling. De som har OCD, tenker at bare de gjør ting godt nok og mange nok ganger, vil de bli kvitt angsten eller ubehaget som tvangstankene gir. Det paradoksale er at de fleste med OCD har innsikt i at ritualene er meningsløse og ikke kan forhindre noe som helst. Tvangens vesen er at de føler seg tvunget til å gjøre ting de egentlig ikke vil for sikkerhets skyld. De ofrer friheten på trygghetens alter. OCD rammer 1 3 % av alle voksne og regnes å være den tiende vanligste årsaken til uføretrygd, også når en inkluderer somatiske sykdommer (Lopez, 1996, sitert i Haynes et al., 2006). OCD varierer i alvorlighetsgrad, men for de fleste får lidelsen betydelige konsekvenser for daglig fungering i familien, blant venner og på skolen. Det er også mange tabuer knyttet til lidelsen, og de fleste gjør hva de kan for å holde lidelsen skjult for andre. GRUPPETERAPI FOR OCD Jeg fikk tilbud om å bli med i OCD-gruppe som del av en studie da jeg som 18-åring ble overført til voksenpsykiatrien. Jeg var svært motivert for å jobbe med tvangen, fordi jeg merket hvor mye den styrte og plaget meg, men også fordi jeg var lei av samtaleterapi og en anoreksi-behandling som jeg ikke følte hadde hjulpet meg, snarere tvert imot. Jeg var klar for å gjøre noe, ikke bare snakke for n-te gang «hva jeg føler». Jeg var nok litt skeptisk til konseptet gruppeterapi, av 8 tidsskrift for kognitiv terapi nr

9 Gruppeterapi for tvangslidelse hjelper ulike grunner, men det å gå igjennom behandlingen sammen med andre som slet med noe av det samme, viste seg raskt å være effektivt. Dette på tross av at de andre i gruppa var svært ulike meg både når det kom til personlighet, symptomer og livssituasjon. Av symptomer gikk det for de andre i gruppa mye i frykt for skitt, støv, bakterier og smitte. Dette var ting jeg absolutt kunne relatere til, men som for meg var mindre belastende enn de mentale ritualene og den magiske tenkningen. Det sistnevnte fikk lite fokus i gruppa. Jeg vet ikke om jeg var alene om å streve med dette, eller om det var flere som i likhet med meg ikke torde å ta det opp. Det å være opphengt i usynlige krefter, lykketall og karma plasserte meg i alle fall i egne øyne hakket nærmere «gal» enn det å være redd for smitte eller husbrann. Samtidig hadde de andre tvangstanker og -handlinger som for meg virket enten overdrevne eller totalt meningsløse, og nettopp dette ble en hjelp til å se mine egne oppheng med «friske» øyne. Hvorfor skulle mine egne regler og ritualer være mer nødvendige eller rasjonelle enn de andres? Og på den annen side: Hvis de klarte seg uten mine ritualer, hvorfor skulle ikke jeg gjøre det? Det å se at de andre klarte å overvinne sine frykter, ble da også en sterk motivasjon til å klare det samme selv selv om de konkrete tvangstankene og -handlingene var ulike. Gruppen gjorde også at jeg ikke kjente meg så alene eller sprø. Behandlingen for meg var svært effektiv jeg gikk fra å bruke stort sett hele dagen på å utføre ulike ritualer til å få tid og overskudd til å gjøre andre ting. Jeg var ikke lenger fullstendig styrt av impulser og tvangstanker, og det føltes som om jeg hadde fått livet mitt tilbake. Jeg var ikke symptomfri da behandlingen var over, men jeg hadde nå et verktøy som jeg kunne bruke på restsymptomene. Jeg slet også fortsatt med anoreksi, men OCD-behandlingen hadde positiv effekt på spiseforstyrrelsen. Jeg kunne i etterkant bruke en del av teknikkene jeg hadde lært i gruppeterapien, til å løsne på ritualer og regler jeg hadde som var knyttet til matinntak og aktivitet, akkurat som jeg hadde sluppet opp på hygiene- eller sjekkeregimet. Jeg hadde lært at jeg ved å tørre å slippe opp på den tvangsmessige kontrollen faktisk hadde mer kontroll over min egen tilværelse, og at det å gjøre noe på en annen måte enn det man er vant til eller kanskje til og med la være å gjøre det ikke er verdens undergang. På oppfølgingssamlingen ett år etterpå var jeg normalvektig og hadde også enda mindre tvangssymptomer enn da jeg sluttet i gruppa, selv om det fremdeles var noe tvang igjen. Særlig gjaldt dette den magiske tenkningen, som jeg ikke hadde fått snakket noe særlig om i gruppa, og som i tillegg var mindre håndgripelig å jobbe med. Likevel var OCD-en min på et helt annet nivå, et nivå jeg kunne leve med. referanser n Abramowitz, J. S. (1997). Effectiveness of psychological and pharmacological treatments for obsessive-compulsive disorder: a quantitative review. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 65, n Anderson, R. & Rees C. (2007). Group versus individual cognitive-behavioral treatment for obsessive-compulsive disorder: A controlled trial. Behaviour Research and Therapy, 45, n Blanco, C., Olfson, M., Stein, D. J., Simpson, H. B., Gameroff, M. J. & Narrow, W. H. (2006). Treatment of obsessiv compulsive disorder by U.S. psychiatrists. Journal of Clinical Psychiatry, 67(6), n Eddy, K. T., Dutra, L., Bradley, R. & Westen, D. (2004). A multidimentional meta-analysis of psychotherapy and pharmacotherapy for obsessivecompulsive disorder. Clinical Psychology Review, 24, n Fals-Stewart, W., Marks, A. & Schafer, J. (1993). A comparison of behavioral group Therapy and individual behavior therapy in treating obsessivecompulsive disorder. Journal of Nervous & Mental Disease, 181(3), n Fixsen, D. L., Naoom, S. F., Blasé, K. A., Friedman, R. M. & Wallace, F. (2005). Implementation research: A synthesis of the litterature. Tampa, FL: University of South Florida, n Fricke, S., Moritz, S., Andresen, B., Jacobsen, D., Kloss, M., Rufer, M. & Hand, I. (2006). Do personality disorders predict negative treatment outcome in obsessive-compulsive disorders? A prospective 6-monthfollow-up study. European psychiatry, 21, n Helsebiblioteket/Nasjonalt kunnskapssenter, og Sykehuset Innlandet HF. Håndbok for implementering. https:// sites.google.com/site/fagressursportalen/implementering tidsskrift for kognitiv terapi nr

10 Gruppeterapi for tvangslidelse hjelper «En måte å utnytte terapiresurssene bedre på er å behandle OCD-pasienter i gruppe.» Vilde fikk god hjelp for sin OCD av terapeuter som hadde spisskompetanse på lidelsen, men kunne nok hatt enda mer utbytte dersom vi i sterkere grad hadde fokusert på den magiske tenkningen. Fokus i terapien var ikke på anoreksien, men på tvangssymptomene. Hun brukte imidlertid behandlingsprinsippene hun hadde lært i gruppen på anoreksilidelsen i etterkant, noe som ifølge Vilde gjorde at hun klarte å nyttiggjøre seg senere terapi rettet mot denne. Hjelpen som Vilde fikk for 5 år siden, var ikke representativ for hva pasienter med OCD den gang ble tilbudt av behandling i Norge. Til tross for at dette er en vanlig lidelse med stort funksjonstap på mange av livets områder, har det fram til nå vært svært vanskelig å få effektiv og god hjelp for OCD. Den best dokumenterte behandlingen for OCD er kognitiv atferdsterapi i form av eksponering og responsprevensjon (ERP) (Rosa-Alcázar et al., 2008; Abramowitz, 1997). Hovedprinsippet i ERP er å eksponere seg for det en frykter mest uten å gjøre ritaler. Det har imidlertid vært et stort problem at svært få terapeuter har tilegnet seg denne behandlingsformen (Shafran et al., 2009). Tall viser at kun 20 % av pasienter med tvangslidelse blir tilbudt kognitiv atferdsterapi, og der hvor metoden anvendes, blir det i mange tilfeller ikke gjort på en adekvat måte (Waller, 2009; Stobie et al., 2006). Blant psykiatere i USA viste en stor undersøkelse at 65 % av pasientene med tvangslidelse ble behandlet med antidepressiver, mens kun 7,5 % ble behandlet med kognitiv atferdsterapi (Blanco, Olfson, Stein, Simpson, Gameroff & Narrow, 2006). I Norge har bildet vært tilsvarende, men dette er nå i ferd med å endres på grunn av en nasjonal opplæringsplan for virksom behandling for OCD som Norsk Forening for Kognitiv Terapi har ansvaret for å gjennomføre. Fra 2013 til 2015 vil det bli opplært ca. 100 terapeuter fordelt på 30 team i Norge, noe som vil medføre at det snart blir tilgjengelig kompetanse på ERP uavhengig av hvor i landet en bor. En måte å utnytte terapeutressursene bedre på er å behandle OCD-pasientene i gruppe. Flere har hevdet at fordelen ved gruppeterapi framfor individualterapi er at det er kostnadseffektivt ved at flere pasienter blir behandlet med færre ressurser (Andersson & Rees, 2007, Himle et al., 2003; Fals-Stewart et al., 1993). Det er hittil utført fire studier som direkte sammenligner gruppeterapi med individualterapi, og tre av disse studiene (Anderson & Rees, 2007; Fals-Stewart et al., 1993; Jónsson & Hougaard et al., 2011) viser ingen signifikante forskjeller rett etter behandling. Jaurrieta et al., 2008 finner imidlertid at individualterapi er signifikant mer effektivt rett etter behandling, men denne forskjellen er ikke til stede etter 6 og 12 måneder. Til tross for at resultatene når det gjelder gruppeterapi er lovende, viser 10 tidsskrift for kognitiv terapi nr

11 Gruppeterapi for tvangslidelse hjelper en meta-analyse av gruppebehandling for OCD (Johnsson & Hougaard, 2008) at gjennomsnittlig innen-gruppe-effektstørrelse er noe lavere enn hva som rapporteres i meta-analyser på individualterapi (Eddy et al., 2004; Van Balkom, 1994). Selv om effekten av gruppeterapi skulle være noe lavere enn for individualterapi, er forskjellene så små at det ifølge vår vurdering ikke har noen klinisk relevans. Gruppeterapi for OCD passer også godt inn i en stepped care -modell (jf. Tolin et al., 2005), der pasienter først får tilbud om det som er mest kostnadseffektivt, men blir tilbudt mer omfattende tilbud som individualterapi eller døgnbehandling dersom det skulle være behov for det i etterkant av gruppeterapien. En av grunnene til at ERP fram til nå har vunnet så lite innpass i klinikken, er at en har satt spørsmålstegn ved om resultatene fra en randomisert kontrollert studie (RCT) lar seg generalisere til en vanlig klinisk setting. En av hovedinnvendingene mot RCT er at de krever så mye struktur, både under planlegging og gjennomføring, at de har liten likhet og relevans til vanlig klinisk praksis. Ekskludering av mange komorbide tilstander og supertrente terapeuter er for eksempel vanlig i RCT-er, men ikke typisk for det som foregår i klinikken. Det er i dag en mangel på studier som viser at resultater fra RCT-er kan generaliseres til vanlig klinikk (Shafran et al., 2009). Det har derfor vært et behov for kliniske studier der både pasienter og terapeuter er representative for hva som foregår i en helt vanlig klinisk setting. EGEN FORSKNING PÅ GRUPPETERAPI FOR OCD Hovedmålsettingen med studien som vi utførte i perioden , var å teste om gruppeterapi for OCD hadde effekt på pasienter som fikk behandling i en ordinær poliklinisk setting (Håland et al., 2010). Vi inkluderte 54 pasienter i studien. Terskelen for inklusjon var lav, og kun pasienter med psykose, pågående rusproblem eller suicidalitet ble ekskludert. Majoriteten av pasientene hadde en eller flere komorbide lidelser. Kun 36 % av pasientene hadde OCD som eneste diagnose. Terapeutene var henholdsvis psykologspesialist (førsteforfatter) og psykiater (andreforfatter), og vi hadde på forhånd fått et halvt års opplæring i individualterapi gjennom Tvangsskolen på angstpoliklinikken på Gaustad. I tillegg hadde vi hospitert en uke hos Joseph Himle ved universitetet i Michigan for å bli trent i gruppeterapimanualen som vi benyttet i gruppene (Krone et al., 1991). Utover denne opplæringen hadde vi begge kun behandlet noen få OCD-pasienter, så den kliniske erfaringen før oppstart av grupper var liten. Vi fikk også i liten grad veiledning underveis i studien. n Haynes, R., Sacett, D., Guyatt, H. & Tugwell, P. (2006) Clinical Epidemiology: How to do clinical practise research (3 ed.). Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. n Himle, J. A., Van Etten, M. & Fisher, D. J. (2003). Group cognitive behavioral therapy for obsessive-compulsive disorder: a review. Brief Treatment and Crisis Intervention, 3, n Håland Å. T., Vogel P. A., Launes G, Haaland, V. G, Hansen B., Solem S. & Himle, J.A. (2011). The role of early maladaptive schemas in predicting exposure and response prevention outcome for obsessive-compulsive disorder. Behaviour Research and Therapy 49, n Håland Å. T., Vogel P. A., Lie B., Launes G., Pripp, A. H. & Himle J. A. (2010). Behavioural group therapy for obsessive compulsive disorder in Norway. An open community-based trial. Behaviour Research and Therapy, 48, n Jaurrieta, N., Jiménez-Murcia, S., Menchón, J. M., Alonso, M.D., Segalàs, C., Álvarez-Moya, E. M., Labad, J., Granero, R. & Vallejo, J. (2008a). Individual versus group cognitive-behavioral treatment for obsessive-compulsive disorder: A controlled pilot study. Psychotherapy Research, 18, n Jónsson, H. & Hougaard E. (2008). Group cognitive behavioural therapy for obsessive-compulsive disorder: a systematic review and meta-analysis. Acta Psychiatrica Scandinavica, 119, n Jónsson, H., Hougaard E. & Bennedsen, B. E. (2011). Randomized comparative study of group versus individual cognitive behavioral therapy for obsessive-compulsive disorder. Acta Psychiatrica Scandinavica, 123, tidsskrift for kognitiv terapi nr

12 Gruppeterapi for tvangslidelse hjelper n Krone, K., Himle, J. & Nesse, R. (1991). A standardized behavior group treatment Program for obsessive-compulsive disorder: preliminary outcomes. Behaviour Research and Therapy, 23, n Haynes, R., Sacett, D., Guyatt, H. & Tugwell, P. (2006) Clinical Epidemiology: How to do clinical practise research (3 ed.). Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. n Helsefilm.no. (2011).Tvangstanker og ritualer. Samtaler om OCD. Regi: Enes, B. & Vestad, F. n Peris, T. S., Sugar, C. A., Bergman, R. L, Chang, S, Langley, A. & Piacentini J. (2012). Family factors predict treatment outcome for pediatric obsessivecompulsive disorder. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 80(2), n Rosa-Alcázar, A. I., Sánchez-Meca, J., Gómez- Conesa, A. & Marín-Martínez, F. (2008). Psychological treatment of obsessive-compulsive disorder: A meta-analysis. Clinical Psychology Review, 28, n Shafran, R., Clark, D. M., Fairburn, C. G., Arntz, A., Barlow, D. H., Ehlers, A., Freeston. M., Garety, P. A., Holllon, S. D., Ost, L. G., Salkovskis, P. M. Williams, J. M. & Wilson, G. T. (2009). Mind the gap: Improving the dissemination of CBT. Behaviour Research and Therapy, 11, n Stobie, B., Taylor, T. Quigley., Ewing, S. & Salkovskis, P. M. (2007). Content may vary : a pilot study of treatment histories of OCD patients. Behavioral and Cognitive Psychotherapy, 35, Resultatene fra studien viste at atferdsterapeutisk gruppeterapi for OCD var svært effektivt med en effektstørrelse på 1,76 på de som fullførte behandlingen. Dette er fullt på høyde med hva som rapporteres i metaanlyser på gruppeterapistudier (Jónsson et al., 2008) og individualterapi studier ( Eddy et al., 2004). Det var kun fire pasienter som droppet ut, og dersom en regner med de som droppet ut (Intention- to -treat) hadde ca. 33 % klinisk signifikant endring rett etter behandling, noe som steg til ca. 57 % etter 3 måneder. Bedringen fortsetter altså etter avsluttet terapi, det vil si at pasientene hadde en signifikant sjanse til å havne i en bedre utfallskategori ved 3-månedersoppfølgingen. Etter ett år hadde ca. 48 % klinisk signifikant endring. Inkluderer en kun de som fullførte behandlingen, stiger andelen med klinisk signifikant ending til 36 %, 62 % og 52 % ved de tre måletidspunktene. Klinisk signifikant endring er et konservativt mål på bedring, og i snitt hadde de som fullførte behandlingen, en YBOCS-skåre (Yale-Brown obsessive compulsive scale) på 8,3 på de tre måletidspunktene (post, 3 og 12 måneders oppfølging), som betyr svært lite OCD- symptomer. En YBOCS-skår på 7 har vært regnet som asymptomatisk. Selv om dette er en effektiv behandling for mange, er det et faktum at ikke alle responderer like godt, og av de som har effekt, får noen tilbakefall eller har restsymptomer. Dette samsvarer med den kliniske erfaringen vi har hatt i årene etter at vi avsluttet studien. Noen trenger lengre tid, noen får ett eller flere tilbakefall, og noen trenger mer intensiv behandling for å bli bedre. Andre ser ut til å ha liten effekt av ERP uansett hva de blir tilbudt. Det mest typiske er at pasienter har noen restsymptomer som de lever fint med, og som de kan kontrollere ved hjelp av ERP når symptomene dukker opp. De aller færreste er kvitt alle OCD-symptomer en gang for alle, og for noen blir det en kronisk lidelse, med gode og dårlige perioder. Vilde Stedal Kalvik, som deltok i studien, og som bidrar til denne artikkelen med sine beskrivelser, er illustrerende for en gruppe som hadde stor effekt av behandlingen, men som hadde noen restsymptomer igjen. Hun har i ettertid gitt oss tilbakemelding på at vi kunne ha fokusert mer på risikoen for tilbakefall, og at dette ikke nødvendigvis er et nederlag. Vilde beskriver i det følgende hvordan hun håndterte dette: For meg har OCD vist seg å være mer eller mindre kronisk. Det er kanskje tidlig å si i en alder av 23 år, men jeg vet iallfall at det har kommet og gått siden før jeg begynte på skolen, og at det fortsatt er en del av livet mitt i større grad enn jeg ønsker. Som sagt hadde jeg noen restsymptomer da behandlingen var over, men jeg har også hatt flere tilbakefall hvor OCD-en har styrt skuta igjen. Dette har gjerne vært knyttet opp mot stressende situasjoner og perioder i livet mitt, for eksempel i forbindelse med eksamener. Da har OCD-en gjerne blusset opp som en 12 tidsskrift for kognitiv terapi nr

13 Gruppeterapi for tvangslidelse hjelper slags stressallergi, og jeg har brukt noen uker på å jobbe den ned på et akseptabelt nivå igjen ved hjelp av teknikkene jeg har lært i gruppa samt den innsikten at for hver gang jeg gir etter for tvangen, blir det tyngre å la være neste gang. Etter hvert er disse tilbakefallene noe jeg har blitt vant til, men de første par gangene føltes det som enorme nederlag, som om alt var tapt; at behandlingen ikke hadde virket, at jeg ikke hadde vært flink eller sterk nok, eller at nå måtte jeg begynne helt på nytt. I dag vet jeg at dette ikke stemmer, men jeg tror kanskje at jeg kunne ha unngått å føle meg så mislykket dersom det hadde vært litt mer fokus både i behandlingsopplegget og i det som skrives om denne typen behandling i media på at tilbakefall og restsymptomer er noe mange opplever. Behandlingsopplegget blir gjerne omtalt for hvor utrolig effektivt det er, men det er ingen vidunderkur i hvert fall ikke for alle. For mange av oss er OCD en lidelse som vil følge oss i større eller mindre grad hele livet men heller ikke det er verdens undergang. Vi har alle vårt. Vi trenger bare å lære oss hvordan vi skal takle det å leve med OCD, ettersom det å leve uten kanskje ikke er et alternativ. Vilde flyttet fra byen for å studere etter avsluttet behandling, og selv om hun på mange måter har klart å bruke teknikkene effektivt på seg selv i etterkant, kan det være at hun kunne profittert enda bedre dersom hun hadde fått noe oppfølging av terapeut med spisskompetanse på ERP da hun fikk tilbakefall. Mange trenger noe hjelp og støtte for å komme seg igjen etter tilbakefall. n Sørlie, M-A., Ogden, T., Solholm, R. & Olseth, A. R. (2010). Implementeringskvalitet om å få tiltak til å virke. En oversikt. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 47, n Teater via Alma (2012). Utsikt fra en stige eller 324 meter. Regi: Marit Wergeland-Yates n Tolin, D. F., Diefenbach, G. J., Maltby, N. & Hannan, S. (2005). Stepped care for obsessive-compulsive disorder: a pilot study. Cognitive and Behavioral Practice, 12, n Van Balkom, A. J. L. M., van Oppen, P., Vermeulen, A. W. A., van Dyck, R., Nauta, M. C. E. & Vorst, H. C. M. (1994). A meta-analysis on the treatment of obsessive compulsive disorder: a comparison of antidepressants, behavior, and cognitive therapy. Clinical Psychology Review, 14, n Waller, G. (2009). Evidence-based treatment and therapist drift. Behaviour Research and Therapy, 47, OPPFØLGINGSSTUDIE Det er behov for mer forskning på hvorfor mange pasienter ikke responderer optimalt på ERP. En vet relativt lite om hva som kjennetegner de som responderer dårlig på ERP, og forskningresultatene på dette er inkonsistente (Fricke et. al., 2006) Det trengs også mer forskning på langtidseffekten av ERP både på individualterapi og gruppeterapi. De aller fleste studier har kun oppfølginger, etter 6 eller 12 måneder. Det finnes til nå ingen langtidsoppfølging på gruppeterapi. Med midler fra Extrastiftelsen er vi derfor i gang med en kvantitativ og kvalitativ oppfølgingsstudie hvor vi undersøker effekten 6 11 år etter avsluttet behandling. Vi er spesielt interessert i å se på hvordan symptomene har fluktuert i årene som er gått siden avsluttet gruppeterapi, mengde terapi de har mottatt, familiens betydning og hva som kjennetegner respondere og non-respondere. Resultatene fra denne studien kan forhåpentlig kaste mer lys over hva non-respondere trenger, slik at en i større grad kan tilpasse behandlingen etter dette. «Det finnes til nå ingen langtidsoppfølging på gruppeterapi». tidsskrift for kognitiv terapi nr

14 Gruppeterapi for tvangslidelse hjelper FRA FORSKNING TIL IMPLEMENTERING Det å integrere resultater fra forskning til virksomme, varige tiltak i vanlig klinikk har tradisjonelt vist seg vanskelig (Sørlie et al., 2010). Det er heller unntaket enn regelen at evidensbasert praksis blir implementert i klinikken. Målsettingen i etterkant av studien har vært å anvende våre forskningsfunn til å forbedre praksis. Vi ønsket å tilby virksom behandling for OCD slik at alle pasientene med denne diagnosen skulle få tilgang til terapeuter med spisskompetanse på ERP uavhengig av bosted og hvor i systemet de ble henvist. Den viktigste årsaken til at vi langt på vei har lyktes med implementeringen, er at vi gjennom egen forskning har vist at gruppebasert ERP er en effektiv behandlingsform for OCD (Håland et al., 2010; Håland et al., 2011). Forskningen gav oss den legitimiteten vi trengte for å implementere gruppebehandling for OCD i stor skala i klinikken. Gruppene har på mange plan vært bærebjelken i implementeringsprosessen. I tillegg har de vært standard behandlingstilbud for voksne og ungdom ved Sørlandet sykehus og vært hovedarenaen for opplæringen av andre terapeuter. Gruppene har også vært en sentral faktor i å bygge opp et stort levedyktig OCD-team på tvers av barn og voksne. OCD-TEAM FOR VOKSNE Under datainnsamlingen ( ) var det kliniske tilbudet ikke forankret i en voksenpsykiatrisk poliklinikk. Gruppene foregikk på ettermiddagstid knyttet til en av terapeutenenes arbeidssted og var definert som et forskningsprosjekt. Det var ikke noe poliklinikken hadde et aktivt eierforhold til. Terapeutene jobbet ved to forskjellige enheter, en løsning vi hadde valgt for å få forskningsprosjektet i havn, men som ikke var en ideell organisering av tjenestetilbudet for OCD. Henvisningene kom primært fra de voksenpsykiatriske poliklinikkene og fra fastleger. En del av pasientene ble behandlet individuelt på poliklinikkene og ikke «Uten gruppene hadde vi sannsynligvis hatt lengre ventelister.» henvist til gruppene. Under studien klarte vi med nød og neppe å rekruttere til to grupper i året, noe som medførte at vi noen ganger måtte rekruttere gjennom media for å få nok deltagere. I 2010 ble det gjort en viktig organisatorisk endring som medførte at et lokalt DPS (Solvang DPS) fikk ansvaret for all behandling av OCD for voksne i Kristiansand. Det var avsatt ressurser i form av 50 % stilling for to polikliniske behandlere fra våren På denne måten sikret vi at kun terapeuter med spisskompetanse på ERP fikk anledning til å behandle OCDpasienter. Antallet henvisninger økte betraktelig etter denne organisatoriske 14 tidsskrift for kognitiv terapi nr

15 Gruppeterapi for tvangslidelse hjelper endringen, men også som et resultat av publisiteten som forskningen gav. Dette tydeliggjorde behovet for flere terapeuter. OCD-teamet for voksne består i dag av to behandlere i til sammen ca. 160 % stilling og er planlagt utvidet med tre behandlere til, der målet er at alle skal jobbe 40 til 50 % med OCD. En utvidelse er nødvendig når vi snart også skal betjene alle henvisningene fra Aust-Agder. I 2010 besluttet klinikken at vi også skulle bygge opp kompetansen på sengeposten ved DPS Solvang, slik at vi kunne unngå store gjestepasientutgifter til sengeposten på Østmarka i Trondheim for OCD-pasienter som hadde spesielt utfordrende og kompleks OCD. Siden den tid har fem terapeuter ved sengeposten fått opplæring i metoden og er en del av OCD-teamet. I praksis har to terapeuter stått for nesten all den kliniske virksomheten på OCD de siste årene. Uten gruppene hadde vi sannsynligvis hatt lengre ventelister. Ventetiden er nå i gjennomsnitt ca. 3 måneder for OCD-pasienter. Vi er fremdeles opptatt av å inkludere flest mulig, og vi tar også inn pasienter som i utgangspunktet har dårlig innsikt, mange komorbide lidelser og varierende motivasjon, noe som øker risikoen for at de ikke er ferdigbehandlet etter standard behandling. Da forskningsprosjektet pågikk, forholdt vi oss strengt til gruppeterapimanualen. Vi har i etterkant prøvd ut ulike formater og eksperimentert med hvor stor plass de enkelte komponenter i ERP har fått. Den største endringen vi har gjort, er at pasientene i dag får mye større grad av terapeutassistert eksponering, samt at vi har prøvd ut ulike varianter av intensive behandlingsopplegg. Vi driver også i mindre grad individualterapi i gruppe der alle hører på alle slik vi gjorde i studien. Ved å dele mer opp i mindre grupper blir det mer tid til eksponering, og den enkelte får sterkere fokus på seg selv. Hvorvidt vi faktisk hjelper flere mer effektivt, er fremdeles et åpent spørsmål, da vi ikke har forskningsdata på dette. Vi gjør imidlertid vanlig utredning på alle med et standard selvutfyllingsbatteri av effektmål, og ingenting tyder på at vi gjør en dårligere jobb nå enn under studien. Vårt kliniske inntrykk er imidlertid at mer aggressiv eksponering gjør en forskjell, og at det er en fordel å ha mulighet til å benytte flere av våre tilbud, ofte parallelt, slik at behandlingen bedre kan skreddersys til den enkelte. I takt med at pågangen av henvisninger har økt, har vi trappet opp de ulike behandlingstilbudene for OCD, se tabell 1. Ulike gruppeformater er fremdeles standard behandling, og antallet grupper er fra 2009 økt fra 2 i året til 4 6 grupper årlig. Antall drop-outs er 5,4 %, noe som er lavt sammenlignet med data fra mange andre studier, og som vi tenker har en sammenheng med at vi skreddersyr behandlingen slik vi gjør. Vi kan i dag tilby følgende spekter av behandlingstilbud for voksne pasienter med OCD: tidsskrift for kognitiv terapi nr

16 Gruppeterapi for tvangslidelse hjelper GRUPPEBEHANDLING Pasienter som vurderes som egnet for gruppeterapi får dette tilbudt som førstevalg.vi forsøker å motivere flest mulig til å ta imot gruppetilbudet, men noen får av ulike grunner tilbud om individualterapi i stedet. Langt de fleste takker ja til gruppeterapi. Pasientene ønskes sekundærhenvist fra andre terapeuter i andre enheter, med mulighet for «åpen retur» for videre behandling av komorbide lidelser og psykososiale tiltak, så som samarbeid med NAV, psykiatrisk sykepleier i kommunen, osv. Dette har fungert godt når vi får henvisninger fra andre DPS-er, men vi er fremdeles ikke helt i mål med å få det til innenfor eget DPS. Vi har i de siste to årene prøvd ut forskjellige gruppeformater, og vi liker godt et format med intensiv start, gjerne 2 3 hele dager, før vi går over til ukentlige møter à 2,5 timer over 10 ganger. Vi arrangerer alltid familiesamlinger, gjerne i uke 2, hvor de nærmeste får psykoedukasjon og råd omhvordan de kan være gode støttespillere for den i familien som går i terapi. Etter vår mening er gruppekonseptet spesielt verdifullt ved at det bidrar til å bygge ned stigmaet omkring lidelsen. I tilbakemeldingene fra pasientene framholder de stadig at det var godt å treffe andre som hadde det omtrent på samme måten. Vi har erfart at OCD gjerne endrer seg med årene; tidligere «vaskere» kan bli «sjekkere», og «magiske tenkere» kan få tvangsgrubling og mental ritualisering.det at pasientene i gruppe får bli kjent med andre varianter av OCD og hva som er virksomme eksponeringsøvelser for disse, vurderes også som svært nyttig.gruppekonseptet hjelper oss terapeuter til å ha et sterkt fokus på framdrift og struktur, og ikke minst oppleves det lettere å avslutte en gruppe enn en individualterapi hvor det er lett å tenke litt ekstra hvis pasienten fremdeles har en del symptomer.det at varigheten av behandlingen er definert og lik for alle, gjør, etter vårt skjønn, at pasientene får et kollektivt press på seg til å jobbe med sine egne problemer. At bedringen kommer litt ujevnt fordelt for medlemmene i en gruppe, og at ikke alle klarer å gjennomføre hjemmeoppgaver i like stor grad, er utfordrende og trenger et klinisk sideblikk hele veien. Behandlingen i gruppe gir også god tilleggsinformasjon om mer generell fungering og komorbide problemer i form av andre angstlidelser eller personlighetsproblematikk. Spesielt har vi sett at komorbid sosial fobi, som er ganske vanlig, også kan snu i riktig retning og gi pasienten mot til å eksponere seg videre for fryktede sosialfobiske situasjoner i enten individualterapi eller i en sosial fobi-gruppe. 16 tidsskrift for kognitiv terapi nr

17 Gruppeterapi for tvangslidelse hjelper INDIVIDUALBEHANDLING Det er noen pasienter som ikke ønsker å gå i gruppebehandling av forskjellige grunner, selv om de vurderes som egnet. Disse får et individuelt tilbud med standard ERP over timer. Vi vurderer det også av og til slik at pasienter ikke egner seg for gruppeterapi. Det kan dreie seg om behov for tolk på grunn av dårlige norskkunnskaper eller at den interpersonlige fungeringen er så dårlig at gruppemedlemskap fortoner seg som uhensiktsmessig både for pasienten og resten av gruppa. Pasienter med komorbid autismespekterlidelser og Asperger vil også ofte falle utenfor gruppekonseptet. BOOSTERGRUPPER For pasienter med tilbakefall eller åpenbart gjenstående problemer etter standard gruppe- eller individualbehandling kan vi tilby boostergruppe. Det blir å betrakte som et slags ettervernstilbud bestående av 8 gruppemøter à 1,5 time med 1 2 ukers mellomrom. Første gang inviterte vi fra de 5 siste OCD-gruppene, samt noen individualterapipasienter (ca. 35), og det meldte seg da 11 som var interessert i tilbudet. Vi har også prøvd ut en ukes boostergruppe med 5 timer per dag. Antall pasienter i disse gruppene har variert fra 8-12 og antall terapeuter 2 4. Det er ikke nødvendig å være mer enn to terapeuter, men da vi har brukt disse gruppene i opplæringsøyemed, har det gjerne vært 1 2 ekstra. Hovedfokus i disse gruppene er eksponeringsøvelser, og tilfredsheten med dette tilbudet har vært svært høy hos deltagerne. De opplever det som nyttig med ytterligere mengdetrening på eksponering, og for mange er det dette som skal til for å få kontroll på tvangen. Hva som er best format og metode for å tilby tilbakefallsbehandling, er vi usikre på, men vi er overbevist om at et gruppekonsept kan fungere, etter at vi har testet det på forskjellige vis de siste 3 årene. BEHANDLING I SENGEPOST Mulighet for tidsavgrenset observasjon og intensiv ERP i sengepost for spesielt kompleks OCD har vist seg å være svært nyttig for pasientene og for oss som terapeuter. Standard behandling er 3 uker med permisjon til hjemmet andre helgen. Vi tilstreber å ha to pasienter med OCD innlagt samtidig, slik at de i størst mulig grad kan trekke veksler på hverandre. Vi har også i de to siste årene reservert 5 senger inn mot feriestenging, de «Vi har erfart at OCD gjerne endrer seg med årene.» tidsskrift for kognitiv terapi nr

18 Gruppeterapi for tvangslidelse hjelper siste tre ukene før sommerferien, og da hatt anledning til å ta imot 5 OCDpasienter samtidig. Vi har i alt hatt 4 gjestepasienter fra andre fylker de siste to årene; flertallet av de innlagte er fra kommuner utenfor Kristiansand. Det synes å være et behov for behandling av akutt OCD intensivt i sengepost, uten vesentlig ventetid. Dette kan for eksempel gjelde pasienter der hele familien, inkludert små barn, lider under en raskt eskalerende OCD hos en av foreldrene. For pasienter med lang reisevei er det en utfordring å kunne tilby nok terapeutstyrt eksponering hjemme, noe vi tenker oss er nødvendig spesielt i de sakene hvor pasientene sliter med å få gjort hjemmeleksene. Intensiv behandling i sengepost er etter vår erfaring en god måte å håndtere denne utfordringen på. Tabell 1: Oversikt over gruppetilbud og sengeposttilbud for ungdom og voksne Periode Antall grupper Antall perioder Voksne/barn Antall drop-outs Grupper Voksne 8 Grupper Voksne 5 Sengepost voksen Voksne 0 Boostergrupper Voksne 1 Flerfamiliegrupper ungdommer + 24 foreldre Ungdom (12 18 år) + foreldre 1 Sengepost ungdom Ungdommer Ungdom år 1 TOTALT (24) tidsskrift for kognitiv terapi nr

19 Gruppeterapi for tvangslidelse hjelper OCD-TEAM FOR BARN OG UNGE I Avdeling for barn og ungdoms psykiske helse (ABUP) valgte vi i 2011 en mer desentralisert løsning, med ett OCD-team bestående av ni personer i Arendal og Kristiansand. Tre av terapeutene jobber på sengepost, de andre seks er likelig fordelt på to poliklinikker. At flere terapeuter jobber sammen i grupper, gjør at de totalt får sett mange ulike pasienter i løpet av et år, noe som er viktig for å opprettholde kompetansen Ingen blir flinke på OCD uten mengdetrening. Mange terapeuter og differensierte tilbud muliggjør også at pasientene får timer ofte nok, og gir mulighet for intense behandlingsforløp med flere timer i uken. Å sikre at klientene får time minst en gang per uke, er en forutsetning for god nok kvalitet i behandlingen. Vår erfaring er at et stort OCD-team har klare fordeler. Det er mindre sårbart for at folk slutter, blir sykemeldt eller tar permisjon, og det er mange å drøfte vanskelige saker med. Det gir også fleksibilitet med hensyn til å prøve ut ulike formater som krever mye behandlerressurser og ha mulighet for hjemmebasert eksponering. Nyttige grep vi har gjort for å sikre godt teamarbeid på tvers av geografi er å drive grupper med terapeuter både fra Arendal og Kristiansand. «Så langt har vi gjennomført to grupper.» FLERFAMILIEGRUPPE Erfaringene fra gruppene med voksne var så gode at vi ønsket å gjøre noe lignende i Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP), men med en del justeringer tilpasset en yngre målgruppe. Den viktigste endringen vi gjorde, var å involvere familien i langt større grad. Løsningen vi valgte for virkelig å involvere foreldrene, var å starte med flerfamiliegrupper. Det ble laget en behandlingsmanual bygd på ERP-prinsippene hvor 5 7 ungdommer og foreldre er sammen i en gruppe. Så vidt vi kjenner til, har ingen OCDmanualer for barn og ungdom en så høy grad av foreldreinvolvering der de samtidig møter andre foreldre. Hovedideen da manualen ble laget, var at 1) ungdommene måtte ha et stort omfang av terapeutassistert eksponeringsterapi, 2) at foreldrene skulle få så godt kjennskap til behandlingsmetoden at de kunne bistå ungdommene sine på en god måte mellom timene og etter avluttet behandling, og 3) at foreldrene skulle møte likesinnede foreldre som kunne være til hjelp og støtte. Så langt har vi gjennomført to grupper. Vi var usikre på om vi ville klare å rekruttere nok deltagere, men dette har ikke vært noe problem. Det ser ut til at vi klarer å rekruttere til en gruppe per semester, og gruppe nummer 3 for inneværende semester er nå fulltegnet. Resultatene har så langt vært tidsskrift for kognitiv terapi nr

20 Gruppeterapi for tvangslidelse hjelper gode, og mange av ungdommene har veldig god hjelp av gruppene. Til tross for store komorbide problemer hos mange av ungdommene har kun 1 av 12 hatt behov for videre behandling av sin OCD utover oppfølgingssamlinger 3, 6 og 12 måneder etter behandling. Erfaringene fra de to første gruppene er aktivt brukt til å justere behandlingsmanualen. Flerfamiliemanualen består nå av 10 ukentlige samlinger. Åtte av samlingene foregår på ettermiddagstid og varer i 2,5 timer. To av samlingene foregår 5 timer på dagtid og er viet til eksponeringstrening hvor ungdommene og foreldrene gjør eksponeringsøvelser sammen. Flere av foreldrene har opplevd det som veldig nyttig selv å kjenne på ubehaget av eksponeringene. Det har gitt dem en dypere forståelse av hvordan det er for barna deres å eksponere seg, og har gjort det lettere å prøve ut eksponering sammen hjemme. Ettermiddagssamlingene starter med en 20 minutters felles undervisningsbolk om ulike aspekter ved ERP. Deretter går alle ungdommene sammen med 2 3 terapeuter der fokus i hovedsak er på eksponeringsøvelser, og på hjemmeoppgaver. Foreldrene blir da igjen sammen med en terapeut der hovedtemaet er deres egen opplevelse av hvordan de håndterer OCD-en i familien, og hvordan de best mulig kan bistå i behandlingsforløpet. Siste halvtime avsluttes i plenum, hvor ungdommene forteller foreldrene hva hjemmeoppgaven til neste gang er. Foreldrene gir unisont tilbakemelding på at det har vært viktig å treffe andre familier som sliter med det samme. I den siste gruppa var støtten fra de andre så viktig at de på eget initiativ arrangerte flere samlinger der familiene kunne møte hverandre fram til 3-månedersoppfølgingen. At foreldrene selv tok initivativ til selvhjelps-gruppe i etterkant av behandlingen, bidro ifølge foreldrene til at det var lettere å opprettholde bedringen eller få råd fra de andre om hvordan de skulle forholde seg til manglende eller begrenset framgang. Den største fordelen med at foreldrene er med aktivt hele tiden, er at de får mengdetrening på metoden, noe som etter vår oppfatning er helt sentralt dersom de skal fungere som gode hjelpere for barna både under og etter avsluttet terapi. «Erfaringer fra de to første gruppene er aktivt brukt til å justere behandlingsmanualen.» Det å samle foreldre og 5 7 ungdommer i samme gruppe har vært krevende, men utrolig givende. Det er mye å forholde seg til som terapeuter, og det har derfor vært behov for 4 terapeuter for å klare å ivareta hver enkelt godt nok. I praksis har vi på en del av gruppesamlingene vært 3 på grunn 20 tidsskrift for kognitiv terapi nr

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Prosjektleder OCD-satsingen, professor/ psykologspesialist Gerd Kvale Leder OCD-satsingen barne/ ungdomsdelen, førsteamanuensis

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist

Detaljer

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse

Detaljer

Bjarne Hansen Psykolog/ førsteamanuensis Helse Bergen/ NTNU

Bjarne Hansen Psykolog/ førsteamanuensis Helse Bergen/ NTNU Bjarne Hansen Psykolog/ førsteamanuensis Helse Bergen/ NTNU Tvangslidelser (OCD) Rammer tidlig Lite spontan bedring Komorbiditet Betydelig funksjonstap Belastning for pårørende Lang tid før korrekt diagnose

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus JEG KOMMER FRA HAUGESUND SJUKEHUS, PSYKIATRISK BLOKK. SYKEHUSET ER INNTAKSSYKEHUS FOR

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Partnerskap for endring: Hva skal vi jobbe med? Hvordan skal vi jobbe?

Detaljer

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hvordan mestre sosial angst Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hva er sosial angst? Ubehag i sosiale situasjoner er vanlig! 1/5 opplever

Detaljer

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,

Detaljer

CHOCI Childrens Obsessive Compulsive Inventory

CHOCI Childrens Obsessive Compulsive Inventory CHOCI Childrens Obsessive Compulsive Inventory Utviklet av Roz Shafran, Ian Frampton, Isobel Heyman, Martina Reynolds, Bethany Teachman og S. Rachman. Oversatt til norsk av Maria Øverås, Deborah Reas og

Detaljer

Forløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF

Forløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF Forløp Pasienters erfaring } Bruk av tvang ved spiseforstyrrelser har vært og er fortsatt kontroversielt } Få behandlingsstudier } Nødvendig for å unngå fatale utfall ved AN } Lite fokus på pasienterfaringer

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Mitt liv med en psykisk lidelse

Mitt liv med en psykisk lidelse Mitt liv med en psykisk lidelse I boken Utenpå meg selv skriver jeg om hvordan det var å være pasient, hvordan jeg etter hvert ble frisk. Tekst Petter Nilsen, forfatter av boken Utenpå meg selv Boken Utenpå

Detaljer

Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning Trinn I

Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning Trinn I Videreutdanning for helsepersonell med helse- og sosialfaglig bachelorutdanning Trinn I www.kognitiv.no Revidert november 2015 Innledning Mål for utdanningen Utdanningens mål er å gi deltakeren kompetanse

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi ved tvangslidelser hos barn og unge

Kognitiv atferdsterapi ved tvangslidelser hos barn og unge Fagartikkel Vitenskap og psykologi Kitty Dahl Regionsenteret for barn og unges psykiske helse, Helseregion øst og sør Kontakt: Tlf. 22 58 60 00 E-post kitty.dahl@r-bup.no Kognitiv atferdsterapi ved tvangslidelser

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser Vurdering av bruk av tvang: dilemmaer og beslutnings- metoder i den kliniske hverdagen Torkil Berge, Petter Ekern og Anne Vedlog Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september

Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september Hvem er vi? Her er du Pågående fagutviklingsprosjekter 1. Barneansvarlig 2.. 3. Etterlevelsesgruppe

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen

Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen Individuell jobbstøtte (IPS) En standardisert metode for å bidra til at flere mennesker med psykiske helseproblemer får, og beholder arbeid. Filosofi: Alle

Detaljer

VEILEDET INTERNETTBEHANDLING

VEILEDET INTERNETTBEHANDLING VEILEDET INTERNETTBEHANDLING En psykologisk behandling der pasienten følger en standardisert psykologisk behandlingsmanual og gjennomfører denne mer eller mindre på egen hånd Terapeutveiledning Diagnostisk

Detaljer

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser 8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Parallell sesjon E, onsdag kl. 14.15 Andre del av foredraget Per Jonas Øglænd, psykiater Bård Bakke, enhetsleder K2 å d a e, e ets

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Familieavdelingen

HVEM - HVA - HVORdan. Familieavdelingen HVEM - HVA - HVORdan Familieavdelingen Hvem kan ha nytte av Familieavdelingens tilbud? Pasientene ved Familieavdelingen står overfor varierte utfordringer i livet og opplever ulik grad av psykisk belastning.

Detaljer

En metakognitiv behandlingsmodell ved tvangslidelser

En metakognitiv behandlingsmodell ved tvangslidelser Fagartikkel Bjarne Hansen, Institutt for Nevromedisin, NTNU Patrick A. Vogel, Psykologisk Institutt, NTNU En metakognitiv behandlingsmodell ved tvangslidelser Metakognisjon er tenkning omkring egen tenkning.

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Helse Nord RHF har inngått ny avtale med Viken senter for psykiatri og sjelesorg gjeldende fra 1.1.2011 til 31.12.2014, med mulighet for

Detaljer

Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER. Oslo 2016 2017

Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER. Oslo 2016 2017 Nasjonalt Institutt for Kognitiv Terapi VIDEREUTDANNING I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER Oslo 2016 2017 NIKT, drevet av Norsk Forening for Kognitiv Terapi, arrangerer toårig videreutdanning for

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Zinbarg, Craske og Barlow 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende kunnskap om generalisert angstlidelse, og kjenne til de diagnostiske kriteriene for denne lidelsen og for tilgrensende

Detaljer

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi En innføring i grunnleggende elementer 2010 Arne Repål Utviklingen av bevissthet Universet er ca 15 milliarder år Jorden er 4,5 milliarder år Evolusjonsteorien forklarer

Detaljer

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING

Detaljer

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging av barn og unge med CFS/ME Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal Oppfølging Et samarbeid Utgangspunkt for samarbeid er relasjon Fundamentet for utvikling av mestringskurs

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Ger lägre trösklar mindre tvång?

Ger lägre trösklar mindre tvång? Ger lägre trösklar mindre tvång? Psykiatrisk tvångsvård makt, utmaningar och alternativ Stockholm 20.-21.3.2012 Bård Bakke Enhetsleder og psykiatrisk sykepleier 3 sengeposter à 12 plasser Poliklinikk

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

Ferdigheter i veiledet selvhjelp ved depresjon og angstlidelser 1

Ferdigheter i veiledet selvhjelp ved depresjon og angstlidelser 1 Ferdigheter i veiledet selvhjelp ved depresjon og angstlidelser 1 Ved veiledet selvhjelp, også kalt assistert selvhjelp, formidler eller henviser terapeuten til selvhjelpsmateriell, enten i form av brosjyrer,

Detaljer

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious; Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Oppstart: Høsten 2014

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Mat og følelser Tilnærming og behandling Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Regionalt senter for spiseforstyrrelser PHR klinikken Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Assistert internettbehandling: Fra forskning til klinisk praksis

Assistert internettbehandling: Fra forskning til klinisk praksis Assistert internettbehandling: Fra forskning til klinisk praksis Tine Nordgreen Psykologspesialist, førseamanuensis Haukeland Universitetssykehus Universitetet i Bergen Angst og depresjon 40% får en psykisk

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

Opplæring til pasienter og pårørende

Opplæring til pasienter og pårørende HELSE NORD-TRØNDELAG HF Opplæring til pasienter og pårørende 2011 Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Hvorfor opplæring til pasienter og pårørende? Helse Midt-Norges Handlingsprogram Opplæring av pasienter

Detaljer

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,

Detaljer

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål

emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål emestring Veiledet internettbehandling Arne Repål Nettadresser emestring: www.siv.no/pasient/behandlinger/emestring emeistring: www.emeistring.no Målgruppe Pasienter som er søkt spesialisthelsetjenesten

Detaljer

av brukerstyrte plasser

av brukerstyrte plasser Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Hamar 28.-29.11.12 Bård Bakke Enhetsleder og psykiatrisk i k sykepleier Per Jonas Øglænd Overlege Jæren Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Lokalsykehus

Detaljer

Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv

Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv Fra ung til ung voksen Hvordan sikre overganger fra BUP til DPS? Pårørende perspektiv ANNE-GRETHE TERJESEN ( LANDSSTYRELEDER I LPP) 20.05.2015 Dagens agenda Pårørende, Hvem er vi og hva slags roller har

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder

Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle. Trond Hatling Leder Velkommen - og noen tanker om psykologenes rolle Trond Hatling Leder stikkord På utallige oppfordringer Rask psykisk helsehjelp Del av større tjeneste Bygge ut tilbudet for voksenpopulasjonen Behandlingsbegrepets

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Klinikk + kvalitetssikring + forskning = sant

Klinikk + kvalitetssikring + forskning = sant Nasjonale og lokale OCD-satstingen: Klinikk + kvalitetssikring + forskning = sant Bjarne Hansen PhD/ psykologspesialist leder, nasjonale OCD-satsingen Gerd Kvale, professor/ psykologspesialist leder OCD-teamet

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer