Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for kystlynghei som utvalgte naturtype.

Transkript

1 Jf høringsliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/5473 NAK-NK-PJSA Arkivkode: Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for kystlynghei som utvalgte naturtype. Naturmangfoldloven åpner for at det kan fastsettes forskrift som gir naturtyper status som utvalgt (jf. 52), og Direktoratet for naturforvaltning (DN) sender med dette på høring forslag om å gi naturtypen kystlynghei status som utvalgt naturtype. Høringsfristen er En oversikt over hvilke kommuner som har kartlagte forekomster av kystlynghei finnes i vedlegg 2. Vi ber om at høringssvar legges inn i elektronisk skjema på Svar kan også sendes pr. e-post til postmottak@dirnat.no eller pr. post til Direktoratet for naturforvaltning, Pb 5672 Sluppen, 7485 Trondheim. Det er laget et faggrunnlag for kystlynghei. Dette finnes på DNs hjemmeside Faggrunnlaget inneholder en naturfaglig utredning av naturtypen, en vurdering av ulike virkemidler (juridiske og økonomiske) for å ta vare på naturtypen, konsekvenser av å bruke virkemiddelet utvalgt naturtype og et utkast til handlingsplan. Handlingsplanen (del 3 i faggrunnlaget) gir en oversikt over alle tiltak som foreslås for å bedre naturtypens status i Norge. DN foreslår at utvelgingen skal omfatte lokaliteter som er klassifisert som svært viktige (Alokaliteter) og viktige (B-lokaliteter). Vi viser til faggrunnlaget for en grundig gjennomgang og begrunnelse for hvorfor kystlynghei foreslås som utvalgt naturtype. Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Videokonf: Internett: E-post: Postmottak@dirnat.no Saksbehandler: Per Johan Salberg Telefon:

2 Kort om kystlynghei Med kystlynghei menes åpne, heipregete og trebare områder dominert av dvergbusker, først og fremst røsslyng, formet gjennom rydding av kratt og skog og lang tids hevd med beite, regelmessig lyngbrenning og eventuelt lyngslått. Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap, og utgjør Vest-Europas kulturlandskap langs Atlanterhavskysten og strekker seg fra det nordlige Portugal til Lofoten i Nord-Norge. Noen få lokaliteter finnes nord for Lofoten, men disse er det uavklart om i hvilken grad er kulturbetinget og dermed kan kalles kystlynghei. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet. I dag har moderne jordbruk, opphørt bruk og luftforurensinger ført til at mer enn 80 % av Europas lyngheier er blitt omdannet til åker, eng eller skog. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. Flere rødlistede arter inngår i naturtypen kystlynghei. 1. Bakgrunn I dag anses utryddelsen av arter som en av de viktigste og største miljøtrusler verden står overfor. På global basis er det påvist at arter har dødd ut i stadig høyere tempo i løpet av de siste tiårene. Den viktigste årsaken til tap av arter og bestander antas å være endringer i naturtyper og leveområder for planter og dyr som følge av inngrep, arealbruk og arealbruksendringer, som innføring av nye driftsformer i bl.a. landbruket samt opphør av tidligere utbredte driftsformer. Naturtype er i naturmangfoldloven definert som ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster, jf 3 bokstav j. De ulike naturtypene kan utgjøre særegne økosystem som bidrar til variasjonen av den naturen vi har i Norge. Målet for naturtyper er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype, jf. naturmangfoldloven 4. Til tross for dels omfattende tiltak og positiv utvikling på enkelte områder, har en rekke naturtyper i løpet av de siste femti årene gått sterkt tilbake og står i fare for å bli borte, noe som bl.a. er dokumentert i Norsk rødliste for naturtyper Av 80 naturtyper som er vurdert i rødlista, er halvparten vurdert til å være truete i Norge i dag. Forslaget om å gjøre kystlynghei til en utvalgt naturtype inngår som ledd i arbeidet med å oppnå det nasjonale målet for de ulike økosystemene, som er at de mest truede naturtypene skal ha status som utvalgte naturtyper, jf. Prop. 1. S ( ) for budsjettåret Dette er også nevnt som målsetning i den politiske plattformen for regjeringen (Soria Moria II). Forskriften med de første fem utvalgte naturtypene ble fastsatt ved kgl. res. 13. mai 2011: 2

3 En redegjørelse for arbeidet med forskrift om utvalgte naturtyper finnes i foredraget til kgl. res. 13. mai 2011: Det vises til dette foredraget når det gjelder premissene for utvelgelse av utvalgte naturtyper. For en mer inngående orientering om naturmangfoldloven, vil vi anbefale høringsinstansene om å gå inn på DNs internettside og Miljøverndepartementets internettsider der utvalgte naturtyper blir nærmere omtalt. Vi anbefaler også å lese de særskilte merknader i Ot.prp. nr. 52 ( ) Om lov om naturens mangfold (naturmangfoldloven) til de enkelte bestemmelser i naturmangfoldloven, /21.html?id= Forskriften for utvalgte naturtyper I forbindelse med forlaget om å gi kystlynghei status som utvalgt naturtype er det lagt vekt på følgende kriterier, jf naturmangfoldloven 52: a) naturtypen er truet i Norge, b) naturtypen er viktig for en eller flere prioriterte arter, c) naturtypen har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse i Norge, eller d) det er internasjonale forpliktelser knyttet til naturtypen. Det vises for øvrig til foredraget til kgl. res. 13. mai 2012 om vurderingene etter 52: «Dette innebærer at det i de skjønnsmessige vurderingene av om en art skal prioriteres eller naturtype skal utvelges, vektlegges om arten eller naturtypen er truet i Norge, er truet internasjonalt, eller har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse eller genetiske særtrekk i Norge. Ved valg av arter eller naturtyper vektlegges om flere av lovens kriterier for prioritering eller utvelging gjør seg gjeldende for den aktuelle arten eller naturtypen. Selv om ett eller flere av kriteriene er oppfylt, innebærer dette ikke nødvendigvis at naturtypen eller arten bør få status som utvalgt eller prioritert. Det skal også gjøres vurderinger knyttet til trusselbildet, om bestandssituasjonen har forbedret seg, forverret seg eller er uendret, at det er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, jf. naturmangfoldloven 8, vektlegging av andre samfunnshensyn, tilgjengelighet av stedfestet informasjon og om andre virkemidler anses som tilstrekkelige, mer effektive eller hensiktsmessige for å beskytte arten eller naturtypen Andre virkemidler skal ikke vektlegges mer enn naturmangfoldlovens virkemidler om utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Dersom arter og naturtyper kan beskyttes mer effektivt eller hensiktsmessig gjennom sektorforvaltningens egne virkemidler, frivillige avtaler, vern eller virkemidler etter plan- og bygningsloven, bør disse virkemidlene benyttes.» 3

4 Et viktig premiss for det utvalget som er gjort, er at det er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og tilgjengelighet av stedfestet informasjon om de aktuelle naturtypene. På bakgrunn av at naturtypen kystlynghei oppfyller flere av kriteriene for utvelging i naturmangfoldloven 52 og at virkemiddelet utvalgt naturtype vurderes som det mest egnete for å ivareta kystlynghei i et langsiktig perspektiv, har DN konkludert med at naturtypen bør gis status som utvalgt naturtype. Det vises til faggrunnlaget for en nærmere vurdering av de nevnte kriteriene for utvelging. Det finnes én felles forskrift for alle utvalgte naturtyper. Hvis forslaget om utvelgelse av naturtypen kystlynghei blir vedtatt, vil naturtypen bli føyd til i lista over utvalgte naturtyper i gjeldende forskrift 13. mai 2011 om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. De enkelte naturtypene er nærmere definert i forskriften og en forekomst av naturtypen må ha en viss kvalitet for å bli omfattet av ordningen, det vil si at den oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som enten A-lokalitet (svært viktig) eller B-lokalitet (viktig) i henhold til DNhåndbok 13 (Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold). Tiltak etter naturmangfoldloven skal avveies mot andre viktige samfunnsinteresser. DN har gjennom prosessen fram til utvelgelsen som foreligger, og utformingen av forslaget, vurdert forhold knyttet til andre kjente samfunnsinteresser. DN imøteser ytterligere tilbakemeldinger om forholdet til andre interesser fra høringsinstansene i forbindelse med høringen. I etterkant av høringen skal DN oppsummere denne og gi sin tilrådning til Miljøverndepartementet, som foretar den endelige sluttbehandlingen av saken. Det skal alltid avklares om Sametinget ønsker konsultasjon om forslaget i henhold konsultasjonsavtalen mellom Staten og Sametinget. Et endelig vedtak vil bli fattet av Kongen i statsråd på bakgrunn av en nøye vurdering og avveining. Forslag til forskrift om endring i forskrift 13. mai 2011 nr. 512 om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven følger med som vedlegg. 3. Utvelgingens betydning Her følger en kort omtale av betydningen av at en naturtype blir utvalgt. For en mer omfattende gjennomgang vises det til DNs veileder til forskrift for utvalgte naturtyper. Ordningen med utvalgte naturtyper innebærer at noen naturtyper får status som viktigere enn andre naturtyper utenfor verneområdene, og at disse naturtypene skal forvaltes likt uavhengig av hvilken samfunnssektor som påvirker naturtypen. Reglene om utvalgte naturtyper har karakter av bindende retningslinjer for bærekraftig bruk, og er knyttet opp mot plan- og bygningsloven og annet relevant lovverk. Reglene er generelle, dvs. at de ikke angir konkrete, geografisk avgrensede enkeltområder. Konsekvensene av at en naturtype er utvalgt følger av 4

5 naturmangfoldloven 53-56, jf. 4 om utvelgelsens betydning i forskriften om utvalgte naturtyper. Utvalgte naturtyper er et virkemiddel som bidrar til å gi økt fokus, bevissthet og kunnskap om naturtyper det er spesielt viktig å ta vare på. Når en naturtype er valgt ut skal det ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom, tas særskilt hensyn til forekomster av en utvalgt naturtype slik at forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand unngås. Dette gjelder ved alle beslutninger etter plan- og bygningsloven, ulike sektorlover og naturmangfoldloven som berører forekomster av utvalgte naturtyper. Det lovpålagte hensynskravet har betydning for spørsmål om lokalisering, inngrep i forekomsten og om vilkår for tiltaket. Ordningen bygger på at myndighetene bruker allerede eksisterende virkemidler, men slik at det tas mer hensyn til de utvalgte naturtypene enn det som ellers ville være tilfelle. Det er særskilte regler i naturmangfoldloven 54 og 55 om utvelgingens betydning for jordog skogbrukstiltak. Bestemmelsene fastsetter bl.a. at det er meldeplikt for skog- og jordbrukstiltak som berører forekomster av utvalgte naturtyper og som ikke krever tillatelse. Når en naturtype er en utvalgt naturtype, skal Fylkesmannen informere gjennom annonsering i lokalpressen e.l., og så langt som mulig, i samarbeid med kommunen, direkte til grunneiere som har kjente prioriterte arter, økologiske funksjonsområder og/eller utvalgte naturtyper på sin eiendom. Informasjon skal også gis i de tilfeller det dokumenteres nye forekomster av en prioritert art eller utvalgt naturtype. Det vises til Innst. O. nr. 100 ( ): Komiteen vil derfor understreke at det må vere ein føresetnad at styresmaktene orienterer berørte grunneigarar om at dei har en utvald naturtype på sin eigedom, og kva konkret areal bl.a. meldeplikta for skog- og jordbruksareal skal gjelde for, og at det er dette grunneigaren skal forhalde seg til. Det er etter komiteen si meining nødvendig for å få ordninga med utvalde naturtypar til å fungere, og at ordninga blir føreseielig for den enkelte grunneigar. Fylkesmannen har som oppgave å kartlegge hvor forekomster av utvalgte naturtyper befinner seg samt rapportere disse inn til Naturbase. Naturbase har en innsynsløsning hvor lokaliteter av utvalgte naturtyper er kartfestet. 4. Prosess i forkant av høring DN har på oppdrag fra Miljøverndepartementet ledet en prosess med å velge ut hvilke naturtyper som bør få økt fokus, innsats og beskyttelse gjennom naturmangfoldloven. Prosessen har involvert berørte interesseorganisasjoner og etater i forkant av høringen. DN har i flere år samarbeidet med organisasjoner og etater innenfor arbeidet med trua arter og naturtyper. Denne gruppa (Rådgivende gruppe for trua arter) har i tillegg til DN bestått av representanter fra naturvernorganisasjoner, Norskog, Norges skogeierforbund, Bondelaget, Statens landbruksforvaltning (SLF), Fiskeridirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Artsdatabanken og fylkesmennenes kontaktutvalg. 5

6 I forbindelse med utarbeidingen av faggrunnlag, kunnskapsstatus og handlingsplan, har jordbrukssektoren, ulike fagmiljø samt fylkesmenn ved miljø- og landbruksavdeling i fylker med kystlynghei (10 fylker) vært involvert. I det videre arbeidet med utarbeidelse av faggrunnlaget er råd fra enkelte fylker spesielt innhentet (vår 2010). Representanter i den Nasjonale kulturlandskapsgruppa, som ble nedsatt for å følge arbeidet med handlingsplanen for naturtypen slåttemark (utvalgt naturtype fra mai 2011), og som også vil følge handlingsplanarbeid knyttet til i andre naturtyper i kulturlandskapet, ble invitert til et eget dialogmøte (sept. 2010) om utkastet til handlingsplanen med forskrift for kystlynghei. I denne gruppa er jordbrukssektoren representert ved SLF, Norges Bondelag og Bonde- og småbrukarlaget. Videre deltar en representant fra frivillige organisasjoner, Sabima, representanter fra både fylkesmannens miljø- og landbruksavdeling og fagpersoner fra Bioforsk. På dialogmøtet var også representant fra Riksantikvaren (RA) invitert. Næringsorganisasjonene var ikke til stede på møtet, Bondelaget ga imidlertid kommentarer til utkastet til handlingsplanen med forskrift via e-post i etterkant. Det er stort sett tatt hensyn til kommentar og forslag til justeringer som kom fram i disse sammenhengene. Det avholdes årlige møter mellom direktørene i de tre direktoratene, DN, SLF og RA. DN har informert om arbeidet med faggrunnlaget, handlingsplan og forskrift for kystlynghei både i juni 2011 (Rennesøy, Rogaland) og i juni 2010 (Nordherad, Oppland). Del 2 i det foreliggende faggrunnlaget er noe redigert i etterkant av overnevnte og deler er kommet til i etterkant. Faggrunnlaget er i sin helhet sendt via e-post til kommentar til SLF før endelig ferdigstilling. Utarbeidingen av faggrunnlag og forslaget til handlingsplan har blitt gjort i dialog med ulike interessegrupper, og danner derfor et godt grunnlag for vurdering av samlet belastning og vektlegging av andre viktige samfunnsinteresser jf. nml. 10 og 14. I det overnevnte har fokuset vært på å omfatte A-områdene, i ettertid er også alle B-områdene innlemmet i faggrunnlaget. Dette siste har ikke vært gjenstand for grundige vurderinger på nevnte arenaer, men motforstillinger mot dette har heller ikke vært tydelig fremmet underveis. Dette utvidete forslaget ble imidlertid sendt på en «minihøring» 23. mars til SLF og Norges Bondelag. Det ble presisert i oversendelsen at kommentarer gitt i «minihøringen» ikke var til hinder for at andre og flere kommentarer ble gitt i den endelige offisielle høringen. Ved fristens utløp, 30. mars 2012, var det ikke kommet inn forslag til endringer. Sametinget meldte i forbindelse med første høringsrunde at Sametinget ikke ønsker konsultasjon før alminnelig høring. Slik konsultasjon har heller ikke vært gjennomført i forkant av denne høringsrunden. 6

7 6. Prinsipper for offentlig beslutningstaking og forvaltningsmålene for naturtyper, økosystemer og arter I henhold til naturmangfoldloven 7, skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder ved utforming av forskrifter, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene for naturtyper, økosystemer og arter i naturmangfoldloven 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen. Disse prinsippene og forvaltningsmålene har vært sentrale for de avveininger som ligger til grunn for forslagene til utvalgte naturtyper. Forvaltningsmålet for naturtyper, økosystemer og arter 4 og 5 Det følger av naturmangfoldloven 52 første ledd at ordningen med utvalgte naturtyper er et tiltak for å oppnå eller ivareta forvaltningsmålet for naturtyper og økosystemer i naturmangfoldloven 4, som er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde, med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig. Kystlynghei er generelt sterkt truet i Europa og har status som sterkt truet (EN) på norsk rødliste for naturtyper 2011, noe som betyr at den har en bestandsutvikling som strider mot nml 4, jf. nml 52 andre ledd bokstav a. Tilstand kystlynghei er en av temaindikatorene for naturindeksen for Åpent lavland, og bidrar sterkt til at denne indeksen har fått lav verdi, dvs. at tilstanden er dårlig. Naturtypen har vært vanlig i mange land tidligere da tradisjonell drift fortsatt var vanlig. I dag har Norge en vesentlig del av restene av utbredelsen og vi har særlige nordlige utforminger/typer, jf. nml 52 andre ledd bokstav c. Norge er dessuten det eneste landet som ennå har autentisk drift noen få steder. For å opprettholde naturtypens funksjon, struktur og produktivitet er det nødvendig med aktiv drift etter tradisjonelle prinsipper. En utvelgelse av kystlynghei vil bl.a. gjennom kravet om at det skal tas særskilt hensyn til naturtypen ved utøving av offentlig myndighet kunne bidra til å stoppe videre forringelse av naturtypens utbredelse og økologiske tilstand og dermed være et positivt tiltak for å nå eller ivareta forvaltningsmålet for naturtyper. Naturtypen er dessuten viktig for en rekke arter, også flere rødlistede. Arbeidet med å oppnå eller ivareta forvaltningsmålet for naturtypen vil dermed bidra til å ivareta artsmangfoldet i naturtypene og derigjennom bidra til å ivareta forvaltningsmålet for arter, jf. naturmangfoldloven 5. Kunnskapsgrunnlaget 8 Det følger av 8 første ledd i naturmangfoldloven at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Av andre ledd følger det at myndighetene videre skal legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og 7

8 samspill med naturen, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Naturmangfoldloven 8 supplerer forvaltningslovens regler om utredningsplikt. I tillegg til den kunnskapen om naturtyper som er samlet og bearbeidet i arbeidet med Norsk rødliste for naturtyper 2011, bygger utvelgelsene på oppdatert vitenskapelig kunnskap om naturtypenes utbredelse og økologiske tilstand samt Norsk rødliste for arter I tillegg er de viktigste påvirkningsfaktorer og effekten av disse, samt vurderinger knyttet til effekten av en utvelgelse, vurdert. Kunnskap om eksisterende og framtidige trusler som påvirker kystlynghei har bl.a. vært sentralt i forbindelse med vurderingen som ligger til grunn for hvorfor utvalgt naturtype er vurdert som et hensiktsmessig virkemiddel for denne naturtypen. Som eksempel kan det nevnes at kystlynghei er truet av opphørt hevd, og handlingsplanen og tilskuddsordningen for skjøtselstiltak som følger med en utvelgelse vil dermed være viktige virkemidler for å motvirke videre gjengroing. Dette viser dessuten at en utvelgelse med stor grad av sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for naturtypen. Faggrunnlaget for kystlynghei bygger videre på kunnskap om generasjoners erfaringer og forskning om dette. Det er vist til tidligere bruk, og det er denne kunnskapen som er lagt til grunn for foreslåtte tiltak og skjøtsel. DN har lagt stor vekt på generasjoners erfaringer i dette faggrunnlaget, ettersom det er kulturbetinget naturtype og kulturlandskapet det handler om. En nærmere beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn finnes i faggrunnlaget. DN anser at kunnskapsgrunnlaget i saken er i samsvar med de krav som følger av naturmangfoldloven 8. Føre var-prinsippet 9 Føre var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 slår fast at når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger beslutningen kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Mangel på kunnskap skal ikke brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningsvedtak der det foreligger risiko for alvorlig eller irreversible skade. Det foreligger tilstrekkelig kunnskap om kystlynghei, om effekten av forslaget og om trusler. Føre-var-prinsippet har dermed mindre betydning. Økosystemtilnærming og samlet belastning 10 Etter naturmangfoldloven 10 skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Det er gjort nærmere rede for belastningen som kystlynghei er eller vil bli utsatt for i faggrunnlaget. Ordningen med utvalgte naturtyper skal medvirke til å redusere den samlede belastningen på naturtypen. 10 er på denne måten vurdert og tillagt vekt i saken. Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 11 Naturmangfoldloven 11 slår fast at tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra 8

9 tiltakets og skadens karakter. Bestemmelsen har ingen betydning i saken, da det her er snakk om et tiltak som vil være til gagn for naturmangfoldet, og ikke til skade. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12 Naturmangfoldloven 12 slår fast at for å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet, skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og framtidig bruk av naturmangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Forslaget skal medvirke til at kystlynghei brukes og høstes på en slik måte at forvaltningsmålet nås, jf. 4. Naturmangfoldloven 12 er dermed vurdert og tillagt vekt i saken. 7. Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget Konsekvensene forbundet med utvelgelse av kystlynghei er kommentert i faggrunnlaget. Generelt Ordningen med utvalgte naturtyper er et ledd i den felles innsatsen for å ta vare på mangfoldet av naturtyper, og er knyttet til forvaltningsmålet for naturtyper og økosystemer i 4. Utvelgelsene vil bidra til at natur sikres, jf. det nasjonale målet om å stanse tapet av naturmangfold. Utvalgte naturtyper er regler om bærekraftig bruk. Ordningen er en vektleggingsregel som sier at «det skal tas særskilt hensyn til forekomster av en utvalgt naturtype slik at forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand unngås», jf. 53 andre ledd første punktum. Denne vektleggingsregelen skal legges til grunn ved all forvaltning etter planog bygningsloven og sektorlover som berører forekomster av utvalgte naturtyper. Dette er regler om bærekraftig bruk som har karakter av en bindende retningslinje for skjønnsutøving etter plan- og bygningsloven og sektorlover. At det skal tas «særskilt hensyn» innebærer at hensynet til forekomsten av den utvalgte naturtypen skal veie tungt i skjønnsutøvelse. Dette innebærer imidlertid ikke at det i alle tilfeller skal ha avgjørende betydning. Her kan det oppstå mål- og interessekonflikter som tilsier at enkeltforekomster av en utvalgt naturtype må ofres. Det «hensynet» som skal tas, er at den beslutningen som den aktuelle myndighet treffer, ikke fører til forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand. Med en naturtypes økologiske tilstand menes status og utvikling for funksjoner, struktur og produktivitet i en naturtypes lokaliteter sett i lys av aktuelle påvirkningsfaktorer. Etter 53 tredje ledd skal det i vurderingen bl.a. legges vekt på hvor viktig den aktuelle forekomsten er i forhold til totalen av forekomster av naturtypen i Norge. Av 52 første ledd følger at ordningen med utvalgte naturtyper er et tiltak for å fremme forvaltningsmålet for naturtyper i 4. Det er opprettet en tilskuddsordning for aktive tiltak som følger av handlingsplanen (del 3 i faggrunnlaget). Grunneiere, kommuner, organisasjoner og andre kan søke om midler til tiltak som skjøtsel, restaurering og gjenoppretting mv. av naturtypen. For utvalgte naturtyper skal 9

10 slike tilskuddsmidler ses i sammenheng med berørte sektorers egne økonomiske virkemidler. Skjøtselstiltak i forekomster av utvalgte naturtyper skal skje etter avtale med grunneieren. Fylkesmannen vil ha et ansvar for å informere grunneiere, rettighetshavere og andre om aktuelle tilskuddsordninger. Nyttevirkninger Forskriften vil bidra til at natur sikres, jf. det nasjonale målet om å stanse tapet av naturmangfold. Administrativt vil ordningen samlet sett medføre en forenkling for kommuner, grunneiere og rettighetshavere ved at staten samordner sine prioriteringer av natur utenfor verneområdene. Tiltak vil også føre til økt kunnskap om natur og hvordan den skal forvaltes og skjøttes. Det forventes at tiltak (tilskudd) også vil bidra til økt sysselsetting lokalt gjennom at mange skjøtsels- og sikringstiltak kan utføres av kommuner, organisasjoner og grunneiere. Økonomiske konsekvenser Grunneiere og rettighetshavere Den generelle betydningen av utvelgelsen følger av naturmangfoldloven Den konkrete forvaltningen av enkeltforekomster vil avhenge, som nevnt ovenfor, av hvordan hensynet til naturtypen vektlegges i den enkelte sak. Jord- eller skogbrukstiltak som berører en forekomst av en utvalgt naturtype og som ikke krever tillatelse etter jordloven eller skogbruksloven, kan nektes utført eller pålegges gjennomført i samsvar med jordbruks- og skogbruksloven, jf. naturmangfoldloven Det innebærer at det ikke legges opp til et beskyttelsesnivå som innebærer at pågående næringsvirksomhet må opphøre eller blir vesentlig vanskeliggjort, jf. Ot.prp. nr. 52 ( ), side 438. Staten Det er etablert en ordning på statsbudsjettet med tilskudd til utvalgte naturtyper. Det vil bli lagt vekt på å gi tilskudd til tiltak som er i tråd med utarbeidete handlingsplaner. Den årlige budsjettmessige oppfølgingen knyttet til ordningen vil være avhengig av den økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen. Kommuner Reglene om utvalgte naturtyper antas ikke å ha nevneverdige økonomiske konsekvenser for kommunene. Ordningen skal medføre en forenklet forvaltning for kommuner og andre myndigheter som skal forvalte og fatte beslutninger som kan skade eller ødelegge slike naturtyper. Det at staten har valgt ut noen naturtyper som utvalgte naturtyper, innebærer at disse skal tillegges større vekt i forvaltningen enn naturtyper som ikke er utvalgt. Det vil forenkle forvaltningen av natur i Norge. På sikt vil derfor ordningen med utvalgte naturtyper kunne medføre besparelser både for fylkesmenn, kommuner og andre. Ordningen kan ha positive konsekvenser i og med at kommunen kan søke om tilskudd til å utføre skjøtsel. Administrative konsekvenser Administrativt vil ordningen samlet sett medføre en forenkling for kommuner, grunneiere og rettighetshavere ved at staten samordner sine prioriteringer av natur utenfor verneområdene. 10

11 Staten Forskriften om utvalgte naturtyper medfører ingen endring mht. forvaltningsmyndighet. Fylkesmannen vil måtte avsette ressurser for å nå ut med informasjon til grunneiere og rettighetshavere om hvor forekomstene av utvalgte naturtyper finnes, til informasjon om tilskuddsordninger, og til dialog med kommuner, grunneiere, tiltakshavere og andre aktører i lokalmiljøet om hvordan forekomstene bør skjøttes, videre bidra til skjøtselsavtaler og skjøtselsplaner og hvilke aktiviteter som eventuelt ikke kan finne sted der. Kommuner Kommuner som har forekomster av utvalgte naturtyper, vil i forvaltningen av disse måtte forholde seg til naturmangfoldlovens regler side om side med plan- og bygningsloven og sektorregelverk som de er myndighet etter. Kommunene vil som myndighet etter plan- og bygningsloven og andre lover, få en sentral rolle i arbeidet med å forvalte utvalgte naturtyper, men ordningen er ikke vurdert å ha større administrative eller økonomiske konsekvenser med hensyn til oppfølgningen i den kommunale forvaltningen, jf. Ot prp. nr. 52 ( ), side 363. Dette har sammenheng med at vedtak fremdeles skal fattes etter andre lovverk enn naturmangfoldloven. Det kan imidlertid bli noe merarbeid i forbindelse med saksbehandling av meldepliktige jord- og skogbrukstiltak og kunngjøring av tillatelser til inngrep etter i naturmangfoldloven. Det er imidlertid ikke grunn til å anta at dette vil dreie seg om mange saker pr. kommune. De administrative konsekvenser av meldepliktsordningen blir derfor begrenset. Opplæringen av kommunene i ordningen med utvalgte naturtyper som allerede er påbegynt, vil fortsette dette året. Det forutsettes at kommunene vil være behjelpelige overfor fylkesmannen med å innhente og gi informasjonen til grunneiere og rettighetshavere som har en forekomst av en utvalgt naturtype på sin eiendom. 8. Kunnskap om geografisk plassering av naturtyper Forskrift om utvalgte naturtyper omfatter både kjente og ikke kartlagte forekomster av naturtypen. Opplysninger om en naturtypes utbredelse er imidlertid svært viktig for å sikre naturtypen, og finnes i handlingsplanen for naturtypen, i kommunenes registreringer av biologisk mangfold, i kommunenes arealplaner samt i DNs Naturbase. En oversikt over hvilke kommuner som har kartlagte forekomster av kystlynghei finnes i vedlegg 2. Kartleggingsarbeidet og innlegging i databaser er en kontinuerlig prosess, slik at oversikten i faggrunnlag og databaser er veiledende og ikke uttømmende. Etter hvert som nye forekomster blir kartlagt og klassifisert, vil også disse bli omfattet av forskriften, jf. utkastet Kontakt Spørsmål angående nærmere lokalisering av naturtypene rettes til respektive fylkesmann. Spørsmål forøvrig kan rettes til følgende personer ved DN: 11

12 Terje Klokk Koordinering, utvalgte naturtyper generelt Anniken Skonhoft Naturmangfoldloven, forskrift Lise Hatten Kystlynghei Med hilsen Elektronisk dokumentert godkjenning, uten underskrift Jon Barikmo Fungerende direktør for Avdeling for naturressurser og klima Lise Hatten Vedlegg: 1. Forslag til endringer i forskrift 2. Tabell over kommuner med kartlagte forekomster av kystlynghei 12

13 Høringsinstanser Departementene Fylkesmennene iht. liste Fylkeskommunene iht. liste Kommuner iht. liste Sametinget, Boks 144, 9735 KARASJOK Statens landbruksforvaltning, Postboks 8140 Dep., 0033 OSLO Reindriftsforvaltningen, Markveien 14, 9510 ALTA Direktoratet for mineralforvaltning, Boks 3021 Lade, 7441 TRONDHEIM Forsvarsbygg, postboks 405, sentrum, 0103 OSLO Vegdirektoratet, Boks 8142 Dep OSLO Fiskeridirektoratet, Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen Jernbaneverket, Postboks 1162, 0107 OSLO Luftfartstilsynet, Postboks 243, 8001 BODØ Avinor, Postboks 150, 2061 Gardermoen Norges vassdrags- og energidirektorat, Boks 5091 Majorstua, 0301 OSLO Artsdatabanken, Erling Skakkes gt. 47, 7491 Trondheim Riksantikvaren, Dronningens gate 13, Pb Dep., 0034 Oslo Statkraft SF, Postboks 200 Lilleaker, 0216 OSLO Statnett SF, Postboks 5192 Majorstua, 0302 OSLO Statskog SF, seerviceboks 1016, 7809 NAMSOS Norges Bondelag, Postboks 9354 Grønland, 0135 OSLO Norges Skogeierforbund, postboks 1438 Vika, 0115 OSLO Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Øvre Vollgate 9, 0158 OSLO Norskog, Lilleakerveien 31, 0216 OSLO Norges Fjellstyresamband, Stortingsgt. 5, 0161 OSLO Kommunenes sentralforbund, Postboks 1378 Vika, 0114 OSLO Utmarkskommunenes sammenslutning, Postboks 471, Sentrum, 0105 OSLO Norsk Allmenningsforbund, 2610 MESNALI Norsk Vindkraftforening NORWEA, Wergelandsveien 23B, 0167 OSLO Småkraftforeninga, Postboks 123, Lilleaker, 0216 OSLO Energi Norge, Postboks 7184 Majorstuen, 0307 OSLO Distriktenes energiforening Defo., Postboks 1497 Vika, 0116 OSLO Norsk Fjernvarme, P.b Majorstuen OSLO Norske Reindriftsamers landsforbund, Boks 508, 9255 TROMSØ Norske Samers Riksforbund, Boks 173, 9521 KAUTOKEINO Samenes landsforbund, Kirkemo, 9826 SIRMA Norges Naturvernforbund, Boks 342 Sentrum, 0101 OSLO Naturvernforbundet i Buskerud, Åssideveien, 3322 DARBU WWF Norge, Boks 6784 St. Olavspl., 0130 OSLO SABIMA, Postboks 6784 St. Olavsplass, 0130 OSLO Norsk Botanisk Forening, Postboks 1172 Blindern, 0318 OSLO Norsk Orkideforening, Enebakkvegen 605, 1404 SIGGERUD Norsk Ornitologisk Forening, Sandgata 30B, 7012 TRONDHEIM Norsk entomologisk forening, v/ Hallvard Elven, Munkebekken 186, 1061 OSLO Norsk Zoologisk Forening, Boks 102 Blindern, 0314 OSLO Norsk limnologforening, Postboks 86 Blindern, 0314 OSLO 13

14 Norsk Biologiforening, Postboks 1066 Blindern, 0316 OSLO Miljøstiftelsen Bellona, Postboks 2141 Grünerløkka, 0505 OSLO Natur og Ungdom, Torggt. 34, 0183 OSLO Norges Miljøvernforbund, Postboks 539, 5806 BERGEN Fremtiden i våre hender, Postboks 4743 Sofienberg, 0506 OSLO Greenpeace Norge, Postboks 6803 St. Olavs gt. 11, 0165 OSLO SRN Samarbeidsrådet for naturvernsaker, postboks 7 sentrum, 0101 OSLO Den Norske Turistforening, Boks 7 Sentrum, 0101 OSLO Friluftslivets fellesorganisasjon, Nedre Slottsgt 25, 0157 OSLO Friluftsrådenes Landsforbund, Gml. Drammensvei 203, 1337 SANDVIKA Norges Jeger- og Fiskerforbund, Postboks 94, 1378 NESBRU Nasjonalt Museumsnettverk for kulturlandskap, De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum Vestreim, 6854 KAUPANGER Norsk Kulturarv, Vågåvegen 35, 2680 VÅGÅ Biofokus, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Lyngheisenteret, Ytre Lygra, 5912 Seim Kulturlandskapssenteret i Telemark, Bygdesentralen, 3690 HJARTDAL Helgeland Museum Naturhistorisk avdeling, 8622 MO I RANA Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar, 7500 STJØRDAL Bioforsk Fr. A Dahlsvei 20, 1432 ÅS Bioforsk Økologisk, Gunnars veg 6, 6630 TINGVOLL Bioforsk, Tjøtta, Postboks 34, N-8860 TJØTTA Miljøfaglig utredning AS, Åsdalsveien 18, 1166 OSLO NINA Oslo, Gaustadalléen 21, 0349 OSLO Høgskulen i Sogn og Fjordane, Postboks 133, 6851 SOGNDAL Høgskolen i Nord-Trøndelag, p.b. 2501, 7729 STEINKJER Skog og Landskap, Postboks 115, 1431 Ås Norsk genressurssenter, Skog og Landskap Ann Norderhaug, Strengsdalsveien 40, 3140 Nøtterøy Jon Bjarne Jordal, Auragata 3, 6600 Sunndalsøra UiTø, 9037 TROMSØ NTNU, 7491 TRONDHEIM UiB, postboks 7800, 5020 BERGEN UiO, postboks 1072 Blindern, 0316 OSLO Universitetet i Stavanger, 4036 STAVANGER Universitetet for miljø- og biovitenskap, Postboks 5003, 1432 ÅS Tromsø Museum, Universitetsmuseet, 9037 TROMSØ NTNU, Vitenskapsmuseet, Erling Skakkes gt. 47 b, 7012 TRONDHEIM Bergen Museum, Universitetet i Bergen, Postboks 7800, 5020 BERGEN Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum, Postboks 1172 Blindern, 0318 OSLO Stavanger Museum, Zoologisk avdeling, Musegt. 16, 4010 STAVANGER Agder naturmuseum og botaniske hage, Postboks 1887 Gimlemoen, 4686 KRISTIANSAND Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2, 7485 TRONDHEIM Norsk institutt for skogforskning, Høgskoleveien 12, 1432 ÅS Norsk Institutt for Vannforskning, Postboks 173 Kjelsås, 0411 OSLO 14