Overvåkning av bestandstetthet for elvemusling i Numedalslågen, Lardal & Larvik kommune

Transkript

1 Den Grønne Dalen Overvåkning av bestandstetthet for elvemusling i Numedalslågen, Lardal & Larvik kommune -rekartlegging av overvåkningsstasjoner Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: A

2 2019\2016\overvåking\elvemusling_vestfold\resultat elvemusling vestfold\04_kartlegging av elvemusling_lardallarvik_numedalslågen.docx Side 2 av 16

3 Oppdragsgiver: Den Grønne Dalen Oppdragsgivers kontaktperson: Gunn-Hege Laugen Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Leif Simonsen Fagansvarlig: Håkon Gregersen Andre nøkkelpersoner: A Kartleggings notat Håkon Gregersen & Leif Simonsen Leif Simonsen Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. 2019\2016\overvåking\elvemusling_vestfold\resultat elvemusling vestfold\04_kartlegging av elvemusling_lardallarvik_numedalslågen.docx Side 3 av 16

4 Sammendrag Undersøkelsen er gjennomført for å overvåke status for tidligere registrerte bestander med elvemusling i Numedalslågen. Fire overvåkningsstasjoner, to i Lardal og to i Larvik ble undersøkt på ny. Kartleggingen ble gjennomført med arbeidsdykkerlag ihht. Dykkerforskriften. Kartleggingen ble gjennomført etter standard undersøkelsesmetode, likt foregående undersøkelse der 10 m 2 blir undersøkt/ talt. I tillegg ble det undersøkt for nedgravde individer i bunnsubstrat. Det ble registrert stedvis store tettheter med elvemusling, største med 590 musling/10m 2. Det ble også gjort meget interessante registreringer av overraskende store bestander av nedgravde individer. Opptil 86 % av bestanden levde nedgravd, med største registrerte tettheter på 82 individer nedgravd per m 2. Det er fortsatt gode tettheter, men mye tyder på at tettheten er redusert siden sist undersøkelse, og at det er tendenser til nedsatt rekruttering. Mye kan skyldes uheldige omstendigheter med meget lav og vekslende vannstand i Numedalslågen, og mye kan selvsagt bero på andre årsaker som flom etc. 2019\2016\overvåking\elvemusling_vestfold\resultat elvemusling vestfold\04_kartlegging av elvemusling_lardallarvik_numedalslågen.docx Side 4 av 16

5 Innhold Kort om elvemuslingen 6 Gjennomføring og metodikk 7 Resultater 9 Stasjon 1- Sør for Kallebergøya 10 Stasjon 2- Nedstrøms Hukstrøm bru 11 Stasjon 3- Nedstrøms Hvåra bru 12 Stasjon 4- Nedstrøms Hvåra bru, Kirkeberget 13 Oppsummering \2016\overvåking\elvemusling_vestfold\resultat elvemusling vestfold\04_kartlegging av elvemusling_lardallarvik_numedalslågen.docx Side 5 av 16

6 Kort om elvemuslingen Elvemuslingens tilstedeværelse i norske vassdrag er et kvalitetsmerke på god vannkvalitet og en vital ørret eller laksebestand. Mange av bestandene i vassdragene våre sliter dessverre, og mange steder der det tidligere har vært liv laga for elvemuslingen, er den utryddet eller at det er forgubbede bestander som ikke har forhold som muliggjør rekruttering. Elvemuslingen starter livet sitt som et befruktet egg som vokser i et ynglekammer i gjellene til mamma. Etter en stund slippes de ut i de ut i elvevannet som bitte små larver. Så fort larven ( kalt glochidie) finner en ørret eller laks, fester den seg som en cyste på gjellene. Som parasitt lever den så på gjellene til ettårige og toårige ørret- eller lakseunger. På fiskens gjeller lever glochidielarven av blod og vevsvæske, og gjennomgår en utvikling til en liten musling som slipper taket etter en til ni måneder. I den første tiden som frittlevende musling kryper den ned i bunnsubstratet. Etter tre til fire år er den nådd en størrelse på millimeter. Den kryper da opp av substratet igjen, og starter et frittlevende liv på bunnen. I års alder når muslingen pubertet, og starter forplantning. Elvemuslingene kan bli opptil 15 cm store, og alder opptil 200 år!, som er registrert i Pärleelven i Nord- Sverige. Spredning av muslingene skjer hovedsakelig på larvestadiet med fisk, mens de voksne muslingene kan foreta små forflytninger med en «fot» som stikkes ut gjennom skallåpningen i den ene enden. En 10 cm lang musling kan bevege seg om lag en halv cm på halvannet minutt, så responsen ved hurtige vannstandsendringer kan være kritisk. Elvemuslingen er kresen på vannkvalitet, og det er spesielt de unge stadiene som krever mest. I Norge finnes elvemusling i vassdrag langs hele kysten og i en rekke innlandsvassdrag. Muslingen foretrekker næringsfattig, kalkrikt, kjølig vann med relativt høy strømhastighet, og de finnes normalt på 0,5 2 meters dyp. Stedvis kan elvemuslingen finnes betydelig dypere enn dette, som for eksempel i Numedalslågen hvor den er registrert på leveområder på 15 meters dyp! Elvemuslingen er følsom for forsuring, og vannet bør ha en ph over 6,3 i årsminimum for at rekruttering skal lykkes. Muslingen puster og spiser ved å pumpe vann gjennom kroppen, og næringen består av mikroskopiske rester av dyr og planter som filtreres over gjellene. Ved filtreringen kan muslingene rense % av de oppløste stoffene i vannet, og ett individ kan filtrere 50 liter vann i løpet av et døgn! Elvemusling er internasjonalt truet og utdødd over store deler av sitt tidligere utbredelsesområde. Arten er kategorisert som sterkt truet på IUCN sin globale rødliste. Også i Norge har elvemuslingen, på grunn av sin sterke populasjonsreduksjon, status som sårbar i Norsk Rødliste (2015). 2019\2016\overvåking\elvemusling_vestfold\resultat elvemusling vestfold\04_kartlegging av elvemusling_lardallarvik_numedalslågen.docx Side 6 av 16

7 Gjennomføring og metodikk Feltundersøkelsen ble gjennomført på lavvannføring i 11. oktober Før feltarbeidet startet ble det gjennomført en sikker jobb analyse (SJA). Formålet er å minimere risikoen for skader og uhell for feltarbeiderne. Oppdraget er ellers gjennomført i medhold av Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav 1 og kapittel 26 (ofte omtalt som dykkerforskriften) av 1. januar Forskriften gjelder alle arbeidsgivere som skal ha utført arbeid som krever dykkeroperasjoner. Her stilles det bl.a. krav om 3 dykkere ( i dykkerforskriften). I tillegg ble det gjennomført dykk fra egnet dykkerbåt. Dykkingen ble gjennomført med dykkerteam fra Buskerud Dykkerservice, der Einar Dahl og Morten Sivertzen var utførende dykker i tillegg til Håkon Gregersen som var spesielt knyttet til den biologiske delen av arbeidet. Tetthet ble undersøkt ved at dykker slipper seg nedstrøms langs et tau festet i båt. Her legger dykker ut en metallramme på 0,5 x 0,5 meter nedover i tauretningen. Rammen vil bli lagt ut 40 ganger (dekker da ca. 10 m 2 ) slik at tilsvarende areal som ble undersøkt i 2008 og 2005 ble dekket (se Tabell 1). Antall synlige individer fra hver rammeplassering ble talt opp og tetthet på stasjonen ble sådan beregnet. For hver tiende rammeutlegging ble bunnsubstratet i kvadratet gravd ut ned til 20 cm dybde. Elle nedgravde musling ble talt. Et utvalg fra hvert stasjonstransekt ble plukket for videre lengdemåling. Både individer på overflate og nedgravde individer ble plukket opp i et dykkernett og tatt med til overflaten for lengdemåling til nærmeste millimeter med skyvelære. Individene ble raskt satt ut igjen i samme område som de ble plukket. Tabell 1. Oversikt over tetthet fra de relevante overvåkningsstasjonene.stasjon 1 og 2. ligger i Lardal kommune, mens stasjon 3 og 4 ligger i Larvik kommune. (fra tabell 4 Simonsen 2008).. Figur 1. Tv.- graving etter nedgravde unge individer. Th.- god tetthet av elvemusling ved Hvåra- her fra stasjon 3. Overvåkningsstasjonene 1 og 2. ligger i Lardal kommune, mens stasjon 3 og 4 ligger i Larvik kommune. De opprinnelige overvåkningsstasjonene, stasjon 1 og 2. var ikke tilgjengelig med dykkebåt 2019\2016\overvåking\elvemusling_vestfold\resultat elvemusling vestfold\04_kartlegging av elvemusling_lardallarvik_numedalslågen.docx Side 7 av 16

8 som følge av meget lav vannføring. Det ble derfor gjennomført dykk fra land i nærliggende område (se kart figur 2 og 3). Se også vedlegg 1 for oversiktskart. Figur 2. Oversikt over stasjonene som ble undersøkt i Lardal,- Stasjon 1 ligger ved UTM 32 V , mens stasjon 2 ligger ved UTM 32 V De opprinnelige stasjonene er markert som 001 og 002 i kartet. Figur 3. Oversikt over stasjonene som ble undersøkt i Larvik,- Stasjon 3 ligger ved UTM 32 V , mens stasjon 4 ligger ved UTM 32 V De opprinnelige stasjonene er markert som 003 og 004 i kartet. 2019\2016\overvåking\elvemusling_vestfold\resultat elvemusling vestfold\04_kartlegging av elvemusling_lardallarvik_numedalslågen.docx Side 8 av 16

9 Resultater Formålet med undersøkelsen er å sammenlikne bestanden fra 2008 med dagens (2016). Nedenfor er lengdefordeling fra de ulike overvåkningsstasjonene som ble undersøkt i 2008 gjengitt for sammenlikning (figur 4.). Figur 4. Lengdefordeling for de ulike stasjonene, stasjon 1-3 undersøkt i 2008 og stasjon 4 i \2016\overvåking\elvemusling_vestfold\resultat elvemusling vestfold\04_kartlegging av elvemusling_lardallarvik_numedalslågen.docx Side 9 av 16

10 Stasjon 1- Sør for Kallebergøya Skallengden på stasjon 1, sør for Kallebergøya, varierte i 2008 mellom 6,0 og 12,8 cm (N=71). Tilsvarende varierte størrelsen i utvalget for 2016 fra 6,5 til 13,1 cm (N=37). Gjennomsnittet for utvalget var i ,05 cm ( std.1,61). Tilsvarende tall fra 2008 var gjennomsnittslengden 9,24 cm (N=71, std=1,89). Lengdeforelingen i 2008 viser en totoppet figur med klart færre individer i lengdeintervallet 9,1-10 cm. Fordeling for 2016 synes å ha forskjøvet seg med tyngdepunkt på (figur 5). Dette kan være et tegn på forgubbing. Gjennomsnittlig tetthet av synlige muslinger var i stk/ m 2. I 2008 varierte tettheten mellom 16 og 62 stk/m 2 (N=13, std=13,3). I 2016 var den gjennomsnittlige tettheten for musling på overflaten 13,7 stk/ m 2. Antallet per kvadratmeter bunnareal varierte fra 7-23 musling (N=10, std 4,99) Figur 5. Utvalg av elvemusling fra stasjon 1 fordelt på lengdegrupper. Tv og th På stasjonen ble det også undersøkt for nedgravde individer. Fire flater ble undersøkt. Det ble talt hele 82 elvemusling/m 2. Dersom dette er et representativt tall for den nedgravde bestanden i området utgjør den hele 86 % av totalen per flateenhet. Et så stort forholdstall for nedgravd bestand er etter det vi kjenner til ikke kjent publisert. Lengdefordelingen i på de nedgravde individene var i lengdeintervallet 1,1-13,0 cm, med et gjennomsnitt på 9,9 cm (N=45, std. 1,94). Individet på 1,1 cm er et positivt tegn om rekruttering. Nærmeste lengdegruppe med flere individer var i gruppen 6,1-7 cmca 10 år gamle (figur 6). Figur 6. Estimert alder etter Mutvei & Dunca (1995). Beregnet for elvemusling med større skallengde enn 60 millimeter registrert på stasjon 1 i Numedalslågen. Blå firkanter betegner individer samlet på overflaten, mens brune trekanter betegner nedgravde individer. Estimatene baserer seg på formel der millimeter lengde = 0, ,233*log alder i år eller alder=0, ^(lengde/63, \2016\overvåking\elvemusling_vestfold\resultat elvemusling vestfold\04_kartlegging av elvemusling_lardallarvik_numedalslågen.docx Side 10 av 16

11 Stasjon 2- Nedstrøms Hukstrøm bru Skallengden på stasjon 2, nedstrøms Hukstrøm bru, varierte i 2008 mellom 5,4 og 13,1 cm (N=41). Tilsvarende varierte størrelsen i utvalget for 2016 fra 4,6 til 12,6 cm (N=95). Gjennomsnittet for utvalget var i ,04 cm ( std.1,53). Tilsvarende tall fra 2008 var gjennomsnittslengden 8,52 cm (N=41, std=2,23). Lengdeforelingen i 2008 viser en totoppet figur med klart færre individer i lengdeintervallet 9,1-10 cm. Fordeling for 2016 antar en overdekkende, men liknende fordeling som i 2008, men har med en gruppe med unge individer i størrelsesklassene fra 4-6 cm. Det er også et tydelig tyngdepunkt for størrelsesgruppen millimeter (figur 7). Fordelingen kan tyde på en positiv utvikling ettersom et bredt spekter av aldersgrupper er presentert, sammen med helt unge individer, 6-10 år (se figur 8.) Gjennomsnittlig tetthet av synlige muslinger var i stk/ m 2. I 2008 varierte tettheten mellom 9 og 45 stk/m 2 (N=8, std=12,60). I 2016 var den gjennomsnittlige tettheten for musling på overflaten 9 stk/ m 2. Antallet per kvadratmeter bunnareal varierte fra 6-15 musling (N=10, std 3,26). Figur 7. Utvalg av elvemusling fra stasjon 2 fordelt på lengdegrupper. Tv og th På stasjonen ble det også undersøkt for nedgravde individer. Fire flater ble undersøkt. Det ble talt 9 elvemusling/m 2. Dersom dette er et representativt tall for den nedgravde bestanden i området utgjør den 50 % av totalen per flateenhet. Lengdefordelingen i på de nedgravde individene var i lengdeintervallet 6,0-12,0 cm, med et gjennomsnitt på 9,4 cm (N=5, std. 2,3). «Yngste» lengdegruppe med flere individer var i gruppen 6,1-7 cm- ca 10 år gamle (figur 8). 2019\2016\overvåking\elvemusling_vestfold\resultat elvemusling vestfold\04_kartlegging av elvemusling_lardallarvik_numedalslågen.docx Side 11 av 16

12 Figur 8. Estimert alder etter Mutvei & Dunca (1995). Beregnet for elvemusling med større skallengde enn 60 millimeter registrert på stasjon 2 i Numedalslågen. Blå firkanter betegner individer samlet på overflaten, mens brune trekanter betegner nedgravde individer. Estimatene baserer seg på formel der millimeter lengde = 0, ,233*log alder i år eller alder=0, ^(lengde/63,233. Stasjon 3- Nedstrøms Hvåra bru Skallengden på stasjon 3, nedstrøms Hukstrøm bru, varierte i 2008 mellom 3,7 og 12,8 cm (N=68). Tilsvarende varierte størrelsen i utvalget for 2016 fra 5,4 til 12,1 cm (N=68). Gjennomsnittet for utvalget var i ,73 cm (std.1,41). Tilsvarende tall fra 2008 var gjennomsnittslengden 8,52 cm (N=41, std=2,23). Fordeling for 2016 antar en liknende fordeling som i 2008, men mangler de minste gruppene fra 3-4 cm. Lengdegruppen på 5-6 cm er imidlertid fortsatt representert. Det er også et tydelig tyngdepunkt for størrelsesgruppen millimeter (figur 9). Fordelingen tyder på at det fortsatt er rekruttering, men muligens noe mindre enn tidligere. (se figur 8.) Gjennomsnittlig tetthet av synlige muslinger var i stk/ m 2. I 2008 varierte tettheten mellom 16 og 40 stk/m 2 (N=12, std=8,1). I 2016 var den gjennomsnittlige tettheten for musling på overflaten 59 stk/ m 2. Antallet per kvadratmeter bunnareal varierte fra musling (N=10, std 16,57). Figur 9. Utvalg av elvemusling fra stasjon 2 fordelt på lengdegrupper. Tv og th På stasjonen ble det også undersøkt for nedgravde individer. Fire flater ble undersøkt. Det ble talt 5 elvemusling/m 2. Dersom dette er et representativt tall for den nedgravde bestanden i området utgjør den 8 % av totalen per flateenhet. Lengdefordelingen i på de nedgravde individene var i lengdeintervallet 4,0-8,1 cm, med et gjennomsnitt på 6,1 cm (N=5, std. 1,58). Se lengdealdersfordeling i figur 10 under. 2019\2016\overvåking\elvemusling_vestfold\resultat elvemusling vestfold\04_kartlegging av elvemusling_lardallarvik_numedalslågen.docx Side 12 av 16

13 Figur 10. Estimert alder etter Mutvei & Dunca (1995). Beregnet for elvemusling med større skallengde enn 60 millimeter registrert på stasjon 2 i Numedalslågen. Blå firkanter betegner individer samlet på overflaten, mens brune trekanter betegner nedgravde individer. Estimatene baserer seg på formel der millimeter lengde = 0, ,233*log alder i år eller alder=0, ^(lengde/63,233. Stasjon 4- Nedstrøms Hvåra bru, Kirkeberget Skallengden på stasjon 4, nedstrøms Hukstrøm bru, varierte i 2005 mellom 1,5 og 13,3 cm (N=95). Tilsvarende varierte størrelsen i utvalget for 2016 fra 5,6 til 11,4 cm (N=117). Gjennomsnittet for utvalget var i ,73 cm ( std.1,22). Tilsvarende tall fra 2008 var gjennomsnittslengden 6,9 cm (N=95, std=3,12). Lengdeforelingen i 2008 viser en totoppet figur med klart færre individer i lengdeintervallet 5,1-10 cm. Fordeling for 2016 antar en betydelig smalere lengdefordeling på bestanden. Lengdegruppene som var godt representert i 2005, med størrelse fra 1-5 cm og cm er fraværende. Individer under 5 cm er ikke presentert. Det finnes allikevel flere individer i de «unge» lengdegruppene 5-7 cm.. Gjennomsnittlig tetthet av synlige muslinger var i stk/ m 2. I 2008 varierte tettheten mellom 9 og 45 stk/m 2 (N=8, std=12,60). I 2016 var den gjennomsnittlige tettheten for musling på overflaten 11,1 stk/ m 2. Antallet per kvadratmeter bunnareal varierte fra 4-23 musling (N=10, std 6,41). Figur 11. Utvalg av elvemusling fra stasjon 2 fordelt på lengdegrupper. Tv og th På stasjonen ble det også undersøkt for nedgravde individer. Fire flater ble undersøkt. Det ble talt 2 elvemusling/m 2. Dersom dette er et representativt tall for den nedgravde bestanden i området utgjør den 15 % av totalen per flateenhet. Lengden på individene som ble funnet nedgravd var på 115 og 28 millimeter. 2019\2016\overvåking\elvemusling_vestfold\resultat elvemusling vestfold\04_kartlegging av elvemusling_lardallarvik_numedalslågen.docx Side 13 av 16

14 Figur 12. Estimert alder etter Mutvei & Dunca (1995). Beregnet for elvemusling med større skallengde enn 60 millimeter registrert på stasjon 2 i Numedalslågen. Blå firkanter betegner individer samlet på overflaten, mens brune trekanter betegner nedgravde individer. Estimatene baserer seg på formel der millimeter lengde = 0, ,233*log alder i år eller alder=0, ^(lengde/63,233. Figur 13. Naturlig flom kan påføre bestanden med elvemusling store tap, her fra en elvebredd nedstrøms Hvittingfoss etter flom i 2015 (foto: Håkon Gregersen). 2019\2016\overvåking\elvemusling_vestfold\resultat elvemusling vestfold\04_kartlegging av elvemusling_lardallarvik_numedalslågen.docx Side 14 av 16

15 Figur 14. Til tider svært liten vannføring i Numedalslågen. Her er en elvemuslingbestand,som normalt lever på 1-1,5 meters dybde, bare på 20 cm (foto: Håkon Gregersen). 2019\2016\overvåking\elvemusling_vestfold\resultat elvemusling vestfold\04_kartlegging av elvemusling_lardallarvik_numedalslågen.docx Side 15 av 16

16 Oppsummering Undersøkelsen høsten 2016 viste at det fortsatt er gode bestander av elvemusling i Numedalslågen i på overvåkningsstasjonene i Lardal og Larvik. På stasjonene i Lardal ble undersøkelsene gjennomført på noe andre områder enn de opprinnelige overvåkningsstasjonene. Dette kan selvsagt gi et betydelig spillerom for andre resultater. Basert på resultatene fra 2016 er det her fortsatt rekruttering til bestanden. Sammenliknes resultatene med registrert tetthet for individer på overflaten, er det generelt mindre tetthet i Spesielt interessant var det for stasjon 1 der den klart dominerende delen av bestanden lever nedgravd på undersøkelsens tidspunkt. Dette gir betydelige utfordringer i forhold til å vurdere bestanden på en best mulig måte. Optimalt sett burde det vært gjennomført en større sampling av flater der nedgavd bestand er vurdert. Undersøkelsen av overvåkningsstasjonene i Larvik ble gjennomført på tilsvarende lokasjon som i 2008/2005. På bakgrunn av disse resultatene er det tendenser til at lengdefordelingen har endret seg. Tidligere var det betydelig større andel av lengdegruppene under 5 cm, og det er også tendenser til at lengdegruppene over 12 cm har blitt redusert. Undersøkelse av nedgravde individer synliggjør at det fortsatt er rekruttering. Store motstridende forskjeller i tetthet fra 2008/2005 synligjør behovet for et stort utvalg av stasjoner. For stasjon 3 var tettheten doblet, mens for stasjon 4 var forholdet halvert. Resultatene kan tyde på en negativ trend, med redusert foryngelse. Frafallet av de store lengdegruppene kan skyldes påvirkning av flom (se bilde figur 13) og formidabel påvirkning av periodevis meget lav vannføring (se bilde figur 14), spesielt siste to årene. For å standardisere overvåkningsstasjonene ytterligere foreslås det for neste gjennomføring å merke stasjonen, utvide stasjonsnettet, samt å utvide omfanget for å vurdere andel nedgravd bestand. 2019\2016\overvåking\elvemusling_vestfold\resultat elvemusling vestfold\04_kartlegging av elvemusling_lardallarvik_numedalslågen.docx Side 16 av 16