Resultater og erfaringer sstudien

Transkript

1 Resultater og erfaringer fra Romsåsstudien sstudien Mosjon på Romsås en kombinert høyrisiko- og befolkningsrettet intervensjon Høstseminaret for ernæringsfysiologer 17. oktober 2008 Anne Karen Jenum MD, MHP, Ph.D. Fastlege Romsås legesenter Postdoc stipendiat Diabetesforskningssenteret, Aker universitetssykehus, Universitet i Oslo

2 Innhold Bakgrunn Bydel Romsås Trender for risikofaktorer Intervensjonens teorigrunnlag Faktorer som påvirker fysisk aktivitet Mosjon på Romsås Design og mål Hva fant vi i 2000? Hva gjorde vi Hovedresultater i 2003 Hvordan virket den? Suksessfaktorer? Hva har skjedd siden? Impact nasjonalt/internasjonalt Etterfølgende prosjekter

3 1995: Local context assessments of needs The administrative district ranked as the worst residential area, with the highest sex-and age standardized mortality rates District with: the lowest mean income lowest educational level highest percentage of single parenthood shortest life expectancy for women in Oslo 1998: What should be done? By whom? 25% immigrants from non-western countries mortality rates 3 times higher than in most affluent district

4 District CVD mortality rates, body height and bmi in Oslo Women r = -0, Women r = 0, Men 100 r = -0, r = 0, Gjennomsnittshøyde (cm) 0 21,5 22,0 22,5 23,0 23,5 24,0 24,5 25,0 25,5 26,0 Kroppsmasseindeks (kg/m 2 ) Mortalitet , Høyde, bmi 40-åringer Jenum et al 2001

5 District CVD mortality rates, proportion with high income and with low education r = 0, r = r = 0, r = Andel med høy inntekt (%) Andel med lav utdanning (%) Jenum et al 2001

6 Fysisk aktivitet i fritid 40-åringer 3 fylker 30 år Oslo 4 regioner 20 år Andel inaktive Inaktivitet Menn Kvinner Menn Kvinner Prosent p for trend <0,05 Prosent År År Oslo Oppland Finnmark Ytre vest Indre vest Ytre øst Indre øst Oslo Jenum, Selmer et al, subm Økning i andel inaktive menn Ingen sikker trend for kvinner 20-25% kvinner inaktive 23-30% menn inaktive Ytre øst mest ugunstig utvikling 1/3 menn i YØ er inaktive i 2000 Andel inaktive kvinner 15%-25% Lavest andel i Oslo vest

7 Kroppsmasseindeks i Norge (40-åringer) kg/m fylker 30 år Menn Kroppsmasseindeks Kvinner År Oslo Oppland Finnmark Jenum, Selmer et al, 2007 Rask økning BMI, særlig siste 20 år Oslos gunstige fortrinn redusert kg/(m2) Oslo 4 regioner 20 år Menn Kroppsmasseindeks Hvor er vi om år? Økende sosiale forskjeller? Kvinner År Ytre vest Indre vest Ytre øst Indre øst Oslo Ytre øst størst økning Økende forskjeller Oslo øst nå som øvrige fylker, men noen befolkningsgrupper tåler fedmeøkningen svært dårlig

8 Forebyggingens dilemma: Høyrisiko- eller befolkningsrettet strategi Number with risk factor level Number of deaths Mortality rates Increasing risk

9 Bakgrunn Bydel Romsås Trender for risikofaktorer Innhold Intervensjonens teorigrunnlag Faktorer som påvirker fysisk aktivitet Mosjon på Romsås Design og mål Hva fant vi i 2000? Hva gjorde vi Hovedresultater i 2003 Hvordan virket den? Suksessfaktorer? Hva har skjedd siden? Impact nasjonalt/internasjonalt Etterfølgende prosjekter

10 Stadiemodellen Anvendt på fysisk aktivitet Ulike helsefremmende tilnærminger til Syklisk prosess ulike stadier Tilbakefall/forebygging av tilbakefall Unngå/mestre Stadium 5 Vedlikehold tilbakefall Stadium 4 Handling Ferdigheter Sosial støtte Stadium Utstyr 3 Tilgjengelige Forberedelse arenaer Stadium 2 Stadium Informasjon 1 Kontemplasjon Kunnskap Prekontemplasjon Tilbakefall Prochaska & Diclemente 1983, modified for physical activity by Marcus & Owen 1992

11 Promotion of physical activity Bauman AE et al. Am J Prev Med 2002; 23: 5-14

12 Readiness for behavioural change - influencing factors Culture specific or culture sensitive interventions? Physical environment Structural barriers Cultural norms SES Not ready Unsure Ready Attitudes, values, risk perception Knowledge, skills Social support Self-efficacy, perceived control barriers Interventions do not change behaviours directly, but should try to influence the determinants for the behavioural and environmental factors that cause the health problems if expected to have a sustainable effect. Bauman AE et al. Am J Prev Med 2002

13 Kulturelle normer identitetsskapende sosialt miljø

14 Teoretiske modeller for endring i fysisk aktivitets atferd Sosialøkologiske modeller (Stockols, 2000) Forhold i det fysiske og sosiale nærmiljøet Sosial kognitiv læringsteori (Bandura, 1986) Mestringsforventninger Sosial støtte FYSISK AKTIVITET (stadiemodellen) Teorien om planlagte Handlinger (Aizen & Madden, 1986) Holdninger Oppfattet kontroll Empowerment / ressursstyrking (Rappaport, 1987) Involvering av lokalbefolkningen Identitets/selvteori (Anderson & Cychosz, 1995 Charng et al., 1988, Jackson et al., 2003) Selvpersepsjon/ identitet

15 Individ og samfunn/miljø Individperspektivet - utilstrekkelig.. Påvirkning av individet (individrettede tiltak) Påvirkning av samfunnet (samfunns/miljø rettede tiltak) One of the myths of the modern world is that health is determined largely by individual choice Bloom B, Lancet 2000, Zimmet, Nature 2003

16 En økologisk helsemodell determinanter for helse og atferd - på mange samfunnsnivåer Verdensregion Nasjon Kommune Organisasjon Sosialt nettverk Familie Individ Ulike teorier og modeller kan identisere helsedeterminanter på flere samfunnsnivåer og på ulike stadier i livsløpet. Gjennom intervensjoner for å påvirke disse, kan vi utvikle kunnskap om forebyggende arbeid Gener Hele livsløpet Eks: Diabetesepidemien Type 2 diabetes hos voksne må forstås og forebygges - i et livsløpsperspektiv - er ikke bare relatert til fedme/inaktivitet i voksen alder

17 How can we do better? The PRECEDE PROCEED model for interventions framework for systematic development and evaluation Rests on two principles: 1. The importance of environmental determinants 2. Participation Reinforces Rewards increases motivation Enablers Laws, accessibility, skills Predisposing factors Knowledge, attitudes An ecological approach to health Can be applied in schools, communities, regions, nations Developed during > 35 years

18 Innhold Bakgrunn Bydel Romsås Trender for risikofaktorer Intervensjonens teorigrunnlag Faktorer som påvirker fysisk aktivitet Mosjon på Romsås Design og mål Hva fant vi i 2000? Hva gjorde vi? Hovedresultater i 2003 Hvordan virket den? Suksessfaktorer? Hva har skjedd siden? Impact nasjonalt/internasjonalt Etterfølgende prosjekter

19 2000: 1. Helseundersøkelse alder år Intervensjonsbydel Romsås MoRo-prosjektet: Mosjon på Romsås : Intervensjon for å fremme fysisk aktivitet 2003: 2. helseundersøkelse Intervensjonbydel Romsås 2950 (48%) 1776 (67%) Kontrollbydel Furuset Kontrollbydel Furuset Begge bydeler hadde høy dødelighet og lav forventet levealder i 1990-årene Viktigste målgruppe: Inaktive

20 Diabetesprevalens år (%) HUNT 1996 og MoRo 2000 (vestlige) Kjent diab. HUNT Kjent diab. Oslo All diabetes Oslo Menn Total Kjen t diab. HUNT Kjent diab. Oslo All diabetes Oslo Kvinner Total Stor andel uoppdaget diabetes Sosial gradient i forekomst av type 2 diabetes Jenum, AK, Diabetologia 2002

21 Etniske forskjeller åringer Diabetes prevalence Obesity (BMI>30 kg/m 2 ) Westerners South Asians Other Immigrants Westerners South Asians Other Immigrants Men Women 10 0 Men Women

22 Andel fysisk inaktive i fritiden * (%) % Men Women Western Meditera. Indian subc East Asia *Stillesittende i fritid Jenum, AK, Diabetologia 2002

23 Intervensjon på flere nivåer - Hovedkomponenter orkestrering og skreddertilpasning Befolkningsrettede tiltak Høyrisikorettede tiltak Utebelysning, måking, strøing,folkesti

24 The intervention Aimed at moving people forward in the stages of change in physical activity by targeting psychosocial mediators of change; self-efficacy, social support, attitude, perceived control, and identity Consisted of four main strategies

25 Communication strategies Brochures, posters, stand, lectures, reports in local television, radio and newspapers

26 Physical activity programs Outdoor walking groups Indoor aerobic exercise groups Dance course Physical fitness test

27 Hvor mye fysisk aktivitet skal til? Helsegevinst 30 min dagligmoderat intensitet 60 min daglighøyere intensitet Mer enn 60 min daglig - liten ytterligere helsegevinst, en viss risiko Lav Middels Høy D Nieman. ACSM's Health & Fitness Journal 2: 30-34

28 MoRo-prosjektet Mosjon på Romsås glede og fellesskap

29 Environmental strategies Labelling of walking paths Improved street lighting, snow clearing and gritting of pavements and paths in winter time

30 Participatory strategies Establishment of a local resource group Participation at meetings within and between various community organizations and groups The project was incorporated in the strategic plans of the community

31 Partnerskap i MoRo Romsås district council Aktiv lokal deltakelse i utvikling og gjennomføring Project Steering committe District director Local Agenda 21- network Project management and supervision Project manager Chief medical officer Research Fellow Project network of local people and leaders Project nurse Physiotherapist Environmental health officer En lavkostintervensjon in the real world Initiert lokalt, integrert i virksomheten

32 Mediatortilnærmingen Interventions do not change behaviours directly, but should try to influence the determinants for the behavioural and environmental factors that cause the health problems if expected to have a sustainable effect. Bauman AE et al. Am J Prev Med 2002 Mediator: en mellomliggende prosess-variabel mellom intervensjon og atferdsendring (Bauman et al., 2003) Variabler fra teoretiske modeller for atferdsendring antas å virke medierende på endring i fysisk aktivitets atferd Eksempel Intervensjonstiltak: Lavterskeltilbud Økte mestringsforventninger Økt sosial støtte Økt fysisk aktivitet (forflytning oppover i stadiene)

33 Hvordan påvirke de psykososiale faktorene? Intervensjonsstrategier og tiltak Strategiske tiltak (integrert i bydelens organisasjon og planer) Informasjonsrettede tiltak (stands, informasjonbrev, brosjyrer med mer) Aktivitetsrettede tiltak (grupperettede fysisk aktivitetstilbud: bl.a. innetrim og gågrupper) Strukturelle tiltak (påvirkning av fysisk miljø: Folkesti, utelys, strøing av gangveier) Psykososiale mediatorer Identitet sosial støtte Holdninger Oppfattet kontroll, mestringsforventinger Intensjoner Sosial støtte Mestringsforveninger Holdninger Identitet Oppfattet kontroll Mestringsforventninger Holdninger

34 Ending i fysisk aktivitet Andel fysisk inaktive redusert med 25% Hard fysisk aktivitet P=0.008 Stadiespørsmålet P=0.025 Endringene signifikante også etter justering for forskjeller ved baseline Jenum et al. Diabetes Care 2006 Tiltakene fortsetter!!!

35 Endring i vekt og lipider Intervensjon: Vekt +: 38% Vekt : 24% Netto: 14% + Konroll: Vekt +: 45% Vekt : 16% Netto: 29% + Andelenavbefolkningenmed vektøkning redusert med 50%. Effekt både ved høy og lav utdanning. Svært god effekt hos ikke-vestlige. Tilsvarende mønster også for Kol/HDL kolesterol ratio (=redusert risiko) Jenum et al. Diabetes Care 2006

36 Triglyserider, glukose og systolisk blodtrykk Triglyserider Systolisk blodtrykk: Menn alle: -3,8 mm (-5,7 til -1,8) <50: 0,22mm >50: -7,1mm (-10 til -4,2) Glukose Kvinner: alle: -3,5 mm (-5,2 til -1,9) <50: -2,5 mm (-4,6 til -0,4) >50: -4,5 mm (-7 til -1,9) Også sign. reduksjon i andel dagligrøykere Jenum et al. Diabetes Care 2006; 29 (7):

37 Endring i andel dagligrøykere (%) * * * Intervensjon Kontroll -8 All Men Women <50 years >50 years Women < 50 years

38 20 04 : =Ro m sås

39 Eksposisjon for intervensjonskomponenter Low education High education Inactive Active Noticed the project *** 97.6 Heard about the physical fitness test ** 95.6 Heard about the walking groups *** 94.0 Heard about aerobic exercise groups Heard about the walk path * 84.1 Heard about the walk diary Heard about the Green prescription Heard about lectures , ,1 Seen stands ** 50.9 Seen brochures 71.5* *** 81.0 Seen Walk the stairs -poster

40 Deltakelse i intervensjonskomponenter Low education High education Inactive Active Participated in the physical fitness test 44.2** Participated in walking groups 13.5* 6,8 11,5 9.0 Participated in aerobic exercise groups 15,3 11, ,5 Used the walk path 20,3 22,4 13.3** 26.0 Participated in the walk diary 5,7 7,1 4,2 7,6 Received the Green prescription 1,7 1, ,2 Participated at lectures 3,8 3,6 2,9 4.0

41 Deltakernes evaluering Low education High education What is your evaluation of the project? Positive 78.5** 88.6 Has the project changed your view on physical activity? Yes, more positive 50.0** 39.0 Has the project changed your level of physical activity? Yes, more physically active 29,5 22,6 Do you talk more about physical activity with others as a result of the project? 53.2** 42.2 Do you perceive more support for being physically active from those nearest to you as a result of the 38.6*** 22,9 project? Have people in your community become more positive to physical activity as a result of the project? Have people in your community become more physically active as a result of the project? De ikke-vestlige og de med lav utdanning: større positiv endring i holdning til fysisk aktivitet og opplevd sosial støtte for å være fysisk aktiv jfr teorigrunnlag

42 De mest effektive tiltakene og hvilke psykososiale faktorer som ble påvirket Deltakelse i trimgrupper Se Ta trappa plakaten -Støtte familie -Støtte venner -Mestrings- -Forventninger -Holdninger -Opplevd kontroll -Identitet -Støtte venner -Opplevd kontroll -Identitet Deltakelse i gågrupper -Støtte venner -Opplevd kontroll Bruk av Folkestien -Støtte venner -Opplevd kontroll -Mestringsforventninger Lorentzen, Int J of Behav Nutr Phys act. 2007

43 Lessons learnt from the Romsås in Motion Study Summary Positive results of a low-cost community-based intervention trial to promote physical activity and reduce risk factors for type 2 diabetes and CVD in a real world context. The proportion of physically inactive reduced by 25% The proportion with weight gain reduced by 50% Systolic blood pressure, lipids and daily smoking reduced The effects comparable for those with low and high education and for westerners and non-westerers The increase in physical activity was partly mediated by psychosocial factors (self-efficacy, perceived control, social support, identity Jenum et. al Nor J of Epidemiol 2007; 17 (1): Jenum et al 2008 Br J Sports Med Success factors The theoretical background the integrated, multilevel approach the participatory approach Integration in the district organization Enthusiastic and competent staff The combined community and high risk approach Positive evaluations from participants Positive media coverage The physical activity groups are still ongoing 5 years after end of project organised by participants! Barriers Hard to get started (a pioneer project) Limited financial and personnel resources Takes time to increase awareness of PA in low SES groups, especially move people in stage 1 to stage 3-4

44 Hovedsamarbeidspartnere - MoRo Prosjektledelse Bydel Romsås og lokale partnere Furuset bydel Aker universitetssykehus Statens helseundersøkelser/nasjonalt folkehelseinstitutt Norges Idrettshøgskole Viktigste bidragsytere økonomisk Datainnsamling Statens helseundersøkelser/nasjonalt folkehelseinstitutt Dataanalyser Norges forskningsråd/norges Idrettshøgskole Intervensjonen Bydel Romsås Stiftelsen Helse -og rehabilitering Kommunenes Sentralforbund

45 Innhold Bakgrunn Bydel Romsås Trender for risikofaktorer Intervensjonens teorigrunnlag Faktorer som påvirker fysisk aktivitet Mosjon på Romsås Design og mål Hva fant vi i 2000? Hva gjorde vi Hovedresultater i 2003 Hvordan virket den? Suksessfaktorer? Hva har skjedd siden? Impact nasjonalt/internasjonalt Etterfølgende prosjekter

46 Hva har skjedd siden? Romsås fra versting til pionér Prosjektet og hovedfunn nevnt i en rekke sentrale nasjonale helsepolitiske dokumenter Brukt i en rekke studentoppgaver Foredrag i WHO/IDF Closing the gap - EU prosjektdata-base Bidratt til å forstå mer av hvordan intervensjoner virker/styrket teorigrunnlaget (Catherine Lorentzen)

47 Diabetesverkstedet en norsk tilnærming Oppfølger av MoRo-prosjektet, finansiert med midler fra Stiftelsen Helse- og rehabilitering ( )og Sosial- og helsedirektoratet (2004) Diabetesverkstedets modell Grupperettede tiltak kosthold og fysisk aktivitet (livsstils- og treningsgrupper) Deltagerne ble fulgt i minst ett år Brukerstyrt deltagelse/problembasert læring Individuell målfokusering Egenmonitorering/oppfølging til forebygging av type 2-diabetes2 Risikofaktorer relatert til type 2- diabetes ble signifikant redusert hos personer med økt risiko for eller nyoppdaget type 2-diabetes

48 STORK Groruddalen Modell: STORK RH store barn og komplikasjoner Overordnet mål redusere forekomst av fedme, inaktivitet og diabetes - identifisere kvinner med svangerskapsdiabetes (økt risiko diabetes) - måle fostervekst og fødselsvekt (obs lav og høy fødselsvekt) - måle svangerskapsutfall for mor og barn - forbedre svangerskapsomsorgen for kvinner med høy risiko Design Befolkningsbasert observasjonsstudie: 1000 gravide som går til svangerskapskontroll på helsestasjonene i 3 bydeler og deres barn (ca 1/3 vestlige, 1/3 fra indiske subkontinent, 1/3 andre ikke-vestlige) Datainnsamling (oppstart i mai 2008) Langtidsoppfølging av kvinnene og barna Fase II: Kulture sensitive intervensjoner individ- og gruppebaserte -i svangerskapet og i barsel- og småbarnsperioden - i barnehager/skoler/nabolag

49 Hvorfor STORK Groruddalen? Folkehelseperspektivet: Hvorfor så store sosiale og etniske helseforskjeller? Hva kan gjøres? Sterkt rasjonale for å starte forebygging av diabetes tidlig i livet! Sterkt ønske fra lokalt helsepersonell om nye arbeidsmetoder pga: nye helseutfordringer multietnisk kontekst andel iv Folkehelsesatsningen initiert av bydel Stovner (vår 2006) hovedfokus på gravide og barn Groruddalssatsningen! Felles statlig og kommunal innsats (over 10 år?) fra 2007 Økonomisk grunnlag Prosjektskissen til STORK fikk midler over statsbudsjettet (høst 2006) fra 2007 Forskningsperspektivet Fase 1 Årsaksforskning - livsløpsperspektivet Hvorfor store etniske og sosiale forskjeller i diabetes og dens risikofaktorer? Hvorfor etniske forskjeller i perinatal mortalitet (og sykelighet)? Økonomisk grunnlag: NFR/HSØ 2 stipendiater Fase 2 Forskningsbasert forebygging Hva kan gjøres for å forebygge type 2 diabetes? Forprosjekt under planlegging