Fastlegen og barn som pårørande

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fastlegen og barn som pårørande"

Holger Christophersen
5 år siden
Visninger:

1 Fastlegen og barn som pårørande Frøydis Gullbrå Spes i allmennmedisin, PhD -Modalen kommune Gardermoen nov2018

2 Barn som pårørande Kan arte seg på mange måtar 2

3 Bakgrunn Sjukdom eller rusproblem hjå foreldre kan gå ut over barna Barna kan få ekstra omsorgsoppgåver, oppleve belastningar, få bekymringar Om det varer over tid, kan det gå ut over barnet si eiga helse.

4 Fastlegen Kan få viktig rolle Ofte første behandlar til foreldra Følgjer pasient/familie over tid Alle har ein fastlege Lite forsking på fastlegen si rolle 4

5 Psykisk helsetjeneste Helsestasjon Skule PPT Pleie-og omsorg NAV Fastlege Sosial Barnevern

6 Klokkeslett Pasient Tema Mann 70 Tungpust Kvinne 78 Blodtrykk Kvinne 62 Vonde skuldre Mann 44 Erkl NAV Mann 76 Førerkort Dame 26 Hoste, astma? Jente 10 Øreverk Mann 55 Diabetes Dame 60 Gyn.undersøkelse Mann 72 Sliten, trøytt ØH LUNSJ / telefoner Mann 26 Angst Kvinne 45 Hjertebank Kvinne 51 Vond ankel Gut 6 mnd 6-mnd kontroll Dame 25 Svangerskapskontroll 6

7 7

8 Hvis jeg skal trekke frem én vesentlig faktor for min egen del, så er det ydmykheten jeg føler over at mennesker viser en nærmest blind tillit til oss, all fasade skrelles bort, og man får et helt fantastisk og unikt innblikk i hvordan det er å være enkeltmenneske i sorg og glede, med alle livets fasetter. Som allmennlege inviteres man inn i folks innerste lukkede rom. Det er en stor ære som aldri må misbrukes.

9 9 Korleis kan fastlegen hjelpe barna?

10 Resultat Del 1 - Fastlegar Identifisere barn i risiko Informere og gi råd til foreldre Samarbeide med andre om desse barna Barrierar Tid og kapasitet Frykt for å leggje stein til byrden 10

11 Hos en pasient som har gått et helt år og vært deprimert, så blir det til at eg etter hvert begynner å snakke både med han og konen. Og så får eg høre at hun er bekymret for hans barn fra forrige ekteskap fordi den gutten får for mye kjeft Og i dette tilfelle får eg lov å gi dem noen råd, noen små ting de kan prøve - og så kommer de tilbake igjen. Og så har det hjulpet, og så har gutten vært glad en hel kveld og sånne ting. Fastlege 11

12 Resultat Del 2 - Ungdom Strevsam og uforutsigbar kvardag Kontaktar fastlegen for fysiske plager Vanskeleg å ta opp det som føregår heime Vil bli møtt både som seg sjølv - og som medlem av familie med belastningar Fastlegen si hjelp kan vere informasjon, samtaler og å støtte mestringsstrategiar 12

Min mor ble først utredet da jeg gikk i 8.klasse, etter at hun hun ble tvangsinnlagt for å ha prøvd å ta selvmord. Da fant de ut at hun var bipolar og hadde personlighetsforstyrrelse.

13 Min mor ble først utredet da jeg gikk i 8.klasse, etter at hun hun ble tvangsinnlagt for å ha prøvd å ta selvmord. Da fant de ut at hun var bipolar og hadde personlighetsforstyrrelse. Og så tenkte jeg liksom; «Oj, søren. Er dette livet mitt, det visste jeg ikke» Og da skjønte jeg også at det er greitt at ikke alt er vanlig hos oss. Fordi det er ikke min skyld liksom. Jente 17 år med bipolar mor 13

14 Resultat Del 3 Sjuke foreldre Det var viktig for dei å framstå som gode foreldre På same tid trengte dei hjelp for å Snakke med barna om situasjonen med sjukdom/rus. Sikre at barna får den støtte dei treng Få informasjon om støttetiltak, økonomiske rettar Dei ynskte at fastlegane tok opp barna sin situasjon 14

15 Når de gløttet inn på soverommet, så låg eg og skreik heile tida fordi eg hadde så vondt. Det er klart ungane ble bekymra. De ble jo livredde og trodde eg var døden nær... og eg klarte ikkje da å fange opp bekymringen deres i det heile tatt Mor med invalidiserande ryggsmerter 15

16 Hovudfunn Unytta potensiale hjå fastlegen Både barn og foreldre har dobbel bodskap til fastlegen: Prøver ha ein normal kvardag Lever i situasjon med ekstra byrder og hjelpebehov Tverrfagleg samarbeid er ofte nødvendig 16

17 Men i praksis? Korleis hjelpe? 17

18 I praksis Travle dagar Fastlegar opplever dette som viktig Dei kan gjere meir Mange barn blir framleis oversett Korleis få endra praksis 18

19 Barna treng Bli sett, høyrt og involvert Ein trygg og forutsigbar kvardag «friminutt» Informasjon om foreldra sin sjukdom/problem Svar på spørsmål og tanker Avlastning frå ansvar (Moe, Johnson, & Wade, 2007) (Velleman & Templeton, 2007) 19

20 Tre premiss til grunn for arbeidet 1. Styrke foreldra i foreldrerolla 2. Heilheitleg hjelp gjennom samarbeid 3. Taushetsplikt / samtykke 20

21 Tre oppgåver 1. Avklare om pasienten har barn 2. Kartleggje barna sine udekka behov 3. Sørge for nødvendige tiltak 21

22 Aktuelle tiltak på kontoret Gjere foreldra merksam på barna sine behov Rådgje foreldre Felles samtale med partner (samtykke) Samtale med barnet / ungdom (samtykke) 22

23 Lurt å informere barnet om eller gje dei vaksne råd om å sei til barnet Fortelje at den vaksne har blitt sjuk. Konkret (lov å snakke om) Understreke at det ikkje er barna sin feil Barnet har lov å ha det gøy og delta på vanlege aktivitetar Unngå at det blir hemmelegheit la barnet få lov til å snakke om det

24 Aktuelle tiltak kople på andre Helsesøster Psykiatri-teneste i kommunen Barneansvarlege i kommunen Skule / barnehage Henvise barn / ungdom ved behov Samarbeid med barnevern Gruppetilbod for barn som pårørande 24

25 Aktuelle nettressurser for legen NEL under tema «Barn som pårørende». samtaleverktøy Barnsbeste kompetansenettverk Nettkurs - Barn som pårørende, dnlf Pårørendeveileder, Helsedirektoratet Helse Norge Pårørende 25

26 Aktuelle nettressurser for barn / sjuke foreldre Helse Norge Pårørende Pårørendesenteret Barsnakk.no chat for barn av rusmisbrukar Kompasset info, lokale hjelpetilbod Korspahalsen.no -info og chat for barn Rustelefonen.no info og chat ++ 26

27 Samarbeid Fastlege: «jeg var i går på samarbeidsmøte rundt ei 10 år gammel jente. De andre i møtet uttrykte positiv forundring over at jeg kom, de forventet visst ikke at fastleger deltar i slike møter. Jeg opplevde at jeg kunne støtte mor i møtet, og ta hennes perspektiv ut fra kjennskapen jeg har til henne som fastlege. Jeg opplevde at det var viktig for mor at jeg var der.»

28 Godt samarbeid: «Eg vet jo hvilken helsesøster vi har, sant. Hun ringer til meg, og eg ringer til hun. Hun er er jo helt fantastisk. Hun fanger jo opp alt som er av problemer. Altså, det er jo sånne personer som betyr noe.»

29 Samarbeid - utfordringar «Vi blir ofte ikke invitert til samarbeidsmøter» «Vi vet lite om hva som skjer rundt barna. Vi får lite informasjon frå 2.linje-tjenesten. Og enda mindre frå annen kommunal tjeneste». «eg føler meg litt marignalisert og eg tror ikkje eg skal involvere meg så veldig i å ta tak i hele greien og hovedansvaret, men eg har no et og annet eg kunne bidratt med, tror eg.»

30 Samarbeid- ynskjer «Og av og til tenker du at det hadde no vært greitt å satt seg ned med, nærsagt apparatet, og kanskje få litt informasjon og gi informasjon og se på dette fra flere vinkler. Og barnevernet er en sånn institusjon som en tenker en av og til skulle satt seg ned sammen med.»

31 Samarbeid, foreldre «Fastlegen min har vært veldig flink å stille opp på ansvarsgruppemøter. Da får ho litt meir innblikk en om ho hadde bare vært på kontoret Og på de møtene snakker vi jo egentlig om alt, da. Det er jo veldig viktig at fastlegen er på det møtet. Ellers så hadde ho ikke hatt noe innsyn, det er eg ganske sikker på. Eg er jo ikke så ofte til legen.» Psykisk sjuk mor

32 Oppsummering Barn med sjuke foreldre treng å bli sett Det skal ikkje alltid mykje til Snakk med ungdom som er innom med fysiske plager vis at du kjenner heimesituasjonen Samarbeid rundt barna 32

33 Har du barn? 33

34 Background Takk for meg 34

Like dokumenter

Kan fastlegen vere nyttig for barn i familiar med rusproblem?

Kan fastlegen vere nyttig for barn i familiar med rusproblem? Frøydis Gullbrå Fastlege, PhD Modalen kommune Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen, Uni Research Helse Universitetet i Bergen 1 Kan vise