Årsmelding 2010 HOL KOMMUNE

Transkript

1 Årsmelding 2010 HOL KOMMUNE

2

3 Innholdsfortegnelse RÅDMANNENS INNLEDNING... 1 VIKTIGE BEGIVENHETER... 2 RESULTATOPPNÅELSE TERTIALRAPPORTER... 3 ORGANISASJONSKART HOL KOMMUNE... 5 SAMFUNNSPERSPEKTIVET... 5 POLITISK VIRKSOMHET... 6 OPPFØLGING AV SATSINGSOMRÅDER I KOMMUNEPLANEN... 7 Langsiktig og bærekraftig bruk av ressurser... 7 Lokal næringsutvikling Dialog og lokal medvirkning Resultatindikator TJENESTEPERSPEKTIVET OPPFØLGING AV SATSINGSOMRÅDER I KOMMUNEPLANEN Resultatindikator Resultatindikator RESULTATOPPNÅELSE ANDRE MÅL MEDARBEIDERPERSPEKTIVET OPPFØLGING AV SATSINGSOMRÅDER I KOMMUNEPLANEN Resultatindikator ØKONOMIPERSPEKTIVET ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER... 30

4 RÅDMANNENS INNLEDNING Gjennomføringsgrad av nye og gamle planer og prosjekter har vært god i 2010 og i kommunestyreperioden Rehabiliteringen /ombyggingen av Hol ungdomsskole er det største byggeprosjektet i meldingsåret. Kommunen har gitt store økonomiske bidrag til andre prosjekter slik som Geilo kulturkyrkje og planovergangen Øyo/Brusletto. Bygging av Geilo nye bibliotek er igangsatt. Prosjektene gjennomført i 2010 har fulgt vedtatte framdriftsplaner og bevilgede økonomiske rammer. I et historisk perspektiv kan en i årene vise til en god økonomisk periode som har gjort det mulig å følge opp intensjonene i kommuneplanen. Regnskapsårene 2009 og 2010 bærer på sin side preg av en utvikling med økte driftsutgifter, reduserte driftsinntekter (hovedsakelig skatt på inntekt og formue) og økt lånegjeld som en følge av gjennomføringen av store bygge- og anleggsprosjekter med lang levetid. Hol kommune har fortsatt solid økonomi, men årets netto driftsresultat er på 1,9 % mot et måltall for kommuner på > 3 %. På den andre siden er det kun 27 kommuner som har et kronemessig bedre regnskapsresultat (regnskapsmessig mer-/mindreforbruk). Regnskapsmessig mindreforbruk ble i 2010 på 18,1 mill. kr på grunn av merinntekter fra energisektoren (12,0 mill. kr), premieavvik (5,1 mill. kr) og eldremilliarden (1,0 mill. kr). I 2010 var økningen i skatteinngangen betraktelig lavere i Hol kommune enn landsgjennomsnittet, men Hol kommune ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder skatt pr. innbygger. På grunn av dette bidrar kommunen med 18,4 millioner kroner til andre kommuner gjennom inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Nettovirkningen (inntektsutjevning og rammetilskudd) av skattesvikten ble i 2010 på 5,6 mill. kr og var i samsvar med tertialrapporteringen. Kommunen har meget god likviditet. Arbeidskapitalen, målt i prosent av driftsinntektene, ligger 2,5 ganger så høyt som landsgjennomsnittet. Lønn og sosiale utgifter, eksklusiv premieavvik, utgjør 62,0 % av driftsutgiftene eksklusiv avskrivninger. Lønningsregnskapet ligger totalt sett innenfor budsjettrammen. Statistikk viser at Hol kommune har et godt tjenestetilbud og en god økonomisk handlefrihet. Alle etater og avdelinger har vært vist god budsjettdisiplin i Driftsresultatet i meldingsåret forsterker utfordringene i handlingsprogrammet og økonomiplanen om kostnadseffektivisering og behovet for økte inntekter. Dyktige tilsatte er suksessfaktoren for å skape gode tjenester og fornøyde brukere. Det er god grunn til å takke medarbeiderne for innsatsen i Lars Ole Skogen Rådmann 1

5 VIKTIGE BEGIVENHETER Her er noen eksempler på begivenheter som har skjedd i Hol kommune i 2010: Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt. Kommunedelplan for Geilo ble vedtatt. Reguleringsplan for Neroljordet i Holet ble vedtatt. Gatebruksplan ved Hovet skole ble gjennomført. Gatebruksplan Geilo sentrum fase I ble bygd. Planoverganger Øyo/Brusletto ble sanert og gangbru og kulvert bygd. Ombygging av Skriu-bekken i Holet ble ferdigstilt. Hol Kulturskole feiret 30 år med forestillingen Anarki etter manus av Ståle Stein Berg. Hol kommunes kulturpris ble tildelt Kjell Eikrehagen Ungdommens kulturmønstring gjennomført med rekordoppslutning. Hol Ungdomsskole gjenåpnet til skoleårets start etter omfattende ombygging. Geilo Kulturkyrkje åpnet i november. Byggestart for Geilo Nye Bibliotek. Lansering av Hol i 100 år, bind III, i november. Oppussing av Huset, dagsenteret på Stensheim ble ferdigstilt Nytt søppelhåndteringsanlegg på Geilotun ble ferdigstilt. Oppussing av 8 bad på Geilotun og Høgehaug ble utført. Oppstart av prosjekt Hallingdal Lokalmedisinske senter. 20 unge boligsøkende fikk et tilskudd på kr fra Hol kommune ved kjøp eller bygging av egen bolig. Veksthus Geilo (mininæringshage) ble etablert i Reiselivssenteret på Geilo. Ny politisk organisasjonsstruktur (gjeldende fra neste valgperiode). 2

6 RESULTATOPPNÅELSE TERTIALRAPPORTER Gjennomført som planlagt Avvik Drift Kommuneplan samfunnsdel Kommuneplan arealdel Kommunedelplan Geilo Reguleringsplan for skoleområdet Reg.plan for Dagali flyplass Reguleringsplan for Lund gård Reguleringsplan for Nerolsjordet Veksthus Geilo Regionalt tilflyttingsprosjekt Utvide Grønlie boligfelt, Hol Boligtomter i Skurdalen Boligtomter Haugastøl Lokal arbeidsgiverstrategi (AGS) 2020 Strategikonferansen 2010 Uteareal Hol barnehage Kjøkken D/S oppvekstsenter, avd. bhg i Skurdalen Geilo samfunnshus, videre rehabilitering Vestlia Bhg, nytt kjøkken Utgivelse av bygdebok bind III Prosjekt barn og unge Foreta full brannteknisk gjennomgang Høgehaug Vurdere tiltak som følge av utsatt pleie- og omsorgs plan (PLO plan) Bygge bad Geilotun, jfr siste k.styre vedtak Selvbyggerprosjektet 1. tertial 2. tertial 3. tertial Kommentarer til tiltakene er med under de enkelte perspektiv. 3

7 Investering Hol ungdomsskole (P034) Ny barnehage Geilo (P046) Parkering Dagali og Skurdalen oppvekstsenter (P028) Geilo Nye Bibliotek (P090) Bygge avfallsanlegg Geilotun Planlegge bygging av bolig til ressurskrevende bruker Omsorgsboliger Kringlemyr (P020) Barneboliger Kringlemyr (P021) Utrede ombygging Høgehaug Gatebruksplan Holet sentrum (P192) Gjennomføre gatebruksplan Hovet skole (P111) Gjennomføre Øyo-undergangen (P189) Gjennomføre gatebruksplan Geilo - fase 1 (P114) Gjennomføre gatebruksplan for Geilo - fase 2 (P115) Ombygging Dagali renseanlegg (P109) Vann- og avløpsnett Geilo Sentrum (P172/185) Vann og avløpsnett Lien (P183/184) Vann og avløpsnett Rønsgård-Hegnavegen (P165/168) Vann og avløpsnett Høgehaugfeltet (P193/194) Utvidelse Geilo vannverk (P128) Utvidelse Hol vannverk (P187) Utvidelse Sudndalen renseanlegg (P136) Hegnaveien utvidelse/fortau (P186) Parkeringsplass Kikut Skurdalsåsen (P156) Ny Lauvrudbru (P159) Vann og avløpsnett Nye Havdalsvei (P169/173) 1. tertial 2. tertial 3. tertial Kommentarer til tiltakene er med under de enkelte perspektiv. 4

8 ORGANISASJONSKART HOL KOMMUNE Kommunestyret Hovedutvalg Kultur og oppvekst Hovedutvalg Helse og sosial Teknisk hovedutvalg Partssammensatt utvalg Formannskap Kontrollutvalg Formannskapskontor, politisk sekretariat Personalavdeling Økonomiavdeling/Lønn Samfunnsutviklingsavdeling Plan/Byggesak/Landbruk Turistinformasjon Servicekontor Sentraladm. Rådmann Kultur og oppvekst Helse og sosial Teknisk Stab Bibliotek Kulturbygg Kulturvern Barn - Unge Barnehager 6 (5) Grunnskoler 5+1 Kulturskole Leirskole Stab Geilotun alders- og sjukeheim Høgehaug alders- og sjukeheim Hjemmetjeneste øst Hjemmetjeneste vest Helsestasjon Fysio-og ergoterapi Psykisk helse NAV Legetjeneste Teknisk sekretariat Driftsplanlegging/prosjekt Drift Renseanlegg/Vannforsyning Malere/Snekkere Kart/Oppmåling Brann/Feiing 5

9 SAMFUNNSPERSPEKTIVET POLITISK VIRKSOMHET Kommunestyret har i 2010 bestått av følgende personer: Erik Kaupang Ordfører Arbeiderpartiet Sissel Hovland Arbeiderpartiet Trygve Hagen Arbeiderpartiet Petter Rukke Arbeiderpartiet Annbjørg Næsse Arbeiderpartiet Harald Havikhagen Arbeiderpartiet Øystein Grøgård Arbeiderpartiet Cathrin Skaune Fremskrittspartiet Per Morten Haaland Fremskrittspartiet Kjell-Gunnar Haugen Fremskrittspartiet Tony A. Kjøl Høyre Jon-Andreas Kolderup Høyre Marit Herleiksplass Høyre Inger-Brit Vindegg Høyre Sander Ottar Søndrål Høyre Solveig Markegård Kristelig Folkeparti Hallvard Lilleslett Varaordfører Senterpartiet Knut Medhus Senterpartiet Annette Knutsdotter Medhus Senterpartiet Lars Egil Furuseth Sosialistisk Venstreparti Roar Strand Uavhengig Jahn Birger Furuseth Uavhengig Siren Hamre Uavhengig Maria Søndrål Venstre Sondre Goberg Venstre Kommunestyrene blir overført på Radio Hallingdal og sakspapirer og møteprotokoller blir lagt ut på kommunens internettsider Mange av kommunens innbyggere benytter seg av dette tilbudet. Utvikling av antall saker i perioden : Kommunestyret Formannskap Teknisk hovedutvalg Hovedutvalg helse og sosial Hovedutvalg kultur - og oppvekst Eldreråd Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

10 Tabellen viser at det er stor forskjell i saksmengden mellom de ulike utvalgene. Antall saker i teknisk hovedutvalg har gått markant ned. Det skyldes at etterslepet gjennom flere år nå er hentet inn. Det ble gjennomført strategikonferanse over to dager i Deltakere på konferansen var kommunestyremedlemmene og administrasjonen i kommunen. Strategikonferansen gir administrasjonen styringssignaler om hva som skal prioriteres. Et viktig tema for årets konferanse var kommunens struktur, kostnadsnivå, inntektspotensiale, tjenestenivå og organisering. Kommunestyret vedtok ny politisk organisasjonsstruktur. Det finnes grendeutvalg i alle bygdene. Disse er mer eller mindre aktive ettersom hvilke saker som skal behandles. I 2010 har grendeutvalget i Skurdalen engasjert seg særlig i boligbygging. Tettstedsutvalget for Geilo har ikke fungert de siste årene, men på slutten av 2010 ble et nytt styre konstituert. Tettstedsutvalget for Geilo settes nå sammen med en representant fra henholdsvis FAU Geilo skole, en barnehage, Geilo idrettslag, Geilo Røde Kors og Hol Pensjonistlag. OPPFØLGING AV SATSINGSOMRÅDER I KOMMUNEPLANEN Langsiktig og bærekraftig bruk av ressurser I 2010 ble ny kommuneplan samfunnsdelen vedtatt. Den inneholder visjoner, hovedmål og strategier for kommunen fram til Den har 14 visjoner for kommunens arbeid: Det skal være en positiv befolkningsutvikling i Hol kommune. Hol kommune skal ha varierte, attraktive og trygge arbeidsplasser. Det skal være attraktivt å bo i Hol kommune. Hol skal være en av landets beste hyttekommuner. Geilo skal være et sted der både fastboende og turister trives. Hol kommune skal være en stolt nasjonalparkkommune og Geilo en tydelig nasjonalparklandsby der natur- og kulturverdiene bidrar til trivsel, næringsutvikling og godt omdømme. Hol kommune skal ha et stimulerende og utviklende oppvekst- og læringsmiljø. Hol kommune skal utnytte det rike mangfoldet av naturgitte og menneskeskapte kulturuttrykk og kulturminner i kommunen. Innbyggere og gjester i Hol kommune skal føle trygghet for egen helse og velferd. Hol kommune skal gjennom langsiktig planlegging ha et aktivt landbruk og en god forvaltning av utmarksressursene i alle bygder. Hol kommune skal ha en langsiktig og bærekraftig arealforvaltning. Hol kommune skal ha en effektiv, trygg og miljøvennlig infrastruktur. Hol kommune skal være en foregangskommune innen klimaarbeid og bærekraftig energibruk. Hol kommune skal være et trygt lokalsamfunn for fastboende og gjester. I 2010 startet også arbeidet med kommuneplanens arealdel. Denne omfatter hele kommunen unntatt Geilo. Arealdelen skal blant annet følge opp de arealbehovene og arealendringene som fremkommer i kommuneplanens samfunnsdel. I tillegg vil private utbyggere ha innspill til 7

11 forskjellige tiltak. Randsoneplanlegging for Hallingskarvet Nasjonalpark integreres som en del av kommuneplanarbeidet. Hoveddelen av arbeidet gjennomføres i Ny kommunedelplan for Geilo ble vedtatt i juni Det har vært en kompleks plan som det har tatt lang tid å utarbeide. Det kom inn 50 høringsuttalelser. Fylkesmannens miljøvernavdeling hadde 17 innsigelser og Statens vegvesen 4 innsigelser til planforslaget. Planen inneholder blant annet nye områder for boligformål, reiselivsutvikling, nærings- og industriområder, samt fritidsboliger. Planen er et styringsverktøy for Geilo fram til Rullering av planen vurderes imidlertid i forbindelse med planstrategien som skal vedtas i Det er utarbeidet en regional klimaplan for Hallingdal og Valdres. Planen ble vedtatt i Hol kommune i Det samla klimautslippet innenfor kommunens grenser er høyt over landsgjennomsnittet. Grunnen er hovedsakelig veitrafikken med gjennomgangstrafikk og med trafikk til turistanleggene. Det største potensialet for reduksjon av klimautslipp i Hol kommune ligger i Redusert veitrafikk Overgang fra bruk av olje /kull til biobrensel Mer klimaoptimalt landbruk. I 2011 skal det utarbeides en lokal plan for kommunen. Arbeidet med Regional plan for Hardangervidda fortsatte i Dette er en plan for alle kommunene rundt Hardangervidda både fra Buskerud, Hordaland og Telemark. Planen skal sikre villreinens levevilkår, men skal også ta hensyn til lokal bruk og næringsutvikling i fjellområdene. Planen forventes vedtatt av Fylkestinget i 2011 og skal sluttgodkjennes av Miljøverndepartementet. Hol kommune er en stor hyttekommune. Det er nå 5667 fritidsboliger i kommunen (tallet er basert på tall for hytterenovasjon). I tillegg til det store antall hytter har Hol kommune 713 fritidsleiligheter i større leilighetskomplekser. Trivsel og gode levekår Kommuneplanen har et mål om at kommunen skal ha 4800 innbyggere i Senere års folketellinger i Hol viser at kommunen har en netto fraflytting hadde Hol innbyggere. Dette er en liten oppgang fra året før (4 422). Men det generelle bildet er at folketallsutviklinga i Hol har vært negativ de siste 10 årene. Hovedårsaken til befolkningsveksten i 2010 var innflytting. Hol hadde et negativt fødselsoverskudd. Det var 26 flere døde enn fødte i Elevtallsutvikling ved skolene i kommunen: Skole Dagali/Skurdalen Geilo Holet Hovet Hol u-skole Totalt

12 Hol kommune gir et tilskudd til unge boligsøkende under 35 år på kr ,- ved førstegangsetablering i egen leilighet / bolig i kommunen. Denne ordningen ble vedtatt både for å gjøre det lettere for ungdom å etablere seg, men også for å trekke ungdom til kommunen. I 2010 kom det inn 48 søknader, der 32 oppfylte vilkårene om tildeling av tilskuddet. Kommunen betalte ut kr 3 mill til 20 søkere. De resterende søkerne ble overført til Det ble i 2010 arbeidet med å få til byggeklare boligtomter i Skurdalen. Kommunestyret vedtok en avtale med grunneier på Sveinunggard om erverv av areal til adkomstveg og tre tomter. Tomtene er med på en tidligere godkjent reguleringsplan. Teknisk etat har påbegynt prosjekteringsarbeid med veg, vann, kloakk og strømtilførsel. Endelige tomtekostnader blir avhengige av hvilke tekniske løsninger en velger/ får godkjent. Det er også vedtatt av kommunestyret at det skal klargjøres et kommunalt boligfelt på Geilo. Utarbeidelse av reguleringsplan, grunnerverv og opparbeidelse av teknisk infrastruktur gjøres i 2011 og Arbeidet med å kontrollere at boplikten oppfylles i Hol kommune fortsatte gjennom hele Hol kommune har nullkonsesjon for bruk av boliger. Formålet med nullkonsesjon er at man vil forhindre at boliger blir benyttet til fritidsformål. Konsesjonsloven ble endret i 2010 slik at slektskapsparagrafen kunne oppheves. Kommunestyret gjorde vedtak om at denne paragrafen ikke skulle oppheves i Hol. Etter plan- og bygningsloven er imidlertid bruken av boliger til fritidsboliger i strid med lovverket. Hol kommune har, sammen med de øvrige hallingdalskommunene etablert et tilflyttingsprosjekt med personer fra Nederland (Belgia og Tyskland). I løpet av 2010 kom to familier til kommunen. Til sammen har 12 personer flyttet til kommunen gjennom dette prosjektet. Samarbeidsprosjektet Lys i alle glas mellom 12 kommuner går fram til 2012 og skal bidra til at fraflytta bruk får fast bosetting. Gjennom prosjektet har det i 2010 ikke vært ledige gardsbruk til salgs i Hol. Av de registrerte eiendommene har det i 2010 vært eierskifte gjennom slekt på 3 bruk og på et bruk ved konsesjon. Det har ikke ført til fast bosetting. Et småbruk som ble tilflytta av eier i 2009, ble fraflytta i Geilo er nasjonalparklandsby. Hol kommune har egen prosjektleder i en 3-årig engasjementstilling for å gjøre nasjonalparkverdiene kjent for fastboende og tilreisende. I 2010 ble det sammen med skolene i kommunen utarbeidet et undervisningsopplegg for alle 6. klassingene med tema nasjonalpark, flora og fauna, stølsdrift, jakt og fangst. Opplegget ble gjennomført høsten 2010 og skal bli et årlig opplegg. Skarveskola planlegges også utvidet til et opplegg for ungdomsskoleelevene. Det ble også arrangert to vertskapskurs E veit litt meir i Tema var lokal kunnskap, særlig rundt nasjonalparkene og hva som skjer i Hol nasjonalparkkommune. 104 personer deltok. Hensikten er at disse deltakerne skal være godt vertskap for kommunen og for nasjonalparkene. Hol kommune fikk et tilskudd på kr fra Direktoratet for Naturforvaltning for å utvikle Geilo som nasjonalparklandsby. I 2010 ble en del midler brukt til møblering av 9

13 Reiselivssenteret til et nasjonalparkinfosenter. Neste år skal informasjonsmateriell og utstillinger om nasjonalparken prioriteres i Reiselivssenteret. Næringslivet er en viktig samarbeidspartner i nasjonalparkprosjektet. Det ble i 2010 arrangert to seminarer for næringslivet som tar for seg bærekraftig utvikling. Tema for seminarene har vært hvordan næringen kan bruke nasjonalparkene som ressurs. Beredskapsplanen fra 2009 ble fulgt opp i Det har blitt jobbet med oppfølging av den kommunale trafikksikkerhetsplanen i Planen danner grunnlag for prioritering av trafikksikkerhetstiltak. Planen danner også grunnlag for å kunne søke om regionale og statlige trafikksikkerhetsmidler. Hol kommune mottok i 2010 et tilskudd på kr ,- fra Fylkeskommunen som har blitt brukt til trafikksikkerhetstiltak/ Gatebruksplan Hovet skole. Gatebruksplan Hovet skole ble tilnærmet ferdigstilt i Resterende arbeid (kun små skjønnsmessig og funksjonelle tiltak) vil bli gjennomført våren Det er søkt om trafikksikringsmidler for flere tiltak i 2010 for gjennomføring i Dette gjelder Dagali og Skurdalen oppvekstsenter, Gatebruksplan Hovet skole (ekstratildeling) og sanering av planoverganger Øyo/Brusletto. Arbeidet med utvidelse av og opparbeidelse av fortau/gangveg Hegnavegen har ikke startet opp i 2010 pga mangler totalfinansiering, samt at det er enkelte problemer med grunnerverv for gjennomføring av tiltaket. Prosjektet må også ses spesielt i sammenheng med knutepunktutvikling Geilo stasjon og dertil tilhørende prosjekter. Etter inspeksjon av Lauvrud bru, Geilo våren 2010, ble denne stengt på grunn av påvist dårlig teknisk tilstand. Avfallsdeponiet på Lauvrud ble derfor flyttet midlertidig til Vestlia, Geilo. Det ble gjennomført prosjektering av ny Lauvrud bru i Det forventes byggestart for Ny Lauvrud bru våren Kommunens største tettsted, Geilo, er inne i en omfattende endring. Gatebruksplan Geilo sentrum skal gjennomføres i flere faser. Fase 1 (Geilovegen vest) ble gjennomført i 2010 med renovering av vann- og avløpsnett, opparbeidelse av fortau og gangfelt (bruk av gatestein/heller), masseutskiftning og asfaltering av vei, opparbeidelse av grønne lommer/parker, samt implementering av opphøyde fartshumper ifb med gangfelt. Det gjenstår noe etterarbeid og finjusteringer våren 2011 som planting av prydbusker og annen nødvendig vegetasjon, samt merking og skilting av parkeringsplasser/veitrase. Arbeidet med gatebruksplanen fortsetter i 2011 med fase 2. Geilo kulturkyrkje ble ferdigstilt i Hol kommune ga et investeringstilskudd på kr 30 mill til prosjektet. Byggherre var Hol kirkelige fellesråd. Sanering av planovergangene Øyo/Brusletto ble i hovedsak ferdigstilt i Hele veginfrastrukturen med belysning er endret ifb med nedlegging av planovergangene Brusletto og Øyo. Kulvert er blitt implementert i den tekniske/fysiske løsningen for tiltaket, samt at gangbru ved Øyo er tatt i bruk. Det gjenstår noe etterarbeid og finjustering til våren 2011 som asfaltering, skilting og oppsetting av nødvendig rekkverk. I tillegg gjenstår noe etterarbeid på gangbro over jernbanen ved Øyo. 10

14 Kommunen arbeider med en reguleringsplan for skoleområdet på Geilo. Den fikk et langt opphold pga utarbeidelse av en tematisk avkjørselsplan for riksvei 7. Denne er nå godkjent, og arbeidet har startet opp igjen. Reguleringsplanen er nå hovedsakelig en plan for trafikksikring av de farlige kryssene. Hol kommune arbeidet med en kommunal reguleringsplan på Geilomoen Lund gård for å kunne bygge en ny barnehage der. Reguleringsarbeidet forventes ferdig våren Det har blitt arbeidet med flere reguleringsplaner som gjelder bygdene i Styret i Dagali flyplass står som prosjekteier av en ny reguleringsplan for Dagali flyplass med Svangtjønn. Planen forventes vedtatt i Reguleringsplan for Nerolsjordet i Holet ble vedtatt i Jordet er planlagt utbygd med et nærmiljøanlegg ved Holet skule, med offentlige bygninger for framtidige behov for helseog sosialetaten, med private boliger og med aktiviteter i forbindelse med gården Nerol ( Inn på tunet ). Gatebruksplan Holet sentrum, trinn 3 og 4 var planlagt gjennomført i Fysisk realisering av tiltaket ble utsatt pga manglende tegningsgrunnlag, skifte i personell ved Teknisk Etat og vesentlig nye behov/krav fra forskjellige interessenter for å gjøre Holet sentrum mer fremtidsrettet. Tiltaket er blitt omprosjektert i 2010 jf innspill fra forskjellige interessenter i Hol. Byggestart for tiltaket forventes våren Det er blitt gjennomført forprosjektering av Parkering Kikut, Skurdalsåsen i Det vil bli jobbet videre med dette tiltaket i 2011 for å få kvalitetssikret prosjektet mtp omfang, kompleksitet og kostnader/behov for tilleggsfinansiering. I tillegg vil det også bli vurdert avgiftbelagt parkering for å kunne finansiere deler av tiltaket. De fleste vann og avløpsprosjekter som ble videreført i 2010 har ligget på vent pga manglende personell med VA-kompetanse ved Teknisk Etat, samt påvente av videreføring ifb med behovskontroll og kvalitetssikring av tiltakene (omfang, totalkostnad, midler avsatt til tiltaket, etc.). Det vises til vann- og avløpsprosjekter på side 4. Geilo vannverk ble ferdigstilt i 2009, men det har gjenstått noe garantiarbeid som har blitt utført i Noe fysisk tilpasninger/finjustering på vannverket vil bli utført våren 2011 før sluttrapport blir forelagt kommunestyret. Det er gjennomført forprosjekt for følgende VA-prosjekter i 2010: Dagali VA Vann og avløpsnett Geilo sentrum Hovedledning kloakk Geilo, øst Det arbeides videre med disse tiltakene i Ledningsnettet i Geilo sentrum er og vil bli byttet ut i forbindelse med gjennomføring av Gatebruksplan Geilo sentrum fase I og II. Utbygger av underjordisk garasjeanlegg mellom Mega/Tunet-bygningene vil dekke de fleste kostnader i forbindelse med prosjektering og gjennomføring av VA-tiltakene som er nødvendig for fase II. 11

15 Flomsikring Skriu er ferdigstilt i 2010 der trase for elveløp er blitt ferdig steinlagt, bruer over Skriu er blitt oppgradert ifb med trerekkverk, steinlegging og asfaltering, tilsåing av grøntareal og ristløsning for fjerning av uønsket avfall i Skriu før utløp i Holsfjorden. Det gjenstår en siste kostnadsavregning mellom Hol kommune og NVE som vil bli gjennomført i Toalettanlegg Hagafoss er sluttført/ferdigstilt og sluttrapport er godkjent i Lokal næringsutvikling Hol kommune ønsker å være en næringsvennlig kommune og kan gi bistand i forbindelse med etablering, bedriftsutvikling, prosjekter med mer. Hol kommunes egen støtteordning for bedriftsetablering og næringsutvikling er tiltaksfondet. Tiltaksfondet tilføres årlig midler fra energifondet slik at det pr. 1/1 hvert år tilføres fondet inntil 1,35 mill. kr. Kr ,- er øremerket overordnede fellestiltak for reiselivet. Det ble i 2010 gitt tilskudd fra tiltaksfondet til nyetableringer og utviklingsprosjekter på til sammen kr ,-. I 2010 kom det inn 16 søknader. Av disse ble det innvilget 12 tilskudd til bl.a. Høve Støtt, Geilo Liftutleie, Hol Bil og Traktor, Fagerli Leirskole, Destinasjon Geilo m.fl. I kommunestyret 16. desember ble det vedtatt å utarbeide nye retningslinjer for næringsstøtte i Hol kommune, gjeldende fra Dette vil da gjelde alle typer næringsstøtte. Reiselivet har stor økonomisk betydning for både Geilo og hele Hol-samfunnet. Den direkte omsetningen beløper seg til ca 1,1 milliard årlig. Overnatting og handel er de største bransjene i Hols reiseliv. De står for til sammen 60 % av omsetningen. Reiselivet utgjør ca 700 faste arbeidsplasser. Dette er om lag en tredjedel av alle arbeidsplassene i kommunen. Reiselivet påvirkes av konjunktursvingninger og motetrender. Spesielt utsatt er de tradisjonelle overnattingsbedriftene og det har også i 2010 vært et vanskelig år for næringen. Hol kommune som reisemål har fremdeles en stor utfordring i å møte konkurransen fra øvrige destinasjoner i inn- og utland. Hol kommune har støttet reiselivet direkte gjennom bl.a. prosjektet Geilo tilbake på kartet, skibussen på Geilo og Hallingdal Reiseliv. Kleivi Næringspark er et område med store og små bedrifter på grensen mellom Ål og Hol. Det er de senere årene investert mye i ny infrastruktur og det er åpnet for nye 200 dekar næringsareal. Gjennom sitt eierskap i næringsparken har Hol kommune bidratt vesentlig til disse investeringene. Prosjektet Grønn Kleivi ble avsluttet i Kleivi Næringspark er et prioritert satsingsområde for Hol kommune. Veksthus Geilo er et samarbeidsprosjekt mellom Hol kommune og Hallingdal Næringshage AS om å etablere lokal næringshage på Geilo. I 2010 er etableringsprosjektet gjennomført i tråd med målsetningene, der det også har vært et utvidet samarbeid med huseier Geilo Informasjonssenter AS spesielt i forbindelse med ombygging av Reiselivssenteret. Veksthus Geilo fremstår nå som en attraktiv næringshage der sentrale aktører er Hol kommune gjennom turistinformasjonen og nasjonalparklandsbykontoret. Stiftelsen Norsk Fjellmatsenter har etablert seg i lokalene etter Posten. Øvrige aktører i dette miljøet er Statens naturoppsyn, Destinasjon Geilo, Staiway AS, Høve Støtt AS, Geilo Skiheiser, Geilo Løyper AS, Hallingkost og Hallingdal Næringshage. Hallingdal Etablerersenter er et tilbud til den som trenger rådgivning i forbindelse med å starte og drive egen virksomhet og drives av kommunene i Hallingdal i samarbeid med 12

16 Buskerud Fylkeskommune og Innovasjon Norge. Kontoret er lokalisert i Hallingdal Næringshage på Gol, men senteret driver også utadrettet virksomhet for etablerere. I 2010 var det flere etablerere fra Hol kommune som fikk rådgivning fra senteret. Vinn Vinn prosjektet som ble avsluttet i 2009 slo fast at det mangler et lavterskeltilbud til unge menneske som faller utenom arbeidsmarkedet. Hol kommune har gjort noe med dette ved å opprette stilling som er øremerket arbeid og aktivitet rundt dagsenteraktiviteten i kommunen. Det ble og arbeidet med etablering av Hallingdal gjenbruk- og aktivitetssenter i Kleivi i samarbeid med Hallingdal renovasjon, men dette arbeidet er også foreløpig lagt på is. Dialog og lokal medvirkning Hol kommune har mange frivillige lag og organisasjoner som gjør en stor innsats på mange områder, særlig overfor barn- og unge. I alt 37 lag og organisasjoner mottok i 2010 et samlet driftstilskudd fra kommunen i størrelsesorden kr ,-. 15 søkere fikk innvilget prosjekttilskudd til kulturelle aktiviteter på til sammen ca kr ,-. Fra arrangementsfondet ble det tildelt kr ,- til 1 arrangement, kultur- og oppvekstetatens åpningsarrangement i/ved Geilo Kulturkyrkje. I tillegg til dette støtter kommunen idrettslagene, Hol og Geilo, gjennom faste driftsavtaler. Hol har inngått avtale om å være MOT-kommune (hodningsskapende arbeid for barn og unge). Dette er et sektorovergripende tiltak der leder er kultur- og oppvekstsjef og koordinator er ruskonsulenten. Tiltaket fikk sin oppstart ved skoleårets begynnelse Hol kommune gir store bidrag til arbeidet med stier og løyper. Løypeområdene er svært ulike i organisasjon, arbeidsmetoder og finansiering. I løypeområde Geilo settes selve løypeproduksjonen ut på anbud. Gjennom kontrakt er løypeproduksjonen sikret de neste 4 år. Det er igangsatt arbeid med mål om å systematisere finansieringen og driften i løypeområdet ytterligere. Resultatindikator HVA SKAL VI MÅLE SAMFUNNSPERSPEKTIVET FORRIGE MÅLING HOL MÅL 2010 RESULTAT HOL 2010 Innbyggertall Antall fødte Antall nye boliger 10-5 Antall arbeidsledige pr Mobbing i skolene 1,8 0 1,2 (score 1 5 (lavest = best) Antall partnerskapsavtaler Gjestedøgn reiselivsbedrifter Antall boliger: Tallet refererer igangsettelsestillatelser som er gitt. 13

17 Avviks- og endringsforklaring: Økningen i arbeidsledighet skyldes i hovedsak nedgang i byggebransjen. Av de som nå er arbeidsledige, er ca. 10 personer arbeidsinnvandrere fra Øst Europa. Det viser seg at det er disse som først faller ut av arbeidslivet ofte pga dårlige norskkunnskaper. Det er satt i gang ett noe omfattende norskundervisning for denne gruppa Endringene i indeksen for mobbing i skolen kan tilskrives det gode arbeidet skolene har lagt ned på dette feltet. Alle skolene har planer for slikt arbeid og kommunen har et felles system for å takle brudd på 9 A i Opplæringsloven som betraktes som elevenes arbeidsmiljølov. 14

18 TJENESTEPERSPEKTIVET OPPFØLGING AV SATSINGSOMRÅDER I KOMMUNEPLANEN Alle innbyggere i kommunen skal sikres trygghet for liv og helse gjennom støtte til forebyggende og helsefremmende tiltak. Omsorgs- og helsetjenesten i kommunen skal være innrettet slik at den fremmer folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. Forebyggende helse- og omsorgsarbeid skal prioriteres Forebyggende og helsefremmende arbeid er nasjonale satsingsområder som det siste året har blitt aktualisert gjennom den kommende samhandlingsreformen. Frisklivskoordinatoren i kommunen jobber tiltaksrettet mot brukere i både helse, barnehage og skoler, samt mot ansatte og idrettslag. Tanken er at kommunen som samfunnsaktør skal legge til rette for, og sette fokus på kosthold, livsstil og trim, både i planverk og i praksis, og på den måten møte forebyggingstanken i samhandlingsreformen. Videre har Hol kommune gjennom deltagelse i prosjekt Lokalmedisinsk senter i Hallingdal forsterket dette fokuset. Av andre forebyggende tiltak kan en nevne Selvbyggerprosjekt der brukere med psykiske lidelser er med på å pusse opp et hus på Geilo for å ha en fornuftig aktivitet å fylle dagen med. Dette tiltaket skal ferdigstilles i Oppussing av HUSET, dagsenteret på Steensheim, ble ferdigstilt i Dagsenteret skal gi et bedre aktivitetstilbud til mennesker med utviklingshemming og psykiske lidelser. Dagsenteret leverer mat til Norsk ToppidrettsGymnas (NTG), produserer opptenningsbriketter, driver med steinsliping og har flere planer som skal øke aktiviteten for brukerne. Kommunen skal ha et apparat som bidrar til at innbyggerne i kommunen får hurtig og riktig hjelp etter sykdom og skade. Det er viktig for den enkelte person, men det har også stor samfunnsmessig nytte. For å oppnå dette har kommunen videreutviklet og forbedret måten å tildele tjenester på, gjennom å lette søknadsprosessen og kvalitetssikre behovskartlegging og vedtakskriving. Kommunen sikter også høyt når det gjelder den faglige kvaliteten i avlastnings- og rehabiliteringstilbudet vårt. Dette blir ivaretatt gjennom en egen rehabiliteringsplan som var ferdig rullert i september Temaplan for pleie- og omsorgstjenester ble vedtatt i kommunestyret i november Oppfølging av de ikke kostnadskrevende tiltakene i vedtaket er godt i gang, og det arbeides fortsatt med finansiering av de kostnadskrevende driftstiltakene. Investeringstiltakene er innarbeidet i budsjett for 2011og ble vedtatt i desember Digital kompetanse er fortsatt satsingsområde i skolen. Flere SMART-boards er på plass ved alle skolene, og kompetansen i bruken av disse er økt ved kursing. Regionale løsninger også for IKT i skolene er underveis. 15

19 Det ble i 2009 tilsatt leder i prosjektet "Forebyggende arbeid barn og unge". Hensikten med prosjektet er å samordne tjenestene på tvers av etatene. Hovedprosjektet ferdigstilles våren Hol ungdomsskole flyttet inn i ombygd, ny skole til skolestart Skolen er blitt topp moderne med det tekniske utstyret en kan ønske seg. Skolen har fått tre baser i den forstand at hvert trinn har sitt eget læringsareal med egne innganger. Spesialrom er felles. Lærernes arbeidsplasser er knyttet til elevenes læringsarealer. Det gjenstår arbeid med uteområdet og ferdigstilling av utsmykkingen. Det foreligger planer for begge deler, men det trengs bevilgninger. Hol kulturskole har våren 2010 feiret sine første 30 år med oppføring av forestillingen Anarki etter manus av vår lokale Ståle Stein Berg. Mer enn 120 unge deltok og samfunnhussalen var fullsatt ved alle forestillingene. Kulturskolen har siste året lykkes i å knytte til seg danselærer(e) slik at den store tilstrømminga til dette tilbudet er taklet til alles tilfredshet. Atferdsprosjektet for skolene i Hallingdal er inne i sitt tredje år. Alle skolene i Hol har eller er i ferd med å utdanne ART-instruktører (ART = Agression Replacement Training), Holet skule startet opp som PALS-skole (Positiv atferd og støttende læringsmiljø) og Hol ungdomsskole har tatt til som MOT-skole i tillegg til ART og Anerkjennende Elevsamtaler. MOT og PALS er skoleomfattende tiltak slik at skolene skal preges av dette i ett og alt. Alt dette arbeidet er Anti-Mobbingsarbeid. Ungdommens Kulturmønstring ble gjennomført for 7.gang i egen regi. Det var god oppslutning også denne gangen med 28 innslag. Det er en nedgang fra 2008, men skyldes i hovedsak et generasjonsskifte. Fritidsklubbtilbudet er nærmest uendret i All fritidsklubbaktivitet på Geilo foregår nå på Skarvet Ungdomskafé. Den kulturelle skolesekken er inne i et godt spor i samarbeidet med Buskerud Fylkeskommune. Det utvikles stadig nye lokale tema i Skolesekkens plan. Skarveskolen for 6.trinn er et nyutviklet tiltak sammen med Statens Naturoppsyn og Nasjonalpark-koordinator. Det er laget en plan for Den kulturelle pilleesken/spaserstokken som er et samarbeidsprosjekt mellom kultur- og oppvekstetaten og helse- og sosialetaten. Det ble tilbudt 9 forestillinger i I tillegg fortsatte tilbudet til boende på Høgehaug. Lokale kunstnere har de siste somrene vist sine kunstverk i låven på Geilojordet. Gode tilbakemeldinger gjør at disse utstillingene vil fortsette. Det er planer for videreutvikling av området i samarbeid med Geilojordets Venner og helse- og sosialetaten (Geilo Legesenter). Iverksetting avhenger av bevilgninger. Antall lærerårsverk økte fra Årsaken er i hovedsak økt antall elever med enkeltvedtak etter sakkyndig vurdering fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste for Ål og Hol om rett til spesialundervisning. Skolene i dalen samarbeider med sine PPT er om en målsetting om reduksjon av antall undervisningstimer bundet i enkeltvedtak. Dette er tema på møter med rektorene ved skolene våre. 16

20 Felles løft for tidlig innsats er et nytt regionalt prosjekt for skole- og barnehage i samarbeid med Øverby Kompetansesenter. Prosjektet er i sin første fase der fokus er på barnehagene og PPT og deres kompetanse på områdene Sosial kompetanse og Språkutvikling. Det er opprettet Prosjektgruppe og Styringsgruppe med deltakelse fra skole, barnehage, PPT, helsesøster og barnevern. Alle seks kommunene er representert i gruppene. Målsettinga er å gjennomføre prosjektet for barnehage og skole i løpet av Det er søkt regionale skjønnsmidler til prosjektet for Målsettingen om å gjøre Hol Bygdearkiv til et regionalt fotoarkiv er med i strategisk plan for Hallingdal. Det er ikke arbeidet med å realisere dette prosjektet. Skoler og barnehager har i løpet av 2009 tatt i bruk det administrative programmet OPPAD. Kursing har pågått og vil pågå framover. Hol kulturskole har i 2010 fått Visma Cultus som sitt administrative program. Hol i 100 år, bind III, ble lansert , i Geilo Kulturkyrkje. Forfatter Kåre Olav Solhjel presenterte det siste bindet, mens Bjørn Furuset viste en bildeserie fra boka. Hol i 100 år er nå sluttført og lokalhistorien i Hol er ført helt fram til i dag. Forfatteren er engasjert i arbeidet med Utvandrerhistoria som fullføres i løpet av de neste to åra. Geilo bibliotek flyttet inn i brakker i Byggestart for nytt bibliotek på Geilo i september 2010, og arbeidet er kommet godt i gang. Brukerundersøkelser Hol kommune gjennomfører brukerundersøkelser innenfor flere fagfelt for å kunne forbedre tjenestene til innbyggerne. De fleste undersøkelsene er utviklet av KS og resultatene er offentlige, Undersøkelsene gjør det også mulig å sammenligne seg med et landsgjennomsnitt. 17

21 Resultatindikator TJENESTEPERSPEKTIVET HVA SKAL VI MÅLE FORRIGE MÅLING HOL MÅL 2010 RESULTAT HOL 2010 Andel (%) årsverk i brukerrettet PLO-tjeneste 59,0 60,0 56,0 m/fagutdanning Andel (%) sosialhjelpsmottakere med stønad i 22,0 15,0 15,0 6 måneder eller mer Andel (%) av sosialhjelpsmottakere som har 13,0 3,5 10,2 fått utarbeidet individuell plan Andel (%) undersøkelser innen barnevern 30,0 0,0 5,9 med behandlingstid over tre måneder Andel (%) barn med tiltak per med 85,0 95,0 98,0 utarbeidet plan Andel (%) nyfødte med hjemmebesøk innen 94,0 95,0 84,0 to uker etter hjemkomst Andel (%) spedbarn som har fullført 97,0 100,0 76,0 helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Andel (%) kvinnelige leger 14,0 33,0 0 Antall personer med videreutdanning i 6,0 4,5 6,0 psykisk helsearbeid per innbyggere Leseferdighet 7. trinn andel under kritisk 12,75 % - 21% grense Leseferdighet 5. trinn (%-andel på akseptabelt 82,7 >70 77,0 nivå) Norsk hovedmål standpunktkarakter 10. 3,7 3,9 4,0 trinn Regneferdighet 5. trinn (%-andel på 83,4 >75 67,9 akseptabelt nivå) Matematikk standpunktkarakter 10. trinn 3,1 3,4 3,6 Engelskkunnskaper 5. trinn (%-andel på 81,1 >75 76,9 akseptabelt nivå) Engelsk standpunktkarakter 10. trinn 3,8 3,8 4,1 Besøk pr kinoforestilling 22,7 >25 22 Antall bibliotekbesøk pr innbygger pr år 4,9 5,0 4,05 Antall bibliotekutlån pr innbygger pr år 7,9 7,3 6,88 Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd (kr/lag) Tilskudd til frivillige barne- og ungdomsforeninger per lag som mottar tilskudd (kr/lag) Servicegrad sentralbord (andel (%) telefoner besvart innen 30 sekunder) Maksimalt tapte anrop pr dag - 5 2,4 18

22 Avviks- og endringsforklaring: Læringsresultater vil variere fra årskull til neste. Vi ser at elevene i skolene våre har prestert over målsettingen på noen områder (nasjonale prøver 5.trinn og standpunkt 10.trinn), mens de skårer under på andre (Leseferdighet 7.trinn). Alle resultatene blir drøftet ved hver skole, med de berørte elevene slik Kvalitetsvurderingssystemet for skolene i Hol kommune sier. Den første Tilstandsrapporten for skolene i Hol ble lagt fram for Hol kommunestyre høsten Bibliotekbesøk og utlån pr. innbygger er lavere enn målsettinga mye grunnet brakketilværelse litt unna allfarveien. Resultatindikator SUKSESS- KRITERIER Fornøyde brukere HVA SKAL VI MÅLE Brukerundersøkelse a) institusjon - beboere Brukerundersøkelse a) institusjon - pårørende Brukerundersøkelse a) hjemmetjenesten - brukere Brukerundersøkelse a) psykisk helse Elevundersøkelse b) trivsel 7. trinn Elevundersøkelse b) trivsel 10. trinn Brukerundersøkelse c) barnehage foreldre/foresatte Brukerundersøkelse c) byggesak Brukerundersøkelse d) vann og avløp TJENESTEPERSPEKTIVET FORRIGE MÅLING HOL 2010 LANDS- SNITT MÅL 2010 RESULTAT 3,3 3,3 3,4 3,3 3,4 3,3 3,4 3,5 3,6 3,3-3,5 3,2 3,2 3,2 4,2 4,4 4,5 4,6 4,0 4,3 4,2 4,3 4,9 * 5,0 4,7 4,0 4,7 4,7-4,5 - - a) For disse undersøkelsene er skalaen 1-4, der 1 er dårligst og 4 er best. b) For disse undersøkelsene er skalaene 1-5, der 1 er dårligst og 5 er best a. Vi ser at for begge trinn er tendensen den samme som for den lokale trivselsundersøkelsen skolene gjennomfører i tillegg. c) For disse undersøkelsene er skalaene 1-6, der 1 er dårligst og 6 er best d) Brukerundersøkelse er ikke utført i 2010, men planlegges gjennomført i 2011 Blir gjennomført annet hvert år, ikke

23 RESULTATOPPNÅELSE ANDRE MÅL Byggesaksavdelingen hadde også i 2010 et travelt år selv om antall saker har gått noe ned. Den nye plan- og bygningslovens byggesaksdel ble innført 1. juli Det medførte hele 83 byggesøknader i juni. Det kom inn 268 byggesøknader i 2010, mot 290 året før. Hol kommune har innført ByggSøk som er en elektronisk måte å sende en byggesøknad på. Det ble gjennomført kurs for ansvarlig søkere. Til tider har denne IKT-funksjonen ikke fungert godt nok. Det ble levert 18 byggesøknader elektronisk i Hol kommune gjennomfører tilsyn med ulovlige byggesaker. Alle ulovligheter som er meldt inn i 2010, er fulgt opp. I tillegg utfører kommunen et egeninitiert tilsyn med utvalgte byggeprosjekter. Det er ikke ansatt egen tilsynsfører eller en regional tilsynsfører. Byggesaksavdelingen selv gjennomfører tilsynet. Hol kommune hadde også i 2010 et stort antall klager etter plan- og bygningsloven flest klager av alle kommunene i Buskerud. Fylkesmannen i Buskerud behandlet 35 klager fra Hol kommune (Drammen hadde 21 klagesaker). Av klagesakene fikk Hol kommune medhold i 31 saker (88,6 %). Det tyder på en god og forsvarlig saksbehandling. I 2010 ble det arbeidet med ca 40 reguleringsplaner. Noen er regulerings- og bebyggelsesplaner etter gammel plan- og bygningslov. Men det har kommet inn både områdeplaner og detaljplaner etter ny plan- og bygningslov. De fleste planene var private reguleringsforslag. Det ble vedtatt 4 regulerings- og bebyggelsesplaner i Av disse var 3 private reguleringsplaner og 1 kommunal. Den kommunale planen var Nerolsjordet i Holet. For å klare arbeidsmengden på planavdelingen, er det leid inn flere konsulenter. Saksbehandlingstiden er svært lang i noen saker, ca 3 år. Årsaken til det er innsigelser fra Fylkesmannens miljøvernavdeling og fra Statens Vegvesen. Lang saksbehandlingstid skyldes således ikke forhold i kommunen. I 2010 ble det søkt om 67 delinger av eiendom som er 22 saker mer enn året før. Plan- og byggesaksavdelingen behandlet 61 saker. Det er et etterslep i saker fra tidligere år på ca 50 saker. Mange av fradelingssøknadene er dispensasjoner og trenger politisk behandling. Mange saker må behandles både etter plan- og bygningsloven og etter jordloven. Saksbehandlingen har ingen lovpålagte frister og har vært lang i Hol kommune. Det er et mål at saksbehandlingen ikke skal overskride 4 måneder. 20

24 HOL KOMMUNE ÅRSMELDING 2010 Kart- og oppmåling: Statistikk Antall Rekvisisjoner Avholdte kartforretninger Restanse (ikke påbegynte) Ikke avslutta (påbeg.) ** År Figuren viser at det har vært en kraftig nedgang i antall kartforretninger de tre siste årene. Nå ligger nivået nesten på tilsvarende nivå som på 90 tallet. Antall rekvisisjoner i 2010 var 136, av dette var det 5 seksjoneringssaker. Avholdte kartforretninger er: 155. Restansen av gamle saker som ikke er påbegynt er 77 saker. I tillegg er det pr saker som er påbegynt, men ikke avsluttet. I 2010 er det blitt gjennomført branntilsyn på alle planlagte særskilte brannobjekt etter at branninspektørstillingen ble besatt i begynnelsen av årsplan for feiing og tilsyn er utarbeidet/revidert/oppdatert i Feiervesenet har fortsatt problemer med å gjennomføre feiing og tilsyn på alle boliger og hytter som ligger inne i de årlige planene jf politiske vedtekter. Dette vil forhåpentligvis bli forbedret ved ansettelse av en 3. feierinspektør i Brannordningen er revidert for Brann- og feiervesenet i Av interkommunalt samarbeid kan nevnes Kommunerevisjon IKS, Hallingdal Renovasjon IKS, Retura Val-Hall AS, Vinn AS, IKA Kongsberg, Kommunehelsesamarbeid Vestre Viken. Regionrådet i Hallingdal, Kleivi Næringspark, Felleskjøkkenet for Ål og Hol, Skatteoppkreveren i Hallingdal, PPT (Pedagogisk og Psykologisk Tjeneste) for Ål og Hol, Felles barnevern i Hallingdal, Felles legevaktsentral og nattlegevakt, IKT Hallingdal, Miljørettet helsevern i Hallingdal og Hallingdal Etablerersenter. Hol kommune er vertskommune for Felleskjøkken Ål og Hol, Kleivi Næringspark og e-post i IKT-samarbeidet i Hallingdal. 21

25 Det har vært mye fokus på IKT-samarbeidet i 2010 og rådmannen har i år valgt å ta med hele årsmeldingen fra dette samarbeidstiltaket. Gjennomførte tiltak i 2010 IKT-samarbeidet i Hallingdal ble etablert gjennom prosjektet Hallingdalsmagneten ( ) og senere formalisert gjennom vertskommuneavtaler og avtaler om felles disponering av IKT-personell. Samarbeidet er fortløpende utviklet siden 2003, og omfatter nå det meste av IKT-bruk i kommunene. Regionalt IKT-samarbeid Regionale prosjekter Kvalitetssystem Aktiviteter i 2010 har omfattet valg av leverandør, installasjon og oppstart, forprosjekt, opplæring av administratorer og redaktører, samt oppstart av arbeidsgrupper i de enkelte kommunene. Arbeidet men innsamling og innlegging av prosedyrer vil pågå gjennom hele Sikker sone Ut fra behov for fornyelse av serverpark i sikker sone og ønske om tettere integrasjon med øvrig infrastruktur er det laget en plan for installasjon av nytt utstyr i serverrommet i Gol. Innkjøp og installasjon ble gjennomført høsten 2010, og planlagt oppstart er 1. mars Telefoni Det er gjennomført oppgradering av telefonsentralene, og en del nettverksutstyr i forbindelse med telefoni er fornyet. Intranett Leverandør ble valgt i mai Forprosjekt er sluttført og systemet er under ferdigstilling. Planlagt oppstart var november 2010, men er utsatt til mars Skole, barnehage Prosjektgruppa for administrativ programvare har arbeidet med integrasjon av variabel lønn mot Visma, lærer-web, opplæring, mm. Gruppa er representert i en prosjektgruppe hos leverandøren av administrative system i forbindelse med utviklingen av ny versjon. Prosjektgruppa for skole/barnehage er i gang med utprøving av sentraliserte systemer for lærere og elever. Det er planlagt et pilotprosjekt i Hemsedal januar mars Gruppa har også arbeidet med FEIDE-godkjenning for alle kommuner/skoler. Planlagt ferdigstilling er februar Kart, kommunalteknikk Komtek WFS og Komtek Office fra Norkart er tatt i bruk. Gol kommune har anskaffet og tatt i bruk modul for eiendomsskatt. Det er etablert samarbeid mellom fagansvarlig og Hallingdal Renovasjon for å bistå med anbudsrunde for slamtømming 1. oktober, for å sikre at integrasjon mot Komtek blir ivaretatt. Kartservere er oppgradert og flyttet til serverrom på Gol. Helsenett Det er startet planlegging av felles kommunetilknytning til Helsenett for ny sikker sone på Gol. 22

26 Økonomi, lønn, fakturering Det er innkjøpt og satt i drift systemer for mottak av elektroniske fakturaer via meldingssentral og utsending av elektroniske fakturaer fra økonomisystemet. Oppgradering til Visma Enterprise er bestilt, og det er gjennomført forprosjekt. Planlagt oppstart er april Sak/arkiv Styringsgruppe IKT nedsatte en prosjektgruppe med oppdrag å gjennomføre anbudsrunde for nytt sak- /arkivsystem. Det ble laget kravspesifikasjon og konkurransegrunnlag og anbudsinnbydelsen ble lagt ut på Doffin. Planlagt oppstart er november Regionale faggrupper IKT-samarbeidet blir videreutviklet gjennom totalt 13 regionale faggrupper. Faggruppene har ansvar for at IKT-systemene blir utnyttet på best mulig måte, både i den enkelte kommune og ved samarbeid og samordning mellom kommunene. Faggruppene rapporterer til Styringsgruppe IKT gjennom IKTkoordinator. Lisenser Det er gjennomført opprydding og sanering i lisensavtalene for Oracle (database). Lisensavtalen med Hjelp24 (trygghetsalarmer) er forlenget med det første av to opsjonsår. Rammeavtaler Det ble gjennomført anbudsrunde for ny rammeavtale for IKT-utstyr for kommunene. Avtale er inngått med fire leverandører. IKT drift Prosessen med organisering av kommunenes IKT-avdelinger i en virtuell organisasjon - IKT Hallingdal - er videreført i IKT Hallingdal har ansvar for felles IKT brukerstøtte, drift og utbygging i alle kommunene. IKT Brukerstøtte Avdelingen IKT Brukerstøtte er organisert som 1. linje og 2. linje. 1. linje er bemannet med to personer og har ansvar for registrering og oppfølging av innmeldte saker. Det ble behandlet ca saker i 2010, og % av disse ble løst av 1. linje. De resterende sakene ble overført sakebehandlere i 2. linje i brukerstøtteavdelingen og avdelingen for Drift/utvikling. I gjennomsnitt har restanselisten vært saker i løpet av året. Statistikk fra IKT Brukerstøtte blir brukt for å gjøre målrettede tiltak for å bedre driftssikkerhet i IKTsystemene og kompetanse hos brukerne. Drift/utvikling Avdelingene Drift og Prosjekt ble slått sammen til Drift/utvikling i Leder er Kjell Grønnerød. Drift Arbeidet med kvalitetssikring og modernisering av løpende og preventivt vedlikehold av servere og IKT-systemer er videreført i Dette medvirker til stadig bedre stabilitet og mindre feil og driftsstans i kommunene. Det er gjennomført en omfattende fornyelse av serverpark og lagringssystemer i Dette er gjort delvis ut fra behov for mer kapasitet og delvis fordi en del av serverparken måtte byttes ut pga. alder. Fornyelsen omfatter bl.a. ny terminalserverløsning, virtualisering og ny løsning for sikker sone, inkl. barnevern. Lagringssystem og kartservere er flyttet til Gol fra Nes og det er klargjort for oppgradering av økonomisystemet. Serverrommet på Gol er oppgradert med mer kjøling, og sentralt og lokale 23

27 nettverk er oppgradert. Nye IKT-systemer i kommunene fører stadig til at omfanget av IKT drift øker. Det er også i 2010 tatt i bruk nye driftsverktøy for å kunne utføre driftsoppgavene mest mulig effektivt. Prosjekt Prosjektavdelingen har gjennomført ca. 50 prosjekter i kommunene i Dette omfatter anskaffelser og installasjoner av nettverksutstyr og arbeidsstasjoner, installasjoner og samordning av programvare, kabling av bygg, mm. Eksempler på gjennomførte prosjekter omfatter telefonsentraler, kabling og nettverk, Helsenett for legekontorer, installasjon av servere og IKT-systemer, mm. Prosjektene blir rapportert til styringsgruppa gjennom virksomhetsplan og månedlige statusrapporter. Antall nye prosjekter er økende. Det vil ikke være nok kapasitet til å gjennomføre alle prosjekter som blir meldt inn fra kommunene framover uten å øke bemanningen i prosjektavdelingen. Ikke gjennomførte tiltak i 2010 Enkelte planlagte prosjekter er under arbeid, men er ikke sluttført i Dette skyldes delvis manglende kapasitet og delvis behov for å tilpasse installasjoner og oppstart til andre prosjekter. Større prosjekter som fortsatt er under arbeid er nytt kjernenett, ny sikker sone, kommunal tilknytning til Helsenett og flytting av kart til Hallingdal skrivebord. Disse prosjektene er planlagt avsluttet i løpet av våren Avvik i 2010 Problemer med økonomirapportering Avviket gjaldt ustabilitet i webmodulen for økonomirapportering. Saken ble ved endring av leverandørens rutiner for installasjoner og ved endring av driftsrutiner. Utskrift fra Sikker sone Avviket gjaldt mulighet for å sende utskrifter til skrivere utenfor sikker sone. Det er iverksatt tiltak for å begrense tilgang til andre skrivere, og det er innført et nytt styringssystem for utskrift. Feil i det regionale nettet Avviket blir lukket våren 2011 ved anskaffelse av nytt kjernenett. Tap av innkommende e-post Avviket skyldtes feilen ved det regionale nettet og blir lukket ved anskaffelse av nytt kjernenett. Problemer med sak/arkivsystemet Avviket blir lukket i 2011 ved anskaffelse av nytt sak/arkivsystem. 24

28 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET OPPFØLGING AV SATSINGSOMRÅDER I KOMMUNEPLANEN Prosjektet med å utarbeide en lokal arbeidsgiverstrategi for Hol kommune mot 2020 ble fullført i løpet av året. Utgangspunktet for arbeidsgiverstrategien var prosessverktøyet Stolt og unik, utviklet av Kommunenes Sentralforbund. De seniorpolitiske tiltakene ble evaluert i 2010 og ble vedtatt i januar Kvinner Menn Totalt Seniorpolitisk tiltak AFP Ved passerte 62 år har ansatte følgende muligheter: Redusert stilling: 80 % stilling med 100% lønn. Reduksjon i arbeidsplikt. Kan gis som en fridag for en periode dersom arbeidstaker ønsker det. Alternativt kan noe av tidsreduksjonen spares og tas ut i sammenhengende perioder fri, men da etter nærmere avtale med leder. For deltidsstillinger gjelder dette forholdsmessig i forhold til stillingsstørrelsen. Det har vært en stor aktivitet innenfor HMS-området i løpet av året. Det ble inngått en avtale på kjøp av 220 timer hos Hallingdal og Valdres bedriftshelsetjeneste i Timeressursen ble overskredet med ca. 30 timer. Det har vært en meget stor utskiftning av personell ved Teknisk Etat i Teknisk sjef, sjef for Driftsavdelingen, branninspektør, 5 av 6 nye prosjekledere/ingeniører ved Driftsplanlegging og prosjekt har blitt ansatt i løpet av I tillegg har det vært en utskiftning av personell i forbindelse med normal avgang/tilgang. Stillingsbeskrivelser er utarbeidet og oppdatert for alle ansatte ved Teknisk Etat i Hovedutlysningen etter undervisningspersonale for skoleåret ble gjennomført som fellesannonsering for alle seks Hallingdalskommunene. Dette ble ingen suksess. I Hol ble det tilsatt 8 nye lærere, ingen på grunn av fellesannonsering. Med få unntak har vi kvalifiserte lærere ved alle skolene. I barnehagene mangler kommunen pr fem pedagoger. Hol kommune hadde 5 lærlinger i Alle lærlingene er ansatt innen helse- og sosialetaten. Med 5 lærlinger oppfyller Hol kommune KS sine anbefalinger med 1 lærling per 1000 innbygger. Gjennom IA-avtalen har arbeidsgiver fått en anledning til å ta i bruk flere virkemidler i forbindelse med sykefraværsarbeidet. I 2010 har det vært gjennomført 33 møter ute i etatene med IA-rådgiver til stede. Samarbeidet har gitt en økt effekt i form av bevisstgjorte ledere og bruk av kompetanse i egen enhet i forhold til oppfølging. Ordningen med tilretteleggingstilskudd utbetalt fra NAV/arbeidslivssenteret er blitt flittig brukt i

29 I desember 2010 undertegnet Hol kommune i samarbeid med de tillitsvalgte en ny IA-avtale med NAV/arbeidslivssenteret. Avtalen løper til I løpet av 2010 er det inngått lederavtaler med alle ledere. Resultatindikator HVA SKAL VI MÅLE MEDARBEIDERPERSPEKTIVET FORRIGE MÅLING HOL MÅL 2010 RESULTAT HOL 2010 Medarbeidertilfredshet (skala 1-6,der 6 er best) 4,6 - - Nærvær (%) 93,5 95,1 94,2 Skader 0 9 Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres annet hvert år. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) har i 2010 avholdt 3 møter og behandlet 8 saker. Av de viktigste sakene behandlet i løpet av året er årsrapport 2009 HAVA BHT, plan for helse, miljø- og sikkerhet 2010, rutine for brannvern i kommunale bygg, revidering av retningslinjer for synsundersøkelse og refusjon av databriller, vurdering av tiltak for fysisk aktivitet med hjemmel i AML. 3-4, vedtatt nye sykefraværsrutiner, endring av nye verneområder med virkning fra , HMS-plan Tabellene nedenunder er utarbeidet i tråd med kriteriene gitt fra Likestillingsombudet. Hol kommune har stor overvekt av kvinner blant sine medarbeidere, de utgjør 72,2 %. Størst kvinneandel finner vi i barnehageområdet og innenfor pleie- og omsorg Sektor Menn Kvinner Totalt Sentraladministrasjonen Teknisk etat Helse- og sosial Kultur- og oppvekst Felleskjøkkenet 0 7 Ledernivå Menn Kvinner Totalt 17 (42,5 % ) 23 (57,5 % ) Lederteam 6 (85,71 % ) 1 (14,29 % ) Mellomledergruppa 11 (33,33 % ) 22 (66,67 % ) 26

30 Stillinger fordelt på 2010 %-vis tot. Kvinneandel ant. still. utdanningskategorier Stillinger uten særskilt krav om utdanning ,7 % 121 (23,1 %) Fagarbeiderstillinger ,5 % 107 (20,5 %) Stilinger med krav om høyskoleutdanning 93 17,8 % 82 (15,7 %) Stillinger med krav om høyskoleutdanning 10 1,9 % 7 (1,3 %) med ytterligere spesialutdanning Stillinger med krav om mastergrad 9 1,7 % 3 (0,6 %) Undervisningsstillinger 91 17,4 % 52 (9,9 %) Lønnsstatistikk fordelt på kjønn (antall ansatte uavhengig av stillingsstørrelse) Kvinner Kvinner Kvinner Menn Menn Menn Ovennevnte lønnsstatistikk tar med seg flere lønnsmottakere enn hva det er faste ansatte i kommunen. Grunnen til dette er at statistikken har regnet med både de som har sluttet og begynt i løpet av året. Tiltak som går på reduksjon av deltid er knytta opp mot stillingsvurderinger etter vakanser, dvs. det foretas en stillingsvurdering på om stilling(er) kan omdisponeres, eller deltidsansatte kan får økt sin stillingsstørrelse. I 2010 er ikke omfanget av deltid blitt målt. 27

31 Fraværsstatistikk viser at fraværet fordeler seg slik; Kvinner Menn Totalt Antall Mulige dagsverk Antall dagsverk i arbeidsgiverperioden Antall dagsverk i % i 0,8 1,4 1,3 arbeidsgiverperioden Antall dagsverk 1-8 dager Antall dagsverk i % dager 1 0,6 0,9 Antall dagsverk sykemeldinger Antall dagsverk sykemeldinger i % 1,4 0,5 1,1 Antall dagsverk fødselspermisjon Antall dagsverk fødselspermisjon i % 0,3 0,2 0,3 Antall dagsverk sykt barn Antall dagsverk sykt barn i % 0,2 0,2 0,2 Antall dagsverk langtidsfravær Antall dagsverk langtidsfravær i % 6,7 3,5 5,8 Fraværet er stabilt, en total fraværsprosent på 5,8 %. En nedgang i det totale sykefraværet med 10,8 %, fra 6,5 % i 2009 til 5,8 % i Legemeldt sykefravær (statistikk fra NAV) kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Legemeldt fravær 6,4 % 5,3 % 5,8 % 5,6 % Foreldrefravær /Uttak av foreldrepermisjon 2010 Kvinner Menn Totalt Fravær pga. sykt barn 0,2 0,2 0,2 Uttak av foreldrepermisjon 0,3 0,2 0,3 Øvrige likestillingstiltak I kommunens rekrutteringsveileder er følgende målsettinger vedtatt: Oppnå jevnere fordeling mellom kvinner og menn innen de ulike ledernivå og stillingskategorier, noe som kan gi større mangfold og bredde i fagmiljøene. For fag- og lederstillinger, ansatte som arbeider med barn og unge der det ene kjønnet er underrepresentert, skal følgende tekst tas inn i utlysningsteksta: Kvinner/menn oppfordres til å søke. For stillinger hvor arbeidsoppgavene/tjenestene retter seg mot målgrupper hvor det er innbyggere eller mottakere med flerkulturell bakgrunn skal det vurderes å ta følgende tekst inn i utlysningsteksta: Personer med flerkulturell bakgrunn oppfordres til å søke. 28

32 ØKONOMIPERSPEKTIVET 391 av 430 kommuner leverte regnskapstall til KOSTRA (KOmmune STat RApportering) innen fristen De foreløpige nasjonale tall viser at 178 (45,5 %) kommuner har et bedre kronemessig netto driftsresultat enn Hol, 213 (54,5 %) har bedre måloppnåelse (netto driftsresultat i forhold til driftsinntekter), mens 27 kommuner (6,9 %) har et kronemessig bedre regnskapsresultat (regnskapsmessig mer-/mindreforbruk). Hol kommunes økonomi i 2010 er svekket i forhold til Dette er på linje med foreløpige nasjonale tall. Totalt sett anslås kommunenes netto driftsresultat til 2,1 pst. av driftsinntektene i 2010 mot 2,7 pst. året før. Hol hadde 1,9 pst. mot 4,2 pst. året før og har således hatt en dårligere utvikling enn landet for øvrig. Hol kommune hadde et brutto driftsresultat på -1,9 mill. kr i 2010 mot -0,3 mill. kr året før. Prosentvis økte driftsutgiftene mer enn driftsinntektene, 6,4 pst. mot 6,0 pst. Driftsresultatet utgjorde 0,4 pst. av driftsinntektene og var en reduksjon på 0,3 prosentpoeng fra For landet som helhet anslås brutto driftsresultat i 2010 omtrent uendret fra I Hol kommune reduserte netto driftsresultat seg fra 17,7 mill. kr i 2009 til 8,7 mill. kr i Nedgangen skyldes blant annet en økning i avdragsutgiftene og en nedgang i finansinntektene. Det ble vedtatt nytt finansreglement i 2010 som gir anledning til å plassere overskuddslikviditet i pengemarkedsfond og i obligasjonsfond, men det ble ikke foretatt noen plasseringer utover bankinnskudd i Netto avsetninger etter overføringer til investeringsregnskapet finansierte driften med 9,4 mill. kr. Sammen med netto driftsresultat ga dette et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 18,1 mill. kr i Regnskapsresultatet kan knyttes opp mot merinntekter fra kraft-/energiomsetningen (12,0 mill. kr), premieavvik (5,2 mill. kr) og Hol sin andel av eldremilliarden (1,0 mill. kr). Investeringsnivået har vært høyt over flere år og har ført til høy lånegjeld. Hol har god likviditet og har utsatt budsjetterte investeringslån til Bokført lånegjeld lød på 208,2 mill. kr hvorav Kleivi Næringspark og Felleskjøkken hefter for 17,0 mill. kr. Salg av tomter og momskompensasjon ga investeringsregnskapet et udisponert resultat (overskudd) på 9,6 mill. kr i Arbeidskapitalen er redusert med 49,5 mill. kr og var på 240,7 mill. kr ved utgangen av Hol kommune har totalt sett en god økonomistyring, men utviklingen i netto driftsresultat bekrefter betydningen av fokuset på bl.a. kostnadseffektivisering og inntektspotensial i handlingsprogram og økonomiplan. 29

33 ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Regnskapet for 2010 er presentert i eget regnskapsdokument. Dokumentet følger de formelle krav som stilles. Den økonomiske vurderingen i årsmeldingen har sitt utgangspunkt herfra og det henvises til dette dokumentet for ytterligere detaljer. I Hol kommune sitt regnskap inngår Kleivi Næringspark og Felleskjøkkenet som begge er felles samarbeidstiltak mellom Ål og Hol kommuner. Driftsregnskap Netto driftsresultat var på 8,7 mill. kr i 2010 og er en halvering fra året før. Økte driftsutgifter, økte avdragsutgifter og reduserte finansinntekter forklarerer det meste av nedgangen. Netto avsetning (forbruk av fond 17,2 mill. kr) korrigert for overføring til investeringer (-7,8 mill. kr) gir et internt finansielt tilskudd til driften på 9,4 mill. kr. Det finansielle tilskuddet sammen med netto driftsresultat gir årets regnskapsmessige mindreforbruk på 18,1 mill. kr, dvs. en økning på 6,3 mill. kr fra Mill. kr. 3,0-0,3-1,9-15,3 Hol kommune - Drift Regnskap 2010 Regulert budsjett 2010 Opprinnelig budsjett 2010 Regnskap ,5 17,3 17,7 18,5 17,2 18,1 16,7 11,8 8,7 4,2 1,3 0,0 0,0 0,0-1,4-1,8-2,8-4,1-5,8-4,8-6,9-6,8-7,8-13,7 Avskrivninger er ikke en naturlig kostnad i kommuneregnskapet, men blant annet av hensyn til den nasjonale rapporteringen KOSTRA (KOmmuneSTatRApportering) skal disse kostnadene vises i driftsregnskapet (regnskapsforskriftene). Det finansielle kravet i kommuneloven er imidlertid at driftsinntektene skal dekke avdrag på lån, ikke avskrivninger. I netto driftsresultat er derfor virkningen av avskrivningene eliminert (motpostert) og erstattet med avdrag på lån. Komunestyret har vedtatt tilleggsbevilgninger på om lag 9,0 mill. kr i 2010 hvorav de største var bygningsmessige og tekniske investeringer i forbindelse med Veksthus Geilo (4,5 mill. kr) k.sak 73/09, tilskudd til Geilo Informasjonssenter (0,8 mill. kr) k.sak 42/10, kommunalt tilskudd til unge boligsøkende (3,0 mill. kr) k.sak 99/09 og 55/10. Øvrige budsjettjusteringer gjelder avskrivninger, utlån, bruk av vedlikeholdsfond og flytting av momskompensasjon for investeringer. 30

34 Hol har et godt inntektsgrunnlag og driftsinntektene var på 451,0 mill. kr i Skatt på inntekt og formue, naturressursskatt og rammetilskudd kalles frie inntekter og utgjorde 38,8 % av driftsinntektene. Naturressursskatten er relatert til kraft- /energisektoren og slik sett vil denne sektoren sammen med rammetilskudd og skatt på inntekt/formue være like store, dvs. hver utgjør om lag 1/3 av driftsinntektene. Kraft/energi 28,6 % Vann, avløp, renovasjon, slam (selvkost) 6,0 % Driftsinntekter ,0 mill. kr Naturressursskatt 4,7 % Øvrige brukerbetalinger og leieinntekter 6,3 % Rammetilskudd 9,0 % Skatt 25,1 % Ref. tilskudd og andre refusjoner 20,3 % Hol har hatt en dårlig skattevekst både i 2009 og 2010 sammenlignet med landet for øvrig. Skatteveksten var henholdsvis 5,9 % og 6,7 % for landet som helhet og for Hol -4,0 % og 0,9 %. Hol ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder skatt pr. innbygger og har gjennom inntektsutjevningen i det statlige rammetilskuddet bidratt til fellesskapet med 25,6 mill. kr gjennomsnittlig pr. år i perioden Høyest i 2006 med 40,3 mill. kr og lavest i 2010 med 18,4 mill. kr. Den lave skatteveksten i Hol førte blant annet til lavere inntektsutjevning og dermed høyere rammetilskudd enn det prognosene for 2010 la opp til. I rammetilskuddet inngår også regjeringens økning av frie inntekter på tampen av regnskapsåret, omtalt som eldremilliarden. Hol sin andel var om lag 1,0 mill. kr. Frie inntekter i kr. pr. innbygger Hol Gj.snitt Hallingdal Gj.snitt Buskerud Gj.snitt alle kommuner De frie inntekter målt i kr pr. innbygger viser at Hol taper noe terreng i forhold til gjennomsnittet både i Hallingdal, i Buskerud og til alle kommuner i landet Hol har et solid inntektsgrunnlag fra kraftsektoren. I 2010 var brutto inntekter på 151,5 mill. kr hvorav 150,3 mill. kr er driftsinntekter. Renter av ansvarlig lån er finansiell inntekt. Kraftinntektene utgjør således om lag 1/3 av driftsinntektene. Med fradrag av skatt ble nettoinntekten på 142,7 mill. kr. Av årets inntekter er 10,0 mill. kr avsatt til disposisjonsfondet og merinntekter på 12,0 mill. kr ligger i kommunens regnskapsmessige resultat. Kraftomsetning (mill. kr) Salg av andels- og konsesjonskraftkraft 82,0 72,2 72,8 47,9 32,1 Overføring fra Ørteren Kraftverk KF 0,0 0,0 5,6 0,0 0,0 Utbytte fra Ørteren Kraftvekr KF 0,0 0,0 2,0 2,0 0,0 Utbytte fra Ustekveikja Energi AS 0,0 2,0 4,5 5,0 0,0 Renter ansvarlig lån Ørteren Kraftverk KF 1,2 2,8 3,0 2,0 0,0 Regulerings- og konsesjonsavgifter 15,8 15,6 15,0 14,5 14,5 Tilskudd til drift renseanlegg på Geilo, E-CO 0,7 0,7 0,7 0,6 0,6 Eiendomsskatt 30,4 28,9 30,0 27,7 21,6 Naturressursskatt 21,4 21,8 21,7 21,6 25,5 Sum inntekter 151,5 144,0 155,3 121,3 94,3 Skatt -8,8-9,7-7,6-4,6-0,7 Netto 142,7 134,3 147,7 116,7 93,6 Tilskudd, refusjoner og andre overføringer i forbindelse med de ulike tjenestene utgjorde 91,7 mill. kr (20,3 % av driftsinntektene). Disse inntektene består blant annet av statlige tilskudd til barnehagedrift, bosetting av flyktninger og innvandrere og kompensasjon for kapitalutgifter vedr. omsorgsboliger, sykehjem og skoler. 31

35 Øvrige brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter utgjorde 28,5 mill. kr (6,3 % av driftsinntektene). Dette inkluderer blant annet egenbetaling i kommunale barnehager, kulturskole, legetjenester, hjemmebasert omsorg, fysioterapitjenester, skolefritidsordning, leieinntekter, gebyr plan- og byggesak, kart- og oppmåling og egenbetaling på alders- og sykehjem. Vann, avløp, renovasjon og slam beregnes etter selvkost. Dvs. at de kun skal dekke kommunens kostnader forbundet med vann, avløp, renovasjon og slam. Disse avgiftene var på 26,8 mill. kr i 2010 og utgjorde 6,0 % av driftsinntektene. Kommunens driftsutgifter beløp seg til 452,9 mill. kr i Overføringer (11,1 %) inneholder tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av tjenester som inngår eller som erstatter kommunens egenproduksjon. Videreformidling av tilskudd inngår også her. Lønn, oppgavepliktige godtgjørelser og sosiale utgifter 59,3 % Driftsutgifter ,9 mill. kr Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteprod. 18,1 % Fordelte utgifter (-0,5 %) gjelder vedlikeholdsavdelingen og bygningsavdelingen som fordeles fra et felles avsnitt og ut på de enkelte vedlikeholds- og investeringsprosjekt ved årets slutt. Fordelte utgifter -0,5 % Avskrivninger 3,9 % Kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteprod. 8,1 % Overføringer 11,1 % Lønnsutgifter med oppgavepliktige godtgjørelser skyss/kost etc. og sosiale utgifter (pensjon og arbeidsgiveravgift) utgjør 59,3 %. I lønna inngår årets premieavvik (avviket mellom betalt og aktuarberegnet pensjonskostnad) med 5,2 mill. kr. Lønnsutgifter etc. eksklusiv premieavvik, er bokført med 272,0 mill. kr i 2010 og utgjør 62,0 % av driftsutgiftene eksklusiv avskrivninger. Lønn inkl. sosiale utgifter ,0 mill. kr Kultur og oppvekst 40,4 % Helse og sosial sammen med kultur og oppvekst har 80,4 % av lønnsutgiftene. I sentraladministrasjonens 9,4 % inngår bl.a. plan, byggesaker og landbruk. Sentraladm. 9,4 % Felleskjøkken 1,0 % Teknisk 9,2 % Helse og sosial 40,0 % 32

36 Kultur og oppvekst sammen med helse og sosial står for om lag 2/3 av kommunens totale driftsutgifter. Hol er vertskommune for Kleivi Næringspark og for Felleskjøkkenet Ål og Hol. Utgiftsandelen utgjør 1,9 %. Samme andel har kraftomsetningen og utgiftene her gjelder inntekts- og naturressursskatt. Sentraladm. 14,7 % Kultur og oppvekst 33,8 % Avskrivninger 3,9 % Vertskommune 1,9 % Driftsutgifter ,9 mill. kr Teknisk 11,3 % Kraftomsetning 1,9 % Helse og sosial 32,3 % Brutto driftsresultat defineres som kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven. Kommunens driftsutgifter har økt mer enn driftsinntektene og fra 2009 har det ikke vært nok inntekter til å dekke utgifter og avskrivninger. Brutto driftsresultat var på -1,9 mill. kr i 2010, en nedgang på 1,6 mill. kr fra året før. Brutto driftsresultat målt i forhold til utgiftene viser at Hol i 2008 stuper fra 6,8 % til -0,1 % i 2009 og videre ned til -0,4 % i Hol har dårligst resultat både i forhold til gjennomsnittet i Hallingdal, i Buskerud og til alle kommuner i landet. Brutto driftsresultat i pst av driftsinntektene Hol Gj.snitt. Hallingdal Gj.snitt Buskerud Gj.snitt alle kommuner 11,4 8,2 7,3 6,8 6,8 4,2 3,2 3,3 1,6 3,5 1,2 0,4 1,4 1,1 0,0 1,1-1,3-0,1-0,2-0, Resultat eksterne finanstransaksjoner (finansinntekter minus finansutgifter) har vært en positiv bidragsyter fram til og med regnskapsåret Reduserte renteinntekter og utbytte fra kraftverk sammen med økte låneopptak og økende renter og avdrag på lån, gir negativt resultat i Eksterne finanstransaksjoner (mill. kr) Renteinntekter 8,2 10,3 19,7 9,5 5,1 Utbytte 0,2 2,0 6,5 7,0 0,0 Mottatte avdrag på lån 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 Sum eksterne finansinntekter 8,5 12,3 26,3 16,6 5,2 Renteutgifter 5,1 4,2 7,7 2,3 1,4 Avdragsutgifter 9,3 6,8 6,7 3,6 2,4 Utlån 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum eksterne finansutgifter 15,4 11,0 14,4 5,9 3,8 Resultat eksterne finanstransaksjoner -6,9 1,3 11,9 10,7 1,4 Hol kommune vedtok nytt finansreglement i Reglementet gir anledning til å plassere overskuddslikviditet i pengemarkedsfond og i obligasjonsfond. Det er ikke foretatt noen plasseringer i Brutto driftsresultat etter fradrag for netto rente- og avdragsbelastning (eksterne finanstransaksjoner) og etter at virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert, gir netto driftsresultat. Resultatet viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. 33

37 Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent av brutto driftsinntekter over en lengre tidsperiode er ansett som et tegn på en sunn kommuneøkonomi (Kommunal- og regionaldepartementet). Landets kommuner har ikke oppnådd dette målet mer enn to ganger i løpet av de siste 13 årene. Hol er for første gang under dette resultatmålet og har sammen med Buskerudgjennomsnittet lavest score i 2010 med 1,9 %. Netto driftsresultat i pst av driftsinntektene Hol Gj.snitt Hallingdal Gj.snitt Buskerud Gj.snitt alle kommuner 15,1 13,6 13,5 10,6 10,1 7,1 5,7 5,6 4,6 4,2 2,6 3,5 2,7 2,1 2,3 0,0 1,4 1,9 1,9-0, Bruk av regnskapsmessig mindreforbruk i 2009, forbruk av fond og overføring til investeringsregnskapet på 7,8 mill. kr gir en netto avsetning på -9,4 mill. kr i Denne negative avsetningen (forbruk av egenkapitalen) sammen med Interne finanstransaksjoner (mill. kr) Bruk av avsetninger 45,7 71,9 10,9 27,8 14,7 Avsetninger 28,5 76,0 27,1 76,6 49,1 Overført investeringsregnskapet 7,8 1,8 1,2 2,0 1,9 Netto interne avsetninger -9,4 5,9 17,4 50,8 36,3 netto driftsresultat på 8,7 mill. kr, gir årets regnskapsmessige mindreforbruk (overskudd) på 18,1 mill. kr. Investeringsregnskap Finanstransaksjonene på 13,6 mill. kr gjelder avdrag og utlån startlån, egenkapitalinnskudd Kommunenes Landspensjonskasse, og avsetning til fond fra tomtesalgsinntekter og udisponert fra regnskap Sammen med investeringsutgifter på 81,7 mill. kr utløser dette et finansieringsbehov på 95,3 mill. kr. Inntekter, overføring fra drift og finansiering gir til sammen 104,9 mill. kr og resulterer i et udisponert resultat på 9,6 mill. kr i Mill. kr. 16,6 2,0 12,9 2,9 81,7 105,3 76,7 71,8 Hol kommune - Investering Regnskap 2010 Regulert budsjett 2010 Opprinnelig budsjett 2010 Regnskap ,6 13,2 4,8 39,9 78,6 116,5 68,6 108,9 13,7 7,8 1,4 1,8 80,5 102,8 67,2 107,4 9,6 0,0 0,0 0,4 Det har vært et gjennomgående høyt aktivitetsnivå med høy grad av lånefinansiering i femårsperioden Investering og finansiering (mill. kr) Investering av anleggsmidler 81,7 71,8 37,3 68,2 43,7 Bruk av lånemidler 58,5 17,8 17,4 57,2 13,5 Lån av likvidkitetsreserven 0,0 0,0 8,6 4,0 10,8 Tilskudd, refusjoner og andre inntekter 15,6 0,4 0,5 1,4 8,4 Overført fra driftsregnskapet 6,7 0,8 0,2 0,7 0,7 Bruk av avsetninger 10,5 53,2 10,8 4,9 10,3 Sum finansiering 91,3 72,2 37,5 68,2 43,7 Udekket/udisponert 9,6 0,4 0,2 0,0 0,0 34