Kognitiv atferdsterapi ved obsessiv-kompulsiv lidelse. Cognitive behavioral therapy for obsessive-compulsive disorder.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kognitiv atferdsterapi ved obsessiv-kompulsiv lidelse. Cognitive behavioral therapy for obsessive-compulsive disorder."

Transkript

1 Kandidatavhandling i psykologi Kognitiv atferdsterapi ved obsessiv-kompulsiv lidelse. En gjennomgang av studier og sammenligning av kognitiv atferdsterapi i gruppe og individuell kognitiv atferdsterapi. Cognitive behavioral therapy for obsessive-compulsive disorder. A review of studies and a comparison of group cognitive behavioral therapy and individual cognitive behavioral therapy. Karen Sørensen Gjervan Årskortnummer: Veileder: Nicole G. Kristjansen Rosenberg Kandidatstudiet i psykologi, Århus Universitet. Foråret 2013

2 Innholdsfortegnelse Anerkjennelser 1 Abstrakt... 2 Kapittel 1: Innledning... 4 Kapittel 2: Obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD)... 6 Symptomer.. 6 Diagnostikk. 8 Prevalens. 8 Kjønnsforskjeller. 9 Prognose og forløp.. 10 Komorbiditet Psykologisk vurdering av OCD.. 11 OCD og hjernen.. 12 Genetikk.. 13 Mowrers atferdsteori Kognitive modeller for OCD.. 14 Behandling av OCD 16 Kapittel 3: Kognitiv atferdsterapi. 19 Historie 19 Teorien bak kognitiv atferdsterapi.. 21 Grunnbegreper innen kognitiv atferdsterapi Metoder og teknikker innen kognitiv atferdsterapi. 24 Forløpet i kognitiv atferdsterapi.. 28 Hovedprinsipper innen kognitiv behandling Hva sier forskningen?... 29

3 Kapittel 4: Kognitiv atferdsterapi for obsessiv-kompulsiv lidelse Historisk bakgrunn Eksponering og responsprevensjon (ERP) Kognitive vurderingsteorier (cognitive appraisal theories) for OCD Mål i kognitiv atferdsteori 34 Den terapeutiske allianse.. 35 Behandlingsteknikker innen kognitiv atferdsterapi.. 36 Kognitiv atferdsterapi i gruppe eller individuelt.. 38 Kognitive forandringer ved kognitiv atferdsterapi og ERP.. 41 Kapittel 5: Metode Identifikasjon av studier Inklusjon og eksklusjonskriterier. 43 Metodologisk kvalitet på studiene 43 Statistiske analyser 44 Kapittel 6: Resultat og kvantitative data 45 Litteratursøk.. 45 Studienes karakteristikker. 53 Innen-gruppe analyser Mellom-gruppe analyser 58 Kapittel 7: Diskusjon. 60 Kvaliteten på studiene 71 Gruppeterapi versus individuell terapi... 75

4 Konklusjon 76 Referanser.. 79

5 Anerkjennelser Først og fremst ønsker jeg og takke min pappa Bjørn Gjervan og mamma Tora Sørensen for en uvurderlig støtte under hele studietiden. Dere har stilt opp på alle mulige måter fra jeg startet på psykologstudiet ved Norges Tekniske Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim, og da jeg bestemte meg for å flytte til Danmark for å fortsette utdanningen ved Århus Universitet, og nå når jeg nærmer meg slutten av studietiden. Dere har begge bidratt med faglige diskusjoner, motivasjon og tilstedeværelse. Jeg har i denne perioden også vært så heldig å ha samboeren min Christoffer Nellegaard Andersen som har oppmuntret og støttet meg. I tillegg vil jeg takke Liv Vikan for uvurderlig hjelp og opplæring i forhold til litteratursøk. Jeg var så heldig at Nicole G. Kristjansen Rosenberg ved Klinik for OCD og Angstlidelser, Århus Universitetshospital sa ja til å være min veileder. Hun har vært en riktig god veileder gjennom hele specialeperioden, og jeg er takknemlig for hennes bidrag og de gode rådene jeg har mottatt underveis i skrivingen. Min praksis ved Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Levanger bidro til et innblikk i hvordan en psykolog arbeider, og har vært med til å inspirere meg før og underveis i skrivingen av mitt speciale. Til sist vil jeg også takke mine medstudenter og fremtidige kolleger for en kjempefin studietid, med både gode opplevelser og gode faglige diskusjoner. 1

6 Abstract Objective: Cognitive behavioral therapy with exposure and response prevention is considered the recommended treatment of adults with obsessive-compulsive disorder (OCD). The objective of this study was through a literature review to compare the treatment effects of individual cognitive behavioral therapy for OCD with group cognitive behavioral therapy for OCD. Method: A systematic search for literature in PsychInfo, PubMed, Cochrane Library, and ISI Web of Science were conducted. Also the reference lists of other literature reviews, and related articles were reviewed to identify relevant studies. Data from the Y-BOCS scores in the studies was considered the primary measure of outcome, and Cohen's d was calculated as a measure of effect size. Results: Twenty-seven studies were included in the literature review. The average effect size for the change between pre-post treatment was 1.39 for group cognitive behavioral therapy and 2.27 for individual therapy. Conclusion: Group cognitive behavioral therapy and individual cognitive behavioral therapy are both effective treatments for OCD. Based on the results, one cannot exclude the possibility that an individual format has a somewhat greater effect than a group format. 2

7 Abstrakt Formål: Kognitiv atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon blir sett på som den anbefalte behandlingen av voksne med obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD). Formålet med oppgaven var å gjennomgå den aktuelle forskningslitteraturen og sammenligne behandlingseffekt ved individuell kognitiv atferdsterapi for OCD med kognitiv atferdsterapi i gruppe for OCD. Metode: Det ble gjennomført et systematisk litteratursøk i PsychInfo, PubMed, Cochrane Library, and ISI Web of Science. I tillegg ble referanselistene til andre litteraturgjennomganger og relaterte artikler ble gjennomgått for å identifisere aktuelle studier. Data fra Y-BOCS skårene i studiene ble ansett som primære mål av utfall, og Cohen s d ble utregnet som mål på effektstørrelse. Resultater: Syvogtyve studier ble inkludert i litteraturgjennomgangen. Den gjennomsnittlige effektstørrelsen for forandring mellom før-etter behandling var 1,39 for kognitiv atferdsterapi i gruppe og 2,27 for individuell terapi. Konklusjon: Både kognitiv atferdsterapi i gruppe og individuell kognitiv atferdsterapi er effektive behandlinger for OCD. Ut fra resultatene kan man ikke utelukke at et individuelt format har en noe større effekt enn et gruppeformat. 3

8 Innledning Obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD) er en angstlidelse hvor symptomene er tilbakevendende tvangstanker og/eller tvangshandlinger (World Health Organization (WHO), 1992). Epidemiologiske studier viser at OCD har en antatt livstidsprevalens på 1-3 % (Adam, Meinlschmidt, Gloster & Lieb, 2012; Karno, Golding, Sorenson & Burnam, 1988; Kessler, Chiu, Demler, & Walters, 2005), og lidelsen er kronisk hvis den ikke blir behandlet. Den kan føre til funksjonsnedsettelse og bidra til en kraftig reduksjon i livskvalitet (Fals-Stewart, Marks, & Schafer, 1993; Meyer, Souza, Heldt, Knapp, & Cordioli, 2010). I følge National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE, 2005) er kognitiv atferdsbehandling med eksponering og responsprevensjon (ERP) den anbefalte behandlingen av voksne med OCD. Bruken av begrepene atferdsterapi, kognitiv atferdsterapi, kognitiv terapi og ERP blir ikke brukt konsistent i litteraturen. I denne oppgaven vil bruken av begrepet kognitiv atferdsterapi inkludere ERP og kognitiv terapi. Når det er snakk om atferdsterapi uten intervensjoner fra kognitiv terapi vil det bli betegnet som ERP. Bakgrunnen for atferdskomponenten i kognitiv atferdsterapi for OCD er at individer som blir værende i situasjoner de frykter, uten å utføre tvangshandlinger eller annen unngåelsesatferd, vil lære at angsten eller ubehaget minker (Abramowitz, 2006). Ved bruk av kognitive metoder i behandlingen av OCD ønsker man ytterligere å hjelpe pasienten til å redusere bruken av nøytraliserende strategier. Slike strategier er forsøk på å redusere tvangstankene og minske eller unnslippe det ansvaret som assosieres med dem. Nøytraliserende strategier kan inkludere atferder som for eksempel tvangsmessig sjekking, vasking, eller skjult ritualisering. Målet med de kognitive metodene er at pasienten kommer frem til en alternativ, mindre truende måte å oppfatte sine problemer på og blir i stand til å avstå fra tvangshandlinger (Salkovskis, 1999). Kognitiv atferdsterapi kan anvendes til pasienter på tvers av alder, og den kan brukes både i grupper og individuelt. Det er ut fra en klinisk betraktning fordeler og ulemper både ved behandling i gruppe og individuell terapi. Ved gruppebehandling har man en terapeutisk tidsmessig og kostnadsmessig fordel. Samtidig kan dette også være en ulempe, da mengden individuell tid avsatt til hver pasient blir mindre enn hva tilfellet er ved individuell behandling. Det er godt dokumentert i forskningslitteraturen at kognitiv atferdsterapi er effektivt i behandlingen av OCD. Effektiviteten av kognitiv atferdsterapi for OCD i gruppe har sammenlignet med 4

9 individuell kognitiv atferdsterapi for OCD fått lite oppmerksomhet i forskningsfeltet, og det er få publiserte studier som har sammenlignet disse to formene for kognitiv atferdsterapi. I tillegg er kun et fåtall av disse randomiserte kontrollerte studier. De studiene som er publisert har vist at både kognitiv atferdsterapi i gruppe og individuell kognitiv atferdsterapi kan være effektive i behandlingen av OCD. Siden få studier har sammenlignet effekten av kognitiv atferdsterapi i gruppe med individuell kognitiv atferdsterapi for OCD er dette noe som bør undersøkes videre. Det vil være relevant å sammenligne de to terapeutiske formatene for å undersøke om det ene formatet er mer effektivt enn det andre, og om eventuelle praktiske, kliniske fordeler og ulemper ved formatene kan veie opp for denne ulikheten. Formål. Formålet med denne oppgaven er å sammenligne behandlingseffekten av individuell kognitiv atferdsterapi for OCD med kognitiv atferdsterapi i gruppe for OCD. Dette vil bli undersøkt gjennom en litteraturgjennomgang og sammenligning av studier som har undersøkt effektiviteten av individuell og gruppebasert kognitiv atferdsterapi. Det blir tatt utgangspunkt i sammenlignende empiriske studier og lærebokgjennomganger av behandlingsformer. På grunn av at få studier har sammenlignet kognitiv atferdsterapi i gruppe med individuell kognitiv atferdsterapi, vil det også bli inkludert studier som har sett på disse to terapeutiske formatene hver for seg. Disposisjon. Etter den ovenstående introduksjonen til emnet, vil kapittel 2, 3, og 4 gi en mer detaljert beskrivelse av oppgavens teoretiske bakgrunn. Kapittel 2 tar for seg diagnostisering, symptomer, epidemiologi, komorbiditet og behandling av OCD. Dette kapittelet vil også se nærmere på kognitive modeller og en atferdsmodell for OCD. I kapittel 3 blir kognitiv atferdsterapi beskrevet, og i kapittel 4 blir dette satt i sammenheng med OCD. Metoden bak utvelgelsen av studiene i litteraturgjennomgangen vil bli gjennomgått i kapittel 5, mens kapittel 6 gir en oversikt over studiene og en gjennomgang av funnene. Til sist vil funnene bli beskrevet og diskutert i kapittel 7. 5

10 Obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD) Symptomer Obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD), også kaldt tvangslidelse, er en angstlidelse som karakteriseres av tilbakevendende tvangstanker (obsesjoner) og/eller tvangshandlinger (kompulsjoner) som er subjektivt belastende, og så tidkrevende at de innebærer en funksjonsnedsettelse. Tvangstanker er forestillinger, ideer eller impulser man ikke kan frigjøre seg fra. De dukker gjentatte ganger opp i bevisstheten, har en stereotyp form, og oppleves som påtrengende, upassende og forårsaker angst og ubehag. Angsten og ubehaget er sterke negative emosjoner som innebærer fysisk spenning i kroppen og tanken om forventet fare. Personer med tvangstanker føler ofte at innholdet i disse er utenfor kontroll, og at de ikke er av den type tanker de ville forventet å ha. Disse personene er imidlertid i stand til å gjenkjenne at tvangstankene er et produkt av deres sinn, og at de ikke kommer utenfra. Angsten som er knyttet til tvangstanker fører vanligvis til at personer med tvangstanker forsøker å undertrykke dem eller nøytralisere dem med hjelp av en tvangshandling. Tvangshandlinger er stereotyp atferd som blir gjentatt om og om igjen. I noen tilfeller utfører individer slike stereotype handlinger uten å være i stand til å gjøre rede for hvorfor de gjør som de gjør (World Health Organization (WHO), 1992; American Psychiatric Association (APA), 2000). Tvangshandlinger kan enten være eksterne og observerbare for andre, som for eksempel å sjekke om døren er låst, eller de kan være interne mentale handlinger, som for eksempel å repetere en frase for seg selv uten å si den høyt (National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE), 2005). Formålet med tvangshandlingene er å redusere angst og å hindre at en hendelse eller situasjon man frykter skal forekomme. For eksempel kan en person som er redd for smitte nøytralisere disse tankene ved og gjentatte ganger vaske hendene (Valente, 2002). Mange personer unngår objekter eller situasjoner som kan fremkalle tvangstanker og tvangshandlinger, noe som etter hvert kan bli omfattende og medføre en nedsatt generell fungering (APA, 2000). De vanligste tvangstankene omhandler smitte (for eksempel at man smitter noen andre fordi man ikke har vasket seg godt nok), tvil om egne handlinger (for eksempel tvil om man har låst døren før man dro hjemmefra, eller om man har skadet noen ved et uhell), behov for at ting skal være på en bestemt måte (for eksempel at man kjenner et intenst ubehag når noe ikke er symmetrisk eller i rekkefølge), aggressive eller fryktelige impulser (for eksempel impulser som 6

11 handler om å skade en nær venn) og seksuelle bilder (for eksempel en gjentagende pornografisk fantasi). Når det gjelder tvangshandlinger er vasking, sjekking, telling, be om eller kreve forsikringer, gjentagelse av handlinger og uhensiktsmessig organisering de vanligste (APA, 2000). Foa og kolleger (1995) undersøkte frekvensen av innholdet i 425 pasienters tvangstanker og tvangshandlinger. Når det gjaldt tvangstanker hadde størst andel (37,8 %) tvangstanker i forhold til smitte, mens 23,6 % hadde tvangstanker som dreide seg om frykt for å skade seg selv eller andre. Færrest av pasientene hadde tvangstanker om diverse (1 %), uakseptable lyster (4,3 %) og hamstring (4,8 %). Av tvangshandlinger var sjekking (28,2 %) og vasking (26,6 %) de mest prevalente. Det var færrest som hadde tvangstanker som dreide seg om telling (2,1 %) og hamstring/samling (3,5 %) (Foa et al., 1995). Symptomene ved OCD er i stor grad heterogene. To ulike pasienter med diagnosen kan forevise symptommønstre som er helt forskjellige, og hvor ingen av symptomene overlapper med hverandre. Den komplekse kliniske presentasjonen av OCD kan oppsummeres av noen få stabile symptomdimensjoner. Med dette menes det et spektrum av potensielt overlappende syndromer som kan sameksistere hos enhver pasient (Mataix-Cols, Rosario-Campos, & Leckman, 2005). Denys, Geus, Megen og Westenberg (2004) identifiserte 6 symptomdimensjoner: 1) tvangstanker om forurensning og tvangshandlinger som innebar vasking, 2) seksuelle/religiøse/somatiske tvangstanker og sjekking, 3) høyrisiko vurdering/katastrofetenkning og sjekking, 4) impulser og frykt for å miste kontrollen, 5) behov for symmetri og nøyaktighet, med tvangshandlinger i forhold til hvordan ting skal stå og telling, og 6) ruminering (Denys et al., 2004). Foa og kolleger (1995) sin DSM-IV feltstudie av OCD indikerte at 91,0 % av pasientene hadde både tvangstanker og tvangshandlinger. Åtte og en halv prosent var hovedsakelig preget av tvangstanker, og mindre enn 1 % var hovedsakelig preget av tvangshandlinger. Denne høye samtidige tilstedeværelsen av tvangstanker og tvangshandlinger støttes av flere studier med kliniske utvalg (Welner, Reich, Robins, Fishman, & Van Doren, 1976; Rasmussen, & Tsuang, 1986). Studier av andre utvalg har derimot funnet at mindre enn en tredjedel av individene med OCD har både tvangstanker og tvangshandlinger (Torres et al., 2006; Kolada, Bland, & Newman, 1994). Denne forskjellen mellom ulike utvalg kan blant annet skyldes forskjeller i bruk av vurderingsmetode eller i type individer som søker behandling. 7

12 Diagnostikk De to klassifikasjonsystemene for psykiske lidelser, The International Classification of Diseases, 10th edition (ICD-10) og Diagnostic and statistical manual of mental disorders, fourth edition (DSM-IV), ligner hverandre i sine diagnostiske retningslinjer for OCD. Ifølge de diagnostiske retningslinjene i ICD-10 må enten tvangstanker eller tvangshandlinger, eller begge være til stede for at en sikker diagnose skal kunne stilles. Disse skal være til stede de fleste dagene i minimum to uker på rad, og medføre bekymring eller påvirke aktiviteter. Tvangstankene bør ifølge ICD-10 innebære 4 kjennetegn. Det må blant annet erkjennes av personen som egne tanker og impulser. Et annet kjennetegn er at minst én tanke eller handling personen har ikke kan motstås. Et tredje er at tanken på å gjennomføre handlingen ikke skal være behagelig i seg selv. Det siste kjennetegnet er at de tankene, forestillingene eller impulsene personen har må være ubehagelig repeterende (WHO, 1992). Det eneste av disse diagnostiske kravene som ikke er inkludert i DSM-IV er at tvangstankene eller tvangshandlingene skal være tilstede de fleste dagene i minimum to uker på rad. En annen forskjell mellom de to klassifikasjonsystemene er deres definisjon av tvangstanker og tvangshandlinger. Blant annet sier DSM-IV at tvangstanker defineres som: the thoughts, impulses, or images are not simply excessive worries about real life problems (s. 462). Dette er ikke med i ICD-10 sin beskrivelse av tvangstanker. At tanken på å gjennomføre handlingen ikke skal være behagelig blir i motsetning til i ICD-10 ikke spesifisert i DSM-IV. Når det gjelder tvangshandlinger er den største forskjellen mellom DSM-IV og ICD-10 sin definisjon at DSM-IV åpner opp for at tvangshandlinger også kan være mentale handlinger, noe ICD-10 ikke sier noe om. Prevalens Den estimerte prevalensen for OCD har variert på tvers av undersøkelser. Prevalens er det totale antallet eksisterende tilfeller av en lidelse som en proporsjon av populasjonen (for eksempel antall tilfeller per innbygger) på et gitt tidspunkt. Insidens er frekvensen av utbrudd av nye tilfeller av en lidelse som en proporsjon av en populasjon i en spesifikk tidsperiode (for eksempel antall nye tilfeller per per år) (Colman, 2006). Mange studier har undersøkt prevalens, mens færre har undersøkt insidens. Prevalensen av OCD er undersøkt i flere store studier, og det er flest referanser til dette i forskningslitteraturen sammenlignet med undersøkelser av insidens. Adam, Meinlschmidt, Gloster og Lieb (2012) fant en årlig prevalens som var så lav som 0,7 %. De 8

13 brukte data fra The German Health Interview and Examination Survey, Mental Health Supplement, og hadde et utvalg på Flere store undersøkelser har blitt gjennomført i USA med hensikt å undersøke livstidsprevalens og årlig prevalens for psykiske lidelser blant den voksne populasjonen. Blant disse er Epidemiologic Catchment Area (ECA), The National Comorbidity Survey (NCS) og The National Comorbidity Survey Replication (NCS-R). Disse tre bygger på hverandre. ECA er den første, mens NCS-R er den seneste av de tre. I undersøkelsen ECA ble data samlet inn fra fem ulike steder i USA blant mer enn personer. Karno, Golding, Sorenson og Burnam (1988) fant ved hjelp av disse dataene en livstidsprevalens på 2,5 % for OCD, en årlig prevalens på 1,6 %, og en månedlig prevalens på 1,3 % for de fem områdene. OCD ble ikke inkludert blant de psykiatriske lidelsene som ble undersøkt i den tidligste utgaven av NCS (Kessler et al., 1994). Derimot vurderte NCS-R prevalensen for OCD. Ut fra de dataene som ble samlet inn her ble det funnet en årlig prevalens på 1 % (Kessler, Chiu, Demler, & Walters, 2005). Ruscio, Stein, Chiu og Kessler (2010) undersøkte prevalensen for OCD blant 2073 av respondentene av NCS-R. De fant en livstidsprevalens på 2,3 %, eller en årlig prevalens på 1,2 %. Blant andre studier som har undersøkt prevalensen av OCD fant Torres et al. (2006) i sin studie en månedlig prevalens på 1,1 %. De analyserte data fra the British National Psychiatric Morbidity Survey of 2000, og hadde et utvalg på Vestergaard, Sørensen, Kjølbye og Videbech anslår at prevalensen for OCD er 2-3 %, men at % av befolkningen har obsessive og kompulsive symptomer i mild form. Med bakgrunn i disse studiene kan man anta at livstidsprevalensen for OCD ligger mellom 1-3 % i den generelle populasjonen. Den variasjonen man kan se i prevalens mellom de ulike studiene kan tenkes å reflektere både indre karakteristikker ved populasjonen, som for eksempel alder og høy terskel for rapportering av symptomer, men også eksterne faktorer som for eksempel valg av metodologi (Fontenelle, Mendlowicz, & Versiani, 2006; Kolada et al., 1994). Kjønnsforskjeller Hos voksne er OCD like vanlig blant kvinner og menn. Når det gjelder OCD i barndommen, er dette vanligere hos gutter enn hos jenter (APA, 2000; Lochner et al., 2004). Bogetto, Venturello, Albert, Maina, & Ravizza (1999) undersøkte kjønnsrelaterte forskjeller ved kliniske trekk hos 160 pasienter med OCD som hoveddiagnose. Sosiodemografiske data, informasjon om akse I diagnoser (DSM-IV) og kliniske trekk ved OCD ble samlet inn fra alle pasientene. De fant tre kjønnsrelaterte trekk ved OCD som skilte seg ut. For det første hadde menn en tidligere alder ved utbruddet av 9

14 lidelsen enn kvinner. For det andre oppsto OCD hos en relativt høy andel av menn som allerede har fobier eller tic lidelser. Og for det tredje var det flere mannlige pasienter med et kronisk forløp av lidelsen sammenlignet med kvinnelige pasienter. De fant at 35,7 % av kvinner har et episodisk forløp, mens bare 13,5 % av menn har et episodisk forløp. Lochner og kolleger (2004) gjorde lignende funn i sin studie av OCD. Prognose og forløp Selv om OCD vanligvis starter i ungdomsårene eller tidlig voksenliv, kan lidelsen også starte i barndommen (APA, 2000). Bogetto et al. (1999) fant en gjennomsnittsalder for oppstart av signifikante obsessive-kompulsive symptomer tidlig i tyveårene (20,3 ± 9,7 år) og en gjennomsnittsalder for lidelsen i midten av tyveårene (24,5 ± 9,4 år). Utviklingen av OCD skjer vanligvis gradvis, og lidelsen er kronisk med symptomer som sjelden forsvinner av seg selv. Dette gjelder spesielt i forhold til gjentatte og vedvarende forsøk på å kontrollere tanker og handlinger ved bruk av ritualer (Meyer, Souza, Heldt, Knapp, & Cordioli, 2010; APA, 2000). OCD kan være funksjonsnedsettende, og kan gjøre selv hverdagslige ting vanskelig eller umulig å gjennomføre (Fals-Stewart, Marks, & Schafer, 1993). Tvangstanker og tvangshandlinger kan bli en stor del av hverdagen til noen individer, og kan lede til problemer med ekteskap, jobb, sosial fungering, og reduserer selvtilliten. Hvis unngåelsen blir svært alvorlig kan det føre til at personen stenger seg inne og slutter å gå ut. Sammen kan disse problemene bidra til en sterkt redusert livskvalitet (Palermo et al., 2011). Ifølge DSM-IV viser omtrent 15 % med OCD en gradvis nedgang i sosial og yrkesmessig fungering, mens 5 % har et sykdomsforløp som er episodisk, og hvor man ser minimalt eller ingen symptomer mellom episodene (APA, 2000). I følge en undersøkelse gjennomført av Maselli, Rector, og Richter (2003) er tvangstanker sterkere assosiert med synkende livskvalitet enn hva tvangshandlinger er. Komorbiditet OCD hos voksne er ofte komorbid med andre psykiske lidelser som alvorlig depresjon, andre angst lidelser, alkohol og stoffmisbruk, og schizofreni. I en av de største studiene som er gjennomført i en angstklinikk fant Brown, Campbell, Lehman, Grisham, og Mancill (2001) at 57 % av pasientene med OCD som hoveddiagnose hadde en komorbid Akse I lidelse på daværende tidspunkt. Man kan for eksempel ofte se at personer med OCD har depressive symptomer. Omvendt kan også personer som lider av tilbakevendende depressiv lidelse utvikle tvangstanker når de er i sine 10

15 depresjonsperioder. I slike tilfeller ser man endringer i alvorlighetsgraden av de obsessive symptomene parallelt med en eventuell økning eller reduksjon av de depressive symptomene (WHO, 1992). Sanderson, DiNardo, Rapee, og Barlow (1990) undersøkte 130 pasienter ved en angstklinikk og fant at 33 % av pasientene med OCD hadde en alvorlig depresjon som sekundær diagnose. Lignende funn ble gjort i studien The Epidemiologic Catchment Area hvor 32 % av individene med OCD diagnose også hadde en historie med alvorlig depresjon (Karno et al., 1988). Når det gjelder komorbiditet med andre angstlidelser fant Kolada og kolleger (1994) at 44,7 % av pasientene med OCD hadde fobier, og at 9,8 % hadde en panikk lidelse i tillegg til OCD. I denne studien ble det også funnet at 35, 9 % av pasientene med OCD slet med alkoholmisbruk, mens 26,5 % slet med stoffmisbruk. Studien viste at 11, 4 % av OCD pasientene utviklet schizofreni i løpet av sitt liv. Eisen, Beer, Pato, Venditto, og Rasmussen (1997) vurderte frekvensen av OCD blant pasienter med hoveddiagnosen schizofreni eller schizoaffektive lidelser. Åtte prosent av pasientene møtte kriteriene for begge diagnosene. Psykologisk vurdering av OCD Screening metoder er nyttige for å identifisere OCD symptomer, og kan indikere om det er behov for en mer omfattende psykiatrisk evaluering av pasienten. Slike metoder identifiserer risiko for OCD, men disse alene er ikke nok for en diagnostisering. De bør sees i sammenheng med blant annet kliniske intervju, observasjoner av atferd og pasientens tidligere historie. (Valente, 2002). Yale-Brown Obsessive Compulsive Scale (Y-BOCS) er den mest brukte skalaen for å vurdere pasienter med OCD. Y-BOCS er en klinisk metode som brukes for å vurdere alvorlighetsgraden av obsessive-kompulsive symptomer hos pasienter med OCD. Klinikeren fyller ut skjemaet som består av en 10-item skala. Hvert item har en skåringsmulighet fra 0 (ingen symptomer) til 4 (ekstreme symptomer), med en total range, 0-40 (Goodman et al., 1989b). En totalskåre mellom 8 15 blir sett på som mild, en total skåre mellom blir sett på som moderat, en total skåre mellom blir sett på som alvorlig, og en total skåre mellom blir sett på som ekstrem (Baer & Blais, 2010). Skalaen viser sammen med en samlet totalskåre, ulike separate totalskårer for alvorlighetsgraden av tvangstanker og alvorlighetsgraden av tvangshandlinger. Symptomene blir vurdert ut ifra hvor mye av pasientens tid de tar, hvor mye de forstyrrer pasientens normale fungering, i hvor stor grad de forårsaker subjektivt ubehag, i hvor stor grad de blir aktivt motstått av pasienten, og om de faktisk kan kontrolleres av pasienten. Hensikten med Y-BOCS er å kvantifisere 11

16 symptomenes alvorlighetsgrad og vurdere pasientenes respons på behandling. Skalaen er ikke designet for å brukes som en diagnostisk metode, og er primært ment å brukes i undersøkelser av voksne eller eldre barn (Goodman et al., 1989b). Undersøkelser viser at 10-item Y-BOCS er et reliabelt og valid metode for vurdering av alvorlighetsgraden av obsessive-kompulsive symptomer hos pasienter med OCD (Goodman et al., 1989a; Goodman et al., 1989b). OCD og hjernen Det har gjennom forskningslitteraturen blitt diskutert hvordan OCD oppstår, noe det fremdeles ikke er full klarhet over. Man kan likevel på bakgrunn av de seneste års forskning anta at OCD skyldes en kombinasjon av psykologiske årsaker (for eksempel negativ og irrasjonell tenkning), og nevrobiologiske årsaker. Ifølge Valente (2002) er det mulig at angst og OCD oppstår ved funksjonsfeil i hjernen, via interne biokjemiske substanser som hjelper individer med å forberede seg på fare, eller hos individer som har et oversensitivt responssystem. Nevrotransmittere som norepinephrine, serotonin og dopamin påvirker humør, bevegelse, blodrykk, og ledningen av nerveimpulser (Valente, 2002). Nevrotransmittere er kjemiske budbærere, det vil si kjemiske stoff som overfører signaler fra en nerve til en annen (Egidius, 1994/2006). Nevrotransmitteren norepinephrine også kaldt noradrenalin utløser noen av de kroppslige symptomene man forbinder med angst, som for eksempel stress, skjelvinger, nervøsitet og økte vitale tegn. Medisiner som inneholder serotonin demper symptomer som innebærer tvangstanker og tvangshandlinger og er overlegne for å hemme reopptaket av noradrenalin (Valente, 2002). Reopptaket er en prosess for å ende handlingen til nevrotransmittere i den synaptiske spalten. I denne prosessen reabsorberer eller gjenoppfanger det presynaptiske membranet transmittermolekylene (Freberg, 2006). Flere områder av hjernen har blitt antydet involvert i OCD (se figur 1). De områdene som mest sannsynlig er involvert i OCD er orbifrontal cortex, prefrontal cortex, caudate nucleus i basal ganglia og anterior cingulate gyrus, Studier som tar i bruk bildediagnostikk indikerer at disse strukturene er unormalt aktive hos personer med OCD. Medisiner som brukes for å redusere symptomene ved OCD reduserer også aktiviteten til disse strukturene (Freberg, 2006). 12

17 Figur 1. Områder av hjernen som sannsynligvis er involvert i OCD (Freberg, 2006). Genetikk Mye tyder på at genetikk spiller en rolle i utviklingen av OCD. Forskningen antyder at tette biologiske slektninger av personer med OCD har større sannsynlighet for å utvikle OCD symptomer enn de uten en slik familiehistorie (Valente, 2002). Tvillingstudier støtter også antagelsen om en signifikant genetisk innflytelse på OCD. Van Grootheest, Cath, Beekman og Boomsma (2005) gjennomførte en omfattende gjennomgang av forskning gjort på tvillinger med OCD. De fant at obsessive-kompulsive symptomer hos barn er arvelig med en innflytelse fra genetisk faktorer som ligger mellom 45 % og 65 %. Studier på voksne viste en noe lavere genetisk innflytelse som lå mellom 27 % og 47 %. 13

18 Mowrers atferdsteori Ifølge Mowrer (1939) er angst en lært respons. Angst oppstår som en respons på signaler (betinget stimuli) som er forvarsler for situasjoner som innebærer skade og smerte (ubetinget stimuli). På denne måten kan man si at angst et forebyggende verktøy. Angsten motiverer individer til å håndtere traumatiske hendelser før de oppstår, og på denne måten reduserer de deres skadelige effekt. Angst står ikke alltid i direkte proporsjon til den objektive faren i en situasjon. Dette fører til at personer kan ha tendenser til å handle irrasjonelt, de kan ha angst i situasjoner som ikke er farlige eller ikke ha angst i situasjoner som er farlige. Mowrer antar at angst kan oppstå på bakgrunn av forventningen om et behov eller en skade, og at reduksjonen av angst kan forsterke atferden som førte til denne lettelsen eller tryggheten (Mowrer, 1939). For eksempel kan en person utvikle angst ved at et nøytralt objekt (for eksempel bakterier på et håndkle) fremproduserer ubehag på grunn av objektets assosiasjon med en ubehagelig situasjon (tanken om at man kan smitte noen). Vasking av hendene kan være et forsvar mot denne tvangstanken, noe som kan bli negativt forsterket på grunn av atferdens angstreduserende effekter. For eksempel kan personen som vasker hendene føle lettelse i etterkant av handlingen, noe som fører til at han eller hun vil gjenta handlingen når tanken om å smitte noen gjenoppstår. Kognitive modeller for OCD Forklarende kognitive modeller for ulike angstlidelser har flere trekk til felles. Når det gjelder overvurdering av trusler sier disse modellene blant annet at individer med angst responderer med engstelse på enkelte typer stimuli som prosesseres som farligere enn det de virkelig er. Maladaptive kognitive og atferdsmessige strategier benyttes dermed for å redusere angst eller for å forhindre at potensielle fryktede hendelser oppstår. Slike maladaptive strategier forverrer angsten fordi de forhindrer muligheten til avkreftelse av feilaktige vurderinger. Symptomer på angst kan bli oppfattet som farlige og øker dermed forekomsten av forsøk på angstreduksjon eller unngåelse (Sookman & Pinard, 2002). Ifølge kognitive teorier kan angstlidelser, inkludert OCD ha sin opprinnelse i negative tanker og irrasjonelle ideer i tillegg til medvirkende genetiske og biokjemiske årsaker. Flere forskjellige kognitive modeller i tråd med dette har blitt foreslått for OCD. Disse faller inn under to brede 14

19 grupper: 1) de som foreslår at OCD skyldes en forstyrrelse i kognitiv prosessering, og 2) de som foreslår at spesifikke dysfunksjonelle oppfatninger (dysfunctional beliefs) er årsak til tvangstanker og tvangshandlinger (Taylor, 2002; Valente, 2002). De kognitive modellene er sammenfallende i forståelsen av at det er vurderingen, og ikke innholdet i påtrengende tanker, bilder og impulser som spiller en rolle i utviklingen av tvangstanker og tvangshandlinger. Teoriene er ulike i forhold til hvilke dysfunksjonelle oppfatninger som blir sett på som viktige. Noen av de oppfatningene som har blitt foreslått er overvurdert ansvar (inflated responsibility) (Rachman, 1997; Salkovskis, 1985), perfeksjonisme (Frost & Steketee, 1997), intoleranse ovenfor usikkerhet (Tolin, Abramowitz, Brigidi, & Foa, 2003), og overvurdering av trussel (Foa & Kozak, 1986). Den siste hypotesen av de to har fått mest støtte, og det er derfor rimelig å drøfte denne nærmere. Salkovskis kognitive atferdstilnærming. Salkovskis er en av flere teoretikere som har foreslått at tvangstanker og tvangshandlinger oppstår fra spesifikke dysfunksjonelle oppfatninger. Hans teori starter med å påpeke at påtrengende elementer eller forstyrrelser (tanker, bilder, eller impulser som trenger seg inn i bevisstheten) oppleves og er normalt blant folk flest. Hos noen mennesker oppleves slike forstyrrelser i form av tvangstanker. Ifølge Salkovskis (1985) virker det sannsynlig at slike forstyrrelser blir en vedvarende kilde til humørforstyrrelse kun i tilfeller hvor de resulterer i negative automatiske tanker. Dette avgjøres av hvor fremtredende den påtrengende tanken oppleves, og hvor stor betydning dens innhold har for personen. For at slike forstyrrelser skal utvikle seg til negative automatiske tanker eller tvangstanker må innholdet vurderes som en trussel mot en selv eller andre som personen er personlig ansvarlig for. I et forsøk på å fjerne forstyrrelser og hindre tenkte skadelige konsekvenser oppstår det sannsynligvis nøytraliserende responser (handling for å redusere tvangstankene og minske eller unnslippe det ansvaret som assosieres med dem). Disse resulterer vanligvis i redusert ubehag som tillater at en slik atferd blir en strategi eller tvangshandling for å håndtere stress. Ifølge Salkovskis (1985) blir slike tvangshandlinger vedvarende som en følge av at de styrkes av en umiddelbar reduksjon i ubehag og et midlertidig fravær av den uønskede tanken. I tillegg hindrer den personen i å lære at hans eller hennes vurderinger er urealistiske. Fraværet av en fryktet konsekvens etter en tvangshandling kan styrke tanken om at man er ansvarlig for å fjerne trusselen. I Salkovskis modell er det den dysfunksjonelle oppfatningen som omhandler overvurdert ansvar som blir sett på som viktig i forbindelse med OCD (Salkovskis, 1985). 15

20 Seks domener innen OCD. The Obsessive Compulsive Cognitions Working Group (OCCWG) er en internasjonal gruppe som er interessert i å forstå den rolle kognitive faktorer spiller i OCD (Taylor, 2002). Denne gruppen har funnet frem til seks domener av oppfatninger som ser ut til å spille en viktig rolle i OCD. Dette er oppfatninger knyttet til: 1) Overvurdert ansvar (troen på at man er spesielt innflytelsesrik når det kommer til å produsere og hindre negative utfall som er viktige personlig, og som det blir sett på som svært viktig å forhindre). Et eksempel på dette er Jeg tror jeg er ansvarlig for at ting går galt. 2) Over-viktige tanker (troen på at forekomsten av en tanke, bilde, eller impuls betyr noe veldig viktig). Et eksempel på dette er å ha en uakseptabel tanke er det samme som å gjøre en uakseptabel handling. 3) Overdreven bekymring angående viktigheten av å kontrollere ens tanker (overvurdering av viktigheten av fullstendig kontroll over påtrengende tanker, bilder, og impulser, og troen på at dette både er mulig og ønskelig). Et eksempel på dette er jeg bør være i stand til å ha fullstendig kontroll over mine tanker. 4) Overvurdering av trussel (overdreven vurdering av sannsynligheten eller alvorlighetsgraden av skade). Et eksempel på dette er verden er et farlig sted. 5) Intoleranse ovenfor usikkerhet (behov for å være sikker, troen på at man har dårlig kapasitet til å håndtere uforutsigbar forandring, og vanskeligheter med å fungere tilfredsstillende i uklare situasjoner). Et eksempel på dette er Det er mulig å være helt sikker hvis jeg prøver hardt nok. 6) Perfeksjonisme (troen på at det er en perfekt løsning på ethvert problem, at å gjøre noe perfekt er mulig og nødvendig, og at enhver liten feil kan ha alvorlige konsekvenser). Et eksempel på dette er En liten feil er det samme som å mislykkes helt (OCCWG, 1997). Ifølge kognitive teorier gjør oppfatningene i disse seks domenene personer sårbare for å utvikle OCD og/eller bidrar til dens opprettholdelse (Shafran, 2002). Styrken av disse oppfatningene påvirker sannsynligvis en persons innsikt i sin OCD (Taylor, 2002). Behandling av OCD Før og 1980-tallet besto behandling av OCD for det meste av psykodynamisk psykoterapi med bakgrunn i psykoanalytiske ideer. På denne tiden ble OCD oppfattet som en uhåndterlig lidelse med en dårlig prognose. I siste del av det tjuende århundre ble prognosen for OCD drastisk forbedret. Mye av dette skyldtes atferdsorienterte forskere og klinikere. Disse så tilbake på forskning utført på dyr på 1950-tallet for å lete etter noe som lignet OCD. Ut fra dette kunne de 16

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Zinbarg, Craske og Barlow 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende kunnskap om generalisert angstlidelse, og kjenne til de diagnostiske kriteriene for denne lidelsen og for tilgrensende

Detaljer

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Prosjektleder OCD-satsingen, professor/ psykologspesialist Gerd Kvale Leder OCD-satsingen barne/ ungdomsdelen, førsteamanuensis

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse. Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

Detaljer

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

Atferdseksperiment og ferdighetstrening

Atferdseksperiment og ferdighetstrening Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke

Detaljer

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka

Søvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist

Detaljer

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12

Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon... 12 Innhold Kapittel 1 Å arbeide med psykisk helse en introduksjon....... 12 Formålet med boka.............................................. 12 Perspektivenes bakgrunn........................................

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi En innføring i grunnleggende elementer 2010 Arne Repål Utviklingen av bevissthet Universet er ca 15 milliarder år Jorden er 4,5 milliarder år Evolusjonsteorien forklarer

Detaljer

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl/Lars Wichstrøm Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 30.05.2014 Eksamenstid

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Hva er det med Line? Eleven som sliter med angst

Hva er det med Line? Eleven som sliter med angst Hva er det med Line? Eleven som sliter med angst Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hva er det med Monica Ê Frykt er en naturlig reaksjon på et stimuli som truer

Detaljer

Mindfulness hvordan virker det? Jon Vøllestad Psykolog Solli DPS 11.05.2012 Spørsmål Hva er mindfulness? Virker mindfulness-baserte tilnærminger? Hvilke prosesser eller mek ekanismer bidrar til effekt?

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hvordan mestre sosial angst Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hva er sosial angst? Ubehag i sosiale situasjoner er vanlig! 1/5 opplever

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst BOKMÅL. Anxiety Angst BOKMÅL Anxiety Angst Flere typer angst Angst er et naturlig og nødvendig signal om fare. Den gjør at kroppen og sinnet ditt raskt forbereder seg på en utfordring eller en trussel. Den naturlige angsten

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS

Barn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS Barn i katastrofer Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Hvordan er barns oppfatning og vurdering av fare? Har foreldrenes opplevelser

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Psykiske aspekter ved CFS/ME

Psykiske aspekter ved CFS/ME Psykiske aspekter ved CFS/ME Elin Strand PhD, psykologspesialist, Helsepersonell kurs, Oslo 7. og 8. november 2013, ME/CFS-Senteret, OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME, OUS. Hvordan kan psyken

Detaljer

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S.

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S. 22 MUSKELKJEDER OG KOGNITIV TERAPI Sidsel Lombardo, fysioterapeut 24 Etter å ha jobbet åtte år i Frankrike, og deltatt på kurs om Mezieres metoden, fikk jeg mulighet til å lære mer om muskelkjeder og GDS-metoden

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Kognitiv terapi ved MUPS prinsipper og erfaringer. Arve Østlyngen Fastlege, Nordlys legesenter, Alta. FLF s vårkurs i Karasjok, mars 2012.

Kognitiv terapi ved MUPS prinsipper og erfaringer. Arve Østlyngen Fastlege, Nordlys legesenter, Alta. FLF s vårkurs i Karasjok, mars 2012. Kognitiv terapi ved MUPS prinsipper og erfaringer. Arve Østlyngen Fastlege, Nordlys legesenter, Alta. FLF s vårkurs i Karasjok, mars 2012. Disposisjon Arve Aaron Beck; ABC om kognitiv terapi Om kognitiv

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi Innhold Innledning... 11 Mottakelighet... 12 Konteksten... 13 Ressurser... 13 Kulturen... 14 Følelser... 15 Mening... 16 Selvtillit... 16 Autonomi... 17 Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling...

Detaljer

BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE

BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE BIPOLARITETSINDEKS Bipolaritetsindeks er basert på en klinisk diagnostisk tilnærming til bipolar spektrum-lidelse og gir et mål på bipolariteten av stemningslidelsen,

Detaljer

Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014

Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014 Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014 Bakgrunn og avgrensninger Teori Metode Resultater Sammenfattende analyse og diskusjon Konklusjon Helsepolitisk perspektiv; seksualpolitikk i omsorgen for

Detaljer

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp Traumer Utredning Utredning http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp -PTSD har en komorbid tilstand knyttet til seg oftere enn den ikke har det,- utred derfor

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

Livskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje

Livskvalitet. Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje Livskvalitet Psykolog & Ph.D stipendiat Eirin Winje Hva er livskvalitet? QOL is proposed as a multi-scale, multi-dimensional concept that contains interacting objective and subjective elements (Costanza

Detaljer

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,

Detaljer

Kjønn og mental helse - Pubmed

Kjønn og mental helse - Pubmed Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt

Detaljer

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Plan * Fenomenet mindfulness * Utløsende og opprettholdende faktorer

Detaljer

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske

Detaljer

Autismespekterlidelser og lovbrudd

Autismespekterlidelser og lovbrudd Autismespekterlidelser og lovbrudd -Forekomst og særtrekk s ved personer som begår r alvorlige lovbrudd Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg Kort om autisme Vanlige funksjonsutfall

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Kognitiv Terapi Ved Psykoser

Kognitiv Terapi Ved Psykoser Kognitiv Terapi Ved Psykoser Psykolog Roger Hagen Psykologisk Institutt Psykoseteamet for Nysyke. Kognitiv terapi Kognitiv terapi er en fokusert form for psykoterapi hvor målet er å identifisere og endre

Detaljer

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi

Detaljer

Invitasjon Utdanningsprogram

Invitasjon Utdanningsprogram 2013-2014 Invitasjon Utdanningsprogram Kognitiv terapi 2 årig kompetansehevende utdanningsprogram for helsepersonell i Lofoten og Vesterålen If you tell me, I will forget If you teach me, I will remember

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

1.Hva er psykiske lidelser, og hva er spesielt for de med utviklingshemning? Børge Holden

1.Hva er psykiske lidelser, og hva er spesielt for de med utviklingshemning? Børge Holden 1.Hva er psykiske lidelser, og hva er spesielt for de med utviklingshemning? Børge Holden 1. Generelt om psykiske lidelser Psykiske lidelser er alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser som fobier og tvangslidelse,

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

En metakognitiv behandlingsmodell ved tvangslidelser

En metakognitiv behandlingsmodell ved tvangslidelser Fagartikkel Bjarne Hansen, Institutt for Nevromedisin, NTNU Patrick A. Vogel, Psykologisk Institutt, NTNU En metakognitiv behandlingsmodell ved tvangslidelser Metakognisjon er tenkning omkring egen tenkning.

Detaljer

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig

Detaljer

Innledning I del 1 og 2 av øvelsen demonstrerer kursleder først og deretter øver kursdeltakerne.

Innledning I del 1 og 2 av øvelsen demonstrerer kursleder først og deretter øver kursdeltakerne. Eksponeringsterapi for agorafobi Tidsbruk Del 1 50 minutter Demonstrasjonen 15 minutter Rollespilløvelsen 15 minutter x 2 Drøfting i plenum 5 minutter Del 2 50 minutter Demonstrasjonen 15 minutter Rollespilløvelsen

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Innhold. Innledning... 11

Innhold. Innledning... 11 Innhold Innledning... 11 KAPITTEL 1 Psykologi og sosiologi... 13 Sunn fornuft versus faglig kunnskap... 14 Sunn fornuft og taus kunnskap... 15 Sunn fornuft og menneskelig annerledeshet... 16 Faglig kunnskap:

Detaljer

Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet

Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet Tema for dagen Barnepsykiatrisk behandling Hva er barnepsykiatrisk

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn.

Beskriv hvordan tilknytning utvikles i følge Bowlby. Drøft kort hvilke andre faktorer som kan påvirke tilknytning hos barn. Tilknytning kan defineres som det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver. Definisjonen fremhever at tilknytning har en emosjonell komponent i form av det faktiske

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 24.5.2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer