MØTEINNKALLING Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur

Transkript

1 MØTEINNKALLING Møtetid: kl. 16:30 Presentasjon fra Møtested: Rådhuset, Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på servicetorget på rådhuset. Dokumentene er publisert på Kl Presentasjon av lag og foreninger: Drøbak båtforening Bygdekvinnelaget Kl Møtestart behandling av saker starter Ca. kl Spørsmål og innspill fra innbyggerne Inntil ½ time er avsatt til spørsmål/innspill fra publikum. Det er ikke anledning til å stille spørsmål eller komme med innspill til saker som behandles i møtet. Saksliste Orienteringer 8/14 Status utskrivningsklare pasienter 9/14 Orientering om universell utforming og likebehandling - Gnr 22 Bnr 408 Holtbråtveien 51. Kunstgressbane m/adkomstvei 10/14 Frogn seniorsenter - årsmelding /14 Sykehjemsplasser i sommeravviklingen /00326

2 12/14 Evaluering av innstasteam 13/14 Årsrapport demenskoordinator Saker til behandling 11/14 Referat til møte i hovedutvalget for oppvekst, omsorg og /14 Høring - reservasjonsordning for fastleger 13/ Søknad om tilskudd til Tour of Norway /14 Tilskudd til Drøbak Havneblues /14 Vurdering av tilsynsutvalg knyttet til helse- og omsorgsenheter i Frogn kommune 16/14 Utleie av torget i sentrum. 17/14 Søknad om servering- og skjenkebevilling fra Drøbak Fiskerøkeri AS 18/14 Søknad om serverings- og skjenkebevilling på Drøbak torg - Smokie konsert 19/14 Søknad om serverings- og skjenkebevilling på Drøbak torg - Henning Kvitnes konsert 20/14 Vurdering av dokumentasjonskrav ved søknad om skjenkebevilling 21/14 Søknad om statlige styrkingsmidler til barneverntjenesten Forespørsler fra medlemmene Frogn, Kjell Engebretsen Utvalgsleder Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisketjenester@frogn.kommune.no v/guro Merlid. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Side 2 av 54

3 Orienteringer 8/14 Stauts utskrivningsklare pasienter 13/ /14 Orientering om universell utforming og likebehandling - Gnr 22 Bnr 408 Holtbråtveien 51. Kunstgressbane m/adkomstvei 14/ /14 Frogn seniorsenter - årsmelding / /14 Sykehjemsplasser i sommeravviklingen / /14 Evaluering av innstasteam 14/ /14 Årsrapport demenskoordinator 14/ Side 3 av 54

4 Spørsmål og innspill fra innbyggerne Side 4 av 54

5 Saker til behandling HOOK-11/14 - referat Referat til møte i hovedutvalget for oppvekst, omsorg og Saksbehandler: Guro Merlid Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 11/ Rådmannens innstilling: tar følgende referat til orientering: 1. Protokoll fra styremøte i Frogn seniorsenter Saksutskrift av kommunestyresak 7/14 fra møte vedr. «Forvaltningsrevisjonsrapport Psykisk helsearbeid for unge» - vedlagt rapporten. Vedlegg: Side 5 av 54

6 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Vedlagt følger referatsaker til hovedutvalget for oppvekst, omsorg og. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 6 av 54

7 HOOK-12/14 - reservasjonsordning Høring - reservasjonsordning for fastleger Saksbehandler: Anne Lise Larsson Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 12/ Kommunestyre Rådmannens innstilling: Høringsbrev- og notat, datert , fra Helse- og omsorgsdepartementet, om reservasjonsordning for fastleger, tas til etterretning. Vedlegg: Høringsbrev reservasjonsordning for fastleger, Høringsinstanser reservasjonsordning for fastleger, Høringsnotat om reservasjonsordning for fastleger Side 7 av 54

8 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut forslag til reservasjonsordning for fastleger på høring. Departementet foreslår å åpne for at kommuner kan inngå avtale om reservasjon med fastleger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise til abort. Forslaget innebærer endringer i flere lover og forskrifter. Bakgrunn for saken: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut forslag til reservasjonsordning for fastleger på høring. Høringsfrist er 30. april Departementet foreslår å åpne for at kommuner kan inngå avtale om reservasjon med fastleger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise til abort. Forslaget innebærer endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven, samt endring i fastlegeforskriften og forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen. Forslagene er en oppfølging av Regjeringens samarbeidsavtale med Kristelig folkeparti der partene ble enige om at det skal gis reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforeningen. Høringsnotatet oppsummerer hovedpunktene i forslaget slik: Departementet foreslår en tilføyelse i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 tredje ledd. Tilføyelsen skal gi hjemmel til forskrifter om muligheter for fastleger til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Med alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død menes først og fremst abort. Hjemmelen vil imidlertid også omfatte forskrifter om reservasjon mot aktiv dødshjelp dersom dette skulle bli tillatt. Hjemmelen skal ikke omfatte forskrivning eller innsetting av prevensjon eller henvisning til assistert befruktning. Videre foreslår departementet en endring i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 c fjerde ledd. Endringen skal gi grunnlag for forskrifter om utvidet rett til å skifte fastlege for pasienter som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot henvisning til abort. I høringsnotatet foreslår departementet også endringer i fastlegeforskriften (forskrift 29. august 2012 nr. 842 om fastlegeordningen i kommunene) og i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen (forskrift 29. august 2012 nr. 843). Kommuner skal få adgang til å inngå avtaler med fastleger om at disse kan reservere seg av samvittighetsgrunner mot å henvise kvinner til abort. Fastlegen som reserverer seg må sørge for at kvinner på hans eller hennes liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort, får tilbud om konsultasjon hos en annen fastlege i nærheten senest innen neste virkedag. Før kommunen kan inngå avtale om reservasjon, må fastlegen dokumentere at han eller hun har inngått en skriftlig avtale med en kollega som forplikter seg til å ta imot og henvise de aktuelle kvinnene. Fastlegen som har reservert seg skal også informere kvinner på sin liste som Side 8 av 54

9 vurderer eller ønsker henvisning til abort om at de kan henvende seg direkte til sykehuset uten henvisning fra fastlege. Personer som står på listen til en fastlege som reserverer seg, skal få rett til å skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Dette skiftet skal ikke regnes som et skifte etter reglene om inntil to skifter per kalenderår. Før kommunen kan inngå en avtale om reservasjon, må den forsikre seg om at det er andre fastleger i nærheten med åpne lister slik at de som ønsker det kan skifte til en fastlege som ikke har reservert seg. Fastlegen skal informere alle sine eksisterende listeinnbyggere om reservasjonsavtalen straks avtalen er inngått. Kommunen skal sørge for at alle innbyggerne får informasjon om hvilke leger som til enhver tid har reservert seg, slik at innbyggerne er kjent med det når de skal velge fastlege. Debatten om reservasjonsretten: Debatten om legers rett til å reservere seg mot visse oppgaver har pågått en tid. I 2008 kom Rådet for legeetikk til at leger må kunne reserve seg mot å utføre oppgaver som de av alvorlige overbevisningsgrunner er mot, blant annet mot henvise til abort. I 2009 kom helse- og omsorgsdepartementet til at fastlegeforskriften ikke åpner for at fastleger med listeansvar kan få adgang til å reservere seg mot å henvise til abort og assistert befruktning eller til å forskrive eller sette inn prevensjon. Omfanget av reservasjonspraksis: Helsedirektoratet kartla i 2011 omfanget av samvittighetsbaserte reservasjoner i helsetjenestene, blant annet hvor mange fastleger som har reservert seg mot å henvise til abort. Undersøkelsen er ikke komplett, men indikerer at omfanget av slike reservasjoner er begrenset. Fra primærhelsetjenestene ble det rapportert om 16 tilfeller av samvittighetsbaserte reservasjoner mot å henvise til svangerskapsavbrudd og assistert befruktning. Siden dette er et svært følsomt tema, kan man heller ikke utelukke mørketall. Kvinners rett til selvbestemt abort og legers samvittighetsfrihet: I denne saken er det viktige hensyn som må veies mot hverandre. I 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt. Loven gir kvinner en rett til selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Samtidig gir FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og den europeiske menneskerettighetskonvensjon enhver rett til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse. Dette gjelder selvsagt også leger. På den annen side har staten en myndighet til å begrense borgernes frihet til å gi uttrykk for sin overbevisning dersom begrensningen skjer med hjemmel i lov og er «nødvendig i et demokratisk samfunn». Legers samvittighetsfrihet må også vurderes opp mot andre menneskerettigheter, som for eksempel retten til tilgang til helsetjenester uten diskriminering på grunn av kjønn, seksuell orientering osv. (FNs konvensjon om sivile politiske rettigheter og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og elle rettigheter). FNs kvinnediskrimineringskonvensjon sier at «staten skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å avskaffe diskrimineringene av kvinner på helseområdet, for å sikre Side 9 av 54

10 tilgang til helsetjenester, herunder hjelp til familieplanlegging, på grunn av likestilling mellom menn og kvinner». Samtlige konvensjoner er tatt inn i norsk lovgivning. Det er derfor et viktig prinsipp at samvittighetsfriheten og utøvelsen av den ikke påfører pasientene uforholdsmessig belastning eller ulempe. Departementet skriver: «Den klare hovedregelen bør være at pasienter kan regne med å få tilbud om alle de allmennlegetjenester som de har behov for hos sin faste lege. Fastlegene skal ivareta det offentliges interesse av at alle innbyggere får tilbud om en fast lege som gir allmennlegetjenester, informasjon og veiledning og som fyller rollen som hjelper og veiviser for pasientene inn mot den øvrige helsetjenesten». Dette er bakgrunnen for at departementet foreslår at reservasjonsmuligheten begrenses til henvisning til abort, og at det er en klar forutsetning at den konkrete reservasjonsordningen ikke innebærer en urimelig ulempe for kvinnene. Reservasjonsmuligheten omfatter ikke forskrivning eller innsetting av prevensjon eller henvisning til assistert befruktning. Kommunen organiserer fastlegeordningen, og det vil være opp til kommunen som vurderer utfra lokale forhold om det er tilstrekkelig tilgang til fastleger til at en eller flere av fastlegene i kommunen kan reservere seg mot å henvise til abort uten at dette vil innebære en urimelig ulempe for kvinnene som blir berørt. Den enkelte kommune skal avgjøre om de ønsker å inngå avtale om reservasjon, såfremt vilkårene for å inngå en slik avtale er oppfylt. Forslaget gir også kommunene rett til å si opp en avtale om reservasjon dersom tilgangen på fastleger med åpne lister reduseres og det ikke er mulig for kvinner å skifte til en fastlege i nærheten som ikke reserverer seg. Kommunen skal også kunne si opp avtalen dersom legen ikke oppfyller sin informasjonsplikt. Informasjonsplikt: Fastlegene plikter å informere sine listepasienter om inngåelse av avtalene direkte. De plikter også å informere kvinner på sin liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort om muligheten for å sette frem begjæring om abort direkte overfor sykehuset uten henvisning fra lege. Kommunen plikter å informere om hvilke fastleger som har inngått avtale om reservasjon. Kommunen plikter også å informere fylkesmannen om inngåtte avtaler om reservasjon. Alternativer: 1. Som innstillingen 2. Frogn kommunestyre avgir følgende høringsuttalelse om reservasjonsordning for fastleger: «Frogn kommunestyre slutter seg til forslagene til endring vedrørende reservasjonsordningen, slik de fremgår av høringsbrev og notat fra Helse- og omsorgsdepartementet, datert ». 3. Frogn kommunestyre avgir følgende høringsuttalelse om reservasjonsordning for fastleger: «Frogn kommunestyre støtter ikke forslagene vedrørende reservasjonsordningen, slik de fremgår av høringsbrev- og notat fra Helse- og omsorgsdepartementet, datert ». Side 10 av 54

11 Økonomiske konsekvenser: Innføringen av en reservasjonsordning vil medføre noe merarbeid for kommunen, men få direkte økonomiske konsekvenser. Merarbeidet vil være knyttet til avtaleinngåelsen og oppfølgingen av denne, herunder informasjon til innbyggerne. Kommunen skal også informere fylkesmannen og HELFO om den inngåtte avtalen. Vurdering: Spørsmålet om fastleger bør kunne reservere seg av samvittighetsgrunner handler om vern av samvittighetsfriheten (for legene) på den ene siden og ivaretakelsen av pasientenes rettigheter og da særlig kvinners rett til abort på den andre siden. Rådmannens vurdering er at kommunen, som forvalter av fastlegeordningen, har et særlig ansvar for å sikre at alle pasientene får de tjenestene de har behov for innenfor kommunens primærhelsetjeneste, uten at dette påfører pasientene en uforholdsmessig belastning eller ulempe. Kommunens ansvar gjelder uavhengig av om fastlegene har mulighet til å reservere seg fra visse oppgaver. Rådmannen anser dette å være et spørsmål av en svært prinsipiell politisk karakter, Etter en totalvurdering har derfor rådmannen valgt å fremme en innstilling der forslaget tas til etterretning. Konklusjon: Rådmannen tilrår at kommunestyret tar høringsbrev- og notat, datert , til etterretning. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Åpen brev fra Frogn SV til ordfører Thore Vestby, datert Vedlegg til sak Side 11 av 54

12 HOOK-13/14 Tour of Norway Søknad om tilskudd til Tour of Norway 2014 Saksbehandler: Elisabeth Seljevold Fladmoe Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 13/ Formannskap 3 Kommunestyre Rådmannens innstilling: Søknaden om kroner i støtte til arrangementet Tour of Norway 2014 avslås. Vedlegg: Tour of Norway - søknad tilskudd frogn_kommune 2014.pdf Side 12 av 54

13 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Frogn kommune har mottatt en søknad om støtte til Tour of Norway 2014 som arrangeres av Cycling Event Norway. Arrangementet er et sykkelritt over fem dager, hvor flere av verdens beste syklister deltar. Rittet ble arrangert i fjor med stor suksess, og med betydelig mediadekning i norsk TV2 og en rekke utenlandske TV-stasjoner. Rådmannen foreslår i denne saken å avslå søknaden om økonomisk støtte på kr , men signaliserer at kommunen vil bidra med menneskelige ressurser til arrangementet. Bakgrunn for saken: Arrangøren av Tour of Norway kontaktet Frogn kommunen høsten 2013 med tanke på å legge en av etappene i sitt sykkelritt til Drøbak. Årsaken var blant annet beliggenheten ved fjorden og Drøbaks allerede eksisterende popularitet. Etter flere samtaler, med blant annet ordfører, valgte arrangøren å legge 2.etappe som går av stabelen 22. mai 2014 til Drøbak sentrum. Også i år vil rittet bli vist på TV2, i tillegg til å bli overført til 47 land i Europa og 17 land i Asia/Oceania. På TV2 skjer overføringen på ettermiddagen etter at rytterne har kommet i mål på hver etappe. Etappen fra Drøbak er 22. mai og er rittets andre etappe, noe som betyr at oppmerksomheten allerede er rettet mot sykkelrittet. For Frogns del kan rittet ha en positiv markedsverdi, men det er uklart hvor mye. Det er lagt opp til en slags «visning» av deler av bygda mens rytterne kjører gjennom sentrum, rundt Vindfangerbukta, opp til Osloveien og over Ullerudsletta. Om dette har en langsiktig effekt er usikkert. Kommunen skal bidra med betydelige menneskelige ressurser. Skolene oppfordres til å legge undervisningen langs veiene for å heie rytterne fram med flagg. Det er planlagt underholdning på Torget og «depotet» til rytterne er lagt til Bankløkka. Deler av Drøbak sentrum vil bli stengt for gjennomkjøring, og det legges opp til et nært samarbeid med Byforeningen/Næringsrådet. Arrangøren ønsker å plassere depotet for sykkelrittet midt i sentrum, og Enhet for teknisk drift og forvaltning (TDF) ser på ulike løsninger for hvordan trafikkavviklingen skal skje. Det kommer rundt 150 sykkelryttere til Drøbak. Dette utgjør en rekke lag med sine følgebiler og servicemannskaper. Arrangementet krever streng justis med tanke på å legge til rette for bilfrie traseer der sykkelrytterne kjører. TDF arbeider med nødvendige trafikksikring og skilting. DFI er allerede inne i bildet hva gjelder vakthold, og arrangørens egne folk og ekspertise på slik ritt er avgjørende for en smertefri avvikling. Kulturenheten arbeider med tiltak for å skape liv og røre i sentrum i form av ulike innslag. Side 13 av 54

14 Rittet er av betydelig størrelse internasjonalt. Hva et godt gjennomført arrangement kan gi av synergier i form av gjenbesøk, er ikke avklart. Det hviler imidlertid et stort ansvar på flere enheter i kommunen når det gjelder gjennomføring og avvikling av denne dagen. Alternativer: 1. Som rådmannens innstilling 2. Frogn kommune gir kr i støtte til arrangementet Tour of Norway Beløpet tas fra Disposisjonsfondet. 3. Frogn kommune gir..kr i støtte til arrangementet Tour of Norway 2014 innvilges. Beløpet tas fra Disposisjonsfondet Miljømessige konsekvenser: Det vil bli et betydelig antall biler og tilsvarende trafikkavviklings-utfordringer i sentrum denne formiddagen. Økonomiske konsekvenser: Alt.1. Ingen konsekvenser ut over at kommunen bidrar med menneskelige ressurser. Alt. 2 og 3. Kommunens bidrag er på kroner pluss menneskelige resurser. For næringslivet kan det gi økt omsetning på selve dagen, og økt oppmerksomhet som igjen kan øke omsetningen på sikt. Vurdering: Rådmannen vurderer at det er positivt for Frogn kommune at Drøbak gjennom Tour of Norway kan få økt oppmerksomhet. Når det gjelder størrelsen på beløpet det er søkt om, så ser rådmannen at det vil være utfordrende å omprioritere midler til arrangementet fra andre planlagte formål innenfor vedtatt årsbudsjett for Et alternativ er i så fall bruken av disposisjonsfondet. Rådmannen anbefaler at kommunen utviser forsiktighet når det gjelder at disposisjonsfondet i for stor grad brukes til å imøtekomme søknader om støtte til ulike formål. Etter en samlet vurdering anbefaler rådmannen derfor at søknaden fra Tour of Norway 2014 avslås. Side 14 av 54

15 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknaden avslås Rådmannen i Frogn Velg dato Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 15 av 54

16 HOOK-14/14 - Havneblues Tilskudd til Drøbak Havneblues 2014 Saksbehandler: Elisabeth Seljevold Fladmoe Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 14/ Formannskap 3 Kommunestyre Rådmannens innstilling: Frogn kommune stiller inntil kr i underskuddsgaranti for arrangementet Drøbak Havneblues. Av dette beløpet benyttes kr som garanti for likviditetslån i Sparebank1. Dersom underskuddgarantien utløses, dekkes den av disposisjonsfondet. I tillegg blir det gitt kr i arrangementsstøtte som dekkes innenfor rammen for enhet for Kultur og fritid Vedlegg: Søknad om sikkerhet for likviditetslån og underskuddsgaranti Side 16 av 54

17 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Frogn kommune har mottatt en søknad om underskuddsgaranti, garanti ved likviditetslån og kr i arrangement støtte fra Drøbak Havneblues. Arrangementet avvikles 26. og 27. juli 2014 for femte år på rad på Sjøtorget i Drøbak. Selskapet er en lokal, selvstendig og ideell forening som har til formål å arrangere denne ene festivalen i året og hvor barne- og familiearrangementet lørdag er en viktig del av festivalen. Selskapet fikk i 2013kr i støtte og Kommunestyret innvilget en underskuddsgaranti på kr ,- som ikke ble utløst. Bakgrunn for saken: Det er i stor grad ulønnet og frivillig personell som står bak arrangementet til Drøbak Havneblues, som har blitt et populært og viktig arrangement i det som oppleves som byen Drøbak. Det forventes et stort antall mennesker til Drøbak denne helgen, og arrangøren mener det er liv laga for et arrangement som dette. Det frivillige løftet bak arrangementet er et godt eksempel på lokal tilhørighet og kan være til inspirasjon for flere lage og foreninger i kommunen. Eter flere års erfaring ser rådmannen at det er god økonomistyring i prosjektet og at det forventes at festivalen i år også avvikles uten underskudd. For å slippe at enkeltpersoner står ansvarlig for et likviditetslån, søkes det om at kommunen påtar seg ansvaret. Alternativer: 1. Frogn kommune stiller inntil kr i underskuddsgaranti for arrangementet Drøbak Havneblues. Av dette beløpet benyttes kr som garanti for likviditetslån i Sparebank1. Dersom underskuddgarantien utløses, dekkes den av disposisjonsfondet. I tillegg blir det gitt kr i arrangementsstøtte som dekkes innenfor rammen for enhet for Kultur og fritid 2. Frogn kommune avviser søknaden om underskuddsgaranti for arrangementet Drøbak Havneblues 3. Frogn kommune stiller inntil kr i underskuddsgaranti for arrangementet Drøbak bluesfestival. Av dette beløpet benyttes kr som garanti for likviditetslån i Sparebank1. Dersom underskuddgarantien utløses, dekkes den av disposisjonsfondet. I tillegg blir det gitt kr i arrangementsstøtte som dekkes innenfor rammen for enhet for Kultur og fritid Miljømessige konsekvenser: Flere besøkende i Drøbak vil bety mer liv og røre i sentrum med de utfordringene det byr på. Litt mer støy, handel og trafikk må påregnes. Økonomiske konsekvenser: Det beløpet det søkes om er for stort til å dekkes av ordningen med støtte. Økt trafikk og publikumstilstrømning kan skape behov for styrking av enkelte kommunale tjenester i forhold til logistikk. Frogn kommune stiller med egnet kommunal tomt til disposisjon for årets bluesfestival. Side 17 av 54

18 Vurdering: Drøbak Havneblues er med på å lage liv og røre i byen, noe som er et uttalt ønske i kommunale plandokumenter, og fra kommunens næringsdrivende. Arrangøren går aktivt ut med markedsføring både lokalt og langt utenfor Frogns grenser, noe som er positivt for kommunens omdømme og markedsføring av Frogn som en aktiv kommune. En eventuell økonomisk støtte i form av underskudds garanti/ likviditetslån, er et positivt signal om at kommunen verdsetter det private initiativet og ikke minst den betydelige frivillige innsatsen bak arrangementet. Rådmannen ser på Drøbak Havneblues som et positivt tiltak for Drøbak by og hele Frogn kommune. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at Frogn kommune bidrar med kr i underskuddsgaranti for arrangementet Drøbak Havneblues. Av dette beløpet avsettes kr som garanti for et likviditetslån. I tillegg mottar festivalen kr i direkte arrangement støtte. Dersom garantien utløses, tas midlene fra disposisjonsfond Rådmannen i Frogn Velg dato Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 18 av 54

19 HOOK-15/14 - tilsynsutvalg Vurdering av tilsynsutvalg knyttet til helse- og omsorgsenheter i Frogn kommune Saksbehandler: Aud Palm Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Eldrerådet 7/ Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne 3/ / Kommunestyre Rådmannens innstilling: Det opprettes ingen form for tilsynsutvalg Vedlegg: Samlet saksfremstilling om nedlegging av tilsynsutvalg kommunestyresak møte , Referat fellesmøte.pdf Side 19 av 54

20 SAKSUTREDNING: Sammendrag: I referat fra fellesmøte med OOK, Eldrerådet og Råd for personer med nedsatt funksjonsevne ble det diskutert gjenopprettelse av et tilsynsutvalg for helse- og omsorgstjenestene i kommunen, med noe annet mandat enn tidligere tilsynsutvalg. Det ble bedt om en sak om gjenopprettelse av et tilsynsutvalg og å utrede og vurdere hvilke mandat som kunne være aktuelt. Fire alternative løsninger er skissert. Rådmannen innstiller alternativ 1. Det opprettes ingen form for tilsynsutvalg Innledning: Det henvises til «Referat fra fellesmøte med OOK, Eldrerådet og Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne Under pkt. 2 i referatet ble det foreslått å opprette et tilsynsutvalg igjen og hvilket mandat og sammensetning ville eventuelt være aktuelt. I referatet er det noe uklart om behov og hva utvalget skal ivareta, men det ble diskutert hvorvidt det mangler en «link» mellom brukere/pårørende og folkevalgte. Det ble nevnt flere varianter i måten å organisere utvalget på, (f.eks. skolemodellens FAU, pårørendeutvalg, en form for ombudsrolle). Ut fra referatet oppfattes det ikke som om det blir bedt å opprette tilsvarende Tilsynsutvalg som det som ble nedlagt i 2010, men noe tilsvarende. Rådmannen bes lage en sak, om det skal opprettes et nytt tilsynsutvalg, med endret mandat. Bakgrunn for saken: Frogn kommune hadde et tilsynsutvalg mellom Tilsynsutvalget mandat ble så en sak til OOK og Kommunestyret fordi Rådmannens gjennomgang av mandatet viste at dette overlappet med kontrollfunksjonen til flere kommunale og statlige organer. Vedtaket i Kommunestyret: «Den utøvende kontrollfunksjon blir ikke lengre delegert. Rådmannen bes videresende alle relevante tilsynsrapporter fra omsorgstjenesten med tilhørende oppfølgingsplaner til OOK. Årsrapporter fra de ulike brukerrådene oversendes også OOK.» Det vises til sak 61/10 «Gjennomgang tilsynsutvalg for omsorgstjenestens mandat» Bakgrunnen i saken skisserer alle statlige og kommunale kontroll og tilsynsorganer som fører tilsyn med kommunens helse- og omsorgstjenester. Det ble i den saken hevdet at disse kontrollfunksjonene er dekkende, men kanskje kan oppfattes noe fragmentert da de ulike tilsynsorganene forholder seg til hvert enkelt tjenestested eller enhet. I følge referatet fra fellesmøte mellom HOOK og rådene oppfattes det som om erfaringene siden tilsynsutvalget ble nedlagt og frem til nå er at det mangler en «link» mellom pårørende/brukere og folkevalgte. Det henvises til at folkevalgte blir kontaktet av pårørende Side 20 av 54

21 som føler de ikke når frem med sine klager/kommentarer/meninger. Det vises til en rapport som omhandler beboere på sykehjem som blir forsømt. Mange pårørende tør ikke å si noe. Det refereres her til kommentarer i referatet: Viste til at Helsedirektoratet har retningslinjer for tilsynsutvalg. Oslo kommune har tilsynsutvalg. Flere av deltakeren hadde innspill om fylkesmannen rolle. Det å klage til Fylkesmannen kan oppleves mer alvorlig De pårørende skal ha en kanal. Men opplever forslaget om tilsynsutvalg som en kontroll av de ansatte i kommunen. Stiller spørsmål ved om det kan bli uklarheter når det gjelder myndighetsstrukturen. Det stilles spørsmål ved om det ikke er pårørendeutvalg ved institusjonene? Det er kanskje lettere å ta opp i et utvalg isteden for å gå direkte til de ansatte? Foreslår å benytte betegnelsen «samarbeidsutvalg» for å ufarliggjøre det. Det er mulig mandatet fra det forrige utvalget var for vidt. Tilsynsutvalget bør være en hjelp for de som ikke selv kan før sin sak. Sykehjemmene er samfunn som er lukket hvor det kan utvikle seg rutiner som ikke er så bra. De eldre som er i kommunens omsorg skal ha et godt liv. Det ble spilt inn et forslag om ombud «Innspillene som har kommet kan tas med i utredningen.» Vurdering: Det er tatt telefonisk kontakt med Oslo kommune, Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester ved for å innhente erfaringer med tilsynsutvalg i Oslo etter at St.meld. 47, Samhandlingsreformen og ny Helse- og omsorgstjenestelov i kommunen trådte i kraft Oslo kommunes Tilsynsutvalg er politisk, og har gjerne deltakere fra opposisjonspartier. Det er noe uklarheter og sammenblanding av roller mellom byrådets og utvalgets mandat. Ness sitt syn er at tilsynsutvalgets rolle med hensyn til kvalitet og faglighet ikke er gjeldende. Det er det andre organ som ivaretar. Det føres tilsyn med bydelens sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie, dagsenter på sykehjem, dagsenter for fysisk og psykisk funksjonshemmede og avlastningsboliger. Hjemmel til å føre tilsyn med de private institusjoner følger av avtaler inngått med de private institusjonene. Det føres ikke tilsyn i hjemmetjenesten. Bestiller-utøver-modell for Helse- og omsorgstjenester i Frogn Frogn kommune skårer høyt på kommunebarometeret knyttet til tjenesteutøvelsen. Men det vil alltid være enkeltsaker og enkelte innbyggere som ikke er helt fornøyd. I 2008 etablerte Frogn kommune bestiller-utfører-modellen med hensyn til en forvalterrolle og en utøverrolle. Dette er for å ivareta pasientens/brukerens behov og rettigheter. En vesentlig oppgave er veiledning og informasjon i forhold til tjenester man søker, hvordan man søker og informasjon og bistand ved en evt. klage. Denne forvaltningen ivaretas av Søknadskontoret. Etter at tjenesteomfanget er beskrevet og bestemt oversendes vedtaket til aktuell enhet som utfører tjenesten. Er pasient/bruker uenig eller misfornøyd, kan de igjen ta kontakt med Søknadskontoret for å få hjelp med sin klage. Side 21 av 54

22 Alternativer med kommentarer: Alternativ 1: Det opprettes ingen form for tilsynsutvalg. Kommentarer: Dagens lover, forskrifter og tilsynsordninger er dekkende Søknadskontoret ivaretar den enkeltes interesser både når det gjelder søknader om tjenester og klager Fylkesmannen er klageinstans hvis klager internt i kommunen ikke fører frem Råd, veiledning og informasjon ivaretas av søknadskontoret, tjenestested og seniorkontakten Årlige orienteringsnotat til OOK om alle tilsyn, inkludert avvik og iverksatte forbedringstiltak De eksisterende møtepunkter er: o Det er venneforeninger på begge sykehjemmene o Pårørendemøter o Faste samarbeidsmøter med frivillige Det gjennomføres to brukerundersøkelser annet hvert år: en for beboere og en for pårørende På institusjonene praktiseres nærledelse, hvor leder er synlig og lett tilgjengelig for både beboere, ansatte og pårørende. Dette gir et godt kjennskap til hverandre og er trygghetsskapende. Kvalitet og kontroll I saken til OOK 61/10 er det vist til en hel rekke statlige og kommunale kontroll- og tilsynsorganer som fører tilsyn med kommunenes omsorgstjenester. Disse kontrollfunksjonene er ment å være dekkende for omsorgsområdet. Noen aktuelle er: o Helsetilsynet/fylkesmannen/fylkeslegen fører tilsyn etter et omfattende lovverk o Pasientombud for den enkelte pasient/bruker o Farmasøytisk tilsyn o Arbeidstilsyn o Mattilsyn o Follo distriktsrevisjon o Kontrollutvalget har en kontrollfunksjon o Kommunelegen kan føre tilsyn primært med henblikk på miljørettet helsevern o Alle enkeltvedtak har klagemulighet til fylkesmannen, fylkeslegen, og Helsetilsynet o Folkevalgte kan følge opp politiske vedtak gjennom serviceerklæringer og handlingsprogram o Andre kontrollinstanser er lokale og sentrale samarbeidsforum og administrasjonsutvalget. Alternativ 2: Det etableres et utvalg på sykehjemmene bestående av representanter fra pasienter og pårørende som vil fungere som en tillitsvalgtordning. (FAU-modellen») Side 22 av 54

23 Kommentarer FAU er hjemlet i opplæringsloven Foreldrene er skolens viktigste medspillere og skal bli hørt. Oppgaver for FAU Jobbe for et godt skolemiljø Ta initiativ til sosiale aktiviteter for elevene Informere og høre alle foreldre om aktuelle saker Arrangere samlinger for foreldre og lærere Samarbeide med elevrådet, SU, SMU, KFU, rektor og lærere Skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet Dette er et en tillitsvalgtordning som foreldrene selv nedsetter og driver. Det er ikke knyttet godtgjørelser til denne ordningen. Dette ligger nært opp til venneforeningene på sykehjemmene som allerede er en etablert ordning. Alternativ 3: Et kommunalt eldreombud som kan fungere som "talerør" på vegne av brukere og som brobyggere mellom brukere og forvaltningen. Kommentarer: Oslo kommunes eldreombud sine oppgaver er: Informasjon om rettigheter Råd og veiledning Muntlig eller skriftlig dialog med tjenestestedet Deltakelse i møter Bistand i klager Råd og veiledning i saker til norsk pasientskadeerstatning Ombudet kan besøke tjenestesteder, bruker- og bistandsorganisasjoner med informasjon om ombudsordningen, og mer generelt om pasient- og brukerrettigheter. Dette er en kommunal tjeneste, og ombudet må i så fall være ansatt av kommunen. Frogn kommune har allerede etablert seniorkontakt som dekker mange av disse oppgavene Alternativ 4: Det opprettes et tilsynsutvalg. Rådmannen fremmer egen sak om utvalgets mandat Kommentar: Ut fra sak 61/10, var erfaringene fra tidligere tilsynsutvalg at mandatet var for vidt og motstridene, men utvalget mente følgende punkter var viktige: Side 23 av 54

24 Være et bindeledd og hjelpe enkeltpersoner til å finne frem i kommuneadministrasjonen Påpeke forbedringer i tjenestetilbudet Utvalget mente også at med de tildelte ressurser de hadde til rådighet var det ikke mulig å drive tilsyn. Tilsynet konkluderte derfor med at rollen som bindeledd var viktigst. Å hjelpe enkeltpersoner skal være ivaretatt av administrasjonen, og særlig av søknadskontoret for helse- og omsorgstjenester. OOK vil via rapporter på tilsyn kunne peke på forbedringsområder. Miljømessige konsekvenser: Ingen Økonomiske konsekvenser: Alternativ 3; Eldreombud vil kreve lønnsmidler, alt avhengig av stillingsstørrelse. 50% stilling vil si ca. kr Alternativ 4; -vil kreve godtgjørelse for utvalgets medlemmer for møtedeltakelse og annen deltakelse knyttet til tilsynsrollen, ca. kr Konklusjon: Det er i dag godt tilsyn med omsorgstjenestene gjennom de ulike statlige- og kommunale kontrollorganene. Rådmannen anser det derfor ikke som hensiktsmessig med flere kontrollinstanser. Rådmannen innstiller: Det opprettes ingen form for tilsynsutvalg Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Side 24 av 54

25 Vedlegg til sak Side 25 av 54

26 HOOK-16/14 utleie torget Utleie av torget i sentrum. Saksbehandler: Bjørn Edholm Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 16/ Formannskap 3 Kommunestyre Rådmannens innstilling: Drøbak torg leies ut til mindre ikke-kommunale arrangementer forutsatt at området er ledig og ikke kommer i konflikt med torghandlerne. Bankløkka eller deler av denne kan leies ut som arena til større ikke-kommunale arrangementer, forutsatt at området er ledig. Søknad om stenging av gater i forbindelse med avvikling av arrangementer vurderes fra søknad til søknad etter uttalelse fra politiet. Vedlegg: Alkoholpolitiske retningslinjer oppdatert i kommunestyresak docx Side 26 av 54

27 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Det er i dag ikke utarbeidet overordnede føringer for utleie av Drøbak torg med tanke på hvilke arrangementer området kan benyttes til. Kommunen har i den siste tiden mottatt flere søknader om bruk av torget til større konserter. Rådmannen anbefaler at det utarbeides føringer for utleie av kommunal grunn i Drøbak sentrum til større konserter eller arrangementer. Bakgrunn for saken: Det dukker jevnlig opp søknader om å benytte torget til ulike arrangementer. De fleste av søknadene innvilges forutsatt at arrangementene ikke har kommet i konflikt med annen aktivitet på torget. Torget har en sentral plass i sentrum og har stor betydning for liv og røre i Drøbak. I dag forvaltes området av enhet for Teknisk drift og forvaltning (TDF). Enhet for Kultur gir i tillegg uttalelse til søknader om bruk av torget før søknadene endelig behandles av TDF. Begge enhetene ser en del utfordringer med at større arrangementer gjennomføres på torget. Rådmannen bemerker at det av og til har oppstått konflikter mellom torghandlene og konsertarrangører i forbindelse med rigging av scene og annet utstyr. Flere av de store arrangementene krever i tillegg bruk av Bankløkka til lagring av trailere og annet utstyr. Dette går på bekostning av et allerede knapt parkeringsareal i Drøbak sentrum. Spørsmålet om utleie av Drøbak torg eller andre deler av Drøbak sentrum har ikke tidligere vært behandlet i en politisk sak. Rådmannen mener det er nødvendig at det utarbeides overordnede føringer for hvordan søknader om utleie av kommunal grunn til større arrangementer skal behandles. Alternativer: 1) Drøbak torg leies ut til mindre ikke-kommunale arrangementer forutsatt at området er ledig og ikke kommer i konflikt med torghandlerne. Bankløkka eller deler av denne kan leies ut som arena til større ikkekommunale arrangementer. Søknad om stenging av gater i forbindelse med avvikling av arrangementer vurderes fra søknad til søknad etter uttalelse fra politiet. 2) Drøbak torg leies ut til mindre ikke-kommunale arrangementer forutsatt at området er ledig og ikke kommer i konflikt med torghandlerne. Side 27 av 54

28 Sjøtorget kan leies ut til større ikke-kommunale arrangementer. Søknad om stenging av gater i forbindelse med avvikling av arrangementer vurderes fra søknad til søknad etter uttalelse fra politiet. 3) Dagens ordning, med utleie av torget så sant det er ledig, videreføres. Søknad om stenging av gater i forbindelse med avvikling av arrangementer vurderes fra søknad til søknad etter uttalelse fra politiet. 4) Badeparken/Parrstranda kan leies ut til større ikke-kommunale arrangementer. De alkoholpolitiske retningslinjene endres og det tillates alkoholservering for fremtidige arrangementer i Badeparken. Søknad om stenging av gater i forbindelse med avvikling av arrangementer vurderes fra søknad til søknad etter uttalelse fra politiet. Miljømessige konsekvenser: Ved konserter og annen utendørs musikk eller underholdning kan det oppstå støy eller høy musikk for de som bor og oppholder seg i sentrum. Enkelte kan oppleve dette som sjenerende. Det kan videre være utfordrende for kollektivtrafikken og eventuelle utrykningskjøretøyer hvis enkelte gater rundt torget stenges Økonomiske konsekvenser: Alle større arrangementer vil kreve noe ekstra mannskaper fra kommunen i forhold til strøm, vann og søppelhåndtering. Vurdering: Rådmannen mener det i dag foreligger gode rutiner for utleie av torget til torghandlerne og mindre arrangementer, så vel på torget som på senen. I lys av at det den siste tiden har blitt fremmet flere søknader om å arrangere større konserter på Drøbak torg, mener rådmannen det er viktig at det utarbeides føringer for hvilke områder som kan benyttes til formålet. Rådmannen har sett nærmere på dagens ordning, men vurderer i tillegg andre alternativer som kan være aktuelle. Dagens ordning med utleie av Drøbak torg: Side 28 av 54

29 Denne ordningen har ikke alltid fungert godt med henblikk på at torget ofte er leid ut til torghandlene mot betaling. Det har ikke vært tatt betaling for bruk av området til konserter eller andre større arrangementer. Når enkelte arrangører starter med rigging på dagtid blir det lett konflikter. Det er videre slik at torget er et sted der mange mennesker møtes etter andre besøk i Drøbak. I dag er det ikke satt begrensninger for hvem som kan leie torget eller lagt føringer på hvilke arrangementer som kan gjennomføres på torget. Rådmannen anbefaler med utgangspunkt i dette at andre områder vurderes som alternativ til gjennomføring av større arrangementer i Drøbak sentrum. Bankløkka: Dette er eneste stedet som tar unna store mengder med biler. Derfor kan en vanskelig se for seg at større arrangementer kan gjennomføres uten at det parkeres på steder utenfor sentrum og at dette kombineres med en form for tilbringertjeneste. Stedet har både strøm og vann, og dette rent teknisk muliggjør gjennomføring av arrangementer på plassen. Rådmannen mener området kan være et alternativ til torget, da bruk av området ikke vil påvirke torghandelen i særlig grad. På en annen side vil bruk av Bankløkka til konserter eller andre arrangementsformål medføre ulemper med tanke på at antallet parkeringsplasser reduseres. Sjøtorget: Her er det for tiden utfordringer med bryggedelen slik at dette bør istandsettes før eventuelle arrangementer. Store arrangementer kombinert med aktivitet på bryggedelen, vil måtte vurderes i forhold til sikkerhet rundt drukningsfare. Stedet har vært base for Drøbak Havneblues med stort hell. Med gode sikkerhetsrutiner er det et meget hyggelig sted. Badeparken/Parrstranda: Her har det tidligere blitt gjennomført store arrangementer. Stedet er et godt egnet, men det må tas hensyn til sikkerheten. Fallulykker og fare for at gjester kan falle i sjøen må hensyn tas. Videre er dette kommunens badested nummer en så bruk av glassprodukter som ølflasker og drikkeglass egner seg ikke i kombinasjon med barføtte badegjester neste dag. Stedet krever mye fokus på opprydding etter bruk, men området er ellers godt egnet til større arrangementer. Videre bemerker rådmannen at større arrangementer kan medføre økt slitasje på underlaget (gresset) hvis tungt utstyr skal kjøres til og fra en scene i området. Rådmannen viser til at Badeparken, i Frogn kommunes alkoholpolitiske retningslinjer, er definert som et område det ikke skal innvilges skjenkebevilling på. Rådmannen bemerker at en eventuell fremtidig bruk av området til større arrangementer krever at området tas ut av Frogn kommunes alkoholpolitiske retningslinjer punkt 6. I følge punkt 6 kan ikke skjenkebevilling gis til «arrangementer som avholdes utendørs i Badeparken (inkludert Parrstranda)». Side 29 av 54

30 Stenging av gater i forbindelse med konsertavvikling: I forbindelse med søknad om større arrangementer søkes det av og til om å stenge tilstøtende gater. Rådmannen bemerker at dette kan by på utfordringer for utrykningskjøretøy og kollektivtrafikken i Drøbak sentrum. Rådmannen anbefaler at søknad om å stenge gater sentrum i forbindelse med større arrangementer vurderes fra søknad til søknad og at det innhentes uttalelse fra politiet i forkant før eventuell stengning av gater gjennomføres. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at utleie av Drøbak torg leies ut til mindre ikke-kommunale arrangementer forutsatt at torget er ledig og ikke kommer i konflikt med torghandlerne. Det anbefales videre at det vurderes hvorvidt alternative områder som Bankløkka eller Sjøtorget også kan benyttes som arena til større ikke-kommunale arrangementer. Ved søknad om stenging av tilstøtende gater i forbindelse med arrangementer vurderes disse fra søknad til søknad og det bes om uttalelse fra politiet før eventuell stengning utføres. Rådmannen i Frogn Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 30 av 54

31 HOOK-17/14 skjenkebevilling Fiskerøkeri Søknad om servering- og skjenkebevilling fra Drøbak Fiskerøkeri AS Saksbehandler: Asle Moe Saksnr.: 13/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 17/ Kommunestyre Rådmannens innstilling: I medhold av serveringsloven gis det serveringsbevilling med følgende spesifikasjon: 1) Bevillingshaver: Drøbak Fiskerøkeri AS, Daglig leder: Frode Johansen Type virksomhet: Kombinert fiskerøkeri/restaurant/utsalg av egenproduserte fiskeprodukter. Serveringssted: Fiskerøkeriet AS, Torggata 4, 1440 Drøbak. Utendørs: i hagen ved vestenden av handelsbygningen mot Torget (100 plasser). Åpningstider: Åpningstider i hht til Frogn kommunes forskrift om åpnings- og skjenketider. Serveringsbevillingen gis under forutsetning av at: Daglig leder har bestått kunnskapsprøve om serveringsloven (etablererprøven). 2) I medhold av alkoholloven gis det skjenkebevilling for bevillingsperioden frem til med følgende spesifikasjon: Bevillingshaver: Drøbak Fiskerøkeri AS, Styrer: Kim Kehlet Stedfortreder: Trine Nerby Type virksomhet: Kombinert fiskerøkeri/restaurant/utsalg av egenproduserte fiskeprodukter. Serveringssted: Alkoholtype: Alminnelig bevilling for alkohol i gruppe 1, 2 og 3. Utendørs: i hagen ved vestenden av handelsbygningen mot Torget (100 plasser). Skjenketider i hht. Frogn kommunes forskrift om åpnings- og skjenketider. Side 31 av 54

32 I tillegg til alkohollovens regler gjelder de til enhver tid gjeldende alkoholpolitiske retningslinjer for Frogn kommune. Bevillingene gis under forutsetning av at de til enhver tid gjeldende bestemmelser for omsetning av alkoholholdig drikk og forskrifter om åpnings- og skjenketider for serveringssteder i Frogn blir fulgt. Bevillingen er gitt ut fra dagens beskrivelse av driftskonsept. Eventuelle endringer i driftskonsept krever ny behandling. 3) Serverings- og skjenkebevilling til Drøbak Fiskerøkeri AS omfatter 20 konserter og/eller arrangementer bakgården pr. år på følgende vilkår: a) Det forutsettes at det foreligger tillatelse fra grunneier til bruk av bakgården til formålet og at politiet ikke har innvendinger til søknaden. b) Arrangementer skal meldes til Follo politidistrikt, jf politiloven 11 i god tid før arrangementet starter og skal nabovarsles. c) Rådmannen får fullmakt til å avgjøre om og på hvilken måte uteserveringer skal avgrenses fysisk 4) Uttalelse fra politiet om stedets konsept: Rådmannen tar forbehold om eventuelle innsigelser fra politiet. 5) Fullmakt til rådmannen: Rådmannen gis fullmakt til å tildele serverings- og skjenkebevilling når alle vilkårene som nevnt i vedtaket er oppfylt. Vedlegg: Side 32 av 54

33 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Drøbak Fiskerøkeri AS søker om ny serverings- og skjenkebevilling, da stedets bevilling har bortfalt etter alkoholloven I henhold til denne bortfaller en bevilling ved overdragelse av alle eller den dominerende delen av aksjene i et selskap. Den ble det gjennomført ny endringer i styrets sammensetning, endringer i eierskap og daglig leder og ny søknad er fremmet. Søker ønsker at tidligere konsept skal videreføres. Rådmannen anbefaler at søknaden innvilges på enkelte vilkår. Bakgrunn for saken: Frogn kommune mottok søknad om serverings- og skjenkebevilling fra Drøbak Fiskerøkeri AS den , ved ny daglig leder Frode Johansen. Søknaden legges fram i forbindelse med at det har skjedd endringer i eiersammensetningen, daglig leder samt styret. Av protokoll fra ekstraordinær generalforsamling kommer det frem at det ble det valgt nytt styre og styreleder. Nytt styre består av styreleder Frode Johansen og medlemmene Astrid Halmøy, Kim Kehlet og Roar Selstad. Aksjeeierbok av som er vedlagt søknaden viser følgende ny aksjefordeling: - 37,5 aksjer (10%) - Interiørservice Selstad as orgnr ,75 aksjer (5%) - Astrid Halmøy - 94 aksjer (25,07%) - Kim Kehlet - 224,75 aksjer (59,93%) - Frode Johansen Frogn kommunes forskrift: Skjenke- og åpningstider (alkohol i gruppe 1 og 2): Innendørs: I sommersesongen og fredag-lørdag og i forbindelse med en del hellig og høytidsdager: (åpningstid 03.30) Øvrige dager (søndag-torsdag) utenom sommersesongen fra (åpningstid 02.30) Utendørs: (åpningstid 01.00) Skjenketider for brennevin følger de samme tidene med unntak av at skjenkingen først kan starte kl Kommunens skjønnsutøvelse: Alkoholloven 1-7a omhandler kommunens skjønnsutøvelse av behandling av søknad om salg eller skjenkebevilling. Bestemmelsen er slik: Ved vurdering av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og Side 33 av 54

34 ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som er nevnt i 1-7b første ledd er egnet til å ha bevilling. Kommunen kan beslutte at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger til salg eller skjenking. Alkoholpolitiske retningslinjer for Frogn kommune Kommunestyret vedtok den 18. juni 2012 alkoholpolitiske retningslinjer for Frogn kommune for perioden Retningslinjene følger vedlagt. Retningslinjene vil danne rammen for avgjørelser i bevillingssaker. Åpnings- og skjenketider: Forskrift om åpnings- og skjenketider for serveringssteder i Frogn kommune følger vedlagt. Formelle krav som må være oppfylt for å tildele skjenkebevilling og serveringsbevilling: Å tildele skjenkebevilling forutsetter at det samtidig gis serveringsbevilling. Det er en del formelle krav etter serveringsloven og alkoholloven som må være oppfylt. Det må godkjennes styrer og stedfortreder for skjenkebevillingen og daglig leder for serveringsbevillingen. Styrer og stedfortreder for skjenkebevilling må ha gjennomført kunnskapsprøve etter alkoholloven. Daglig leder for serveringsbevillingen må ha gjennomført kunnskapsprøve etter serveringsloven. Styrer og stedfortreder må oppfylle vandelskrav Det kan være aktuelt med en del andre offentlige godkjenninger. Alkoholpolitiske retningslinjer for Frogn kommune fastsetter i tillegg en del vilkår som må være oppfylt før bevillingen tas i bruk. Det skal innhentes lovbestemte uttalelser fra sosialtjenesten og politiet. I tillegg oversendes søknaden til skatte- og avgiftsmyndighetene. Søker må sende melding til Mattilsynet om virksomheten Uttalelse fra Sosialtjenesten: NAV-Sosial har uttalt følgende til søknaden pr e-post : Nav vurderer at det er tilstrekkelig med alkoholservering i Drøbak sentrum. Studier tyder på at økt tilgjengelighet til alkohol kan medføre risiko for økt voldsbruk. Det anbefales alkoholfrie soner/evenement for barnefamilier og ungdom i Drøbak sentrum. Vandelskrav: Side 34 av 54

35 I samsvar med alkoholloven 1-7 og serveringsloven 6 stilles det vandelskrav til bevillingshaver og andre sentrale personer involvert i driften av serveringsstedet. Kommunen plikter å ta hensyn til vandelskravene. Opplysningene om bevillingssøker mv. er oversendt politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene for vurdering av vandel. Alternativer: Søknad om skjenkebevilling kan avslås ut fra et alkoholpolitisk skjønn. Et eventuelt avslag må begrunnes. Søknad om serveringsbevilling kan ikke avslås når formelle krav iht. serveringsloven er oppfylt. Vurdering: Vurdering av konseptet: Rådmannens vurdering er at konseptet for skjenkestedet skiller seg ut fra de fleste andre skjenkestedene i Frogn ved at stedet er en restaurant og fiskerøkeri med utsalg av egenproduserte fiskeprodukter. Politiet har ikke kommentert stedets konsept og rådmannen tar forbehold om eventuelle innsigelser til dette. I henhold til Frogn kommunes alkoholpolitiske retningslinjer punkt 6 skal det ikke gis skjenkebevilling til konsepter som ikke fremstår som rene skjenke- og serveringssteder. På tross av at Drøbak Fiskerøkeri ikke er å anse som et ordinært skjenke- og serveringssted har kommunestyret tidligere innvilget søknad om serverings- og skjenkebevilling. I tråd med tidligere behandlinger anbefaler rådmannen at søknaden innvilges. Den fikk Drøbak Fiskerøkeri A/S innvilget søknad om utvidelse av serverings- og skjenkeområde av kommunestyret (sak 109) til å omfatte 20 konserter og/eller arrangementer bakgården pr. år. Rådmannen har bedt om ekstra uttalelse fra politiet om hvorvidt de har innvendinger til at denne tillatelsen videreføres. Rådmannen anbefaler at tillatelsen videreføres, forutsatt at politiet ikke har merknader til dette. Skjenkeområde: Fiskerøkeriet AS har i sin tidligere bevilling fått godkjent følgende skjenkeområde innendørs: «i uthus bak Torggt. 6: 1. etg (25 plasser), 2. etg. (35 plasser)». Søker ønsker i første omgang kun å benytte skjenkeområdet som tidligere er benyttet utendørs. Det opplyses om at en eventuell søknad til å benytte innendørs skjenkeområde vil bli vurdert fremmet senere. Vandelskrav: Side 35 av 54