Objektorientering i VB videregående

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Objektorientering i VB videregående"

Transkript

1 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Objektorientering i VB videregående Oppdatert av Atle Nes Objektorientering i VB videregående Resymé: Denne leksjonen tar opp flere detaljer knyttet til bruk av klasser. Et av de viktigste prinsippene innen objektorientering, er innkapsling. Hva er det, og hvordan gjøres det i praksis? PROBLEMATIKKEN KNYTTET TIL INNKAPSLING Eksempel på bruk av Public objektvariabler Public objektvariabler er ikke god programmeringsskikk MULIG TILNÆRMING NR 1 OFFENTLIGE METODER Egen metode for å sette objektvariabler Forklaring til metoden lagreinformasjon() Bruk av metoden lagreinformasjon() Bruk av mange metoder for å lagre og hente informasjon Metoder kan gjøre det du vil også validering Oppsummert: Hvorfor metoder? MULIG TILNÆRMING NR 2 KONSTRUKTØRER Hva skjer når vi lager et nytt objekt? Konstruktører lager og fyller objektet på en gang En enda kortere syntaks Overloading MULIG TILNÆRMING NR 3 BRUK AV PROPERTY Property brukes primært til å hente og endre verdi i objektvariabler Forklaring til Get og Set Detaljer og ytterligere forklaring Hva har en skarve TextBox og en Label å gjøre med en Aha-opplevelse? En siste Aha-opplevelse... 18

2 Objektorientering i VB videregående side 2 av Problematikken knyttet til innkapsling Vi så i leksjonen om grunnleggende objektorientering, at en klasse har objektvariabler (egenskaper) og metoder. Et eksempel på en klasse er Person, og denne personen har kanskje en vekt, et navn og en høyde. Det er mulig å finne en såkalt body mass index til personen basert på en utregning av vekt deltpå høyden (i meter) opphøyd i andre. I stedet for å registrere body mass index, passer det å lage en metode som regner denne ut ved behov. Basisinformasjon om vekt og høyde kan også brukes til mye annet rart. Vi skal nå se hvordan vi kan gjøre koden vår mer modulær og selvstendig. Dette er et ønske innen objektorientering Eksempel på bruk av Public objektvariabler Dersom vi ikke tar med noen metoder, vil klassen Person kunne se slik ut: Public Class Person Public navn As String 'navnet på personen Public vekt As Double 'antall kg Public hoyde As Double 'antall cm 'Tar ikke med noen metoder her for oversiktens skyld End Class Husk at en klasse gjerne ligger i en egen fil, og uansett mellom kodeordene Public Class KlassensNavn og End Class. Siden vi har angitt kodeordet Public foran objektvariablene navn, vekt og hoyde, vil disse objektvariablene kunne brukes utenfor filen (faktisk også på tvers av prosjekter om en vil det, så lenge prosjektene ligger i samme solution). Det betyr at vi kan skrive følgende under for eksempel Button1 i Form1: Private Sub Button1_Click(ByVal sender As System.Object, _ ByVal e As System.EventArgs) Handles Button1.Click 'Lager en ny instans av klassen Person Dim lise As Person lise = New Person 'Registrerer navn, høyde og vekt for Lise lise.vekt = 62 lise.navn = "Lise Nordmann" lise.hoyde = 170 MsgBox(lise.navn & " er " & lise.hoyde & " høy") Her har vi laget et nytt objekt som heter lise. Lise må ha en alder, et navn og en høyde. Det er nødvendig å fylle objektet lise sine objektvariabler med informasjon. Etter å ha gjort dette, henter vi ut informasjon om objektet (navn og høyde) og skriver ut i en meldingsboks.

3 Objektorientering i VB videregående side 3 av 19 Figur 1: Objektet lise (til høyre) som er en instans av den generelle klassen Person (til venstre) Public objektvariabler er ikke god programmeringsskikk Vi kan bruke punktumnotasjonen objekt.objektvariabel = "verdi" for å foreta en tilordning til en objektvariabel. Dette fungerer i vårt eksempel ene og alene fordi vi har satt Public foran navnet på objektvariablene i klassen Person. Dersom vi hadde satt Dim navn As String, så ville det ikke fungert å skrive lise.navn = "Lise Nordmann" under Button1_Click. Dim er en såkalt modifikator som angir en lokal variabel, mens Public altså er en modifikator som gjør at en variabel (eller en klasse eller en metode/funksjon) blir tilgjengelig overalt.! Her er et interessant apropos for den som er interessert. Private er nemlig en mellomting mellom Public og Dim. Private betyr dermed at variabelen er tilgjengelig overalt innenfor klassen, men ikke utenfor. Det var forresten slik vi kunne lage globale variabler, matriser og funksjoner tidligere i kurset. Vi satte da kodeordet Private foran globale variabler, for eksempel slik: Private matrise(4) as Integer. Vi plasserte slike globale ting øverst i koden, før alle knappene våre. Den observante leser har trolig sett at det i alle programmer vi har laget til nå i hele kurset, helt øverst har stått Public Class Form1, og helt nederst har stått en tilsvarende End Class. Det vil si at når vi lager en knapp ved å dobbeltklikke på koden til Form1, så er vi egentlig bare kommet til koden som angir klassen Form1... Alt av kode til knappene våre etc. ligger i denne klassen, og dermed vil Private-variabler få en global funksjon. Så tilbake til problemstillingen: Vi kan deklarere objektvariablene som Public, og vi får da tilgang til å endre og sette disse fra utsiden. Det er derimot noen ulemper med en slik fremgangsmåte: Dersom vi senere ønsker å endre klassens objektvariabler til å hete noe annet, for eksempel ikke navn, men fornavn, så betyr det at vi må endre koden også i Button1_Click. Klassen har plutselig en mindre smart avhengighet til der hvor objektene brukes i praksis. Validering av data overlates til den som programmerer objektene, ikke den som har programmert klassen. Dersom noen forsøker å lage et nytt personobjekt og gi en feilaktig verdi, som vist her, vil programmet kræsje siden klassen forventer en Doubleverdi: Dim kari as Person kari = New Person kari.vekt = "vet ikke" 'her kræsjer programmet fordi datatypen er feil

4 Objektorientering i VB videregående side 4 av 19 Generelt gjelder prinsippet innen objektorientering at en skal forsøke å innkapsle koden. Klassen Person beskriver karakteristika og aksjoner som gjelder for en generell person. Det er om å gjøre å holde dette så generelt som mulig. En bør derfor unngå å kreve at objektvariabler refereres til direkte fra koden der hvor objektene lages og brukes. Likevel er det selvsagt nødvendig å si at for eksempel Ole er 83 kg og 192 cm. Hvis ikke, kan vi ikke finne ut hva Ole sin body mass index er, og vi kan heller ikke gjøre noe annet fornuftig med Ole. Det er altså essensielt å kunne endre objektvariablene til et objekt, uten å måtte bruke Public-variabler i klassens kode. Hvordan får vi til dette? Figur 2: Ønsker at koden i for eksempel Button1_Click skal ha mulighet til å få lagret informasjon inn i objektet ole, uten å bryte med prinspper rundt innkapsling Mulig tilnærming nr 1 offentlige metoder En klasse kan ha objektvariabler og metoder. I stedet for å bruke Public objektvariabler, og sette disse der objektene brukes ved hjelp av ole.vekt = 83, kan vi jo lage lages en metode som får i oppdrag å sette Ole sin vekt. Metoder skal vanligvis kunne kalles opp utenfra klassen, og disse er derfor stort sett deklarert som Public. Selve metoden ligger inne i klassen, og det betyr at den har tilgang til alle Private-variabler. Det betyr at vi kan lage oss en Public-metode, og la den få i oppdrag å registrere verdier i objektvariablene! Egen metode for å sette objektvariabler La oss nå lage en ny, modifisert og bedre utgave av klassen Person: Public Class Person Private navn As String 'objektvariablene er kun tilgjengelige Private vekt As Double 'internt i denne klassen Private hoyde As Double 'siden de er deklarert som Private Public Sub lagreinformasjon(byval navn As String, _ ByVal kg As Double, _ ByVal cm As Double) 'Metode for å registrere data om navn, vekt og høyde. 'Fyller objektvariablene med innholdet som kommer fra argumentene vekt = kg 'argumentet heter "kg" mens objektvariabelen heter "vekt" hoyde = cm Me.navn = navn 'dersom argumentet og objektvariabelen heter det samme, 'må kodeordet Me. brukes for å angi objektvariabelen End Class

5 Objektorientering i VB videregående side 5 av 19 Her har vi laget en metode som har én eneste oppgave i livet: Motta informasjon om et navn, en vekt og en høyde. Plassere denne informasjonen inn i dette objektets tilsvarende objektvariabler Forklaring til metoden lagreinformasjon() Det er noen detaljer som bør forklares i koden til metoden lagreinformasjon() Vi har brukt kodeordet Sub, siden dette er en metode som ikke skal returnere noen verdi. Vi kunne brukt Function, men da skal vi egentlig returnere en verdi, og det er ikke nødvendig her, så da bruker vi helst Sub. Metoden har tre argumenter. Disse heter navn, kg og cm. Dette er på en måte inngangsporten for informasjon som skal inn til metoden og behandles der inne. Hvis alt er på en laaaaang linje, så går det greit. Dersom du vil bryte på flere linjer, må understrek-tegnet brukes (som vi har gjort). Figur 3: Visual Studio hjelper til ved bruk av metoder. Her vises hvilke argumenter (og datatyper) som må fylles ut. Det metoden skal gjøre, er å plassere informasjonen som kommer fra hvert av argumentene inn i riktig objektvariabel. Objektvariabelen vekt skal få den verdien som sendes gjennom argumentet kg. Objektvariabelen hoyde skal få den verdien som sendes gjennom argumentet cm. Merk at objektvariabelen navn skal få den verdien som sendes inn gjennom argumentet navn. Problemet er at begge heter navn. Her har vi en situasjon som må håndteres. Hvordan skal VB vite hva som er argumentet, og hva som er objektvariabel i den koden som kommer inne i selve metoden? Måten å skille dem fra hverandre på, er å bruke kodeordet Me og et punktum foran objektvariabelen. Me er nemlig et kodeord som henspeiler tilbake på akkurat dette objektet. Hvorfor brukes Me. kun i den siste setningen? Fordi de andre to argumentene ikke har samme navn som objektvariablene, og derfor er det ingen konflikt ute og går. Hva skal en så bruke? Dette er helt valgfritt. I stedet for å pønske ut synonymer av objektvariablene som navn på argumentene, kan en med fordel bruke Me. Det er egentlig en smakssak, men Me er såpass vanlig at du bør kjenne til muligheten slik at du forstår andres kode. Det siste som er verdt å merke seg, er at denne metoden er deklarert som Public. Det er veldig viktig, og betyr at den kan kalles opp fra et helt annet sted, for eksempel under Button1_Click i Form1. Det er nettopp dette vi ønsker. Public er helt nødvendig å bruke for å angi korrekt tilgang til denne metoden Bruk av metoden lagreinformasjon() La oss nå se hvordan metoden lagreinformasjon() kan brukes i praksis. Vi har her ganske enkelt dobbeltklikket på en knapp i Form1, og kommer da til koden bak

6 Objektorientering i VB videregående side 6 av 19 Button1_Click(...). Vi oppretter to objekter for å tydeliggjøre at hvert objekt er uavhengig av hverandre (forskjellige instanser av samme klasse). Public Class Form1 'Program som bruker klassen Person og lager to personer Private Sub Button1_Click(ByVal sender As System.Object, _ ByVal e As System.EventArgs) Handles Button1.Click 'Lager to objektvariabler av type Person Dim lise As Person lise = New Person Dim ole As Person ole = New Person 'Registrerer navn, vekt og høyde for Ole ole.lagreinformasjon("ole Nordmann", 83, 192) 'Registrerer navn, vekt og høyde for Lise lise.lagreinformasjon("lise Nordmann", 62, 170) End Class Legg merke til forskjellen på hvordan objektvariablene navn, vekt og hoyde får innhold denne gangen, sammenliknet med tidligere. Vi ønsker å registrere objektet ole sitt navn, vekt og høyde. Vi har ikke tilgang til objektvariablene som ligger inne i objektet, siden disse er lokale (deklarert med Private). Vi har derimot en metode som kan gjøre jobben for oss, og kaller derfor opp lagreinformasjon() med de riktige verdiene som argumenter. Figur 4: Illustrasjon over dataflyten når Public-metoden lagreinformasjon() kalles opp i Button1_Click. Tenk over at objektet er en instans av klassen Person. Objektvariablene er

7 Objektorientering i VB videregående side 7 av 19 Private, men siden metoden ligger i samme klasse, har den tilgang til å skrive til objektvariablene. Det at objektvariabler gjerne deklareres i klassen som Private, mens metoder deklareres som Public, er veldig ofte tilfelle innen OOP-løsninger. Objektets variabler blir da lokale, og eksponeres ikke noe annet sted enn internt i objektet. Metodene blir derimot offentlige, og eksponeres utenfor objektet. Det betyr at vi kan lage metoder som lar oss fra utsiden hente ut eller endre den tilsynelatende utilgjengelige informasjonen i objektvariablene. Dette prinsippet er viktig å forstå. Ikke fall for fristelsen å plassere Public overalt bare for at det fungerer. Det vil skape problemer i lengden. Prøv heller å forstå betydningen av disse modifikatorene først som sist Bruk av mange metoder for å lagre og hente informasjon Vi har nå sett på hvordan vi kan lage en metode for å registrere informasjon i et objekt (i objektvariablene). Vår metode registrerte informasjon i tre objektvvariabler i samme sleng. Det er ingenting i veien for å ha flere metoder som registrerer informasjon. Vi kunne tilsvarende hatt metoder for å lese ut verdien av objektvariablene. Om vi følger en slik kodestil, vil vi få dobbelt så mange metoder som antall private objektvariabler (altså 6 i vårt tilfelle). Public Class Person Private navn As String 'objektvariablene er kun tilgjengelige Private vekt As Double 'internt i denne klassen Private hoyde As Double 'siden de er deklarert som Private Public Sub lagrenavn(byval navn As String) 'Metode for å registrere navnet i riktig objektvariabel Me.navn = navn Public Sub lagrevekt(byval vekt As Double) Me.vekt = vekt Public Sub lagrehoyde(byval hoyde As Double) Me.hoyde = hoyde Public Function hentnavn() as String return navn End Function Public Function hentvekt() as Double return vekt End Function Public Function henthoyde() as Double return hoyde End Function End Class Legg merke til hvordan de tre første metodene er deklarert som Sub. Disse skal lagre det som kommer inn i argumentet i riktig objektvariabel. De tre siste metodene er derimot deklarert som Function. Disse skal returnere verdien til de ulike objektvariablene. Legg

8 Objektorientering i VB videregående side 8 av 19 merke til at returtypen for hver metode er satt til det samme som typen på tilhørende objektvariabel. Figur 5 viser eksempel på kode som bruker av disse 6 metodene til å lagre og lese informasjonen i objektvariablene: Figur 5: Kode bak Button2_Click bruker metoder som er definert i klassen, til å lagre informasjon i objektet knut og hente ut informasjon fra objektet knut Metoder kan gjøre det du vil også validering Nå tenker du kanskje: Dette er jo veldig tungvindt. Hvorfor bruke OOP når det blir så utrolig mye mer kode å skrive, og så mange ting å holde orden på? Fordelene med OOP er mange. Joda, det er riktig at det kan bli mye kode for å løse et lite problem, men det blir faktisk motsatt (mye mindre kode) når du skal løse større problemer. I tillegg vil du oppleve gevinster som går på sikkerhet, modularitet, gjenbrukbarhet og liknende. Du vil kunne bli mer en komponent-programmerer enn en detalj-programmerer. Det øker mulighetene for bedre produktivitet, effektivitet, kvalitet, sikkerhet og så videre. Med så mye kode å skrive (to metoder for hver objektvariabel som er Private) kan det være fristende å lage objektvariablene som Public og slik spare plass. La oss gå gjennom et eksempel som tar opp et viktig motargument mot å gjøre det så lett som mulig. Tenk deg at du i knappen Button3_Click i Form1 ønsker å opprette et nytt objekt. Det er personen Karl Anton det er snakk om. Du lager objektet ka og vil så registrere høyden på ka. Du skriver inn 1.80 i koden fordi Karl Anton er 1 meter og 80 cm høy. Problemet er bare at objektvariabelen hoyde bør ha høyden i antall cm. Hvorfor? Fordi metoden finnbmi() som brukes til å regne ut body mass index (BMI) forventer at høyden som er lagret i objektet, er oppgitt i antall cm. Denne metoden tar nemlig høyden og deler på 100. Dersom du ved en feiltakelse registrerer høyden som antall meter i stedet for antall centimeter, blir det feil å dele på 100 i metoden.

9 Objektorientering i VB videregående side 9 av 19 Figur 6: Metoden finnbmi() tar antall cm og deler på 100, før den regner ut BMI. Denne situasjonen er skummel. Objektvariabelen hoyde er av type Double, så det går bra å registrere både 180 og Hvis en registrerer 180, vil alt gå bra i det en kaller opp metoden finnbmi(). Hvis en registrerer 1.80, vil finnbmi() klare å regne ut en BMI, men verdien vil være veldig feil. Vi kan skrive om metoden til å ikke dele på 100, men da har vi akkurat samme situasjon: en person som glemmer seg og skriver 180 i stedet for 1.80, vil da oppleve feilen. Det som er lurt her, er å validere at verdien er riktig før objektvariabelen får innhold. Vi kan validere på to steder: I Button3_Click rett før metoden kalles opp. Vi kaller bare opp metoden dersom tallet er riktig skrevet inn. Dette får vi til med en If-test. I Klassen Person, nærmere bestemt i metoden lagrehoyde(). Dette får vi til med en If-test. La oss nå se hvordan vi kan faktisk tillate brukeren å skrive enten antall meter eller antall centimeter! Public Class Person Private navn As String 'objektvariablene er kun tilgjengelige Private vekt As Double 'internt i denne klassen Private hoyde As Double 'siden de er deklarert som Private 'De andre metodene er fjernet her for oversiktens skyld. Public Sub lagrehoyde(byval hoyde As Double) 'Antar at meter brukes hvis tallet er lite If hoyde < 10 Then Me.hoyde = hoyde * 100 Else Me.hoyde = hoyde 'Hvis stort tall, så lagres tallet direkte End If End Class Dersom vi nå kaller opp metoden slik: Dim ka As New Person ka.lagrehoyde(1.80) ka.lagrevekt(78) MsgBox("BMI-verdien til Karl Anton er " & ka.finnbmi())

10 Objektorientering i VB videregående side 10 av 19 så vil resultatet bli at BMI-verdien er ca. 24,07. Dersom vi kaller med ka.lagrehoyde(180) så får vi samme resultat. Hvis vi ikke hadde foretatt validering, ville verdien blitt ca , altså et helt feil tall (regn ut selv om du er i tvil) Oppsummert: Hvorfor metoder? Fordelen med metode-fremgangsmåten blir åpenbar i følgende scenario: 1. Du har først en metode som setter vekt direkte 2. Du lager et program med mange knapper i mange forms. Rundt om kring i disse har du behov for å lage nye personer, for eksempel Petra og Trulte. Du oppretter typisk petra og kaller opp metoden petra.lagrevekt(100) for å få plassert inn riktig vekt i objektvariabelen til objektet petra. Du skal så lagre for objektet trulte, og skriver trulte.lagrevekt(859). Du skulle egentlig skrive 85.9 men, glemte kommaet (punktumet). 3. Du oppdager feilen med en gang, og tenker at jeg kan jo rette opp til å være 85.9, men hva om jeg gjør samme feil senere? La meg heller fikse metoden lagrevekt() til å ta hensyn til potensielt feil registrering. 4. Du åpner filen som har klassen Person, og lokaliserer metoden lagrevekt(). Du legger til en If-test inne i den, og vips, så har du fikset alle fremtidige feiltastinger. 5. Det fine med denne fiksen, er at du ikke trenger å endre noe annet sted enn i metoden. Der metoden kalles fra (i ulike knapper i ulike forms) har en hele tiden antatt at ting fungerer, uten å bry seg med detaljene i koden bak klassens metode. Det er nettopp dette OOP handler om å skjule detaljene. Dersom du fikser detaljene, så skal det helst ikke gi konsekvenser for resten av programmet der klassen instansieres i form av objekter. Du får altså økt fleksibilitet ved å la metoder sette verdiene i objektvariablene, i stedet for å sette verdiene direkte ved å la objektvariablene være offentlige (Public) Mulig tilnærming nr 2 Konstruktører Det er vanlig å bruke konstruktører for å innkapsle objektvariablene. Konstruktører gjør det enkelt for oss å opprette et nytt objekt av en klasse (instans) og fylle dette objektet med innhold på samme tid. Det er mulig å ha flere konstruktører for hver klasse. La oss se nærmere på hva en konstruktør er, og motivasjonen bak Hva skjer når vi lager et nytt objekt? Når vi skal lage et nytt objekt, bruker vi kodeordet New. Vi kan for eksempel skrive slik: Dim elisabeth as Person elisabeth = New Person I første setning lager vi en liten boks i minnet som kan inneholde adresen til et objekt av type Person. I andre setning lager vi et nytt objekt, og lagrer referansen til dette objektet i boksen som heter elisabeth. I stedet for å si at elisabeth nå er boksen med referansen som henviser til objektet elisabeth, sier vi kort og godt at elisabeth er objektet elisabeth. Det er mye enklere å snakke om objekter direkte, selv om det egentlig bare er en referanse til objektet vi snakker om. Den øverste delen av Figur 7 viser et objekt slik vi normalt tenker på det, mens den nederste delen viser hvordan dette objektet egentlig er representert i minnet i

11 Objektorientering i VB videregående side 11 av 19 maskinen: Boksen som heter elisabeth (og som vi for enkelhetsskyld kaller objektet elisabeth) har en verdi (referanse) som viser til det stedet i minnet hvor objektet befinner seg. Figur 7: Objektet elisabeth slik vi kan visualisere oss det (gul figur, øverst) og slik det faktisk representeres inne i maskinen (blå, nederst). 8F6H4003 er adressen til det stedet i minnet hvor objektet ligger lagret. Når vi oppretter et objekt får vi en kopi av den tilhørende klassen. I Figur 7 vises hvordan et nytt objekt har de tre objektvariablene vekt, navn og hoyde, men at disse mangler innhold. Det neste logiske steget er som regel å fylle objektet med innhold. Veldig ofte er nettopp dette steg 2 noe vi ønsker å gjøre rett etter å ha opprettet objektet. Kodeordet New kan brukes til å lage et objekt, og så kan vi for eksempel gi objektvariablene verdier ved å kalle opp respektive metoder. Hva om vi kunne slå sammen disse to operasjonene til én? Konstruktører lager og fyller objektet på en gang Når vi lager et objekt, så kan vi si at vi konstruerer objektet (engelsk: to construct an object). Innen OOP har vi en spesiell type metode som heter konstruktør (engelsk: constructor). Denne har i Visual Basic alltid navnet New, og kan deklareres slik i klassen vår: Public Class Person Private navn As String 'objektvariablene er kun tilgjengelige Private vekt As Double 'internt i denne klassen Private hoyde As Double 'siden de er deklarert som Private 'Her er en Constructor for å registrere en ny person Public Sub New(ByVal etnavn As String, _ ByVal envekt As Double, _ ByVal enhoyde As Double) navn = etnavn vekt = envekt hoyde = enhoyde

12 Objektorientering i VB videregående side 12 av 19 Public Function finnbmi() As Double 'Regner her ut body mass index Dim meter As Double meter = hoyde / 100 'fordi vi skal regne i antall meter, ikke i cm Return vekt/(meter*meter) 'parentesene regnes ut først End Function End Class Konstruktøren er deklarert som Public, og den kan dermed kalles utenfor klassen. Siden konsturktøren befinner seg inne i klassen, har den tilgang til alle objektvariablene som er deklarert med Private. La oss se på bruken av konstruktøren før vi forklarer fullstendig ferdig : Private Sub Button1_Click(ByVal sender As System.Object, _ ByVal e As System.EventArgs) Handles Button1.Click 'Lager et objekt av type Person Dim bmi As Double Dim alex As Person alex = New Person("Aleksander", 100, 200) 'Skriver ut verdien i objektvariabelen vekt vha Property Vekten bmi = alex.finnbmi() MsgBox("BMI-en er: " & bmi) Vi lager et objekt (alex) og setter: alex = New Person("Aleksander", 100, 200) Siden vi nå har en konstruktør for klassen som krever 3 argumenter, angir vi 3 argumentverdier i dette kallet. Dermed sendes det 3 argumenter inn til konstruktøren som definert med New i klassen Person. Se nå tilbake på koden for konstruktøren, og du ser at det som mottas heter henholdsvis etnavn, envekt og enhoyde. Disse har nå henholdsvis verdiene Aleksander, 100 og 200. For å få Aleksander inn i objektvariabelen navn, skriver vi bare navn = etnavn inne i konstruktøren. Tilsvarende fylles de andre objektvariablene med riktige verdier. Nå har vi i praksis et objekt som ser slik ut: Figur 8: Etter at konstruktøren er benyttet, har objektet fått en rekke verdier En enda kortere syntaks Det er mulig å skrive enda mer kompakt når vi lager objekter, enn å måtte bruke to linjer. I stedet for: Dim alex As Person

13 Objektorientering i VB videregående side 13 av 19 alex = New Person("Aleksander", 100, 200) kan vi skrive Dim alex As New Person("Aleksander", 100, 200) Dermed er det mulig å lage virtuelle utgaver av alle sine slektninger på kort tid, som vist i Button2_Click her: Private Sub Button2_Click(ByVal sender As System.Object, _ ByVal e As System.EventArgs) Handles Button2.Click Dim alex As New Person("Aleksander", 100, 200) Dim jeppe As New Person("Jens Peder", 78, 190) Dim kanin As New Person("Kari Nina", 52, 167) Dim ole As New Person("Ole Bernt Kånrad", , ) Dim berith As New Person("Berit Hjørdis", 60.25, 170) Dim leffen As New Person("Leif Espen", 59, 156) Vi kunne nå funnet BMI på hver enkelt av disse, hvis ønskelig. Du ser at ved bruk av konstruktører får vi laget objekter og fylt disse med innhold på en rask måte. Dessuten sikrer vi oss at vi ikke glemmer å registrere objektvariablene. Konstruktører er bra å bruke Overloading Helt til slutt nevnes et begrep som heter overloading (på engelsk). Du har tidligere sett at metoder kan ha så mange argumenter du selv måtte ønske. Nå har vi nettopp laget en konstruktør som fyller inn navn, vekt og høyde på en person. Hva om vi ønsker å lage et objekt som bare har noen standardverdier, for eksempel Ola Nordmann som navn, 85 kg som vekt og 180 som høyde? Vi kan enkelt lage en konstruktør som gjør dette: Public Sub New() navn = "Ola Nordmann" vekt = 85 hoyde = 180 Det fine er at denne konstruktøren kan leve side om side med den første konstruktøren vi lagde. Vi kan altså ha flere konstruktører i en og samme klasse! Dette er en fin mulighet, og det øker fleksibiliteten. Figur 9 og Figur 10 viser eksempel på opprettelse av et nytt objekt (i for eksempel Button1_Click) basert på klassen Person. I det vi skriver Person( hjelper utviklingsmiljøet oss og avslører at det fins to tilgjengelige konstruktører. Disse vises i form av en liste, og vi kan se argumentene og datatypene som forventes for hver konstruktør. Figur 9: Utviklingsmiljøet hjelper oss og antyder at den første konstruktøren krever tre argumenter.

14 Objektorientering i VB videregående side 14 av 19 Figur 10: Utviklingsmiljøet viser den andre konstruktøren når vi trykker pil ned. Den andre krever ingen argumenter. Det er vanlig at ferdiglagde.net-klasser har mange konstruktører som en kan velge mellom. Det er alltid lurt å lese argument-listen for å få en indikasjon av hva som kan gjøres. Begge formene er mulige å bruke: Dim svend as New Person("Svend", 88, 196) Dim ola as New Person() Som følge av den første linjen, opprettes objektet svend, og det får objektvariablene fylt med Svend, 88 og 196. Den andre linjen lager et objekt som heter ola, og dette får verdiene Ola Nordmann, 85 og 180. Dette fenomenet at vi kan ha potensielt mange konstruktører gjelder mer generelt også. Det er nemlig mulig å lage metoder som har samme navn, så lenge antall argumenter varierer. Vi skal ikke gå nærmere inn på dette. Et lite apropos: Egentlig trenger en ikke skrive parenteser etter Person i den siste linjen. VB tillater både med og uten parentes dersom argumentlisten er tom Mulig tilnærming nr 3 bruk av Property Det er flott å kunne bruke metoder for å lagre informasjon i en objektvariabel, og for å hente ut informasjon fra en objektvariabel. Det er derimot litt mer tungvindt å måtte kalle en metode enn å kunne bruke syntaksen som vist aller først i denne leksjonen: knut.vekt = 76 Den gode nyheten er at det faktisk er mulig å skrive på denne måten, og samtidig beholde objektvariablene med modifikatoren Private Property brukes primært til å hente og endre verdi i objektvariabler Det fins en spesiell konstruksjon som vi kaller Property som gjør det mulig å fortsatt å ha objektvariabler som er beskyttet inne i klassen, og samtidig tilby en enkel syntaks for å endre eller lese verdiene. En Property er en slags metode, men en metode med en veldig spesiell syntaks. Den brukes i de fleste objektorienterte programmeringsspråk. Strukturen ser slik ut og skrives inn i klassen: Public Class Person Private navn As String 'objektvariablene er kun tilgjengelige Private vekt As Double 'internt i denne klassen Private hoyde As Double 'siden de er deklarert som Private Public Property Vekten() As Double Get 'Kode du måtte ønske her, typisk Return vekt End Get Set(ByVal value As Double) 'Kode du måtte ønske her, typisk vekt = value End Set

15 Objektorientering i VB videregående side 15 av 19 End Property 'Eventuelt flere Property-strukturer og metoder her... '... '... End Class En Property kan brukes i stedet for metoder som for eksempel lagrehoyde() og henthoyde(). Det er nødvendig å se på bruken av Property-en før vi kan forklare forskjellen på Get og Set. Gitt følgende kode i Button1_Click: 'Demonstrerer bruk av Property Private Sub Button1_Click(ByVal sender As System.Object, _ ByVal e As System.EventArgs) Handles Button1.Click 'Lager et objekt av type Person Dim jens As Person jens = New Person 'Registrerer en verdi i objektvariabelen vekt vha Property Vekten jens.vekten = 97 'Skriver ut verdien i objektvariabelen vekt vha Property Vekten MsgBox(jens.Vekten) Forklaring til Get og Set Det som står mellom Get og End Get aktiveres ganske enkelt når vi i knappen Button1_Click (eller liknende) skriver MsgBox(jens.Vekten) Når vi skriver på syntaksen objekt.propertynavn, så ønsker vi typisk å hente ut verdien. Siden Property-strukturen Vekten() egentlig er en slags metode, kan vi bruke kodeordet Return for å returnere en verdi. Det kan være forvirrende at Property-en ikke skrives på samme måte som vanlige funksjoner og metoder når den kalles opp, men det er noe du bare må akseptere. Det som nå er viktig å huske på, er at objektvariabelen vekt er deklarert som Private i klassen. Det betyr at vekt ikke kan hentes utenfor klassen, men den kan derimot hentes av alle metoder inne i klassen. Dette inkluderer vår Property som heter Vekten(). Dermed kan vi skrive setningen Return vekt for å sikre at når en i for eksempel Button1_Click skriver inn MsgBox(jens.Vekten), så vil kompilatoren aktivere objektet jens sin Property som heter Vekten() og returnere innholdet i objektvariabelen vekt. Dermed står det i praksis MsgBox(97), slik at 97 skrives ut. Det som står mellom Set og End Set aktiveres når vi skriver jens.vekten = 97 Tallet bak likhetstegnet sendes som argument til Set-delen av Property-en som heter Vekten(), og dette argumentet blir gitt navnet value i vårt tilfelle. Vi kunne kalt det noe annet (mer om det straks). Det vi typisk ønsker når vi skriver slik, er jo å endre objektvariabelen vekt, slik at den får verdien 97. Derfor er det fornuftig å ha koden vekt = value inne i Set-delen. Merk at vi kunne hatt hvilken som helst kode inne i Get-blokken og Set-blokken. Det er mest fornuftig å henholdsvis lese og sette (lagre) verdier i tilhørende objektvariabler, men det er

16 Objektorientering i VB videregående side 16 av 19 ikke noe krav om det. En kunne også gjort mye mer, for eksempel loggført det som skjedde til en tekstfil eller en database, en kunne foretatt feilsjekking (validering) og så videre. Som regel er det derimot nok å bare lese/sette objektvariablene, men husk for fremtiden at mer går an Detaljer og ytterligere forklaring Det er noen detaljer som er verdt å merke seg, som leder oss til en slags beste praksis ved bruk av Property i Visual Basic: Det er vanlig i VB å bruke stor bokstav når en navngir en Property. Merk at det skal være parentes etter selve navnet på en Property, for eksempel Vekten(). I klassen Person har vi en objektvariabel som heter vekt. Det er vel og bra, men siden vi ikke kan ha samme navngiving på to variabler, en funksjon og en variabel, en variabel og en konstant og så videre, så må vi kalle vår Property for noe annet enn Vekt(). Vi har valgt Vekten() som navn. Det er litt dumt. Det ville vært bedre å gjøre motsatt: å la objektvariabelen hete vekten, og så la egenskapen (Property-en) hete Vekt(). Da ville brukeren kunne skrive lise.vekt = 62, noe som er mer naturlig enn å skrive lise.vekten = 62. Det er ofte ønskelig å ha logiske navn på sine egenskaper/properties. En mye brukt konvensjon for å oppnå dette, er å la objektvariabler starte med prefikset m_, for eksempel: m_vekt, m_navn, m_hoyde. Bokstaven m står for member, fordi objektvariabel på engelsk gjerne kalles for member variable. Noen bruker o_ som prefiks, og tenker da på objektvariabel. Du velger selv om du i det hele tatt vil bruke prefiks eller ikke. Gjør du det, så kan du i hvertfall trygt bruke logiske navn på det du lager som Property-navn, og da blir det enklere å bruke objektet utenfor klassen. Det er viktig at selve Property-en er deklarert som Public. Modifikatoren angir hvor noe skal være synlig, og Public gjør det mulig for Property-en å brukes utenfor klassen. Det er som regel det vi ønsker. Vi bruker samme datatype i vår Property som på objektvariabelen som skal behandles Hva har en skarve TextBox og en Label å gjøre med en Ahaopplevelse? Den observante leser har allerede fått et deja vû, men har kanskje ikke lokalisert dette enda. Vi skal nå gjøre et VIKTIG EKSPERIMENT. Tenk først litt over måten å skrive disse setningene på: Dim kari as New Person Dim ut as String kari.vekten = 62 ut = "Kari veier " & kari.vekten & " kilo" MsgBox(ut) Sammenlikn så koden over, med følgende kode: Dim antallkg as Double

17 Objektorientering i VB videregående side 17 av 19 Label1.Text = 62 ut = "Kari veier " & Label1.Text & " kilo" MsgBox(ut) Denne koden kunne du ha laget nokså tidlig i din karriere som VB-programmerer. Ser du likheten? TextBox1.Text, Label1.Text og så videre har samme skrivemåte som vår bruk av Property. Det er fordi TextBox1 bare er et konkret objekt som er opprettet basert på klassen TextBox, og denne klassen har tilfeldigvis en Property som heter Text(). Derfor kan vi skrive slik.! Aha! Det er altså sånn det henger sammen! Alle objekter i grensesnittet er nettopp det: objekter, og da har de selvsagt metoder og Properties (gjerne kalt egenskaper på norsk). De løse trådene begynner nå å nøste seg sammen i synk med at vi ser nærmere på mekanismene bak objektorientering. Hvis dette var uklart, så dvel litt ved eksempelet og les det på nytt på et senere tidspunkt. Figur 11: Egenskapene (Properties) til en bestemt Label til venstre og en TextBox til høyre. Utviklingsmiljøet lar oss på en enkel måte lese verdiene og endre disse. Legg merke til hvordan en Label kan ha mange egenskaper som kan endres (se Figur 11) i utviklingsmiljøet. Egenskapene kontrollerer hvordan objektet oppfører seg. Det fine er at en også kan endre disse egenskapene i koden. Det er faktisk det som skjer bak kulissene når du endrer noe i utviklingsmiljøet (ala Figur 11)! Dette blir kanskje Aha-opplevelse nummer to for noen. Utviklingsmiljøet er altså bare et grensesnitt inn mot koden, og det er laget for at vi på en enklere, mer visuell måte, skal kunne fylle objektene våre med innhold! Dersom du i koden vil gjøre TextBox1 usynlig, er det bare å skrive: TextBox1.Visible = False Det som da egentlig skjer, er at Property-en Visible() sin Set-del i klassen som definerer tekstbokser, utføres. Du kan tilsvarende teste på om en tekstboks er synlig ved å skrive for eksempel: If TextBox1.Visible Then MsgBox("Du kan nå skrive inn noe i tekstboksen, kjære bruker") Else MsgBox("Boksen er usynlig, din uheldiggris") End If

18 Objektorientering i VB videregående side 18 av 19 Nå er det Get-delen som aktiveres. Den returnerer enten True eller False, avhengig av om tekstboksen er synlig eller ikke. Hvis den returnerer True, så står det i praksis If True Then... og da vil meldingsboksen vises med beskjed om at brukeren kan skrive inn noe i tekstfeltet. Hvis den returnerer False, så står det i praksis If False Then... og da blir ikke brukeren like oppmuntret En siste Aha-opplevelse Vi gir oss ikke, nå skal vi helt til bunns i alle hemmeligheter. Enter Aha-experience number three : Når du lager et program, så starter du gjerne med en Form. Du legger så til en knapp, du drar litt i hjørnene for å få den større, du endrer kanskje farge og en rekke andre ting. Du lager så en listeboks, og er fornøyd. Det tar 30 sekunder. Resultatet vises i Figur 12. Figur 12: En form med en button og en listbox laget på 30 sekunder i utviklingsmiljøet... Du kunne også programmert alt dette, for hånd. Dersom du i Solution Explorer klikker på det andre ikonet, så får du se noen skjulte filer. Der finner du blant annet all den koden som representerer Form1. Ved å se på koden i filen Form1.Designer.vb, ser vi følgende auto-genererte kode: Me.Button1 = New System.Windows.Forms.Button Me.ListBox1 = New System.Windows.Forms.ListBox Me.SuspendLayout() ' 'Button1 ' Me.Button1.Font = New System.Drawing.Font("Microsoft Sans Serif", 20.0!, System.Drawing.FontStyle.Regular, System.Drawing.GraphicsUnit.Point, CType(0, Byte)) Me.Button1.ForeColor = System.Drawing.Color.RoyalBlue Me.Button1.Location = New System.Drawing.Point(22, 12) Me.Button1.Name = "Button1" Me.Button1.Size = New System.Drawing.Size(174, 116) Me.Button1.TabIndex = 0 Me.Button1.Text = "Min superknapp!" Me.Button1.UseVisualStyleBackColor = True ' 'ListBox1 ' Me.ListBox1.FormattingEnabled = True Me.ListBox1.Location = New System.Drawing.Point(230, 33)

19 Objektorientering i VB videregående side 19 av 19 Me.ListBox1.Name = "ListBox1" Me.ListBox1.Size = New System.Drawing.Size(120, 95) Me.ListBox1.TabIndex = 1 ' 'Form1 ' Me.AutoScaleDimensions = New System.Drawing.SizeF(6.0!, 13.0!) Me.AutoScaleMode = System.Windows.Forms.AutoScaleMode.Font Me.ClientSize = New System.Drawing.Size(393, 166) Me.Controls.Add(Me.ListBox1) Me.Controls.Add(Me.Button1) Me.Name = "Form1" Me.Text = "Form1" Me.ResumeLayout(False) Dette er altså koden som skal til for å lage grensesnittet i Figur 12! Aha, aha, aha! I koden ser du noen setninger og uttrykk i fet skrift. Det er for å tydeliggjøre at det som er formattert i grensesnittet, i bunn og grunn representeres med kode. Listeboksen er dradd noe til høyre på Form1, og den har en viss størrelse. Dette er kodet vha egenskaper som.location og.size. Vi ser at først opprettes en knapp ved hjelp av koden Me.Button1 = New System.Windows.Forms.Button Knappen får en skrifttype, nemlig Microsoft Sans Serif på 20 punkter, og fargen settes til blå: Me.Button1.Font = New System.Drawing.Font("Microsoft Sans Serif", 20.0! '... Me.Button1.ForeColor = System.Drawing.Color.RoyalBlue Knappen får et navn, og en tekst som vises for brukeren: Me.Button1.Name = "Button1" Me.Button1.Text = "Min superknapp!" Tenk nå over hvor tidkrevende det ville vært å skrive denne koden selv. Du kan selvsagt gjøre det, hvis du vil, og du kan skrive koden i Notisblokk, hvis du vil, men det tar garantert ikke 30 sekunder. Aha.

Objektorientering i VB en introduksjon

Objektorientering i VB en introduksjon Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Objektorientering i VB en introduksjon Oppdatert av Atle Nes Objektorientering i VB en introduksjon Resymé: Visual Basic.NET er et objektorientert

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 16.desember 2005 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: 3 timer LO116D Programmering i Visual Basic Klasse(r): FU

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 16.desember 2005 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: 3 timer LO116D Programmering i Visual Basic Klasse(r): FU

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 15.desember 2004 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): 3 timer LO116D Programmering i Visual Basic FU

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 20.mai 2005 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): Studiepoeng: 6 3 timer LO116D Programmering i Visual

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 19. mai 2004 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): 3 timer LO116D Programmering i Visual Basic FU Studiepoeng:

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 15. mai 2003 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): 3 timer LO116D Programmering i Visual Basic FU Studiepoeng:

Detaljer

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder. Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når et Javaprogram utføres.

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 12. desember 2002 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): 3 timer LO116D Programmering i Visual Basic FU

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Eksamensdato: 15.des 2011 Studiepoeng: 6 Varighet: 4 timer. Start kl 09:00 og skal leveres inn senest kl 13:00 Emnekode: Emnenavn:

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 15.desember 2004 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): 3 timer LO116D Programmering i Visual Basic FU

Detaljer

praktiske eksempler DOM Document Object Model DOM og Høst 2013 Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

praktiske eksempler DOM Document Object Model DOM og Høst 2013 Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS DOM og praktiske eksempler Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Høst 2013 Informasjonsteknologi 2 DOM Document Object Model Læreplansmål Eleven skal kunne programmere med enkle og indekserte variabler eller

Detaljer

if-tester Funksjoner, løkker og iftester Løkker og Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

if-tester Funksjoner, løkker og iftester Løkker og Informasjonsteknologi 2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Løkker og if-tester Gløer Olav Langslet Sandvika VGS 29.08.2011 Informasjonsteknologi 2 Funksjoner, løkker og iftester Læreplansmål Eleven skal kunne programmere med enkle og indekserte variabler eller

Detaljer

AVANSERTE TING LEVETID, BRUKSOMRÅDE OG KONVERTERING...

AVANSERTE TING LEVETID, BRUKSOMRÅDE OG KONVERTERING... Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Variabler, konstanter og datatyper Svend Andreas Horgen Lærestoffet er utviklet for faget IINI1004 Programmering i Visual Basic Resymé: Denne

Detaljer

Enkle generiske klasser i Java

Enkle generiske klasser i Java Enkle generiske klasser i Java Oslo, 7/1-13 Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Del 1: Enkle pekere Før vi tar fatt på det som er nytt i dette notatet, skal vi repetere litt

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 15.desember 2006 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: 09.00 13.00 (4 timer) LO116D og LN116D Programmering i Visual

Detaljer

class Book { String title; } class Dictionary extends Book { int wordcount; } class CartoonAlbum extends Book { int stripcount; }

class Book { String title; } class Dictionary extends Book { int wordcount; } class CartoonAlbum extends Book { int stripcount; } Arv Arv (eng: inheritance) er en mekanisme for å bygge videre på eksisterende klasser og regnes ofte som varemerket til objektorientert programmering. Når arv brukes riktig, kan den gjøre koden ryddigere

Detaljer

HTML5. Skjemaer på nettsider. Skjemaer med. Informasjonsteknologi 1 og 2. Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

HTML5. Skjemaer på nettsider. Skjemaer med. Informasjonsteknologi 1 og 2. Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Skjemaer med HTML5 Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Leksjon 10 Informasjonsteknologi 1 og 2 Skjemaer på nettsider I denne leksjonen skal vi se litt nærmere på bruk av skjemaer på nettsider. Du har sett

Detaljer

EKSAMEN 6108/6108N PROGRAMMERING I JAVA Alt trykt og skriftlig materiale.

EKSAMEN 6108/6108N PROGRAMMERING I JAVA Alt trykt og skriftlig materiale. Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag EKSAMEN I 6108/6108N PROGRAMMERING I JAVA 21. 12. 2015 Tid: 4 timer Sidetall: Hjelpemiddel: Merknader: Framside + 5 sider Alt trykt og skriftlig

Detaljer

Arv. Book book1 = new Book(); book1. title = "Sofies verden" class Book { String title; } class Dictiona ry extends Book {

Arv. Book book1 = new Book(); book1. title = Sofies verden class Book { String title; } class Dictiona ry extends Book { Arv Arv (eng: inheritance) er en mekanisme for å bygge videre på eksisterende klasser og regnes ofte som varemerket til objektorientert programmering. Når arv brukes riktig, kan den gjøre koden ryddigere

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1010 Objektorientert programmering Eksamensdag: Tirsdag 12. juni 2012 Tid for eksamen: 9:00 15:00 Oppgavesettet er

Detaljer

Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011)

Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011) Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011) Løsningsforslag til oppgave 7, 8, og 9 mangler Klasser og objekter (kap. 8.1-8.14 i "Rett på Java" 3. utg.) NB! Legg merke til at disse

Detaljer

EKSAMENSFORSIDE SKRIFTLIG EKSAMEN

EKSAMENSFORSIDE SKRIFTLIG EKSAMEN EKSAMENSFORSIDE SKRIFTLIG EKSAMEN Fag-/kurskode OBJ110 Fag/kurs Objektorientert systemutvikling 1 Ansvarlig faglærer Viggo Holmstedt Ansvarlig fakultet ØS Klasse(r)/gruppe(r) IS2 Dato 13.12.2010 Eksamenstid,

Detaljer

JavaScriptbibliotek. Introduksjon MVVC. Informasjonsteknologi 2. Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

JavaScriptbibliotek. Introduksjon MVVC. Informasjonsteknologi 2. Gløer Olav Langslet Sandvika VGS MVVC JavaScriptbibliotek Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Knockout.js Informasjonsteknologi 2 Introduksjon I dag skal vi se nærmere på et JavaScriptbibliotek som heter Knockout. Knockout og andre biblioteker,

Detaljer

INF1000 Metoder. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 16. februar 2004

INF1000 Metoder. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 16. februar 2004 INF1000 Metoder Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 16. februar 2004 Motivasjon Når man begynner å skrive store programmer, vil man fort oppleve at programmene blir uoversiktlige. Det blir vanskeligere

Detaljer

Object interaction. Innhold. Abstraksjon 03.09.2007. Grunnleggende programmering i Java Monica Strand 3. september 2007.

Object interaction. Innhold. Abstraksjon 03.09.2007. Grunnleggende programmering i Java Monica Strand 3. september 2007. Object interaction Grunnleggende programmering i Java Monica Strand 3. september 2007 1 Innhold Til nå: Hva objekter er og hvordan de implementeres I klassedefinisjonene: klassevariable (fields), konstruktører

Detaljer

Kanter, kanter, mange mangekanter

Kanter, kanter, mange mangekanter Kanter, kanter, mange mangekanter Nybegynner Processing PDF Introduksjon: Her skal vi se på litt mer avansert opptegning og bevegelse. Vi skal ta utgangspunkt i oppgaven om den sprettende ballen, men bytte

Detaljer

Eksekveringsrekkefølgen (del 1) Oppgave 1. Eksekveringsrekkefølgen (del 2) Kommentar til oppgave 1. } // class Bolighus

Eksekveringsrekkefølgen (del 1) Oppgave 1. Eksekveringsrekkefølgen (del 2) Kommentar til oppgave 1. } // class Bolighus // class Bygning Oppgave 1 System.out.println( Bolighus ); // class Bolighus Hva blir utskriften fra dette programmet? class Blokk extends Bolighus{ // class Blokk IN105subclassesII-1 Eksekveringsrekkefølgen

Detaljer

23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert.

23.09.2015. Introduksjon til objektorientert. programmering. Hva skjedde ~1967? Lokale (og globale) helter. Grunnkurs i objektorientert. Grunnkurs i objektorientert programmering Introduksjon til objektorientert programmering INF1000 Høst 2015 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 1 Siri Moe Jensen INF1000 - Høst 2015 uke 5 2 Kristen

Detaljer

ToPlayer. Introduksjon: Skrevet av: Ruben Gjerstad Eide og Kine Gjerstad Eide

ToPlayer. Introduksjon: Skrevet av: Ruben Gjerstad Eide og Kine Gjerstad Eide ToPlayer Skrevet av: Ruben Gjerstad Eide og Kine Gjerstad Eide Kurs: Processing Tema: Tekstbasert Fag: Matematikk, Programmering Klassetrinn: 8.-10. klasse, Videregående skole Introduksjon: Nå skal vi

Detaljer

Bygg et Hus. Steg 1: Prøv selv først. Sjekkliste. Introduksjon. Prøv selv

Bygg et Hus. Steg 1: Prøv selv først. Sjekkliste. Introduksjon. Prøv selv Bygg et Hus Introduksjon I denne leksjonen vil vi se litt på hvordan vi kan få en robot til å bygge et hus for oss. Underveis vil vi lære hvordan vi kan bruke løkker og funksjoner for å gjenta ting som

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring L Ø S N I N G S F O R S L A G Målform: Bokmål Eksamensdato: 18.des 2012 Varighet/eksamenstid: 4 timer (9:00-13:00) Emnekode: Emnenavn: IINI1004

Detaljer

ToPlayer. Steg 1: Kom i gang med metodene setup og draw. Gjør dette: Introduksjon:

ToPlayer. Steg 1: Kom i gang med metodene setup og draw. Gjør dette: Introduksjon: ToPlayer Introduksjon Processing Introduksjon: Nå skal vi lage et spill som to personer kan spille mot hverandre. Vi har kalt det ToPlayer, men du kan kalle det hva du vil. Målet er å dytte en figur, eller

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 5.mai 200 Varighet: 0900-300 Emnekode: Emnenavn: Klasse(r): LO9D / LC9D LO9D Videregående programmering

Detaljer

Introduksjon til objektorientert programmering

Introduksjon til objektorientert programmering Introduksjon til objektorientert programmering Samt litt mer om strenger og variable INF1000, uke6 Ragnhild Kobro Runde Grunnkurs i objektorientert programmering Strategi: Splitt og hersk Metoder kan brukes

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 21.mai 2007 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): Studiepoeng: 6 09.00 13.00 (4 timer) LN116D Programmering

Detaljer

Hei verden Introduksjon Swift PDF

Hei verden Introduksjon Swift PDF Hei verden Introduksjon Swift PDF Introduksjon Swift er et programmeringsspråk laget av Apple og er etterfølgeren til Objective-C. Med Swift kan du lage apper for ios og OSX. For å gjennomføre dette kurset

Detaljer

Verden. Steg 1: Vinduet. Introduksjon

Verden. Steg 1: Vinduet. Introduksjon Verden Introduksjon Processing Introduksjon Velkommen til verdensspillet! Her skal vi lage begynnelsen av et spill hvor man skal gjette hvilke verdensdeler som er hvor. Så kan du utvide oppgava til å heller

Detaljer

Funksjoner og prosedyrer

Funksjoner og prosedyrer Funksjoner og prosedyrer i Visual Basic.NET Om funksjoner Kan redusere kodens lengde / kompleksitet Den som skriver må bry seg med detaljer Den som bruker funksjonen må ikke tenke på detaljer Lettere vedlikehold

Detaljer

lage og bruke funksjoner som tar argumenter lage og bruke funksjoner med returverdier forklare forskjellen mellom globale og lokale variabler

lage og bruke funksjoner som tar argumenter lage og bruke funksjoner med returverdier forklare forskjellen mellom globale og lokale variabler 42 Funksjoner Kapittel 4 Funksjoner Etter dette kapitlet skal du kunne lage og bruke enkle funksjoner lage og bruke funksjoner som tar argumenter lage og bruke funksjoner med returverdier forklare forskjellen

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2014 Øving 10 Frist: 2014-04-11 Mål for denne øvinga:

Detaljer

Memoz brukerveiledning

Memoz brukerveiledning Memoz brukerveiledning http://memoz.hib.no Pålogging...1 Oversikt...2 Profilside...2 Inne i en memoz...3 Legg til ting...3 Tekstboks...3 Rediger og flytte på en boks...4 Bildeboks...5 Videoboks...7 HTML-boks...7

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Hvor i All Verden? Del 1 Introduksjon Hvor i All Verden? er et reise- og geografispill hvor man raskest mulig skal fly innom reisemål spredt rundt i Europa. I denne første leksjonen vil vi se på hvordan

Detaljer

Sprettende ball Introduksjon Processing PDF

Sprettende ball Introduksjon Processing PDF Sprettende ball Introduksjon Processing PDF Introduksjon: I denne modulen skal vi lære et programmeringsspråk som heter Processing. Det ble laget for å gjøre programmering lett for designere og andre som

Detaljer

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder. Gaustadbekkdalen, januar 22 Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når

Detaljer

Verden. Introduksjon. Skrevet av: Kine Gjerstad Eide og Ruben Gjerstad Eide

Verden. Introduksjon. Skrevet av: Kine Gjerstad Eide og Ruben Gjerstad Eide Verden Skrevet av: Kine Gjerstad Eide og Ruben Gjerstad Eide Kurs: Processing Tema: Tekstbasert Fag: Matematikk, Programmering, Samfunnsfag Klassetrinn: 8.-10. klasse, Videregående skole Introduksjon Velkommen

Detaljer

Det du skal gjøre i denne oppgava er først å sette opp bakgrunnen til spillet og så rett og slett å få firkanter til å falle over skjermen.

Det du skal gjøre i denne oppgava er først å sette opp bakgrunnen til spillet og så rett og slett å få firkanter til å falle over skjermen. Tetris Introduksjon Processing Introduksjon Lag starten på ditt eget tetris spill! Det du skal gjøre i denne oppgava er først å sette opp bakgrunnen til spillet og så rett og slett å få firkanter til å

Detaljer

Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF

Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF Sprettball Erfaren ComputerCraft PDF Introduksjon Nå skal vi lære hvordan vi kan koble en skjerm til datamaskinen. Med en ekstra skjerm kan vi bruke datamaskinen til å kommunisere med verden rundt oss.

Detaljer

Visual Basic. Repetisjon fra mandag

Visual Basic. Repetisjon fra mandag Visual Basic Kontrollstrukturer del 2 Løkker - 1 1 Repetisjon fra mandag Tre kontrollstrukturer: Sekvens Gjør punkt 1 Gjør punkt 2 Valg Hvis betingelse er sann Gjør punkt 1 Ellers Gjør punkt 2 Løkke initier

Detaljer

Argumenter fra kommandolinjen

Argumenter fra kommandolinjen Argumenter fra kommandolinjen Denne veiledningen er laget for å vise hvordan man kan overføre argumenter fra kommandolinjen til et program. Hvordan transportere data fra en kommandolinje slik at dataene

Detaljer

Tetris. Introduksjon. Skrevet av: Kine Gjerstad Eide. Lag starten på ditt eget tetris spill!

Tetris. Introduksjon. Skrevet av: Kine Gjerstad Eide. Lag starten på ditt eget tetris spill! Tetris Skrevet av: Kine Gjerstad Eide Kurs: Processing Introduksjon Lag starten på ditt eget tetris spill! Det du skal gjøre i denne oppgava er først å sette opp bakgrunnen til spillet og så rett og slett

Detaljer

LC191D Videregående programmering Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for informatikk og e-læring. Else Lervik, januar 2012.

LC191D Videregående programmering Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for informatikk og e-læring. Else Lervik, januar 2012. Repetisjon innkapsling static tabell av primitiv datatype LC191D Videregående programmering Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for informatikk og e-læring. Else Lervik, januar 2012. Objektorientert modellering

Detaljer

Program delegate. Lage et nytt prosjekt i Visual Studio

Program delegate. Lage et nytt prosjekt i Visual Studio Program delegate Kommunikasjon mellom objekter er en utfordring i objektorientert programmering. Dette GUI eksempelet viser hvordan bruke en delegate til å gjøre metodekall i et annet objekt. Vi skal legge

Detaljer

CASCADING STYLESHEETS (CSS)

CASCADING STYLESHEETS (CSS) CASCADING STYLESHEETS (CSS) HVA ER CSS Stylesheets er en metode for å flytte selve formatteringen av et HTML dokument ut av selve dokumentet og over i et eksternt regelsett. Dette skyldes HTMLs manglende

Detaljer

løsningsforslag-uke5.txt

løsningsforslag-uke5.txt INF 1000 LØSNINGSFORSLAG TIL UKEOPPGAVER FOR UKE 5 1) Setningen er kompakt skrivemåte for int[] a; a = new int[50]; hvor den første setningen deklarerer arrayen a, og den andre setningen oppretter et array-objekt

Detaljer

INF1000 HashMap. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. november 2003

INF1000 HashMap. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. november 2003 INF1000 HashMap Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. november 2003 Dette dokumentet skal tas med en klype salt og forfatteren sier fra seg alt ansvar. Dere bør ikke bruke definisjonene i dette dokumentet

Detaljer

NY PÅ NETT. Enkel tekstbehandling

NY PÅ NETT. Enkel tekstbehandling NY PÅ NETT Enkel tekstbehandling Innholdsfortegnelse Tekstbehandling... 3 Noen tips for tekstbehandling...3 Hvordan starte WordPad?... 4 Wordpad...4 Wordpad...5 Forflytte deg i dokumentet... 7 Skrive og

Detaljer

Communicate SymWriter: R5. Brett og knapper

Communicate SymWriter: R5. Brett og knapper Communicate SymWriter: R5. Brett og knapper Innhold R5.1 Hva er et brett - en oversikt...2 R5.2 Lage et brett....................................................2 R5.3 Endre utseendet på et brett....6

Detaljer

13.09.2012 LITT OM OPPLEGGET. INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-3 12. September 2012 Siri Moe Jensen EKSEMPLER

13.09.2012 LITT OM OPPLEGGET. INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-3 12. September 2012 Siri Moe Jensen EKSEMPLER .9.22 LITT OM OPPLEGGET INF EKSTRATILBUD Stoff fra uke - 2. September 22 Siri Moe Jensen Målgruppe: De som mangler forståelse for konseptene gjennomgått så langt. Trening får du ved å jobbe med oppgaver,

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - Kandidatnr: AITeL Eksamensdato: 4.mai 2011 Varighet: 0900-1300 Emnekode: Emnenavn: Klasser: LV195D Objektorientert programmering i C++ Nettstudenter

Detaljer

Fasit til eksamen høst 2002, applikasjonsutvikling

Fasit til eksamen høst 2002, applikasjonsutvikling Fasit til eksamen høst 2002, applikasjonsutvikling Oppgave 1 a) moduser er output, input, append. Resultatet blir at bare den siste setningen vises, nemlig: her er litt mer informasjon Grunnen til dette

Detaljer

Lagring i Linux. 1. Hvordan lagre tekst. Når du er ferdig med heftet skal du:

Lagring i Linux. 1. Hvordan lagre tekst. Når du er ferdig med heftet skal du: Lagring i Linux Når du er ferdig med heftet skal du: 1. Kunne lagre dokument på eget område på nettet. 2. Vite forskjell på å lagre i "priv" (privat) og "pub" (public) mappe. 3. Kunne opprette egne mapper.

Detaljer

Innhold uke 7. Objektorientert programmering i Python: Introduksjon. Lite tilbakeblikk: Programflyt og skop. Lite tilbakeblikk: Funksjoner er uttrykk

Innhold uke 7. Objektorientert programmering i Python: Introduksjon. Lite tilbakeblikk: Programflyt og skop. Lite tilbakeblikk: Funksjoner er uttrykk Innhold uke 7 Objektorientert programmering i Python: Introduksjon IN1000 Høst 2017 uke 7 Siri Moe Jensen Lite tilbakeblikk: Prosedyrer og funksjoner Objektorientert programmering Introduksjon: Hvorfor,

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Kandidatnr: Eksamensdato: 30.november 2005 Varighet: 0900-1300 Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): LV195D Objektorientert programmering i C++ Nettstudenter

Detaljer

Administrering av SafariSøk

Administrering av SafariSøk Administrering av SafariSøk Administrering av SafariSøk Revisjonshistorie Revisjon $Revision: 1.6 $ $Date: 2003/08/05 12:44:02 $ Innholdsfortegnelse 1. Om programmet... 1 Generelt... 1 2. Fremgangsmåter...

Detaljer

Programmeringsspråk for nybegynnere. Krav til språket. Krav til språket. Krav til språket

Programmeringsspråk for nybegynnere. Krav til språket. Krav til språket. Krav til språket Programmeringsspråk for nybegynnere Krav til språket Hva om vi laget vårt eget språk til INF1000? Programmeringsspråket må være så enkelt som mulig. (Programmering er vanskelig nok som det er.) Hvilke

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring Målform: Eksamensdato: Bokmål 9.mai 202 Varighet/eksamenstid: 0900-300 Emnekode: Emnenavn: Klasse(r): Studiepoeng: LC9D/LO9D Videregående

Detaljer

Forklaring til programmet AbstraktKontoTest.java med tilhørende filer Konto.java, KredittKonto.java, SpareKonto.java

Forklaring til programmet AbstraktKontoTest.java med tilhørende filer Konto.java, KredittKonto.java, SpareKonto.java 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 Forklaring til programmet AbstraktKontoTest.java med tilhørende

Detaljer

Kanter, kanter, mange mangekanter. Introduksjon: Steg 1: Enkle firkanter. Sjekkliste. Skrevet av: Sigmund Hansen

Kanter, kanter, mange mangekanter. Introduksjon: Steg 1: Enkle firkanter. Sjekkliste. Skrevet av: Sigmund Hansen Kanter, kanter, mange mangekanter Skrevet av: Sigmund Hansen Kurs: Processing Tema: Tekstbasert, Animasjon Fag: Matematikk, Programmering, Kunst og håndverk Klassetrinn: 8.-10. klasse, Videregående skole

Detaljer

TDT4100 Objektorientert programmering

TDT4100 Objektorientert programmering Eksamensoppgave i TDT4100 Objektorientert programmering Torsdag 12. august 2010, kl. 09:00-13:00 Oppgaven er utarbeidet av faglærer Hallvard Trætteberg og kvalitetssikret av Svein Erik Bratsberg. Kontaktperson

Detaljer

notater Gule lapper Mine Et praktisk eksempel med objekter IT2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS

notater Gule lapper Mine Et praktisk eksempel med objekter IT2 Læreplansmål Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Mine notater Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Et praktisk eksempel med objekter Vi kjenner alle til korktavlen med gule lapper. Vi henger opp en lapp for at vi selv eller andre skal huske eller bli minnet

Detaljer

programeksempel Et større En større problemstilling Plan for forelesingen Problemstillingen (en tekstfil) inneholdt ordet "TGA"

programeksempel Et større En større problemstilling Plan for forelesingen Problemstillingen (en tekstfil) inneholdt ordet TGA Et større programeksempel Hvordan løse et reelt problem med en objektorientert fremgangsmåte En større problemstilling I uke 4 skrev vi et program for å sjekke om et gen (en tekstfil) inneholdt ordet "TGA"

Detaljer

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en

Detaljer

datatyper Hva er programmering? Variabler og Informasjonsteknologi 2 Kompetansesemål

datatyper Hva er programmering? Variabler og Informasjonsteknologi 2 Kompetansesemål Variabler og datatyper Gløer Olav Langslet Sandvika VGS Høst 2012 Informasjonsteknologi 2 Hva er programmering? Når du skal bake en kake følger du gjerne en oppskrift. Først er det beskrevet hva kaken

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

Bli Kjent med Datamaskinen Introduksjon ComputerCraft PDF

Bli Kjent med Datamaskinen Introduksjon ComputerCraft PDF Bli Kjent med Datamaskinen Introduksjon ComputerCraft PDF Introduksjon Vi begynner med å bygge en enkel datamaskin. Etter å ha brukt litt tid på å bli kjent med hvordan datamaskinen virker, bruker vi den

Detaljer

Visual Basic. Repetisjon fra onsdag

Visual Basic. Repetisjon fra onsdag Visual Basic Kontrollstrukturer del 3 Løkker 2 Grethe Sandstrak 1 Repetisjon fra onsdag To løkke typer: For-Next brukes når vi vet antall gjennomløp Do-Loop betingelsesstyrt Felles elementer: initier Løkkebetingelse

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: Varighet: Emnekode: Emnenavn: Klasse(r): Studiepoeng: Faglærer(e): Kontaktperson (adm.) Hjelpemidler: Oppgavesettet

Detaljer

Datamodellering 101 En tenkt høgskoledatabase

Datamodellering 101 En tenkt høgskoledatabase Datamodellering 101 En tenkt høgskoledatabase Spesifikasjoner for databasen vi skal modellere: Oversikt over studenter med: Fullt navn Klasse Studium Avdeling Brukernavn Fødselsdag Adresse Telefonnummer

Detaljer

EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn

EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn BOKMÅL EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn Emnekode: 108 + 108N Dato: 19.12.201 Ansv. faglærer: Roy M. Istad Campus: Bø Antall oppgaver: 5 Tillatte hjelpemidler (jfr. emnebeskrivelse): Alt trykt

Detaljer

Dagens tema Kapittel 8: Objekter og klasser

Dagens tema Kapittel 8: Objekter og klasser Dagens tema Kapittel 8: Objekter og klasser Hva er objekter og klasser? Programmering med objekter Klassedeklarasjoner Generering av objekter Tilgang til elementer i objektene Objekt- og klassevariable

Detaljer

Robotinvasjon Introduksjon ComputerCraft PDF

Robotinvasjon Introduksjon ComputerCraft PDF Robotinvasjon Introduksjon ComputerCraft PDF Introduksjon Vi har sett enkle datamaskiner. Nå skal vi leke oss med roboter, og finne ut hvordan vi kan få dem til å gjøre forskjellige ting for oss. Steg

Detaljer

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere.

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere. Soloball Introduksjon Scratch Introduksjon Vi skal nå lære hvordan vi kan lage et enkelt ballspill med Scratch. I soloball skal du styre katten som kontrollerer ballen, slik at ballen ikke går i nettet.

Detaljer

Straffespark Introduksjon Scratch Lærerveiledning

Straffespark Introduksjon Scratch Lærerveiledning Straffespark Introduksjon Scratch Lærerveiledning Introduksjon Vi skal lage et enkelt fotballspill, hvor du skal prøve å score på så mange straffespark som mulig. Steg 1: Katten og fotballbanen Vi begynner

Detaljer

HVA ER PROGRAMMERING?...

HVA ER PROGRAMMERING?... Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Introduksjon til programmering i VB.NET Svend Andreas Horgen Lærestoffet er utviklet for faget IINI1004 Programmering i Visual Basic Resymé:

Detaljer

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren

public static <returtype> navn_til_prosedyre(<parameter liste>) { // implementasjon av prosedyren Prosedyrer Hensikten med en prosedyre Hensikten med en prosedyre er, logisk sett, å representere en jobb eller en funksjonalitet i et eller flere programmer. Bruk av entall er viktig: vi har generelt en

Detaljer

BOKMÅL Side 1 av 7. KONTINUASJONSEKSAMEN I FAG TDT4100 Objektorientert programmering / IT1104 Programmering, videregående kurs

BOKMÅL Side 1 av 7. KONTINUASJONSEKSAMEN I FAG TDT4100 Objektorientert programmering / IT1104 Programmering, videregående kurs BOKMÅL Side 1 av 7 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap KONTINUASJONSEKSAMEN

Detaljer

<?php. count tar en array som argument, og returnerer et tall som uttrykker antallet innførsler i arrayen.

<?php. count tar en array som argument, og returnerer et tall som uttrykker antallet innførsler i arrayen. Hver gang funksjonen printhallo kalles utføres instruksjonene spesifisert i den. [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Webprogrammering høsten 2015 //funksjonskall printhallo(); //enda en gang printhallo();

Detaljer

Oblig 5 Webutvikling. Av Thomas Gitlevaag

Oblig 5 Webutvikling. Av Thomas Gitlevaag Oblig 5 Webutvikling Av Thomas Gitlevaag For oppgave 1 og 2 skal dere levere en funksjonell webside på deres hjemmeområde. Dere skal også levere alle phps-filene slik at man for en hver side kan slenge

Detaljer

Her er et eksempel på hvordan en konteringsmal brukes, under registrering av en telefonregning fra Telenor (Innkjøp > Leverandørfaktura):

Her er et eksempel på hvordan en konteringsmal brukes, under registrering av en telefonregning fra Telenor (Innkjøp > Leverandørfaktura): Konteringsmaler Konteringsmaler kan benyttes under bilagsregistrering og under registrering av leverandørfakturaer. De brukes for å forenkle konteringen av bilagene. Når du bruker en konteringsmal trenger

Detaljer

Verden - Del 2. Steg 0: Oppsummering fra introduksjonsoppgaven. Intro

Verden - Del 2. Steg 0: Oppsummering fra introduksjonsoppgaven. Intro Verden - Del 2 Nybegynner Processing Intro Denne oppgaven bygger på oppgaven med samme navn som ligger på introduksjonsnivå her i Processingoppgavene. Klikk her for å gå til introduksjonsoppgaven av verden.

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 21. mai 2003 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): 3 timer BO328D Applikasjonsutvikling FU Studiepoeng:

Detaljer

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015

TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap TDT4102 Prosedyre og Objektorientert programmering Vår 2015 Øving 3 Frist: 2014-02-07 Mål for denne øvinga:

Detaljer

Dagens forelesning. Java 13. Rollefordeling (variant 1) Rollefordeling (variant 2) Design av større programmer : fordeling av roller.

Dagens forelesning. Java 13. Rollefordeling (variant 1) Rollefordeling (variant 2) Design av større programmer : fordeling av roller. Dagens forelesning Java 13 Design av større programmer : fordeling av roller INF 101-13. mars 2003 Flere eksempler på bruk av objekter MVC-prinsippet MVC-prinsippet Flere eksempler på programmer med objekter

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : Eksamensdag : Torsdag 2. desember 2004 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : Vedlegg : Tillatte hjelpemidler

Detaljer

Om du allerede kjenner Scratch og har en Scratchbruker kan du gå videre til Steg 1.

Om du allerede kjenner Scratch og har en Scratchbruker kan du gå videre til Steg 1. Pingviner på tur Skrevet av: Geir Arne Hjelle Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon Velkommen til Scratch. Vi skal

Detaljer

OVERFLATE FRA A TIL Å

OVERFLATE FRA A TIL Å OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c

Detaljer

Klasser. Webprogrammering høsten 2015. Objekter. Eksempelklasser og -objekter. 2 of 11 14.10.2015 07:56. 1 of 11 14.10.2015 07:56

Klasser. Webprogrammering høsten 2015. Objekter. Eksempelklasser og -objekter. 2 of 11 14.10.2015 07:56. 1 of 11 14.10.2015 07:56 [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Objekter Webprogrammering høsten 2015 Et objekt er en "ting" som representeres i et program. Representasjonen tar for seg attributter og oppførsel Attributter (egenskaper)

Detaljer

Kort om meg. INF1000 Uke 2. Oversikt. Repetisjon - Introduksjon

Kort om meg. INF1000 Uke 2. Oversikt. Repetisjon - Introduksjon Kort om meg INF1000 Uke 2 Variable, enkle datatyper og tilordning Fredrik Sørensen Kontor: Rom 4311-NR, Informatikkbygget Brukernavn/e-post: fredrso@ifi.uio.no Utdanning: Dataingeniør, 2000 Cand.Scient,

Detaljer

Dagens tema: 12 gode råd for en kompilatorskriver

Dagens tema: 12 gode råd for en kompilatorskriver Dagens tema: 12 gode råd for en kompilatorskriver Hvordan sjekke navn? Testutskrifter 12 gode råd Hva skal gjøres med navn? Sjekking av navn En kompilator må også sjekke riktig navnebruk: Det må ikke forekomme

Detaljer