SAMMEN I SUNNHET, GLEDE OG BEVEGELSE

Transkript

1 ÅRSPLAN SAMMEN I SUNNHET, GLEDE OG BEVEGELSE 2013/2014

2 Årsplan Solbakken barnehage To hus tett i tett. I Innledning s. 3 Solbakkens satsningsområde s. 4 Veslefrikk og Tyrihans s. 7 Salamander s. 9 Rumpetroll og Froskene s. 12 Øvrige prosjekter gjennom året s. 19 Vurdering s. 19

3 Innledning Nå er vi klare for å gå videre inn i barnehageåret med en spennende årsplan som utgangspunkt og arbeidsredskap. Som styrer opplever jeg at vi blir stadig bedre i vår prosjektjobbing gjennom å ta barn på alvor, se og lytte til deres tanker når året, måneden og uka skal ta form. Denne arbeidsformen stiller store krav til personalet og utfordrer hver eneste en i sin yrkesutførelse. Det er en flott gjeng som jobber her i Solbakken, og de skal ha stor takk for å ville bli med på veien som fører til et stadig bedre Solbakken med enkeltbarnet og kvalitet i fokus. Fra 2013 har vi fått et godt hjelpemiddel i vår utvikling med innføring av LP-modellen. Lp står for læringsmiljø og pedagogisk analyse, og er en strategi for utvikling av pedagogisk praksis som skal innlæres i en 3årsperiode. Dette vil helt klart være et nyttig verktøy for å jobbe med økt kvalitet og faglig utvikling hos hver enkelt ansatt. Det er en tidkrevende, men spennende prosess som vi har kommet godt i gang med her i Solbakken. Med Lov om barnehager, rammeplanen,øvre Eikers strategi for økt kvalitet i barnehage og andre kommunale styringsdokumenter som grunnmur går Solbakken videre på veien mot å skape den gode barndom for alle våre barn i nært og godt samarbeid med deres foresatte. Vi vil gi våre barn røtter og vinger

4 Solbakkens felles satsningsområde Voksenrollen i forhold til lek: Barns læring og opplevelser preges i stor grad av hvordan den voksne tilrettelegger for det. Det er den voksnes ansvar å gi barna trygghet, tro på seg selv, ferdigheter til å omgås hverandre på en god måte, samt sørge for utvikling. «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser» (Barnehageloven paragraf 2) Leken har en fremtredende plass i barns liv - og det skal den også ha i barnehagen. Leken har egenverdi og er en livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Vennskap gjør verden til et godt sted å være Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barn i deres lek. (Rammeplanen s 26) Det er helt avgjørende at voksenrollen i barnehage har en høy kvalitet og er fremtredende og tydelig. Derfor har vi denne modellen vi jobber ut ifra:

5 Kulturformidler og rollemodell Tydelig voksen som åpner for barns medvirkning Voksenrollen Omsorgsfull -gløde, se, være tilstede,være forberedt,tørre VÆRE DER BARNA ER Se barnets positive sider Tilrettelegge for et trygt miljø for lek og læring Hvert barn skal føle seg sett og hørt. Anerkjennelse: At små og store kommuniserer på en respektfull måte Den gode leken og vennskap Barna får medvirke i planlegging gjennom sine utrykk Glede og humor Bruke leik som pedagogisk virkemiddel- heve enkelt barns status, lære via leik, undre seg, gi opplevelser, være kreativ Kvaliteten på samspillet er avgjørende for barnet K. Hunei

6 Bevegelsesglede gjennom året ute/ inne Voksne må legge til rette slik at alle barna får en mulighet til å oppleve ekte bevegelsesglede ut i fra hver enkelt sin forutsetning. (Bevegelsesglede i barnehagen ) Alle barn er glade i å bevege seg, men de individuelle forskjellene kan være store. Noen elsker å løpe, sykle og sparke fotball, mens andre finner mye morsomt å gjøre, mens man sitter i ro. Hvordan griper vi voksne fatt i dette og legger til rette for variasjon og utfordringer? Opplever alle bevegelses glede i barnehagen? Hva gjør vi med dem som tydelig ikke vil være med på bestemte motoriske aktiviteter og for de som ikke liker det? Dette kan dere lese mer om på gruppenes arbeid med fysisk aktivitet og bevegelsesglede. Gjennom alt vårt arbeid i Solbakken kommer vi hele tiden til å ha barns medvirkning i fokus: Barn i barnehagen har rett til å gi utrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets modenhet og alder. ( Barnehageloven ) For å ivareta barns medvirkning må vi voksne kunne gi god tid, lytte, gi tillitt og observere. Gjennom å jobbe prosjektrettet er det en god måte å innfri dette på.

7 Veslefrikk og Tyrihans Dette barnehageåret vil vi jobbe med ulike prosjekter. Hvert prosjekt har en hovedoverskrift som sier noe om hva prosjektet vil handle om. Hvert prosjekt vare i ca 3 måneder. Jul/julekos og juleforberedelser i desember. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. ( Rammeplanen s. 31) Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens daglig innhold. Personalet i barnehagen tenker at den verbale og nonverbal kommunikasjonen er viktig for at barna skal utvikle ett godt muntlig språk. Dette gjør vi ved å samtale med barn, synge, lese bøker og fortelle eventyr. Prosjekt september, oktober og november: SANSING AV MATERIALER Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. (Rammeplanen s. 42) Mål: Barna skal bli kjent med ulike materialer (f. eks leire, trolldeig, maling, vann og tekstiler). Barna skal få oppleve spennende aktiviteter i trygge og samtidig utforende omgivelser. Hvordan skal vi jobbe med prosjektet: Voksenstyrte og barnestyrte aktiviteter. La barna bruke og utforske sine kreative evner til å gjøre det de vil/ønsker med de ulike materialene. Ha materialer tilgjengelig for å skape lek og varierte aktiviteter, som fremmer bevegelsesglede, sanseerfaring og kreativiteten til barna.

8 Finne forskjellig materialer ute i naturen (på tur). Bruke (hvis mulig) ulike materialer til å gjenfortelle forskjellige eventyr og sanger. Prosjekt januar, februar og mars BEVEGELSESLEIK UTE OG INNE Små barn er ofte i bevegelse. De har en bevegelsestrang, og denne vil vi gjerne ta tak i. Mye allsidig bevegelse er viktig i forhold til barnets motoriske utvikling. I alderen 1 2 år utvikles motorikken svært raskt og barna lærer mange nye bevegelser. Mål: Barna skal utvikle glede ved å være i leik både ute og inne. Barna skal få oppleve bevegelse og kroppslig mestring i forskjellige miljøer. Hvordan skal vi jobbe med prosjektet: Legge til rette for trygge og utfordrende aktiviteter som inneholder bevegelse. Vi voksne må være lekende, tilgjengelige og trygge for barna, slik at vi kan få barna inn i lekeverden. Bruke snø som utgangspunkt til lek både inne og ute. Hinderløype Lage små veier/labyrint i snøen. Male snøen ute. Prosjekt april, mai og juni: UTE I NATUREN Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelse og gir inspirasjon til estetiske utrykk. (R 11) Mål: Barna skal få oppleve gleden av å være ute i naturen. Barna skal få erfaringer og kunnskaper om dyr og vekster.

9 Hvordan skal vi jobbe med prosjektet: Voksenstyrte og barnestyrte aktiviteter. Ta utgangspunkt i barnas forutsetninger, interesser og nysgjerrighet, å jobbe med prosjekt ut i fra dette. Legge opp til lengre skogturer. Se på vårtegn. Utforske hva slags småkryp vi finner i barnehagen. Vise korte filmer om insekter/dyr og blomster. Kan vi lage insekter/dyr av ting vi finner i naturen. Lære barna å ta vare på naturen. Fagområdene er i stor grad de samme som barn senere møter som fag i skolen. Gode opplevelser, erfaringer og læring innenfor disse områdene i barnehagen vil kunne gi barn et positivt forhold til fagene og motivasjon for å lære mer. (Rammeplanen s. 27) Salamander Tanker rundt gruppa vår: Vi ser og observerer at salamanderne er ei nysgjerrig, utforskende og energisk gruppe, så i løpet av dagen er det mye som skal prøves og testes ut. Mange barn har mange fikse ideer på enkelte ting, og da må det prøves. Vi har kommet fram til at vi må bruke kroppen for å få utløp av den energien barna har, så uansett aktivitet vi har i barnehagen så bør de få bruke kroppen sin. «Barna skal få utforske skaperglede, undring og utforsking. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter». Rammeplanen s. 39 Vi kommer til å dele gruppa mye inn i 3, og da gjøre litt forskjellig aktiviteter. Grunnen er det at barna blir ukonsentrerte i stor gruppe og har da fokus på alt annet enn det som skal skje i kjernetiden. Vi ser at dette er noe som fungerer, barna koser seg og kan sitte lengre tid med en aktivitet. Blir en mye roligere og harmonisk gruppe som gjør det de skal

10 Målene våre fremover er: Respektere hverandre for slik vi er, stor eller liten. Oppleve bevegelsesglede, positiv mestring. Vente på tur. Det å trene på konsentrasjonen i leik/aktivitet. Gå to og to på rekke- Turdagene. Sitte stille ved matbordet og prate med inne stemme. Legge leikene tilbake i riktig kasse når vi rydder.. etc. Legge til rette for vennskap. Tilstedeværende voksne i leiken «Voksne må legge til rette slik at alle barna får en mulighet til å oppleve ekte bevegelsesglede ut ifra hver enkelt sin forutsetning». ( Hentet fra boka bevegelsesglede i barnehagen.) Vi kommer til å jobbe prosjektrettet i år også, men det kommer ikke ut noe pedagogisk plan som antydet tidligere. Men prosjektet skal gå over 3 måneder, men det kommer en månedsplan hver måned i stedet. For å finne temaer til disse prosjektene så vil vi prøve å ta tak idet barna liker å holde på med i hverdagen. Barnehageloven 1 Formål 2.ledd: De (barna) skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. «Barnas rett til medvirkning krever tid og rom på samtale. Barna må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppen» Rammeplan s. 18

11 DETTE ER NOE VI SYNES ER VIKTIG I HVERDAGEN VÅR:

12 Rumpetroll og Frosk Språk og språkstimulering Gjennom hele året Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst Tanker vi har i forhold til språk og språkstimulering: Bakgrunn for å jobbe med dette fagområdet er viktigheten ved å fremme et godt språklig miljø der barna skal føle trygghet til å benytte ulike språkog tekst former. I en barnegruppe vil det være individuelle språklige ferdigheter. Noen har solid språklig kompetanse, noen er to språklig, mens andre kan ha vansker med å forstå, uttrykke seg og de kan oppleve det vanskelig å samhandle med andre i hverdagsaktiviteter og lek. Det blir da viktig at alle barn skal føle språklig mestring og at de får mulighet til språklig utvikling. Rammeplan sier: Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenking og som uttrykk for egne tanker og følelser.( Hentet fra hefte Språk i barnehagen Mye mer enn bare prat. ) Barna på rumpetroll og frosk er flinke til å bruke språket aktivt. De viser det gjennom leken der de bruker et kreativt og fantasifullt språk. Det kan høres gjennom sanger som de synger, regler som er hentet fra barnehagen eller i fra media. De er interessert i bøker og lesing. Det er dette som vil danne noe av grunnlaget for arbeidet med språk. Vi ønsker å ta utgangspunkt i barnas interesser og la de medvirke til et rikt, spennende og skapende miljø. Slik ønsker vi å gjøre det på Rumpetroll- og Froskegruppa: Lage en rolig krok der barna kan sette seg ned og fordype seg inn i bøkenes verden og hvor de kan lytte til lydbøker, musikk e.c.t Barna skal bli bedre kjent med rim, regler og fortellinger. Vi skal bruke forskjellige språklige aktiviteter som f. eks er hentet fra språk sprell.

13 Det er viktig at de voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser. De voksne skal være språkmodeller for barna. Leken skal være en viktig arena for språklig læring. Fysisk aktivitet, uteliv og kosthold September, oktober og november Fagområder: Kropp, bevegelse og helse/natur, miljø og teknikk 1. Fysisk aktivitet Tanker vi har i forhold til fysisk aktivitet: Barna trenger fysiske utfoldelser for å utvikle motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Vi har hatt et ønske om å sette dette litt i system i forhold til å utfordre ungene og gi de gode mestringsopplevelser med sin egen kropp. Vi har et bra uteområde hvor det er mange store og små utfordringer som egner seg veldig godt for hinderløyper som både er styrt av oss voksne og hvor barna prøver seg frem selv. Rammeplan sier: «Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. «Slik ønsker vi å gjøre det på Rumpetroll- og Froskegruppa: Hinderløyper inne og ute Gå turer hver uke Oppmuntre barna i den spontane leken til fysiske utfoldelser Leke tradisjonelle leker barn og voksne sammen f.eks Rødt lys, Haien kommer, Bro-bro-brille

14 2. Uteliv Tanker vi har i forhold til uteliv: Vi ønsker å gi barna gode erfaringer i naturen gjennom alle årstider. Vi ønsker også at barna skal føle glede gjennom sanseopplevelser naturen gir oss. Vi vil lære barna grunnleggende verdier om viktigheten av å ta vare på naturen rundt oss og jorda vår. Rammeplan sier: «Barnehagen skal bidra til at barna utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen» Slik ønsker vi å gjøre det på gruppene: I gjennom turer i nærmiljø vil vi at barna skal få oppleve naturens mangfold av dyr og planter og gi dem gode turopplevelser. La barna bruke naturen som lek- og mestringsarena Bruke bål så mye vi har mulighet til Lage en bålplass på barnehagens område Bruke Land Art for å gi barna kreative utfoldelser gjennom å bruke naturen som formingsarena Ta med «inne» aktiviteter ut som f.eks male, lage mat, lese, høre og danse etter musikk De voksne skal være lydhøre og oppmerksomme på barnas interesser, nysgjerrighet og forutsetninger 3. Kosthold Tanker vi har i forhold til kosthold: Vi vil sette fokus på kosthold og viktigheten av dette for egen kropp. Vi ønsker å være gode rollemodeller og ha positive holdninger til et sunt kosthold. «Barn er avhengig av jevn tilførsel av energi og næringsstoffer for å vokse og utvikle seg. De har et stort behov for næringsstoffer i forholdt til sin egen vekst. Og fordi den totale mengden mat de spiser er relativt liten, er

15 det liten plass til mat og drikke som ikke gir dem næringen de trenger. Det er dette som gjør det spesielt viktig å ha fokus på næringsrik kost til barn.» (Bra mat i barnehagen fra helsedirektoratet) Vi ønsker å ha fokus på laging av mat og måltidet som en arena for samarbeid og samhørighet. Salatbar en gang pr uke De voksne skal ha positive holdninger til sunn mat I desember måned vil vi ha fokus på en rolig førjulstid. Vi håper å få besøk av Nisse Nils i år også Fagområde: Etikk, religion og filosofi 2. Kunst og Kultur. Januar, februar, mars og april Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst Tanker vi har i forhold til Kunst og Kultur. Kunst og kultur kan inneholde så mangt, som dans, drama, musikk, billedkunst, arkitektur osv. Barn skaper også sin egen kultur ut fra egne opplevelser og kultur skaper samhørighet ved at barna får felles kulturelle opplevelser som de tar med seg inn i sin hverdag. Det å oppleve noe sammen og ha et felles utgangspunkt er viktig for å skape gode relasjoner, vennskap og tilhørighet. Barnehagen skal også være en arena der barna blir kreativt utfordret og får mulighet til å uttrykke seg og gi dem mulighet for å finne sine egne uttrykksformer. Barnehagen må gi barna muligheten til å oppleve kunst og kultur og gi dem mulighet til selv å uttrykke seg estetisk» ( Rammeplan) I forhold til tema Kunst og Kultur vil vi også her ta utgangspunkt i barnas interesser og ha fokus på barnas egen kultur. I løpet av hverdagen

16 synliggjør barna hva som er inn om dagen av både musikk, dans og hva som er viktige leketema. Vi voksne må også kunne gi dem påfyll i hverdagen og gi dem felles opplevelser som de kan ta med seg videre. Slik ønsker vi å gjøre det på rumpetrollgruppa: Barna skal ha god tilgang til bøker, bilder, utkledningsutstyr, materiale og verktøy for skapende virksomhet. De voksne skal være lyttende og oppmerksomme i forhold til barnas kulturelle uttrykk, vise respekt for deres ytringsformer og fremme lyst til å gå videre i ut forskning av de estetiske områdene. Vi vil bruke vårt nærmiljø som sted for felles kulturelle opplevelser. *Som en Kick off for tema språk og Kunst/ Kultur vil hele rumpetrollgruppa ta bussen til Hokksund og besøke Bokbamsen. Vi håper dette vil danne grunnlag for en god og positiv felles språkligog kulturell opplevelse Slik ønsker vi å gjøre det på froskegruppa: Fokusere på musikk og dans Male etter musikk Bli kjent med ulike musikkarter Bruke gitaren med mye sang Avslapping etter musikk Disco etter barnas ønske Rockenroll ute Oppfordre barna til å ha med seg musikk hjemme fra Gjøre barna bevisste på egen rytme «Barnehagen skal bidra til at barna styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk» (Rammeplan)

17 Skolestart for Froskene Frøken? Du kan servere meg kunnskapene, men du kan ikke tvinge meg til å fordøye dem. Målene våre er: Å gi hvert enkelt barn individuelle utfordringer så de føler trygghet og glede i forhold til skolestart Å gi barna en leken tilnærming til skolerettede aktiviteter

18 Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og ev. SFO. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for barns overgang fra bhg til skole må være nedfelt i barnehagens årsplan Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg, oppdragelse, lek og læring. Barn vil møte både likhetstrekk og ulikheter mellom institusjonene. Barnehage og skole bør gi hverandre gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter. Barnehagen og skolen har et felles ansvar for at barn kan møte ulikhetene med nysgjerrighet og tillitt til egne forutsetninger. Det må legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole. Rammeplanen 5.1 Våre tanker: ENKELTBARN I FOKUS FREM MOT SKOLESTART Se, høre og forstå barnet OMSORG, LEK og LÆRING. Vi jobber mot en helhetlig tilnærming. Lære gjennom lek, enkle oppgaver og spesielt fokus på lek med tall og bokstaver. VOKSENROLLEN Vi vil gi hvert enkelt barn trygghet og lære de verdien av gode ferdigheter. Være et godt forbilde og vise tillitt. GLEDE og HUMOR Voksne og barn skal ha det gøy sammen, le, kose oss, leke sammen etc Vi jobber med overgang barnehage/ skole etter, Øvre Eiker Kommunes plan for overgang.

19 Felles prosjekt for hele barnehagen i mai og juni, sommerens forestilling. Barnehagen skal bidra til at barn tar i bruk sin skaperglede, personlige utrykk og identitet (Rammeplanen s 38) Mål: Barna skal få troen på seg selv, kjenne glede og indre motivasjon ved å skape noe i et kreativt fellesskap Halvårsvurdering for foreldre Personalets månedlige- og halvårs vurderinger Møter: Leder- gruppe- Lp- personal- og foreldremøter Vurdering for oss i Solbakken er Samtaler/ tilbakemeldinger fra foreldre i det daglige Samtaler en og en og i grupper sammen med barna Her og nå situasjoner hver dag

20 «Det har jeg ikke gjort før, så det tror jeg helt sikkert at jeg klarer» Pippi Langstrømpe