med visjon om å være best på profesjonell drift Årsrapport FREVAR KF Distriktets miljøbedrift

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "med visjon om å være best på profesjonell drift Årsrapport FREVAR KF Distriktets miljøbedrift"

Transkript

1 med visjon om å være best på profesjonell drift Årsrapport 2006 FREVAR KF Distriktets miljøbedrift

2 Innhold og ledelse - Innhold.. Direktøren 3 Styret FREVARs ledelse 2006 Nils B. Thue Fredrik Myhre Haugerud Samfunnsansvar 7 Helse, miljø og sikkerhet 7 Interne og eksterne revisjoner 8 Likestilling 8 Mangfoldige FREVAR 9 Driftstøtte 9 Energigjenvinning 11 Avfallshåndtering 13 Vannverket 15 Renseanleggene 17 Forretningsområder 19 Beretning 21 Resultatregnskap 23 Balanse 24 Regnskapsprinsipper 25 Kontantstrømoppstilling 30 Organisering 30 Revisjonsberetning 31 Fred Ravin Ann-Kristin Stedjeberg Fredrik Hellström Knut Lileng Reija Santala Pål Mikkelsen Forsidebilder fra venstre: vannverket, opplasting av flis, varmeveksler ved renseanlegget, tildekket flokkuleringsbasseng ved renseanlegget.

3 Direktøren FREVAR KF eier, driver, vedlikeholder og utvikler kommunens anlegg innen behandling av avfall, rensing av avløp og produksjon av drikkevann. Vi er et foretak med fokus på drift, utvikling og vekst basert på vår kjernevirksomhet, vår kompetanse og våre anlegg. FREVAR har en samlet omsetning på ca. 150 mill. kr, og balanseførte verdier på ca. 350 mill. kr. FREVAR opererer innenfor både det konkurranseutsatte området (52 % av omsetningen), og innenfor det avgiftsfinansierte området (48 % av omsetningen). For innbyggerne, kommunen og våre samarbeidspartnere, betyr FREVAR KF: Sikkerhet for at vi hver dag produserer et godt drikkevann, renser avløpet og behandler avfallet til beste for miljøet. Kompetanse og ressurser til å møte dagens og fremtidige miljøkrav. FREVAR deltar som en viktig aktør inn mot bransjen, offentlige myndigheter og politikere. Effektiv drift som gir god kvalitet og lave kostnader pr. renset kubikkmeter avløp, produsert kubikkmeter drikkevann, og behandlet tonn avfall. Et miljø- og kvalitetssertifisert foretak med godt omdømme, og erklært vilje til kontinuerlig forbedring innen miljø, samfunn og økonomi. Dette gir stadig lavere utslipp, reduserte kostnader og økt innsats i lokalsamfunnet. Samfunnsansvarlig forretningsutvikling og forretningsdrift, som gir fortjeneste til beste for kommunens innbyggere. FREVAR KF strekker seg etter visjonen best på profesjonell drift. og er en betydelig samfunnsaktør i Fredrikstad gjennom arbeidsplasser, rammevilkår for annen industri, effektiv drift, avkastning til kommunen og næringsutvikling. FREVAR KF arbeider innenfor de rammer og oppgaver kommunestyret har vedtatt, og i henhold til vedtatt mål- og strategidokument. Utfordringer i året som har gått Et krevende avfallsmarked preget av sterkt økende eksport, fortsatt ubalanserte rammevilkår i forhold til Sverige, økt konkurranse mellom norske anlegg, og manglende virkemidler fra norske myndigheter. FREVAR vant anbudet på energiutnytting av avfallet fra Bærum kommune, men nådde ikke frem i flere andre anbud. Våre energiinntekter i forhold til våre konkurrenter i Norge og Sverige har blitt et problem, fra å ha gode og balanserte energiavtaler i 2000, har vi nå en betydelig ubalanse i FREVARs disfavør. I henhold til gjeldende avtale med våre kunder, begjærte derfor FREVAR avtalene reforhandlet ved utløpet av Mange alvorlige nasjonale hendelser knyttet til drikkevann, sikkerhet og hygiene. Drikkevann som næringsmiddel med betydning for den enkelte innbyggers helse ble satt i nasjonal fokus. Vår kompromissløse holdning til drikkevann som vårt viktigste næringsmiddel, vårt vedtatte mål om å produsere så god kvalitet som teknisk mulig innenfor gitte økonomiske rammer, og vår fokus på kontinuerlig forbedring har de siste årene ført til kvalitetssertifisering, omfattende reinvesteringer, vedlikehold, driftsoptimaliseringer og nyinvesteringer i vannverket. Fra 2007 vil den hygieniske sikkerheten økes ytterligere gjennom etablering av et UV-anlegg. Klimatiske forhold med en varm sommer, og en høst med mye nedbør. Dette ga utfordringer både for produksjon av drikkevann (varmt drikkevann, alger og høye fargetall), og for avløpsrensingen (store vannmengder, tynt avløp og lav %-messig rensegrad for fosfor, men akseptable utløpskonsentrasjoner). 3

4 4 Avklaring om videre drift for SYFA (anlegg for destruksjon av smittefarlig avfall). Våre argumenter om at SYFA (som et anlegg bygget for, og drevet med offentlige midler uten fortjeneste, med et lite budsjett, og som et anlegg av nasjonal betydning for å behandle et avfall med vesentlige etiske, miljømessige og smittemessige aspekter) burde drives videre i minst 5 år førte ikke frem. Anlegget blir derfor nedlagt fra , det smittefarlige avfallet blir eksportert til Danmark. Uavklarte rammevilkår i forhold til varslet deponiforbud, kommende rensekrav til avløprenseanlegget, lovverk og organisering medførte økt behov for interessearbeide. Økt langtidsfravær førte til en beklagelig økning i sykefraværet fra 4,9 % i 2005 til 7,6 % i Selv om sykefraværet fortsatt ligger på linje med sammenliknbare VAR selskaper har vi som mål å redusere fraværet til 5 % i Oppnådde resultater Reduserte (delvis betydelig) selvkostpriser til kommunen. Et betydelig overskudd på vår forretningsaktivitet, som dels er avsatt for å møte risiko og nødvendig omstrukturering av driften, dels er foreslått å styrke egenkapitalen og dels er foreslått utbetalt til kommunen. Resertifisering iht. ISO og ISO 9001 (vannverket) for tre nye år. Vår høye standard og bevissthet innen kvalitet og HMS bidro til både omdømme, tillit og at vi kom meget godt ut av flere eksterne revisjoner i Foretaket har i 2006 bidratt til å etablere et nettverk for gjenvinningsbransjen i Østfold ( Gjenvinning Østfold ), bidrar til arbeidet med Avfallskonferansen 2008 (i Fredrikstad) og bidrar gjennom Fredrikstad Utvikling til utvikling av byen og bransjen. Avfallshåndteringen har håndtert rekordhøye mengder til behandling, ny virksomhet og en stadig økende bruk av gjenvinningsstasjonen. Vedtak i 2006 om utvidede åpningstider og opphør av ordning med skille personbil/varebil ( grønne skilt ) vil øke service og tilgjengelighet for byens innbyggere i vesentlig grad. FA Rehabilitering av forbrenningsanlegget for videre drift til minst 2025 med samtidig kapasitetsøkning ( ca. 13,5 %) ble påbegynt og gjennomført for fellesdel og den første ovnslinjen. Ved utgangen av 2006 gikk den ombygde ovnslinjen på full kapasitet. Vannverket økte produksjonen av drikkevann, og opprettholdt en meget god kvalitet selv med et vanskelig råvann. Øra RA la om slambehandlingen fra mesofil til termofil behandling (fra ca C til ca C), og oppnådde med det et bakteriefritt slam (i lange perioder), økt gassproduksjon og stor interesse i fagmiljøet. Anlegget fortsatte mottak og behandling av substrat (behandlet matavfall) for produksjon av biogass med godt resultat. Vellykket forretningsutvikling og forretningsdrift var året hvor Bio-El Fredrikstad AS startet bygging, Fredrikstad Fjernvarme AS krysset Glomma, Fredrikstad Biogass AS fikk økt salg, og Bioressurs Østlandet skaffet store mengder masser til behandling. Vedtatte mål og strategier, fokus på drift prosessen, interne effektiviseringstiltak, bemanningstilpasning, driftsoptimalisering, profesjonelt innkjøp, kapasitetsøkning og forretningsutvikling har gitt resultater. FREVAR har høy teoretisk og praktisk kompetanse blant våre 67 ansatte. Uten det målbevisste arbeidet våre dyktige og lojale medarbeidere har gjennomført over flere år, ville vi ikke oppnådd årets resultater, og samtidig stå godt rustet i forhold til marked og skjerpede krav de kommende år. FREVAR eier egne anlegg, det gir effektiv drift. Eierskap gir en eierfølelse som bidrar til at anlegg og prosesser vedlikeholdes og videreutvikles, og at nye forretningsområder etableres. Samlet drift og eierskap gjør det mulig for oss fortsatt å ha en bemanning som gir et godt fagmiljø med høy kompetanse, som har beredskap til å møte avvik og kritiske situasjoner og som har utviklingskompetanse til å møte fremtidens utfordringer. Fredrikstad, 13. februar Verdien av å eie og utvikle FREVAR samlet, er stor for miljø, samfunn og økonomi.

5 Styret - Sammensetning, rolle og aktivitet Styret har lang erfaring og høy kompetanse på FREVARs virkeområde, kommunen og samfunn. Alle styremedlemmer, 5 valgt av kommunestyret og 2 ansattvalgte representanter, har likeverdige rettigheter. Direktør er direkte underlagt styret. Leder Jan Paus Krf Nestleder Tove Dalseg Nordberg AP Medlemmer Arild Skau Tor Prøitz Vigdis Giltun Tom Segerblad André Kazinci SV H Frp Ans.repr. Ans.repr. De prinsipper som ligger til grunn for organisering i et kommunalt foretak gir styret stor selvstendighet, uten å svekke den kommunale styringen av virksomheten. Til forskjell fra kommunalt eide aksjeselskaper, som er rettslig og økonomisk atskilt fra kommunen, er kommunale foretak en del av kommunen. Styret velges av kommunestyret. Rollen til et styremedlem i et kommunalt foretak er i større grad tilsvarende et styremedlem i et AS, og i mindre grad tilsvarende rollen i et politisk utvalg. Styremedlemmer skal primært ivareta foretakets interesser. Dette medfører blant annet at styreverv i et foretak fokuserer på drift og utvikling av foretaket. Styret utøver arbeidsgiveransvar på kommunestyrets vegne. Fredrikstad kommune har som eier definert sin eierpolitikk gjennom foretakets stiftelsesgrunnlag, vedtatt , og utøver sin eierstyring gjennom bla. : utnevning av styremedlemmer årsbudsjett og handlingsplan behandling av årsregnskapet med disponering av over/underskudd verdier, etiske normer og gjennomgående reglementer prinsippvedtak vedtak i enkeltsaker drøfting med FREVAR KF ved direktør og styreleder eiermøter - Styrets oppgaver Utvikle foretaket i tråd med de eiersignaler og den eierpolitikk kommunestyret legger opp til. Ivareta eierskapet til anlegg, prosesser og deleide selskaper på vegne av kommunestyret. Sikre at foretaket drives innenfor de rammer som settes av kommunestyret og offentlige rammevilkår. Sikre at foretaket har kontroll på økonomi, prosess, drift og miljø/hms. Bidra til at foretaket produserer etterspurt produkt til fastlagt kvalitet og konkurransedyktig pris. Bidra til at foretaket har en løsningsorientert og endringsvillig organisasjon med høy kompetanse. Bidra til å videreutvikle FREVAR som merkevare, etablere kontakter og påvirke foretakets rammebetingelser. - Styret som arbeidsgiver og administrasjonsutvalg Foretaket er gitt fullmakt til å føre lokale lønnsforhandlinger, og styret er tillagt alt ansvar innenfor arbeidsgiverområdet. Lokal lønns- og arbeidsgiverpolitikk er et viktig verktøy for å oppnå foretakets formål. Tre av styrets medlemmer sitter sammen med direktør i foretakets forhandlingsutvalg. Gjennomsnittalder for våre ansatte er, pr , 48,3 år. FREVAR er gjennom Fredrikstad kommune en inkluderende arbeidsliv (IA) bedrift, og har satt egne mål for sykefraværet. For foretaket som helhet, og for den enkelte avdeling. Pga. økende langtidsfravær fikk foretaket i 2006 et sykefravær på 7,6 %. Dette er en økning fra de 3 foregående år, hvor sykefraværet har vist en jevn nedgang. Foretaket har derfor intensivert IA/BIA (bedriftsintern attføring) arbeidet. Styrets leder har jevnlige møter med direktør. Styret er opptatt av å ha god kommunikasjon med eiere og viktige samarbeidspartnere. Styrets leder og direktør har derfor sammen møter med leder av teknisk utvalg/teknisk sjef, samt ordfører og rådmannen/rådmannens medarbeidere. 5

6 6 - Resultater FREVAR KF har også i 2006 hatt høy fokus på: økonomisk avkastning interessearbeide samfunnsengasjement omdømme - merkevare effektivisering effektiv drift og gode miljøresultater videreutvikling av foretakets forretningsområder. Flere av foretakets medarbeidere har i 2006 hatt tillitsverv i bransjeorganisasjonene. Styret vurderer resultatene for 2006 til å være svært gode innenfor både økonomi, samfunn og miljø. Fredrikstad kommune har gjennom selskapsorganisering, først av tidligere FOV og FOA,- så FREVAR og nå FREVAR KF oppnådd å ligge i front innen miljøteknikk, effektiv drift og samfunnsansvarlig forretningsdrift. Styret mener at organisering som kommunalt foretak gir god kvalitet på tjenestene, god økonomisk styring, klare ansvarsforhold, god ressursutnyttelse, engasjement og lojalitet. Et kommunalt foretak gir samfunnskontroll og direkte politisk styring til beste for kommunen. Styret mener at de resultater som oppnås klart viser at FREVAR KF er:.. verdt å eie og videreutvikle - Samfunnsansvarlig forretningsdrift Styret er bevisst på at FREVAR KF som et offentlig eid selskap i praksis er et instrument for å sikre innbyggerne best mulige tjenester innenfor både samfunn, miljø og økonomiske aspekter. Styret følger KS Bedrift definisjon av at bedrifter som tar samfunnsansvar: produserer tjenester som dekker innbyggernes grunnleggende behov, har fokus på selve tjenesten som drivkraft, er opptatt av kvalitet, effektivitet og langsiktighet, har eiere som pløyer det meste av utbyttet tilbake til samfunnet, skal sikre eierne rimelig avkastning på investeringene, har ledere som bruker samfunnsansvaret strategisk. Styret og direktør Jan Paus Tom Segerblad Andrè Kazininci Pål Mikkelsen Styreleder Ansatt representant Ansatt representant Direktør Tor Prøitz Tove Dalseg Nordberg Vigdis Giltun Arild Skau Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

7 Samfunnsansvar INTERNKONTROLL, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - Generelt Det systematiske HMS-arbeidet foregår på flere måter, og gjennom flere fora. Eksempel er anleggsbefaringer, vernerunder, arbeid i HMS-gruppen, driftens HMSmøter, risikoanalyser og opplæring. Satsningsområdet for 2006 var resertifiseringskurs i varme arbeider for de av våre ansatte som har sertifikat for varme arbeider. Det ble gjennomført 4 stk kurs, og til sammen 21 stk medarbeidere gjennomførte kurset. FREVAR vektlegger at nestenulykker - hendelser/ ulykker som ikke fører til personskader, men som kunne ha gjort det - blir meldt, slik at fokus rettes mot tiltak som forebygger en personskadeulykke ved neste korsvei. De som melder inn nestenulykke får et Flaxlodd som påskjønnelse. Antallet meldte nestenulykker er synkende, og det ser ut til å være behov for en ny holdningskampanje Avvik tot Eksterne Pers.skade Nest.ulykke Etter at skadestatistikken to år på rad viste en meget gledelig utvikling med bare en personskade i 2005, så har vi for 2006 registrert 3 stk skader. To av skadene er registrert i kategorien fall/skli. Den ene av dem inntraff om vinteren tross at gangveien var både brøytet og strødd. Den tredje skaden er i kategorien kutt, vedkommende brukte ikke hansker. Antallet meldte avvik ligger fortsatt på et høyt nivå, med over 300 meldte avvik totalt. FREVAR har en kultur der vi ønsker at så mange avvik som mulig blir meldt. Dette er i tråd med prinsippet om kontinuerlig forbedring. Avvikene kan være alt fra enkle driftsavvik som at en pumpe har havarert, til de mer alvorlige som overskridelse av en konsesjonsgrense. Disse blir registrert som eksterne avvik i henhold til vår definisjon. - Miljøaspekter og samsvar med lovbestemte krav Det er foretatt en vekting av viktigheten av FRE- VARs forskjellige miljøaspekter med bakgrunn i lovbestemte krav, miljøgjennomgang og miljøkartlegging, samt etablert viten om miljøpåvirkninger (så vel negative som positive). Virksomheten medfører miljøpåvirkning når det gjelder utslipp til luft og vann, støy og lukt. De virkningene som anses vesentlige for FREVAR totalt sett, er utslipp til luft og vann. Dette begrunnes i lovbestemte krav, samt: Utslipp til luft fra FA/SYFA i form av ca Nm 3 /h røykgass. Utslipp til luft fra ca 450 mål deponiareale (diffuse utslipp fra nedbrytningsprodukter og flyktige stoffer). Utslipp til vann i form av ca m 3 /døgn renset avløpsvann fra hovedrenseanlegget. I tillegg kommer ca 90 m 3 /døgn fra røykgassrenseanlegget. De største positive miljøpåvirkningene er: Produksjon av drikkevann. Rensing av avløpsvann fra Fredrikstad og Hvaler kommuner. Avfallshåndtering, omfattende forbrenning med energigjenvinning, sortering, gjenvinning og deponering. Leveranse av høytrykksdamp til nærliggende prosessindustri, som tilsvarer ca tonn fyringsolje/år. 7

8 8 Metodene som brukes for å vurdere samsvar med de lovbestemte kravene er: Interne revisjoner iht. årsplan. Anleggsbefaringer iht. årsplan. Miljøvurderinger av prosjekter iht. eget skjema. Ledelsens gjennomgåelse en gang i året. Konsesjonsmålinger 2 ggr/år av utslipp til luft fra forbrenningsanleggene. Konsesjonsanalyser: annenhver uke for vannverket, 24 ggr/år for avløpsrenseanlegget, 12 ggr/år for slam, og 3 ggr/år for sigevann. Inspeksjoner og stikkprøvekontroll av mottak av avfall. Rutinemessige analyser av prøver, og kontroll av resultatene, fra alle driftsavdelingene. - Samsvar Driften for hvert enkelt anlegg beskrives i de følgende sider i denne årsrapport. Det redegjøres for produserte og behandlete mengder, drift og vedlikehold, prosjekter, avvik, kvalitets- og miljøparametere, samt analyser og målinger. Det gjøres en vurdering opp mot lovbestemte krav for relevante kvalitets- og miljøparametere, samt resultatene fra analyser og målinger. I henhold til redegjørelsen for respektive avdeling vurderes driften for 2006 å være i samsvar med lovbestemte krav. Alle avvik i forhold til konsesjonsgrenser avviksmeldes tilsynsmyndigheter. I tillegg er det foretatt en gjennomgang av de sentrale forskrifter, som gjelder driften ved FREVARs anlegg. Gjennomgangen viser at virksomheten driftes i samsvar med gjeldende forskrifter. - Interne og eksterne revisjoner Det har blitt gjennomført internrevisjoner på alle driftsavdelinger, dvs avfallshåndteringen, energigjenvinningsanlegget, renseanlegget og vannverket. Avvik ved revisjonene er meldt over det elektroniske avviksmeldesystemet på FREVARs intranett, og er behandlet i henhold til våre rutiner. Revisjonene har foregått på en god og åpen måte, og det har vært en konstruktiv dialog med de reviderte avdelinger. Eksterne revisjoner i Likestilling Hva gjør virksomheten for å fremme likestilling blant de ansatte? Foretaket sysselsetter pr. i dag 24 % kvinner. Da det opereres innenfor mannsdominerte bransjer, oppleves ikke foretakets kvinneandel som spesielt lav. Kvinnene er representert på alle nivåer i foretaket. Bedriften har tatt hensyn til sentrale føringer vedrørende lønnsjusteringer knyttet til likestilling. Fordeling kvinner og menn Ved foretaket arbeider 67 personer, 76 % menn og 24 % kvinner. Av styrets 5 kommunevalgte medlemmer er 2 kvinner, hvilket gir en kvinneandel på 40 %. Av styrets totalt 7 medlemmer, inklusive de ansattes 2 representanter, er kvinneandelen 28,6 %. Deltidsarbeid 8 personer jobber deltid, 1 mann og 7 kvinner. Kjønnsfordeling i ledelsen Ledergruppen består av 8 personer, 6 menn og 2 kvinner. - Julekort Årlig samarbeides det med Glemmen videregående skole om utarbeidelse av forslag til FREVARs julekort. Dette er blitt en hyggelig tradisjon. Elevene kommer til FREVAR for bli orientert om valgt tema for året, inkludert omvisning. Prosessen starter gjerne i oktober og resulterer i mange spennende og kreative forslag. Årets tema var avfallshåndtering. Julekortet ble valgt ut fra elevens detaljrikdom og fargebruk. Motivet er et julepyntet deponi. Mattilsynet, januar Tilsynsinspeksjon på vannverket. 1 observasjon. NVE, februar Internkontrollrevisjon mtp damsikkerhet. 2 avvik, 3 anmerkninger. Fylkesmannen, mai Tilsynsinspeksjon vedrørende mottak av farlig avfall. Ingen avvik eller anmerkninger. Mattilsynet, september Systemrevisjon vedrørende slambehandling. 2 avvik. Alle avvik og anmerkninger/observasjoner er blitt behandlet og besvart. Aina ved VK 2 Tegning, form og farge har tegnet FREVARs julekort 2006.

9 Mangfoldige FREVAR FREVAR er en aktiv og målrettet miljøbedrift. På grunn av sine forskjellige virkeområder innehar FREVAR en betydelig tverrfaglig kompetanse. Dette er en viktig og verdifull ressurs for bedriften. DRIFTSTØTTE Driftstøtten er et samlebegrep for interne støttefunksjoner som betjener alle FREVARs virksomheter. Herunder kommer blant annet regnskap, økonomi, innveiing av avfall, innkjøp, informasjon, sentralbordfunksjon, kontorstøtte, avtaler, renhold, IKT, stabsfunksjoner, laboratorietjenester og elektrikere. - Innkjøp og avtaler Offentlig innkjøp er et fagområde som stadig byr på nye utfordringer. Innkjøp har lenge vært definert som et satsningsområde for foretaket, og det arbeides kontinuerlig med å følge opp endringer i lover og regelverk. Målsetningen med foretakets innkjøpsarbeid er å skaffe nødvendige innsatsmidler til riktig pris, kvalitet og mengde i rett tid. I tillegg skal alle formelle krav i forbindelse med innkjøpsprosessen overholdes. Det arbeides aktivt og kontinuerlig med å konkurranseutsette alle kjøp over kr ,-, og innkjøpsarbeidet ved FREVAR KF følges opp av innkjøpsteamet. - Anbud Store deler av driften av energigjenvinningsanlegget og avfallshåndteringen er konkurranseutsatt. Det er derfor nødvendig å hente inn brensel og masser fra avfallsmarkedet. Det har vært utarbeidet flere tilbud i Det viktigste anbudet vi vant var restavfall fra Bærum kommune fom og års varighet. Det viktigste anbudet vi tapte var sykehusavfall fra Helse Øst og Sør. Å utarbeide tilbud innenfor våre virkeområder er blant våre viktigste arbeidsoppgaver i årene som kommer. - Internrevisjon I forbindelse med resertifisering av foretaket, foretok Veritas en gjennomgang av foretakets rutiner for innkjøp og avtaler. Gjennomgangen genererte ingen avvik. I etterkant har FREVAR likevel valgt å igangsatte en internrevisjon ved foretaket, med fokus på innkjøp, avtaler og lønn. Omvisning av skoleklasser fra hele kommunen, det fokuseres spesielt på 4. klassetrinn. Årlig konkurranse om utforming av julekort, i samarbeid med Glemmen vgs. Ny design på FREVAR web. Spørreundersøkelse ved gjenvinningsstsjonen. Årsrapporten produseres i egen regi. Avdelingsbrosjyrer produseres i egen regi. FrevarIntraNett brukes aktivt til intern informasjon, samt forskjellige interne hjelpesystemer som avvikshåndtering etc. Det annonseres i forbindelse med åpningstider, priser etc. Det ble utarbeidet en intern avfallshåndbok. Kundebrosjyre Det utarbeides pressemeldinger i forbindelse med forskjellige hendelser. - IKT Informasjons- og kommunikasjonsteknologi 2006 var et godt driftsår både økonomisk og teknisk. Mindre problemer som følge av ustabil strømforsyning ble raskt utbedret og påvirket ikke driftstilgjengeligheten. Vannverket på Høyfjell ble tilkoblet telefonsentralen via IP-telefoni over fiberkabelen som ligger i ledningsnettet. Nettstedet er flyttet til ny server, og nytt verktøy for oppdatering er tatt i bruk. Uønskede besøk gjorde at det ble installert et nettverksbasert overvåkningsverktøy. 9 Informasjon Informasjon er at annet fagområde det har blitt arbeidet målrettet med i lengre tid. Det brukes ikke mye ressurser på dette, men satses på å, ved hjelp av egne krefter, øke kvaliteten på informasjonsarbeidet ved foretaket over tid. I 2006 har informasjonsarbeidet hovedsakelig vært fokusert på:

10 Det trådløse nettverksambandet på Øra ble oppgradert til 5GHz og dermed sikrere og raskere Kameraovervåkningen går for en stor del over dette nettet. Løsningen med blade som applikasjonservere har så langt vist seg som en pålitelig og robust løsning. På forbrenningsanlegget var det oppfølging av on-line instrumenter, hvor blant annet redundans på utslippsmålinger var i fokus. Laboratoriet har siden tidlig 2005 hatt en utplassert mentorstudent. Utplasseringen er del av et samarbeid mellom NHO/Høgskolen i Østfold og FREVAR. Flere andre bedrifter i Østfold tar også imot mentorstudenter. Her inngår en dag per uke på bedriften, og en rekke oppgaver som gjennomføres i samarbeid med bedriften. Første mentorstudenten ble ferdig på FREVAR desember 2006, og det er bestemt at vi viderefører ordningen. Ny student under mentorordningen kommer på plass tidlig i Kombinasjonen clusterservere og SAN har også vist seg meget stabilt. - Hovedlaboratoriet Generelt Hovedlaboratoriet, lokalisert ved Øra-anleggene, er et felles laboratorium for alle FREVARs driftsavdelinger. Sammendrag aktiviteter på laboratoriet i 2006 Oppdragene for driftsavdelingene reguleres ved arbeidsavtaler mellom laboratoriet og respektive driftsavdeling. Laboratoriet bistår både rutinemessig og på kort varsel når prosessanleggene opplever driftsproblemer eller ber om hjelp var et år preget av mange analyser og deltagelse i FoU-prosjekter. Vannverket med underlag for etablering av rensing med UV-stråling, tester med mikrosiler, etablering av førstefiltrat og algeovervåking kan nevnes. Laboratorieavdelingen ble i 2006 nedbemannet med 0,67 årsverk grunnet blant annet effekter av nedleggelsen av Denofaanlegget, effektiviseringer og økte krav til kompetanse. Ellers var 2006 også preget av rutinemessig driftsoppfølging på avløpsrenseanlegget (avløpsvann, slamkontroll, organiske substrat), biogass og von Roll anlegget. Tett oppfølging av von Roll anlegget i samarbeid med personalet på renseanlegget ga bra resultater med meget lave utslippstall. Laboratoriet ble på lik linje med alle andre avdelinger på FREVAR nøye kontrollert ved resertifiseringen av IK-/miljøsystemet ved FREVAR. Det gikk meget bra, og ingen avvik eller observasjoner ble registrert for laboratoriet. Drift, prosjekt- og optimaliseringsarbeid On-line instrumenter på FA. FoU-oppdrag vannverket. Kontroll av von Roll-prosessen. Oppfølging av slamkvalitet. Konsesjonsmålinger ved forbrenningsanlegget Karakterisering av nye og eksisterende avfallsfraksjoner. Vannbalansemodell for sigevann på deponi og sigevannskontroll. Kolbene inneholder en standardløsning som benyttes til kalibrering av instrumentet for tungmetallanalyser. FREVAR har svært lave utslipp av Hg i forhold til det som er satt som krav fra myndighetene. Se side 12.

11 ENERGIGJENVINNING Anlegget har i en årrekke hatt et godt utgangspunkt for å være konkurransedyktig på avfallsmarkedet. God kompetanse gjennom dyktige og erfarne operatører, innarbeidede rasjonelle driftsrutiner, langsiktige energiavtaler, høy driftstilgjengelighet, lave miljøutslipp og et anlegg med reduserte kapitalkostnader har plassert det i en posisjon blant de beste i bransjen. I løpet av de nærmeste årene utgår flere av de eksisterende avfallsavtalene for energigjenvinningsanlegget. Mellom ca tonn avfall må anskaffes/gjenanskaffes i perioden Som en forberedelse på skjerpet konkurranse i markedet, er det i 2006 blitt gjennomført flere tekniske tiltak, og fokuset på økonomi og energieffektivisering har økt. I det strategiske prosjektarbeidet FA- 2025, er restlevetiden for anlegget utredet ved å kartlegge eksisterende teknisk standard, behovet for fremtidig vedlikehold, påkrevde reinvesteringer, samt mulighetene for effektiviseringstiltak. Et slikt effektiviseringstiltak er en pågående kapasitetsutvidelse av ovnslinjene med 15 %. En rekke prosessforbedrende tiltak på ovnslinje 2 ble gjennomført ved høstrevisjonen. Planen er at tilsvarende kapasitetsutvidelse vil bli gjennomført på ovnslinje 1 høsten Produksjon Til tross for arbeid i forbindelse med kapasitetsutvidelsen og en utvidet revisjonsstans på ovnslinje 2, ble det satt ny rekord med en omsetning på tonn avfall til energiutnytting i anlegget. For tredje året på rad er målet oppnådd om å behandle over tonn avfall pr. år. Beregnet energiproduksjon levert fra kjelsystemet ble 203,9 GWh. Solgt energiproduksjon til industrikunder ble 171 GWh. Levert energi År Mengde (tonn) Levert energi (GWh) Energigjenvinning i % Redusert mengde CO 2 (tonn) Tilsvarer tonn fyringsolje ,9 97, ,3 97, ,5 98, Tekst Mengde Enhet Solgt damp 171 GWh Intern fjernvarme 25 GWh (beregnet) Tap i eksternt dampnett 7,9 GWh (beregnet) Totalt levert 203,9 GWh Avblåsning over tak 6,6 GWh Totalt produsert 210,5 GWh - Anleggets miljøstandard I henhold til anleggets konsesjonsvilkår skal det utføres to kontrollmålinger per år. Årets første måling ble utført u.17 av MetLab Miljö AB, og den andre i u.39 av TÜV. Begge firmaene er akkreditert for gjennomføring av prøveuttak og analyser i forbindelse med konsesjonsmålinger. Den andre målingen (TÜV) viste den laveste dioksinkonsentrasjonen siden oppstarten av posefiltret i Dette viser, sammen med de andre lave utslippene, at renseprosessene fungerer som de skal, og ikke minst viktig, at posefiltret selv etter 7 års drift fungerer meget bra Avfall til energigjenvinning. Samlet driftstilgjengelighet: 8056 timer = 92,2 %. Energigjenvinningsanlegget - Et utvalg av prosjekter og mål Reduksjon av antall CO-avvik. Reduksjon av lut og syre i avsaltningsanlegget. INCONEL reduksjon av kjelkorrosjon. > tonn avfall til energigjenvinning. Nye avfallskontrakter. FA Fredrikstad Fjernvarme, utbygging. Forprosjekt nye avfallskraner. Kapasitetsøkning i FA - omfang og kostnadsestimat. Karakterisering av bunnaske. Fornybar andel i avfall til norske forbrenningsanlegg. Videre drift eller avvikling av SYFA-anlegget. Klargjøring av blekjordsrommet. Nytt verktøylager. Rehabilitering av dampturbin. 11

12 - Konsesjons- og kontrollparametere Parameter Snitt Måling Måling Krav fra 2003 Måleenhet Støv 0,21 <0,03 <0,04 10,0 mg/nm 3 Hg 0,43 <0,02 0,04 30,0 µg/nm 3 Cd+Tl 1,6 <0,02 0,02 50,0 µg/nm 3 As+Co+Cr+Cu+Mn+Pb+Ni+Sb+Sn+V 23,0 1,3 4,7 500,0 µg/nm 3 SO 36,0 48,0 31,0 50,0 pr døgn mg/nm 3 SO 2 7,30 9,50 * 50,0 mg/nm 3 TOC 0,40 0,44 <0,4 10,0 mg/nm 3 HF 13,87 <8,0 5,0 1000,0 µg/nm 3 HCl 0,29 0,06 * 10,0 mg/nm 3 Dioksiner 0,02 0,004 0,0007 0,1 ng/nm 3 NH 3 0,31 0,17 * 10,0 mg/nm 3 NOx 263,0 158,0 * 200 (fra 1/1 2006) mg/nm 3 *) Parametere måles ved utvidet konsesjonsmåling en gang per år. De overvåkes hele tiden med on-line målere. Anlegget har fortsatt tidvis problemer med å overholde kravet til CO ved oppstart med kalde ovner, og ved nedfyring til revisjonsstopp og lignende. En rekke tiltak er iverksatt, og frem for alt økt kapasitet på viftene som tilfører forbrenningsluft har redusert antallet avvik. 12 DESTRUKSJON AV SMITTEFARLIG AVFALL(SYKEHUSAVFALL) Norges eneste spesialanlegg for destruksjon av smittefarlig avfall fikk sitt siste driftsår i Garantisykehusene varslet høsten 2005 om at avtalen med FREVAR opphører ved kontraktens utløp, dvs med virkning fra Begrunnelsen for oppsigelse av avtalen var at Helseforetaksloven ikke tillater enkeltsykehus å inngå selvstendige avtalegarantier, eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Helseforetakene konkurranseutsatte derfor sluttbehandling av smittefarlig avfall. Avfallet sendes nå til Danmark. I anleggets siste driftsår ble det destruert 830 tonn smittefarlig avfall. Avfallsmengden har økt jevnt over de to siste årene, og var på et forsvarlig nivå for å drifte anlegget etter forretningsmessige prinsipper. Knapt 2/3 av avfallet ble levert fra de tre garantisykehusene. Resterende avfallsmengde ble levert fra forskjellige sykehus i sør-norge. Smittefarlig avfall (i kg) FREVAR har over flere år hatt kontakt, og ført korrespondanse, med garantisykehusene, SFT, Sosialog Helsedepartementet, samt Miljøverndepartementet for å avklare gjeldende rammevilkår, i den hensikt å sikre videre drift av anlegget. Dette arbeidet førte ikke frem, og videre drift lot seg derfor ikke realisere. Driften på anlegget ble derfor offisielt stanset

13 AVFALLSHÅNDTERING Også 2006 har vært et år med stor økning i aktivitetsnivået i avdelingen. Dette gjenspeiles i økt mengde mottatt avfall til de fleste behandlingsområdene. Arbeidet med å utvikle økt forretningsdrift i avdelingen har gjennom egen praksis og strategisk samarbeid med andre selskaper kommet et godt stykke videre i Deponi og behandlingsområder I tråd med nye og skjerpede signaler fra tilsynsmyndighetene har avdelingens anlegg i løpet av de siste årene vært revidert gjennom uanmeldte og meldte revisjoner utført av Fylkesmannens Miljøvernavdeling og Mattilsynet. Fylkesmannen bemerket at avdelingen har meget dekkende registrering av avfallsstrømmene, samt gode rutiner for kontroll og avviksbehandling. Kun mindre anmerkninger ble gitt. Avdelingen har ansvaret for drift av følgende områder: Gjenvinningsstasjonen, inkludert mottak av farlig avfall fra miljøstasjonene. - Utvidelse av gjenvinningsstasjonen Siden åpningen av gjenvinningsstasjonen har antall besøkende og innlevert avfallsmengde hatt en jevn årlig økning. Resultatet av dette er at dagens kapasitet med hensyn til plassbehov også har økt. Det er derfor satt i gang planlegging av en mulig utvidelse av eksisterende gjenvinningsstasjon. - Utvidet åpningstid I tillegg til eventuell plassutvidelse har FREVAR innført utvidete åpningstider på lørdag og torsdag i vinterhalvåret, og utvidet åpningstid hver dag i sommerhalvåret. Dette vil gi innbyggerne i Fredrikstad stor fleksibilitet med hensyn til levering av avfall, og vil også kunne medføre redusert kødannelse. - Mottak av lettere forurenset masse Mottak av lettere forurensede masser gjøres i samarbeid med Bioressurs Østlandet AS. FREVAR har i 2006 tatt i mot lettere forurensede masser fra nedlagte og eksisterende bensinstasjoner i Østfold i forbindelse med renovering og masseutskifting. Dette er forurensningstyper som det ved hjelp av biologisk behandling - kompostering - er mulig å bryte ned. Jorden kan deretter gjenbrukes i landskapsutforming, eller til opparbeidelse av for eksempel voller og brannskiller i deponiet ved FREVAR. Denne formen for biologisk behandling av forurenset jord er velkjent, og er en ofte anvendt metode. I all jord finnes det naturlige forekomster av bakterier og mikroorganismer. Disse mikroorganismene vil bryte ned forurensingsforbindelsene i jorden. For å øke den bakteriologiske nedbrytningstiden, vendes rankene med jordmasser regelmessig. Det som skjer da er at det tilføres oksygen til bakteriene,og nedbrytningen optimaliseres. Til dette benyttes eget maskinelt utstyr ved FREVAR som f.eks hjullaster. For å øke nedbrytingen kan det tilsettes næringsstoffer (nitrogen og fosfor). Behandlingstiden er mellom ½ til 1 år. Analyser vil vise når massene er ferdigbehandlet. Gjenvinningsstasjonen har en stor utfordring i å tilrettelegge for den økte avfallsstrømmen, og samtidig mestre nye krav til sorterings- og servicegrad. Generelt får tilbudet god tilbakemelding fra våre kunder, men antallet klager i forhold til bla. åpningstider, kødannelse perioder av året, og ordningen med skille mellom privat/ næring har økt de senere år. I samarbeide med TD Renovasjon er det derfor startet en utredning med tanke på å bedre det samlede tilbudet innen håndtering av grovavfall i Fredrikstad. Kilo Materialgjenvinning Energigjenvinning Deponering Ekstern sortering Grovavfall fra husholdningen levert til gjenvinningsstasjonen.

14 - Inspeksjoner og kontroll Det gjennomføres ukentlig inspeksjoner av alle anleggene i avdelingen, samt kontroll av avfallet som kjøres til deponi. Dette gjennomføres for å rette søkelyset på eventuelle driftsavvik og miljøavvik med hensyn til å avdekke farlig avfall tilkjørt til deponiet. I tillegg ble det utført 9 ikke-varslede stikkprøver i løpet av året. Avfallets sammensetning blir kontrollert, avfotografert og skriftlig rapportert. Eventuelt avfall som ikke skal leveres til deponiet blir avviksbehandlet og rapportert til avfallsleverandør. Det er utarbeidet en informasjonsfolder med oversikt over alternative leveringssteder av næringsavfall. - Prosjekter Klargjøring av grunn for deponi i eksisterende sjøområde. Strategi for alternativ avfallshåndtering. Innkjøp av ny hjullaster. Utvikling og drift ved avfallsmottaket. Utvidelse av gjenvinningsstasjonen. Deponiplan for Øra fyllplass. Avslutning av deponiparsell. 14 Totalt håndtert av FREVAR Materialgjenvinningjenvinning behandling Energi- Annen Avfallskategori Avfall totalt Deponi Gjenvinningsstasjonen (GS) Restavfall fra husholdningen til energigjenvinning (FA) Næringsavfall Risikoavfall (SYFA) Restprodukter (avfall) fra egen virksomhet Totalt håndtert avfall i FREVAR regi og avfall produsert internt Totalt håndtert av FREVAR inkludert avfall videresendt til ekstern behandling. Tall i kilo. Ekstern sortering Annen behandling Biocelle Balletering Barkseng Smittefarlig avfall Septikk, mellomlager posef.støv SUM annen behandling Tabellen viser innhold i kolonnen Annen behandling fra tabellen ovenfor. Tall i kilo. - Sigevann Sigevannsmengden varierer mye etter årstiden, og påvirkes mest av de naturlige skiftinger i værforholdet. Sigevann kommer fra nedbør på deponioverflaten, grunnvann eller fra overflatevann som medfølger avfallet. Sigevannsmengdene overvåkes daglig ved visuell inspeksjon, ukentlig kontroll i pumpestasjoner, og kontroll av sigevannsnettet utført av driftsoperatører fra Renseanlegget. I tillegg utfører rådgiver for avfallshåndtering ukentlig kontroll med skriftlig rapportering av nivåer og pumpet mengde. Sigevannsmengder/nedbør pst 611/pst 615 m3 sigevann JANUAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI JULI pst 611 mst 615 nedbør, mm AUGUST SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER mm nedbør Det er en kraftig økning i registrert menge sigevann fra 2005 til 2006, med tidvis høye sigevannsnivåer på deponiet. Som det fremgår av diagrammet er årsaken stor nedbørsmengde i 4. kvartal. I den sammenheng ble det innmeldt et systemavvik i forhold til planlegging, handlingsplaner og miljørisikoanalyse ved store sigevannsmengder. FREVAR har som målsetting å utvikle anlegg for behandling og gjenvinning, der sluttdeponering får en mer underordnet rolle. Dermed øker avfallsdeponiets levetid, og forurensinger til luft og vann reduseres.

15 VANNVERKET Råvannet hentes i Isnesfjorden/Vestvannet, som er en biarm til Glomma. Derfra renner vannet igjennom en 3 km tidligere tømmertunnel og videre gjennom vannledninger via selvfall og pumping. Fra pumpestasjonen løftes vannet ca 60 m opp gjennom en ca 2 km lang pumpeledning. Vannet behandles ved vannverket på Høyfjell. Høyfjell - Prosess Vannverket er et fullrenseanlegg med koagulering, flokkulering, sedimentering, filtrering og desinfisering. Det benyttes aluminimumsulfat som fellingskjemikalium, polymer som hjelpekoagulant, natronlut til ph-justering og natriumhypokloritt til desinfisering. Koagulering og sedimentering er delt i 2 paralleller, mens filtrene er delt i 8 enheter. Filtrene er tomediafiltre med 0,65 m støttegrus og sand, og 0,8 m Filtralite. Prosessen overvåkes og reguleres av et avansert prosesskontrollsystem. Driftsdata Produsert mengde (m 3 ) Internt bruk (m 3 ) Solgt vann (m 3 ) Bassengkapasitet rentvann (m 3 ) Det ble produsert m 3 drikkevann ved renseanlegget på Høyfjell i Dette er en betydelig økning fra Internt bruk av vann har også økt, og det har sammenheng med at produksjonen er høyere, samt at filtrene spyles konsekvent hvert døgn. - Kjemikalieforbruk Vannverket har siden 2005 styrt kjemikaliedoseringen automatisk etter online instrumentene på farge og turbiditet. Eventuell justering av doseringen skjer fire ganger per døgn basert på gjennomsnittet av målingene de siste seks timene siden forrige justering. Kjemikaliemengden blir regnet ut fra en teoretisk formel. I tillegg kan driftsoperatøren justere denne verdien ved å korrigere med en faktor. Eller også legge inn egen analyseverdier ved behov og kjøre manuelt. Vannverket har opplevd det positivt å justere kjemikaliene automatisk, ved at dette har gitt mest mulig optimal dosering igjennom hele døgnet. Effekten av denne styringen ser man også i Til tross for stor økning i vannforbruket så har kjemikalieforbruket vært på samme nivå som året før. En automatisk styring samt god oppfølgning fra driftsoperatørene på vannverket har gitt det gode resultatet. - Kvalitet og kontroll Vannkvaliteten på råvann og rentvann overvåkes kontinuerlig. Det blir tatt vannanalyser hvor resultatene fortløpende blir overført til dataskjerm i kontrollrommet. I tillegg utføres det et prøveprogram for analyser ut i fra krav i drikkevannsforskriften. Programmet er satt opp i samarbeid med Mattilsynet. Vannverket utfører kontroll-/driftsanalyser minimum en gang per uke. Dette blir journalført i egne rapporter i driftskontrollsystemet. Vannverket har redusert kraftig på egne analyser, og bruker mer aktivt online instrumentene for sentrale parametere. Turbiditet (FTU) Farge (mg Pt/l) ph Aluminium (mg/ l) År Råvann Rentvann Råvann Rentvann Råvann Rentvann Rentvann ,0 0, ,6 8,2 0, ,9 0, ,5 8,2 0, ,9 0, ,5 8,3 0,042 Krav - 1, ,5-9,5 0,200

16 16 Som kvalitetssikring har FREVARs hovedlaboratorium på Øra foretatt et kontrollprogram av vannverkets laboratorium. Mattilsynet er tilsynsmyndighet, og tar kontrollprøver annenhver uke. Vannverket har igjennom flere år slitt med dårlig og ustabilt råvann. Det har vært en forverring av kvaliteten på råvannet de siste 5 årene. I tillegg varierer råvannet mye i løpet av året. Gjennomsnittsverdier over måned på fargetall og turbiditet har i 2006 variert fra henholdsvis 127 til 258, og fra 12,9 til 25,0 i den verste måneden i Dette har medført en del variasjoner av driften til anlegget, og utfordringer med hensyn til optimal drift. - Avvik Det ble registrert 4 eksterne avvik på vannverket i Eksterne avvik meldes ved overskridelse på gjeldende drikkevannsforskrift, på manglede leveranse av drikkevann, eller ved alvorlige hendelser på mannskap, utstyr og annet. Det har vært avvik på TOC, aluminiumsrest og i tillegg har det vært to avvik på bakteriologiske analyser. En på Clostridium Perfringens (2 stk per 100 ml) og en på koliforme bakterier (1 stk per 100 ml). Samme dag som avviket på Clostridium Perfringens, ble det målt overvekst av samme parameter i råvannet. For begge de bakteriologiske analysene ble det tatt ut ny prøve umiddelbart da prøven var analysert, i begge tilfeller viste ekstraprøven ingen utslag. - Nyanlegg og større utbedringsarbeider Av utbygninger eller større prosjekt/arbeider som planlegges og starter opp i 2007 kan det nevnes: UV-anlegg bygges og settes i drift Førstefiltratsbehandling av spylevann fra filtrene ferdigstilles fra januar Utredning av sil på råvannet. Tilstandsvurderinger av råvanns- og rentvannsledninger fortsetter (stor lekkasje over Visterflo tettet i 2006). Skifte omrørere. Rehabilitering bygg vannverket. Utredning installasjon varmepumpe. Rehabilitering høydebasseng. Ny oljetank til oljefyren. - Besøk på vannverket I alle år får vannverket besøk av mange forskjellige grupper til omvisning. I 2006 var det 365 registrerte besøkende på vannverket. Dette over 50% mer besøkende enn i Besøket på vannverket består vesentlig av skoleklasser. Vi ser meget positivt på at yngre generasjoner får se at vann i springen ikke er en selvfølge, men at det må igjennom en større prosess før det kommer i deres kraner. m Historisk vannforbruk Gjen.: Maks: Min:

17 RENSEANLEGGENE FREVAR renseanlegg Øra RA er et mekanisk/kjemisk anlegg som renser avløpsvann fra Fredrikstad og Hvaler kommuner. Tilhørende er også 10 pumpestasjoner med ledningsnett. FREVAR drifter også et naturbasert renseanlegg - Kvernhuset RA, et anlegg for vannbehandling fra røykgassrensetrinnet fra forbrenningsanlegget - von Roll, samt sigevannsnettet på deponiet med tilhørende pumpestasjoner. I tillegg kommer substrat mottak og driftsansvaret for Fredrikstad Biogass AS. Sedimenteringsbassengene - Øra RA Driftsdata I løpet av året har det blitt tilført m 3 avløpsvann til renseanlegget. Av denne mengden har m 3 passert det kjemiske trinnet, og m 3 gått i overløp. Avløpsvannet som renner i overløp blir renset mekanisk. Driftsdata Vannmengde tilført (m 3 ) Til kjemisk trinn (m 3 ) Overløp (m 3 ) Forbruk av JKL (tonn) Spesifikk forbruk av JKL (g/ m 3 ) 240,6 223, Utskilt mengde sand og ristgods (tonn) ,6 203,5 Det har vært en betydelig økning i tilførte vannmengder i Den høyeste mengden registrert på mange år. Dette har også medført en stor økning av vann til overløp sammenlignet med 2005, men er omtrent på nivå med tidligere år. Mengden avløpsvann til det kjemiske rensetrinnet er betydelig høyere, og dermed er mer vann renset både mekanisk og kjemisk. Slamdisponering Det er i løpet av året blitt produsert i alt 7856 tonn slam med et tørrstoffinnhold på 26,5 %. Dette er 680 tonn mindre enn i 2005, men med over 2% høyere tørrstoffinnhold. Grunnet forhøyede verdier på termostabile koliforme bakterier (TKB) må slammet langtidslagres for å ivareta hygienisering. Dette førte til økte mengde på lager i Situasjonen for 2006 har vært mer positiv. Behandling Jordforbedring Toppdekke Grøntarealer Lager Deponi Mengde produsert Det siste halve året har det vært lange perioder uten forhøyede TKB-verdier. Vi antar at dette skyldes overgangen til Termofil Utråtning (høyere temperatur i råtnetankene). Konsesjons- og kontrollparametere Avløpsrenseanlegget har per 2006 konsesjon på Tot-P (Total fosfor) og TOC (Totalt Organisk Carbon) som anlegget blir målt etter. Konsesjonsmålingene, i henhold til årsrapporten fra Driftsassistansen, viser en renseeffekt på Tot-P på 83%, og TOC på 62 %. Tot-P renseeffekten ligger under konsesjonskravet for renseeffekt. Konsesjonskravet for konsentrasjon er overholdt for begge parametrene. Avløpsrenseanlegget klarte konsesjonskravet for renseeffekt inntil de siste månedene av året. Den store avløpsmengden, grunnet store nedbørsmengder som ble tilført anlegget disse ukene, medførte en markant reduksjon i renseffekten regnet som årsgjennomsnitt. Parameter Innløp Utløp Effekt (%) Krav (%) Min 0,8 0,07 Tot-P Middel 2,6 0, Maks 6,2 0,67 Min 23,0 13,0 TOC Middel 75,6 26, Maks 210,0 65,0 Min 70 45,0 KOF Middel 328,3 151, Maks 730,0 310,0 Min 11,0 5,0 BOF 5 Middel 96,9 23, Maks 260,0 77,0 Min 1,9 0,3 - Tot-N Middel 26,2 19,3 - - Maks 45,0 36,3 - I de kommende nye forskrifts- og konsesjonskravene, vil det være krav om 90 % renseeffekt i forhold til Tot-P. Kravene vil bli gjort gjeldende fra Avløpsrenseanlegget Øra RA har her en stor utfordring, og har satt det som et avdelingsmål for 2007 å nå 90 % renseeffekt.

18 18 - Kvernhuset renseanlegg Kvernhuset RA er et naturbasert renseanlegg som renser avløpsvann fra Kvernhuset skole og 6 eneboliger. Anlegget består av en slamavskiller og innløpskum etterfulgt av et biofilter og to fosforfilter. I tillegg er det et barkfilter for luktfjerning. FREVAR har hatt driftsansvaret for anlegget siden Driftsdata Renset vannmengde (m 3 ) Overløp (timer) Slamtømming (m 3 ) 78, I løpet av 2006 er det blitt renset 8675 m 3 avløpsvann, som tilsvarer 167 m 3 /uke i snitt over året. Dette er en øking fra 2005 på ca 15 m 3 /uke. Anlegget har gått i overløp til sammen 479 timer i løpet av Det er en betydelig øking fra Dette skyldes i hovedsak vårens store snøsmelting og store nedbørsmengder mot slutten av Substrat og biogass Avløpsrenseanlegget produserte Nm 3 gass fra det utråtnede slammet. Dette er en betydelig økning fra 2005 på over Nm 3. Årsaken til økningen skyldes tilsetning av diverse substrat til råtnetankene. Substratet kommer i tillegg til det vanlige slammet. Gassen blir utnyttet til: Gasskjele (varme til renseprosessen samt oppvarming), Fredrikstad Biogass AS (FBAS, konsentrer metaninnholdet i gassen og produserer drivstoff), Overskuddsproduksjon (brennes av i fakkel). Energien blir ikke maksimalt utnyttet per dato. I løpet av 2007 skal det ses på mulighetene for å øke utnyttelsesgraden og redusere avfaklingen. FBAS hadde i 2006 et beregnet mottak på Nm 3 rågass. Fra denne mengden er det produsert og solgt Nm 3 biogass med et innhold av metan (CH 4 ) på 96 % (±2%). Sammenlignet med 2005 er dette en økning på Nm 3. Økningen skyldes i hovedsak noe økt kjøring med biogassbussene til Borg Buss AS, Teknisk Drifts renovasjonsbil og avløprenseanleggets kjøp av gassbil. - von Roll anlegget Dette anlegget, som behandler vann fra våtvaskeren i energigjenvinningsanlegget, har blitt tilført m 3 vann, av disse har m 3 gått til utløp. Resten er blitt sendt tilbake til våtvaskeren og gjenvunnet. Tilført vannmengde har hatt en liten nedgang, mens vann til utløp har hatt en betydelig nedgang. Det betyr at anlegget har resirkulert mer tilbake til våtvaskeren. Driftsdata Vannmengde tilført (m 3 ) Vannmengde til utløp (m 3 ) Forbruk av polymer (TMT-15) kg Forbruk av hydratkalk (tonn) Analyseresultatene viser bra renseresultater for alle konsesjonsparametere. Antallet avvik fra 2005 viser en betydelig nedgang. Det har i løpet av 2006 vært jobbet aktivt med å forbedre renseresultatene fra Noen rutiner er blitt endret, og det er gjort noen driftsendringer som sikrer at utløpsvannet har en kvalitet som ikke overskrider konsesjonsgrensene. Det har vært 3 hendelser med for høy SS (suspendert stoff) i forhold til konsesjonsgrensen. - Prosjekter Det er utført en rekke prosjekter og større vedlikehold på alle prosessanleggene. Kvernhuset og pumpestasjoner/ledningsnett kommenteres i respektive kapitler. Ellers er følgende utført: Avløpsrenseanlegget: Termofil Utråtning. Ny kjemikalieleveranseavtale med Kemira. Skiftet ut flere pumper på pumpestasjonene. Utbedringer i forbindelse med økt gassproduksjon. Ny biogassdrevet vaktbil.

19 Forretningsområder FREVARs fokus på samfunnsansvarlig forretningsdrift og forretningsutvikling sikrer Fredrikstad kommune avkastning på investerte midler, og bidrar til rimelige tjenester av god kvalitet til byens innbyggere og næringsliv. Noe over 50 % av FREVARs omsetning er innenfor forretningsområdet. Vår aktivitet er i grensesnittet bedriftsøkonomi samfunnsøkonom. Vi har et forretningsmessig samarbeid med flere private aktører, det gir FREVAR en bedriftskultur som bygger på kompetanse og verdier fra både privat og offentlig virksomhet. Vi mener at dette er en viktig faktor for de gode resultater foretaket som helhet oppnår, og at fortsatt forretningsutvikling og privat-offentlig samarbeid er nødvendig for å sikre vår konkurranseevne fremover. All forretningsutvikling og drift er basert på foretakets vedtekter og vedtak i våre styrende organer. Bio-El Fredrikstad AS - BEF FREVAR har fremfeste, samarbeids og operatøravtale med BEF. BEF har vært under planlegging og prosjektering siden I denne perioden har rammevilkårene for etablering av anlegg for energiutnyttelse av avfall endret seg vesentlig. Mens rammebetingelsene har vært gode i Sverige i hele perioden, er de ikke blitt bedret i Norge, selv etter betydelig interessearbeid fra bransjen. Dette har medført en betydelig kapasitetsøkning i Sverige, mens kapasiteten faktisk er blitt noe redusert i Norge. Innføring av forbrenningsskatt i Sverige har imidlertid balansert avfallsmarkedet for husholdningsavfall noe i 2006, og det er en betydelig optimisme også blant flere norske utbyggere. Det var derfor gledelig at året 2006 ble et år hvor BEF-prosjektet ble tatt over av Hafslund ASA, som på en profesjonell og måte har satt anlegget under bygging. Ved utgangen av 2006 lå prosjektet an til å nå en tidsplan som tilsier oppfyring mot slutten av Etableringen av BEF er viktig for bla. FREVAR, Østfold Gjenvinning AS og Fredrikstad Fjernvarme AS. Anlegget vil gi nye arbeidsplasser, oppbemanning er startet i 2006, og økt produksjon av miljøvennlig energi. For FREVAR som driftsoperatør, er anlegget også viktig for å øke egen konkurransekraft i avfallsmarkedet. Østfold Gjenvinning AS - ØGAS (eierskap - 34,02%) For FREVAR er ØGAS strategisk viktig. Gjennom et strategisk eierskap og samarbeid med Veolia Miljø AS og Ødegaard Transport AS, ønsker vi å delta i den delen av verdikjeden som omhandler sortering av næringsavfall for materialgjenvinning, brenselproduksjon og forsvarlig sluttdeponering (deponifraksjon). Eierskap i ØGAS har gitt oss økonomisk avkastning og kompetanseoppbygging. ØGAS gir oss mulighet til, på forretningsmessig gode betingelser, å få behandlet egne fraksjoner (trevirke og forsortert grovavfall) samt få avfallsbasert brensel og deponifraksjon fra ØGAS til behandling i våre anlegg. Året 2006 har vært preget av at hele avfallsmarkedet for næringsavfall har vært under prispress, med reduserte marginer og redusert avkastning som følge. Dette skyldes kraftig økende eksport til Sverige, ca tonn næringsavfall i 2005, og fortsatt deponering til dumpingpriser i påvente av deponiforbudet for nedbrytbart avfall fra Markedssituasjonen antas å vedvare et stykke ut i Innføring av et deponiforbud, samt mulig innføring av forbrenningsskatt også på næringsavfall i Sverige, forventes å endre markedet etter Styret i ØGAS har arbeidet med strategi for selskapets utvikling i forhold til marked og utvikling. Som et resultat av dette er det bla. investert i en grovkvern og en plasthall, for økt fokus på produksjon av avfallsbasert brensel. Destruksjonsanlegg for smittefarlig avfall - SYFA (eierskap 100 %) FREVAR fikk i november 2005 en avklaring om at videre SYFA-drift iht. dagens kontrakt ikke er aktuelt. Dagens kontrakt ga mulighet for forlengelse for en ny femårs periode etter , med videreføring av garantier for drift og kapitalkostnader. Dagens garantister (helseforetakene, tidl. fylkeskommunene) kan imidlertid iht. Helseforetaksloven ikke gi videre driftsgarantier. FREVAR har over flere år tatt opp problemstillingen rundt videre drift med SFT, diverse departementer og det politiske systemet, uten at dette har gitt nødvendige og konkrete avklaringer. FREVAR har gjennom femten år drevet anlegget etter selvkostprinsippet (uten fortjeneste), slik sett har vi ikke hatt foretningsmessig motiv for å søke videre drift. Imidlertid var vi av den oppfatning at det samfunnsmessig var galt å behandle smittefarlig sykehusavfall som en ordinær vare. Femten års drift har dokumentert at behandling av smittefarlig avfall har vesentlige etiske, miljømessige og smittemessige aspekter. I tillegg var SYFA det eneste anlegget av sitt slag i landet, og derfor av en mulig beredskapsmessig betydning.

20 20 Helse Øst HF og Helse Sør HF valgte i 2006 allikevel å legge behandlingen av smittefarlig avfall ut på anbud. Oppgitt årsak var bla. forholdene rundt Helseforetaksloven. FREVAR ga, etter avklaring med eier, inn tilbud på behandling av smittefarlig avfall. Som ventet var tilbudet ikke konkurransemessig på rent forretningsmessig grunnlag. Eksport av det smittefarlige avfallet til et større anlegg i Danmark, etter mellomlagring i Norge, var rimeligere. SYFA-anlegget, som ble etablert av det offentlige helsevesenet for å løse et alvorlig samfunnsproblem og drevet for det offentliges penger med offentlig garanti, ble stengt FREVAR vil takke de tidligere fylkeskommunene, og senere helseforetakene, for et godt og konstruktivt samarbeid gjennom mange år. Samarbeidet iht. kontrakt ble avsluttet på en profesjonell og konstruktiv måte. Bioressurs Østlandet AS BRØAS (eierskap 50 %) BRØAS er etablert sammen med Lindum Ressurs og Gjenvinning AS. Selskapet ble etablert med minimumskapital som et drifts- og FoU selskap. Hovedaktivitet i 2006 var mottak og behandling av lettere forurensede masser (ca tonn). Selskapets utvikling og resultat i 2006 var meget god. Av forretningsutvikling som utredes, er bla. produksjon av organisk gjødselvare, utråtning med biogassproduksjon, brenselsproduksjon og produksjon av gjenbruksmasser. Fredrikstad Biogass AS - FBAS (50 % eierskap) Driften av FBAS har gått stabilt og bra i 2006, driftstilgjengeligheten for våre kunder har vært nær 100 % (alltid gass til kunden). Som følge av at investeringen i nye busser hos hovedkunden (Borg Buss) ligger etter forutsatt plan, går selskapet med et økonomisk underskudd, som har blitt dekket opp av aksjonærbidrag. To nye busser er satt i bestilling i løpet av året (opp til totalt 6 busser) som følge av offentlig støtte fra fylkeskommunen. FREVAR anskaffet i løpet av året en ny vaktbil på biogass, og har derved totalt 4 biler som går på slik drivstoff. Viktige utfordringer for FBAS er fortsatt å øke salget av biogass (til både busser, renovasjonsbiler og person-/tjenestebiler), etablere en sentrumsnær fyllestasjon samt sikre en bedre reservegassløsning. Produksjonen av biogass basert på mottak og behandling av substrat (behandlet matavfall) har fungert godt. Dette gir en økt sikkerhet for at FREVAR kan levere avtalefestet mengde biogass (rågass) til FBAS. Kommunestyret vedtok i 2006 enstemmig en sak om virkemidler for økt bruk av biogass i Fredrikstad kommune. Biodrivstoff er et satsingsområde både i EU og nasjonalt. Biogass har i flere vurderinger fremstått som et meget bra biodrivstoff, og det klart beste i forhold til nettoeffekt for CO 2. Året 2006 ga et gledelig økt fokus på biogass, noe FoU prosjektet E6 som biogassvei er et godt eksempel på. Fredrikstad Fjernvarme AS - FFAS (eierskap - 32,5 %) FREVAR tok initiativet til etablering av et fjernvarmesystem i 1997, Fredrikstad Energi kom raskt med og stiftet selve selskapet. Siden har en rekke eiere (Vattenfall, Sydkraft og nå Fortum) bidratt til utviklingen. I dag eies selskapet av Fredrikstad Energi, Fortum og FREVAR. Fredrikstad kommune har støttet utviklingen hele veien og etableringen går bra. FREVAR har fra 2004 hatt ansvaret for drift av flere varmesentraler (ca. 12 i 2006), hvorav sykehuset Østfold er den største. FREVAR deltar også aktivt i videreutviklingen av selskapet gjennom deltagelse i styret for FFAS, og opp mot kommunestyret. Ved utgangen av 2006 kan vi konstatere at prosjektet har utviklet seg til et omfattende rørsystem med en samlet investeringsramme på godt over 100 mill. kroner En viktig avklaring for FFAS i 2006 var byggestart for Bio-El Fredrikstad AS, som vil bli selskapets hovedvarmekilde fra årsskiftet 2007/2008. Fjernvarme er viktig for det globale og lokale miljøet, og som grunnlag for kraftvarmeproduksjon (elektrisitet + varme). For FREVAR er fjernvarmeetableringen av spesiell strategisk betydning. Vi ønsker både å tjene penger på etableringen, sikre en miljøvennlig varmeforsyning til beste for byens innbyggere samt sikre vår fremtidige energiavsetning i en situasjon hvor dagens energikunder ikke kan/ønsker å kjøpe damp. Forretningsområde avløp Aktiviteten bygger på egenkapital i omstillingsfond og utstyr fra tidligere Denofa RA, samt rensing av avløp for Hvaler kommune. Det ble i 2006 utredet mulighet, og gitt tilbud om, å rense prosessavløp for Uniol AS (biodiesel). Noe bassengkapasitet brukes av Von Roll RA. Bruk av basseng for separat sigevannrensing utredes. Sigevannsrensing kommer trolig som nytt lovpålagt krav. Investering i biogassmotor for kraftvarmeproduksjon utredes. Andre forretningsmuligheter utredes. Forretningsområde avfall Aktiviteten bygger i hovedsak på den forretningsmessige delen av deponidriften avfallshåndteringen. Aktivitetene er ikke skarpt avgrenset, men hovedfokus i 2006 har vært å få på plass nye feste/leieavtaler for våre områder mot øst ( FREVAR Øst ) - dvs. ut til og med steinsjete. Videre har det vært arbeidet med å søke dispensasjon og rammetillatelse slik at disse områdende kan tas i bruk til hhv. mottak for rene masser i FREVAR-regi og utleie av tomt til Masse Gjenbrukssenteret.

FREVAR KF. Mål- og strategido kument 2013-2024. Innovative løsninger for miljøets beste

FREVAR KF. Mål- og strategido kument 2013-2024. Innovative løsninger for miljøets beste FREVAR KF Mål- og strategido kument 2013-2024 Innovative løsninger for miljøets beste Formål, visjon og styring FREVAR KF beskytter og bevarer miljøet og utvikler og driver samfunnsansvarlig forretningsdrift.

Detaljer

Årsrapport. med visjon om å være best på profesjonell drift.

Årsrapport. med visjon om å være best på profesjonell drift. Årsrapport 2007 med visjon om å være best på profesjonell drift. 2 Innhold Direktøren 3 Styret 4 Samfunnsansvar 5 Mangfoldige FREVAR 7 Energigjenvinning 9 Avfallshåndtering 11 Vannverket 13 Renseanleggene

Detaljer

K v a l i t e t K u n n s k a p T i l l i t

K v a l i t e t K u n n s k a p T i l l i t Årsrapport 2008 K v a l i t e t K u n n s k a p T i l l i t Metanmolekylet symboliserer biogass produsert av FREVAR KF vårt mest klimavennlige drivstoff. 2 Innhold Direktøren 3 Styret 4 Samfunnsansvar

Detaljer

D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T

D I S T R I K T E T S M I L J Ø B E D R I F T Årsrapport 2004 FREVAR KF Distriktets miljøbedrift. best på profesjonell drift Innhold 3 Direktøren 5 Styrets evaluering 7 Samfunnsansvar 7 Helse, miljø og sikkerhet 8 Veritas revisjon 8 Likestilling 2

Detaljer

Årsrapport 2009. K v a l i t e t K u n n s k a p T i l l i t. Vi gjør avfall til ren energi

Årsrapport 2009. K v a l i t e t K u n n s k a p T i l l i t. Vi gjør avfall til ren energi Årsrapport 2009 K v a l i t e t K u n n s k a p T i l l i t Vi gjør avfall til ren energi 2 Innhold Direktøren 3 Styret 4 Samfunnsansvar 5 Mangfoldige FREVAR 7 Energigjenvinning 9 Avfallshåndtering 11

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Årsrapport 2010. K v a l i t e t K u n n s k a p T i l l i t. Vi setter grønne spor for fremtiden

Årsrapport 2010. K v a l i t e t K u n n s k a p T i l l i t. Vi setter grønne spor for fremtiden Årsrapport 2010 K v a l i t e t K u n n s k a p T i l l i t Vi setter grønne spor for fremtiden 2 Innhold Direktøren 3 Styret 4 Samfunnsansvar 5 Mangfoldige FREVAR 7 Energigjenvinning 9 Avfallshåndtering

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Årsrapport 2013. Innovative løsninger for miljøets beste

Årsrapport 2013. Innovative løsninger for miljøets beste Årsrapport 2013 Innovative løsninger for miljøets beste 2 Innhold Direktøren 3 Biogassanlegget 4 Avfallshåndteringen 6 Vannverket 8 Energigjenvinning 10 Renseanleggene 12 Åpne FREVAR 14 Forretningsområder

Detaljer

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten April 2002 Sammendrag NAVA Compact er et renseanlegg for gråvann som brukes i kombinasjon med avløpsfritt klosett. NAVA Compact er utviklet og dokumentert gjennom

Detaljer

Eiermøte 30.03.2016. Olav Volldal, styreleder. VISJON Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld

Eiermøte 30.03.2016. Olav Volldal, styreleder. VISJON Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Eiermøte 30.03.2016 Olav Volldal, styreleder VISJON Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Agenda 1. Kort om selskapet 2. Resultater og måloppnåelse 2015 3. Utfordringer,

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Avfallsdeponi er det liv laga?

Avfallsdeponi er det liv laga? Avfallsdeponi er det liv laga? Avfall Norges seminar om deponering av avfall Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik 28. oktober 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Årsrapport 2014. Innovative løsninger for miljøets beste

Årsrapport 2014. Innovative løsninger for miljøets beste Årsrapport 2014 Innovative løsninger for miljøets beste 2 Innhold Direktøren 3 Avfallshåndteringen 4 Vannverket 6 Energigjenvinning 8 Renseanleggene 10 Biogassanlegget 12 Forretningsområder 13 Åpne FREVAR

Detaljer

Årsrapport. . best på profesjonell drift. FREVAR KF Distriktets miljøbedrift. Vedtatt av kommunestyret

Årsrapport. . best på profesjonell drift. FREVAR KF Distriktets miljøbedrift. Vedtatt av kommunestyret Årsrapport 2003. best på profesjonell drift Vedtatt av kommunestyret FREVAR KF Distriktets miljøbedrift Innhold 3 Direktøren 5 Styrets evaluering 7 Samfunnsansvar 7 Helse, miljø og sikkerhet 8 Risiko,

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST VEST November 2011 Linda Karen Eide VEST Innledning Helse- og omsorgsdepartementet har satt krav

Detaljer

Biogass eventyret i Østfold v/ Prosjektleder Knut Lileng. FREVAR KF

Biogass eventyret i Østfold v/ Prosjektleder Knut Lileng. FREVAR KF Biogass eventyret i Østfold v/ Prosjektleder Knut Lileng. FREVAR KF SEMINAR Biogass som drivstoff for kjøretøy Torsdag 7. november 2013 I juni ble det nye biogassanlegget til FREVAR åpnet. Det vil produsere

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold:

Driftsassistansen i Østfold: Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no

Detaljer

Asker kommune 12. juni 2012. Adm.dir. Ernst Petter Axelsen

Asker kommune 12. juni 2012. Adm.dir. Ernst Petter Axelsen Asker kommune 12. juni 2012 Adm.dir. Ernst Petter Axelsen Presentasjon Resultater 2011 Strategiske utfordringer Rammebetingelser Adm. dir. Marked Senior rådgiver Senior rådgiver Økonomi KVALITET Kval.sjef

Detaljer

Registrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010.

Registrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010. Sammendrag: Resultatene fra utslippskontrollen i 2010 viser at kravet til renseeffekt for totalfosfor i utslippstillatelsen og forurensningsforskriften er overholdt, men at kravene til K1 og K2 i utslippstillatelsen

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012 Rapport: Årsrapport: slam og slippskontroll 2012 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 05.02.2013 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning

Detaljer

Vårt miljøfotspor vårt ansvar

Vårt miljøfotspor vårt ansvar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Vårt miljøfotspor vårt ansvar Administrerende

Detaljer

AVFALLSHÅNDTERING Om magi og ekte kjærlighet

AVFALLSHÅNDTERING Om magi og ekte kjærlighet AVFALLSHÅNDTERING Om magi og ekte kjærlighet ÅRSRAPPORT 2011 DIREKTØREN VI GJØR AVFALL TIL REN ENERGI Helt inntil et naturreservat på Øra i Fredrikstad, ligger det en hjørnesteinsbedrift som skaper gull

Detaljer

Eiermøte Lindum Olav Volldal Styreleder Lindum AS

Eiermøte Lindum Olav Volldal Styreleder Lindum AS Eiermøte Lindum Olav Volldal Styreleder Lindum AS Drammen, 13. mars 2012 Agenda Kort om bedriften Oppfyllelse av eiers mandat Utviklingen de senere årene Høydepunkter og resultater 2011 Hovedutfordringer

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014

Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014 Rapport: Kontroll av minirenseanlegg i Frogn kommune 2014 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 27.01.2015 INNLEDNING Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ) har på oppdrag

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

IVAR IKS. Presentasjon for Nettverkssamling beredskap/informasjon. Nettverkssamling beredskap og informasjon, Sand, 16.-17. juni

IVAR IKS. Presentasjon for Nettverkssamling beredskap/informasjon. Nettverkssamling beredskap og informasjon, Sand, 16.-17. juni IVAR IKS Presentasjon for Nettverkssamling beredskap/informasjon Nettverkssamling beredskap og informasjon, Sand, 16.-17. juni IVAR og Rennesøymodellen Forurensning av drikkevannet august 2008 Informasjon

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål Energiutnyttelse av avfall, Trondheim 10.-11.september 2008 Kari Aa, SFT Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål 15.09.2008 Side 1 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst Hafslund Miljøenergi Bio-El Fredrikstad (HME-BEF) Borregaard Waste to Energy (HME-BWtE) Mosseporten Miljøenergi AS (MME) Slagen Energigjenvinning AS (SLEAS) + prosjekter under utvikling s.1 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Miljøledelse verdier satt i system

Miljøledelse verdier satt i system Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøledelse verdier satt i system Pål A. Sommernes, direktør pal.a.sommernes@ren.oslo.kommune.no, Mobil: 93035075 8. november 2011 Prosesser i deponiet på Grønmo S - ordet

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

Akkreditert prøvetaking av avløpsvann

Akkreditert prøvetaking av avløpsvann Akkreditert prøvetaking av avløpsvann Arbeidsseminar i vann- og miljøanalyser 26. og 27. mars 2009 Rica Hell Hotell Prosessingeniør Cecilie Larsen, Trondheim Bydrift Vann og Avløp Avløpsrenseanlegg i Trondheim

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Inspeksjon ved Hvebergsmoen Potetpakkeri AS Endelig rapport. Bedriftens adresse: Hvebergsmoen Potetpakkeri AS Tlf. nr. 2264 Grinder Org. nr 980 697 460 Inspeksjonsdato:

Detaljer

FREVAR KF. Innovative løsninger for miljøets beste. Plandokument. Budsjettperiode 2016. Handlingsplanperiode 2016 2019

FREVAR KF. Innovative løsninger for miljøets beste. Plandokument. Budsjettperiode 2016. Handlingsplanperiode 2016 2019 FREVAR KF Plandokument Budsjettperiode 2016 Handlingsplanperiode 2016 2019 Utarbeidet av Fredrikstad vann, avløp og renovasjonsforetak, FREVAR KF Innovative løsninger for miljøets beste 2 Innledning...

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Om hverdagsmagi og våre helter

ÅRSRAPPORT 2012. Om hverdagsmagi og våre helter ÅRSRAPPORT 2012 Om hverdagsmagi og våre helter Hva er magi uten kjærlighet og engasjerte ansatte? Helt inntil et naturreservat på Øra i Fredrikstad, ligger det en hjørnesteinsbedrift som skaper gull av

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

Eiermøte Drammen kommune 11. mars 2014. Olav Volldal Styreleder

Eiermøte Drammen kommune 11. mars 2014. Olav Volldal Styreleder Eiermøte Drammen kommune 11. mars 2014 Olav Volldal Styreleder Agenda 1. Kort om selskapet 2. Resultater og måloppnåelse 2013 3. Utfordringer, muligheter og rammebetingelser i lys av eierstrategien 4.

Detaljer

Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften

Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenr Kommunens navn Navn skjemaansvarlig Tlf nr E-post skjemaansvarlig 2 Anleggsdata

Detaljer

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking Avløpsforskriftens krav til prøvetaking Kolbjørn Megård Driftsassistansen 14. og 15.10.03 Nye rensekrav på høring SFTs forslag til ny forskrift om utslipp fra avløpsanlegg stiller strengere krav til rensing

Detaljer

Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015

Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015 Rapport: Kontrollordning for minirenseanlegg i Spydeberg kommune 2015 DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 1430 www.dao.no Fredrikstad 22.09.2015 INNLEDNING Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ)

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 13.11.2008 08/5348 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Ringsaker kommune Postboks

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS:

Driftsassistansen i Østfold IKS: Driftsassistansen i Østfold IKS: Årsrapport 26 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 73/ 41 69 15 65 E-mail:

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Eiermøte Lindum Are Langmoen Styreleder Lindum Ressurs og Gjenvinning AS

Eiermøte Lindum Are Langmoen Styreleder Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Eiermøte Lindum Are Langmoen Styreleder Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Drammen, 20. april 2010 Eiermøte Lindum AS (nytt navn foreslått for generalforsamlingen 3.5.) Temaene som vil bli berørt er bl.a.

Detaljer

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype

Forskrift er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20071119-1500.html. DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype Ullensaker kommune Vann, avløp, renovasjon og veg Årsrapport for påslipp til kommunalt nett Etter lokal forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett. I Ullensaker

Detaljer

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19.

Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. Anlegg med biofilter og utslippsgrøft, minirenseanlegg og filterbedanlegg Tromsø kommune kurs om separate avløpsanlegg, 19. april 2012 Anders Yri, Asplan Viak AS Renseanlegg med biofilter I Tromsø kan

Detaljer

Instruks for administrerende direktør. Sykehuset Innlandet HF. Vedtatt i styremøte 30. mai 2012

Instruks for administrerende direktør. Sykehuset Innlandet HF. Vedtatt i styremøte 30. mai 2012 Instruks for administrerende direktør Sykehuset Innlandet HF Vedtatt i styremøte 30. mai 2012 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler administrerende direktørs oppgaver, plikter og rettigheter.

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold Østfold klimaråd, 28-02-2013 Per Even Vidnes, Biogass Østfold 2015 Kort om min egen bakgrunn: 1970-1972: Molde kommune Planlegging av VVA-anlegg

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Burud slamkompostering i Øvre Eiker kommune

Rapport etter forurensningstilsyn ved Burud slamkompostering i Øvre Eiker kommune Vår dato: 21.03.2011 Vår referanse: 2011/1572 Arkivnr.: 461.3 Deres referanse: Stein D. Moen Saksbehandler: Marianne Seland Øvre Eiker kommune Rådhuset 3300 Hokksund Innvalgstelefon: 32266821 Rapport etter

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Erfaringer fra ROS-arbeider på Hias

Erfaringer fra ROS-arbeider på Hias Norsk Vannforening Fagtreff ROS-analyser 19.09.11 Erfaringer fra ROS-arbeider på Hias Ove Sander, Hias IKS ROS arbeidet ved Hias Integrert del av balansert målstyring Del av grunnlag for sertifisering

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 14.12.2006 06/4467-03 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Tolga kommune 2540 Tolga

Detaljer

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG Med gårsdagens renseanlegg inn i fremtiden Hva er status med hensyn til vanndirektivets krav, nåværende og fremtidige utvikling samt regionale og nasjonale hensyn? v/ Simon

Detaljer

Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016

Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016 Instruks for administrerende direktør HELSE SØR-ØST RHF 2014-2016 Vedtatt i styremøte 13. mars 2014 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandler administrerende direktørs oppgaver, plikter og rettigheter.

Detaljer

Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold

Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg. Kristine Akervold Slambehandlingsanlegget i Rådalen Bergen Biogassanlegg Kristine Akervold Stikkord: Hvorfor: Økte slammengder Bygging av biogassanlegg Hva vi skal bygge Status Framdrift Gassproduksjon Biorest Kapasitet

Detaljer

Det handler om vår identitet

Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Jernværket ble grunnlagt 1657, og er i dag en av Norges eldste og mest tradisjonsrike bedrifter. Gategods ble en del av produksjonen i 1952, og

Detaljer

Gjenvinningsfaget. Aud Helene Rosenvinge Driftssjef Lindum AS Leder i Akershus Prøvenemnd 16.03.2011

Gjenvinningsfaget. Aud Helene Rosenvinge Driftssjef Lindum AS Leder i Akershus Prøvenemnd 16.03.2011 Gjenvinningsfaget Aud Helene Rosenvinge Driftssjef Lindum AS Leder i Akershus Prøvenemnd 16.03.2011 Drammen Lindum Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Kurs i

Detaljer

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Miljøsertifisering av SiV 2013 Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Sykehuset i Vestfold arbeid fram mot sertfisering 2011 2012 Informasjon forankring ledernivå

Detaljer

Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr. 31.12.2014. Miljøingeniør Kristin Evju

Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr. 31.12.2014. Miljøingeniør Kristin Evju Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr. 31.12.2014 Miljøingeniør Kristin Evju Miljøsertifisering etter ISO 14001 standarden Krav fra HOD: alle sykehus skal være sertifisert etter ISO 14001 innen

Detaljer

Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO 14001 juni 2015

Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO 14001 juni 2015 Ledelsens gjennomgåelse av miljøstyring etter ISO 14001 juni 2015 ISO 14001 Krav til ledelsens gjennomgåelse 4.6 Ledelsens gjennomgåelse Organisasjonens øverste ledelse skal gjennomgå miljøstyringssystemet

Detaljer

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Detaljer

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

Rapport etter forurensningstilsyn ved Sellikdalen avløpsanlegg

Rapport etter forurensningstilsyn ved Sellikdalen avløpsanlegg Vår dato: 10.11.2014 Vår referanse: 2014/6805 Arkivnr.: 461.2 Deres referanse: Roar Jarness / Bjørn Næss Saksbehandler: Håkon Dalen Kongsberg kommune Postboks 115 3602 Kongsberg Innvalgstelefon: 32266826

Detaljer

Grønt sykehus grønn standard

Grønt sykehus grønn standard Miljøledelse miljøsertifisering Grønt sykehus grønn standard Norsk forening for Sterilforsyning 05.06.2015 Mette Myhrhaug, spesialrådgiver kvalitet Vestre Viken HF Miljøstyring Grønt sykehus Bakgrunn Miljøstandarden

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg

Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg Versjon 2 Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg Rapportering på skjema mdir-010 kap. 13-anlegg Dette er en veiledning til private eiere av avløpsanlegg. Veiledningen beskriver hvilke opplysninger

Detaljer

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA Sekvensdosering av jernkloridsulfat Thomas Eriksson Svartediket VBA Agenda Info om Svartediket VBA Info Technau prosjekt Valg av prosjekt Gjennomføring av prosjektet Forsøksbetingelser Resultater Konklusjon

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

SAK 6/2012 REGNSKAP 2011 STYRETS INNSTILLING:

SAK 6/2012 REGNSKAP 2011 STYRETS INNSTILLING: SAK 6/2012 REGNSKAP 2011 STYRETS INNSTILLING: Representantskapet i ØRAS godkjenner regnskapet for 2011. Regnskapsmessig overskudd på kr 3 822 540 foreslås avsatt til annen egenkapital og selvkostfond.

Detaljer

Bærum kommune, Forurensing og renovasjon - Isi I og II - Revisjonsrapport

Bærum kommune, Forurensing og renovasjon - Isi I og II - Revisjonsrapport Miljøvernavdelingen Bærum kommune 1304 Sandvika Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres

Detaljer

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata MULTICONSULT Figur 1 Skansedammen nedtappet på 1980-tallet. Her viser innløpet for fontenen. Man legger også merke til at det er mest fjell nærmest Brannstasjonen, noe som underbygger registreringsrapportens

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Norsk Vannforening Sigevann fra avfallsdeponier. -Avskjæring av vann, fordrøying og måling av vannmengde Tønsberg fyllplass

Norsk Vannforening Sigevann fra avfallsdeponier. -Avskjæring av vann, fordrøying og måling av vannmengde Tønsberg fyllplass Norsk Vannforening Sigevann fra avfallsdeponier -Avskjæring av vann, fordrøying og måling av vannmengde Tønsberg fyllplass Tønsberg fyllplass - Historikk Etablert av Tønsberg og Sem kommuner i 1971 (Nå

Detaljer

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO 2010 2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 2. Arbeidsoppgaver tillagt det enkelte selskap... 3 3. Valg, Styresammensetning, Generalforsamling,

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG

BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG GreenClean Easy BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG Dette kjennetegner våre GreenClean Easy renseanlegg: Enkel og funksjonssikker konstruksjon Enkelt vedlikehold Lave driftskostnader PATENTERT Sv. pat. nr: SE

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Karbonnegativ energigjenvinning i Oslo KS Bedrift Møteplass 2016

Karbonnegativ energigjenvinning i Oslo KS Bedrift Møteplass 2016 Karbonnegativ energigjenvinning i Oslo KS Bedrift Møteplass 2016 JANNICKE GERNER BJERKÅS K L E M E T S R U DA N L EGGET A S JA N N I C K E.GERNERBJERKAS@KEA - A S.NO Avfall; både et problem og en ressurs

Detaljer

Agenda. 28.05.2015 MT-Gruppen

Agenda. 28.05.2015 MT-Gruppen Agenda 2 Agenda Miljø-Teknologi AS Den «grønne» tråden Lukt som forurensing Kontroll på miljøet BAT Best Available Technology Kull kvalitet/pris Den optimale løsning MT-Service Oppsummering 3 Miljø-Teknologi

Detaljer

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007.

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. Historikk Finnmark Miljøtjeneste AS ble stiftet av kommunene Gamvik, Karasjok, Lebesby, Måsøy, Nordkapp og Porsanger 10. april 1996. Finnmark Miljøtjeneste

Detaljer

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon Ny tenkt konsernstruktur? Verktøy i miljøsatsingentrondheim Omsetning 280 mill. kr. i 2009 200 ansatte Trondheim

Detaljer