Digitalisering og oppkoding av Norges største rettskrivningsordbok. NFL 2013 Oslo Boye Wangensteen og Øystein Eek, Kunnskapsforlaget

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Digitalisering og oppkoding av Norges største rettskrivningsordbok. NFL 2013 Oslo Boye Wangensteen og Øystein Eek, Kunnskapsforlaget"

Signe Aune
8 år siden
Visninger:

1 Digitalisering og oppkoding av Norges største rettskrivningsordbok NFL 2013 Oslo Boye Wangensteen og Øystein Eek, Kunnskapsforlaget 1

2 Disposisjon Bakgrunn: Tanums historie og rolle (3-9) Digitaliseringsprosjektet (10-17) Perspektiver: Videre redigering (18-25) 2

3 Tanum og språkpolitikken i 1930-årene 1938: Gjennom et radikalt normeringsvedtak vil myndighetene sette fart i prosessen mot et samnorsk fremtidsspråk. Tanum fanger opp dette programmet. Sjefsideolog: Halvdan Koht 3

4 Ideologien konkretiseres: 96?index=2#51 4

5 Tanum begynte 1936 med Sverdrup Tanum-ordbokens grunnlegger. Men han døde midt i L (1938). 5

6 Så ble det Sverdrup & Sandvei Sandvei døde i

7 Senere historie 1, utgave 1940 på Johan Grundt Tanums Forlag. «Godkjent av Kirke- og undervisningsdepartementet til offentlig bruk og som hjelpebok i skolen.» 9. utgave 2005 etter siste reform av bokmålet. «Gjennomgått av Språkrådet.» Senere redaktører: Bernt Fossestøl ( ), Boye Wangensteen (fra 1994). Utgitt av Tanum, senere TANO, til 1983, deretter av Kunnskapsforlaget (TANO var overtatt av vår ene eier Aschehoug). Databasen eies av forlaget. Kortvarig digital utgivelse i 1990-årene, basert på GestorLex (TextWare). To senere digitaliseringsprosjekter avbrutt, et nytt gjennomført fra 2011 i samarbeid med Jens Erlandsen. Foregår i ilex, skal så konverteres til Kunnskapsforlagets eget Dict. 7

8 Publisering av rettskrivningen i Danmark Offentlig ansvar å forvalte rettskrivningen Dansk Sprognævns Retskrivningsordbog Ny utgave 2012 Utlisensiert bokutgave (til Egmont-forlaget Alinea) Nettutgave og app Vesentlig mindre enn Tanums Redaksjon i samarbeid med et fagråd for rettskrivning Konkurrerende rettskrivningsordbøker utgitt av bl.a. Gyldendal Danmark og Sverige Sverige Privat ansvar å forvalte rettskrivningen Svenska Akademiens ordlista Utgitt i trykt form av Norstedts Nettutgave og app Vesentlig mindre enn Tanums Akademiens språkkomité 8

9 Tanums status iht. Språkmeldingen 2008 «ei sikker kjelde til den offisielle bokmålsrettskrivinga» (støtteark 1, pkt. 1) 9

10 Bokutgavene (ref. støtteark 2-3) (støtteark1 pkt. 2) 10

11 Digitaliseringsprosjektet - hovedtransformasjoner Forenkling av kodestrukturen i GestorLex. Oppløsning av redene. Fullt likeverdig behandling av variantformer, med krysshenvisninger. Bygging av oppdaterte fullformer av alle oppslagsord. Generering av bøyningsparadigmer ut fra bøyningsendelsene. Lenking av entydige henvisninger og dokumentasjon av flertydige. Generering av ordklassebetegnelser ut fra bøyningsopplysningene. Fullskriving av forkortelser, særlig i ledetekster for fagområde etc. 11

12 Digitaliseringsprosjektet større manuelle prosesser Lenking av flertydige sisteleddhenvisninger til riktig homograf (ca ) Oppsplitting av artikler på oppslagsord med valgfri stammeform Oppretting av nye sisteleddsartikler 12

13 Ny elektronisk utgave arboret S Uttale [arbor et] Kjønn m/f plantefelt, plantning av trær og busker etter innbyrdes slektskap Også arboretum ubestemt entall bestemt entall ubestemt flertall bestemt flertall arboret arboretet arboret/ arboreter arboreta/ arboretene 13

14 Kommentar: Førsteleddet (og eventuelle følgende ledd) i sammensatte ord blir klikkbare, slik at man kan sjekke hvilken homograf ordet er sammensatt med. Sisteleddet vil hente bøyning fra grunnordet, enten dynamisk eller etter en kobling før utgivelse (kan oppdateres ved behov) 14

15 Ny bokutgave arbor et S m/f [arboretet; arboret/arboreter, arboreta/arboretene] plantefelt, plantning av trær og busker etter innbyrdes slektskap, også arboretum arbor etum S m/f [arboretumet; arboretum/arboretumer, arboretuma/arboretumene] plantefelt, plantning av trær og busker etter innbyrdes slektskap, også arboret 15

16 Kommentar: Ett alfabet. Oppføring av alle variantformer av oppslagsordet på alfabetisk plass, selv om de står nær hverandre i alfabetet. Oppføring av førsteleddshomograf høy (2) verdig skal likevel gi den informasjonen som går tapt når redene oppløses. Ordklasse og bøyning også for sammensatte ord. Boken blir mye større. 16

17 DTD i Dict (minus bøyningskategoriene) <!ELEMENT artikkel ( ( oppslagsord, homnr, ordklasse?, ( ( form-av, henviser+, forklaring?, uttrykksseksjon*, se-også-henviser*, alternativskriveform* ) ( kjønn?, sammensetningsledd?, uttale*, ( bøyning ubøyelig bøyningsseksjon )?, ( veiviser forkortelse-for symbol-for forklaring )*, uttrykksseksjon?, se-også-henviser*, se-henviser*, alternativskriveform* ) ) ) ( ukurant, oppslagsord, ordklasse?, kjønn?, sammensetningsledd?, uttale?, ( bøyning ubøyelig bøyningsseksjon )?, veiviser?, forklaring?, uttrykksseksjon?, se-henviser+, alternativskriveform* ) ) > (Dette skulle gi 22 hovedelementer.) 17

18 Innholdsredigeringen Redaktørene i 1930-årene brukte en mengde allmenn- og spesialordbøker, varekataloger, innsendte lister fra bransjer i arbeidslivet etc. etc. for å få et bredest mulig ordutvalg. Rettskrivningssystemet holdes oppdatert fra utgave til utgave. Allmennspråket holdes i prinsippet oppdatert. Fagspråket oppdateres bare i den utstrekning ord og betydninger dukker opp i avisartikler og dermed blir med i kildegrunnlaget for oppdateringene. Tanum 2005 er dermed en mer historisk ordbok enn Tanum Språknemndas retningslinjer for redigering av rettskrivningsordlister (1959) følges: det alfabetiske prinsipp for oppføring av valgfrie bøyningsformer. 18

19 Lars S. Vikør: «Ordbøker skal i prinsippet vere deskriptive for å gi brukarane informasjon om alle ord dei i praksis møter i språket.» (Normering av ordtilfang i internasjonalt perspektiv, 1998) 19

20 Tommelfingerregler for ordutvalg og definisjoner i morsmålsordbøker Tradisjonelle (foreldede) definisjoner Nyutgitt historisk ordbok (ikke nyredigert) (NRO) x Stor dokumentasjo nsordbok (nyredigert) (NO 2014, NAOB) Håndordbok (Bokmålsordboka, Nynorskordboka, NO 1000) Stor rettskrivningsordbok (Tanum) Skoleordbok/ skoleordliste (Lingua) Fremmedordbok (Blå) (NB: spesielt utvalg av oppslagsord) Kryssordbok Oppdaterte definisjoner x x x x x Oppslagsord som gjelder tidsaktuelle forhold og forhold av allmenn interesse x (sett fra verkets samtid) x x x x x x Oppslagsord som gjelder eldre forhold av mindre allmenn interesse x Mange Få En god del, men færre enn i store dokumentasjons -ordbøker Ingen En god del Mange Oppslagsord som i dag anses som uheldige x x De som har vært i vanlig bruk inntil nylig De som man kan regne med å støte på i faglitteratur for allmennheten og i skjønnlitteratur De som man kan regne med å støte på i faglitteratur for allmennheten x 20

21 Kulturdepartementets mål for fremtidig normering av bokmål Språkmeldingen (støtteark 1, pkt. 3) 21

22 Tanum som verktøy og referanse Departementet uttrykker seg særs forsiktig, men peker på et dilemma som alle er klar over: Store deler av valgfriheten er historisk betinget og inngår i en verktøykasse som i liten grad benyttes i det praktiske liv. Det nye brukergrensesnittet tydeliggjør den store valgfriheten i bokmål på en dramatisk måte, også for myndighetene. Tanum kan forhåpentlig bli et verktøy for en viss forenkling, særlig innenfor kategorier som har liten verdi språkpolitisk. Det er for øvrig svært komplisert å redigere en digital ordbok som skal favne om en så stor valgfrihet. 22

23 Høytlønnet på 12 måter Hankjønn og hunkjønn entall ubestemt Bokmål 2005 høytlønnet høytlønna høylønnet høylønna høgtlønnet høgtlønna høglønnet høglønna høytlønt høylønt høgtlønt høglønt Akademiet høytlønnet 23

24 Mulige redigeringsmål Varsom sanering av ordforrådet. Varsom modernisering av ordforklaringer og gjennomgang av redaksjonsspråket. Oppføring av valgfrie bøyningsformer etter andre kriterier enn det alfabetiske, som ikke tar hensyn til frekvens eller etymologisk sammenheng. 24

25 Mulig organisering En mer dynamisk redigering med forankring i Språkrådets fagråd 3 (normering og språkobservasjon). Bokmålsmedlemmene av fagråd 3 kan gjerne fungere som redaksjonsråd for Tanum. 25

Like dokumenter

LexicoNordica. Tanums store rettskrivningsordbok det norske bokmålets fasit. Øystein Eek & Boye Wangensteen. Kilde: LexicoNordica 21, 2014, s.

LexicoNordica. Tanums store rettskrivningsordbok det norske bokmålets fasit. Øystein Eek & Boye Wangensteen. Kilde: LexicoNordica 21, 2014, s. LexicoNordica Titel: Forfatter: Tanums store rettskrivningsordbok det norske bokmålets fasit Øystein Eek & Boye Wangensteen Kilde: LexicoNordica 21, 2014, s. 19-38 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/lexn/issue/archive