Ekstraordinært årsmøte i Gartnerhallen SA, 26. april 2018

Transkript

1 Ekstraordinært årsmøte i Gartnerhallen SA, 26. april 2018 Årsmøtetale, styreleder Per Olav Skutle Møteleder, ærede årsmøte, ansatte og gjester, hjertelig velkommen til ekstraordinært årsmøtet i Gartnerhallen SA Da jeg ble valgt til styreleder for litt over ett år siden, tenkte jeg at dette skal bli interessant, spennende og kanskje litt krevende innimellom. At året vi har lagt bak oss skulle bli så innholdsrikt, og krevende, var det vel ingen som i sin villeste fantasi hadde sett for seg. Underslagssaken har preget organisasjonen så å si hver dag siden mai i fjor. Underslagssaken vil også sette sitt preg på årsmøtet vi nå skal i gang med. Landsstyret har valgt å innkalle til et ekstraordinært årsmøte. Bakgrunnen for dette er at landsstyret dessverre ikke har lyktes med å legge fram et revisorgodkjent regnskap. Godkjenning av regnskap er jo en sentral sak, og vi må komme tilbake til dette i et ordinært årsmøte når revisorgodkjent regnskap foreligger. Administrasjonen vil imidlertid gi en orientering om foreløpig regnskap. Hvorfor har landsstyret ikke klart å legge fram et revisorgodkjent regnskap? Landsstyret så tidlig at det ikke lot seg gjøre å få avsluttet regnskapet for 2017, slik at årsmøtet kunne avholdes innen utgangen av mars, slik som vedtektene sier. At vi allikevel ikke har alle formalitetene på plass nå, henger direkte sammen med at vi har valgt å gå til søksmål mot revisor, KPMG. Som svar på søksmålet har KMPG nylig meddelt oss at de fratrer som revisor i Gartnerhallen med virkning fra årsregnskapet Begrunnelsen er at KPMG mener det ikke er tilstrekkelig uavhengighet, samt at KPMG ikke har den nødvendige tillit som skal til for å fortsette arbeidet. Årsmøtet i dag må derfor velge ny revisor for å få et revidert og godkjent årsregnskapet for Når det gjelder underslagssaken og den påfølgende eksterne granskingen utført av advokatfirmaet Wiersholm, som også var den direkte begrunnelsen fra Gartnerhallen for å saksøke KPMG, vil vi komme tilbake til dette i en egen sak senere i dag. Landsstyret har valgt å være åpne om alle detaljene i underslagssaken, og også i forhold til granskingen. Granskingsrapporten er offentliggjort i sin helhet på våre nettsider, slik at både medlemmer og media har fått tilgang. Dette var krevende, da vi vet at enkeltpersoner kan identifiseres i rapporten. Landsstyret mener allikevel at dette var rett, slik at vi så snart som mulig kan legge saken bak oss og se framover.

2 Ansettelse av administrerende direktør Det å se framover og benytte resursene på det som er Gartnerhallens hovedoppgaver er vi også godt i gang med. Landsstyret ansatte Elisabeth Morthen som administrerende direktør 1. oktober. Elisabeth har allerede satt sitt preg på organisasjonen, og vi har stor tro på at hun skal lykkes i arbeidet. Siden Elisabeth startet har hun rekruttert tre nye medarbeidere. Ny økonomisjef, Ingar Gunstad, ny FoU-sjef Ellen- Margrethe Hovland og som markedssjef er Christian Mjaaseth nylig ansatt. Med ytterligere et par endringer, innebærer dette at tilnærmet 50 prosent av administrasjonen er nye ressurser. I tillegg har vi sett at det er stort behov for å fornye en rekke datasystemer og rutiner. Dette er både tids- og ressurskrevende. Som dere ser av budsjettet for 2018, har landsstyret også satt av midler til omstilling og nye satsinger. Dette opplever landsstyret som helt nødvendig. Som nevnt kommer vi tilbake til granskingsrapporten og hvordan funnene i rapporten skal omsettes til nødvendige tiltak, prosesser og rutineendringer. Grøntsektoren et stort vekstpotensial Innledningsvis har jeg vært inne på ting som har vært krevende og negativt, det er viktig at dette ikke får alt fokus. Grøntsektoren har et betydelig potensiale fremover, så er det opp til oss, i fellesskap, å utnytte de mulighetene som ligger foran oss. Når vi ser framover er det en rekke ting som gjør at vi som representerer frukt- og grøntsektoren kan se positivt på framtida. Norske produkter har lenge hatt stor preferanse hos de norske forbrukerne. Med en norsk produksjon med lite bruk av plantevernmidler, sammenlignet med andre land, god plantehelse og god og godt dokumentert produksjon, er det gode forutsetninger for at den norske forbrukeren fortsatt vil ha norske grøntprodukter. Helsemyndighetene har også satt klare målsettinger som vi skal være glade for. I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold anbefales betydelig økt inntak av frukt, bær og grønnsaker. Målsettingen er hele 20 prosent økning innen Et «hårete» mål som Gartnerhallen skal bidra til å oppfylle. Vi må sørge for at mest mulig av økningen kommer på norske produkter. Skal vi klare dette, er det nødvendig med et fortsatt godt samarbeid i hele verdikjeden. S i d e 2 7

3 Vi har her flere gode eksempler på godt verdikjedesamarbeid som Gartnerhallen skal bygge videre på. Satsingen på å øke norskandelen på poteter et ett eksempel på at felles målsettinger i alle ledd, det gir resultater. I løpet av en 3-4 årsperiode økte norskandelen fra 60 til 80 prosent. Tilsvarende målsettinger er aktuelt i flere andre kulturer fremover. Jeg vil også nevne Samarbeidet i GPS (GrøntProdusentenes Samarbeidsråd) Dette har vært, og vil bli en viktig faktor for vekst og økonomisk utvikling fremover. Økt produksjon av frukt og grønt er også en viktig del av klimatiltakene. Sammenlignet med annen landbruksproduksjon har grøntsektoren et lavt klimaavtrykk. Hvis vi i tillegg klarer å produsere mer effektivt, ta i bruk ny teknologi og utnytte ressursene på en forsvarlig måte, er det all grunn til å tro at vi kan se lyst på framtida, også i et klimaperspektiv. Resultatet for 2017 Gartnerhallen kan se tilbake på nok et år med vekst i både volum og verdi. Vi er landets største leverandør innenfor grønsektoren og vi har dedikerte produsenter som legger sin stolthet i å levere kvalitetsprodukter til det norske folk - hver dag. Det foreløpige regnskapet for Gartnerhallen i 2017 viser en omsetning på 2,4 mrd. Dette er en vekst mot 2016 på 5,6 prosent. Veksten er størst på konsum, og en god del lavere på industri. Som nevnt innledningsvis vil administrasjonen gi en mer detaljert redegjørelse for regnskapet og de økonomiske forutsetningene etterpå. Budsjett 2018 Landsstyret vurderer at det er grunn til fortsatt vekst, om enn ikke så mye som vi har sett de siste årene Vi mener det er rett å budsjettere med en omsetningsvekst på ca. 4,5 prosent i Driftsinntektene følger av serviceavgift og medlemskontingent som årsmøtet skal ta stilling til senere i dag. I tillegg kommer avkastninger på kapital og fra tilknyttede selskaper. Dette har vært gode inntektskilder i flere år, men også her er det grunn til å ikke legge forutsetningene for høyt. Organisasjonen har i lang tid vært drevet på minimum av ressurser, og investeringer i systemer og verktøy har ikke fulgt den omsetningsøkningen Gartnerhallen har hatt over tid. Vi omsetter for nærmere 2,5 mrd., og dette krever gode systemer og rutiner. Landsstyret har derfor vedtatt et budsjett for 2018 som går i null. S i d e 3 7

4 Som nevnt har landsstyret lagt til grunn at det er et stort behov for å bygge et sterkere Gartnerhallen og få en økt profesjonalisering på flere områder. Alt kan ikke gjøres på en gang, så landssyrte ser for seg en ekstra satsing over tre år. Elisabeth vil komme nærmere inn på dette i sitt innlegg. Klar oppfordring om omstilling og forbedring I årsmøtet i fjor ble det fra flere etterlyst at Gartnerhallen må ta en mer synlig, offensiv og utadvendt rolle. Det må også legges sterkere vekt på markedsarbeidet for at vi skal få den veksten vi forutsetter. Ved ansettelsen av ny daglig leder, hadde Landsstyret som målsetting å etablere en organisasjon med større profesjonalitet og klarere rolledeling mellom administrasjonen, styret og medlemmene. Dette arbeidet er i gang, og det jobbes bl.a. med rutiner, nye datasystemer og et omfattende arbeid som skal munne ut i en ny langsiktig strategi for Gartnerhallen. Styrets høyeste prioritet framover Underslagssaken har gitt oss mange erfaringer, som vi skal ta lærdom av. Ikke minst må vi sørge for bedre styring og internkontroll. Kartlegging av virksomhetskritiske områder må følges opp og det må etableres en profesjonell rolledeling i alle ledd. Vi må sikre at Gartnerhallen har et inntekstgrunnlag og en forretningsmodell som er bærekraftig over tid, og som sikrer profesjonalitet og styrke. Ikke bare overfor medlemmene, men Gartnerhallen skal også være en profesjonell aktør overfor våre kunder og samarbeidsparter. I tillegg til daglig drift er også viktig at vi sikrer videreføring og oppfølging av de langsiktige avtalene vi har i dag. Den langsiktige avtalen med BAMA ble fornyet for noen år siden, og i 2017 ble avtalene med både Findus og Smaken av Grimstad fornyet. Men, vi må ikke stoppe der. Det må fortsatt jobbes for å etablere nye kundeforhold og om mulig finne nye inntektsmuligheter. Økt synlighet Jeg nevnte behovet for at Gartnerhallen i større grad må øke synligheten og ta sin plass i den offentlige debatten. Dette arbeidet er i gang, men det betyr ikke at vi ikke har deltatt i noe tidligere. Gartnerhallen har, sammen med de store dagligvarekjedene, og en rekke andre store, norske bedrifter, sluttet seg til en avtale om å S i d e 4 7

5 redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen Dette arbeidet påvirker også oss som produsenter, og det jobbes med å etablere målemetoder for svinn i de ulike leddene fra produsent til forbruker. Gartnerhallen har også signert «Tilslutningsavtale om tilrettelegging for sunnere kosthold» med Helse- og omsorgsdepartementet. Her forplikter Gartnerhallen seg til å jobbe for et sunnere og mer balansert kosthold i befolkningen. Dette er ikke vanskelig, da frukt og grønt er en sikker vei til et sunnere kosthold. I anledning FNs matvaredag, 16. oktober, arrangerte Norges Bygdekvinnelag i samarbeid med Gartnerhallen aksjonen «JA til norske grønnsaker». Mer enn 130 Bygdekvinnelag stod utenfor sin lokale nærbutikk og delte ut over poser med råvarer til grønnsakssuppe. Gartnerhallen har sammen med Norsk Gartnerforbund, NytNorge og Opplysningskontoret for frukt og grønt, et felles prosjekt, kalt «Grønn kommunikasjon». Det er produsert en serie med filmer som viser produksjonen av friske, norske frukt og grønnsaker. Filmene er først og fremst distribuert via Facebook og på organisasjonenes nettsider. Regner med at mange av dere har sett disse filmene. Fortsatt er den omfattende norskkampanjen sammen med BAMA, det største markedsføringsbidraget Gartnerhallen, gjennom oss produsenter, bidrar med hvert år. Her bidrar konsumprodusentene med 0,5 % av omsetninga si. Denne norskkampanjen videreføres også nå i Grofondet Grofondet kan se tilbake på sitt første hele driftsår. Dette er igjen et eksempel på et vellykket samarbeid mellom Gartnerhallen, BAMA og NorgesGruppen. Målsettingen er at fondet skal gi økt verdiskaping fra produksjonen på en bærekraftig måte. Prosjektene som fondet støtter skal bidra til økt forbruk og synliggjøre verdikjedens rolle for samfunnet. Det har vært svært stor interesse for å søke midler til en rekke prosjekter, og det er så langt mottatt ca. 60 søknader. Alle kunne imidlertid ikke imøtekommes, og i 2017 har Grofondet støttet 15 ulike prosjekter. Medlemsundersøkelsen Gartnerhallen har i flere år nå gjennomført en undersøkelse blant medlemmene. Jeg går ikke inn på enkeltspørsmålene her, men tar med ett av de oppsummerende spørsmålene: «Jeg er fornøyd med å være medlem i Gartnerhallen». Ca. 7 av 10 svarer at de er helt eller nesten S i d e 5 7

6 helt enig i dette. Det må vi være ganske fornøyd med, men det er alltid noe å strekke seg etter. Vi ser at svarene er ganske sammenfallende de siste tre årene, selv om vi ser en liten nedgang i fornøydheten det siste året. Medlemsundersøkelsen gir oss også en rekke andre synspunkter som er verdifulle for både oss tillitsvalgte og for administrasjonen. Så takk til alle som har svart på undersøkelsen. Ny strategiprosess i Gartnerhallen Vi som medlemmer har ansvaret for å sikre en mer profesjonell og sterkere organisasjon. For å oppnå dette er det nødvendig med en langsiktig strategi å jobbe etter. Denne strategiprosessen er nettopp startet, og vi skal bruke resten av året til å utforme ny strategisk plan. Min målsetting er at den nye strategien skal gi klare føringer for «Det nye Gartnerhallen». Jeg oppfordrer hele organisasjonen til å delta i prosessen, og å gi bidrag til at vi bygger en sterk organisasjon for framtida. Lykkes vi med dette får vi et best mulig redskap til å utnytte veksten i markedet. Dette vil også sikre god økonomi for oss som er produsenter. Gartnerhallen-seminaret 2017 I en årrekke har Gartnerhallen arrangert årlige seminarer og kongresser som store deler av frukt- og grøntbransjen i Norge setter stor pris på. Seminaret i 2017 var intet unntak. Det var meget bra deltagelse, og tilbakemeldingene på programmet ga høy score. Dette viser at Gartnerhallen har klart å etablere en møteplass, ikke bare for våre egne produsenter, men for næringa generelt. Vi ser i spenning frem mot høstens kongressarrangement i Stjørdal 16. til 18. november. Her kommer vi også til å markere at det er 20 år siden den store endringen i frukt- og grøntbransjen. I 1997 måtte Gartnerhallen avvikle sin grossistvirksomhet, og stod igjen som en ren produsentorganisasjon. Men, med langsiktige avtaler med resten av verdikjeden, representert ved BAMA og NorgesGruppen, vil jeg si at vi har vi lykkes meget godt. Mange spådde Gartnerhallens undergang etter det som skjedde i Historien viser at dette ikke slo til, og vi kan vise til en formidabel vekst. Ingen over - ingen ved siden. I forbindelse med denne 20-årsmarkeringen er det også igangsatt et arbeid med å dokumentere historien fra 1980 og frem til i dag, og med spesiell vekt på de omtalte endringene på 90-tallet. Denne S i d e 6 7

7 historiedokumentasjonen ble for øvrig også etterlyst av årsmøtet i fjor. Målet er at resultatet av historiedokumentasjonen kan presenteres på kongressen i november. Gartnerhallens innspill til jordbruksoppgjøret i 2018 Også i år har Gartnerhallen gitt sitt innspill til jordbruksoppgjøret. Vi har i første rekke lagt vekt på at jordbrukets forhandlere skal få med seg at det er et stort vekstpotensial i norsk frukt- og grøntsektor. Dette i motsetning til flere av de tunge sektorene som melk og kjøtt, hvor utfordringene er overproduksjon. Gartnerhallen mener det er viktig å prioritere fire områder. Dette er Forskning og utvikling, Etablering av en fondsordning, Bedre finansieringsordninger og til sist mener vi det er Behov for styrking av KSL. Avslutningsvis Før jeg avslutter ønsker jeg å rette en stor takk til resten av landsstyret, som jeg vil tro også har opplevd 2017 som er ganske spesielt år. Jeg har tidligere nevnt endringene i administrasjonen, men også i landsstyret skjedde det omfattende endringer. Hele tre nye representanter ble valgt inn ved forrige årsmøte. Takk for et meget godt samarbeid oss styremedlemmer i mellom. Slik sammensetningen av styret er i dag, føler jeg at vi representerer et bredt spekter av erfaringer og kompetanse. Landsstyret skal fortsatt jobbe til beste for organisasjonen og våre medlemmer. Takk også til administrasjonen for innsatsen som er lagt ned i Omfattende endringer og prioritering av oppgaver knyttet til underslagssaken har preget arbeidet. Det har spesielt vært viktig å få på plass nye rutiner på økonomiområdet. Vi håndterer tross alt en betydelig pengestrøm, nærmere 2,5 mrd., i tillegg til en solid finanskapital som skal forvaltes. Men, nå skal vi se framover. Gjennom et godt samarbeid mellom både medlemmer, tillitsvalgte og administrasjonen skal vi bygge nye Gartnerhallen, eller som en annen ville sagt det «Let`s make Gartnerhallen great again». Takk for oppmerksomheten og godt årsmøte! S i d e 7 7