ARKIV: F30 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: Driftsstyret Bystyret

Transkript

1 Mandal Kommune SAKSFREMSTILLING SAKSBEHANDLER: Heidi Henanger Haven SAKSMAPPE: 2012/766 ARKIV: F30 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: Driftsstyret Bystyret INTEGRERINGSPLAN FOR MANDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til innstilling: Mandal bystyre slutter seg til målsettinger, strategier og tiltak i Integreringsplan Planen rulleres hvert 3. år. Integreringstilskuddet og tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal i sin helhet benyttes til integreringsarbeid. Eventuelle overskudd skal settes på bundet driftsfond. Det skal etableres ordning for barnepass slik at nyankomne flyktninger kan starte på introduksjonsprogrammet innen lovkravet på 3 mnd. Andre driftstiltak som er beskrevet i planen skal iverksettes i den grad det kan dekkes av integreringstilskuddet. Nye investeringstiltak må vurderes i forbindelse med de enkelte års budsjettog økonomiplan. Vedlegg: 1 INTEGRERINGSPLAN FOR MANDAL KOMMUNE Utrykte vedlegg: Bystyresak 104/14 vedtatt Bakgrunn: På bakgrunn av strateginotat Strategi for enhetlig og koordinert integreringsarbeid, er det utarbeidet Integreringsplan for Mandal kommune. Planens overordnede mål er å sørge for en struktur som sikrer en helhetstenkning for arbeidet med integrering, samt sikre at oppfølging av den enkelte er godt koordinert. Planen skal primært gjelde for bosatte flyktninger. Planen skal foreslå tiltak på hvordan Mandal kommunen vil håndtere følgende punkter: - Tiltak som bidrar til at alle kommunens enheter engasjeres sterkere og tar ansvar i integreringsarbeidet. - Fremme forslag for å styrke koordinatorfunksjonen. Kommunens tjenestetilbud skal organiseres slik at en helhetlig oppfølging av målgruppen sikres. Det skal settes ned gode mål og retningslinjer for arbeidet.

2 - Forbedre informasjonstilgang for både bruker og eksterne ressurser. - Målrettede tiltak mot barn som på grunn av bosettingstidspunk faller utenfor barnehage. - Tiltak som gir flere praksisplasser. - Tiltak som sikrer god bosituasjon. - Deltakelse i nærmiljø, kultur og fritidsaktiviteter. - Utarbeide en 3- årsplan for bosetting av flyktninger i samarbeid med IMDi. Planen skal inneholde en utgreing av konsekvenser knytet til iverksetting av tiltak og konsekvenser knyttet til ikke å iverksette tiltak. Det skal legges opp til en planprosess av samme type som revideringen av «fra god til bedre». Integreringsplan for Mandal kommune ble utarbeidet i perioden fra Det ble utpekt en prosjektleder med ansvar for organisering og utarbeidelse av planen, en styringsgruppe med enhetsledere og kommunalsjefer og referansegruppe bestående av den politiske arbeidsgruppen som utarbeidet strateginotatet. Det ble opprettet i alt 7 arbeidsgrupper med representanter fra kommunens enheter, samarbeidspartnere og frivilligheten. Datainnsamling har i hovedsak bestått av samtaler med arbeidsgruppene. Over 40 personer har vært involvert og det har blitt avholdt 24 møter. Det har blitt gitt informasjon til alle lærere ved Kvalifiseringsenheten, med mulighet for åpne og anonyme tilbakemeldinger. Programrådgiver har hatt innlegg for introduksjonsdeltakerne med mulighet for tilbakemeldinger. Prosjektleder har vært på kurs i Hvordan lykkes med bosetting av nyankomne flyktninger, hatt samtale med flere kommuner som kan vise til gode resultater i integreringsarbeidet (Kristiansand, Lyngdal, Rælingen), samt samlet inn data fra forskning og rapporter fra blant annet IMDi og UDI. Alle forslag til tiltak og strategiarbeid er basert på bestillingen fra strateginotatet, tilbakemeldinger fra arbeidsgruppene, suksessfaktorer fra andrekommuner og forskning. Integreringsplan for Mandal kommune er todelt. Det fremkom av samtaler med arbeidsgruppene et behov for en bred informasjonsdel. Første del inneholder derfor informasjon om integreringsarbeid; informasjon om lovgrunnlaget og kommunens plikter, om målgruppen og faglig grunnlag. Del to beskriver forslag til kommunens strategi og tiltaksarbeid, som skal ligge til grunn for å nå målet om en enhetlig og godt koordinert integreringspolitikk. Vurdering: Utarbeidelse av strategi og tiltaksarbeid har vært en meget positiv prosess. Arbeidsgruppene har kommet med gode og konstruktive tilbakemeldinger. Et godt grunnlag for tverrsektorielt samarbeid er lagt og planen gir et godt grunnlag for å sette i verk tiltak som kan gi et mer helhetlig og koordinert integreringsarbeid i Mandal kommune. I følge bystyrets vedtak skal planen primært gjelde bosatte flyktninger, men der hvor tiltak også vil ha en positiv effekt for familiegjenforente og arbeidsinnvandrere, må det fremmes tiltak som favner bredt. Arbeidet har vært omfattende og det har vært nødvendig å gjøre avgrensinger. Planen er avgrenset til å gjelde bosatte flyktninger. Integreringsplanen kan på sikt også fremme og inkludere tiltak som har positiv effekt for arbeids- og familieinnvandrere. Planen inneholder forslag til strategi og tiltak for områdene som er omfattet av bystyrets vedtak i sak 104/14. - Det er forslått flere tiltak som bidrar til at alle kommunens enheter engasjeres sterkere og tar ansvar i integreringsarbeidet jf. tiltak 9.1 og Tiltak for å styrke koordinatorfunksjonen og hvordan kommunens tjenestetilbud skal organiseres slik at en helhetlig oppfølging av målgruppen sikres er i hovedsak omtalt flere steder i planen. Rådmannen foreslår at NAV Mandal fortsatt skal ha ansvar for

3 forvaltning av introduksjonsprogrammet og at det skal opprettes en egen integreringsavdeling i NAV Mandal. - For å bedre informasjonstilgang for både bruker og eksterne ressurser er det blant annet forslått å utarbeide egen brosjyre som gir en oversikt over tjenestetilbudet jf tiltak Når det gjelder tiltak for å sikre barnehageplass/barnepass peker planen på tre ulike alternativer jf. tiltak Ordinær barnehageplass vurderes som det beste alternativet for god integrering. Det vil være vanskelig å gjennomføre løpende opptak med den barnehagedekning Mandal kommune har i dag, og de økte utgifter dette vil medføre. Det er imidlertid svært viktig at det blir etablert en ordning for barnepass slik at nyankomne flyktninger kan starte på introduksjonsprogrammet innen lovkravet på 3 mnd. - For å få flere språk og praksisplasser forslås det blant annet at alle kommunal enheter skal ha to plasser til introduksjonsdeltakere jf. tiltak 6.2. I tillegg er det foreslått å opprettholde funksjonen som praksiskoordinator jf. tiltak Tiltak som skal sikre god bosituasjon er omtalt i kapitel 8 i planen. Rådmannen forslår blant annet å starte et forprosjekt for bygging av kommunale utleieenheter. Dette er også foreslått i økonomirapport pr Deltakelse i nærmiljø, kultur og fritidsaktiviteter er omtalt i kapitel 6.2 i planen og kostnader knyttet til disse tiltakene er lagt inn i den økonomiske oversikten under. - Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) som har ansvar for å tildele bostedskommune til flyktninger som får opphold i Norge. IMDi skal sørge for en jevn fordeling til kommunene i forhold til blant annet landbakgrunn, enslige, familier, forventet familiegjenforening og utfordringer i forbindelse med helse og annet. Den enkelte kommune skal derfor ikke ha en særlig påvirkningsmulighet i bosettingssaker, for eksempel etter type ledige boliger, spesielle folkegrupper eller etter hva slags tiltak/ støtteordninger kommunen allerede har eller ikke har med hensyn til særlige tilrettelegginger eller oppfølgingsbehov. Det har derfor ikke vært mulig å imøtekomme strateginotatets punkt om utarbeidelse av en 3- årsplan i samarbeid med IMDi. Rådmannen viser til del to i planen for grundigere vurderinger knyttet til tiltakene som er forslått i planen. Økonomiske konsekvenser: Det er satt opp en økonomisk oversikt for 2015 og 2016 på bakgrunn av bystyrets vedtak om bosetting av flyktninger. De ulike tiltakene som er foreslått i planen er lagt inn i oversikten. Rådmannen har valgt å legge inn barnebase for inntil 10 barn i oversikten, da dette vurderes som det mest realistiske tiltaket både med tanke på økonomi og antall barn som vil ha behov for barnepass. Tilskudd: Beregning første år baseres på forventet antall flyktninger. Det er beregnet at kommunen mottar 1/3 enslige flyktninger, 1/3 voksne med famille og 1/3 barn. Denne beregningen er høyst usikker og er avhengig av tildelinger fra IMDi. Utgifter:

4 Beregning av økonomisk sosialhjelp er basert på utbetalinger i 2014 justert etter antallet i 5 års perioden. Her er integreringspakke egen post. Dette er utgifter knyttet til etablering og ventestønad før oppstart i introduksjonsprogrammet. Introduksjonsstønad er beregnet etter hvor mange som er i programmet, og hvor mange voksne vi forventer bosatt i perioden. En del av tiltakene som foreslås er også forbundet med usikkerhet fordi vi ikke vet sammensetning og fremtidig behov. Spesielt gjelder dette barnepass Budsjett g 2016 med tiltak i planen: *Tilskudd: Opprinnelig budsjett 55 flyktninger flyktninger syrere 35 flyktninger syrere Tilskudd år Førsteårstilskudd Sum tilskudd **Utgifter: Lønnsutgifter NAV Tiltak 4.2, 4.4 og 6.3 Lønn NAV. Avdelingsleder, programrådgiver, og miljøarbeider samt saksbehandling økonomi Drift NAV Integreringspakke Helse og omsorg Barnevern Mandal bydrift Introstønad Økonomisk sosialhjelp Tiltak 6.8 Deltagelse i nærmiljø Tiltak 6.6 Deltagelse i nærmiljø som en del av intro Tiltak 8.3 Husleietak Tiltak 7.1 Barnebase Tiltak 4.7 Helsepersonell Tiltak 4.3 Tiltak *Saldering Sum utgifter Resultat *Bystyret har vedtatt å saldere budsjettet med kr ,- pr. år i økonomiplanperioden fra integreringstilskuddet. Dette er forslått brukt direkte til integreringsarbeid fra og med 2016.

5 Konsekvenser for barn og unge: Integreringsplan for Mandal kommune vil ha positiv effekt for barn og unge i målgruppen. Tiltak om deltakelse i nærmiljø og barnepass har direkte innvirkning og vil føre til en bedre inkludering og integrering i lokalsamfunnet. Resterende tiltak fokuserer på en helhetlig og godt koordinert integreringspolitikk hvor hovedmål er at bosatte flyktninger skal gå over i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Dette vil blant annet bidra til å forhindre overføring av sosiale, økonomiske og helsemessige utfordringer til neste generasjon. Konklusjon: Mandal, Knut Sæther, rådmann Heidi Henanger Haven, kommunalsjef

6 Mandal kommune Integreringsplanfor perioden

7 Sammendrag Påbakgrunnav strateginotatvedtatti Mandalbystyre er detutarbeidetenintegreringsplan for Mandalkommune.Integreringsplanensoverordnedemål er å sørgefor enstruktursomsikreren helhetstenkningfor integreringsarbeidet og at oppfølgingav denenkelteer godtkoordinert. Målgruppener bosatteflyktninger dadetteer engruppesomkommunenharet særlig integreringsansvar for. Kommunenhar ansvarfor iverksettingav introduksjonsordningenog for å tilretteleggeintroduksjonsprogrammet i trådmedlovensintensjonerog bestemmelser.formåletmed introduksjonsprogrammet er å styrkenyankomneinnvandreresmulighetfor deltakelsei yrkes- og samfunnslivog deresøkonomiskeselvstendighet. Nasjonalemål for integreringer at alle innbyggere,uavhengigav bakgrunn,religion eller opprinnelse, skalhalike muligheterfor å kunnedeltai samfunnet.målet er samtidigå forhindreutviklingenav storesosialeog økonomiskeulikhetersomfølgeav etniskeskillelinjer. Integreringsarbeider et komplekstog tverrfagligarbeidsomer avhengigav bredkompetanse,handlingsromog et godt samarbeidpåtversav enheter. Integreringsplanensdel 2 inneholderforslagtil kommunensstrategiog tiltaksarbeidsomskal ligge til grunnfor å kunnenåmåletom enhelhetligog godtkoordinertintegreringspolitikk.de overordnede prinsippeneer enstyrkingav alle enhetersansvari integreringsarbeidet, styrkingav koordineringog informasjonstilgangi integreringsarbeidet, barnehageplass, flere praksisplasser, sosial boligplanleggingog deltakelsei lokalmiljø. Integreringsplanenleggesfrem for politisk behandlingi juni

8 Innhold Mandal kommune DEL 1 Informasjonom integreringsarbeid Innledning Strateginotatet Avgrensing Lovgrunnlagetog kommunensplikter Kommunensansvar: NAV sitt ansvari forbindelsemedintroduksjonsprogrammet Introduksjonsloven Frist påoppstartav programmet Programmetskalværehelårligog påfulltid Lovensformål Individuell plan Obligatoriskeelementeri programmet Opplæringi norskog samfunnskunnskap Forvaltningsloven Lovbrudd Føringerfra departementet;anbefalingertil enhensiktsmessigorganisering Evalueringerav introduksjonsprogrammet Målgruppen Begrepsdefinisjoner Flyktning Oppholdpåhumanitærtgrunnlag Ensligmindreårig Kollektiv beskyttelse Oppholdpåselvstendiggrunnlag Denmestheterogene«gruppen»i Norge Fagliggrunnlagfor integreringsarbeid Minoritetsperspektivog tverrkulturellkompetanse Kommunikasjonvia tolk Psykiskhelsehosflyktninger Informasjonog anbefalingerfra UDI: Reaksjonerpåvold ogflukt

9 8.3.3Krisebegrepet Traumergårikke overavsegselv Forebyggingavpsykiskeproblemer Når skalmaninvolverehelsepersonell? DEL 2 Strategiog tiltaksarbeid Innledning Målsettinger Finansiering Organiseringav integreringsarbeidet Organiseringav ensligemindreårigeflyktninger Forvaltningav introduksjonsordningen Organiseringav bosettingsarbeidet Samarbeidmedhelsepersonell SamarbeidmedKvalifiseringsenheten Tverrfaglige team Fellesfagdager Spesifiseringav integreringsavdelingensansvar- og arbeidsoppgaver Ledersansvar Programrådgiver Miljøarbeider Spesialisertestillinger vedintegreringsavdelingen Organiseringav introduksjonsprogrammet Forberedendekurs Språk- og arbeidspraksis Deltakelsei nærmiljø,kultur og fritidsaktiviteter Tospråkligassistentkurs Tiltak for barnsomikke får tilbud om barnehageplass Tiltak somsikrerengodsosialboligplanlegging Ledelsesforankring Referanser

10 DEL 1 Informasjonom integreringsarbeid 5

11 1. Innledning Integreringsplanfor Mandalkommuneble utarbeidet i periodenfra til Det ble utpektenprosjektledermedansvarfor organiseringog utarbeidelseav planen,enstyringsgruppemed enhetsledereog kommunalsjefersamtenreferansegruppemedrepresentanter fra hvertpolitiskeparti. Det ble oppretteti alt 7 arbeidsgrupermedrepresentanter fra kommunensenheter, samarbeidspartnere og frivilligheten. Utarbeidelseav planenharværtenpositiv prosess.arbeidsgruppemøteneharværtpregetav engasjement,samarbeidog konstruktivitet. Strateginotatetbeskriverat kommunen hardedikerte personeri arbeidetmedintegreringog at detjobbesgodtog kreativtinnenforhvertfagfelt.dettehar ogsåkommetgodtfrem i planprosessen. Arbeidetmedutarbeidelsenav enoverordnetintegreringsplanhari segselvført til enøkt bevissthetpå integreringsarbeidet i kommunen.et godtgrunnlager lagt for samarbeidpåtversav dekommunale enheteneog medfrivillige lag og organisasjoner.to av demestpositivekonsekvenseneav dette arbeideter enøkt innsikt i hvemsomer involvert i integreringsarbeidet og at terskelenfor å ta kontakt medhverandreer redusert. Integreringsplanensoverordnedemål er å sørgefor enstruktursomsikrerenhelhetstenkningfor integreringsarbeidet, spesieltmedtankepåoppfølgingav denenkelte.planenstårderforogsåsomet dokumentsomviser sammenhengen i arbeidet,samtat denkanbenyttessomet oppslagsverki forhold til informasjonog somenveivisertil retteinstans. De ulike ansvarsområder og oppgaverer beskrevet,mendetviktigsteav alt er samarbeidetog enfelles tankegangom at Mandalkommunestårsamletom å skapeet godtintegreringsmiljø. Alt innholdi integreringsplanener medutgangspunkti gjeldendelovverk, strateginotatet, tilbakemeldingerfra arbeidsgruppene, retningslinjerfra IMDi og UDI, forskningsrapporterog suksessfaktorer fra andrekommuner.for nærmereinformasjonom spesifikketemasåanbefalesdetå setil referanselisten. Integreringsplanener todelt. Denførstedeleninneholderinformasjonom utgangspunktet for utarbeidelsenav enoverordnetplan,om kommunensansvarog plikter, informasjonom målgruppen og faglig grunnlagetfor integreringsarbeid. Del to beskriverkommunen strategiog tiltaksarbeidsomligger til grunnfor å kunneskapeen helhetligog godtkoordinertintegreringspolitikk. 2. Strateginotatet Ettervedtaki bystyret( )ble detopprettetenarbeidsgruppemedrepresentanter fra hvertparti og Barne- og Ungdomsrådet.Arbeidsgruppenutarbeidetet strateginotatsomble vedtattav bystyret Detteer grunnlagetfor utarbeidelsenav enintegreringsplanfor Mandalkommune. Integreringsplanenskalinneholdestrategierog tiltak for hvordanmandalkommuneskalføreen helhetlig og godtkoordinertintegreringspolitikk. Et godtgrunnlagfor enhelhetligintegreringspolitikker enorganiseringav integreringsarbeidet som sikrerat helemennesket/familienssituasjonblir sett.detteforutsetterat integreringsarbeidet blir ansettsomet felleskommunaltansvarsamtidigsomdetforeliggerklare ansvars-, rolle og oppgavefordelinger. 6

12 Kommunenstjenestetilbudskalorganiserespåenmåtesomgjør at manoppnårenhelhetlig oppfølgingav målgruppen.detteforutsetterenstyrkingav kommunensfunksjonsomkoordinator, informasjonsformidlersamtgodemål og retningslinjerfor integreringsarbeidet. Strateginotatets overordnedepunkter: - Tiltak somsikrerat alle kommunensenheterengasjeresterkereog tar ansvari integreringsarbeidet. - Tiltak somstyrkerkommunenskoordinatorfunksjonfor åoppnåenhelhetligoppfølgingav målgruppen. - Tiltak somforbedrerinformasjonstilgangfor bådemålgruppenog eksterneressurser. - Tiltak for barnsompågrunnav bosettingstidspunk t faller utenforbarnehage. - Tiltak somgir flere praksisplasser. - Tiltak somsikrergodbosituasjon. - Tiltak somsikrerdeltakelsei nærmiljø,kultur og fritidsaktiviteter. - Utarbeidelseav en3- årsplani samarbeidmedimdi for bosettingav flyktninger. Alle kommunersombosetterflyktninger plikter å utførebestemteoppgaveri henholdtil introduksjonsloven.introduksjonslovenansesderforsomensærlov.dettebetyrat deter denenkelte kommunesomståransvarligfor å løseog organisereoppgaveri tråd meddereglersomgjelder.det er derforviktig at integreringsplanenforholdersegtil dagensregelverkog, at kommunensplikter blir synlig for alle involverte. Det foreliggeringenstandardmodell for organiseringenav integreringsarbeidet dakommunenei Norgehar variertorganisering,størrelseog demografi.introduksjonslovengir enrekkerammerfor kommunensarbeid,menbådelovenog forskrifteneer tilpassetprinsippetom kommunenes organisasjonsfrihet.det er kommunenselvsomskalta stilling til hvordanoppgaverog plikter skal løseseller organiseresi denenkeltekommune. 3. Avgrensing Enkeltegrupperi befolkningenkanhabehovfor særligtilretteleggingeller stimulansfor å kunnedelta i samfunnet.i følgebystyretsvedtakskalplanenprimærtgjeldebosatteflyktninger,mender hvor tiltak ogsåvil hapositiv effekt for familiegjenforenteog arbeidsinnvandrere,mådetfremmestiltak somfavnerbredt. Integreringsplanener avgrensetil å gjeldeprimærtbosatteflyktninger. Hovedårsakener at flyktningerrepresentererengruppeinnvandreresomstatenog kommuneneharet særligansvarfor og deter viktig at dennegruppenprioriteres(jf. rundskrivom forpliktelserog ansvar for kommuneog Arbeids- og velferdsetatenq-27/2015).flyktningdefineres i dennesammenheng somenpersonsomhar fått innvilget asyl,oppholdpåhumanitærtgrunnlageller kollektiv beskyttelse, entenvedkommendehar kommettil Norgesomasylsøker,påfamiliegjenforeningeller som overføringsflyktning.integreringsplanenkanpåsikt ogsåfremmeog inkluderetiltak somharpositiv effekt for arbeids- og familieinnvandrere. Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) somharansvarfor å tildele bostedskommunetil flyktninger somfår oppholdi Norge.IMDi senderut anmodningom bosettingtil kommunene kvartalsvis,i tillegg til fortløpendehastesaker. IMDi skalsørgefor enjevn fordelingtil kommunenei forhold til blantannetlandbakgrunn,enslige,familier, forventetfamiliegjenforeningog utfordringeri 7

13 forbindelsemedhelseog annet.denenkeltekommuneskalderforikke haensærlig påvirkningsmuligheti bosettingssaker, for eksempelettertypeledigeboliger,spesiellefolkegrupper eller etterhvaslagstiltak/ støtteordningerkommunenalleredehareller ikke har medhensyntil særlige tilretteleggingereller oppfølgingsbehov. Strateginotatetspunktom utarbeidelseav en3- årsplani samarbeidmedimdi kanderforikke imøtekommes.det ansesikke sommulig å økekommunenspåvirkningsmuligheti bosettingssakene for eksempeli forhold til typeledigeboliger.integreringsplaneni sin helhetvil føretil enenhetligog godtkoordinertintegreringspolitikk,og inkludererstrategiog tiltaksarbeidsomskal favnebredti forhold til detmangfoldsomeksistereri dennemålgruppen.det er viktig at bystyretharentett dialog medintegreringsavdelingenog andreinstansersomer involvert i integreringsarbeidet i forkantav bosettingssaker. Dettevil sikreforutsigbarhet,godressursutnyttelse, langsiktigeplanerog målsettinger i bådebosettings- og integreringsarbeidet. 4. Lovgrunnlaget og kommunensplikter I tillegg til følgendelovverk, stårintegreringsplanfor Mandalkommunesomet forpliktende dokumentfor denperiodesomplanenvedtas. Arbeids- og sosialdepartementet og Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet harutarbeidet, og nylig revidert,et rundskrivsombeskriveransvarog forpliktelsertil kommunersombosetter flyktninger (Q-20/2015).Rundskrivetsformål er å gi tydeligeretningslinjer for samarbeidetmellom denenhetsomhar ansvarfor forvaltningav introduksjonsordningenog NAV lokalt. Hensiktener å sikreet effektivt og målrettetintroduksjonsprogramfor denenkeltedeltaker.rundskriveter gjeldene for alle kommuner,selvom ikke forvaltningav introduksjonsprogrammet er lagt til detlokalenav kontor. 4.1 Kommunensansvar: I henholdtil introduksjonslovenmedtilhørendeforskrifter hardenenkeltekommuneansvarfor: - Utpekeenetati kommunensomharet hovedansvarfor å iverksetteintroduksjonsordningen, og somtar initiativ til å etablereenskriftlig samarbeidsavtalemednav lokalt. - Å tilretteleggeintroduksjonsprogrammet i trådmedlovensintensjonerog bestemmelser. - Å samordneulike virkemidleri programmet.dettegjelder ogsåtiltak somandre sektormyndigheterkanhaansvarfor, for eksempelvideregåendeopplæringog yrkesutprøving (fylkeskommunen)og arbeidsmarkedstiltak(nav). - Å sørgefor at detbli vurderthensiktsmessigevirkemidlerfor denenkeltedeltakerpåethvert tidspunkti programperioden, inkluderttiltak i samarbeidmedandreaktører. - Å registrereopplysningerom deltakernesgjennomføringav introduksjonsprogrami Nasjonalt Introduksjonsregister (heretterforkortettil NIR) - Å sørgefor opplæringi norskog samfunnskunnskap. Kommunenhar videreansvarfor å tilby opplæringi grunnleggendeferdighetergjennomrettentil grunnskoleetteropplæringsloven. Kvalifiseringsenhetener derforensentralsamarbeidspartner ettersomnorskog samfunnskunnskapet er av kjerneelementenei introduksjonsprogrammet. Det er Fylkeskommunensomharansvarfor å tilby opplæringi videregåendefag etter opplæringsloven. - Etableretverrfagligeteam.Hvemsomdeltari teametvil avhengeav deltakersbehov.sentrale teamdeltaker er Kvalifiseringsenheten,helsepersonell, NAV og programrådgiver.i arbeidet meddenindividuelleplanener programdeltakerendel av teamet. 8

14 - Hver deltakeri introduksjonsprogrammet skalhaén kontaktperson. - Avholdeminst1 møteårlig påledernivåfor å evalueresamarbeidetog leggeføringerfor neste årsarbeid. 4.2 NAV sitt ansvar i forbindelse med introduksjonsprogrammet Lovensmålsettingom at introduksjonsordningenskalføretil enraskereovergangtil ordinærtarbeid for nyankomneinnvandrere,tilsier at NAV skalhaensentralrolle i utarbeidelseog gjennomføringav introduksjonsprogrammet. Det lokalenav kontorharblant annetansvarfor å: - Gi generellinformasjonom arbeidsmarkedet og NAV sinevirkemidlertil programdeltakere, lærereog andresamarbeidspartnere. - Deltai et samarbeidom denenkeltedeltakerpået tidlig stadiumav programmet. - Gi informasjonog veiledningtil denenkeltedeltakeri programmetom arbeids-, yrkes- og utdanningsmuligheter. - Biståi kartleggingav denenkeltedeltakeri form av behovs- og arbeidsevnevurdering. - Deltai samarbeidet/ teammøtenerundtdenenkeltedeltakernårdeter behovfor NAV sin kunnskapog kompetanse. - Vurdereegnedearbeidsmarkedstiltaki regi av NAV for å nåmål om inntektsgivendearbeid. Dettegjelderpåethverttidspunktav programtidensålangtdeter hensiktsmessigog nødvendig. - Følgeoppdeltakeresomdeltarpåarbeidsrettedetiltak i regi av NAV. - Bidra vedbehovfor å sikreensmidigovergangtil arbeidsrettetaktivitet i regi av NAV etter endtprogramperiode. - Formidledeltakeretil arbeid. Arbeidetmedoppfølgingav deltakerei introduksjonsprogrammet måderforsamordnesmellomden instansfor er ansvarligfor forvaltningav introduksjonsordningenog aktiviteterog prioriteringeri NAV Fylkeog NAV lokalt. 4.3 Introduksjonsloven En lovpålagtoppgavefor kommunersombosetterflyktninger er å sørgefor introduksjonsordningog opplæringi norskog samfunnskunnskaptil personeri målgruppen.introduksjonslovenregulererblant annethvemkommunenskaltilby introduksjonsprogrameller opplæringi norskog samfunnskunnskap, nårintroduksjonsprogrammet eller opplæringenskalstarteoppog hvainnholdetskalvære Frist på oppstart av programmet Kommunenskalsåsnartsommulig og innentre månederetterbosettingtilrettelegge introduksjonsprogram.rettog plikt til deltakelsei introduksjonsprogrammet gjelderfor flyktninger mellom18 55 år medinnvilget asyl,oppholdpåhumanitærtgrunnlag,overføringsflyktninger, kollektiv beskyttelse,og familiemedlemmerav dissegruppene.rettog plikt omfatterogsåpersoner somfår innvilget oppholdpåselvstendiggrunnlag.nærmereinformasjonom deulike oppholdsgrunnlagene finnesunderavsnittetbegrepsdefinisjoner Programmet skal værehelårlig og på fulltid Introduksjonsprogrammet skalligge sånæropptil detnormalearbeidslivetsommulig, inkludertantall timer perdagog antallukerperår. Det er ikke anledningå deltai et deltidsprogram.programmetkan 9

15 varei inntil 2 år, medtillegg av godkjentpermisjon.når særligegrunnertalerfor det,kanprogrammet varei inntil 3 år Lovensformål Lovensformål er å styrkenyankomneinnvandreresmulighetfor deltakelsei yrkes- og samfunnsliv, og deresøkonomiskeselvstendighet.et av lovensminstekraver å tilpasseintroduksjonsprogrammet etterdenenkeltesbehov.kommunenforventeraktiv deltakelsefra alle introduksjonsdeltakere, først og fremsttil detbestefor segselv,menogsåfor detbestetil samfunnet.alle aktiviteterskalfremme overgangtil arbeideller utdanning Individuell plan Det skalutarbeidesenindividuell planpåbakgrunnav enkartleggingav vedkommendes opplæringsbehovog av hvilke tiltak vedkommendekannyttiggjøreseg.individuell planer derav basertpåvedkommendespersonligeressurser,muligheterog realistiskefremtidsplaner.hensiktener å få et målrettetog individuelt tilrettelagtkvalifiseringsløpsomførerfrem til ordinærutdanningeller arbeid.utarbeidelse,evalueringog revidering av individuell planskalalltid gjøresi samrådmed introduksjonsdeltaker Obligatoriske elementeri programmet Introduksjonsprogrammet skalminstinneholdetre obligatoriskeelementer;norskopplæring, innsikt i norsksamfunnslivog forberedelse for deltakelsei yrkeslivet.kommunenkanikke velgeå haandre eller færremål for programmetenndesomer fastsatti introduksjonsloven.målgruppenfor introduksjonsordningenbestårav personersomtil delsharsværtulike forutsetningerog behovfor grunnleggendekvalifisering.programmetskalderfortilpassesdenenkelteut fra bakgrunn, forutsetninger,kvalifiseringsbehovog målsettinger.dettemedførerfaglig, pedagogiskog praktisk tilrettelegging.for eksempelskalet programfor deltakeremedstoreomsorgsoppgaver og/ eller helseproblemereller graviditettilretteleggespraktiskslik at vedkommendefaktisk kandelta,menogså innholdsmessigslik at vedkommendekannyttiggjøresegprogrammet Opplæring i norsk og samfunnskunnskap Introduksjonslovenfastsetterenplikt for denenkeltedeltakerå deltai opplæringi norskog samfunnskunnskap. Dersomdenenkelteikke oppfyller sin plikt til å deltai opplæringen,kan vedkommendefå problemermedå oppfylle vilkårenefor fremtidigesøknadom permanent oppholdstillatels eller statsborgerskap. Introduksjonsdeltakeresomikke kandokumenteretilstrekkeligekunnskaperi norskskalgjennomføre et minimumav 600timer norskog samfunnskunnskap. Deltakerkantilbys ytterligereopplæring innenforrammenav2400timer,dersomvedkommendeharbehovfor det. Det er kommunensomhar ansvarfor at opplæringenholderengodprogresjonmedtilstrekkelig intensitetog kontinuitet,slik at denenkeltedeltakerkangjennomføreopplæringeni løpetav detre førsteårene.det er kommunenskvalifiseringsenhetsomharansvarfor å iverksetteopplæringi norsk og samfunnskunnskapetterintroduksjonslovenskapittel4. Selveopplæringenbyggerpåprinsippetom tilrettelagtopplæringog kommunenskalta utgangspunkti den enkeltesbehovog forutsetningeri organiseringenog valg av metodeog innhold.kravetom tilpassetopplæringstårsentralti forskriftenesomregulererhvordanopplæringenskalorganiseresog gjennomføres(forskrift av 19. april 2012nr. 358om læreplani norskog samfunnskunnskapfor voksneinnvandrere).denindividuelletilpasningengjelderbådedetfagligeog detpraktiske. 10

16 Opplæringenskalderfortilpassesdenenkelteslivssituasjonog organisereslik at deter praktiskmulig å deltafor eksempelfor personermedstoreomsorgsoppgaver for småbarnog for personeri yrkeslivet. 4.4 Forvaltningsloven Kommunenskalsørgefor at alle deltakerefår relevantinformasjonog veiledningslik at vedkommendekanforetainformertevalg angåendesitt liv i Norge. Kommunenharengenerell veilednings- og informasjonspliktetterforvaltningslovenpådetteområdet. Formåletmed veiledningspliktener å gi desomkanharett til offentligetjenesterenmulighettil å få sinerettigheter oppfylt. Kommunenhar ogsået ansvaretterforvaltningslovenå sørgefor at enenkeltsaker sågodt opplystsommulig før detfattesvedtakom tildeling av offentligetjenester.i veiledningog kommunikasjonmåkommunentil enhvertid vurdereom vedkommendefaktisk harforståttinnholdet i, og omfangetav sinerettigheterog plikter. Det er viktig å vektleggeat nyankomneinnvandreresom regelikke beherskernorskeller harkjennskaptil offentlig forvaltning.bruk av kvalifisert tolk vil i flere tilfeller værehelt nødvendig. 4.5 Lovbrudd Bruddpålovverketharrettssikkerhetsmessige konsekvenser for introduksjonsdeltakerne. Dettebetyr at lovbruddkanføretil at vedkommendemister sinerettigheterog innvilgedetillatelser. Kommunalelovbruddkanogsåhasamfunnsøkonomiskekonsekvenser.Forsinkelseri introduksjonsdeltakeresovergangtil arbeideller utdanninggjør at dettar lengertid før vedkommende blir økonomiskselvstendig.slike forsinkelserkanmedføreøkteoffentligeutgifter til nye kvalifiseringstiltakog/ eller ytterligereøkonomisksosialhjelp. Fylkesmannenskalføretilsyn medat kommuneneoppfyller sineplikter etterkapitlene2 4 og 25 tredjeog fjerdeleddi introduksjonsloven(og forskrifter gitt i medholdtil dissebestemmelsene). Fylkesmannenskalbidratil å redusererisikoenfor lovbrudd,og til å styrkerettsikkerhetenfor den enkeltedeltaker,samtå redusererisikoenfor negativesamfunnsøkonomiskekonsekvenser. Fylkesmennenei hvertfylke er klageinstansfor enkeltvedtaksomfattesetterintroduksjonsloven. Fylkesmannenkangi påleggtil kommuneneom å retteforhold somer i strid medloven. Statenbetalerintegreringstilskuddog tilskuddtil opplæringi norskog samfunnskunnskaptil kommunene,slik at deskalværei standtil å ivaretasineplikter etterintroduksjonsloven. 5. Føringer fra departementet; anbefalinger til en hensiktsmessigorganisering Introduksjonslovenog lovensrundskriv(q-20/2015),er tilpassetprinsippetom kommunenes organisasjonsfrihet.rundskrivetinneholderlikevel organisatoriskeanbefalingertil integreringsarbeidet somer basertpådepartementetsevalueringav introduksjonsordningen. Det viktigsteer enlokal organiseringsomer i trådmedlovesformål; å styrkenyankomne innvandreresmulighetfor deltakelsei yrkes- og samfunnslivet,og deresøkonomiskeselvstendighet. De overordnedeintensjonenebakintroduksjonsordningener blantannet: - Helhetligkvalifisering - Individuell tilpasning - Aktiv innsatsog medvirkningfra deltakeren - Unngådødtid/oppnåkontinuiteti programtilbudet - Økonomiskselvstendiggjøring - Raskovergangtil deltakelsei ordinærarbeids-, utdannings- og samfunnsliv 11

17 Dettekreverkoordineringog samarbeidmellomflere ulike tjenesteyterei kommunenhvor av Integreringsavdelingen,NAV og Kvalifiseringsenhetener blantdeviktigsteaktørene. Videreharfølgendemomentervist segsentralefor organiseringenav arbeidetmed introduksjonsprogrammet: - Godkompetansepåflyktning- og integreringsfeltet - Administrativog fysisk nærhet.dettefremmersamarbeid. - Storselvstendighet i utførelsenav integreringsoppgavene, og kort vei til besluttende myndighet.dettefremmereffektivitet og gjennomføringsevne. - Teamarbeidpåtversav sektorerog faggrenser.dettefremmerfaglig utvikling. - Kompetanseutviklingog faglig fellesskap.dettefremmerfaglig utvikling og trygghet. - Arenaerfor utvekslingog bearbeidingav erfaringer.dettefremmerivaretakelseav deansatte. - Tilgangpåpersonellog økonomiskeressurser,herunderadministrasjonav integreringstilskuddet. - Tydelig oppgave- og ansvarsfordelingsomer forankreti ledelsen.dettesikrerengod koordineringav oppgaveneog unngårat detoppstår«gråsoner»eller oppgaversomstår urørte. 6. Evalueringer av introduksjonsprogrammet Forskningsstiftelsen Fafoutførtei 2007enevalueringav introduksjonsordningen.allerededa fremkomdetat detvar enklar sammenhengmellomdeltakeresomhar deltattpåkursog i tiltak med tilknytning til arbeidslivet, og hvorvidt devar i arbeideller utdanningetterendtprogram.videreen rekkefaktorersom påvirkerkvalitetenog resultatoppnåelsen i denenkeltekommunes program: - Individuelt tilpassedeprogrammer. - En vissstørrelseog kontinuiteti programmet. - SamarbeidmedsentraleaktørersomNAV, frivillig sektorog næringslivet. - Tiltaksbredde. - Arbeidsrettingav programinnholdet. - Tiltak sombidrartil at kvinnermedomsorgsoppgaver, og deltakeremedhelserelatertebehov, kandeltai programmet. Rambøllutførtei 2011enanalyseav resultatoppnåelse i introduksjonsordningen(påoppdragfra IMDi). Følgendeelementerbeskrivessomavgjørendefor engodforvaltningav introduksjonsordningen: - Formaliseringav samarbeidetmellomflyktningetjenesteog Vokseno plæringpåbåde deltaker- og ledernivåbidrartil bedreresultateri introduksjonsprogrammet. - Storeprogrammerhar bedreresultaterennsmåprogrammetdadeharmerledelsesfokus, bedretilgangpåspisskompetanseog bedresamarbeidmellomsentraleaktører. - Det er helt sentraltå skapeklarhetog akseptfor resultatmåli egenorganisasjonog hos samarbeidspartnere i kommunen.detteharbetydningfor kommunensmulighettil å oppnå resultater. - En fellesforståelsefor rammer og handlingsromblantalle involverte aktøreri kommunengir bedreforutsetningerfor å oppnågoderesultateri introduksjonsprogrammet. - Lederefor introduksjonsprogrammet er vesentligfanebærere.det er viktig at kommunen sørgerfor åhadenrettepersonpåplass. 12

18 - Medarbeiderei enhetmedansvarfor forvaltningav introduksjonsordningener bærereav fagspesifikkkompetanseog erfaring.organiseringenav arbeidetbørleggetil rettefor at spesifikkkompetansepåmålgruppenutnytteshensiktsmessig. - En organiseringinnenfornav betyrikke i segselvat kompetanse- og tiltaksressurser koordineresog utnyttestil målgruppensbeste.dettekreverkontinuerligarbeid. - Arbeidetmedintroduksjonsprogrammet børorganisereslik at programrådgivernehar tilstrekkeligtid til veiledningog oppfølgingav deltakerne. - Voksenopplæringenharbehovfor ressurserog insentivtil å prioritereet tilpassetog arbeidsrettetilbud til deltakernei introduksjonsprogrammet - NAVs kompetanseog tiltak kanmedfordel benyttesi arbeidetmedintroduksjonsprogrammet. - Formaliseringav samarbeidetmellomkommuneog NAV statvedrørendedeltakerei program, samtsamarbeidvedrørendeovergangfra introduksjonsprogramtil NAV- tiltak. 7. Målgruppen Målgruppener i dennesammenhengbosatteflyktninger somkommunenhar et særlig integreringsansvar for. Pr var 190personerbosatti Mandalmedflyktningstatusi 5 års perioden(inkludertbarnfødt i Norge).Dettevil i løpetav 2015øketil 236.Landbakgrunntil de størstegruppeneer Eritrea,Somalia, Kina og Syria.Tall fra statistisksentralbyråviseret innbyggertall i Mandalpr på Det totaleantallinnvandrerei kommunenfra sammedatoer på1701 meddeto størsteinnvandrergruppenefra Polenog Tyskland. 7.1 Begrepsdefinisjoner 7.1.1Flyktning Det er flere måterå kommetil Norgesomflyktning. Denstørstegruppenharflyktet fra sitt hjemland og kommettil Norgefor å søkeasyl.i asylsøkeprosessen er personentilknyttet et asylmottak.norge tar ogsåimot overføringsflyktningeretteravtalemedfnshøykommissærfor flyktninger (UNHCR). Det er Stortingetsomfastsetterenkvotefor hvor mangeoverføringsflyktningernorgeskalta imot. Overføringsflyktningerkommerdirektetil enkommuneutenoppholdpåasylmottak.dersomen flyktning harektefelle og/ eller barnunder18 år harvedkommenderett til familiegjenforening,som ogsåvil få oppholdstillatelsesomflyktning. Norgedefinererenflyktning somenpersonsomhar envelbegrunnetfrykt for forfølgelsepå grunnav etnisitet,avstamming,hudfarge,religion, nasjonalitet,medlemskapi enspesiellsosialgruppeeller på grunnav politisk oppfatning,og er uteav standtil, eller på grunnav slik frykt er uvillig til, å påberopesegsitt hjemlandsbeskyttelse, eller enpersonsomstår i reell fare for å bli utsattfor dødsstraff,tortur eller annenumenneskeligeller nedverdigendebehandlingeller straff ved tilbakevendingtil hjemlandet(utlendingsloven).i Norgegis detasyltil personersomdefineressom flyktninger ifølge Flyktningkonvensjonenav 1951og desomståri farefor å bli utsattfor dødsstraff, tortur eller annenumenneskeligeller nedverdigendebehandlingeller straff vedtilbakevending Opphold på humanitært grunnlag Dersomenpersonfår avslagpåsin asylsøknadsåskaldetautomatiskvurderesom vedkommendehar rett til oppholdi Norgepåhumanitærtgrunnlag.Oppholdpåhumanitærtgrunnlager entillatelsesom gis asylsøkersomikke ansessomflyktning, menlikevel anseså habehovfor beskyttelsefor eksempel pågrunnav humanitæreforhold vedretur.de somrisikerervissealvorligemenneskerettighetsbrudd somtortur, umenneskeligog nedverdigendebehandling regnessomflyktninger. 13

19 7.1.3Enslig mindreårig Ensligmindreårig(EM) er enasylsøker,flyktning eller personmedoppholdpåhumanitærtgrunnlag somer under18 år og somer utenforeldreeller andre medforeldreansvari landet Kollektiv beskyttelse Personersomer i enmassefluktsituasjonkanfå innvilget midlertidig oppholds- eller arbeidstillatelse påkollektivt grunnlag.dettedannerikke grunnlagfor permanentoppholdstillatelsedeførstefire år. Beskyttelsegis pågrunnlagat personhartilhørighettil enspesiellgruppesomansessomutsattfor forfølgelse(detteble innført i tilknytning til krigeni Bosniaog harsenereblitt brukt overfor flyktninger fra Kosovo) Opphold på selvstendiggrunnlag Personersomharkommettil Norgepåfamilieinnvandringsomhar blitt utsattfor vold/ mishandling av ektefelleeller samboerkansøkeom egentypeoppholdstillatelse. 7.2 Den mestheterogene«gruppen»i Norge Flyktningerkanmedretteomtalessomdenmestheterogene«gruppen»i Norge.Begrepetflyktning representerermenneskermedet vidt spekterav bakgrunnog ressurser.noener analfabeteruten skolegangeller arbeidserfaring,noener høytutdannedemedet langt arbeidslivbakseg,noenkommer fra enjordhyttepålandsbygdaog noenkommerfra storbyer.inkluderti dennebredevariasjonfinnes detdeflesteformer for religiøstilhørighet,politisk ståsted, interesseretc. Flyktningerer medandreord normalemennesker,menmednoenunormaleerfaringer. Integreringsarbeider derforendynamiskprosesshvor ulike behovog situasjonerkanoppstå. Kommunenskalta hensyntil at målgruppener ulike menneskersomhar ulike forutsetningerog behov,ellersførerdettil et dårlig tilbud og dårlig utnyttelseav ressurserog tjenester.fellesfor alle flyktninger er at debefinnersegi enny tilværelsemedstatussomflyktning. En situasjonsomde verkener eksperter påeller haropplevdfør. Flyktningerer menneskersomav ulike årsakerharblitt drevetpåflukt, og selvemigrasjonsprosessen harentendirekteeller indirektepåvirkningpåflyktningenshelse.denneprosessenkaninndelesi tre faser: Pre-migrasjon kanværepregetav blantannetsårbarhet,krig, overgrep,dårligehelsefasiliteter, forsøkeå skaffemidler til flukt Underflukten kanværepregetav langreise,overgrep,usikkerhet,stress,frykt for å mistelivet, utnyttelse,oppholdi flyktningeleir,asylprosess Post- migrasjon kanværepregetav hjemlengsel,traumer,diskriminering,identitetskrise,isolasjon, tapav familie og hjem Forskningviserat innvandrereopplevertre gangersåhøytegenføltsykdomsometniskenordmenn, og at deter enhøyereforekomstav psykiskehelseplagerblantinnvandrerbefolkningen(blom: 2006). For å værei standtil å begynneet kvalifiseringsløpmot arbeidog utdanning,er detavgjørendeom «hodeter pårett plass».oppfølgingav deltakerefor å kunnegjøredemrustettil et aktivt og intenst kvalifiseringsløper derforenav deviktigsteoppgavenei integreringsarbeidet. Kvalifiseringstiltakhar ingenhensiktom ikke deltakerkanklare å nyttiggjøresegopplæringen.detteharikke bare økonomiskekonsekvenseri form av ressurstap,menogsåsamfunnsøkonomiskekonsekvenser i form av at deltakerfår enlite tilfredsstillendeprogresjoni sitt introduksjonsprogram, somigjen kanføretil sosialeog økonomiskeutfordringer.forebyggendekursog opplæringer derfornyttigetiltak somen del av introduksjonsprogrammets oppstartsfase. 14

20 8. Faglig grunnlag for integreringsarbeid Stortingsmelding49 ( ),Mangfoldgjennominkluderingog deltakelsela grunnlagetfor introduksjonsloven.nasjonalemål for integreringer at alle innbyggere,uavhengigav bakgrunn, religion eller opprinnelse,skalhalike muligheterfor å kunnedeltai samfunnet.målet er samtidigå forhindreutviklingenav storesosialeog økonomiskeulikhetersomfølgeav etniskeskillelinjer. Nyankomneflyktninger skalbli i standtil å deltaog bidrai samfunnet,og introduksjonsprogrammet er enviktig del av denneprosessen.at voksneinnvandrereblir inkluderti arbeids- og samfunnsliver helt avgjørendefor levekårenefor bådevoksneog barn. Ansvaretfor organiseringog administreringav integreringsarbeidet er lagt til kommunen.samtidiger detviktig å oppfordrekommunensinnbyggeretil å ønskenyankomneinnvandrerevelkommen. Kommunenkanikke sørgefor flyktningerstrivsel og velferdalene,mener helt avhengigav et godt samarbeidmedkommunensinnbyggere,frivilligheten, samarbeidspartnere og andreoffentlige instanser.vellykket integreringskapermangfoldigeog flerkulturellelokalsamfunnog enstørre nærhetmellomulike innbyggergrupper.vellykket integreringbidrarogsåtil mindreskepsis, ekskluderingog rasisme.det stillesstorekrav til flyktningersaktivitet vedbosetting,samtidigsomdet er kommunenog densinnbyggeresommåta ansvarfor å leggetil rettefor at integreringsprosessen forekommerpåbestmulig måte. I tillegg til at kommunensreligiøseog kulturellemangfoldskalanerkjennesog respekteres,må utformingenav offentligetjenestertilretteleggesetterulike behovhosbefolkningen.dettebetyri praksiså tilby likeverdigetjenestersomtar hensyntil at flyktninger kanhanyeog andrebehovenn flertallet av kommunensinnbyggere.et eksempelpådetteer vedfamiliegjenforeninger.det forekommerat familiemedlemmerikke serhverandrepålangtid. Ved familiegjenforeningkandet oppståutfordringeri forhold til tilknytning for eksempelmellomforeldreog barn.det kanogsåoppstå utfordringerdersomdeneneektefelleharværtflere år i Norge,og får gjenforeningmedsin partner somikke har kjennskaptil detnorske språk,kultur eller normerog regler.integreringsavdelingener da avhengigav et godtsamarbeidmedfamilienshussombistårmedhjelp til familier somer i en vanskeligsituasjon.integreringsavdelingener videreavhengigav goderådog fagligevurderingerpå hvordanintroduksjonsprogrammet kantilretteleggespåbestmulig måtesåomsorgsoppgaver kan imøtekomme samtidigmeddeltakelsei et kvalifiseringsløp.det kanværestorekulturelleforskjelleri måtenhendelserforstås,beskrivesog fortolkesog storekulturelleforskjelleri strategierfor å håndtere ulike reaksjonerfor eksempelpåstress.det er viktig at involvertei integreringsarbeidet er bevisstpå sin fremgangsmåteog påsitt egetkulturelleståsted.integreringsarbeidkreverbådelangsiktighetog ensamordnetinnsatspåtversav fagfelt og sektorer. 8.1 Minoritetsperspektiv og tverrkulturell kompetanse Likebehandlinger et overordnetprinsippi alle offentligetjenesterog er enveletablertholdning i det norskesamfunn.dersommankun forholdersegtil at alle skalbehandleslikt, utenå ta hensyntil den enkeltesbakgrunnog forutsetninger,såkanmanrisikereat noenfår et mangelfulltog til og med dårligeretilbud ennandre.man kanogsårisikereat tilbudetikke fungereri detheletatt. Å haet minoritetsperspektivpåoffentligetjenestervil si å værebevisstmangfoldetblantbrukereog tilretteleggetjenesteneut fra behovhosulike brukergrupper.dersomtjenestertilpassesog dermed gjørestilgjengeligfor ulike brukergruppersåsikresalle et likeverdigtilbud. I følgeforvaltningsloven haroffentligetjenestereninformasjons- og veiledningspliktoverforalle brukere.dettetilsier at nødvendigetiltak måiverksettesfor at denneplikten skalkunneoverholdes. Minoritetsperspektivet er derforikke baregjeldenefor flyktninger, og børværeennaturligdel av de ordinæretjenestenesomrettersegmot helebefolkningen. 15

21 Tverrkulturellkompetansevil si evnentil å kunnemøtepersonersomer annerledesennenselv. Hovedoppgavenligger i måtenmankommunisererpå,i form av evnentil å lytte, spørre,forståog gjøresegforstått.man trengernødvendigvisikke hastorinnsikt i ulike landshistorieeller kultur. Det viktigsteer enbevisstgjøringat menneskeruttrykkersegpåforskjellige måter.det viktig å inkludere hvordanmanselvvelgerå uttrykkeseg.tverrkulturellkompetansederdermedhellerikke bare gjeldenefor desomjobbermedinnvandrereeller flyktninger. Det er viktig at alle offentligeenheterer bevisstpåå haet minoritetsperspektivog tverrkulturell kompetanse. Det er hverenkeltenhetsledelsesomharansvarfor å sørgefor at deansattehar nødvendigkompetanseog faglig trygghettil å møteutfordringenesomnyebrukergrupper representerer. Kommunikasjonstips: - Værbevisstdinetankerog holdninger. - Ta pauserunderveis. - Ikke gi ny informasjonfør du harforsikretdegom gitt informasjoner forstått.still gjerne kontrollspørsmål. - Uttrykk degenkeltog tydelig, forenklefagspråk. - I noensituasjonerkandetværenyttig å lagetegningereller modeller. 8.2 Kommunikasjon via tolk. Bruk av tolk skalsikreat offentligetjenesteytereog institusjonerskalkunnegi detsammetilbudettil minoritetsspråkligesom til restenav befolkningen. Det er ikke alle nyankomneflyktninger somer kjent medå forholdesegtil skriftlig informasjon.bruk av tolk er enav deviktigsteforutsetningenefor å sikregodkommunikasjonmedmenneskersomikke harnorsksommorsmål.noengangerkandetværehensiktsmessigå oversette informasjonsmateriell. Ansattei offentligeetaterskalha opplæringi riktig bruk av tolk. Statsautorisertetolker skalalltid prioriteres.barnskalaldri benyttessomtolk, og andrefamiliemedlemmereller personerskalikke brukessomtolk dersomsensitivinformasjonblir gitt. Det er denoffentligepartsomhar ansvarfor å vurdereom tolk er nødvendigog somhar ansvarfor å bestilletolk. Dersombrukerytrer et ønskeom tolk, såskaldetteønskeimøtekommes. Minoritetsspråkligesomvanligvis beherskernorsk,kanopplevevanskelighetermedå forståog å uttrykkesegpået annetspråkdersomdeer sykeeller utsattfor stress. Det finnes ulike formerå haensamtalevia tolk. Denmestforetrukneformener frammøtetolking.ved frammøtetolking,og ogsåskjermtolkingkanikke-verbaleuttrykksformerfangesopp.telefontolking børkun benyttesvedkorteog «enkle» samtaler. Ved telefontolkingharikke partenemulighettil å se hverandre,og deter vanskeligå kontrollerehvemsomkanhøredetsomblir sagt. Underforbrukav tolk, og feilaktig bruk av tolk kanføretil diskriminering.noengangerkandetå la væreå bruketolk truerettsikkerheten(jf. informasjons- og veiledningsplikten 11,17i forvaltningsloven). 16

22 Rådog praktisketips vedbruk av tolk - Ved innledningtil hversamtalemåtolkenorientereom sin funksjonog sin taushetsplikt. - Ikke la fremmøtetolkventealenesammenmedbruker,hellerikke la tolk og brukerforlate lokaletpåsammetid. - Settav nok tid til samtalen.en tospråkligsamtalemedtolk tar lengretid enettspråklig samtale. - Værforberedtpådineoppgaverog planleggdetdu vil si. - Snakki kortesekvenser,ikke still flere spørsmåli sammesekvensog snakksånaturligsom mulig. - Rettdinespørsmåldirektetil dendu ønskersvarfra, ikke «kandu fortelle til henneat..» - Omtaltolkensom«tolken» - Forklarhvordandu forståreller definerervanskeligefaguttrykkeller begreper Videreinformasjonom bruk av tolk finnesi UDI sitt temaheftekommunikasjonvia tolk. 8.3 Psykisk helsehosflyktninger 8.3.1Informasjon og anbefalinger fra UDI: Flyktningerer betraktetsomenrisikogruppenårdetgjelderå utvikle psykiskeproblemer.flereav flyktningeneharværtutsattfor storepåkjenningerbådepsykiskog fysisk. Et menneskeshelsetilstand harenklar sammenhengmedevnentil å ta imot læring. Evalueringergjort fra norskeog svenskekommuner,viserat enkartleggingav flyktningers helsetilstandsamtindividuelletilpasningersomtar hensyntil dette,er avgjørendefor hvordandeltaker kannyttiggjøresegintroduksjonsprogrammet. Rutineri offentligesystemerkanpåvirkeog forsterkepsykiskeproblemerhosflyktninger. For eksempelkandårlig sosialstøttefrembringedepressivereaksjoner,noengangeri sterkeregradenn traumatiskehendelserfra hjemlandet. Ansattesomarbeidermedflyktni ngerskalikke innta enrolle somhelsearbeiderutenderette kvalifikasjonene.likevel kanoffentligeansatteleggetil rettefor et godtpsykososialtarbeidmedgode rammerog rutineri forhold til bosettingsarbeidet og hverdagslivetgenerelt.godkvalitet i introduksjonsprogrammet og mulighetfor å få enmeningsfullhverdager i segselv sykdomsforebyggende. Noenflyktninger ønskerå fortelle sin historie.andreønskerikke å delenoeav sinetidligere erfaringer,kanskjespesieltdesomkommerfra samfunn hvor deteksistererliten eller ingenåpenhet om psykiskeproblemer.ansattesomjobbermedflykt ningerhørerovergrepshistorierog møter fortvilelse,sinneog sorg.det er derforviktig å tilretteleggefor veiledningsgruppereller andreforum hvor ansattekanfå utløpog bearbeidetsineerfaringer. Nyankomneflyktninger hargjennomgåttflere formerfor tap,inkluderttapav hverdagsligerutiner. Flyktningermåbyggeet nytt liv fra bunnenav, medny mening,nytt språk,nytt nabolag,ny kultur, nytt arbeidog nytt nettverk.mangemåbearbeidesorg,angstog sinneovertidligereopplevelseri denneetableringsfasen. For noenvil dennyetilværelsenfølessomdenmestbelastende Reaksjonerpå vold og flukt Sorgog tap Flereflyktninger haropplevdtapi form av at familiemedlemmerog vennerharblitt drept,eller at man harkommetbort fra hverandreunderflukten. Flereharogsåmistetsitt hjemog kanaldri reisetilbake 17