selvaagbyggs sorteringssystem skytteren Med HaMMer og spiker stillasløsning: tak-over-tak redaktør og FriFant s 12 s 10 s 8 s 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "selvaagbyggs sorteringssystem skytteren Med HaMMer og spiker stillasløsning: tak-over-tak redaktør og FriFant s 12 s 10 s 8 s 5"

Transkript

1 s 12 s 10 s 8 s 5 selvaagbyggs sorteringssystem skytteren Med HaMMer og spiker stillasløsning: tak-over-tak redaktør og FriFant

2 LEDER Leder: «Det er forskjell på Kanin og Hare!» (Gammelt KenGuru-ord) FinanskrIsa, vil den avsløre og føre til at vi blir kvitt de useriøse aktørene i byggebransjen? Observerte lederen vår Arve Backe (Lederen av Fellesforbundet) på Dagsrevyen her forleden, der han optimistisk uttalte at en av de positive virkningene av krisa vil være at de useriøse aktørene ville bli borte først i vår bransje. Undertegnede skulle også gjerne delt den oppfatningen av fremtiden, men er redd for at dette heller er ønsketenkning fra Arve. Min påstand: Hoveddelen av bemanningsbedriftene og underentreprenørene som er brukt av de store entreprenørene på byggeplassene i «gullårene» var useriøse og at de har stått for mellom 40 og 50 % av produksjonen. Hvis jeg har rett vil det i så fall bety at det ikke blir noen vesentlig krise i den seriøse delen av vår bransje. Vil det med andre ord resultere i at det ikke blir stor ledighet i vår bransje, men bare at de useriøse blir borte? Nei, jeg mistenker at når bedriftene får mer å gjøre vil de bruke dette til ikke å ansette, men heller sette bort/leie inn, og dessverre tror jeg de får en del klubber/tillitsvalgte til å godta dette. I skrivende stund sitter jeg og leser en reportasje fra fagbladet Byggmesteren som handler om at opplæringskontorene fra flere deler av landet må lage en beredskapsplan for lærlinger som mister læreplassen på grunn av innskrenkninger. Samtidig har både BYGGOPP (opplæringskontoret for Bygg- og Anleggsteknikk) og Oslo kommune Utdanningsetaten sendt ut et skriv om innskjerping av reglene ved permittering av lærlinger. Jeg burde kanskje være sjokkert over at det i hele tatt må lages en slik beredskapsplan eller sende ut et sånt, men dessverre vi i foreninga lar oss ikke sjokkere av sånne utspill. Nei, det å si opp/ permittere lærlinger er bare en av en rekke måter den såkalte seriøse delen av bransjen vil løse krisa på. I tillegg kommer forslag om lønnsnedslag, tak på akkordene, tilfeldig karakter-setting som bakgrunn for utvelgelse istedenfor ansiennitet ved oppsigelser osv. Undertegnede fremmer følgende fire punkter, og hevder at ved å følge de intensjoner vil man kunne skille klinten fra hveten eller d e useriøse fra de seriøse. 1. Hvis forslag på lønnsnedslag i fra bedriftsledelsen kommer bør de tillitsvalgte si nei til det og heller jobbe aktivt for økt produktivitet, selv om det kan innebære reduksjon av deltagere i akkordlaget. Jeg vil hevde at det er større aksept for å bli slått av en som produserer bedre fremfor å bli slått av en som godtar lønnsnedslag. Eks.: Veidekke går ned i lønn for å slå Skanska på anbudet. 2. Hvis bedriftsledelsen fremmer forslag om permittering/oppsigelser av lærlinger bør de tillitsvalgte fremme forslag om økt inntak av lærlinger. Jeg er overbevist om at et av de tiltakene for å takle fremtidens utfordringer vil kunne være økt skolering. Undertegnede tror ikke vi kunne stilt med bronselaget fra 1936, og vært like konkurransedyktig i 2010, for å si det sånn. 3. Hvis bedriften vil praktisere bedriftsansiennitet på byggeplass som prinsipp når det gjennomføres permitteringer må de tillitsvalgte si nei til det. Klubben bør kreve i hvert enkelt tilfelle at det dokumenteres at det er saklig grunn for å fravike ansiennitet. 4. De tillitsvalgte sammen med bedriften må arbeide aktivt for å fremme og skolere både håndverkere og ledere for å øke forståelsen og bruken av akkordtariffene. Det vil også bety å øke bemanningen med egne ansatte. Redaktør Egil Mongstad ADRESSE Grønland 12, 0188 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: web-adr.: ÅPNINGSTIDER Mandag - torsdag kl mai sept. kl Fredag kl RedakSJONSKOMITÉ Egil Mongstad (ansv. red.) Ken Gordon Solfjeld Bård Sogge Pål Austad Solfjeld Per E. Aurland Svein-Dagfinn Vestheim Bjørn Larsen Mikal Olechnowicz Thomas Rustestuen GRAFISK PRODUKSJON Gjerholm Design AS Telefon: FORSIDEFOTO colorbox.no ISSN STYRET Leder: Ken Gordon Solfjeld Sekretær: Jan Åke Persson Styremedlem: Jarand Andresen Styremedlem: Pål-Richard Larsen Styremedlem: Svein Dagfinn Vestheim Styremedlem: Bård Sogge Styremedlem: Bjørn Larsen Styremedlem: Pawel Motyka Ungdomsleder.: Thomas Rustestuen 1. vararepr.: Mikal Olechnowicz 2. vararepr.: Leif Ivar Johansen 3. vararepr.: Pål Austad Solfjeld 4. vararepr.: Egil Mongstad 2

3 NR ET BUD Der skabtes af en livstræt gammel Gud engang ti nidkært negative bud. Profeten nemmed dem med bange blikke, gik ud blant folk og meldte: Du skal ikke Jeg tror at der følger med menneskekald ét eneste bud, et der siger: Du skal. Piet Hein MORTEN Normann har valgt diktet. hvorfor jeg valgte dette diktet? Diktet sier meg at det er viktig å gjøre seg opp sine egne meninger og ikke bare følge pålegg fra snevre autoriteter. Han utfordrer Bård Sogge i Skanska og foreningsstyret i neste nummer. 3

4 KAPITTEL 18 Fagforeningskamerater Tekst: MiCHal Olechnowicz PROJEKT UPEŁNOMOCNIENIE POLSKICH PRACOWNIKÓW BUDOWLANYCH Cel projektu Zakres projektu objął polskich emigrantów zawodowych pracujących w Norwegii w sektorze budowlanym. Projekt został przeprowadzony przez International Organization for Migration (IOM) przy współudziale Tomrer og Byggfagforeningen w Oslo. Okres wdrażania to Główne zadanie projektu pilotażowego to: - przeszkolenie grupy 30 polskich pracowników budowlanych zatrudnionych w różnych firmach norweskich, w zakresie praw i obowiązków jako pracowników norweskich oraz odpowiednich praw i regulacji społeczności norweskiej. Szkolenie połączone ze szkoleniem językowym. - rozszerzenie informacji dostępnych na stronie internetowej projektu, w tym umieszczenie kluczowych informacji na stronie projektu w trzech językach: polskim, norweskim i angielskim. Przeszkolona grupa ma stanowić źródło informacji dla pozostałych polskich emigrantów zawodowych, zatrudnionych w firmach norweskich, dzięki czemu wśród polskich emigrantów utworzy się sieć informacji na temat prawodawstwa i kultury norweskiej. Tematy omawiane podczas szkolenia Regulacje celne, rejestracja i numer identyfikacyjny, zarządzanie pieniędzmi (konto bankowe, transfery międzynarodowe), pozwolenie rezydenta i pozwolenie pracy, służba zdrowia, przychody i podatki, regulacje prawne środowiska pracy, prawo do kursów języka norweskiego, kontrakty z pracodawcą i zyski z nich płynące, prawa pracowników i oczekiwania pracodawców, opieka społeczna, mieszkalnictwo, migracja rodzinna i normy społeczno kulturalne w Norwegii. Zakres projektu Projekt zakładał przeszkolenie 30 osób, w rezultacie 22 osoby otrzymały dyplom (wymagane było minimum 80% obecności na szkoleniach). Przewidywano, że w efekcie projekt przyniesie korzyść dla 300 lub większej liczby polskich pracowników przebywających w Norwegii, a w rezultacie blisko 1200 polskich pracowników budowlanych otrzymało informacje z różnych źródeł. 184 osoby brały udział w spotkaniach informacyjnych organizowanych przez osoby żródłowe i 970 Polaków kontaktowało się z tymi osobami prze telefon. Polska edycja strony internetowej projektu w okresie od czerwca 2008 do lutego 2009 miała 4764 odwiedzin, równie liczne odwiedziny miały strony w językach angielskim i norweskim. Podczas szkolenia nie tylko podniesiono poziom wiedzy uczestników na temat prawodawstwa norweskiego, ale również była to okazja do wymiany informacji na temat zarobków, niektórzy z uczestników odkryli, że ich umowy o pracę są nielegalne, jeszcze inni przystąpili do norweskich związków zawodowych. Podstawowym wyzwaniem podczas realizacji projektu okazało się ograniczenie czasowe oraz niejednorodna struktura grupy emigrantów polskich. Są oni różnego pochodzenia, posiadają wykształcenie na różnym poziomie i nie każdy prawidłowo rozumiał zadania i założenia projektu, nie każdy też posiadał predyspozycje do pełnienia w przyszłości roli osoby informatora. Ze względu na trudności w zrozumieniu celu projektu, rozmaite trudności wynikły również podczas współpracy z różnymi organizacjami. Projekt spotkał się z dużym ogólnoświatowym zainteresowaniem m.in. we Włoszech, Portugalii, Słowacji, Japonii i innych krajach mających podobne problemy z ludnością napływającą z innych krajów. Projekt został zaprezentowany na różnych szkoleniach dla emigrantów, na konferencjach i seminariach w całej Norwegii. Zyskał zainteresowanie na drugim Globalnym Forum na temat Emigracji i Rozwoju w Manili w październiku 2008, został tam uznany za unikalny i innowacyjny w swojej strategii. Projekt pilotażowy jest projektem pionierskim łączącym współpracę międzynarodowych organizacji ze związkami zawodowymi jak i z różnymi władzami i instytucjami w zakresie wymiany informacji i dostarczania jej emigrantom zawodowym. Dodatkowe informacje Dodatkowe informacje patrz pracownicy, oraz, 4

5 Redaktør og Frifant Tekst: EGIL MONGSTAD Får polakkene for mye hjelp i foreningen? > Spørsmålet er stilt i noen bedriftsmiljøer. Det er kanskje ikke så rart, - det har blitt my snakk om polakker i det siste, i media og på folkemunne. Og så har jo Byggfagbladet en fast spalte der vi ofte trykker informasjon på polsk (side 4), og denne informasjonen er skrevet av våre egne polske medlemmer, særlig Mchael Olechnowicz. Forskjellsbehandling? Først må jeg slå fast at Tømrer og Byggfagforeningen er blitt ganske internasjonal. I den senere tid har vi kjørt saker for svensker, polakker, tyskere, finlendere, og andre nasjonaliteter. Det er utfordrende for språkkunnskapene i administrasjonen. Vi har et valg her; bidra til at disse gruppene klarer seg i arbeidsmarkedet, eller at de blir utnyttet i sosial dumping, til skade for oss alle. Andre valgmuligheter finnes ikke. Og så har vi i løpet av 2008 (og litt av 2009) gjennomført et storstilt prosjekt, som hovedsakelig er finansiert av staten (Inkluderings- og Mangfoldsdirektoratet), med bidrag fra Fellesforbundet, foreningen og antakelig fra Stiftelsen Byggfag. Prosjektet har hatt som målsetting å undervise polske bygningsarbeidere i norsk arbeids- og samfunnsliv, for å bidra til at de kan klare seg sjøl, ikke bli «klienter» i fagforeningene eller andre steder. Resultatene er etter min mening oppsiktsvekkende bra! Jeg nevner noen hovedpunkter fra rapporten som er under utarbeidelse: 30 personer har fått kvalitetsopplæring i 11 møter, med oppfølging fra koordinator; Linn-Kaja Rogstad. 22 har gjennomført og fått diplom (80%) Disse har igjen gitt informasjon til nesten 1200 polske bygningsarbeidere 184 polske arbeidsinnvandrere har deltatt i informasjonsmøter 970 har kontaktet prosjektet per telefon 4764 har besøkt informasjons-nettside på polsk, 756 på engelsk og 1086 på norsk. NR IOM-prosjektet (IOM-International organisation for Migration) Tømrer og Byggfagforeningen har ingen ansatte som jobber spesielt med polakker. Hos oss blir alle behandlet som likeverdige medlemmer, - men våre likeverdige medlemmer har ulike problemer som vi må løse i fellesskap. Styret har nedsatt en gruppe av polske medlemmer som skal fungere som en ressursgruppe for deres landsmenn, IOM-prosjektet. Dette er langt over de forventninger vi hadde da prosjektet startet. Det viser med all tydelighet at polske arbeidsinnvandrere er interessert i å klare seg sjøl, og ikke ligge noen til byrde. De trenger bare litt hjelp til å forstå hvordan samfunnet i Norge fungerer. Det skal de få, fordi det er i vår felles interesse! IOM-prosjektet: Polske bygningsarbeidere lærer seg hvordan Norge fungerer. 5

6 DET BYGGFAGBL SIGURD SPEKULERER... > Jeg skulle ønske det var et eventyr, og at det handlet om tre gutter som kranglet om hvem som skulle betale mest av den kaka som ikke var noe god en gang. Men det var dessverre ikke noe kake, det var to tomannsboliger som begynte å sige litt i ene enden. Etter hvert ble det rett og slett utrivelig å bo der. Noe måtte gjøres. Husene måtte rettes opp, det skjønte alle. Men det som var problemet det var at alle hadde forskjellige løsninger på problemet, og ingen ville betale. Men heldigvis, eller skulle jeg si «hell i uhell» det var lett å finne synderen. Gardermobanen, eller Romeriksporten gikk jo nesten rett under husene, og det var jo ikke annet enn problemer med den. Puttjern forsvant jo nesten, og i Elvåga som lå fire km inn i skogen minsket vannstanden med mange meter. Valget var enkelt, det måtte være grunnvannet som rant ned i tunnelen. Men å innrømme det var verre. Alle var i grunnen enige, men ikke de som skulle betale nei. Kanskje ikke så rart, sånn er det jo ofte når det dreier seg om penger. Men vi forsikrer jo oss mot alt når det gjelder hus og eiendom. Så også her, så forsikringsselskapet sa at hvis dere vil ha penger av oss, så skal husene løftes vekk, grunnforholdene utbedres og husene heises tilbake på plass. Da, men bare da, skal vi være med å spleise. Endelig en løsning, sett i gang og bygg! Pengekrangelen kom litt i bakgrunnen, endelig skulle noe skje. Anbud innhentes, og fra Fellesforbundets liste 10 på på bånn, kom det inn et bra tilbud som ble akseptert. Siden det skulle graves vekk masse under husene, så kunne det likegodt lages kjeller også. Nei det kunne det ikke, de fikk det ikke til. Ikke til den prisen, og ikke med de folkene. Det var nok ikke viljen det stod på. Språkproblemer hadde nok også en betydning. Var det lykkejegere eller håndverkere som jobbet der? Spørsmålet ble stilt, og jeg vet 6 Det var fortsatt språkproblemer blant noen av de som jobbet der, men nye hus reiste seg finere og mer påkostet enn de gamle. ikke svaret. Da framdriften ikke stod i forhold til utbetalte penger ble krana skrudd igjen. Da forsvant den entreprenøren. Det neste vi hørte fra den kanten, var at de var konkurs. To store hull i bakken med noe som lignet påbegynte grunnmurer gapte mot oss i mange måneder. Nye anbud innhentes. Stod det «bill. merk kun seriøse henvendelser»? Kan virke sånn, for plutselig begynte ting å skje. Det var fortsatt språkproblemer blant noen av de som jobbet der, men nye hus reiste seg finere og mer påkostet enn de gamle. Fire familier som hadde bodd flere år på hybler og hos kjente kunne endelig flytte hjem igjen. Så vil jeg gjerne avslutte med snipp snapp snute osv, men det er jo ikke slutt ennå. To tomannsboliger ble jevnet med jorden og kjørt vekk. Setningsskadene fikk sin løsning etter hvert de også. Husene var bygd på ustabilt oppfylt terreng. Gardermobanen slapp med skrekken!!! Tilbake sitter 141 andelseiere som har fått høyere husleie og lurer på hvor mange av millionene de slipper å betale, og om det skal rives flere hus etter hvert. Men de som var mest uheldige, kan vel prise seg lykkelige over at de ikke bodde i selveierleiligheter. Det er tross alt 141 som spleiser på regninga. Illustrasjonsfoto

7 NR BAS forum Portrett: BAS forum bjørn erik karlqvist TeksT/FOTO: SVein DaGFinn VeSTHeiM > Bjørn erik karlqvist ble valgt til sekretær på halvårsmøtet i tømrer og Byggfagforeninga sist høst.vi synes vi må presentere han litt for Byggfagbladets lesere. ja, Bjørn erik, hva slags intensjoner har du nå, når du nå er valgt som sekretær i foreninga? For det første, så er det for å gjøre en jobb for medlemmene, samt det å prøve og påvirke, og engasjere medlemmene ute på byggeplassene. Bjørn Erik tok svenneprøva i 2006 på Veidekkes byggeplass på lille Bislet. Veidekke satser sterkt på faste lag både på Tømmer og Betong, og jeg spør han hva slags holdning han har rundt dette med faste lag? Veldig positivt sier han, vi får en mer sammensveisa gjeng som kjenner hverandre, som igjen øker produktiviteten og fortjenesten på akkordene vi står i. synes du basene ute, får nok støtte i lagene? Hos oss, har vi noen sterke baser som har lang erfaring, de er på en måte «selvgående». De ferske basene trenger all den støtta de kan få i oppstarten på prosjektene. Det er inngått en avtale lokalt i Oslo, om at nye baser ikke skal belaste akkorden første prosjektet. Dette for å øke rekrutteringa og få en innkjøringsfase for de nye basene. De har som regel fungert som nestbaser i en periode før dette. du er jo ansatt i et entreprenørfirma Bjørn erik, synes du faget smuldrer opp, og får for mye industripreg? Klart det på sett og vis, men vi er da borti en del «håndtverksmessig arbeide». fordelen å være ansatt hos de store, er jo sosial sikkerhet og struktur som er veldig viktig. Født: Bosted: ellingsrud arbeidsgiver: Veidekke distrikt Oslo Fritid: trening/turer i skog og mark hvilken byggeplass er du på nå i disse dager? På Tollpost Globe på alnabru, i laget til Glenn Robin Hande.Vi er 8 stk. som danner kjernen i det laget. Foto: Bjørn Erik Karlqvist på tur på Kolsåstoppen. når er det prosjektet ferdig? Medio april Bjørn erik vil gjerne legge til at Basforum for Tømmer og Betong lager idébank som er til hjelp og støtte til Basene ute på prosjektene til Veidekke Oslo. i tillegg skryter han av klubbavisa som Veidekkeklubben har. Den kommer ut med nr. pr år. Han oppfordrer andre klubber til å gjøre det samme. Undertegnede synes at det er veldig positivt at yngre folk engasjerer seg i foreninga, og at «Sølvrevenes» tid snart er forbi. Men vi blir jo alle «Silverfox» en dag, eller hva? 7

8 REPORTASJE Fremdriften er sikret: stillasløsning: tak-over-tak TeksT/FOTO: BaUTaS as > På Fornebu bygges det nå barnehage, barneskole og grendehus for Bærum kommune. Selv om deler av prosjektet fikk en forsinket oppstart, regner man med å levere til avtalt tid, mye takket være den spesielle tak-over-tak-løsningen. hele byggeplassen er innebygget Snøfall, som det har vært mye av på østlandet i vinter, betyr normalt utsettelser og forsinkelser i byggeprosjekter. For entreprenørselskapet HEnT AS, som har oppdraget for Bærum kommune, har snøfallet ikke hatt innvirkning på fremdriften. Vi kan jobbe upåvirket av klimaet med denne løsningen, og har fine arbeidsforhold. Varmeløsningen gjør at bygget holder en konstant temperatur ved hjelp av en termostat. Derfor er heller ikke snø på taket noe problem, varmen i bygget sørger for at snøen smelter fortløpende, forteller Knut Dreier, prosjektleder i HenT as. kontaktpersoner: Jarle Pettersen, avdelingsleder Bautas, Ann-Kristin Ytreberg, markedsdirektør Bautas, Knut Dreier, HEnT AS, Til prosjektet har utleieselskapet Bautas levert en såkalt wps-løsning (weather Protection System). Vi har hatt gode erfaringer med lignende løsninger tidligere, forteller Jarle Pettersen i Bautas. - Det som er spesielt denne gangen er at hele byggeplassen er innebygget. Bygget som føres opp er et såkalt Passiv-hus og stiller strenge krav til utbygger og gir utfordringer på fl ere plan. Huset bygges på en måte som gjør at det krever svært lite energi, det har tykke vegger og er nærmest lufttett. store tidsbesparelser Selv om prosjektet fi kk en forsinket oppstart, er vi godt i rute for å ta igjen tapt tid, forteller Dreier. Det er første gang vi benytter en slik løsning, og vi ser allerede nå at vi oppnår tidsbesparelser, som igjen betyr penger spart. Hvor mye vi har spart er det vanskelig å anslå. Hadde alternativet vært å jobbe uten tak-over-tak, er det klart at vi ville fått store forsinkelser på grunn av alt snøfallet. Dette ville garantert slått negativt ut i forhold til økonomi og fremdrift. Vi angrer ikke på at vi fulgte anbefalingen om å benytte tak-over-tak, avslutter Dreier. Tak-over-tak Slike løsninger sikrer mot fuktskader ved rehabilitering eller nybygg. løsningen gir også et behagelig klima uavhengig av været. gjør deg uavhengig av værforhold forkorter byggeperioden reduserer etterskader (sopp- og råteskader) øker trivsel og reduserer fravær på arbeidsplassen Mer fl eksibilitet Kontinuerlig fremdrift Tak-over-tak: Med tak-over-tak kan man jobbe upåvirket av klimaet. 8

9 NR Bilde 1: Skadet treverk og forsøk på «demning». Bilde 2: Galgenhumor fra tømrerne som omsider fikk lov til å sette opp presenning.g.. Bilde 3: Våt isolasjon og luftekanaler. Bilde 4: Orden på byggeplassen. Bilde 5: I stedet for tak-over-tak. Slik blir bygg syke! > Byggfagbladet har tatt opp temaet «syke bygg». I forrige nummer og dette nummer har vi vist hvilke muligheter som ligger i, for eksempel, tak-over-tak-løsningen. Det finnes helt sikkert også andre tekniske løsninger på et stort problem i bransjen. Disse byggskadene som vi her tar opp, blir i liten grad omtalt i rapporter om byggefeil, for der konsentrerer man seg om de feil som blir oppdaget ved befaringer og som entreprenøren må rette opp. De feilene som kommer av f. eks. fukt i isolasjon, blir vanligvis ikke oppdaget før beboerne opparbeider allergier og andre helseproblemer. De tilbakemeldingene vi får fra våre medlemmer sier at våt isolasjon i lukkede konstruksjoner er like vanlig som uvanlig i bransjen. Vi skylder og å gjøre oppmerksom på at disse bildene ikke er tatt fra et rølpe-firma i en bakgård. Dette er et seriøst firma som markedsfører seg med «høy kvalitet». Det hører med til historien at disse forholdene ble avslørt av våre medlemmer (tømrere). Foreningen fikk ekspertise til å analysere konsekvensene av disse forholdene. Bedriften måtte sette i gang en omfattende oppretting, og et eksternt konsulentfirma har kontrollert utbedringene. Det nytter å si fra! 9

10 REPORTASJE KOLONNEKJØRING: Kjøreoppdrag utfor leir i Afghanistan er farlig. Den sivile snekkeren Aleksander Sandvig er derfor også skytter. Her oppi en Sisu pansret kjøretøy. Skytteren med hammer og spiker Tekst/FOTO: Stephen Olsen - Informasjonsavdelingen Hærens styrker 10

11 NR > Sivile fagfolk forsyner og drifter baser i afghanistan. deriblant skal en snekker snart hamre og sage for de norske styrkene. Men sivilisten er også trent som skytter på kjøretøy. nærmere 600 soldater i Afghanistan skal forsynes. leir skal driftes og vedlikeholdes. nasjonalt støtteelement (nse) gjør jobben. For å utføre oppgavene trengs en rekke fagfolk, fra postmann til rørlegger. På grunn av en rekke farlige kjøreoppdrag utenfor camp må de også være gode på militære ferdigheter. Blant de sivile i militær bekledning fi nner du snekkeren Aleksander Sandvig (25) fra oslo. Militært fungerer han som skytter eller Top Cover på kjøretøy når kontingenten kommer til afghanistan i januar. - Min primærfunksjon er som snekker i campen. Rehabilitering av dører, vinduer og andre byggmessige oppgaver. i tillegg hjelper jeg rørlegger og elektriker, om de trenger hjelp, forklarer snekker og skytter Sandvig. Min primærfunksjon er som snekker i campen. Rehabilitering av dører, vinduer og andre byggmessige oppgaver. Sandvig har vært service snekker i fi re år etter læren. Han trives godt med det. I førstegangstjenesten fi kk han mersmak. Derfor fortsatte Sandvig i Telemark Bataljon i to år, før han tok frem hammeren og sagen igjen. mannsutdanning. På dette området er det veldig forskjellig standpunkt på individene. nse består både av grenaderer som holder et høyt nivå på de militære ferdighetene. Men også av personell som er rekruttert fra de sivile som Nasjonalt støtteelement - Fakta: nse består av ca. 100 personer i afghanistan. Det er nesten like mange i oppsetting hjemme. Kontingentene er ute et halvt år om gangen. recap - er noen som allerede er i afghanistan som overlapper kontingentbytte og viderefører arbeidet. ukentlig fl yforbindelse brukes til etterforsyning. i tillegg settes opp egne cargofl y når det er behov for det, eventuelt sjøtransport. flo har leveranseansvaret for nse, men øvrige deler av Forsvaret har også et ansvar for å levere kapasiteter. nse er en egen underavdeling av ncc. setter pris på forberedelsene Sandvig føler seg godt forberedt på oppdrag som venter. Det tilrettelegges mye for at de skal ut. - Vi bygger på andres erfaringer og tilbakemelding. Trening og mye bra forarbeid setter jeg veldig pris på. Og ikke minst bra samhold, sier Sandvig. når nse-kontingenten kommer til afghanistan må de fungere fra dag én. Sjef nse XV, oberstløytnant Dagfinn Grønvoll, sier at suksesskriteriet for dette er treningen som legges ned hjemme før deployering. - sy sammen elementene til én enhet De største utfordringene i oppsettingsperioden er å designe et utdanningsprogram som tar hensyn til den enkeltes behov innenfor fag og enkelt I MÅL: Sjef for NSE kontingent XV, oberstløytnant Dagfi nn Grønvoll er komfortabel med trening og bemanning - klar for deployering til Afghanistan. Her foran Sisu pansret kjøretøy. 11

12 REPORTASJE kanskje ikke har vært inne på noen år. Samtidig er det viktig at personellet også behersker rollen de tildeles når oppdrag skal løses utenfor camp: enten som kolonnesjef, vognkommandør, vognfører eller top cover. - I oppsettingen har det derfor vært viktig å bygge stein på stein. alle må løftes opp på et tilfredsstillende nivå slik at vi evner å samarbeide og kan sette sammen ulike team alt etter hvilke oppdrag vi skal løse, forklarer Grønvoll. Midt i et møte på kontoret vårt får Byggfagbladet oppringing. Det er Aleksander Sandvig som ringer. - Jeg har fått beskjed om å ringe til dere. Vi må tenke oss om en liten stund før vi kobler navnet til situasjonen. - Jeg ringer fra Afghanistan. Å ja, det er deg. Hjernecellene er koblet opp. Hvordan går det der nede? - Jo, det er jo litt kjedelig innimellom, slik alt forsvarsarbeid er. Men jeg kombinerer jo med vedlikeholdsarbeid i leiren. Men den militære delen av oppdraget må jo være utfordrende? Og så har jo nettopp befal kommet hjem fra Afghanistan og fortalt at tjenesten har vært bortkastet? - Det er jo ikke så mange detaljer jeg kan fortelle om den militære tjenesten, men jeg er overbevist om at vi har en positiv funksjon her nede, sett fra min synsvinkel. Men Aleksander, kan du ikke sende oss en epost med den informasjon som du kan gi oss, og så kan vi jo høre med deg når du er ferdig med tjenesten? - Helt OK Da får du ha lykke til videre! - Takk. Mye av forberedelsene dreier seg om hva kontingenten kan møte i afghanistan. Hovedsaklig forfl ytning på vei og hvordan håndtere stans, havari og ulykker. ikke minst hva de skal gjøre hvis de kjører på en såkalt ied, eller veibombe. - eskortekonvoi, kolonne og andre type oppdrag utfor leir er noe av det farligste vi kan gjøre når vi er i afghanistan. Men jeg føler meg komfortabel, med det vi har av bemanning og trening. Vi greier å løse oppdraget, avslutter oberstløytnant Grønvoll. nse deployering og oppgaver nse har mange fagfunksjoner, støtter all 3. linjelogistikk - alle avdelinger og enkelt mannskap i afghanistan. Post, samband, drivstoff, vann, lys i teltet, mat og vedlikehold. Det betyr stor spennvidde i fagansvaret. Med mange små lagenheter og enkeltmannsoppgaver. Personell rekrutteres til dette både internt i Forsvaret, og eksternt blant sivile. nse startet denne oppsettingen 30. september og følger et tradisjonelt forberedelses løp frem til de er ferdige 16. desember. Da inviteres det til familiedag. enkelt å holde kontakt hjem - i mai, etter noen år som snekker, skrev jeg beredskapskontrakt. Jeg ble kalt inn allerede i august. Kjæresten var nok ikke helt forberedt på dette. Hun hoppet ikke akkurat i taket, røper service snekker Sandvig. Sandvig forventer at han selv kommer til å ha mye å gjøre. Derfor går nok tiden raskere for ham enn for de hjemme. - Men med god tilgang til kommunikasjon, går det bra også for dem, avslutter aleksander Sandvig, som gleder seg til avreise. krigen i afghanistan angår oss alle! TeksT: egil MOngsTad > Byggfagbladet trykker denne gangen en artikkel som er sakset fra et blad med det treffende navnet «Hæren». artikkelen er blant annet et intervju med den unge tømreren aleksander Sandvig. Det er ikke ofte vi skriver om dette temaet, og redaksjonskomiteen drøftet nøye om vi skal trykke stoff om en krig som det er mange og delte meninger om. Vi endte med at denne krigen angår våre lesere i en slik grad at vi vil gi spalteplass til omtale av en ung tømrer som bruker en del av livet sitt i en tjeneste som han sjøl vurderer som meningsfylt, men som mange vil ha negative holdninger til. Det er mange som vil mene at de internasjonale styrkene må trekke ut umiddelbart, og det er forståelig at det er mulig å få sympati for et standpunkt som sier at afghanerne må ordne opp i sitt eget land. Problemet er imidlertid at Afghanistan allerede har vært infi ltrert i mange tiår; - av interne krigsherrer med utenlandske supportere - av pakistanske ekstreme islamister - av den sovjetiske krigsmaskinen - av Taliban, som blomstret i ekstreme miljøer i afghanistan og Pakistan og som gjorde Osama bin laden til krigsminister i en periode. - Og nå av USa-ledete internasjonale styrker med Fn-mandat som sliter med å etablere en samlet, demokratisk, nasjonal ledelse. Det er ingen enkle svar på slike eksempler på ulikhetene i verden. Afghanistan viser med all tydelighet at velstandsutviklingen har vært svært ujevn i vår etterkrigsverden. Og mens vår utviklede del av verden sliter med intrikate fi nansproblemer, som synes å indikere en grunnleggende systemkrise, så har ikke afghanistan ennå blitt utviklet til noe som ligner på en moderne stat. 12 Derfor er det viktig at unge mennesker fra det rike norge viser solidaritet med afghanistan! Spørsmålet som vi kan diskutere fremover er hvordan? Byggfagbladet tar gjerne imot innlegg om dette tema.

13 NR når kjøttvekta kommer i veien for rettssikkerheten > at det kan være forskjell på hva store organisasjoner som for eksempel Fellesforbundet vurderer som rimelig, og det som enkeltpersoner vurderer som rettferdighet, - er ikke noe nytt. På begynnelsen av 90- tallet måtte daværende tømrer og Snekkernes Fagforening true Fellesforbundet med rettssak fordi de hadde foretatt en særdeles slumsete vurdering av en oppsigelsessak for noen av våre medlemmer. I tillegg hadde de brukt så lang tid på disse vurderingene at arbeidsmiljølovens frister var utløpt. den gangen kjøpte forbundet seg ut med en minnelig erstatningssum. TeksT: egil MOngsTad Men dilemmaet er ikke løst! Organisasjonene vil helst ha saker som de er sikre på å vinne og som kan skape presedens og ny rettspraksis i kongeriket. Det er ikke noe unaturlig i det. Det er dette som er kjøttvekta. Problemet oppstår når forbundene ikke er tilstrekkelig bevisst at de også håndterer en rekke saker som kan få privatrettslig oppfølging. Dette problemet aktualiseres når forbund håndterer saker som kan ende i retten, etter en noe gammelmodig organisasjonspraksis. Jeg bruker et aktuelt eksempel for å illustrere hva jeg mener: «Hans» har et lønnskrav på kr ,- mot sin arbeidsgiver. Han blir tilbudt kr ,- som en minnelig ordning. Hans er i en presset situasjon og sier ja til tilbudet, under den uttrykkelige forutsetning at pengene kommer fort, slik at han kan fl ytte hjem til Danmark. arbeidsgiveren trenerer likevel betalingen og kommer med en rekke «fratrekk» i summen, slik at alle frister er utgått med rikelig margin. «Hans» meldte så skriftlig at det minnelige forliket bortfalt, og at han opprettholder sitt opprinnelige krav. Saken blir oversendt Fellesforbundet, og distriktskontoret får omsider møte med Bnl og bedriften, hvor jeg møter som representant for «Hans» som er i Danmark. Forut for møtet sender «Hans» en epost til foreningen der han uttrykkelig sier fra at han ikke godtar noe kompromiss, eller forlik. Han vil ha prøvd sitt opprinnelige krav på kr ,-. Fellesforbundet har vurdert saken blant forbundsansatte og blant en ikke-praktiserende advokat, og hevder at saken ikke står sterkt, - uten noen overbevisende begrunnelse. For å gjøre historien kort, så ender forhandlingsmøtet med at Fellesforbundet godtar et minnelig forlik der «Hans» skal få kr ,-, fratrukket noen beløp, slik at han vil får utbetalt i overkant av kr ,-. Jeg markerer min uenighet i møtet, og viser til brevet fra «Hans» der han avviser forlik. nå er den danske fagforeningen til «Hans» i gang med å forberede søksmål mot bedriften for å fremme det opprinnelige kravet. Jeg har sendt over dokumentene. Men da oppstår problemet. «Hans» må nå gå til søksmål mot bedriften i en sak der Fellesforbundet og Bnl allerede har inngått et forlik! Dette forliket kommer da til å bli brukt aktivt i retten for å svekke kravet til «Hans». Til avslutning har jeg følgende spørsmål til Fellesforbundet dk-oslo:: 1. Forsto dere ikke at dette ville kunne bli en sivilrettslig sak? 2. Tok dere ikke vårt medlem på alvor da vi la frem fl ere erklæringer der han avviste forliket? 3. Kunne dere ikke av hensyn til rettssikkerheten til vårt medlem skrevet en uenighetsprotokoll, slik at han kunne vurdere å kjøre sak, uten å få Fellesforbundet brukt mot seg? Tilslutt vil jeg tilføye at vi lokalt vil lære av denne saken. Vi vil innhente juridisk ekspertise hos eksterne advokater, og vil kanskje måtte gi råd til våre medlemmer om ikke å kjøre saken via Fellesforbundet. Det finnes dessverre fl ere eksempler på uorganiserte som har vunnet frem i retten i saker som de fagorganiserte lo-medlemmene har fått avvist av sitt forbund. Dette er en situasjon som ikke kan få bre seg! Skjerpings! Organisasjonene vil helst ha saker som de er sikre på å vinne og som kan skape presedens og ny rettspraksis i kongeriket. Det er ikke noe unaturlig i det. Det er dette som er kjøttvekta. 13

14 ArtikkeL selvaagbygg sorteringssystem TeksT: egil MOnGSTaD > Oppsigelses- og Permitteringsspøkelset hjemsøker igjen byggebransjen! Nedgang er vanskelig, og konjunkturene særlig i byggebransjen er akutte og umiddelbare. dette skaper problemer for bedriftene og for de ansatte som blir rammet Men det og viktig å tenke over hva som skjer med de som blir igjen. Hvordan oppfatter de situasjonen for sin egen del og for fellesskapet? Selvaagbygg har, som relativt ensidig boligbygger, blitt hardt rammet av fi nanskrisen og dens følgevirkninger. at bedriften har behov for å nedbemanne er vel ingen direkte overraskelse. Verken bedriftsklubben eller foreningen har bestridt sakligheten i bedriftens behov for å redusere sin bemanning i den rådende økonomiske situasjon. Vi er heller ikke overrasket over at bedriftens ledelse er bekymret over sammensetningen i den arbeidsstokken som blir igjen etter at reduksjonene er foretatt. Det er en helt legitim lederinteresse. Det som overrasker oss er de holdningene som bedriften legger for dagen, i forhold til lov- og avtaleverk og til den enkeltes rettssikkerhet. 1. Bedriftsledelsen har gått offensivt ut og erklært at den vil fravike ansienniteten, som det rettslig anerkjente utvelgeseskriterium. 2. Bedriften har utviklet et sorteringssystem basert på en intern karaktersetting som har skapt frykt og forbannelse i blant bedriftens ansatte, både de som må gå, og de som skal bli. Styret i Tømrer og Byggfagforeningen inviterte administrerende direktør Jon-erik lunøe til å komme på styremøte 5. Mars for å snakke om problemene i Selvaagbygg. Faksimile: Uttalelse fra bedriftsklubben i Selvaagbygg. 14

15 NR Direktøren var sporty nok til å stille opp og møtte sammen med klubbleder Kåre Berg. Klubben og ledelsen har ikke klart å bli enige om den vanskelige prosessen bedriften er inne i. De to partene i bedriften ble nok ikke enige i løpet av den lille timen de besøkte styremøtet, men det skader jo ikke å snakke sammen. Styret fi kk en innføring i hvordan problemene i Selvaagbygg fortoner seg, og delte nok de standpunkter som bedriftsklubben hadde tatt. løsningen må nok fi nnes i et samarbeide mellom partene i bedriften, i respekt for avtaleverket. Oslo, 19. februar 2009 Vedtak I FOReNINGSStYRet Styret i Tømrer og Byggfagforeningen har drøftet den praksis som Selvaagbygg har brukt i forbindelse med oppsigelser og permitteringer. Styret vil presisere at det er fi rmaansienniteten som må legges til grunn ved innskrenkninger, - både oppsigelser og permitteringer. Tillitsvalgte må derfor kreve fremlagt ansiennitetslister, fordelt etter faggruppe. Dersom det er grunnlag for å gjøre avvik fra firmaansienniteten, må dette begrunnes saklig, og konsekvensene for den enkelte ansatte må vurderes nøye. Folk har krav på å få sine individuelle forhold vurdert, dersom de ønsker dette. i den pågående innskrenkning i Selvaagbygg har bedriften erklært at den ikke ønsker å legge fi rmaansiennitet til grunn. Dette er etter vår oppfatning ulovlig og tariffstridig. Bedriften har og utarbeidet vurderingsskjemaer for den enkelte, som ikke tilfredsstiller de krav man bør kunne sette til arbeidsgivers vurdering av ansatte. Det kan se ut som om vurderingsskjemaene bygger på tilfeldige synspunkter fra ulike ledd i funksjonærstaben. Vi vil hevde at disse virker så tilfeldige at det kan sette den enkeltes rettssikkerhet i fare. Vi støtter bedriftsklubben når de tar avstand fra denne praksisen. Faglig vurdering av ansatte må funderes i samtaler mellom ansatte og deres ledere, der evt. kritikk blir begrunnet og forbedringstiltak angis innen rimelig tidsfrist. Selvaagbygg: Fra v.: adm. dir. Jon-Erik Lunøe og klubbleder Kåre Berg til høyre. Vurderinger i forhold til arbeidsreglement må funderes i advarsler som er avgitt på forsvarlig måte, enten skriftlig eller i nærvær av tillitsvalgt. uforpliktende synsing fra tilfeldige funksjonærer må avvises som grunn til fravik av ansiennitet. Vi håper at ledelsen i Selvaagbygg vil rette opp denne uheldige praksis, og rette seg etter lov- og avtaleverk. For styret i Tømrer og Byggfagforeningen Ken Gordon Solfjeld, leder 15

16 INTERVJU Fagskolen i Oslo: undervisning som virker! Tekst/FOTO: Ingolf Sundfør > Marcus Raudberget er tømrer og tømrermester. Han har hatt egen virksomhet i over 20 år og ville prøve noe nytt i fjor høst. Det ble BIM-tekniker på Fagskolen i Oslo. Hvordan kom du på å begynne på Fagskolen? Jeg la merke til en del stoff i fagbladene om den nye BIM-utdanningen og kjente folk på Fagskolen. Da jeg så en reklame for BIM-tekniker bak på en buss, sendte jeg inn en SMS og fikk tilsendt søknadspapirer. Hvorfor ble det BIM-tekniker? Jeg vil drive med noe jeg kan, altså noe som er relatert til tømring. Jeg kunne ikke noe tegning på data på forhånd, men var selvfølgelig vant til å lese tegninger. Jeg har hatt lyst til å lære meg de nye tegneprogrammene som kommer for fullt. Hvordan har studiet vært hittil? Det har vært en bratt læringskurve. Jeg er stålende fornøyd med et bra undervisningsopplegg. Det er undervisning som virker! En kombinasjon av prosjektorundervisning, selvstendig arbeid og prosjekter. Vi får relevante og interessante besøk fra arbeidslivet som knytter oss til virkeligheten. Etter hvert som vi lærer, får vi lyst til å lære mer og fordype oss i programmer og problemstillinger. Vi har brukt prosjektene til å tegne virkelige bygg og har en stor frihet til å velge temaer i prosjektoppgavene. Hva kan du etter nesten et år med tegning på PC? Jeg har generelt blitt god på mange programmer, ArchiCAD, Autocad, Revit, Photohop, PowerPoint. Vi vil også snart gjennomgå programmer som DDS og SketchUp. Vi har tegnet realistiske byggetegninger ved hjelp av Byggforsk. Og vi har fått de ulike programmene til å snakke sammen ved hjelp av IFC, en internasjonal standard. Og, ikke minst, vi legger informasjon i de ulike elementene i tegningen. Det er dette som er BIM. Hva med jobb i disse trange tidene? Jeg er faktisk ganske trygg på å få jobb. Bakgrunnen min kombinert med denne etterspurte tegnekompetansen gjør at jeg fyller en nisje i tegne- og byggebransjen. Det er ikke så mange som kan det jeg kan. Jeg satser på en jobb på et arkitektkontor der jeg både kan tegne og følge opp bygg, eller som BIM-koordinator hos en entreprenør eller konsulent, en som kan være med å utvikle BIM i praktisk bruk på byggeplassene. Hva engasjerer deg mest innen bygging og tegning? Jeg er opptatt av hva byggebransjen gjør med BIM-prosessen og bruken av BIM. Hvem skal berike bygningsinformasjonsmodellene og hvordan skal de brukes i praksis?, avslutter Marcus Raudberget, en av de 13 studentene på BIM-tekniker på Fagskolen i Oslo. Elever: Marius Karlsen, Torgeir Rønsen, Torbjørn Tangen og Carlos Delgado 1BIM, Fagskolen i Oslo. BIM-tekniker: Marcus Raudberget har en undervisningsøkt, som alle BIM-studentene har innimellom

17 Fakta om Fagskolen i Oslo Fagskolen tilbyr korte, yrkesrettede utdanninger som bygger på fag-/svennebrev, autorisasjon eller minst fem års praksis. Våre fagskoleutdanninger tar fra ett eller to år på heltid, og du får kompetanse som kan brukes direkte i arbeidslivet. I dag tilbyr vi utdanning innenfor tekniske fag og helse- og sosialfag, både på heltid og på deltid. Fagskolen i tall Antall studenter: ca. 380 Antall fast ansatte lærere: 18, i tillegg har skolen mange eksterne lærere og forelesere fra andre læresteder og fra aktuelle bransjer Antall klasser skoleåret 2008/2009: - Bygg: tre klasser - BIM-tekniker: én klasse - KEM: fire klasser - Elektro: tre klasser - Elektro deltid: én klasse - Psykisk helse deltid: tre klasser - Eldreomsorg: én klasse - Helseadministrasjon: én klasse BIM-tekniker: BIM står for Bygnings Informasjons Modellering. På BIM-tekniker lærer studentene seg å tegne bygg på data og legge inn informasjon i de ulike bygningselementene, samt å overføre informasjon fra program til program via IFC (Industry Foundation Classes) BIM-tekniker er et ettårig studietilbud ved Fagskolen i Oslo Inntakskrav: Fag/svennebrev i et byggfag evt. realkompetanse (søkeren blir da kalt inn til et intervju). I tillegg må søkeren ha grunnleggende PC-kjennskap. Søknadsfrist: 15. april Studiet er på heltid. Følgende programmer læres: ArchiCAD, Revit, Autocad Photoshop, PowerPoint, Word. Det jobbes mye med Byggforsk kunnskapssystemer. Andre programmer man er innnom: DDS, SketchUp, Flash, Dreamweaver og Excel. Koordinator BIM-tekniker: Ingolf Sundfør Til fjells i vår? Husk Fagerfjell-hyttene! Kontakt oss på eller på telefon Hilsen Stiftelsen Byggfag GAP S K R A TT EN En blind mann kommer inn på en Dame-Bar ved et uhell. Han finner veien frem til baren, tar frem en barkrakk, setter seg ned og bestiller en drink. Etter å ha sittet en stund alene, roper han til bartenderen: Hey! Vil du høre en blondinevits? Baren ble plutselig helt stille... Så sier en hes, grov stemme ved siden av ham: Før du forteller den vitsen, synes jeg, siden du er blind, at jeg bør gjøre deg oppmerksom på fem ting: 1 - Bartenderen er en blond jente 2 - Utkasteren er en blond jente 3 - Jeg er en 188 cm og 100 kilos blond dame med sort belte i karate 4 - Damen ved siden av meg er en blond proff-kick-bokser 5 - Damen til høyre for deg er profesjonell bryter, og er også blond Nå kan du vurdere seriøst om du virkelig har lyst til å fortelle den vitsen? Stiftelsen Byggfag Den blinde mannen tar et par sekunders betenkningstid og sier: Næææhh... Jeg gidder ikke å fortelle den hvis jeg må forklare den fem ganger. 17

18 ARTIKKEl Fra snekkerbile og stemjern til blikksaks og platekniv Tekst: BÅRD SOGGE > Det er noen tanker som har slått meg. Bare på de siste tjue åra har «Verktøylisten for tømrere» i Fellesoverenskomsten for byggfag mistet sagfilen og viggetangen, og er blitt erstattet med Sag Sandvik Blikksaks og platekniv har blitt mange av tømrernes daglige verktøy. Snart skal vel snekkerbila og høvelene også strykes. Husker du sist gang du tok fram brynet for å sjerpe øksa for neste dags arbeid. Det er lenge siden sist man så en skarp Mora-kniv. I dag brukes vel stort sett kviven som skrujern og døråpner eller som smørkniv i matpausa. Lærlingene har ikke lengre blånegler etter bomslag på spikeren eller sår etter håndsaga som hoppet ut av sporet, i beste fall har de vannblemmer etter skrudrillen. Ikke noe var som å se gamlegutta hugge til en lafteknute på femten minutter med bare øksa. Er det fortsatt noen som husker hvordan man lager en fransk trelås? Utviklingen går framover med stormskritt. Hvor er vi om tjue nye år? Hva med om hundre år? Verktøyliste: Følgende verktøyliste legges til grunn for beregning av verktøygodtgjørelsen for tømrere: Listesag 309, Rotterumpe 315, Baufil, Baufilblader 2 stk., Korthøvel (Stanley), Liten støthøvel (Stanley), Stemjern 5 stk. (1/4 /1 1/2 ), Hammer m/stålskaft, snekkerbile, Stor vinkel, Kantvinkel (bordvinkel), Bryne (Foss nr. 1), Loddestokk (water), Loddesnor m/lodd, Tommerstokker 4 stk. (2 m og 1 m), Dor, Kubein (brekkjern, Øyo 223, 60 cm), Kniv m/slire, Blyanter 8 stk., Stillbart bor, Stanley platekniv m/blad, Syl (Geilo), Skiftenøkkel (10 nr. 672), Skjevmål (vinkel 8 ), Skrutrekker (vanlig 3 stk.), Borvinde (Stanley), Krittsnor m/kritt, 5m målebånd, Sag Sandvik 2600, Blikksaks. Listen er revidert i april Snekkerbila: Bla bla bla... 18

19 Visste du at... NR Protokoll - lønnsforhandlinger: Det har i dag den : Dato, mnd., år, vært ført forhandlinger på bedriftens hovedkontor, vedrørende regulering av fortjenestenivået for de fagorganiserte arbeidere i bedriften. Forhandlingene ble gjennomført etter reglene i overenskomstens 2-7. > Overenskomstens kapittel 2 lønnsbestemmelser innholder opplysninger om minstefortjenester, beregningsgrunnlag for overtidsgodtgjørelse, sats for velferdspermisjon m.m. I kapittelets 2-7 finner du reglene for lokale forhandlinger. når skal forhandlingen finne sted en gang i året etter at sentrale/forbundsvise forhandlinger er avsluttet skal de lokale parter. forhandle om en eventuell regulering av fortjenestenivået i bedriften. Det forutsettes at det føres reelle forhandlinger, eventuelt med organisasjonens bistand. Informasjon de tillitsvalgte skal ha Bedriften skal fremlegge og presentere regnskap og budsjett. Det skal utleveres lister med oversikt over lønnstakernes fortjenestenivå innenfor denne tariffavtales virkeområde i bedriften. Forhandlingene Skal gjennomføres på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet. Dette innebærer at partene lokalt skal legge til grunn samlet vurdering av bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. protokoll når forhandlingene er avsluttet skal det skrives en protokoll som underskrives av partene (se protokoll mal ved siden av). TeksT: TeRJe FJelD FOTO: GUnnaR HalS Tilstede ved forhandlingene: Fra de tillitsvalgte: Fra ledelsen: Det ble oppnådd enighet om følgende timesatser: Tømrer: Hjelpearbeider: Osv.: Satsene gjelder fra: Dato, mnd., år. Underskrift tillitsvalgte Underskrift bedriften juridisk førstehjelp alle medlemmer av Tømrer og Byggfagforeningen kan motta gratis juridisk førstehjelp ved advokat Rune Berg Ta kontakt med foreningen på telefon eller e-post: 19

20 VLa OPPSLAGSTA 8 20

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Protokoll i sak 720/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14

Protokoll i sak 720/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14 Protokoll i sak 720/2013 for Boligtvistnemnda 02.04.14 Saken gjelder: Reklamasjon på skade på dørkarm ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Det er ikke fremlagt noen kontrakt mellom

Detaljer

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning Et ungt og moderne fagforbund med nærhet til våre medlemmer... Forbundet for Ledelse og Teknikk sammen er JEG sterkere! TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning 1 OVERSIKT OVER REGELVERKET

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

Det vises til tidligere Tariffnytt som omhandler detaljene i årets oppgjør, og at resultat er godkjent for de fire ovennevnte tariffavtaler.

Det vises til tidligere Tariffnytt som omhandler detaljene i årets oppgjør, og at resultat er godkjent for de fire ovennevnte tariffavtaler. Nr: 45/2012/MP Dato: 24.08.2012 Sendt til: Virksomheter som er bundet av Landsoverenskomst for barnehager, Landsoverenskomst for helse og sosial m.v., Landsoverenskomst for utdanning og Landsoverenskomst

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Fagforbundet sjekker lønna di. omtanke solidaritet samhold

Fagforbundet sjekker lønna di. omtanke solidaritet samhold Fagforbundet sjekker lønna di omtanke solidaritet samhold Forord Fagforbundet skal være synlig og nær medlemmene. Det er vi når vi oppsøker medlemmer og verver nye. Hvorfor ikke gi tilbud om en lønns-

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Tømrer og Byggfagforeningen; I arbeid for medlemmene siden 1885. Velkommen som medlem - foreningen er til for deg!

Tømrer og Byggfagforeningen; I arbeid for medlemmene siden 1885. Velkommen som medlem - foreningen er til for deg! 1 Tømrer og Byggfagforeningen; I arbeid for medlemmene siden 1885. Velkommen som medlem - foreningen er til for deg! Våre formål: å organisere alle som arbeider innenfor foreningens virkeområde, - uavhengig

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms!

Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms! Tromsø Bygningsarbeiderforening søker arbeidere i byggfagene, glassfaget og byggeindustrien i Tromsø og Nord-Troms! Vi trenger DEG som medlem! Annonsen utløper: ALDRI!!!!!!! -Hvordan er vår organisasjon

Detaljer

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Derfor er jeg medlem 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks:

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011.

- 16- CAS 03.05.2012. Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. Vår ref.: Dato: - 16- CAS 03.05.2012 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn Saken er brakt inn for ombudet av D på vegne av medlemmet A ved e-post av 5. september 2011. A var ansatt i E og ble innleid for

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Info nr.: 7/2015 3. september 2015. AUGUST 2015 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste måneden!

Info nr.: 7/2015 3. september 2015. AUGUST 2015 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste måneden! Fagforeningsnytt Info nr.: 7/2015 3. september 2015 AUGUST 2015 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste måneden! Fullt betalende Lærlinger Elever Pensjonister Totalt

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

Byggmestrene Nilsen & Haukland AS

Byggmestrene Nilsen & Haukland AS Byggmestrene Nilsen & Haukland AS Stiftet 12.februar 1987 av Steinar Nilsen og Sveinung Haukland som på den tiden på langt nær var byggmestre,men sjøllærte tømrere. Begge hadde da jobbet i ca 10 år i andre

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1

UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 UTDANNINGSFORBUNDET NARVIK GRUNNOPPLÆRING NYE ARBEIDSPLASSTILLITSVALGTE MODUL 1 Velkommen som ny arbeidsplasstillitsvalgt (ATV) eller vara i Utdanningsforbundet Narvik! Dette er en kort innføring i hva

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015 Undersøkelse blant utmeldte medlemmer Fellesforbundet, mai 05 Prosjektinformasjon På oppdrag fra Fellesforbundet har Ipsos MMI gjennomført denne undersøkelsen blant tidligere medlemmer som er utmeldt eller

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

- FORSLAG SOM ER FELLES FOR OVERENSKOMSTENE

- FORSLAG SOM ER FELLES FOR OVERENSKOMSTENE DALANE FAGFORENING. - FORSLAG SOM ER FELLES FOR OVERENSKOMSTENE (generelt tillegg/kjøpekraft, generelle krav vedr. arbeidstid, velferdspermisjoner, helligdagsbetaling, betaling for 1. og 17. mai, sluttvederlag,

Detaljer

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad.

KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND. Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. KLUBBTUR 19.10.2013 EGERSUND Deltagere: Henryk (Henry) Mackowski, Jan Harald Risa, Thomas Skarstein, Torstein Fjermestad. Velger å begynne med oppladningen til turen, som ikke gikk helt smertefritt fra

Detaljer

Lærlingeskolen. Informasjon til bedrifter. innen byggfag. NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa

Lærlingeskolen. Informasjon til bedrifter. innen byggfag. NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa Lærlingeskolen innen byggfag Informasjon til bedrifter NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa Skolens faglige innhold Lærlingene følger en samlingsbasert modell, og kan ta fagbrev i følgende

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Barnets beste. Til deg som lurer på hva barnevernet er

Barnets beste. Til deg som lurer på hva barnevernet er Barnets beste Til deg som lurer på hva barnevernet er Tekst og foto: Lillian Skauge Valseth 2017 2 Barnevernet Du leser kanskje i denne lille boken fordi du skal snakke med noen som jobber i barnevernet

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen.

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Solidaritet er ikke en utgift. Det er en lønnsom investering i egen framtid. Medlemskap i Industri Energi lønner seg. Industri Energi er det største

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke

Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke Borgerstyrt Personlig Assistent et spennende, variert og meningsfylt serviceyrke 1 Hva er BPA? BPA er et frigjøringsverktøy for funksjonshemmede hvor den enkelte selv leder sine egne assistenter, og dermed

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks: 21

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3 Kapittel 3, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Leyla har lyst på en jobb. Hun har god tid, og hun kjeder seg litt hjemme. Barna hennes går på skole, og mannen

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Referat styremøte 05.08.2013 kl 18:00 på styrerommet

Referat styremøte 05.08.2013 kl 18:00 på styrerommet Referat styremøte 05.08.2013 kl 18:00 på styrerommet Møtt: Fritz (vara, trer inn som medlem), Terje, Knut Erik og Øystein. Knut meldte avbud og Aase er på ferie. Protokolltilførsler Godkjenning av styremøtereferat

Detaljer

Forhandlingene skal være sluttført innen 1. oktober 2013 og ankefrist er satt til 15. oktober 2013.

Forhandlingene skal være sluttført innen 1. oktober 2013 og ankefrist er satt til 15. oktober 2013. Nr: 22/2013 Dato: 17.06.2013 Sendt til: Virksomheter bundet av Landsoverenskomst for Spesialisthelsetjenesten TARIFFNYTT 22/2013 LOKALE FORHANDLINGER Dette tariffnytt omhandler gjennomføring av lokale

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Ved Skogmo VGS har det gjennom tiden også foregått mye byggevirksomhet og da har det vært en selvfølge at det er elevene som utfører mye av dette arbeidet. Et annet tilbud Skogmo har til allmennheten,

Detaljer

Hva er dette... Har arbeidsgiver virkelig lov å spørre om...

Hva er dette... Har arbeidsgiver virkelig lov å spørre om... Know your rights! Hva er dette... Arbeidsforholdene i Norge er stort sett ryddige, men det finnes enkelte som utnytter at ansatte kan lite om egne rettigheter. Det er særlig unge arbeidstagere som er lett

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall 2015 Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall INDUSTRI ENERGI WINTERSHALL Bransjeavtale i Wintershall Industri Energi inngikk i oktober 2013 avtale med Wintershall som gjelder for de landansatte.

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Himstadplassen Borettslag Dato 04.06.2013 Kl. 18.00. Møtested: Voksen kirke.

Protokoll fra ordinær generalforsamling i Himstadplassen Borettslag Dato 04.06.2013 Kl. 18.00. Møtested: Voksen kirke. Protokoll fra ordinær generalforsamling i Himstadplassen Borettslag Dato 04.06.2013 Kl. 18.00. Møtested: Voksen kirke. Tilstede var 48 andelseiere og 6 med fullmakt, til sammen 54 stemmeberettigede. Fra

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Fagforbunds blekka. Nr. 4, august 2013, 18. årgang Opplag: Bilder fra jubileumsfesten! Tilbud til pensjonistene Medlemsmøte 24.

Fagforbunds blekka. Nr. 4, august 2013, 18. årgang Opplag: Bilder fra jubileumsfesten! Tilbud til pensjonistene Medlemsmøte 24. Fagforbunds blekka Nr. 4, august 2013, 18. årgang Opplag: 1.350 Bilder fra jubileumsfesten! Tilbud til pensjonistene Medlemsmøte 24.09 . Hvorfor medlemsmøte om tariffkrav? Tariffavtalen er grunnmuren for

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer