Biodiversitet i rensedammer langs veg bra eller dårlig?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Biodiversitet i rensedammer langs veg bra eller dårlig?"

Transkript

1 Samferdsel og (vann)miljø - Frokostseminar CIENS Biodiversitet i rensedammer langs veg bra eller dårlig? Sondre Meland Sjefingeniør, Miljøseksjonen Vegdirektoratet Førsteamanuensis, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

2 Foto: COWI 2

3 3 Foto: COWI

4 4 Foto: COWI

5 5 Foto: COWI

6 Foto: Turid Hertel-Aas 6

7 7 Foto: COWI

8 hele måleperioden 100 sommer halvåret vinter halvåret 90 renseeffekt (%) analyseparameter Zn Cu Cd Pb 4 PAH olje SS bio P 16 PAH Foto: Susanne L. Johansen/Sondre Meland tot P tot N 0 8 Kilde: Åstebøl SO. Overvåkning av rensebasseng for overvann fra E6 Skullerudkrysset i Oslo, COWI/Statens vegvesen rapport, 2004, pp. 29. Foto: COWI

9 «SUDS triangle» SUDS = Sustainable Urban Drainage Systems Biodiversitet Kvantitet (fordrøyning) Kvalitet (rensing) «Økosystemtjenester» «The benefits human beings may obtain from the semi-natural (managed) environment can be reffered to as ecosystem services» Kilde: Scholz M et. al. Water 2013; 5: Foto: COWI

10 Biodiversitet i franske rensedammer Rensebassenger vs. naturlige dammer: forskjellig mhp abiotiske faktorer diversiteten og artsrikdommen var sammenlignbar rensebassenger hadde høyere tilstedeværlese av arter av mindre størrelse og kortere livvssyklus Konklusjon: 7 amfibiearter påvist, noe mindre tilstedeværelse i rensebassenger «Rensebassenger kan bidra positivt til biodiversiteten i et spesifikt landskapsområde også i en regional målestokk» 10

11 Hva med diversiteten i norske rensedammer? foto: Karsten Sund, Naturhistorisk museum Prøvetakning av 12 rensedammer (E6/E18) i 2012, samarbeid med Naturhistorisk museum (UiO) Kilde: Thygesen H. Biodiversity in wet sedimentation ponds constructed for road runoff: Biodiversitet i rensebasseng som mottar avrenningsvann fra veg. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, 2013, pp

12 Biodiversitet i norske rensedammer 100 % SKU TAN TAK TAS NOS VAS FIU SAS IDR KAB NOR ENE WSP Other Cladocera Mollusks Chironomidae Oligochaeta Amphibians Heteroptera Coleoptera Ephemeroptera Trichoptera Odonata 115 taksa (12 dammer), noen domminerende og mange bare i et fåtall individer Øyenstikkerlarve (libelle) (foto: Karsten Sund, Naturhistorisk museum) Kilde: Thygesen H. Biodiversity in wet sedimentation ponds constructed for road runoff: Biodiversitet i rensebasseng som mottar avrenningsvann fra veg. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, 2013, pp

13 Biodiversitet i norske rensedammer; vanlige arter Notonecta reuteri Caenis sp. Foto: taksa, to arter funnet i samtlige basseng: Ryggsvømmer, Notonecta reuteri Døgnflue, Caenis horaria Foto: Mogens Holmen, Kilde: Thygesen H. Biodiversity in wet sedimentation ponds constructed for road runoff: Biodiversitet i rensebasseng som mottar avrenningsvann fra veg. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, 2013, pp

14 Biodiversitet i norske rensedammer; rødlista Ilybius guttiger Stor salamander Foto: Jan Rabben ( Rødlistearter: 6 billearter Brychius elevatus (larve) NT Hygrotus confluens (voksen) NT Ilybius guttiger (voksen) NT Ilybius quadriguttatus (voksen) NT Triturus vulgaris P (voksen) NT Plateumaris braccata (voksen) VU Rødlistearter: Amfibier Triturus sp. (larve/voksen), tilstede i ½ av dammene NT/VU Rana sp. (larve) Kilde: Thygesen H. Biodiversity in wet sedimentation ponds constructed for road runoff: Biodiversitet i rensebasseng som mottar avrenningsvann fra veg. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, 2013, pp

15 Biodiversitet i norske rensedammer; rødlista Rødlistearter: Brudelys, Butomus umbellatus CT Dronningstar, Carex pseudocyperus NT Foto: Kilde: Brittain, JE et al. Naturhistorisk museum (UiO). 15

16 Biodiversitet i norske rensedammer; svartelista Svartelista: Vasspest, Elodea canadensis SE Ørekyt, Phoxinus phoxinus SE Foto: Artsdatabanken 16

17 Negative økosystemtjenester (ecosystem disservices)? «SUDS triangle» SUDS = Sustainable Urban Drainage Systems Biodiversitet Kvantitet (fordrøyning) Kvalitet (rensing) «The benefits human beings may obtain from the semi-natural (managed) environment can be reffered to as ecosystem services» Kilde: Scholz M et. al. Water 2013; 5: Foto: COWI 1) Hvilken konsekvens har det for organismene? 2) Vil rensebassengene fungere som en økologisk felle? 3) Vil rensebassengene være en kilde til spredning av miljøgifter i næringskjeden? 17

18 Metallkonsentrasjoner i vannlevende organismer i Danske rensebassenger Konklusjon: Metallkonsentrasjonene generelt noe høyere i invertebrater fra rensedammer sammenlignet med invertebrater fra naturlige dammer/små innsjøer Kilde: Stephansen DA, Haaning Nielsen A, Hvitved-Jacobsen T, Vollertsen J. Bioaccumulation of heavy metals in fauna from wet detention ponds for stormwater runoff. In: Rauch S, Morrison G, editors. Urban Environment. Springer Netherlands, 2012, pp

19 Metallkonsentrasjoner i vannlevende organismer i Norske rensebassenger Co Fe Al Pb Cu Ni Cr As Zn Cd Anisop Tar Tar N Vassum Ephemer Skull Zygop Tar S ContrF ContrC Sb Økende metallgradient Konklusjon: Generelt høyere metallkonsentrasjoner i øyenstikkerlarver (libeller, vannnymfer) og døgnfluer i rensedammer sammenlignet med park- og gårdsdam Forskjell mellom organismegruppene Kilde: Meland S, Damsgård MB, Skipperud L, Heier LS. Accumulation of Metals and Metalloids in Larvae of Insects and Frog Living in Wet Sedimentation Ponds Receiving Runoff from a Four Lane Motorway. In: Rauch S, Morrison G, Norra S, Schleicher N, editors. Urban Environment. Springer Netherlands, 2013, pp

20 Metallkonsentrasjoner i buttsnutefrosk (Rana temporaria) i to rensedammer (1 tunnelvask) Metallgradient 30 metaller Photo: Lund Johansen Johansen SL. Element accumulation and levels of four biomarkers in common frog (Rana temporaria) tadpoles in two sedimentation ponds and naturally occurring pond. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for naturforvaltning, Ås, 2013, pp

21 Akkumulering av 30 metaller i buttsnutefrosk (Rana temporaria) i to rensedammer (1 tunnelvask) Fysiologisk endring Metallgradient 30 metaller Johansen SL. Element accumulation and levels of four biomarkers in common frog (Rana temporaria) tadpoles in two sedimentation ponds and naturally occurring pond. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for naturforvaltning, Ås, 2013, pp

22 Effekten av vegsalt på salamanderlarver Relevante saltkonsentrasjoner! Fig. 2 Photographic examples of developmental deformities in each score class (medium = 1500 mg Cl/L, high = 2000 mg Cl/L). Kilde: Gareth et al (2013). Increased frequency and severity of developmental deformities in rough-skinned newt ( Taricha granulosa ) embryos exposed to road deicing salts (NaCl & MgCl2) Kilde: Hopkins GR, French SS, Brodie Jr ED. Increased frequency and severity of developmental deformities in rough-skinned newt (Taricha granulosa) embryos exposed to road deicing salts (NaCl & MgCl2). Environmental Pollution 2013; 173:

23 Effekter i ørekyt Phoxinus phoxinus i Skullerud rensebasseng, E6 Oslo PAH metabolitter (PAH-avgiftning) PAH-OH-pyren (ng/g) PAH-avgiftning CYP1A lever Skade på arvemateriale (DNA) Skullerud Kilde: Grung M. et al. (upublisert) Sagdammen Skullerud Sagdammen 23

24 Akkumulering av 30 metaller i buttsnutefrosk (Rana temporaria) i to rensedammer (1 tunnelvask) >400 fullutviklede rumpetroll døde som følge av vask av Nordbytunnelen, tunnelvaskevannet kan være ekstremt giftig Økologisk felle (= ecological trap / sink habitat) Johansen SL. Element accumulation and levels of four biomarkers in common frog (Rana temporaria) tadpoles in two sedimentation ponds and naturally occurring pond. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for naturforvaltning, Ås, 2013, pp

25 Spredning av miljøgifter i næringskjedene, «vann til land» Insekt er en viktig organismegruppe i de fleste økosystemer Livsstadier både i vann (akvatisk) og på land (terrestrisk) kilde til spredning av miljøgifter oppover i næringskjedene og på tvers av økosystem Metamorfose (skallskifte og endring fra larve til voksenstadiet viktig) viktig i forhold til bioakkumulering og biomagnifisering LITE STUDERT!! Kilde: Kraus JM, Walters DM, Wesner JS, Stricker CA, Schmidt TS, Zuellig RE. Metamorphosis Alters Contaminants and Chemical Tracers in Insects: Implications for Food Webs. Environmental Science & Technology 2014; 48:

26 Biodiversitet i rensedammer langs veg bra eller dårlig? Opptak og effekter av miljøgifter Økologisk felle / sink habitat Negative økosystemtjenester Habitat Biodiversitet Økosystemtjenester rense fordrøye 26

27 Vegen fremover??? KVANTITET flomdemping /fordrøyning KVALITET Vegavrenning KVALITET Tunnelvask Forurensningsgradient Naturbasert Naturbasert, lukket forbasseng Teknisk, lukket basseng Promotering av biodiversitet Unngå økologisk felle 27

28 Vegen fremover??? Foto: ASFINAG, Østerrike Foto: Trafikvärket 28 Foto: COWI

29 Takk til kollegaer og masterstudenter ved: NIVA, UiO/naturhistorisk museum, NMBU, Statens vegvesen Takk for meg! Øyenstikkerlarve (libelle) (foto: Karsten Sund, Naturhistorisk museum) 29

Overvannshåndtering i urbane områder bidrag til økosystemtjenester

Overvannshåndtering i urbane områder bidrag til økosystemtjenester TEKNA-konferanse Overvannshåndtering i urbane områder bidrag til økosystemtjenester 15. okt. 2014 NORWAT Sondre.meland@vegvesen.no Økosystemtjenester Opplevelses- og kunnskapstjenster Grunnleggende livsprosesser

Detaljer

Sondre Meland Vegdirektoratet, Miljøseksjonen

Sondre Meland Vegdirektoratet, Miljøseksjonen Vannforeningen; Renseløsninger for tunnelvaskevann Strategi -Hvordan jobber Statens Vegvesen for å begrense utslippsproblemene? 2.nov.2015 Sondre.meland@vegvesen.no www.vegvesen.no/norwat Sondre Meland

Detaljer

Avrenning fra vei, historikk

Avrenning fra vei, historikk 1 Avrenning fra vei, historikk 2 De første vitenskaplige artiklene vedrørende avrenning fra veg ble publisert i begynnelsen av 1970-tallet og den første norske ble publisert i 1984 Hovedsakelig fokus på

Detaljer

Er vår praksis med sedimentasjonsdammer god nok til å beskytte vann og vassdrag?

Er vår praksis med sedimentasjonsdammer god nok til å beskytte vann og vassdrag? Vannforeningen Er vår praksis med sedimentasjonsdammer god nok til å beskytte vann og vassdrag? Sondre.meland@vegvesen.no Sjefingeniør Vegdirektoratet Førsteamanuensis Norges miljø og biovitenskapelige

Detaljer

Avslutning og vegen videre

Avslutning og vegen videre Avslutning og vegen videre 20.9.2016 www.vegvesen.no/norwat Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Vassum rensedam (foto: Susanne L. Johansen)

Detaljer

«Statens vegvesen skal ikke påføre vannmiljøet uakseptabel skade»

«Statens vegvesen skal ikke påføre vannmiljøet uakseptabel skade» «Forurensning fra land til vann - utfordringer, erfaringer og løsninger» Seminar i regi av Norsk Vannforening og Miljøringen. Trondheim november 2014 Utslipp fra veg til vann Løsninger «Statens vegvesen

Detaljer

NÅR og HVORDAN rense veiavrenning

NÅR og HVORDAN rense veiavrenning NÅR og HVORDAN rense veiavrenning Fagtreff Norsk vannforening 20. mars 2017 Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Akutt dødelighet hos frosk

Detaljer

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2

Detaljer

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg

Tiltak for bedre vannmiljø ved veg Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for

Detaljer

Internt notat: Vurdering av veisalt-/trafikk og vannmiljø, særlig mht. grytehullsjøer og andre spesielt sårbare vassdrag innen Huvo.

Internt notat: Vurdering av veisalt-/trafikk og vannmiljø, særlig mht. grytehullsjøer og andre spesielt sårbare vassdrag innen Huvo. Internt notat: Vurdering av veisalt-/trafikk og vannmiljø, særlig mht. grytehullsjøer og andre spesielt sårbare vassdrag innen Huvo. Dato: 7.09.2017 (Hovedkonklusjonene ligger også til grunn i tiltaksanalysen

Detaljer

Effekten av vegsalt og kobber på tidlig utviklingsstadier hos Atlantisk laks Forskningssamarbeid: UMB, NIVA og Statens vegvesen

Effekten av vegsalt og kobber på tidlig utviklingsstadier hos Atlantisk laks Forskningssamarbeid: UMB, NIVA og Statens vegvesen Effekten av vegsalt og kobber på tidlig utviklingsstadier hos Atlantisk laks Forskningssamarbeid: UMB, NIVA og Statens vegvesen Norsk Vannforening 19.11.2012 Sondre Meland Sjefingeniør Statens vegvesen

Detaljer

Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk

Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk Forurensning fra sterkt trafikkerte vegtunneler (Roseth og Meland 2006): Festning, Granfoss og Nordby Forurensningsproduksjon (km tunnel/år) 80 000

Detaljer

Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger

Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger Nasjonal vannmiljøkonferanse 16-17 mars 2011 Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Kunnskap Verktøy - Tiltak Avrenning fra veger Kunnskap:

Detaljer

Forslag til nye retningslinjer for rensing av veiavrenning og tunnelvaskevann

Forslag til nye retningslinjer for rensing av veiavrenning og tunnelvaskevann Forslag til nye retningslinjer for rensing av veiavrenning og tunnelvaskevann Av Sondre Meland, Sissel Brit Ranneklev og Turid Hertel-Aas Sondre Meland (PhD) er ferskvannsbiolog/økotoksikolog og sjefingeniør

Detaljer

Avrenning fra gater og veier, kilder og mulige tiltak. Turid Hertel-Aas, Miljøseksjonen, Vegdirektoratet

Avrenning fra gater og veier, kilder og mulige tiltak. Turid Hertel-Aas, Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Avrenning fra gater og veier, kilder og mulige tiltak Turid Hertel-Aas, Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Vegavrenning og tunnelvaskevann Sprut Sprut Avrenning Foto: Knut Opeide Grunnvanntransport Avrenning

Detaljer

Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet. Morten Jartun (NIVA)

Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet. Morten Jartun (NIVA) Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet Morten Jartun (NIVA) Bakgrunn Anleggsvirksomhet kan påføre vannmiljøet miljøbelastninger Forurensende stoffer og fysiske inngrep Miljømål

Detaljer

NÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses

NÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses NÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses Norsk Vann FAGTREFF 7-8 februar 2017 Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Vassum

Detaljer

Veivann og forurensning

Veivann og forurensning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler

Detaljer

Avrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010

Avrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010 Avrenning fra veger Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010 Avrenning fra veger Hva renner av vegene? Hvilke mengder? Er avrenningen et problem? Hvilke

Detaljer

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann

Detaljer

Forslag til nye retningslinjer for rensing av veiavrenning og tunnelvaskevann

Forslag til nye retningslinjer for rensing av veiavrenning og tunnelvaskevann Forslag til nye retningslinjer for rensing av veiavrenning og tunnelvaskevann Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Vassum rensedam (foto:

Detaljer

NÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses

NÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses NÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2-3 nov 2016 Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade

Detaljer

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad

Detaljer

Rensing av overvann i byområder

Rensing av overvann i byområder Norsk Vannforening seminar 23. mai 2012 Håndtering av forurensning fra overvann Rensing av overvann i byområder Svein Ole Åstebøl, COWI # 1 Svein Ole Åstebøl, COWI Thorkild Hvitved-Jacobsen, Aalborg Univ.

Detaljer

Kjemisk karakterisering av sediment i rensebassenger for vegavrenning

Kjemisk karakterisering av sediment i rensebassenger for vegavrenning Kjemisk karakterisering av sediment i rensebassenger for vegavrenning Av Susanne Lund Johansen, Helene Thygesen, og Sondre Meland Susanne Lund Johansen og Helene Thygesen har mastergrad i henholdsvis biologi

Detaljer

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder

Detaljer

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler

Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler Eilen Arctander Vik, PhD Presentation på NORWAT: Veg og vannforurensning Teknologidagene 22-24. September 2015 Clarion Hotel & Congress, Trondheim Presentasjonens

Detaljer

Effekter av borreslam: Metaller fra borreslam:

Effekter av borreslam: Metaller fra borreslam: Effekter av borreslam: Er ilmenitt mindre skadelig enn barytt? Metaller fra borreslam: Utlekking fra partikler & opptak i dyr Input til ERMS IRIS-Biomiljø v/renée Katrin Bechmann Exposure system Stirrer

Detaljer

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker

19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker 1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18

Detaljer

Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver

Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver Regioninndeling Region midt Regionvegkontor Distriktskontor Trafikkstasjon EUs vannrammedirektiv Viktige milepæler Karakterisering

Detaljer

Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser

Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser Kristine B. Pedersen kbo@akvaplan.niva.no Finansiering: NFR og ENI Norge AS Repparfjorden historisk

Detaljer

Miljøtiltak- vann og samferdsel. Helen French og Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø

Miljøtiltak- vann og samferdsel. Helen French og Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø Miljøtiltak- vann og samferdsel Helen French og Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø Samferdsel Rv7 Ramsrud++ Veg Flyplass Jernbane Overflatevann Grunnvann Gardermoen, OSL, Rv35 Anleggsfasen Driftsfasen

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen 9 N-1450

Detaljer

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning

Detaljer

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Kim H. Paus Ph.D. kandidat, NTNU Seminar ved Norsk Vannforening 19. November 2012 Fra ett grått til ett blågrønt bymiljø Figur omarbeidet

Detaljer

Teknologi for rensing av tunnelvaskevann - stasjonære systemer

Teknologi for rensing av tunnelvaskevann - stasjonære systemer Teknologi for rensing av tunnelvaskevann - stasjonære systemer Frøydis K. Garshol Presentasjon av renseløsninger for tunnelvaskevann Norsk Vannforening Fagtreff 2. november 2015, Miljødirektoratet, Oslo

Detaljer

Antimon Nytt fokus på gammelt element

Antimon Nytt fokus på gammelt element Antimon Nytt fokus på gammelt element Gudny Okkenhaug Norges Geotekniske Institutt (NGI) Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB), Institutt for Plante og Miljø Miljøringen Temamøte, Bergen 11-12.

Detaljer

Dammer med nasjonal verdi i Levanger og Verdal

Dammer med nasjonal verdi i Levanger og Verdal Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Zoologisk notat 2004-3 Dammer med nasjonal verdi i Levanger og Verdal Gaute Kjærstad Laboratoriet for ferskvannsøkologi og innlandsfiske

Detaljer

Vannmiljøutfordringer under planlegging og bygging av E18 i Østfold. Lene Sørlie Heier Ytre miljø koordinator E18 Ørje Vinterbro

Vannmiljøutfordringer under planlegging og bygging av E18 i Østfold. Lene Sørlie Heier Ytre miljø koordinator E18 Ørje Vinterbro Vannmiljøutfordringer under planlegging og bygging av E18 i Østfold Lene Sørlie Heier Ytre miljø koordinator E18 Ørje Vinterbro Miljøoppfølging SVV SVV: Ytre miljø plan Reguleringsplanfase Anleggsfase

Detaljer

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Kim H. Paus PhD kandidat, IVM, NTNU Kommunevegdagene Fredrikstad 25.April 2013 Urbanisering påvirker det

Detaljer

Vegsalt i innsjøer. Torleif Bækken, NIVA

Vegsalt i innsjøer. Torleif Bækken, NIVA Vegsalt i innsjøer 1 Vegsalt renner av til resipienter. Hvordan påvirkes vegnære innsjøer, elver og bekker? Høyere saltkonsentrasjon? Over tid? Saltgradient mot bunnen av innsjøer? (med oksygensvinn?)

Detaljer

Erfaringer med rensebassenger for veivann

Erfaringer med rensebassenger for veivann Erfaringer med rensebassenger for veivann Svein Ole Åstebøl og Kim H. Paus er rådgivere i COWI AS avd. Vannmiljø. Av Svein Ole Åstebøl og Kim H. Paus Artikkel en er basert på foredrag på fagtreff i Norsk

Detaljer

Peter Shahres minnefond

Peter Shahres minnefond JULETREFF 2011 Onsdag 7. desember Svartediket vannbehandlingsanlegg i Bergen Peter Shahres minnefond Sveinn T. Thorolfsson Institutt for vann og miljøteknikk 1 Remembering Dr. Peter Stahre Peter Stahre,

Detaljer

Akkumulering av tungmetaller i bunnlevende invertebrater og frosk fra rensebasseng langs E6

Akkumulering av tungmetaller i bunnlevende invertebrater og frosk fra rensebasseng langs E6 Akkumulering av tungmetaller i bunnlevende invertebrater og frosk fra rensebasseng langs E6 Accumulation of heavy metals in benthic invertebrates and frogs from sedimentation ponds receiving runoff from

Detaljer

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF Toril Røe Utvik Einar Lystad Rapportering av utslipp Rapporteringsfrist 1. mars Felles tall for Klif, OD og OLF Viser statistikk for: Produsert olje, kondensat

Detaljer

VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE

VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE O S L O K O M M U N E Friluftsetaten VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE Leif Åge Strand November 2006 2 INNHOLD 1 BAKGRUNN...3 2

Detaljer

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?

Detaljer

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Notat til Modum kommune Leif Åge Strand Adele Stornes

Detaljer

Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper?

Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper? Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper? Vanndirektivets miljøkvalitetsstandarder for metaller i ferskvann Øyvind Garmo 1 Metallforurensning ved bygging og drift av vei Erosjon i forbindelse

Detaljer

Transport og rensing av forurensning i urbant overvann

Transport og rensing av forurensning i urbant overvann Transport og rensing av forurensning i urbant overvann Seminar Norsk Vannforening Oslo 16. november 2016 dr.ing, Kim H. Paus Agenda 1. Utfordringer 2. Forurensning i overvann 3. Renseløsninger 4. 3-trinnsstrategien

Detaljer

Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann

Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann Kim H. Paus, Asplan Viak(kimh.paus@asplanviak.no) Fagtreff i Norsk Vannforening: Grønn teknologi for urban overvannsbehandling. Vitenparken

Detaljer

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR

Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Espen Govasmark Bioforsk Jord og Miljø & Tommy Nesbakk GLØR Biologisk behandling biogass og kompostering Stavanger 21-22 september 2009 Resultater fra prosjektet

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

Nyhetsbrev NORWAT. Statens vegvesen skal ikke påføre vannmiljøet uakseptabel skade NORWAT

Nyhetsbrev NORWAT. Statens vegvesen skal ikke påføre vannmiljøet uakseptabel skade NORWAT Statens vegvesen skal ikke påføre vannmiljøet uakseptabel skade NORWAT Nordic Road Water NORWAT Etatsprogrammet Nordic Road Water, NORWAT, er et fireårig forsknings- og utviklingsprogram (FoU) i Statens

Detaljer

Sedimentenes betydning som fosforkilde i Årungen

Sedimentenes betydning som fosforkilde i Årungen Sedimentenes betydning som fosforkilde i Årungen Gunnhild Riise, Tore Krogstad, Aleksandra Trnic Romarheim, Inggard Blakar, Elin Gjengedal, Ståle Haaland, Rutsinda Johnson, Johnny Kristiansen, Frida Marie

Detaljer

Tunnelvaskevann En kilde til vannforurensning

Tunnelvaskevann En kilde til vannforurensning Tunnelvaskevann En kilde til vannforurensning Av Sondre Meland Sondre Meland er ferskvannsbiolog/økotoksikolog (PhD) og sjefingeniør i Statens vegvesen Vegdirektoratet. Denne artikkelen er basert på et

Detaljer

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen

Detaljer

RV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko

RV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko RV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko Lindis Skipperud, Marit N. Pettersen, Frøydis Meen Værsted, Hans Christian Teien, Turid Hertel-Aas, Sondre Meland, Brit Salbu Center

Detaljer

Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering

Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering 1 Målet med arbeidet "Målet med arbeidet er å skaffe tilstrekkelig kunnskap om miljøgifter

Detaljer

PORECA RAPPORT LNR 4934-2005. Forurensningsreduserende effekt av Nygård rense- og fordrøyningsbasseng for vegavrenning,

PORECA RAPPORT LNR 4934-2005. Forurensningsreduserende effekt av Nygård rense- og fordrøyningsbasseng for vegavrenning, RAPPORT LNR 4934-25 PORECA Forurensningsreduserende effekt av Nygård rense- og fordrøyningsbasseng for vegavrenning, samt vegavrenning til Kjeksrudbekkene og Brekkebekken Norsk institutt for vannforskning

Detaljer

Miljøpåvirkninger av salting

Miljøpåvirkninger av salting Miljøpåvirkninger av salting Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen, UMB, hvis ikke annet er oppgitt Veisaltingen påvirker: Vann Overflatevann- innsjøer Grunnvann

Detaljer

ÅSERAL KOMMUNE KYRKJEBYGD RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

ÅSERAL KOMMUNE KYRKJEBYGD RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013 ÅSERAL KOMMUNE KYRKJEBYGD RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 213 Kvesmoen, Februar 22 DIVA Årsrapport for renseanlegg Årsrapport 213 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BEMANNING 3 2. TEKNISKE DATA 3 3. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 4

Detaljer

Rensing av overvann fra vei i fremtidens klima, 2071-2100

Rensing av overvann fra vei i fremtidens klima, 2071-2100 Rensing av overvann fra vei i fremtidens klima, 2071-2100 RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr 2573 Geoteknikk- og skredseksjonen Dato: 2010-03-17 TEKNOLOGIRAPPORT

Detaljer

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning Økosystem - et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør

Detaljer

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE Marianne Bechmann and Lillian Øygarden NIBIO Trondheim, EVALUATION OF SYNERGIES AND CONFLICTS Environmental

Detaljer

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre

Detaljer

Økologisk risikovurdering med biotisk ligandmodell

Økologisk risikovurdering med biotisk ligandmodell Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Miljø 02.07.2013 Økologisk risikovurdering med biotisk ligandmodell En feltstudie av tunnelvaskevann og vegavrenning i rensebasseng STATENS

Detaljer

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater

Detaljer

Artsobservasjoner. hvordan rapportere fremmede arter. Kurs hos FMOA, Nils Valland

Artsobservasjoner. hvordan rapportere fremmede arter. Kurs hos FMOA, Nils Valland Artsobservasjoner hvordan rapportere fremmede arter Kurs hos FMOA, 31.10.2013 Nils Valland Rolle Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold Karminspinner (Tyria jacobaeae) EN Foto: Karsten

Detaljer

Vegvesenet praktisk oppfølging og eksempler

Vegvesenet praktisk oppfølging og eksempler Vegvesenet praktisk oppfølging og eksempler Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet DN, 26.09.2007 Hvem er vegvesenet? En etat underlagt Samferdselsdepartementet. Statens vegvesen Vegdirektoratet

Detaljer

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift

Detaljer

Fra tradisjonell til mer bærekraftig overvannshåndtering

Fra tradisjonell til mer bærekraftig overvannshåndtering Det 20. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeologi Knut S. Heiers konferansesenter, NGU 14. 15. februar 2011 Fra tradisjonell til mer bærekraftig overvannshåndtering Av Sveinn T. Thorolfsson Institutt

Detaljer

Strategi mot fremmede og skadelige arter i og rundt vann

Strategi mot fremmede og skadelige arter i og rundt vann Strategi mot fremmede og skadelige arter i og rundt vann Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2011 Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Antall fremmede arter dokumentert i Norden Fra: Global Biodiversity

Detaljer

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012 innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde, NIVA DN 21.3.2012 1 Typer i ferskvann Håndbok 13 (12 typer; fysiske, kjemiske, biologiske inndelingskriterier) Håndbok 15 (3 typer; fof. zoologisk inndeling)

Detaljer

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle SABIMA kartleggingsnotat 16-2014 Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle Lestes dryas hann fotografert på Kvarteig, Nesbyen Side 1 av 8 Kartleggingsnotat

Detaljer

FREKVENS AV EMBRYONAL FEILUTVIKLING HOS SILD (Clupea harengus) FRA EN DIOKSINFORURENSET FJORD (FRIERFJORDEN, TELEMARK)

FREKVENS AV EMBRYONAL FEILUTVIKLING HOS SILD (Clupea harengus) FRA EN DIOKSINFORURENSET FJORD (FRIERFJORDEN, TELEMARK) FREKVENS AV EMBRYONAL FEILUTVIKLING HOS SILD (Clupea harengus) FRA EN DIOKSINFORURENSET FJORD (FRIERFJORDEN, TELEMARK) Incidence of embryonic malformation in herring (Clupea harengus) from a fjord poluted

Detaljer

Kunnskapsstatus veg og vannforurensning

Kunnskapsstatus veg og vannforurensning Kunnskapsstatus veg og vannforurensning Av Svein Ole Åstebøl Svein Ole Åstebøl er seniorrådgiver i avdeling Vannmiljø i COWI AS (svo@cowi.no/9774050). Innlegg på seminar i Norsk vannforening 12. april

Detaljer

Vannhåndtering langs veg

Vannhåndtering langs veg Vannhåndtering langs veg Hilde Sanden Nilsen Kommuneplankonferansen 28. oktober 2009 Miljømål NTP hovedmål; at transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt

Detaljer

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA Økosystemtjenester og samferdsel Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA Agenda Representerer begrepet «økosystemtjenester» noe nytt? Bakgrunn Definisjoner Hvordan kan begrepet brukes i planlegging

Detaljer

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?

Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Stein Petter Næss, Kemira Chemicals AS Kemira Water Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier?

Detaljer

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016 Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved, og i Sandefjord Notat Utarbeidet av Sigurd Øxnevad 31. januar 2011 Gjennomføring Prøvetaking av sedimenter Feltarbeidet

Detaljer

Salt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting

Salt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting Salt SMART - klassifiseringssystem for miljøsensitiv vegsalting Vannforeningen, 19.november 2012 Kjersti Wike Kronvall Miljøseksjonen, Vegdirektoratet, Statens vegvesen Kjersti.kronvall@vegvesen.no 1 FoU-program

Detaljer

www.akvaplan.niva.no

www.akvaplan.niva.no Akvaplan-niva NIVA-gruppen Avdelinger Marine Environment Coast and Freshwater Aquaculture consultancy Aquaculture research Ca. 45 ++ ansatte 10 på bentos (identifisering, forskning, overvåking, forvaltning)

Detaljer

ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013

ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013 ÅSERAL KOMMUNE BORTELID RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 213 Bortelid, 25 DIVA Årsrapport for renseanlegg Årsrapport 213 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BEMANNING 3 2. TEKNISKE DATA 3 3. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 3 3.1 STørre

Detaljer

Effekter av veisalt på økologi og biodiversitet i innsjøer. Thomas Correll Jensen Teknologidagene oktober, 2014

Effekter av veisalt på økologi og biodiversitet i innsjøer. Thomas Correll Jensen Teknologidagene oktober, 2014 Effekter av veisalt på økologi og biodiversitet i innsjøer Thomas Correll Jensen Teknologidagene 6. - 10. oktober, 2014 Økologiske effekter av salt i innsjøer Salt Direkte effekter (evt i kombinasjon med

Detaljer

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi livsviktig kunnskap 10.06.2015 NIBIO 2 Tre blir ett: = NIBIO 10.06.201 5 NIBIO 3 NIBIO Vår framtidige velferd vil være tuftet på biologiske ressurser som utnyttes bærekraftig

Detaljer

NOTAT 14. mars, Sak: Tungmetallinnhold i blåskjell og kongssnegl fra Skjerstadfjorden (NIVA O-11256)

NOTAT 14. mars, Sak: Tungmetallinnhold i blåskjell og kongssnegl fra Skjerstadfjorden (NIVA O-11256) NOTAT 14. mars, 211 Til: Fylkesmannen i Nordland v/oddlaug Ellen Knutsen Fra: Torstein Kristensen (TKR) Kopi: NVA arkiv Sak: Tungmetallinnhold i blåskjell og kongssnegl fra Skjerstadfjorden 211. (NVA O-1126)

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3

EKSAMENSOPPGAVE. Antall sider: med forside: 3 Avdeling for ingeniørutdanning EKSAMENSOPPGAVE Fag: Kjemi og Miljø Gruppe(r): 1BA,1BB, 1EA,1EB, 1EC, 1MA,1MB,1MF, 3AA, 3AB 3AC Fagnr FO 052 K Dato: 14 desember 2000 Faglig veileder: Kirsten Aarset, Bente

Detaljer

Regnbed for rensing av forurenset overvann

Regnbed for rensing av forurenset overvann Regnbed for rensing av forurenset overvann Spor og spredning av forurensning Miljøringen, Årsmøte 2016 Kim H. Paus, dr.ing. 14.Mars 2016 Avrenning Utfordring 1: Fortetting påvirker avrenningen Kapasitet

Detaljer

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges?

Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges? Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges? Anders Bryn Naturhistorisk Museum, UiO NiN-kurs 23. mars 2017 10.15 11.00 Foto: Anders Bryn, Ringsaker Rødliste for naturtyper Habitat

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Øystein Johnsen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Velkommen til Campus Ås NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

Detaljer

RV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko

RV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko RV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko Lene S. Heier, Lindis Skipperud, Marit N. Pettersen, Ole Christian Lind, Hans Christian Teien, Emilio Alvarenga, Sondre Meland, Brit

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

Mandat. Artsdatabanken har ansvar for:

Mandat. Artsdatabanken har ansvar for: Mandat Artsdatabanken har ansvar for: å vurdere økologisk risiko knyttet til arter som ikke er naturlig hjemmehørende i Norge (fremmede arter) og å føre oversikt over slike arter som er påvist i Norge.

Detaljer