Biodiversitet i rensedammer langs veg bra eller dårlig?
|
|
- Patrick Christiansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Samferdsel og (vann)miljø - Frokostseminar CIENS Biodiversitet i rensedammer langs veg bra eller dårlig? Sondre Meland Sjefingeniør, Miljøseksjonen Vegdirektoratet Førsteamanuensis, Institutt for miljøvitenskap, NMBU sondre.meland@vegvesen.no
2 Foto: COWI 2
3 3 Foto: COWI
4 4 Foto: COWI
5 5 Foto: COWI
6 Foto: Turid Hertel-Aas 6
7 7 Foto: COWI
8 hele måleperioden 100 sommer halvåret vinter halvåret 90 renseeffekt (%) analyseparameter Zn Cu Cd Pb 4 PAH olje SS bio P 16 PAH Foto: Susanne L. Johansen/Sondre Meland tot P tot N 0 8 Kilde: Åstebøl SO. Overvåkning av rensebasseng for overvann fra E6 Skullerudkrysset i Oslo, COWI/Statens vegvesen rapport, 2004, pp. 29. Foto: COWI
9 «SUDS triangle» SUDS = Sustainable Urban Drainage Systems Biodiversitet Kvantitet (fordrøyning) Kvalitet (rensing) «Økosystemtjenester» «The benefits human beings may obtain from the semi-natural (managed) environment can be reffered to as ecosystem services» Kilde: Scholz M et. al. Water 2013; 5: Foto: COWI
10 Biodiversitet i franske rensedammer Rensebassenger vs. naturlige dammer: forskjellig mhp abiotiske faktorer diversiteten og artsrikdommen var sammenlignbar rensebassenger hadde høyere tilstedeværlese av arter av mindre størrelse og kortere livvssyklus Konklusjon: 7 amfibiearter påvist, noe mindre tilstedeværelse i rensebassenger «Rensebassenger kan bidra positivt til biodiversiteten i et spesifikt landskapsområde også i en regional målestokk» 10
11 Hva med diversiteten i norske rensedammer? foto: Karsten Sund, Naturhistorisk museum Prøvetakning av 12 rensedammer (E6/E18) i 2012, samarbeid med Naturhistorisk museum (UiO) Kilde: Thygesen H. Biodiversity in wet sedimentation ponds constructed for road runoff: Biodiversitet i rensebasseng som mottar avrenningsvann fra veg. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, 2013, pp
12 Biodiversitet i norske rensedammer 100 % SKU TAN TAK TAS NOS VAS FIU SAS IDR KAB NOR ENE WSP Other Cladocera Mollusks Chironomidae Oligochaeta Amphibians Heteroptera Coleoptera Ephemeroptera Trichoptera Odonata 115 taksa (12 dammer), noen domminerende og mange bare i et fåtall individer Øyenstikkerlarve (libelle) (foto: Karsten Sund, Naturhistorisk museum) Kilde: Thygesen H. Biodiversity in wet sedimentation ponds constructed for road runoff: Biodiversitet i rensebasseng som mottar avrenningsvann fra veg. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, 2013, pp
13 Biodiversitet i norske rensedammer; vanlige arter Notonecta reuteri Caenis sp. Foto: taksa, to arter funnet i samtlige basseng: Ryggsvømmer, Notonecta reuteri Døgnflue, Caenis horaria Foto: Mogens Holmen, Kilde: Thygesen H. Biodiversity in wet sedimentation ponds constructed for road runoff: Biodiversitet i rensebasseng som mottar avrenningsvann fra veg. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, 2013, pp
14 Biodiversitet i norske rensedammer; rødlista Ilybius guttiger Stor salamander Foto: Jan Rabben ( Rødlistearter: 6 billearter Brychius elevatus (larve) NT Hygrotus confluens (voksen) NT Ilybius guttiger (voksen) NT Ilybius quadriguttatus (voksen) NT Triturus vulgaris P (voksen) NT Plateumaris braccata (voksen) VU Rødlistearter: Amfibier Triturus sp. (larve/voksen), tilstede i ½ av dammene NT/VU Rana sp. (larve) Kilde: Thygesen H. Biodiversity in wet sedimentation ponds constructed for road runoff: Biodiversitet i rensebasseng som mottar avrenningsvann fra veg. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås, 2013, pp
15 Biodiversitet i norske rensedammer; rødlista Rødlistearter: Brudelys, Butomus umbellatus CT Dronningstar, Carex pseudocyperus NT Foto: Kilde: Brittain, JE et al. Naturhistorisk museum (UiO). 15
16 Biodiversitet i norske rensedammer; svartelista Svartelista: Vasspest, Elodea canadensis SE Ørekyt, Phoxinus phoxinus SE Foto: Artsdatabanken 16
17 Negative økosystemtjenester (ecosystem disservices)? «SUDS triangle» SUDS = Sustainable Urban Drainage Systems Biodiversitet Kvantitet (fordrøyning) Kvalitet (rensing) «The benefits human beings may obtain from the semi-natural (managed) environment can be reffered to as ecosystem services» Kilde: Scholz M et. al. Water 2013; 5: Foto: COWI 1) Hvilken konsekvens har det for organismene? 2) Vil rensebassengene fungere som en økologisk felle? 3) Vil rensebassengene være en kilde til spredning av miljøgifter i næringskjeden? 17
18 Metallkonsentrasjoner i vannlevende organismer i Danske rensebassenger Konklusjon: Metallkonsentrasjonene generelt noe høyere i invertebrater fra rensedammer sammenlignet med invertebrater fra naturlige dammer/små innsjøer Kilde: Stephansen DA, Haaning Nielsen A, Hvitved-Jacobsen T, Vollertsen J. Bioaccumulation of heavy metals in fauna from wet detention ponds for stormwater runoff. In: Rauch S, Morrison G, editors. Urban Environment. Springer Netherlands, 2012, pp
19 Metallkonsentrasjoner i vannlevende organismer i Norske rensebassenger Co Fe Al Pb Cu Ni Cr As Zn Cd Anisop Tar Tar N Vassum Ephemer Skull Zygop Tar S ContrF ContrC Sb Økende metallgradient Konklusjon: Generelt høyere metallkonsentrasjoner i øyenstikkerlarver (libeller, vannnymfer) og døgnfluer i rensedammer sammenlignet med park- og gårdsdam Forskjell mellom organismegruppene Kilde: Meland S, Damsgård MB, Skipperud L, Heier LS. Accumulation of Metals and Metalloids in Larvae of Insects and Frog Living in Wet Sedimentation Ponds Receiving Runoff from a Four Lane Motorway. In: Rauch S, Morrison G, Norra S, Schleicher N, editors. Urban Environment. Springer Netherlands, 2013, pp
20 Metallkonsentrasjoner i buttsnutefrosk (Rana temporaria) i to rensedammer (1 tunnelvask) Metallgradient 30 metaller Photo: Lund Johansen Johansen SL. Element accumulation and levels of four biomarkers in common frog (Rana temporaria) tadpoles in two sedimentation ponds and naturally occurring pond. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for naturforvaltning, Ås, 2013, pp
21 Akkumulering av 30 metaller i buttsnutefrosk (Rana temporaria) i to rensedammer (1 tunnelvask) Fysiologisk endring Metallgradient 30 metaller Johansen SL. Element accumulation and levels of four biomarkers in common frog (Rana temporaria) tadpoles in two sedimentation ponds and naturally occurring pond. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for naturforvaltning, Ås, 2013, pp
22 Effekten av vegsalt på salamanderlarver Relevante saltkonsentrasjoner! Fig. 2 Photographic examples of developmental deformities in each score class (medium = 1500 mg Cl/L, high = 2000 mg Cl/L). Kilde: Gareth et al (2013). Increased frequency and severity of developmental deformities in rough-skinned newt ( Taricha granulosa ) embryos exposed to road deicing salts (NaCl & MgCl2) Kilde: Hopkins GR, French SS, Brodie Jr ED. Increased frequency and severity of developmental deformities in rough-skinned newt (Taricha granulosa) embryos exposed to road deicing salts (NaCl & MgCl2). Environmental Pollution 2013; 173:
23 Effekter i ørekyt Phoxinus phoxinus i Skullerud rensebasseng, E6 Oslo PAH metabolitter (PAH-avgiftning) PAH-OH-pyren (ng/g) PAH-avgiftning CYP1A lever Skade på arvemateriale (DNA) Skullerud Kilde: Grung M. et al. (upublisert) Sagdammen Skullerud Sagdammen 23
24 Akkumulering av 30 metaller i buttsnutefrosk (Rana temporaria) i to rensedammer (1 tunnelvask) >400 fullutviklede rumpetroll døde som følge av vask av Nordbytunnelen, tunnelvaskevannet kan være ekstremt giftig Økologisk felle (= ecological trap / sink habitat) Johansen SL. Element accumulation and levels of four biomarkers in common frog (Rana temporaria) tadpoles in two sedimentation ponds and naturally occurring pond. Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for naturforvaltning, Ås, 2013, pp
25 Spredning av miljøgifter i næringskjedene, «vann til land» Insekt er en viktig organismegruppe i de fleste økosystemer Livsstadier både i vann (akvatisk) og på land (terrestrisk) kilde til spredning av miljøgifter oppover i næringskjedene og på tvers av økosystem Metamorfose (skallskifte og endring fra larve til voksenstadiet viktig) viktig i forhold til bioakkumulering og biomagnifisering LITE STUDERT!! Kilde: Kraus JM, Walters DM, Wesner JS, Stricker CA, Schmidt TS, Zuellig RE. Metamorphosis Alters Contaminants and Chemical Tracers in Insects: Implications for Food Webs. Environmental Science & Technology 2014; 48:
26 Biodiversitet i rensedammer langs veg bra eller dårlig? Opptak og effekter av miljøgifter Økologisk felle / sink habitat Negative økosystemtjenester Habitat Biodiversitet Økosystemtjenester rense fordrøye 26
27 Vegen fremover??? KVANTITET flomdemping /fordrøyning KVALITET Vegavrenning KVALITET Tunnelvask Forurensningsgradient Naturbasert Naturbasert, lukket forbasseng Teknisk, lukket basseng Promotering av biodiversitet Unngå økologisk felle 27
28 Vegen fremover??? Foto: ASFINAG, Østerrike Foto: Trafikvärket 28 Foto: COWI
29 Takk til kollegaer og masterstudenter ved: NIVA, UiO/naturhistorisk museum, NMBU, Statens vegvesen Takk for meg! Øyenstikkerlarve (libelle) (foto: Karsten Sund, Naturhistorisk museum) 29
Overvannshåndtering i urbane områder bidrag til økosystemtjenester
TEKNA-konferanse Overvannshåndtering i urbane områder bidrag til økosystemtjenester 15. okt. 2014 NORWAT Sondre.meland@vegvesen.no Økosystemtjenester Opplevelses- og kunnskapstjenster Grunnleggende livsprosesser
DetaljerSondre Meland Vegdirektoratet, Miljøseksjonen
Vannforeningen; Renseløsninger for tunnelvaskevann Strategi -Hvordan jobber Statens Vegvesen for å begrense utslippsproblemene? 2.nov.2015 Sondre.meland@vegvesen.no www.vegvesen.no/norwat Sondre Meland
DetaljerEr vår praksis med sedimentasjonsdammer god nok til å beskytte vann og vassdrag?
Vannforeningen Er vår praksis med sedimentasjonsdammer god nok til å beskytte vann og vassdrag? Sondre.meland@vegvesen.no Sjefingeniør Vegdirektoratet Førsteamanuensis Norges miljø og biovitenskapelige
DetaljerAvrenning fra vei, historikk
1 Avrenning fra vei, historikk 2 De første vitenskaplige artiklene vedrørende avrenning fra veg ble publisert i begynnelsen av 1970-tallet og den første norske ble publisert i 1984 Hovedsakelig fokus på
DetaljerAvslutning og vegen videre
Avslutning og vegen videre 20.9.2016 www.vegvesen.no/norwat Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Vassum rensedam (foto: Susanne L. Johansen)
Detaljer«Statens vegvesen skal ikke påføre vannmiljøet uakseptabel skade»
«Forurensning fra land til vann - utfordringer, erfaringer og løsninger» Seminar i regi av Norsk Vannforening og Miljøringen. Trondheim november 2014 Utslipp fra veg til vann Løsninger «Statens vegvesen
DetaljerNÅR og HVORDAN rense veiavrenning
NÅR og HVORDAN rense veiavrenning Fagtreff Norsk vannforening 20. mars 2017 Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Akutt dødelighet hos frosk
DetaljerHva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA
Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2
DetaljerTiltak for bedre vannmiljø ved veg
Tiltak for bedre vannmiljø ved veg v/ Hilde Sanden Nilsen Ser på: Vannforskriften i Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 Påvirkninger og effekter av vegdrift Miljøgifter i vegvann Vandringshinder for
DetaljerAluminium og spormetaller i Kaldvellfjorden - tilstandsformer og opptak i fisk
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning 217 ISSN: 2535-286 MINA fagrapport 47 Aluminium og spormetaller i Kaldvellfjorden - tilstandsformer og opptak
DetaljerEffekten av vegsalt og kobber på tidlig utviklingsstadier hos Atlantisk laks Forskningssamarbeid: UMB, NIVA og Statens vegvesen
Effekten av vegsalt og kobber på tidlig utviklingsstadier hos Atlantisk laks Forskningssamarbeid: UMB, NIVA og Statens vegvesen Norsk Vannforening 19.11.2012 Sondre Meland Sjefingeniør Statens vegvesen
DetaljerInternt notat: Vurdering av veisalt-/trafikk og vannmiljø, særlig mht. grytehullsjøer og andre spesielt sårbare vassdrag innen Huvo.
Internt notat: Vurdering av veisalt-/trafikk og vannmiljø, særlig mht. grytehullsjøer og andre spesielt sårbare vassdrag innen Huvo. Dato: 7.09.2017 (Hovedkonklusjonene ligger også til grunn i tiltaksanalysen
DetaljerMiljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk
Miljøeffekter av tunnelvaskevann Roger Roseth, Bioforsk Forurensning fra sterkt trafikkerte vegtunneler (Roseth og Meland 2006): Festning, Granfoss og Nordby Forurensningsproduksjon (km tunnel/år) 80 000
DetaljerSesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger
Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger Nasjonal vannmiljøkonferanse 16-17 mars 2011 Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Kunnskap Verktøy - Tiltak Avrenning fra veger Kunnskap:
DetaljerForslag til nye retningslinjer for rensing av veiavrenning og tunnelvaskevann
Forslag til nye retningslinjer for rensing av veiavrenning og tunnelvaskevann Av Sondre Meland, Sissel Brit Ranneklev og Turid Hertel-Aas Sondre Meland (PhD) er ferskvannsbiolog/økotoksikolog og sjefingeniør
DetaljerMiljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet. Morten Jartun (NIVA)
Miljøpåvirkning av utslipp til vann fra mindre anleggsvirksomhet Morten Jartun (NIVA) Bakgrunn Anleggsvirksomhet kan påføre vannmiljøet miljøbelastninger Forurensende stoffer og fysiske inngrep Miljømål
DetaljerNÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses
NÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses Norsk Vann FAGTREFF 7-8 februar 2017 Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Vassum
DetaljerVeivann og forurensning
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler
DetaljerAvrenning fra gater og veier, kilder og mulige tiltak. Turid Hertel-Aas, Miljøseksjonen, Vegdirektoratet
Avrenning fra gater og veier, kilder og mulige tiltak Turid Hertel-Aas, Miljøseksjonen, Vegdirektoratet Vegavrenning og tunnelvaskevann Sprut Sprut Avrenning Foto: Knut Opeide Grunnvanntransport Avrenning
DetaljerAvrenning fra veger. Jørn Arntsen. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010
Avrenning fra veger Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal vannmiljøkonferanse 10/11.03.2010 Avrenning fra veger Hva renner av vegene? Hvilke mengder? Er avrenningen et problem? Hvilke
DetaljerRegnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima
Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann
DetaljerForslag til nye retningslinjer for rensing av veiavrenning og tunnelvaskevann
Forslag til nye retningslinjer for rensing av veiavrenning og tunnelvaskevann Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Vassum rensedam (foto:
DetaljerSpredning av mikroplast fra veg
Spredning av mikroplast fra veg Elisabeth Rødland PhD Stipendiat Norsk institutt for Vannforskning Elisabeth Rødland 14.11.2018 1 MicroROAD Occurrence and fate of microplastics from roads and traffic Hovedmålet
DetaljerKjemisk karakterisering av sediment i rensebassenger for vegavrenning
Kjemisk karakterisering av sediment i rensebassenger for vegavrenning Av Susanne Lund Johansen, Helene Thygesen, og Sondre Meland Susanne Lund Johansen og Helene Thygesen har mastergrad i henholdsvis biologi
DetaljerNÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses
NÅR og HVORDAN bør veiavrenning (og tunnelvaskevann) renses Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2-3 nov 2016 Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade
DetaljerRensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS
Tekna kurs 6. 7. april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder Rensing av overvann, COWI AS, COWI AS Rensing av urbant overvann - litteratur COWI-rapporter på oppdrag av Statens vegvesen og VA/Miljøblad
DetaljerRensing av overvann i byområder
Norsk Vannforening seminar 23. mai 2012 Håndtering av forurensning fra overvann Rensing av overvann i byområder Svein Ole Åstebøl, COWI # 1 Svein Ole Åstebøl, COWI Thorkild Hvitved-Jacobsen, Aalborg Univ.
DetaljerStatens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver
Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver Regioninndeling Region midt Regionvegkontor Distriktskontor Trafikkstasjon EUs vannrammedirektiv Viktige milepæler Karakterisering
DetaljerBruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima
Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder
DetaljerMobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler
Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler Eilen Arctander Vik, PhD Presentation på NORWAT: Veg og vannforurensning Teknologidagene 22-24. September 2015 Clarion Hotel & Congress, Trondheim Presentasjonens
DetaljerEffekter av borreslam: Metaller fra borreslam:
Effekter av borreslam: Er ilmenitt mindre skadelig enn barytt? Metaller fra borreslam: Utlekking fra partikler & opptak i dyr Input til ERMS IRIS-Biomiljø v/renée Katrin Bechmann Exposure system Stirrer
Detaljer19.01.2012. Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov. 2011: 7.000.000.000 mennesker
1 Miljøgifter i samspill med andre faktorer Kunnskapsbehov Professor Bjørn Munro Jenssen Institutt for biologi, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, Trondheim. Miljøgiftkonferansen, Klif, 18
DetaljerHistorisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser
Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser Kristine B. Pedersen kbo@akvaplan.niva.no Finansiering: NFR og ENI Norge AS Repparfjorden historisk
DetaljerMikroplast i veistøv veien videre Teknologidagene Trondheim
Mikroplast i veistøv veien videre Teknologidagene 2018 - Trondheim Sondre Meland, (sondre.meland@niva.no) Seniorforsker NIVA, Førsteamanuensis II NMBU 1 Denne PowerPoint-presentasjonen er basert på original
DetaljerTømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser
Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning
DetaljerSalt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger
Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Kim H. Paus Ph.D. kandidat, NTNU Seminar ved Norsk Vannforening 19. November 2012 Fra ett grått til ett blågrønt bymiljø Figur omarbeidet
DetaljerKjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013
Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen 9 N-1450
DetaljerTeknologi for rensing av tunnelvaskevann - stasjonære systemer
Teknologi for rensing av tunnelvaskevann - stasjonære systemer Frøydis K. Garshol Presentasjon av renseløsninger for tunnelvaskevann Norsk Vannforening Fagtreff 2. november 2015, Miljødirektoratet, Oslo
DetaljerMiljøtiltak- vann og samferdsel. Helen French og Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø
Miljøtiltak- vann og samferdsel Helen French og Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø Samferdsel Rv7 Ramsrud++ Veg Flyplass Jernbane Overflatevann Grunnvann Gardermoen, OSL, Rv35 Anleggsfasen Driftsfasen
DetaljerAvrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden
Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden Hans-Christian Teien 1.11.218 Universitetet for Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Universitetet for miljø- og
DetaljerFordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt
Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Kim H. Paus PhD kandidat, IVM, NTNU Kommunevegdagene Fredrikstad 25.April 2013 Urbanisering påvirker det
DetaljerAntimon Nytt fokus på gammelt element
Antimon Nytt fokus på gammelt element Gudny Okkenhaug Norges Geotekniske Institutt (NGI) Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB), Institutt for Plante og Miljø Miljøringen Temamøte, Bergen 11-12.
DetaljerPresentasjon av renseløsninger for tunnelvaskevann
Presentasjon av renseløsninger for tunnelvaskevann Eilen Arctander Vik Mona Eftekhar Dadkhah Norsk Vannforening Fagtreff 20. Mars. 2017 Miljødirektoratet, Oslo 1 Innhold Tunnelvaskevann miljøproblem? Rensesystemer
DetaljerHvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak?
Hvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak? Elisabeth Rødland, NIVA & Dröfn Helgadottir, SVV Elisabeth Rødland 15.11.2018 1 Bakgrunn for prosjektet Basert på kunnskap om kortvarige
DetaljerDammer med nasjonal verdi i Levanger og Verdal
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Zoologisk notat 2004-3 Dammer med nasjonal verdi i Levanger og Verdal Gaute Kjærstad Laboratoriet for ferskvannsøkologi og innlandsfiske
DetaljerVannmiljøutfordringer under planlegging og bygging av E18 i Østfold. Lene Sørlie Heier Ytre miljø koordinator E18 Ørje Vinterbro
Vannmiljøutfordringer under planlegging og bygging av E18 i Østfold Lene Sørlie Heier Ytre miljø koordinator E18 Ørje Vinterbro Miljøoppfølging SVV SVV: Ytre miljø plan Reguleringsplanfase Anleggsfase
DetaljerVegsalt i innsjøer. Torleif Bækken, NIVA
Vegsalt i innsjøer 1 Vegsalt renner av til resipienter. Hvordan påvirkes vegnære innsjøer, elver og bekker? Høyere saltkonsentrasjon? Over tid? Saltgradient mot bunnen av innsjøer? (med oksygensvinn?)
DetaljerTunnelvaskevann. - Handlingsplan og prioriteringsverktøy. Dröfn Helgadóttir Statens vegvesen. Helltunnelen Foto: Knut Opeide
Tunnelvaskevann - Handlingsplan og prioriteringsverktøy Dröfn Helgadóttir Statens vegvesen Helltunnelen Foto: Knut Opeide Regional handlingsplan for håndtering av tunnelvaskevann En plan for å møte utfordringene
DetaljerAkkumulering av tungmetaller i bunnlevende invertebrater og frosk fra rensebasseng langs E6
Akkumulering av tungmetaller i bunnlevende invertebrater og frosk fra rensebasseng langs E6 Accumulation of heavy metals in benthic invertebrates and frogs from sedimentation ponds receiving runoff from
DetaljerTilleggsberegninger for fortynning i resipienten
Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører
DetaljerPeter Shahres minnefond
JULETREFF 2011 Onsdag 7. desember Svartediket vannbehandlingsanlegg i Bergen Peter Shahres minnefond Sveinn T. Thorolfsson Institutt for vann og miljøteknikk 1 Remembering Dr. Peter Stahre Peter Stahre,
DetaljerAvrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune
Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?
DetaljerForskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad
Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF Toril Røe Utvik Einar Lystad Rapportering av utslipp Rapporteringsfrist 1. mars Felles tall for Klif, OD og OLF Viser statistikk for: Produsert olje, kondensat
DetaljerVURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE
O S L O K O M M U N E Friluftsetaten VURDERING AV EFFEKT AV RESTAURERINGSTILTAK I 5 DAMMER OG UNDERSØKELSE AV NYANLAGTE DAMMER I OSLOS BYGGESONE Leif Åge Strand November 2006 2 INNHOLD 1 BAKGRUNN...3 2
DetaljerSupplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune
Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Notat til Modum kommune Leif Åge Strand Adele Stornes
DetaljerKristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.
Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?
DetaljerKan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper?
Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper? Vanndirektivets miljøkvalitetsstandarder for metaller i ferskvann Øyvind Garmo 1 Metallforurensning ved bygging og drift av vei Erosjon i forbindelse
DetaljerTransport og rensing av forurensning i urbant overvann
Transport og rensing av forurensning i urbant overvann Seminar Norsk Vannforening Oslo 16. november 2016 dr.ing, Kim H. Paus Agenda 1. Utfordringer 2. Forurensning i overvann 3. Renseløsninger 4. 3-trinnsstrategien
DetaljerErfaringer med rensebassenger for veivann
Erfaringer med rensebassenger for veivann Svein Ole Åstebøl og Kim H. Paus er rådgivere i COWI AS avd. Vannmiljø. Av Svein Ole Åstebøl og Kim H. Paus Artikkel en er basert på foredrag på fagtreff i Norsk
DetaljerOslo kommune Friluftsetaten. Amfibier i Alnaparken
Oslo kommune Friluftsetaten Amfibier i Alnaparken Amfibier i Alnaparken Her finner du dammen Dam Turvei Alna Grøntområde Dam i Alnaparken Brubakkveien Nedre Kalbakkvei Leirdal Prof. Birkelands vei Sam
DetaljerDimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann
Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann Kim H. Paus, Asplan Viak(kimh.paus@asplanviak.no) Fagtreff i Norsk Vannforening: Grønn teknologi for urban overvannsbehandling. Vitenparken
DetaljerUtnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR
Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Espen Govasmark Bioforsk Jord og Miljø & Tommy Nesbakk GLØR Biologisk behandling biogass og kompostering Stavanger 21-22 september 2009 Resultater fra prosjektet
DetaljerRV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko
RV.4 Gran grense Jaren Alunskifer - Kildekarakterisering og miljørisiko Lindis Skipperud, Marit N. Pettersen, Frøydis Meen Værsted, Hans Christian Teien, Turid Hertel-Aas, Sondre Meland, Brit Salbu Center
DetaljerTunnelvaskevann En kilde til vannforurensning
Tunnelvaskevann En kilde til vannforurensning Av Sondre Meland Sondre Meland er ferskvannsbiolog/økotoksikolog (PhD) og sjefingeniør i Statens vegvesen Vegdirektoratet. Denne artikkelen er basert på et
DetaljerNy E18 forbi Farris Hva er problemet?
MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen
DetaljerSedimentenes betydning som fosforkilde i Årungen
Sedimentenes betydning som fosforkilde i Årungen Gunnhild Riise, Tore Krogstad, Aleksandra Trnic Romarheim, Inggard Blakar, Elin Gjengedal, Ståle Haaland, Rutsinda Johnson, Johnny Kristiansen, Frida Marie
DetaljerPotensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2
Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2 Kom-Til-Tare seminar med forvaltningen 22. november 2017 Ålesund, via Skype fra NIVA-Oslo
DetaljerNyhetsbrev NORWAT. Statens vegvesen skal ikke påføre vannmiljøet uakseptabel skade NORWAT
Statens vegvesen skal ikke påføre vannmiljøet uakseptabel skade NORWAT Nordic Road Water NORWAT Etatsprogrammet Nordic Road Water, NORWAT, er et fireårig forsknings- og utviklingsprogram (FoU) i Statens
DetaljerStavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering
Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering 1 Målet med arbeidet "Målet med arbeidet er å skaffe tilstrekkelig kunnskap om miljøgifter
DetaljerÅSERAL KOMMUNE KYRKJEBYGD RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013
ÅSERAL KOMMUNE KYRKJEBYGD RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 213 Kvesmoen, Februar 22 DIVA Årsrapport for renseanlegg Årsrapport 213 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BEMANNING 3 2. TEKNISKE DATA 3 3. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 4
DetaljerMiljøpåvirkninger av salting
Miljøpåvirkninger av salting Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen, UMB, hvis ikke annet er oppgitt Veisaltingen påvirker: Vann Overflatevann- innsjøer Grunnvann
DetaljerHovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva
NIVA 5371-27 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Gaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Postboks 226 349
DetaljerPORECA RAPPORT LNR 4934-2005. Forurensningsreduserende effekt av Nygård rense- og fordrøyningsbasseng for vegavrenning,
RAPPORT LNR 4934-25 PORECA Forurensningsreduserende effekt av Nygård rense- og fordrøyningsbasseng for vegavrenning, samt vegavrenning til Kjeksrudbekkene og Brekkebekken Norsk institutt for vannforskning
DetaljerØkosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN
Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN Økosystempåvirkning Økosystem - et dynamisk kompleks av planter, dyr og mikroorganismer som i samspill med det ikke-levende miljø utgjør
DetaljerSYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE
SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE Marianne Bechmann and Lillian Øygarden NIBIO Trondheim, EVALUATION OF SYNERGIES AND CONFLICTS Environmental
DetaljerVannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen
SRA@niva.no Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen Sissel Brit Ranneklev (NIVA), Thomas C. Jensen (NINA), Anne Lyche-Solheim (NIVA), Sigrid Haande (NIVA), Sondre
DetaljerKilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert
Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater
DetaljerFREKVENS AV EMBRYONAL FEILUTVIKLING HOS SILD (Clupea harengus) FRA EN DIOKSINFORURENSET FJORD (FRIERFJORDEN, TELEMARK)
FREKVENS AV EMBRYONAL FEILUTVIKLING HOS SILD (Clupea harengus) FRA EN DIOKSINFORURENSET FJORD (FRIERFJORDEN, TELEMARK) Incidence of embryonic malformation in herring (Clupea harengus) from a fjord poluted
DetaljerArtsobservasjoner. hvordan rapportere fremmede arter. Kurs hos FMOA, Nils Valland
Artsobservasjoner hvordan rapportere fremmede arter Kurs hos FMOA, 31.10.2013 Nils Valland Rolle Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold Karminspinner (Tyria jacobaeae) EN Foto: Karsten
DetaljerNorsk vannforening 15. oktober 2018 Generelt om sandfang og rensing av miljøgifter. Oddvar Lindholm prof. em. NMBU
Norsk vannforening 15. oktober 2018 Generelt om sandfang og rensing av miljøgifter Oddvar Lindholm prof. em. NMBU Antall sandfang i noen byer i Norge -Trondheim har ca. 11 500 sandfang på avløpsnettet
DetaljerURBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse
URBAN MINING GJENNVINNING AV METALLER FRA EE-AVFALL Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse REGJERINGENS MINERALSTRATEGI Næringsminister Trond Giske TEMA FOR FOREDRAGET Tradisjonell gruvedrift
DetaljerVegvesenet praktisk oppfølging og eksempler
Vegvesenet praktisk oppfølging og eksempler Jørn Arntsen Miljøseksjonen, Vegdirektoratet DN, 26.09.2007 Hvem er vegvesenet? En etat underlagt Samferdselsdepartementet. Statens vegvesen Vegdirektoratet
DetaljerStrategi mot fremmede og skadelige arter i og rundt vann
Strategi mot fremmede og skadelige arter i og rundt vann Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2011 Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Antall fremmede arter dokumentert i Norden Fra: Global Biodiversity
DetaljerFra tradisjonell til mer bærekraftig overvannshåndtering
Det 20. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeologi Knut S. Heiers konferansesenter, NGU 14. 15. februar 2011 Fra tradisjonell til mer bærekraftig overvannshåndtering Av Sveinn T. Thorolfsson Institutt
DetaljerAkvatisk smitteovervåkning med miljø-dna
Akvatisk smitteovervåkning med miljø-dna edna sporing av Gyrodactylus salaris edna overvåkning av Aphanomyces astaci - krepsepest Trude Vrålstad Forskningsgruppe Fiskehelse Haakon Hansen Trude Vrålstad
DetaljerNorsk vannforening 20. november 2018 Generelt om sandfang og rensing av miljøgifter. Oddvar Lindholm prof. em. NMBU
Norsk vannforening 20. november 2018 Generelt om sandfang og rensing av miljøgifter Oddvar Lindholm prof. em. NMBU Antall sandfang i noen byer i Norge -Trondheim har ca. 11 500 sandfang på avløpsnettet
Detaljerinnspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde 21.03.2012
innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde, NIVA DN 21.3.2012 1 Typer i ferskvann Håndbok 13 (12 typer; fysiske, kjemiske, biologiske inndelingskriterier) Håndbok 15 (3 typer; fof. zoologisk inndeling)
DetaljerÅSERAL KOMMUNE FAREVATN RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 2013
ÅSERAL KOMMUNE FAREVATN RENSEANLEGG ÅRSRAPPORT 213 Farevatn, januar 213 DIVA Årsrapport for renseanlegg INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BEMANNING 3 2. TEKNISKE DATA 3 3. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 4 3.1 Større endringer
DetaljerSak: Overvåkning av vannkjemi i Glomma ved Borregaard 2017
NOTAT 19. desember 2017 Mottakere: Borregaard AS v/kjersti Garseg Gyllensten Utarbeidet av NIVA v/: Sissel B. Ranneklev og Espen Lund Kopi: Elisabeth Lie, Arkiv Journalnummer: 1450/17 Prosjektnummer: 17189
DetaljerØkologisk risikovurdering med biotisk ligandmodell
Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Miljø 02.07.2013 Økologisk risikovurdering med biotisk ligandmodell En feltstudie av tunnelvaskevann og vegavrenning i rensebasseng STATENS
DetaljerErfaringer med oppfølging av vannhensyn i anlegg
Erfaringer med oppfølging av vannhensyn i anlegg fra en YM-koordinator - Hva kan vi bli bedre på? Mette Alsvik, Statens vegvesen Reguleringsplan Reguleringsplanen danner grunnlag for politisk behandling
DetaljerKartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle
SABIMA kartleggingsnotat 16-2014 Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle Lestes dryas hann fotografert på Kvarteig, Nesbyen Side 1 av 8 Kartleggingsnotat
DetaljerØkosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA
Økosystemtjenester og samferdsel Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA Agenda Representerer begrepet «økosystemtjenester» noe nytt? Bakgrunn Definisjoner Hvordan kan begrepet brukes i planlegging
DetaljerRensing av overvann fra vei i fremtidens klima, 2071-2100
Rensing av overvann fra vei i fremtidens klima, 2071-2100 RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr 2573 Geoteknikk- og skredseksjonen Dato: 2010-03-17 TEKNOLOGIRAPPORT
DetaljerRisikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016
Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder
DetaljerKunnskapsstatus veg og vannforurensning
Kunnskapsstatus veg og vannforurensning Av Svein Ole Åstebøl Svein Ole Åstebøl er seniorrådgiver i avdeling Vannmiljø i COWI AS (svo@cowi.no/9774050). Innlegg på seminar i Norsk vannforening 12. april
DetaljerVannhåndtering langs veg
Vannhåndtering langs veg Hilde Sanden Nilsen Kommuneplankonferansen 28. oktober 2009 Miljømål NTP hovedmål; at transportpolitikken skal bidra til å redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt
DetaljerUtfordringer på Brakerøya og Lierstranda. Presentasjon til Fylkesmannens sitt møte den 15. oktober 2008
Utfordringer på Brakerøya og Lierstranda Presentasjon til Fylkesmannens sitt møte den 15. oktober 2008 Erfaringer fra Lier Industriterminal Fikk varsel om pålegg fra FMBu - begrunnet i risiko for spredning
DetaljerHvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier?
Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Stein Petter Næss, Kemira Chemicals AS Kemira Water Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier? Grønne kjemikalier? Hvor miljøvennlig er fellingskjemikalier?
Detaljer