Samfunnssikkerhet. Øvelser gir læring Side Nr Foto: Odd Skarbomyr, DSB

Transkript

1 Samfunnssikkerhet Nr Foto: Odd Skarbomyr, DSB Øvelser gir læring Side 3 11

2 2 Kalender Innhold Januar M T O T F L S Februar M T O T F L S januar: Søknadsfrist kurs i Risiko- og sårbarhetsanalyse samfunnssikkerhet ved NUSB, Heggedal januar: Brannsikkerhet i bygninger, NTNU/Tekna, Trondheim. 12. januar: Nasjonal samfunnssikkerhetskonferanse, UiS/DSB, Stavanger februar: Forum for brannvern og sikkerhet i kraftanlegg, Stavanger. 18. februar: Kurs i systematisk sikkerhetsforvaltning kommunale bygg, Bodø Tema: Øvelser 3 Redningsinnsats til sjøs 4 5 Alta bedre forberedt enn noen gang 6 7 Øvelse Bergensbanen 8 9 Øvelse IKT Øvelse Bjørgvin Farlige stoffer: Styrket samarbeid økt sikkerhet Farlige stoffer: Tilsyn der risikoen er størst Tilsyn offshoreeiningar Kronikk Geir A. Samuelsen, NSM: Et utfordrende IKT-trusselbilde Vi snakker med Terje Hanssen 22 Havstraumane g jer auka utslag om havnivåstigning 23 Kort og godt Nytt fra Norden Nytt fra biblioteket 24 Min sikkerhetshverdag: Henning Strøm Øvelser Øvelser er hovedtema i denne utgaven av Samfunnssikkerhet. Flere store beredskapsøvelser er g jennomført i år og flere planlegges, både med medvirkning fra DSB og i regi av andre aktører som politi, forsvar, fylkesmenn og kommuner. Jeg er glad for å registrere den høye aktiviteten på dette viktige området Hvis man skal bli god på et område, er det nødvendig å øve. Enten det g jelder å bli en god fotballspiller, eller du skal lære å kjøre bil, er øvelse alfa og omega. Du må øve både på egen mestring og på kommunikasjon og samhandling med andre aktører, enten det er på banen eller på veien. Slik er det også for dem som har ansvar når kriser og alvorlige hendelser inntreffer. De som skal treffe rette beslutninger under stort tidspress i kritske situasjoner, står bedre rustet til å g jøre dette dersom de har trent på forhånd. Det er ikke bare personell innen brann, politi og annen redningstjeneste som må g jennomføre øvelser for å kunne yte sitt beste når det g jelder. Det må også myndigheter på alle nivåer og andre g jøre, for eksempel industrien som sitter med ansvar for virksomheter som kan medføre risiko. Gode kriseplaner alene er ikke nok for å håndtere større uventede hendelser. Vel så viktig for beredskapsarbeidet er det at involverte personer vet hva som skal g jøres i slike situasjoner. Øvelser er viktig nettopp fordi de gir deltakerne muligheten til å finne ut av hva de må bli bedre på. Det er ikke slik at det er trist å oppdage feil og mangler under en øvelse. Det som er trist er å ikke oppdage feil og mangler før det eventuelt er for sent. Øvelser består av planlegging, g jennomføring og evaluering. Jeg tror alle disse fasene er like viktige som ledd i en forbedringsprosess. Erfaringer fra virkelige hendelser viser at det ligger store utfordringer i informasjonsdeling og samhandling mellom ulike myndigheter i akutte situasjoner. Dette fokuseres det mye på i øvelsesaktivitetene i regi av DSB. Jeg tror at den kjennskap til hverandre og kunnskap om hverandres ansvars- og kompetanseområder som man får i øvelser, er blant de viktigste læringspunktene fra øvelsene. Befolkningen og mediene forventer at myndighetene formidler et tydelig og enhetlig budskap når kriser oppstår. Øvelser kan bidra til dette. Øvelsene som denne gang omtales i Samfunnssikkerhet viser noe av bredden i øvelsesaktiviteten. Fra nasjonale øvelser som IKT-08, til kommuneøvelse i Alta, og redningsøvelser på Bergensbanen og på danskebåten. Samlet tror jeg at dette bidrar til at vi som nasjon vil stå bedre rustet til å møte uønskede hendelser og dermed til økt trygghet for oss alle. Jon A. Lea

3 Redningsinnsats (RITS) til sjøs 3 Brannhjelp fra luften Color Lines nye stolthet, Superspeed II, har nettopp lagt fra kai i Hirtshals og setter kursen tilbake mot Larvik. Det er få passasjerer om bord. Ute er det regn, 30 knops vind fra øst og litt sjø. På brua står kaptein Hansen og gir ordrer til mannskapet. Han tar en slurk kaffe og synes dette er en god dag på sjøen. Fire sjømil fra land oppstår problemer med den ene motoren, men ikke verre enn at Hansen anslår det til 10 minutters forsinkelse på overfarten. Med ett stiger pulsen. Det varsles om brann på dekk åtte. Skipet har installert varslere og slokkeutstyr i henhold til spesifikasjoner, og dette virker. Det rapporteres om røykutvikling og en seksjon på dekket isoleres. Samtidig utalarmeres skipets eget brannkorps. Tre røykdykkerlag g jøres klar for innsats. Førstestyrmannen sender anmodning om assistanse fra RITS (Redningsinnsats til sjøs). Meldingen fanges opp av Tjøme Radio som videresender meldingen til Hovedredningssentralen (HRS) i Sør Norge. Etter 30 minutter henter et av 330 skvadronens Sea King helikoptre RITS-laget på seks mann fra Larvik brannvesen og laster om bord RITS-kassene. En time og 15 minutter etter at kapteinen anmodet om bistand, henger Sea King en over skipet som holder en fart på 24 knop. Det blåser liten kuling fra øst når RITS-mannskapet og materiellet heises ned. RITS-leder melder seg umiddelbart for kapteinen og de øvrige g jør klart for røykdykking. Ved hjelp av varmekamera g jennomføres søket i de røykfylte seksjonene vesentlig raskere, enn om de ikke hadde brukt kamera. Kjernen i slike RITS-øvelser er samspillet mellom skipets kaptein, rederi, kystradio, hovedredningssentral, redningshelikoptre og RITS-korpsene. Andre aktører, som blant annet kystvakt og Redningsselskapet, deltar også ofte på øvelsene, sier seniorrådgiver Jan Helge Kaiser i DSB. Etter brannen på Scandinavian Star, ble landets brannvesen fra 1993 pålagt å yte bistand til skip ved branner og andre ulykker til sjøs. Målet er å kunne være raskt på plass med bistand til skipets egen besetning i kritiske situasjoner. Dette kalles Redningsinnsats til sjøs (RITS). RITS-brannkorpsene har trening og materiell til å settes ombord fra helikopter eller båt. Fire brannkorps (Larvik, Oslo, Bergen og Salten Brann IKS (tidligere Bodø) har avtale med Staten om å ha en særskilt beredskap for å yte bistand til skip i rom sjø. Fra vårt ståsted er øvelsene et viktig og godt bidrag for å være forberedt til å støtte skipets besetning. De senere årene har vi heldigvis vært forskånet fra større ulykker med behov for RITSstøtte. De store rederiene som anløper norske havner, har et stort fokus på sikkerhet og viser vilje og evne til å holde en god beredskap, sier Kaiser. odd.skarbomyr@dsb.no Foto: Odd Skarbomyr, DSB

4 4 Kommunal beredskap Alta bedre forberedt For to år siden g jennomførte Alta kommune en øvelse som avdekket flere svakheter i kommunens kriseplan. Kriseledelsen misforsto til en viss grad sin rolle, og håndteringen av den øvde krisen ble mangelfull. To år etter, er ny ROS-analyse (Risiko og sårbarhetsanalyse) på plass, krise planen revidert, kompetansen vesentlig bedret og flere øvelser g jennomført. Vi skal ikke påstå at vi er best i klassen, men vi har blitt mye bedre rustet til å takle vanskelige situasjoner, sier Bjørn Atle Hansen, rådmann i Alta kommune. Høsten 2006 g jennomførte Fylkesmannen i Finnmark en papirøvelse for Alta kommune. Erfaringen var blant annet at kommunens kriseledelse ikke fungerte godt nok. Kriseledelsen manglet kompetanse i forhold til rolleforståelse, og det ble uklart hvem som skulle g jøre hva, og hvordan samspillet mellom ulike aktører i krisen skulle håndteres. Vi innså at noe måtte g jøres Vi innså at noe måtte g jøres, samtidig som det var enighet om at det ikke ville være tilstrekkelig bare å oppdatere kriseplanen. Den gamle planen var egentlig ikke så verst. Den var oppdatert i forhold til alle faktaopplysninger og lignende, men det var samtidig en plan som lå i skuffen og som ikke hadde blitt øvet de siste årene. Vi etablerte derfor et to-årig prosjekt som, g jennom ulike tiltak, skulle styrke den kommunale kriseledelsen, sier Hansen. Tor-Inge Henriksen, brannsjef i Alta brann- og redningskorps, ble utpekt som primus motor for prosjektet. Han delte prosjektet i tre parallelle løp: revidering av kriseplan styrking av kompetanse g jennomføring av øvelser I tillegg skulle det utarbeides en ny ROS-analyse for kommunen. Analysen var viktig for oss som et grunnlag for det videre arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Den tar for seg 22 ulike scenarioer, der risikoen vurderes og planlagte tiltak beskrives. ROS-analysen inneholder også forslag til nye tiltak, sier Henriksen. Samtidig som Alta kommune arbeidet med ROSanalysen, startet Henriksen med å styrke kompetansen til kriseledelsen g jennom kurs og øvelser. Ved å kombinere lokale kurs og forelesninger med nasjonale kurs i regi av Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB), har vi styrket kompetansen betraktelig, sier Henriksen. Kompetansebyggingen har stort sett omfattet kriseledelsen, men også medarbeidere på servicetorget har deltatt. Ved NUSB deltok hele kriseledelsen på kurs i informasjonsberedskap, mens det lokalt er holdt kurs og små seminarer i samarbeid med blant annet Lokal redningssentral, Sivilforsvaret og Forsvaret. Det er viktig å bygge kompetanse sammen og dra på kurs/seminar som en samlet gruppe. En ting er hva man lærer av innleggene minst like viktig er det å få tid til de gode diskusjonene underveis, noe som for vår del har ført til flere kreative løsninger på lokale utfordringer, sier Henriksen. Kursene og samarbeidet med andre involverte parter har vært viktig for å styrke kriseledelsens kompetanse. Likevel er det nok øvelsene vi har lært mest av. Vi planla et øvingsløp med fire øvelser, der oppbyggingen av øvelsene fulgte progresjonen i kompetansebyggingen, sier Henriksen. Øvelsene har hatt forskjellig fokus og ulikt læringsmål. Den første var en ren papirøvelse, der g jennomgang av funksjoner i kriseledelsen var et viktig moment. I den andre øvelsen deltok kriseledelsen som observatører til en ekstern etatsøvelse for brann, politi og helse. Dette for å bli kjent med organisering og drift av et skadested. Den tredje, og så langt siste øvelse, ble g jennomført i september Dette var en stor øvelse i samarbeid med Avinor. Scenarioet var en flyulykke ved Alta lufthavn, og hensikten var å trene på beredskap, ledelse og samvirke. I den siste øvelsen fikk vi øvd kommunens kriseapparat fra A til Å. Det var tydelig at kriseledelsen hadde lært mye siden den første øvelsen høsten Det var godt å se at kriseledelsen var blitt tryggere på sin rolle, sier rådmann Hansen. Skal vi klare å opprettholde det vi nå har fått på plass, må vi i årene fremover g jennomføre minst en øvelse per år, vi må opprettholde kompetansen og vi må fortsette å samarbeide på tvers. Vi kan øve hver for oss og bli gode hver for oss, men når krisen er et faktum er det samarbeid som er løsningen. Da må vi også øve sammen, sier Hansen. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet, noe som til en viss grad forundrer ordfører Geir Ove Bakken. Jeg blir overrasket hvis ikke flere kommuner er på samme vei Jeg blir overrasket hvis ikke flere kommuner er på samme vei som oss. Det kan kanskje tyde på at beredskap og kriseplanlegging blir nedprioritert i en hektisk hverdag der utfordringene står i kø for kommune-norge. Gevinsten er større enn kostnaden; den dagen noe skjer er vi bedre forberedt enn noen gang tidligere, avslutter Bakken. rune.kjos@dsb.no

5 Vi har blitt mye bedre rustet til å takle vanskelige situasjoner 5 enn noen gang I september ble det g jennomført en stor øvelse i samarbeid med Avinor. Scenarioet var en flyulykke ved Alta lufthavn, og hensikten var å trene på beredskap, ledelse og samvirke. FAKTA Alta kommune har innbyggere og i overkant av studenter. Kommunen har et areal på km², eller halvannen gang mer enn landets minste fylke Vestfold. Hendelser i Alta med høyest risiko: jordskred/masseutsklidning skipsforlis langvarig brudd på vannforsyning alvorlig matforgiftning/epedimi pandemi stor brann i høyhus trafikkulykke med tankbil/farlige kjemikalier snøskred Foto: Tom Skoglund, Altaposten

6 6 Øvelse Bergensbanen Hjelp til hjelperne I Norge er det 430 kommuner og 340 brannvesen. Hvis det inntreffer en ulykke som medfører behov for større innsats enn det som finnes lokalt, må mindre kommuner ofte ha støtte fra et av de større brannvesen i regionen eller brannvesen med nasjonal spisskompetanse. skjedde på en veiløs del av strekningen. Fremføring av ressurser til skadestedet ble derfor et av øvingsmomentene. Slike hendelser ledes av politiet mens brannvesenet fyller rollen som fagleder for brann og redning. Dette medfører for brannvesenets del behov for omfattende planlegging av ledelse og logistikk, og øvelsen ble g jennomført etter prinsippene fra Enhetlig innsatsledelsessystem (EIS). Foto: Roy Larsen Redningsarbeidet ledes av politiet mens brannvesenet fyller rollen som fagleder for brann og redning. Dette medfører for brannvesenets del behov for omfattende planlegging av ledelse og logistikk. Systemet sikrer kvalitet og prosedyrer fra den minste øvelse til de store hendelser, og at ledelsen av innsatsen gir klare retningslinjer for ansvar. Det skal være en støtte for lokal sjef, men det er viktig at en lokal sjef ikke føler seg overkjørt av større brannvesen. Derfor må det øves på dette, sier Kaiser. Brann- og eksplosjonsvernloven pålegger den enkelte kommune å dimensjonere beredskapen ut fra risiko og sårbarhet i kommunen, men ikke under de nasjonale minimumskrav. De senere år har det vært en tendens til færre branner og flere redningsoppdrag for brann- og redningskorpsene. Samarbeid lokalt, regionalt og nasjonalt er løsningen Når vi ser dette opp mot den demografiske utviklingen i Norge, så finner vi enkelte svakheter i systemet. Ansvaret for beredskapen er plassert lokalt, men det vil være lite kostnadsffektivt at alle kommuner skal ha tilstrekkelig kompetanse på absolutt alle områder. Transportlinjer, industri og naturkatastrofer gir grisgrendte strøk store utfordringer. Samarbeid lokalt, regionalt og nasjonalt er løsningen for å utnytte ressursene optimalt, sier seniorrådgiver Jan Helge Kaiser i DSB. Vest Tank-ulykken i Gulen er et eksempel på at en kommune må innhente støtte fra en regional aktør. Bergen brannvesen hadde her en sentral rolle. Ved Ålesundulykken ble det innhentet nasjonal spisskompetanse i søket etter personer i den sammenraste bygningen. Det finnes bare begrenset kompetanse på dette området. I Ålesund bisto NORSAR, som er et samarbeid mellom frivillige organisasjoner, og Oslo brann- og redningsetat. Dette var grunnlaget for at Bergen brannvesen, Oslo brann- og redningsetat, Hol brannvesen, Hallingdal brann- og redningstjeneste og Voss brannvern g jennomførte «Øvelse Bergensbanen» 23. oktober. Øvelsen var lagt til Haugastøl hvor et persontog fra Bergen i stor fart kjørte inn i et steinras. På fagspråket kalles dette en høyenergiulykke, hvor det er behov for tungt og omfattende frig jørings materiell. 100 personer ble sittende fastklemt i toget. Ulykken Øvelsen var også lagt opp med tanke på å synligg jøre en utvikling av RITS-konseptet (Redningsinnsats til sjøs), hvor nasjonal spisskompetanse er forberedt og trent på å rykke hurtig ut til støtte for kommuner. Eksempler på dette er blant annet lederstøtte, frig jøring, ulykker med farlige stoffer og tunnelulykker. «Øvelse Bergensbanen» inneholdt også noen nyvinninger på informasjonssiden. TV2 deltok med eget TV-team som direkteoverførte øvelsen til sine nyhetssendinger utover dagen. Det ble også montert web-kamera på ulykkesstedet som overførte bilder tilbake til Oslo og Bergen. På denne måten kunne brannvesenet i Oslo og Bergen, med direkte bilder og inntrykk fra innsatsstedet, følge med i hva som skjedde og planlegge tiltak i støttearbeidet, sier Kaiser. odd.skarbomyr@dsb.no

7 Det er viktig at en lokal sjef ikke føler seg overkjørt av større brannvesen 7 Foto: Roy Larsen «Øvelse Bergensbanen» var lagt til Haugastøl hvor et persontog fra Bergen i stor fart kjørte inn i et steinras. Det var behov for tungt og omfattende materiell for å frig jøre 100 personer som satt fastklemt i toget.

8 8 Øvelse IKT08 FAKTA Øvelse ikke prøvelse Noen tips om IKT-sikkerhet: Foreta en risiko- og sårbarhetsanalyse på IKTområdet, herunder nettsider. Ikke del informasjon med flere enn nødvendig. Bruk ikke felles skrivere ved utskrift av sensitiv informasjon. Pass godt på minnepinner. Bruk passord med variasjon av tall og bokstaver, g jerne 15 tegn. Ikke åpne vedlegg fra ukjent avsender. Ha oppdaterte antivirusprogram og brannmurer. Kilde: NSM Flere tips på Med kritisk infrastruktur menes anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner, som ig jen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghet. Med samfunnsviktige funksjoner menes blant annet energiforsyning, vann og avløp, olje og gass, bank og finans, matforsyning, helse-, sosialog trygdetjenester, politi, nød- og redningstjeneste, kriseledelse, Reg jering, Storting, forsvar, domstolene, miljøovervåkning, renovasjon. Kilde: NOU 2006:6 «Når sikkerheten er viktigst». Behovet for øvelser er utvilsomt både viktig og nødvendig, sier seniorrådgiver Tore Drtina i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Han var øvingsleder for «Øvelse IKT08» den største øvelsen DSB har g jennomført i år. Erfaringer, både g jennom reelle situasjoner og på øvelser, viser at ledere ofte venter for lenge før de iverksetter tiltak. Det trås ofte feil, spesielt når det g jelder krisekommunikasjon. Beredskap er en holdningssak og innebærer at man må forberede seg på det verst tenkelige. Øvelser er den beste metoden for å lære seg krisehåndtering, sier Drtina. Ledere venter ofte for lenge før de iverksetter tiltak Norsk kriseberedskap bygger på at den virksomhet som har ansvaret for en sektor også er ansvarlig for egne beredskapsforberedelser og krisehåndtering. Vi skal spille andre gode, og g jennomfører derfor ulike øvelser, som alle er nedfelt i «Rammeplan for sivile nasjonale øvelser». I 2008 står «Øvelse IKT08» i fokus, sier han. DSB skal bidra til at hver enkelt er i stand til å ivareta sitt ansvar best mulig. Vi skal tenke det utenkelige og ha et koordinert grep om samfunnssikkerheten. Mange virksomheter jobber daglig for å heve kriseberedskapen, sier Drtina. Også DSB, som blant annet vurderer risiko og sårbarhet, lager scenarioer og g jennomfører øvelser og tilsyn. Ett av scenarioene vi har g jennomgått, dreier seg om IKT. Mange sektorer i samfunnet vårt er avhengig av IKT i det daglige, fastslår Drtina. Derfor tok DSB initiativet til å g jennomføre en øvelse som fokuserer på samfunnets evne til å være forberedt på, oppdage og håndtere massive digitale angrep på samfunnsviktige funksjoner og kritisk infrastruktur i Norge. Øvelser g jennomføres for å teste planverket og for å lære og på den måten styrke beredskapen. Det øves på kjente problemstillinger om mulige trusler. Arbeidet etter øvelsen skal konkretisere eventuelle forbedringspunkter, herunder informasjonsdeling, krisekommunikasjon, ansvar og roller. Mange sektorer er avhengig av IKT i det daglige Flere kriterier er avg jørende ved håndtering av en krise. Det samme g jelder øvelser. Et viktig kriterium for en vellykket øvelse er å tilføre kompetanse til alle som skal øves. Det er g jennomført flere planmøter og opplæringsseminarer i forbindelse med «Øvelse IKT08» denne høsten. Samlingene har kartlagt aktørenes forskjellige beredskapsplanverk, hvor godt samkjørte de er og hvor godt de er forberedt på håndtering av en uforutsett IKT-krise. Prosessen fram til selve øvelsen gir mye læring, forklarer Drtina. Ved å forberede deltakerne grundig, og gi virksomhetene kunnskap om egen og andres roller, og oppgaver i den situasjonen som skal øves, ble de tre øvingsdagene mer realistiske og ga et konstruktivt utbytte. En øvelse skal være en øvelse, ikke en prøvelse, avslutter øvingslederen. IKT08 ble g jennomført desember 2008, som en spilløvelse med teoretiske hendelser/problemstillinger. Om lag 30 offentlige og private viksomheter innen bank og finans, olje, gass, energi og telesektoren deltok. eva.ulland@dsb.no Foto: Colourbox

9 Øvelser g jennomføres for å teste planverket og for å lære 9 Foto: Colourbox

10 Øver på det uføre 10 Samspel mellom naudetatene Foto: NVE Bergen: Klokka er 10 om morgonen. Det er stor aktivitet på kontora til Hordaland sivilforsvarsdistrikt på Midttun. Eit femtital tenestepliktige frå Sivilforsvarets avdelingar er innkalla, og står i garasjen klar til utrykking. I stabsrommet følg jer ein med på innkomande meldingar. Det har skjedd terroraksjonar i Tyskland. Noreg og Vestlandet kan vere neste mål. Sivilforsvaret skal ikkje ta hand om terroristar, men kan fort bli sett i innsats, etter at terrorhandlingar har skjedd. Vi trena på dette for to år sidan, men då berre som papirøving, såkalla «table top», fortel distriktsjef Anne-Margrete Bollmann i Hordaland Sivilforsvarsdistrikt. Vi øver rutinar og drillar mannskapa for å kunne takle det uføreseielege betre Denne gongen øver vi både operativ stab og eit femtitals mannskap i felt. Mannskap ute i operativ innsats g jer det meir uføreseieleg og krevjande for staben. Vi kjem også til å få inn ein del reelle meldingar om transport- og forpleiingsteneste. Vi øver rutinar og drillar mannskapa for å kunne takle det uføreseielege betre, forklarar distriktssjefen. I tillegg til kommunikasjon via radiosamband, mobiltelefonar og e-post, vert beredskapsloggen NOBER brukt spesielt for Bergen. Saman med distriktssjef Bollmann kjører vi dei vel 10 kilometerane mot Bergen hamn. På Skoltegrunnskaien står allereie mange mannskap og kjøretøy frå politi, brannvesen og ambulanseteneste. Dei ventar alle på vidare ordre. Klokka blir over 12 før Sivilforsvaret vert oppmoda om å komme med forsterkningar. Sivilforsvaret får først beskjed om å etablere seg på èin stad, der mannskapa begynner å setje opp telt. Seinare får dei kontrabeskjed og pakkar fort saman sakene, og flyttar heilt ut på enden av Skoltegrunnskaien. Der er det vindfullt og kaldt. Ei spesialgruppe frå Sivilforsvaret måler radioaktiv stråling. Scenarioet er ei «skitten bombe», med radioaktiv partikkelstråling. Mannskapa har på seg eit dosimeter, som fortel kor høg strålingsdose dei vert eksponert for. Vert det for høg dose, må dei trekkje seg ut. HMS er godt ivareteke med både avmerka tryggleikssone og manuell overvaking av sona. Dette er første gong mannskapa øver på ei «skarp» kjelde. Vi kan ikkje berre late som det er radioaktivitet når vi øver på noko som er reelt, påpeikar Anne- Margrete Bollmann. Det store oppblåsbare teltet til Sivilforsvaret er raskt på plass. Mobil reinseeining tek litt lengre tid, men ikkje meir enn 30 minutt trass i mykje tilrigging. Mange element skal på plass og koplast saman, mellom anna to dusjanlegg for vasking, eller som det heiter på fagspråket, dekontaminering av forureina personar. Inne i teltet står mannskap i verneutstyr klare til å ta imot markørane, kle av dei og vaske dei reine. Vidare vert markørane lagt i ullteppe og flytta over til det store oppblåsbare teltet, der det ventar stell og varme. Utanfor står ambulansepersonell klar til å frakte dei vidare til sjukehus. Ikkje alle dei utkalla mannskapa frå Sivilforsvaret er like glade for å bli kalla ut på øving, men dei fleste innser at det er nødvendig. Det er aldri kjekt å bli kalla ut på slike oppdrag. Eg fekk ikkje vite det før i går, då eg ikkje hadde sjekka posten på ei stund. På denne øvinga har det blitt mykje venting og observasjon, fortel Olav D. Saue. Samspelet mellom etatane kunne fungert betre, tilkjennegir politiets øvingsleiar, Konrad Grindeland. Generelt vil eg seie at vi har eit godt samarbeid med Sivilforsvaret. Det verkar som om dei kan jobben sin og får utført den. Når det g jeld akkurat denne øvinga er det litt tidleg å trekkje konklusjonar. Det vil sikkert vere rom for forbetring. Det er jo derfor vi øver. Det kunne nok vore betre samarbeid og koordinering mellom etatane Det kunne nok vore betre samarbeid og koordinering mellom etatane enn det vart denne gongen, seier Bollmann etter øvinga. Ho poengterar fleire forhold som ein vil arbeide vidare med for å forbetre. Kanskje bør brannvesenet sjølv ha måleapparat for å detektere radioaktivitet, for dei vil alltid vere først på ein åstad, før Sivilforsvarets tenestepliktige mannskap. nilsvermund@gmail.com

11 Vi kan ikkje berre late som det er radioaktivitet når vi øver på noko som er reelt» 11 Foto: Nils Gjerstad seielege FAKTA Over ei to vekers periode i oktober vart Øvelse Bjørgvin arrangert i Bergenområdet med deltaking frå ei rekkje offentlege etatar og private bedrifter. Scenarioet var opptrapping av ein terrortrussel med fleire utløyste aksjonar i Bergen. Øvinga bestod av fleire deløvingar. Hordaland Sivilforsvarsdistrikt deltok i tre av dei. «Øvelse Havn», som denne reportasjen handlar om, var den største av dei der nærare 300 personar deltok frå Sivilforsvaret, nødetatane, Forsvaret, Bergen og omland havnevesen og ferjeselskapet Fjordline. I tillegg til «Øvelse Havn» deltok Hordaland Sivilforsvarsdistrikt også i «Øvelse Joddistribusjon» og «Øvelse Os». Sivilforsvaret skal ikkje ta hand om terroristar, men kan fort bli sett i innsats, etter at terrorhandlingar har skjedd.

12 Styrket samarbeid 12 Farlige stoffer Mange myndigheter har et fagansvar for farlige stoffer. Etablering av samvirkeområdet farlige stoffer skal gi svaret på om det finnes gråsoner og uklare ansvarsforhold, som det bør ryddes opp i. Det vil gi samfunnet en samlet oversikt over risikoen og et bedre grunnlag for forebygging og beredskap. Målet er et felles kommunisert risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde. Det innebærer en felles virkelighetsoppfatning, som blir kommunisert på en helhetlig måte, sier direktør Jon A. Lea i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Målet er et felles kommunisert risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde Samvirketanken er forankret i en idé om at styrket samarbeid mellom aktører innenfor et område på sikt vil bidra til oversikt over viktige problemområder, samt en effektiv og optimalisert bruk av samfunnets fellesressurser. DSB planlegger etablering av flere samvirkeområder. Det første området, farlige stoffer, ble etablert i november, da alle berørte myndigheter var samlet for å diskutere felles utfordringer. En rekke hendelser i både innog utland har vist at aktivitet eller virksomhet med farlige stoffer har potensial for å forårsake betydelig skade på helse, miljø og materielle verdier. Farlige stoffer er et område hvor flere myndigheter har et forebyggende eller beredskapsmessig ansvar. Spørsmålet er om vi til sammen dekker alt, eller om det er gråsoner der ansvarsbildet er uklart, sier Lea. Samvirkeområdet farlige stoffer omfatter både forebyggende og beredskapsmessige forhold knyttet til alle typer farlige stoffer, både den lovlige håndteringen og ulovlig bruk, deriblant terror. Spesielt skal det legges vekt på sikkerheten knyttet til farlige kjemikalier. Hensikten er styrket informasjons- og erfaringsutveksling og økt samarbeid Erfaringsrapporten etter Vest Tank-ulykken peker på at bedre kommunikasjon og samarbeid mellom involverte parter kunne ført til bedre håndtering av selve ulykken og den påfølgende krisen. Andre hendelser, som sommerens skogbrann i Froland og strømbruddet på Oslo Sentralstasjon, viser også at det er behov for bedre oversikt over risiko- og sårbarhet på tvers av sektorer. DSB er g jennom en kongelig resolusjon tillagt et ansvar for koordinering av aktiviteter, objekter og virksomheter med potensial for store ulykker. Det innebærer blant annet at direktoratet skal ha oversikt over risiko- og sårbarhetsutviklingen i samfunnet, og ta initiativ til å forebygge alvorlige hendelser. Vår oppgave er å se risiko og sårbarhet på tvers av sektorer og forvaltningsområder, for samfunnet som helhet. Kall det g jerne fugleperspektiv. Etablering av samvirkeområder er en måte å løse dette samfunnsoppdraget på, sier Lea. Foto: Scanpix

13 Vår oppgave er å se risiko og sårbarhet på tvers av sektorer og forvaltningsområder 13 Foto: DSB økt sikkerhet ved tverrfaglige utfordringer, slik at det etableres en bedre oversikt over risiko- og sårbarhetsutfordringer innen området farlige stoffer. Flere andre europeiske land har tilsvarende tilnærminger. Sverige har, med positive erfaringer, allerede etablert et samvirkeområde for farlige stoffer. Nederland og Storbritannia har kommet langt i det systematiske arbeidet med å vurdere risiko og sårbarhet på tvers av samfunnssektorer, som et verktøy for å kunne prioritere forebyggende og beredskapsmessige tiltak. Vi kan trekke mye lærdom av andre lands systematiske tilnærming, men samtidig har vi noen særegne norske utfordringer. Samfunnet er komplekst og dynamisk, med stadig nye utfordringer. Klimaendringer, nye transportmønstre og terror g jør at vi må ha en kontinuerlig oppmerksomhet om hvordan samfunnets risiko og sårbarhet endrer seg, sier Lea. Det er også et demokratisk element i dette. Befolkningen stiller stadig større krav til informasjon om hvilken risiko og sårbarhet de er eksponert for. Det har folk rett til å få vite, slik at de har et grunnlag for å mene om de vil akseptere risikoen eller på ulike måter protestere. Ved trusler eller alvorlige hendelser er det viktig at myndighetene fremstår samlet og gir et helhetlig og riktig bilde av situasjonen. Dersom informasjonen er fragmentert og motstridende, kan det skape unødvendig frykt og engstelse, mener Lea. tore.kamfjord@dsb.no Farlige stoffer er et område hvor flere myndigheter har et forebyggende eller beredskapsmessig ansvar

14 14 Farlige stoffer FAKTA «Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen» erstatter følgende fire forskrifter: Forskrift om brannfarlig vare Forskrift om brannfarlig vare eller trykksatt stoff Forskrift om anlegg som leverer motordrivstoff (bensinstasjon, marina o.l.) Forskrift om transport av petroleum i rørledning over land. Tilsyn der risik Tilsyn er myndighetenes viktigste virkemiddel for å kontrollere at virksomheter følger regelverket og ivaretar sikkerheten. En ny ordning krever at alle som oppbevarer visse farlige stoffer over bestemte mengder, må melde fra til myndighetene. Det gir myndighetene bedre oversikt og et godt grunnlag for å føre tilsyn der risikoen er høyest. I løpet av første kvartal 2009 erstattes fire tidligere forskrifter av en ny «Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen». Det innebærer også en ny måte å forvalte fagområdet på. Som hovedregel skal det ikke lenger søkes om oppbevaringstillatelse. Søknad erstattes av et nettbasert meldesystem, der alle som oppbevarer visse typer stoff over angitte mengder, må melde fra til myndighetene. Grensene for når meldeplikt inntrer, er noe endret i forhold til de grensene som har vært g jeldende for å måtte søke om tillatelse fra DSB. munene kan prioritere tilsyn av de virksomheter som innebærer høyest risiko. Det g jelder både risikoen på det enkelte anlegg og den totale risikoen som flere virksomheter innenfor et geografisk område representerer for omverdenen, sier Hansen. Kommunen får nå en tydeligere hjemmel og ansvar for å drive tilsyn. Tilsyn kan føres i alle faser, enten det er under prosjektering, bygging eller drift. I tillegg skal DSB, alene eller i samarbeid med kommunen, føre tilsyn med virksomheter som representerer en betydelig risiko eller der det anses som nødvendig for å ha oversikt over risiko knyttet til håndtering av farlig stoff. Dette kan for eksempel være virksomheter lokalisert nær områder der utenforstående Totalt sett vil den nye ordningen gi DSB og kommunene bedre oversikt over alle større anlegg som håndterer farlige stoffer, samt hvilke typer og mengder som oppbevares. Det gir et bedre grunnlag for å anslå den relative risikoen de representerer og det totale risikopotensialet. I et samfunnssikkerhetsperspektiv er det viktig at myndighetene har en mest mulig komplett oversikt på dette området, sier avdelingsleder Tom Ivar Hansen i DSB. Foto: Tore Kamfjord, DSB Tilsyn er myndighetenes viktigste virkemiddel for å kontrollere virksomhetenes etterlevelse av regelverket. Med overgang fra tillatelser til melding blir tilsyn enda viktigere, både fra sentrale og lokale myndigheter. Oversikten over farlige stoffer og hvilken risiko de representerer gir et godt grunnlag for å drive risikobasert tilsyn. Det innebærer at DSB og kom-

15 Beredskapsplanen skal oppdateres jevnlig og beredskapen skal øves 15 oen er høyest ferdes, bransjer som har vært utsatt for uhell og ulykker, eller bransjer som er i sterk vekst. DSBs tilsyn etter storulykkeforskriften fortsetter som tidligere. Dette er virksomheter hvor det arbeides med kjemikalier, og hvor uhell kan medføre alvorlige konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier. Enkelte typer virksomheter må imidlertid innhente samtykke fra DSB i tillegg til å sende inn melding. Det g jelder i første rekke storulykkevirksomhetene. Kravene til samtykke g jelder virksomheter som håndterer eller oppbevarer store mengder farlige stoffer eller på annen måte representerer høy risiko for utenforstående. De ønsker vi en ekstra tett oppfølging av, sier Hansen. Kravene til virksomhetenes kompetanse er tydeligg jort og utvidet Kravene til virksomhetenes kompetanse er tydeligg jort og utvidet i forhold til tidligere bestemmelser. Forskriften stiller krav til at personell som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, drifter, kontrollerer eller vedlikeholder utstyr og anlegg skal ha dokumentert kompetanse. Det stilles også krav til at virksomhetenes risikoanalyser skal kartlegge potensielle farer og vurdere risikoen med hensyn til de farlige stoffenes egenskaper. Vurderingen skal inkludere interne og eksterne forhold, samt uønskede hendelser. Den nye forskriften presiserer at beredskapsplanen skal oppdateres jevnlig og at beredskapen skal øves. Dette er viktig for å sikre at beredskapsplanen fungerer etter sin hensikt, og at virksomheten kan håndtere eventuelle uhell og ulykker, sier Tom Ivar Hansen. tore.kamfjord@dsb.no Med overgang fra tillatelser til melding blir tilsyn enda viktigere, både fra sentrale og lokale myndigheter. Foto: Tore Kamfjord, DSB

16 16 Tilsyn offshoreeiningar - Kan gå DSB region Sør-Norge er det offisielle namnet, men det er ikkje dekkjande for heile arbeidsområdet for dei sju medarbeidarane ved kontoret i Kristiansand. Verksemda omfattar langt meir enn å kikke elektrisitets- og energibransjen i korta. Herifrå vert det ført tilsyn med elektriske anlegg om bord i flyttbare offshore einingar med norsk flagg uansett kvar i verda dei oppheld seg. Tilsyn skjer både under prosjektering, bygging og seinare g jennom periodiske tilsyn så lenge einingane er operative. Tilsynsarbeidet krev kunnskap om internasjonale forhold, erfaring og fagleg spisskompetanse. Regionkontoret har for tida to personar engasjert i dette arbeidet. Oppfølginga under prosjekterings- og bygg jeperioden ved verft i Asia først og fremst Sør-Korea, Kina og Singapore er utvilsamt den mest krevjande delen av jobben. Nokre gonger kan det vere nødvendig å vere litt lur Foto: Per Raymond Næss, DSB Ein stad kan vi få ei god mottaking med full aksept for jobben vi skal g jere, medan det ved eit anna verft kan bli full kulturkollisjon, seier Per Raymond Næss. Verfta kan jobben og har dyktige fagfolk, men vi møter ein annan bedriftskultur og andre installasjonsmetodar enn her heime. Det er nødvendig å forstå tenkje- og veremåten i det landet vi er i. Nokre gonger kan det vere nødvendig å vere litt «lur», seier sjefingeniør Per Raymond Næss. Han har 25 års tilsynserfaring med offshoreeiningar i fjerne himmelstrok. Det er ei litt anna oppfatning, enn den vi er vant med her heime, av kva som er akseptabel standard for dei elektriske anlegga. Informasjon om, og val av, installasjonsmetodar i ein tidleg fase av prosjektet er derfor ein heilt sentral del av tilsynsarbeidet vårt. Det kan vere tidkrevjande å få forståing for at «våre» installasjonsmetodar vil g je eit betre

17 Vi møter ein annan bedriftskultur og andre installasjonsmetodar enn her heime 17 litt tøft for seg resultat enn det som er verftet sin standard. Dette er utvilsamt den største utfordringa vi står overfor i tilsynsarbeidet, seier Næss. Innimellom kan det gå litt tøft for seg. I Sør-Korea har det vore nødvendig å avbryte sertifiseringsprosessen frå vår side for å understreke alvoret i krava våre. Då skjønar verftet at det ikkje er nokon veg utanom å etterkomme DSBs pålegg. Verfta i Sør-Korea, Kina og Singapore er store arbeidsplassar med opptil tilsette, eller som ein middelstor norsk by. Verfta er ofte organisert i fleire divisjonar som meir eller mindre arbeider uavhengig av kvarandre. Medan ein divisjon til dømes jobbar med nedste del av skipet, jobbar ein annan divisjon med øvste del. For oss er det viktig at tilsynsobjektet vert sett på som ei eining når det g jeld tryggleik. Vi stiller derfor sjølvsagt same krav til heile den elektriske installasjonen om bord, seier Næss Ein detaljert og grundig spesifikasjon frå oppdragsg jevar er avg jerande for at bygg jearbeidet skal gå lettast mogleg. Dersom beskrivingane ikkje er gode nok, får offshoreeiningane ikkje alltid det siste og mest moderne utstyret. Tryggleiksmessig er det i orden, men utstyret kan vere tungvint og upraktisk å drifte og vedlikehalde. Ofte tilrår vi andre løysingar, men så lenge krava til tryggleik vert innfridd, kan vi ikkje seie nei, seier Per Raymond Næss. Korleis vert det oppfatta at norske myndigheiter reiser halve jorda rundt for å sjekke at våre lover og reglar vert etterlevd? Det varierer. Ikkje berre mellom land og verft, men også innanfor verft i same geografiske område. Ein stad kan vi få ei god mottaking med full aksept for jobben vi skal g jere, medan det ved eit anna verft, kanskje berre nokre få mil unna, kan bli full kulturkollisjon. Dette er eit paradoks som vi må lære oss å leve med og innrette oss etter. Noreg er eitt av få land som har eige tilsyn med dei elektriske installasjonane om bord i passasjerskip og flyttbare innretningar. Derfor vert vi i startfasen ofte møtt med litt undring, særleg ved «nye» verft. Det er viktig å få kommunisert kvifor vi er der, om norske lover og reglar, myndigheitsutøving osv., seier Næss. Vert det g jort mange feil? Gode, detaljerte spesifikasjonar og kvaliteten på oppdragsg jevaren sitt førearbeid er, saman med tett oppfølging av arbeidet undervegs, ein føresetnad for eit vellykka resultat. Vi har heile tida fokus på viktigheita av å g jere jobben riktig første gong. Det kan bli både dyrt og tidkrevjande, dersom den må g jerast fleire gonger. Det er fleire eksempel på at slike prosjekt har enda opp i kostbare rettssaker i etterkant. Sidan dette dreiar seg om store og kompliserte anlegg, er det ikkje til å unngå at det undervegs skjer ting som må rettast opp. Dette g jeld ikkje utelukkande for asiatiske verft, men skjer ved dei fleste verft. I Asia vert det g jort andre typer feil enn andre stader I Asia vert det likevel g jort andre typer feil enn andre stader, og det vert g jort feil som vi ikkje forventar. Ved til dømes feil montasje av eksplosjonsbeskytta elektrisk utstyr kan gneistar frå elektriske komponentar komme i kontakt med ei eksplosiv blanding av luft og gass. Følg jene kan då bli katastrofale. Det har skjedd nokre store ulykker med eksplosjonar i offshoresamanheng, men heldigvis ikkje på norske installasjonar, seier Næss. arvid.christensen@dsb.no Foto: Scanpix FAKTA Region Sør-Norge omfattar Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland sør for Boknafjorden. Regionen har ansvaret for tilsyn med eltryggleik ved utføring og drift av elektriske anlegg i elverk, industri og maritime anlegg. I tillegg har regionkontoret landsdekkjande ansvar for tilsyn med flyttbare innretningar i oljeverksemda. I forhold til internasjonalt regelverk vert dei vurdert som fartøy. Omgrepet «flyttbar innretning» omfattar boreriggar, flotell, kranfartøy, røyrleggingsfartøy o.fl. Sidan 1979, då DSB region Sør-Norge fekk ansvaret for tilsynet med flyttbare innretningar, har regionen ført tilsyn med bygginga av om lag 60 einingar. Om lag 25 av dei er framleis aktive i ulike delar av verda. Foto: Per Raymond Næss, DSB

18 18 >>> kronikk Et utfordrende IKT- Bortfall eller svekkelse av IKT-tjenester vil få alvorlige konsekvenser for samfunnets funksjonsdyktighet. Vi må hele tiden søke å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Derfor må vi ha et oppdatert bilde i forhold til hvilke trusler disse IKT-tjenestene kan utsettes for. Av direktør Geir A. Samuelsen, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) Norske datasystemer blir angrepet hele tiden. Både IT-sikkerhetsbransjen og NSM rapporterer jevnlig om trusselutviklingen. Det er et tankekors når Microsoft fremhever Norge som dårligst i Norden når det g jelder antall infiserte maskiner, slik det kom frem i en halvårlig sikkerhetsrapport i november i år. En 32 prosents oppgang fra forrige halvår er ikke noe å være stolt av. Selv om denne undersøkelsen refererer til PC-er som i utgangspunktet ikke inneholder statshemmeligheter, eller er av betydning for samfunnskritisk infrastruktur, er det slik at disse kan utnyttes av kriminelle i angrep som kan ramme sentrale samfunnsfunksjoner. Dette bekymrer oss i NSM. De virkelig store angrepene, med store konsekvenser, har vi heldigvis ennå til gode å se i Norge. Vi vet ikke når de vil inntreffe, vi vet ikke hvor, og vi vet heller ikke med hvilke virkemidler de spesifikt vil bli utført. For et så IKT-avhengig samfunn som det norske, er det maktpåliggende å hele tiden være så oppdatert som mulig i forhold til mulige angrepsteknikker. Et dataangrep mot to kunder av Telenor i fjor høst viste at truslene ikke lenger er på en armlengdes avstand, men at de er her og nå fjernstyrte PC-er fra 65 land ble brukt i angrepet som rammet bl.a. kunder som styrer samfunnskritisk infrastruktur. Både Estland, og nå senest Georgia, har opplevd store dataangrep som ledd i alvorlige konflikter. Hackerangrepene har vært rettet blant annet mot reg jeringenes nettsider, og har således rammet myndighetenes evne til å kommunisere og informere befolkningen, i tillegg til å skape frykt. Det må være en ambisjon å oppdage indikasjoner på cyberangrep som kan ramme landet 9. april 1940 ble Norge rammet av et fysisk overraskelsesangrep. Mange vil mene at man burde ha kjent til indikasjoner på dette angrepet og forberedt seg bedre. For Norge i 2008 må det være en ambisjon å oppdage indikasjoner på cyberangrep som kan ramme landet, skape frykt, og i verste fall ta over kontrollen med eller ødelegge anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner og dekke befolkningens trygghet. Samtidig må vi være klar over at vi ikke alltid vil klare å fange opp signalene. En fiende ønsker som regel å skjule sine intensjoner. NSM er gitt i oppdrag å være den forebyggende sikkerhetstjenesten i Norge. Et av de viktigste mottiltakene mot et angrep er å ha robuste og godt sikrede IKT-systemer, som nettopp har evnen til å tåle et angrep. NSM er av Reg jeringen gitt i oppgave å etablere og formidle et oppdatert IKT-trusselbilde. Med IKT menes all informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Denne oppgaven er også omtalt i stortingsmelding nr. 22 ( ) om samfunnssikkerhet. For å få et best mulig bilde av truslene er det viktig å samarbeide internasjonalt. Det er imidlertid også viktig å ha en nasjonal kontrollmulighet i forhold til trusselbildet. Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI) er en viktig verifikasjonskilde for oss når det g jelder å kvalitetssikre informasjon og ikke minst påstander som vi møter i media. Gjennom dette systemet, som bygger på en rekke utplasserte sensorer hos institusjoner som inngår i landets viktigste samfunnsfunksjoner, kan NSM dessuten få en tidlig varsling om et koordinert dataangrep rettet mot flere samfunnskritiske sektorer samtidig. En koordineringsgruppe under NSM med representanter for Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhets tjeneste sikrer en helhetlig beskrivelse av truslene mot viktige datasystemer.

19 Ingen sektor kan håndtere alvorlige angrep mot IKT-infrastrukturen på egen hånd 19 trusselbilde IKT-trusselbildet omfatter følgende elementer: Elektroniske trusler, for eksempel jamming av elektroniske signaler, elektromagnetiske strålingsvåpen og så videre. Logiske trusler rettet mot informasjonen og dens eventuelle logiske sikringsmekanismer, for eksempel avlytting/overvåkning, tjenestenektangrep, målrettede trojanere eller botnet. Sosiale trusler som adresserer personellet som konstruerer, drifter eller opererer systemene, herunder utnyttelse av menneskelig svikt, sosial manipulering eller utpressing. Fysiske trusler rettet mot IKT-systemenes «hardware», for eksempel vandalisme, sabotasje eller rene terrorhandlinger. Bredden i trusselbildet krever nødvendigvis en bred tilnærming i forhold til tiltakene. Det handler ikke bare om IKT-sikkerhet, det handler i aller høyeste grad også om fysisk sikring, personellsikkerhet og gode administrative rutiner. Med et dynamisk og raskt skiftende IKT-trusselbilde må vi også forberede oss på at forebyggende tiltak ikke nødvendigvis virker slik de var tiltenkt. Vi må i større grad enn tidligere fokusere på oppdage sikkerhetstruende hendelser, reagere og trene på g jenoppretting av sikkerheten. Nettopp derfor er det av avg jørende betydning å ha øvelser som IKT-08 som ble holdt de første dagene i desember. Både i Sverige og USA har det allerede blitt g jennomført øvelser av tilsvarende karakter. Poenget med å g jennomføre slike øvelser jevnlig også i Norge er at vi ikke minst avdekker behov for planverk med målrettede fullmakter, krisehåndteringsmekanismer og prosedyrer tilpasset informasjons- og kommunikasjonsteknologien. Cyberspace gir oss en rekke utfordringer. Den viktigste er kanskje tidsvinduet som her er ekstremt lite. Det må særlig reageres raskt i forhold til krisehåndtering. Det betyr at fullmakter og ansvar for håndtering i stor grad må gis på forhånd, kanskje i enda større grad enn vi er vant til i den fysiske verden. En annen utfordring er at vi på godt og vondt er blitt et nettverkssamfunn. Ingen sektor kan håndtere alvorlige angrep mot IKT-infrastrukturen på egen hånd. Avhengighetsforhold må kartlegges og sektorovergripende løsninger finnes. Foto: Pål Rødahl/tinagent.com

20 20 >>> Vi snakker med Terje Hanssen Elektroinstallatørenes Han griper ordet og tar initiativet med en gang, før Samfunnssikkerhets utsendte medarbeider får satt seg i stolen og kommet til orde. Han vet hva som venter, og svarer på spørsmålene nesten før de er stilt. Våre medlemmer blir ofte urettferdig hengt ut i mediene. De fleste reportasjene i media er unøyaktige og unyanserte. Montørene i våre medlemsbedrifter blir nærmest fremstilt som en samling udugelige og farlige elektrikere som bare g jør feil på feil. DSB må ta sin del av ansvaret av dette gale bildet som mediene skaper. Seksjonssjef Terje Hanssen i NELFO (bransjeforeningen for EL og IT Bedriftene) fyrer løs og snakker g jerne i store bokstaver med sin litt avslepne Nordlands-dialekt. Den har han ikke helt lagt fra seg etter 27 år på Østlandet, hvorav de siste 25 i NELFO. Engasjementet for elsikkerhetsarbeidet er stort. Klar tale er da nødvendig. Han er heller ikke redd for å provosere og kanskje sette sakene litt på spissen. De står ofte best da. Det blir direkte feil når Ola og Kari Nordmann får inntrykk av at boligen deres kan være full av farlige elektriske feil etter at elektrikeren har vært på besøk. Det er forskjell på feil. Mange er av formell art, for eksempel manglende sluttdokumentasjon. Ille nok, men dette utg jør ikke en fare for folks liv og helse, sier han og legger til: Vi har flere ganger bedt DSB slå hardt ned på useriøse aktører som leverer anlegg med feil og mangler. Vi gleder oss til den dagen direktoratet tar i bruk det virkemidlet man fikk ved revisjonen av Eltilsynsloven. Det er ikke sant at det er feil med inntil 60 prosent av alle nye elektriske anlegg. Det kommer ikke fram at dette g jelder i forhold til antall nye anlegg som DLE (det lokale elektrisitetstilsyn) kontrollerer. På langt nær alle nye anlegg kontrolleres. DLEs tilsyn og kontroll skjer ved stikkprøver og blir mer og mer risikobasert. Det vil si at oppmerksomheten først Fritiden tilbringes mye til sjøs. Det har brakt ham inn som Bestmann på redningsskøyta i Oslo Sjøredog fremst rettes mot anlegg hvor det er størst sjanser for å finne feil. Da er jeg heller overrasket over at feilprosenten ikke er enda større. Med alle de tusen små og store komponenter som er i et moderne elektrisk anlegg, og DLEs detaljerte kontrollskjemaer med 450 avkrysningspunkter, skal det godt g jøres ikke å finne feil. Jeg er likevel sikker på at andelen feil som kan betegnes som farlige, er lavere enn det skapes inntrykk av. I DSBs statistikker teller alle feil likt. Vi ønsker statistikk med gradering, for eksempel i formelle feil, mindre alvorlige og alvorige feil. Det vil gi et mye bedre og riktigere bilde. Vi kan ikke bare klage på alle andre Elektriske montører er som andre mennesker. De g jør feil, men NELFO ønsker å rydde opp i eget hus det vil si blant medlemsbedriftene. Ni av ti montører her i landet jobber i en NELFO-bedrift. Vi kan ikke bare klage på alle andre, derfor bruker vi store ressurser på å øke kompetansen hos våre medlemsbedrifter. Siden 2000 har vi hatt null feil som visjon. Ambisiøst, men ikke realistisk? En visjon er ikke målbar, men viser veien og er noe å strekke seg etter. De siste par år er visjonen fulgt opp g jennom nullfeil-prosjekter over hele landet. I møter hvor samtlige medlemsbedriftene deltar, g jennomgås og drøftes alle sider ved feilproblematikken. Møtene følges opp med kurs hvor «Fem sikre» er en viktig del av programmet. Dette er en formidabel satsing som hele NELFO-familien kan være stolt av. Jeg er nokså sikker på at den faglige utførelsen av jobbene nå stort sett er bra, men det glipper på formalitetene. I statistikkene registreres dette som feil. Selv om det er forskjell på alvorlighetsgra- den er ikke anlegget feilfritt før alle formaliteter er i orden. I «Fem sikre» legges derfor vekt på formalitetene som bedriftene sliter mest med: Risikovurderinger, sluttkontroller, riktig kursfortegnelse i sikringsskapet, nødvendig dokumentasjon og ikke minst samsvarserklæring som er installatørens garantiseddel for at jobben er utført i samsvar med lover og forskrifter. Terje Hanssen er en veteran i elsikkerhetsarbeidet i Norge. Han har kunnskaper og oversikt som få andre. Han har aldri gått lei, ikke minst fordi innsatsen gir resultater. Antall ulykker og antall uhell i forbindelse med elektrisitet har gått ned og, alle stygge tall til tross, feilprosenten er også redusert. Elektrikerne g jør stadig bedre arbeid. Det har aldri vært så stor vilje i bransjen til å forbedre elsikkerheten som nå. Vi kan imidlertid tenke oss et enda tettere samarbeid med DSB. Dersom bransjen og myndighetene går sammen om målrettede og publikumfokuserte informasjonskampanjer, kan elsikkerheten i Norge kanskje bli enda bedre, sier han. Beslutningsprosessene i det offentlige er alt for lange Det er ikke like vanlig som tidligere, at praktisk talt hele det yrkesaktive livet vies en arbeidsplass og en arbeidsgiver. Terje Hansen har holdt ut i NELFO i 25 år og har ikke tenkt å gi seg. Det er fortsatt 13 år fram til pensjonsalderen. Han innrømmer g jerne at jobben i NELFO også er en livsstil. Det har aldri vært aktuelt å søke nye utfordringer, for eksempel i det offentlige. Jeg liker å få ting g jort. Beslutningsprosessene i det offentlige er alt for lange, sier han, også med adresse til DSB.