Slankekuren 6/7. Veiviseren Forsvarsforums feriebilag. Forsvaret må spare 1,36 milliarder kroner i år. Femti øvelser er allerede fjernet.

Transkript

1 JUNI/JULI 26. ÅRGANG Veiviseren Forsvarsforums feriebilag 6/ Forsvaret må spare 1,36 milliarder kroner i år. Femti øvelser er allerede fjernet. Slankekuren

2 innhold FOTO: ARNE FLAATEN 18 Rullebane på dekk TEKNIKK OG VITEN: Enhver småby har egen rullebane. Bli med under dekket til det flytende samfunnet USS Saipan. FOTO: ARNE FLAATEN Oppdagelsestur 22 PORTRETT: I sin 32 fots Discovery forteller påtroppende sjef for Fellesoperativt hovedkvarter, kontreadmiral Jan Reksten, om da han ba guttungen tisse i en brusflaske i bilen. Napp ut! BILAG: Vi har funnet turistattraksjoner og begivenheter for deg som vil se mer av Forsvaret i sommer. Napp Forsvarsforums sommerbilag og legg det i hanskerommet! midten 2 FORSVARSFORUM NR. 6/7 JUNI/JULI 2005

3 FOTO: ARNE FLAATEN Førti om Forsvaret AKTUELT: Altfor mye høyt befal sitter og drikker kaffe hele dagen, sier menig Martin Haraldsen (20). Vi har spurt ham og 39 andre om hvordan Forsvaret kan spare penger. 38 Hodet under vannet SPORT: Klorlukta river i nesa, dampen lager svetteperler i panna. Stemningen er spent under nordisk militært mesterskap i sjøsport Med egne ord MENINGER: Det får eventuelt koste en statsrådstaburett eller to for at tilliten til Forsvaret kan gjenopprettes, skriver pensjonert høyskolerektor ved krigsskolen, Carl Rieber-Mohn. FOTO: BJØRN ERIK LARSEN AKTUELT 10 INNSPARING: Her blir kuttene størst 16 JOBBEN MIN: Andre tider på depotet TEKNIKK OG VITEN 21 NOTERT øvrige saker UTENRIKS 28 IRAK: USAs villige vil ikke 31 NOTERT MENINGER 9 REDAKSJONELL KOMMENTAR: Viktig besøk 15 SETT FRA FORSVARSSTABEN: Takk! Av sjef for Forsvarsstaben, generalløytnant Arne Bård Dalhaug 31 UTENRIKSKOMMENTAR: Hånden som styrer. Av Laila Bokhari, terrorismeforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt 32 KRONIKK: Utfordringer for verneplikten. Av kommandørkaptein Tore Asmund Stubberud Alt henger sammen med alt. Av Reidar Mide Solberg 35 LESERINNLEGG 37 TMO-KOMMENTAR: Velferd en suksessfaktor. Av landstillitsvalgt Axel Sjøsedt SPORT 41 NOTERT KULTUR 42 MEDIER: Forsker: Krigshissere gir tv-dollar OMTALER 43 NOTERT 44 UNDERHOLDNING FASTE SPALTER 4NOTERT 7 FIRE KJAPPE: Orlogskaptein Ivar Kolsum, Olavsvern base 9 ÆRLIG TALT 9 FOR 20 OG 50 ÅR SIDEN 17 HVERDAGSTIPS: Slik behandler du feltstøvlene 30 ATTACHÉSIDEN: Italia 45 KRYSSORD 46 FORUMMIKS 47 SENIORMIKS 48 NYTT OM NAVN MINIPORTRETT: Oberst Kristin Lund, tildelt Forsvarets likestillingspris PLUSS: Orlogskaptein (p) Lasse Haughom flyr hjemme i kjelleren 50 MÅNEDENS PIGGVAR: Kontorsoldat med nedrykk 51 HODEBRY: Holdt! Hvem der? Det spørs 52 STEMNING: Det finnes ikke dårlig vær... FORSIDEFOTO: TORBJØRN KJOSVOLD FORSVARSFORUM NR. 6/7 JUNI/JULI

4 notert dokumenter Marineoffiseren som i vinter ble dømt til 20 års fengsel for å ha skutt og drept sin kone, hadde hemmeligstemplede dokumenter hjemme hos seg da han ble pågrepet. Forsvaret kan nå risikere foretaksstraff for brudd på sikkerhetsrutinene og svak kontroll, melder TV 2. (tl) FOTO: TORBJØRN LØVLAND Utsetter tørrdokk Leder av verkstedklubben på Haakonsvern orlogsstasjon, Tor Rasmussen, er bekymret for arbeidsplassene når regjeringen vil utsette den planlagte utvidelsen av tørrdokken. I 2002 gikk stortingsflertallet i et omstridt forlik inn for å utvide tørrdokken til å ta Sjøforsvarets nye fregatter, melder Bergens Tidende. (tl) Sjøsatt i stillhet Oksygenmangel var trolig årsak til at fire arbeidere ved det spanske verftet Navantia mistet livet om bord i en av fregattene som bygges for Norge. Ulykka førte også til at festen i forbindelse med dåpen og sjøsettingen av F 311 Roald Amundsen i slutten av mai, ble avlyst. (tl) Kjøper Lahaugmoen Skifte Eiendom har inngått avtale med Anthon B. Nilsen Eiendom AS om salg av Lahaugmoen leir i Skedsmo kommune for 82 millioner kroner. Direktør Peder Chr. Løvenskiold sier på vegne av kjøperen at Lahaugmoen er en flott eiendom med stor betydning for regionen. (tl) Solgt uten takst 60 av Forsvarets eiendommer er solgt uten at det på forhånd var innhentet verditakst. Riksrevisjonen har i en rapport i vår påvist flere feil og mangler i forbindelse med salg av Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg. Forsvarsdepartementet er ikke enig i kritikken, melder NTB. (tl) Dyre konsulenter Siden 2002 har Forsvaret betalt over 1,8 milliarder kroner for konsulenttjenester, skriver Dagbladet. I fjor inngikk Forsvaret rundt 150 konsulentkontrakter for til sammen 783 millioner kroner. Men konsulentkostnadene så langt i 2005 er mer enn halvert sammenlignet med samme periode i fjor, skriver Forsvarsnett. (tl) AKTIVIST. Generalsekretær Jon Rogstad i NROF håper å ha kompetanseportalen Aktiv Reserve på nett til høsten. Last ned en reserveoffiser! Ved hjelp av en nyopprettet Internettportal vil Norges reserveoffiserer vise seg fram for resten av Forsvaret. Vi ønsker å opprette en kompetanseportal som kan aktivisere en del yngre befal. Aktiv reserve skal være en frivillig registrering hvor den enkelte legger inn opplysninger om seg selv som ved behov må kunne dokumenteres, sier generalsekretær Jon Rogstad i Norske reserveoffiserers forening (NROF). Han er leder for drøyt reserveoffiserer. I en medlemsundersøkelse i NROF gjort nylig, HV kutter i nemndene Heimevernets nemnder skal nå tilpasses en redusert styrke. Landsrådet vil redusere seg selv ved at 2 av 15 sivile representanter går ut, mens det blir fire færre militære. Også distriktsrådene krympes. De sivile dominerer mindre i nemndene i HV, mens det blir marginalt flere militære, uten at generalsekretær Kolbjørn Schei i HVs landsråd ser noen dramatikk i det. I forslaget som avgjøres av departementet anmodes det også om at de kommunale HV-nemdene får representanter fra helsevesenet. Forslaget gir HV færre distrikter, færre områder og avsnittene blir helt borte. Fordi ett område normalt dekker flere kommuner, må hver områdesjef forholde seg til flere HV-nemnder. (tl) svarte 850 at de kunne tenke seg å være med på en slik registrering. Men skal portalen bli et nyttig verktøy for Forsvaret, bør minst 2000 registrere seg. NROF organiserer sjetteparten av reserveoffiserene og åpner for at ikke-medlemmer også skal kunne bli med. Med «Aktiv reserve» vil NROF supplere den informasjonen Vernepliktsverket sitter på i sin personelldatabase, ikke minst med tanke på sivil og militær spisskompetanse og personellets egne ønsker om oppdrag for eksempel i utlandet. I basen skal det også kunne søkes på personlighetstrekk, og den enkelte kan legge inn utdanning og familieforøkelse. Foruten å aktivisere reservebefalet, vil det være god økonomi å ha en slik base, både for Forsvaret og eventuelt andre seriøse aktører som vi etter vurdering kan gi tilgang til basen, også for å formidle informasjon, sier Rogstad. Spesielt Hæren og Heimevernet har signalisert til NROF at de er interessert i å legge inn sine behov i en slik database, fordi enkelte nisjekapasiteter overforbrukes i dag. Rogstad håper på støtte fra Forsvarsdepartementet til oppstarten, og regner med at portalen vil finansiere seg selv etter tre år. TORBJØRN LØVLAND Fjerner ikke leirer i Nord-Norge Det ble stor lokal oppstandelse da mediene i begynnelsen av juni omtalte en hærplan om å legge ned garnisonene på Porsangmoen, Skjold og Bardufoss. Generalinspektøren i Hæren, generalmajor Robert Mood, forsikrer at arbeidet med planen er langt mindre dramatisk: Han tar sikte på å parkere de gamle Leopard 1-stridsvognene noe raskere enn opprinnelig planlagt for å spare penger. Leirer skal ikke nedlegges. For å unngå overforbruk ser vi på det tunge og kostbare materiellet i daglig drift. Vi har for mange kjøretøy, og jeg vurderer å parkere Leo 1 i indre Troms alt i sommer i påvente av utfasing. Soldatene settes opp på annet materiell, sier Mood. (tl) 4 FORSVARSFORUM NR. 6/7 JUNI/JULI 2005

5 Utvidet tjenestebevis Som et ledd i å høyne vernepliktens status, samarbeider Forsvaret og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) om å lage et nytt og utvidet tjenestebevis. Dette skal bedre og mer detaljert dokumentere hva soldaten har tilegnet seg av kunnskap. Direktør Bård M. Johannessen i NHO tror arbeidsgiverne vil sette pris på et mer utførlig dokument som viser hva den enkelte har vært gjennom. Forsvarsminister Kristin Krohn Devold trekker fram behovet for å øke statusen når det blir færre som går gjennom førstegangstjenesten, mens generalmajor Kjell Grandhagen, sjef for Hærens styrker, forsvarsgrenen der flesteparten av soldatene tjenestegjør, poengterer at innholdet i tjenesten har endret seg vesentlig. (tl) Rushtrafikk i Oslofjorden Oslos havn hadde tett trafikk da 20 norske marinefartøy og 25 utenlandske la til kai for å markere unionsoppløsningen 7. juni. De norske båtene hadde tatt turen rundt sørlandskysten fra Haakonsvern orlogsstasjon. I en hundreårsmarkering må vi være synlige. Det er viktig at vi viser oss til skattebetalerne. Turen utnyttet vi til å øve, sier generalinspektør for Sjøforsvaret, Jan Eirik Finseth forsvarsfolk var involvert i markeringen. Sjef for Kystvakten, flaggkommandør Geir Osen, deltok med kommandofartøyet KV Andenes. Kystvakten skal først og fremst være tilstede på havet for å kontrollere og yte assistanse. Derfor var det helt riktig at kystvakten ble værende igjen der ute, sier Osen. (els) FOTO: ARNE FLAATEN Soldat beklager Kosovo-video notert En tidligere soldat fra 6. divisjon har beklaget at han lagde en soldatvideo fra Kosovo, som ble lagt ut på Internett. Musikkvideoen skapte reaksjoner etter at den ble vist på serbisk tv, fordi den virket krenkende. Flere liknende videoer har versert, men psykiater Pål Herlovsen, sjef for militærmedisinsk poliklinikk i Forsvarets sanitet, anser ikke dette som tegn på stress blant soldatene: Jeg tror det mer er snakk om en gimmick hvor videoen ikke er beregnet på et større publikum. En måte å mestre opplevelser på, er å skrive dagbok eller lage film. Dette er ikke noe som Forsvaret trenger å legge seg flat for, sier Herlofsen. (tl) NYHETSBILDET FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS NORGESBESØK. USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld og hans kollega Kristin Krohn Devold signerte en revidert avtale for forhåndslagring av utstyr til det amerikanske marinekorpset tidlig i juni. Undertegningen fant sted på Jåttå ved Stavanger da Rumsfeld besøkte Fellesoperativt hovedkvarter og Joint Warfare Center. Nordområdene og forhåndslagring var hovedtema på møtet med Krohn Devold. Forholdet mellom USA og Norge blir hovedsaken i Forsvarsforum nr 9. (tes) FORSVARSFORUM NR. 6/7 JUNI/JULI

6 notert Krever gjenytelser Forsvaret begrenser deltakelse på sivile arrangementer. Derfor er det utarbeidet et direktiv som stiller krav til gjenytelser. Vi skal være restriktive, og innhente sentral godkjenning i større saker, sier prosesseier rekruttering, kommandørkaptein Arne R. Nilsen i Forsvarets mediesenter. (tl) Pålagt rydding Statens Forurensningstilsyn krever at Forsvarsbygg fjerner 250 tonn tungmetall og 70 tonn olje fra Møringa fyllplass i Horten, som til 1993 tok imot avfall fra en rekke virksomheter. Faggruppeleder i grunn- og sjøforurensning i Forsvarsbygg, Harald Bjørnstad, mener tiltaket ikke vil ha noen miljømessig effekt, ifølge NRK. (tl) Flygeranke avvist Høyesterett avviste anken fra en 43 år gammel offiser i Luftforsvaret som krevde å få tilbake sin flygerstatus. Mannen ble «satt på bakken» etter tre episoder med Orion på 90-tallet. Mannen skal ha gjort feil som copilot, og hans skikkethet ble vurdert av flygernemnder. De kom fram til at kapteinen var uegnet som flyger, og han fikk i stedet bakketjeneste. Offiseren anla sak. Han tapte både i tingretten og lagmannsretten. Nå har Høyesteretts kjæremålsutvalg avvist anken. Mannen ønsker ikke å kommentere saken til Forsvarsforum. Ifølge oberstløytnant Clamer Meltzer, som er flytryggingsinspektør, har fire-fem flygere på permanent basis mistet sin flygerstatus de siste ti årene. (tl) Kystperler sikres Med 24,4 millioner statlige og 2,4 millioner kommunale kroner, tar regjeringen sikte på å sikre 29 forsvarseiendommer til friluftsliv for allmennheten. Tiltaket er en direkte følge av debatten som raste rundt Bolærne-salget. En arbeidsgruppe vurderte i alt 56 eiendommer Forsvaret ikke lenger har behov for. I revidert nasjonalbudsjett foreslås det at 13 av eiendommene beholdes i statlig eie, mens 16 eiendommer av mer lokal interesse tilbys kommunene med femti prosent statsstøtte. De resterende 27 eiendommene vil bli vurdert seinere, sier rådgiver Ivar Hjermundrud i Miljøverndepartementet. To kroner kvadratmeteren er prisen som er antydet for utmarka fra Høgevarden ved Mandal i sør til Grøtsund i Tromsø i nord. (tl) ARKIVFOTO: ARNE FLAATEN Svindlet En betrodd vakt på Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) Reitan misbrukte opplysningene på to bankkort, som ble innlevert som identifikasjon i forbindelse med besøk. Rutinene er nå endret slik at bankkort ikke lenger beholdes som «pant» i vakta, opplyser presseoffiser Jon Espen Lien ved LDKN. (tl) Nytt 337-vedtak Stortingsflertallet fattet 2. juni et nytt vedtak som presiserer at 337-skvadronen skal forbli på Bardufoss også etter at NH90- helikoptrene er faset inn. Luftforsvaret har gitt uttrykk for at én helikopterpark på Sola ville være mest effektivt. (tl) Uklokt å tie Marit Nybakk, lederen i Stortingets forsvarskomité mener at det var betenkelig og uklokt av Forsvaret å dysse ned opplysningene om promilleflyging da en militær Twin Otter styrtet i Troms i 1972, ifølge NTB. 17 mennesker omkom, og ifølge avisa Nordlys var kapteinens alkoholproblem kjent i Luftforsvaret. (tl) Bygdøy igjen I forbindelse med restaureringen på Bygdøy kongsgård legges det opp til at et vaktlag fra garden forlegges i den såkalte tjenesteboligen. Garden har ikke voktet kongsgården siden Kong Olav V døde. Han pleide å bo der på sommeren. (tl) NY REKORD. 98 av 1200 rekrutter ble tatt for narkotika under aprilinnrykket på Madla. Rekordhøye narkotall på Madla 98 av rekruttene ved KNM Harald Haarfagre ble i april tatt for bruk av narkotika. Det er en prosentandel tre ganger høyere enn ved de andre skolene. Antall rekrutter som testet positivt på urinprøven ved Forsvarets største rekruttskole er mer enn tredoblet de siste sju månedene. Mens de andre rekruttskolene har tatt 3,2 prosent av rekruttene for bruk av narkotika i samme periode, har antallet ved KNM Harald Haarfagre skutt i været, viser tall fra Forsvarets narkotikagrupper. 98 av i alt 1200 rekrutter ble tatt under innrykket i april. I tillegg til hasj ble det påvist misbruk av kokain, amfetamin og medikamenter. Forklaringen må enten ligge i det personellet som vi tildeles eller i kontrollen som vi gjennomfører. Det kan tenkes at vi kjører en strengere kontroll enn andre skoler, sier skolesjef ved KNM Harald Haarfagre på Madla, kommandør Terje Landmark. Ved innrykket i september i fjor ble 2,5 prosent av rekruttene ved skolen etterforsket for brudd på narkotikalovgivningen. I januar var tallet doblet til 5,2 prosent, mens 8,2 prosent av soldatene ble tatt i april. Tallene sier noe om hele ungdomskulturen. Det er altfor høyt, sier faglig leder i Narko Sør, Christian Michelet. Kommandør Landmark mener at Forsvaret må ta utviklingen på alvor. Samtidig synes han det er viktig å se bak de høye tallene. Ikke alle som blir tatt er narkomane. Mange har brukt litt i ny og ne. Vi har flere som går på såkalt urinkontrakt, og det er nok av eksempler på at folk har klart seg utmerket i Forsvaret selv om de har testet positivt ved innrykk. Det høye tallet bør imidlertid være en tankevekker for dem som er kritisk til et grundig innrykk, sier Landmark. ELLING SVELA 6 FORSVARSFORUM NR. 6/7 JUNI/JULI 2005

7 notert FOTO: NHIINDUSTRIES FIRE KJAPPE FOTO: TORBJØRN LØVLAND FORSINKET. 350 NH90-maskiner er bestilt av i alt ni nasjoner, men produksjonen er forsinket. NH90 et år forsinket Leveransen av de nye NH90- helikoptrene kan bli et år forsinket. Det betyr at levetida til Kystvaktas Lynx-maskiner må presses til det ytterste. Norge har bestilt 14 NH90-helikoptre, og de første skulle leveres 337- skvadronen på Bardufoss for å erstatte Lynx neste sommer. Nå ser det ut til at leveransen neppe skjer før sommeren Basisversjonene av NH90 er forsinket, og vi vet ennå ikke helt hva dette betyr for vår variant. Vi er i dialog med produsenten for å finne ut av det, sier prosjektleder Ivar Dyrdal i materiellinvesteringsavdlinga i Forsvarets logistikkorganisasjon. Menige får i måneden Mens noen avdelinger utnytter de vernepliktige maksimalt for å beholde militært vakthold i sommer, har andre avdelinger valgt å betale førtidsdimitterte soldater befalslønn. På Bardufoss får åtte mann over kroner for to måneders innsats, selv om deres samlede tjenestetid så vidt overstiger tolv måneders tjeneste. Det ville bli urettferdig ikke å betale ekstra når de øvrige soldatene slipper midt i juni, selv om vi kunne holdt dem i 365 dager, sier personelloffiser Joakim Ekseth i Combat Service Support-bataljonen på Bardufoss. Vaktbelastningen hos oss er høyere enn den burde være, sier personelloffiser Jens Waagø i garden, som heller kutter på såkalt grønn tjeneste, i stedet for ekstra lønn. (tl) Seks av de 14 nye helikoptrene skal utstyres med sonar for operasjoner på fregatt, mens de øvrige åtte i utgangspunktet har en enklere utrustning tilpasset blant annet kystvaktrollen. Og det er til Kystvakta det begynner å haste: Vi har opplevd flere forsinkelser, og konsekvensen er at Lynx må utnyttes maksimalt for å holde Kystvakta operativ til NH90 kan overta. Idag har Lynx en absolutt grense på 8000 flytimer for hver maskin. To av våre helikoptre kan fly til 2009, sier skvadronsjefen i 337, oberstløytnant Lars Folland. Han mener at dersom to nye NH90 kommer i 2007, og de siste i 2009, skal kystvakttjenesten kunne gå uavbrutt. Men flere forsinkelser tåles ikke fordi det er lite aktuelt å tøye levetida på Lynxen ytterligere. I Norge er den allerede utvidet med tusen timer. De første finske og svenske NH90-helikopterne driver nå testflyving. Til sammen ni land har bestilt NH90 i flere utgaver. Bak produsenten Nato Helikopter Industries står Augusta, Eurocopter og Fokker og sammensetningen skjer nå på linjer i Italia, Tyskland, Frankrike og Finland. Den norske budsjettramma er på 5,7 milliarder kroner, inkludert bygging og opplæring. I tillegg er det mulig at NH90 skal erstatte dagens redningshelikoptre, og på sikt kan helikoptertypen også erstatte Hærens Bell-maskiner. TORBJØRN LØVLAND 5500 forlot Østlandet 5500 soldater, 4000 av dem fra Nederland, hadde trent forflytning og krisehåndtering i Østerdalen med 2700 små og store kjøretøyer, da øvelse Iron Sword ble avsluttet i midten av juni. Øvelsen har gått veldig bra, uten alvorlige ulykker og med en positiv sivilbefolkning, sier presseoffiser Geir Løvhaug. Det er landdelen av Nato Response Force, med Telemark bataljon underlagt en nederlandsk brigade i det tysknederlandske korps, som har fått bryne seg på innsetting i et kriseområde. Målet med øvelsen var å opparbeide praktisk erfaring med overføring av Nato-avdelinger til et innsatsområde langt unna eget territorium. Et av momentene var å frigjøre FN-observatører som ble holdt igjen mot sin vilje av sivilbefolkningen. (tl) Navn: Ivar Kolsum (52) Stilling: Orlogskaptein og leder for ammunisjonslageret på Olavsvern base Aktuell: Marinens største ammunisjonslager i Nord- Norge legges ned Hva jobber du med nå? Vi tømmer ammunisjonslageret, samtidig som vi har ansvaret for leveranser av ammunisjon til egne avdelinger og besøkende fartøyer. Lageret rekker kanskje ut dette året. Det er store mengder som skal omplasseres. Er det trist å avvikle? Jeg vil si det er en katastrofe, spesielt så lenge resten av basen skal bestå. Olavsvern burde vært en helhetlig marinebase, og selv om det finnes andre ammunisjonslagre, har Olavsvern vært aleine i Nord-Norge om visse typer ammunisjon og kompetanse. Nå sier generalinspektøren at etterforsyning skal skje på kjøl. Mister mange jobben? Det vet vi ikke sikkert. Men vi er fire befal som omplasseres eller forlater arbeidsplassen, og to sivile som ikke vet hva framtida bringer. Hvordan takler du arbeidspresset i omstillingen? For to år siden var dette det sikreste depotet. I vinter fikk jeg innvilget avgangspakke, og slutter etter 31 år i Forsvaret. Men jeg har trivdes godt, og ville nok vært mer lykkelig hvis jeg hadde kunnet fortsette til jeg ble 60. TORBJØRN LØVLAND FORSVARSFORUM NR. 6/7 JUNI/JULI

8 annonse Deepnor AS er et nyetablert selskap innen undervannskompetanse, eiet 51 % av Høgskolen i Bergen (HiB), 24,5 % av Statoil ASA og 24,5 % av Norsk Hydro ASA. Selskapets virksomhet er nasjonal og internasjonal tjenesteyting med hovedaktiviteter som mottaksberedskap for hyperbare rednings-enheter, dykkeopplæring inkludert klokkedykkerutdannelse og dykkeledelse, dykkemedisin og -fysiologi, undervannsteknologi, og tjenester knyttet naturlig til eller avledet av dette. Deepnor legger spesiell vekt på sikre og miljøvennlige operasjonelle aktiviteter. Dette understøtter også Deepnors gjennomføring av praksisoppdraget i tilknytning til HiBs nasjonale ansvar for Dykkerutdanning. Deepnor viderefører all aktivitet relatert til undervannskompetanse som i dag drives i Norsk Undervannsintervensjon (NUI). Deepnor vil ha ca. 20 ansatte, hovedsakelig overført fra NUI. Selskapet disponerer tidsmessige lokaler og utstyr lokalisert i Bergen. Deepnor forventer en årlig omsetning på rundt 50 MNOK. Adm. direktør Stillingen innebærer: Ansvar for ledelse og gjennomføring av mottaksberedskap for hyperbare redningsenheter for operatører innen olje- og gassindustrien på norsk kontinentalsokkel Gjennomføring av praksisoppdraget innen dykkeropplæring for HiB Ansvar for oppbygging av nye fasiliteter til bruk i Dykkerutdanningen, spesielt nevnes utstyr til klokkedykkerutdanning Disponere og utvikle kompetanse og FoU-prosjekter innen det submarine fagområdet i samarbeid med kunder, ansatte og etablerte nettverk Ansvar for dykkermedisinsk kompetanseutvikling innen dykkeindustrien Videreutvikle og tilby et bredt tjenestespekter innen submarine fagområder og avledede aktiviteter basert på kompetanse og fasiliteter Ønskede kvalifikasjoner: Teknisk eller annen relevant utdanning fra høyskole eller universitet, gjerne med tilleggsutdannelse innen økonomi og ledelse Erfaring og kontaktflate innen relevant høyere utdannings- og/eller industrimiljøer og/eller forskning Erfaring fra HMS- og kvalitetssikringsarbeid Kommersiell legning og erfaring fra oljeindustri og/eller landbasert industri Gode kommunikasjonsevner, lagspiller med god evne til relasjonsbygging Flytende i engelsk og de skandinaviske språk Søkeren må ha erfaring fra ledende stilling Vi tilbyr en krevende og utfordrende stilling med oppgaver innen forskning og kommersielle aspekter innenfor undervannsfeltet. Kvinner oppfordres spesielt til å søke. For ytterligere opplysninger, vennligst ta kontakt med bedriftsrådgiver Terje Vidar Fjellbekk, Fjellbekk AS (tel.: ) eller Ole-Gunnar Søgnen, HiB (Tel.: ) eller Arvid Corneliussen, Deepnor AS (Tel.: ; arvid@deepnor.no). Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale om stillingens innhold og krav. Alle henvendelser vil bli behandlet fortrolig, om ønskelig ved henvendelse til Terje Vidar Fjellbekk, også overfor oppdragsgiver, inntil annet er avtalt. Send oss i første omgang en kortfattet søknad vedlagt CV. Attester og vitnemål vil vi be om senere. Søknad sendes til: jobb@fjellbekk.no. Søknad kan også sendes pr. post til Fjellbekk AS, Solheimsgaten 11, 5058 Bergen.

9 FOR 20 ÅR SIDEN Sjefen for USAs våpenprogram, generalløytnant James A. Abrahamson, er sterkt bekymret for at Sovjetunionen er i ferd med å utvikle avanserte romvåpen. Abrahamson mener Vesten vil stå overfor en ødeleggende utvikling om ikke den sovjetiske utfordringen blir møtt. Soldater kan nå få gratis hjelp av rettsapparatet dersom de under førstegangstjenesten får problemer med leiligheten, ektefellen eller arbeidsgiveren. De kan til og med gå til rettssak mot staten om de er blitt urettmessig behandlet.. ÆRLIG TALT FAKSIMILE. Forsvarets Forum 15. juni 1985 Tomme ord Alle utspill om rekruttering av kvinner i Forsvaret er spill for galleriet, tomme ord uten vilje. Trude Johnsen, kaptein i Luftforsvaret, til Dagbladet.no. Onkel reisende offiser Det er ganske oppsiktsvekkende når vi brukte millioner kroner på øvelser og trening, og over det dobbelte på reising. Leder i Norges Offisersforbund, Peter A. Moe, til TV2 Nettavisen. Det bærer til Bærum Det flotteste norske offiserer vet, er å bo i Bærum. VG-leser Knut Sletbakk er oppgitt over at forsvarsledelsen foretrekker Eggemoen ved Hønefoss i stedet for Bjerkvik ved Narvik. Forsvarsforum utgis på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Forsvarsforum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Sosialarbeidet i Forsvaret intensiveres. En femdel av mannskapene får problemer når de innkalles til militærtjeneste. I annet halvår i fjor ble det behandlet 2300 sosialsaker, hvorav 1914 ble løst tilfredsstillende. Årsaken til økningen i saker er at velferdsbefalet er blitt mer oppmerksomme på mannskapenes personlige og økonomiske problemer. Penger på tur Det er tross alt skattebetalerne som betaler for dette. Da har de rett til å vite hva vi gjør. Informasjonssjef i Sjøforsvaret, Gunnar Vetlejord, forklarer hvorfor en rekke marinefartøyer vises frem i Oslo, til TV2 Nettavisen. Dobbel dose Flyene bråker så mye at jeg må hente inn hunden som står på trappa og hyler. Torvald Vikan, nabo til Bodø hovedflystasjon, om F-16-flyene, til Avisa Nordland. Iskaldt Hvis Krohn Devold mener at porten til ishavet ligger i Stavanger bør noen gi henne geografiopplæring. Ordfører Viggo Fossum i Målselv om forsvarsministerens holdninger til 337-skvadronen, til Tromsø Folkeblad. FOR 50 ÅR SIDEN FAKSIMILE. Mannskapsavisa 20. juni 1955 Omsider er Forsvarets sangbok klar. Saken har vært forsinket av spørsmål om honorarer til forfatterne. Skjenn for lønn Det er for mange godt betalte offiserer i Norge. Fremskrittspartiets Per Ove Width reagerer på Forsvarets pengebruk, til Bergens Tidende. RV ser rødt Han skal sannsynligvis komme ned noen minutter og bli tatt bilder av med Børvasstindene i bakgrunnen, og vise at også her opp mot Nordpolen står man last og brast med storebror. Rød Valgallianses bystyremedlem i Bodø, Brigt Kristensen, fryktet besøk av den amerikanske forsvarsministeren Donald Rumsfeld, til NRK Nordland. Hentet fra historien I verdenspolitikken er det mange som gir seg ut for å være brannmenn samtidig som de sprøyter med bensin. Bertrand Russel, britisk filosof Forsvarsforum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning til å reise klage til: redaksjonell kommentar Viktig besøk Den amerikanske forsvarsministeren Donald Rumsfeld understreket det nære forholdet mellom USA og Norge da han besøkte Jåttå nylig. Rumsfeld kom med fly direkte fra Asia og mellomlandet et døgn i stavangerområdet før han dro videre til Natos forsvarsministermøte. Det var en viktig visitt først og fremst for Norge. Rumsfeld og hans norske vert, Kristin Krohn Devold, undertegnet en avtale om å fortsette forhåndslagring av amerikansk militært materiell i Norge. Den opprinnelige avtalen om forhåndslagring ble gjort i 1981, og mye har skjedd siden den gangen. Vi har en helt ny situasjon i nordregionen, med olje og gass i Barentshavet. Under den kalde krigen tok vi det som en selvfølge at de vestlige landene under ledelse av USA var på vår side i nordområdene. Nå er situasjonen mer uavklart. Vi har forlengst oppdaget at EU-landene gjerne vil forsyne seg mer av matfatet utenfor norskekysten. Heller ikke vårt forhold til amerikanerne er like enkelt. USA og Russland har mange felles interesser knyttet til oljeutvinning, og nordmenn kan fort komme til å oppleve russere og amerikanere sammen på den andre siden av forhandlingsbordet. Etter den kalde krigen mistet våre allierte oppmerksomheten om Natos såkalte nordflanke. Så mye annet spennende skjedde i Europa, blant annet utvidelsen av alliansen, der gamle Warszawapaktland ble nye Nato-medlemmer. USA fikk økt interesse for landene på den andre siden av Stillehavet. Da Nato sist forenklet sin kommandostruktur, skulle den allierte kommandoen på Jåttå legges ned. Fra norsk side var det et sterkt ønske om fortsatt Natonærvær. Etter iherdig innsats, særlig fra forsvarsminister Krohn Devold, ble Natos Joint Warfare Center plassert på Jåttå. Norge er blitt et viktig land for øvelser og trening av militære styrker fra allierte land. Derfor var Jåttå det naturlige sted å invitere Rumsfeld til. Etter en vakker kveld i Lysefjorden, tilbrakte han dagen på det nye Nato-senteret og vårt nasjonale fellesoperative hovedkvarter, FOHK. Vertskapet brukte muligheten til å orientere ham om forholdene i nordområdene og signere avtalen om forhåndslagring av amerikansk utstyr. Dette utstyret skal også kunne brukes i forbindelse med virksomheten til Joint Warfare Center. For Norge er kontakten over Atlanterhavet, særlig til USA, en pilar i norsk sikkerhetspolitikk. Etter 11. september 2001, hvor så mye ble forandret, har det vært viktig å holde fast ved dette også for mange av oss som har vært kritiske til måten den sittende amerikanske administrasjonen har opptrådt på internasjonalt. Derfor var Rumsfelds besøk i Norge betydningsfullt. Medlem av European Military Press Association Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt 14, 0158 Oslo, Tlf ISSN Tor Eigil Stordahl Ansvarlig redaktør FORSVARSFORUM NR. 6/7 JUNI/JULI

10 aktuelt INNSPARING ØVELSER KURS KONSULENTER Her blir kut Fem områder får svi mest når Forsvaret strammer livremma. Forsvarets økonomisjef ber folk melde fra om sløseri. Tallenes tale er klar: Forsvaret må bruke 1,36 milliarder kroner mindre i år enn i fjor. Hvis folk ser utgifter eller aktiviteter på avdelingen som ikke er med på å understøtte oppdragene vi har fått, bør de sørge for å få kuttet dem ut. Alle må hjelpe til med å spare penger, og sikre at vi i størst mulig grad får styrt midler inn mot operativ drift, sier generalmajor Espen Amundsen, fungerende sjef for personell, operasjoner og drift (Pod) i Forsvarsstaben. millionene er det Forsvaret må bruke mindre i år for å holde budsjettet i år Budsjettet for 2005 er trolig like ambisiøst som fjorårets, og vi må derfor treffe tiltak for å unngå et nytt merforbruk, sier pressetalsmann i Forsvarsstaben, oberstløytnant Dag Rist Aamoth. Fem kutt Innenfor disse områdene vil kuttene bli størst: Øvelser Femti mindre øvelser er hittil avlyst, deriblant utenlandsøvelser med allierte, Joint Air Attack Team, øvelse Varg og en rekke mindre vinterøvelser på de forskjellige avdelingene. Innsparingene er hittil på millioner kroner. Amundsens kommentar: Både trening, utdanning og øvelser blir det mindre av. Kurs Antall kurs til offiserer og sivilt ansatte reduseres kraftig. Ved utgangen av Vonde vaner Forsvarsstaben har til nå ventet på revidert nasjonalbudsjett for å se hvor mye av fjorårets merforbruk som må dekkes inn. En avtale nylig inngått mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om nasjonalbudsjettet, gir Forsvaret om lag en halv milliard ekstra for å dekke fjorårets overforbruk. Av de 1,36 milliardene som Forsvaret til slutt må spare i år, går 420 millioner til å tette den såkalte milliardsprekken. De resterende 941 DUGNAD. Alle må hjelpe til med å spare penger, sier generalmajor Espen Amundsen. 10 FORSVARSFORUM NR. 6/7 JUNI/JULI 2005

11 INNSPARING aktuelt REISER OVERTID tene størst april var 66 millioner brukt på kurs, mot 85 millioner til samme tid i fjor. I forsvarssjef Sverre Diesens endringer i virksomhetsplanen, som ble sendt ut i slutten av mai, heter det at alle planlagte seminarer, møter og kurs som ikke er strengt nødvendige, skal kanselleres. Amundsens kommentar: Vi må kutte kurs for i større grad å prioritere det man må gjennomføre. Der ser vi en effekt allerede. Konsulenter Her er tallene mer unøyaktige på grunn av måten konsulentbruken er regnskapsført. Ifølge pressetalsmann Aamoth er konsulentbruken hittil i år om lag halvert. Rundt 100 millioner er brukt til nå, ved utgangen av april i fjor var tallet på 200 millioner. Nye konsulentavtaler er bare tillatt for å kvalitetssikre investeringer og for støtte til økonomistyring og revisjon. I praksis skal alle kontrakter sendes til Forsvarsstaben for godkjenning. Amundsens kommentar: Vi gjør det vanskeligere å inngå nye kontrakter. Overtid Avdelingene har fått beskjed om at øving og utdanning i større grad skal finne sted på dagtid. Soldater i enkelte avdelinger især i de styrkeproduserende hæravdelingene har merket redusert aktivitet fra midten av mars. Amundsens kommentar: Det vil bli mindre virksomhet utenfor normal arbeidstid og i helger. Reise Forsvarsstaben har så langt sett for liten effekt av den foreløpige innskrenkningen på reiser. Ved utgangen av april var reiseutgiftene like store som i fjor. Derfor er kraftige restriksjoner nå innført. Tjenestereiser skal reduseres til et minimum. Utenlandsreiser må innom stabssjefene i forsvarsgrenene for godkjenning, mens vanlige tjenestereiser skal godkjennes av lokal sjef. Generalmajor Amundsen betrakter de potensielle innsparingene på reiser til å være «betydelige». Amundsens kommentar: Vi ønsker samme holdningen som på kurs, nemlig å vurdere hvor mange reiser vi egentlig må gjennomføre. Vi må se kritisk på hvor mange som reiser. Folk ute har ikke tatt nok tak på dette feltet. Også omdømme En ting er at vi må klare å holde budsjettet, en annen er at dette går på Forsvarets omdømme. Det er ikke hyggelig å handle på Rema eller Rimi når folk spør om utviklingen av konsulentutgifter, sier Amundsen, som overtok som midlertidig sjef for Pod 1. april. Til høsten deles avdelingen i to: en fellesstab og en personell-, økonomiog styringsstab. Fungerende sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo), generalmajor Trond Ragnarsøn Karlsen, blir økonomisjef, mens Amundsen skal styre Fellesstaben. Hvorfor skal folk tro at Forsvaret klarer å holde budsjettet i år? Det er viktig at de merker at vi setter i gang tiltak og at de gir effekt. Ved hjelp av høyere kompetanse på økonomi vil folk oppleve at vi har bedre rutiner på budsjettoppfølging. Det gjør at kvaliteten på regnskap, styring og lønn går opp. Selv om situasjonen vi har havnet i ikke er ønskelig, håper jeg at personellet skjønner at vi kutter på riktig måte, og der det smerter minst, sier Amundsen. For å bedre den økonomiske styringen har han satt i gang flere tiltak. Ledelsen i lønnsadministrasjonen er styrket, avdelingssjefer er sendt på kurs, personelldata kontrolleres månedlig, og en prosjektgruppe i Pod opprettes for å se til at tiltakene faktisk blir gjennomført. Gruppen skal sikre at det gis tydelige oppdrag, si hvem som skal gjennomføre dem, sette tidsfrister og passe på at tiltakene gjennomføres. Hvis ting ikke blir gjort godt nok, kommer gruppen med anbefalinger om tiltak til oss. FORSVARSFORUM NR. 6/7 JUNI/JULI

12 aktuelt INNSPARING «Det som er viktig for oss, er innmelding av styrker og operative leveranser» Generalmajor Espen Amundsen Ess i ermet Og Amundsen har enda et kort i bakhånd: Allerede i mars ble 750 millioner kroner tatt ut av budsjettet. Dermed ble aktiviteter redusert og Forsvaret sikret seg økonomisk handlingsrom tre måneder før Stortingets formelle behandling av revidert nasjonalbudsjett 17. juni. Rent teknisk har vi tatt 750 millioner bort fra kapitteleierne, og lagt det på egen konto. Vi har tatt pengene bort fra de enkelte generalinspektørene og Flo, slik at når vi lager prognoser, følger vi opp i forhold til at vi har tatt bort de 750 millionene, sier han, og påpeker at regnskapet sjekkes fortløpende med prognosene. Synes du den politiske behandlingen har gått for sent? Vi forholder oss til den politiske prosessen. Men dere har gjort grep for å komme den politiske behandlingen i forkjøpet? Det var vi nødt til. Og vi må gjøre det på en måte slik at vi er sikre på at vi holder budsjettet, samtidig som vi ikke forskutterer stortingsbehandlingen. Vi sikrer nødvendig handlingsrom slik at vi kan følge opp det Stortinget beslutter. Kunne dere klart å dekke inn hele milliarden? Da måtte vi satt i gang ytterligere innsparingstiltak. Tanker bak Hardest vil kuttene gå ut over Hæren og Flo. Grensevaktene, gardistene og Hærens jegerkommando skjermes. Deltakelse i utenlandsoperasjoner skal kuttes med 33 millioner kroner, men i regjeringens budsjettforslag heter det at verdien av Forsvarets deltagelse ikke reduseres. Bedre utnyttelse av vervede, er løsningen. Det som er viktig for oss, er innmelding av styrker og operative leveranser. Det ønsker vi i størst mulig grad å skjerme. Hva legger dere vekt på når dere kutter? Rammene er lagt i militærfaglig utredning. Men vi har gitt alle kapitteleierne pålegg om å komme med konkrete tiltakslister. Videre har vi sett på hva tiltakene vil gi av innsparinger og konsekvenser. Kuttene gir store konsekvenser, men det går ikke på vår evne til å forsvare landet, sier Amundsen. ELLING SVELA ARNE FLAATEN (FOTO) 40 råd Forsvaret må redusere driftsutgiftene. Hvordan kan din avdeling spare penger? NAVN:Trond Fredrik Gjertsen ALDER: 37 GRAD: kommandørkaptein Flo, Oslo NAVN: Sindre Log ALDER: 19 GRAD: menig Hans Majestet Kongens Garde NAVN: Stein Wilhelm Aasland ALDER: 46 GRAD: major Rena NAVN: Jeanette Strøm ALDER: 20 GRAD: menig Rygge NAVN: Geir Wene- Nilsen ALDER: 38 GRAD: løytnant Rygge NAVN: Ingrid Hernes ALDER: 39 GRAD: major Forsvarsstaben Flo må dekke inn kostnadene med horisontal samhandel. Forsvaret må utnytte ressursene mer effektivt. Vi må sørge for at det våre kunder kjøper, blir så billig som mulig. I garden er det allerede for lite operativ virksomhet på grunn av nedskjæringer. Dersom vi skal ha en attraktiv tjeneste for vernepliktige, kan vi ikke kutte mer. Alle må tenke økonomi, og på å få mest mulig for hver krone. Holdningsendringer og bevisstgjøring er viktig. Her på Rygge kuttes stillinger som er nyttige. Jeg vet nesten ikke hva mer som kan gjøres. En stor øvelse skal arrangeres snart. Man kunne kanskje spart inn noe der. Vi skulle helst hatt mer penger, ikke mindre. Vi er ikke akkurat mest tilgodesett i Forsvaret. Hos oss snur vi på hver krone. Det er ikke mer å avse. Vi kan forsøke å spare inn penger på reiser og overtid, noe som Forsvaret ikke er så flinke til å velge bort, men vi bør klare å prioritere sterkere. 12 FORSVARSFORUM NR. 6/7 JUNI/JULI 2005

13 INNSPARING aktuelt til ledelsen NAVN: Peder Myren ALDER: 30 GRAD: kaptein Porsangmoen Jeg har lite med økonomi å gjøre. Men vi betaler dyrt for overkapasitet: Forsvarets største kinosal blir ikke brukt, og vi vurderte å stenge kapellet på sykestueloftet. NAVN: Eddie Johansen ALDER: 44 GRAD: kaptein 139. luftving på Bardufoss Skal vi kutte ytterligere, må antallet helikoptre reduseres, slik at vi bare vedlikeholder og har i drift et begrenset antall skrog. Det trenger ikke bety færre flytimer. NAVN: Ketil Prestbakk ALDER: 53 GRAD: sivil, driftskoordinator Setermoen tekniske verksted Vi må si opp folk, det er ikke annet å spare på. Jeg regner med færre stillinger hos oss i løpet av året, men føler meg selv utrygg tross 30 år i Forsvaret. NAVN: Jørgen Nytrø ALDER: 23 GRAD: løytnant Logistikkbataljonen på Bardufoss Det er naturlig å ta mer vedlikehold selv, istedenfor å kjøpe fra Flo, som er mye dyrere. Og ved øvelser kan vi spare ved å bare ha kompaniene ute og bataljonsstaben inne. NAVN: Rutt Janne Lystad ALDER: 21 GRAD: sersjant Panserbataljonen på Setermoen Vi bør i større utstrekning kurse hverandre, og leie inn instruktører istedenfor å sende personellet vekk på kurs. Vi må samarbeide med andre avdelinger. NAVN: Rune Gamst ALDER: 26 GRAD: fenrik Haakonsvern orlogsstasjon Vi har hatt så mange innsparinger som vi kan. I år har vi seilt svært lite. Det er drivstoffet og det seilende personell som koster. Vi får bare legge til kai. NAVN: Ørjan Kaspersen ALDER: 21 GRAD: menig tillitsvalgt Artilleribataljonen på Setermoen Vi burde tatt inn færre menige, for det har vært mye sløving og rydding. Aller helst burde det vært gitt klarsignal til tidligere dimming, så hadde Forsvaret kunnet noe. NAVN: Pål Talmo ALDER: 46 GRAD:oberst Ørland hovedflystasjon Avdelinger må slås sammen bygningsmessig. Forsvaret må kvitte seg med en del eiendommer, bygg og anlegg, og få opp nye hensiktsmessige. NAVN: Eirik Odden ALDER: 19 GRAD: menig Ingeniørbataljonen på Skjold Soldatene burde ha dimittert tidligere. Øvelsene kunne ha vært mer effektive og strukturerte. Det har vært mye rot i tjenesten vår, med motstridende meldinger fra befalet. «Det er altfor mye høyt befal som sitter og drikker kaffe hele dagen» Martin Haraldsen, menig ved Heimevernets utdanningssenter, Værnes NAVN: Bjørn-Ove Sletten ALDER: 31 GRAD: sivil, elektriker Forsvarsbygg på Skjold Forsvarsbygg er topptungt med mange ledd og sjefer og det er mye papir for hver jobb vi gjør. Det kuttes på feil plass når det utøvende ledd innskrenker. NAVN: Martin Haraldsen ALDER: 20 GRAD: menig Heimevernets utdanningssenter, Værnes De har ikke den beste maten her, så de bruker ikke mye penger på mat, akkurat. Man bør kutte ned på stillinger; det er altfor mye høyt befal som sitter og drikker kaffe hele dagen. NAVN: Knut Espen Flåtter ALDER: 20 GRAD: korporal CSSbataljonen Bardufoss Rekruttperioden kunne ha vært lengre, slik at vi hadde fått vekk de som bare gir blaffen. De som har dimmet utover vinteren har kostet penger Forsvaret kunne spart. NAVN: Frode Dyngeland ALDER: 31 GRAD:løytnant Heimevernets utdanningssenter Værnes Pengene går til mye småtteri. Materiellkontrollen kunne vært bedre, utdanningen kunne vært gjennomført med færre øvingsdøgn, og arbeidstiden burde vært bedre planlagt. FORSVARSFORUM NR. 6/7 JUNI/JULI

14 aktuelt INNSPARING NAVN: Lars Riste Tvedt ALDER: 19 GRAD: menig Bodø hovedflystasjon Forsvaret betaler nok for en del ting som kunne vært gjort enklere. Men som soldat, har jeg ikke sett noen konkrete ting i tjenesten som jeg kan peke på. NAVN: Erling Danielsen ALDER: 47 GRAD: kommandørkaptein Kjevik RSF Sørlandet er allerede marginalt oppsatt. Men vi kan bidra med å hjelpe våre kunder til å bli enda mer effektive. Det kan gjøres gjennom forenklede prosesser. «Vi må gjøre rede for hver krone, selv når vi bestiller kaffe» Beate Mathisen, førstesekretær ved Bodø hovedflystasjon NAVN: Martin Carlsen ALDER: 20 GRAD: menig Horten Forsvaret skal legge ned mye av virksomheten i Horten i slutten av juni, så vi har allerede tatt store skritt for å redusere driftsutgiftene i Forsvaret. NAVN: Beate Mathisen ALDER: 49 GRAD: sivil, førstesekretær Bodø hovedflystasjon Alle rundt meg er opptatt av hvordan vi skal få dette til å gå i boks. Vi må gjøre rede for hver krone, selv når vi bestiller kaffe. Jeg tror det er tilstrekkelig skjært inn til beinet nå. NAVN: Trine Berg ALDER: 28 GRAD: løytnant Madla Vi får ikke holde undervisning eller øvelse med soldater. Hvordan vi kan spare mer, er et fryktelig vanskelig spørsmål. Jeg kan ikke komme på noen andre måter. NAVN: Odd Breilid ALDER: 54 GRAD: oberstløytnant Jåttå Vi må bli mer kritiske til hva vi reiser og deltar på, og til antallet som er med på møter og seminarer. Gjør vi de riktige tingene? Vi bør få en sterkere prioritering. NAVN: Guro Gunnarsen ALDER: 19 GRAD: utskrevet ledermenig, hovedtillitsvalgt Madla Etter det jeg vet, er det velferd vi bruker penger på. Og det er noe vi bare må ha ressurser til, fordi det har svært stor betydning både for fast mannskap og rekrutter. NAVN: Pia Fjærli ALDER: 43 GRAD: major Jåttå Vi har allerede redusert overtidsbruk og reisevirksomhet, men det har ført til at oppgaver vi er pålagt ikke blir løst eller tar lengre tid. Det fins en smertegrense. NAVN: Endre Leine ALDER: 31 GRAD: løytnant Madla Jeg savner en mer målrettet bruk, opplæring og informasjon rundt Forsvarets IT-verktøy, slik at driftsutgifter i form av for eksempel pair og andre printerutgifter kan reduseres. NAVN: Cathrine Tunes ALDER: 40 GRAD: major Jåttå Vi har allerede redusert reisevirksomhet, slik vi er pålagt. Antallet som deltar ved den enkelte underavdeling som deltar på øvelser, kan kanskje vurderes nærmere. «I lunsjen i dag snakket vi om at vi burde rope hurra for at vi i det hele tatt har jobb» Liv Berit Næsheim, personalkonsulent på Madla NAVN: Kjell A. Ingebrigtsen ALDER: 59 GRAD: oberst Kjevik Vi kan holde stillinger vakante, begrense overtid der det er mulig, reise mindre og bruke mer videokonferanse. Oppgaver som å gi befalsskolene det de trenger, må vi skjerme. NAVN: Liv Berit Næsheim ALDER: 48 GRAD: sivil, personalkonsulent Madla Jeg synes ikke vi gjør annet enn å spare, og jeg vet ikke hva vi skal gjøre for å spare mer. I lunsjen i dag snakket vi om at vi burde rope hurra for at vi i det hele tatt har jobb. NAVN: Ronny Løkås ALDER: 32 GRAD: kaptein Kjevik Vi må lage mer nøkterne virksomhetsplaner. Ved Luftforsvarets befalsskole er vi godt i gang, men vi har fremdeles en del å gå på. Vi må ha balanse mellom nøkternhet og kvalitet. NAVN: Steve Olsen ALDER: 43 GRAD: kommandørkaptein KV Nord Vår avdeling har spart i mange år og utnytter midlene til Kystvakta godt. Nå er det ikke mer å høvle ned på, så skal vi spare ytterligere, må vi legge fartøy til kai. 14 FORSVARSFORUM NR. 6/7 JUNI/JULI 2005

15 NAVN: Øystein Høyvåg ALDER: 35 GRAD: kapteinløytnant KV Nord NAVN: Heidi Drivenes ALDER: 43 GRAD: sivil, sosialøkonom Garnisonen i Porsanger NAVN: Steinar Gilberg ALDER: 41 GRAD: sivil, proviantforvalter Garnisonen i Sør- Varanger NAVN: Jørn Kvamme ALDER: 20 GRAD: menig Garnisonen i Sør- Varanger For å skåne aktiviteten bør det spares på land, men her er allerede restriksjoner. Det vil monne å legge de store fartøyene til kai og kjøre resten hardere. Men det blir ikke populært. Det er redusert mye på Garnisonen i Porsanger, for eksempel er kinoen nedlagt, og jeg vet ikke om det er mulig å ta mer. Kanskje mister vi de menige? «Vi kan uten problemer stenge befalskjøkkenet og la befalet spise sammen med mannskapene» Steinar Gilberg, proviantforvalter på Garnisonen i Sør-Varanger NAVN: Terje Alvsaker ALDER: 44 GRAD: oberstløytnant Garnisonen i Sør- Varanger NAVN: Silje Wergeland Kvestad ALDER: 27 GRAD: sivil, sykepleier sykestua på Bardufoss NAVN: Ole Kristian Lønsetteig ALDER: 22 GRAD: løytnant Bodø hovedflystasjon Vi kan uten problemer stenge befalskjøkkenet og la befalet spise sammen med mannskapene, da sparer vi nærmere en million. Og haikereisene er bortkastede penger. Da må vi gå løs på operativ virksomhet, rett og slett kutte grensevaktholdet og redusere bygg langs grenselinja. Men vi har alt tomme bygg vi kunne ønsket å bruke. I støttekompaniet er det i perioder for mye folk når to innrykk overlapper hverandre. Denne perioden kan kuttes, og jeg synes befalets øvingstillegg er drøye. Det er vanskelig å si, for det må være et tilbud til soldatene. Sykestua har bare én sykepleier og blir nå redusert til dagdrift. Det er heller ikke overflod av utstyr. Alle innsparinger blir kjørt gjennom endringsprogrammet Føniks 2. Vi er blitt godt informert om hva det innebærer for personellet. Sunn fornuft bør råde på avdelingen. Takk! sett fra forsvarsstaben Jeg vet det har vært en ekstra krevende vår for ansatte i Forsvaret. I januar dukket fjorårets overforbruk opp som en bombe. Kritikken og sparetiltakene var nødvendige, men lettet ikke på trykket. Det gjorde heller ikke Riksrevisjonens rapport eller enda flere sparetiltak Forsvarets avdelinger ute og hjemme gikk inn i 2005 med et stramt budsjett for å løse oppdragene fra forsvarsledelsen, fra statsråden og i siste instans fra Stortinget. Dette i en tid med høyt omstillingstempo og følgelig mange usikre faktorer. Årets nye økonomiske vansker har gitt en ekstra, tung byrde for alle. Men man står på! Vi i Forsvarsstaben, som i likhet med lokale ledere er nødt til å gi upopulære og vanskelige pålegg nedover i organisasjonen, ser at folk biter tennene sammen, er konstruktive og gjør sitt beste. Det gir grunnlag for takknemlighet og ikke så rent lite stolthet. Lederskap er evne til å ta avgjørelser, til å tilpasse seg nye omstendigheter og nye krav, til å gi marsjordre i retning av det best egnede terreng for å nå sine mål. Jeg ser at den måten våre ledere på alle nivåer utøver lederskap, gjør at vi har gode utsikter til å få økonomien på rett kjøl igjen samtidig som vi oppfyller Forsvarets forpliktelser. Det betyr mye for en nasjon å ha et velfungerende forsvar. Og det handler ikke kun om suverenitetshevdelse og sikkerhetspolitisk trygghet. Et sterkt forsvar bidrar også til å markere at en nasjon mener alvor når den hevder sine interesser i mange sammenhenger. Og det knytter bånd til og bygger samarbeid med andre land på arenaer som ikke alltid er militære. Således er det fortrøstningsfullt for langt flere enn oss som jobber med militære spørsmål til daglig, å se at Forsvarets avdelinger og personell lykkes i samarbeid med andre lands styrker selv i en særlig vanskelig tid. Det gjelder alle som bidrar til større operasjoner i Afghanistan, på Balkan og i Middelhavet. Det gjelder alle som støtter eller deltar i mindre operasjoner og tjeneste som observatører og stabspersonell for Nato, EU, FN og andre. Det gjelder alle som er implisert i øvelser med internasjonal deltagelse. Imotbakkene kan det være vanskelig å ha i perspektiv alt som går bra. Men det er faktisk ganske mye. Vi ser selv at de militære ferdigheter er gode. Tilbakemeldingene fra andre, som har øvet eller vært i operasjon sammen med norske soldater, er meget gode. Og alt tyder på at etterspørselen etter våre styrker snarere vil øke enn minske, både fra Natos og fra FNs side. Dette skyldes ganske enkelt alle de mange som gjør en fantastisk god jobb! Arne Bård Dalhaug Generalløytnant, sjef for Forsvarsstaben FORSVARSFORUM NR. 6/7 JUNI/JULI

16 aktuelt JOBBEN MIN FOTO: ERIK SKJERVE STORT UTVALG. Depoet på Værnes har nesten 1200 kunder i form av soldater og befal som trenger uniformer og utstyr. Lagerbetjent Ove Dybvadshaug er en av syv som jobber i «butikken». FOTO: ERIK SKJERVE SORTERT. Å sortere tøy etter vask er en av hovedoppgavene til lagerbetjent Ove Dybvadshaug. Det er ikke arbeidsoppgavene, men arbeidsmiljøet, som gjør at jeg blir, sier han. RUTINER Vi er en rutinert gjeng som jobber her, så vi er veldig fristilt i forhold til hvilke oppgaver vi løser, sier Andre tider på Før var alt strengere. Nå velger vi å se på soldatene som kunder, sier lagerbetjent Ove Dybvadshaug. Bak Dybvadshaug ligger søppelsekker fulle av nyvaskede sokker. Han legger en bunke på disken og sjekker størrelser og farger. Matchende sokker brettes sammen, og slik holder han på. Heldigvis er ikke hver dag lik. Lagerbetjenten er inne i sitt 14. år på depotet på Værnes. Før jobbet han for Luftforsvarets rekruttskole. Nå er han i Forsvarets logistikkorganisasjon og har Heimevernets utdanningssenter som storkunde. Depotet er akkurat det samme som det var da han startet. Hver dag kommer soldatene med utstyr som skal tilpasses eller ødelagte ting som skal byttes. Det kan være hjelmer med hull i eller lommelykter som ikke virker. Men som regel er det brannskader. Det er jo så mye som lages av nylon for tiden. Og så legger soldatene soveposen litt for nære bålet, og da er det gjort, sier Dybvadshaug. Servicesjokk Arbeidsdagene består av å pakke av utstyr, sende skittentøy til vask og ta imot rent, sortere sokker og brette feltskjorter. Stadig strømmer soldatene på for å få noe fikset eller byttet. En skal dimitteres, en annen skal starte opp ved avdelingen. Å jobbe på depotet er først og fremst å være i et serviceyrke, mener lagerbetjenten, og legger ikke skjul på at depotansatte har et noe frynsete rykte som sure og lite samarbeidsvillige. Det er moro når det kommer folk fra andre plasser. De får sjokk når de blir møtt med velvilje på depotet. Før var alt strengere og nøyere, og reglene var firkantet. Men nå velger vi å se på soldatene som kunder, og er glade for at de velger oss, sier lagerbetjenten, som har måttet se flere kolleger gå på grunn av nedbemanning. Tidligere var det både verksted, systue og vaskeri her. Nå reparerer vi ikke lenger noe. Alt ødelagt går rett i søpla; 16 FORSVARSFORUM NR. 6/7 JUNI/JULI 2005

17 HVERDAGSTIPS aktuelt FOTO: ERIK SKJERVE SLIK BEHANDLER DU FELTSTØVLENE FOTO: TORBJØRN LØVLAND FOTO: TORBJØRN LØVLAND lagerbetjent Ove Dybvadshaug på depotet på Værnes. depotet systua er lagt ned og vaskeriet er privat. Men nedskjæringene fortsetter, så snart er vel hele depotet selvbetjent, sier Dybvadshaug med et tappert smil. Bedre før Også utstyret endrer seg. Dybvadshaug kan alle fordeler og ulemper med den nye stridssekken i forhold til den gamle «ludvigen». Han vet at feltjakkene var bedre vevd før, men også dobbelt så tunge som i dag. Det er for mye som lages i plastikk, og borrelåser fungerer ikke i felt, mener han, og synes dagens soldater får utlevert fryktelig mye utstyr. Hver person får utstyr for kroner, og i tillegg kommer det våpentekniske. Listen over hva soldatene skal ha, blir lengre og lengre. Det siste tilskuddet er badesko for å unngå fotsopp i dusjen, flirer han, og forklarer at jo lengre listen blir, jo vanskeligere er det å få alt tilbake. Alle prøver jo å lure oss når de dimitteres. Listene stemmer aldri. Men vi har også blitt mer romslige på det. Fordi vi er blitt færre folk, har vi ikke mulighet til å kontrollere så nøye som før, sier Dybvadshaug, og unnskylder seg: Sokkeparingen må fortsette så han blir ferdig. Det er ikke arbeidsoppgavene som gjør at jeg er blitt så lenge. Det er arbeidsmiljøet. ERIK SKJERVE DAGLIG PUSS. Skopussen bør være nesten like obligatorisk som tannpussen. Det er best å være på godfot med feltstøvlene. Det aller viktigste er å gå inn støvlene når de er nye. Jeg pleier å dynke dem i dusjen til de er gjennombløte. Så tar jeg på de ullsokkene jeg vil bruke, og utenpå der Forsvarets grå. Og så går jeg i støvlene til de er tørre, helst en lengre marsj. Da har de formet seg til foten, sier fenrik Kristian Iversen på Skjold, fottroppfører i infanteribataljonen. For å holde seg tørr på beina, er det ellers viktig å bruke skokrem flittig. Innimellom bør det tas et grundigere vedlikehold: Gjør støvlene rene med en fuktig klut, og smør på mye skokrem mens støvlene ennå er fuktige. La dem tørke før du polerer vekk overskuddskrem. Du kan også varme litt skokrem slik at den blir flytende denne bruker du til polering etterpå. FOTO: ARNE FLAATEN MYK OPP. Nye støvler bør bløtes og gås inn for å få rette passformen. VARM OPP. Det er enkelt å varme litt skokrem for å få den godt inn i læret. Marsjstøvler må aldri tørkes ved hard varme, for da blir læret stivt og kan sprekke. Det er viktig også å ta ut og tørke fiberpelssålen. Mange bruker Gore-tex-støvler. De trenger ikke fuktes for å gås inn, og de må være helt tørre når de smøres. Og husk at disse støvlene krever egen type skokrem for at ikke de ørsmå porene skal tettes. I Gore-tex-støvler bør du ikke bruke ullsokker, heller frotté som frakter fuktigheten vekk. Ren ull passer bedre i den vanlige M77-støvelen for å holde varmen, selv om du blir litt fuktig på beina. En god regel er å ta av og prøve å tørke både skotøy og sokker når du kryper ned i soveposen. Hvis du frykter gnagsår, bør du forebygge med elastisk teip, og passe på at snøringen ikke blir for løs. TORBJØRN LØVLAND FOTO: TORBJØRN LØVLAND SÅLEBRUK. Ullsålen isolerer best med pappsida opp, men foten blir stødigere med pappen ned. FORSVARSFORUM NR. 6/7 JUNI/JULI

18 TEKNIKK OG VITEN Torbjørn Løvland E-POST: TLF: MIL: Bibliotek, klesbutikk og egen blodbank er en selvfølge. Men har USS Saipan virkelig en egen strand? Ved første øyekast ser marinefartøyet ut som en smårusten, gigantisk ferge med bildekket klønete plassert alt for høyt over vannflaten. En stor, gul kran er det mest iøynefallende redskapet på dekk idet vi sirkler rundt USS Saipan med helikopter. Fartøyet med plass til tre tusen mann er på vei inn Oslofjorden for å vise seg frem. De runde, ovale dørene som leder inn i skipet vekker igjen assosiasjoner til vestlandsfergene og magen begynner å rope etter svele. Men dette fartøyet er bygget for annet enn hyggelige turer over en vestlandsfjord. USS Saipan er en amfibie som biter hardt. I størrelse slås det kun av de enorme hangarskipene som frakter jagerfly. Slående Amfibiefartøyet har ikke bare evnen til å landsette 1855 marinesoldater hvor som helst i verden, med 35 helikoptre under dekk. Det er en del av «Expeditionary strike group», en slående enhet som brukes i krigssituasjoner. Der har USS Saipan selskap av to amfibiefartøyer. Som eskorte seiler to destroyere og en såkalt cruiser fullstappet med våpen ved amfibiefartøyenes side. På ferden opp Oslofjorden følger imidlertid kun to norske marinefartøyer skipet. Hensikten med turen til Europa er å vise seg frem og å trene med allierte styrker. Marinestyrken er derfor ikke med. Når nordamerikanerne reiser i skarpe operasjoner, ligger koordineringsansvaret for de seks fartøyene hos kommandør Donna M. Looney. Vi er mye mer enn et transportfartøy. Vi fungerer også som et kommando- og kontrollsenter, samt plattform for støtte slik at marinesoldatene kan gjøre jobben sin, forteller hun. Jobben kan være å ta landområder, slik de gjorde på siste skarpe tokt i Irak for to år siden. I 150-mannsrom med fire køyer i høyden, fraktes marinesoldatene til destinasjonsstedet. Landsettingen skjer enten med helikopter eller med landgangsfartøyene som gjemmer seg i bunn av USS Saipan. Stålstranda Dette er vår egen strand. Den er ikke den peneste, men den er vår, sier presseoffiser Thomas A. Kreidel spøkefullt. Vi står i en skråning av grått stål som leder ned til et slags basseng uten vann. Tørrlagt på bunnen ligger et åpent fartøy litt større enn en Leopard-stridsvogn. USS Saipan pumper inn store mengder saltvann når landgangsfartøyene skal vekkes til live. Det gigantiske skipet synker da fem meter slik at vannet skvulper opp på stålstranda og de fire fartøyene flyter opp. Så kan lastebiler, stridsvogner og soldater ta seg ut gjennom den store porten i akterenden av moderskipet. Vi har testet en nyere type landgangsfartøy som går mye kjappere enn disse. Med luftpute under kjører de helt opp på land, der de tar en u-sving og freser ut på vannet igjen. Skikkelig stilig å se på, sier Kreidel. «Vi gjør alt» er fartøyets motto, skrevet med gull på blå bakgrunn inne i helikopterhangaren. I tillegg til muligheter for sjøsetting av styrker og utstyr både via luft og vann, har fartøyet et sykehus med 65 sengeplasser. Under en krigssituasjon ligger fartøyet utenfor kysten som støtte for marinesoldatene på land. Sårede fraktes ut med helikopter og legges inn på skipets sykehus, der 84 leger og sykepleiere kan arbeide. Akuttmottak, fire operasjonsstuer, steriliseringsrom, røntgenutstyr og to store pasientsaler hører med. Blodbank er en selvfølge. 700 enheter blod ligger nedfrosset i minus 81 grader. I tillegg har skipet en levende blodbank: mannskapet om bord. Sammenleggbare helikoptre Opptil ni måneder til havs krever stor grad av selvforsyning. Hvert døgn kan amfibiefartøyet omdanne liter saltvann til ferskvann. Vannet går med til rengjøring av utstyr i tillegg til matlaging og drikke. Til tross for lengden på 250 meter, er det ikke rom for å sløse med plassen. Sammenleggbare rotorblader og haleparti på helikoptrene gjør at arealet flymaskinene krever under dekk, krympes atskillig. Cirka fem minutter tar det å folde sammen rotorbladene og den ytterste tredjedelen av halepartiet. To store heiser frakter helikoptrene en etasje ned. Hvor mange tonn tåler heisen? Mange! Den tåler i hvert fall meg, sier Kreidel, og klapper seg på magen, før han innrømmer at han ikke er sikker på tallet, men anslår seks til sju tonn. 18 FORSVARSFORUM NR. 6/7 JUNI/JULI 2005

19 AMFIBIEFARTØY teknikk og viten FOLKSOMT. USS Saipan har et mannskap på av dem er kvinner. FORSVARSFORUM NR. 6/7 JUNI/JULI

20 teknikk og viten AMFIBIEFARTØY SLAGKRAFT. Når USA reiser i skarpe operasjoner, har kommandør Donna M. Looney ansvaret for å koordinere seks fartøy som settes sammen for å øke slagkraften. Til høyre: kommandør Richard D. Fitzpatrick, kapteinen om bord på USS Saipan. INGEN TVIL. Det er ingen tvil om hvilket land USS Saipan, med sine 35 helikoptre, kommer fra. SYNET BEDRAR. Amfibieskipet USS Saipan ser ut som et hangarskip, men i stedet for jagerfly, bærer fartøyet helikoptre under dekk. I tillegg til kamp- og transporthelikoptre opererer kampflyet AV-8B Harrier fra USS Saipan. Flyet kan lette og lande vertikalt. Shopping om bord Fritidstilbudet om bord er på nivå med det du finner i en liten by. Underholdning er viktig for å holde motivasjonen oppe, i tillegg til troen på at man gjør noe meningsfullt, forteller Kreidel. På underholdningsmenyen står blant annet tre satellittoverførte tv-kanaler, en bare med sport. I tillegg kan mannskapet via skipets mange fjernsyn zappe seg frem til tre filmkanaler som snurrer døgnet rundt. I hvert fall nesten. Under den daglige rengjøringen skrur jeg dem av, gliser presseoffiseren. Spillerom med videospill og bordtennis, bibliotek samt trimrom hører også med. Og for den shoppingslystne fins en egen butikk med blant annet klær, dvd-er, cd-er, elektronikk og godteri. Svært lange arbeidsdager gjør imidlertid at senga ofte er det første mannskapet tenker på når alle plikter er unnagjort. 12 til 15 timers arbeidsdag syv dager i uka er vanlig. Noen jobber mindre, andre jobber i perioder opp mot 20 timer i døgnet. På søndager får ofte mannskapet sove litt ekstra. USS Saipan nærmer seg Oslo. Hele mannskapet lines opp på dekk som utstillingsdukker under innseilingen. Når Tjuvholmen er passert, trer de av. De fleste forbereder seg til noen timer fri. En fjerdedel må bli igjen. Maskingeværene både foran og bak er ladet med skarpt. Containerhavna like ved byggeplassen som skal bli ny opera, er forvandlet til et festningsområde av norske styrker. Presseoffiseren Kreidel er blant de 250 som blir igjen om bord: Det er ikke sånn at vi bare kan slå av lysene og låse døra. KAI NYGAARD ARNE FLAATEN (FOTO) USS SAIPAN: Døpt: Oppkalt etter en øy i Stillehavet Tyngde: tonn Lengde: 250 meter Bredde: 43 meter Mannskap: er kvinner. Troppekapasitet: 1860 Kjøretøykapasitet: 200 Helikopterkapasitet: 35 Drivkraft: hestekrefter Hastighet: 20 knop 20 FORSVARSFORUM NR. 6/7 JUNI/JULI 2005