Samfunnsfag 2 ( trinn)

Transkript

1 Emne GLU2051_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai :42:15 Samfunnsfag 2 ( trinn) Emnekode: GLU2051_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Undervisningsspråk: Norsk Fagpersoner - Nils Olav Østrem (Emneansvarlig) - Øyvind Gjerde (Faglærer) - Kjersti Gjedrem (Studiekoordinator) - Gunnar Nerheim (Faglærer) - Kitty Marie Garborg (Praksiskoordinator) - Gunnar Nerheim (Faglærer) - Kari-Anne Svensen Malmo (Praksiskoordinator) - Kari-Anne Svensen Malmo (Praksiskoordinator) - Kjersti Gjedrem (Studiekoordinator) Introduksjon Samfunnsfag 2 skal gi økt kunnskap og innsikt i utvalgte deler av samfunnsfaget og åpne for flerfaglig og fagdidaktisk fordypning belyst ved alle samfunnsfagets tre fagområder (historie, samfunnskunnskap, geografi). Emnet omfatter vitenskapelig arbeid med temaer som er relevant for opplæring i samfunnsfag på trinn. I Samfunnsfag 2 skal man kunne gå dypere og mer flerfaglig inn i stoffet enn man kunne i Samfunnsfag 1. Det gjør man gjennom konsentrasjon om tre ulike temaer eller fordypningsområder. Det ene fordypningsområdet er knyttet til debatten om Norge som et flerkulturelt samfunn. Det andre fordypningsområdet gir refleksjon om bruk av læremidler og læringsaktiviteter i hele samfunnsfaget, gir innsikt i nyere samfunnsfagdidaktisk teori, og skal gjøre studentene i stand til på selvstendig grunnlag kunne delta i lokal tilrettelegging av god samfunnsfaglig undervisning. Det tredje fordypningsområdet gir eksempler på undervisning såvel i elevenes nære som fjerne (internasjonale miljø), og vektlegger således kunnskap om undervisningsarenaer utenfor klasserommet. Stoffet er med andre ord organisert i tre større temaer, som i omfang vil kunne variere noe: migrasjon og interkulturelle relasjoner - integrasjon og flerkultur samfunnsfagdidaktiske problemstillinger samfunnsfagundervisning i elevenes nære og internasjonale miljø side 1

2 GLU2051_1 - Samfunnsfag 2 ( trinn) Man trenger ikke ha Samfunnsfag1 for å kunne begynne på Samfunnsfag 2. Læringsutbytte Kunnskap Studenten: har kunnskap om hendelser og forhold i samtida i lys av maktforhold og menneskers handlinger og valg i nær og fjern fortid har kunnskap om samspill og konflikt mellom naturgrunnlag og levekår har kunnskap om utviklingen i den globale verdensøkonomien og politiske, kulturelle, miljømessige og sosiale konsekvenser av denne utviklingen, også i et urfolksperspektiv har kunnskap om sosialisering og identitetsutvikling i ungdomsårene har kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder i faget har kunnskap om relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet har kunnskap om sentrale fagdidaktiske metoder og teorier har kunnskap om ungdomstrinnets valgfag og samfunnsfagets rolle i praktisering av disse Ferdigheter Studenten skal kunne: anvende faglig kunnskap og resultat fra nyere forskning samt kunne delta i relevant utviklingsarbeid i egen institusjon arbeide selvstendig med faglige og fagdidaktiske spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag anvende sentrale fagdidaktiske metoder og teorier kritisk analysere samfunnsfaglige problemstillinger og stimulere til dette i opplæringen beherske og vurdere bruk av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag samarbeide med andre aktører lokalt/regionalt ta initiativ for å utvide skolens internasjonale kontaktflate tilpasse undervisningen til enkelteleven ved å legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier Generell kompetanse side 2

3 Emne GLU2051_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai :42:15 Studenten: kan oppdatere seg faglig og reflektere over egen praksis kritisk reflektere over samfunnsfaglige problemstillinger kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i samfunnsfaget Innhold Tema 1: Migrasjon og interkulturelle relasjoner - integrasjon og flerkultur A: Innvandring til Norge; norsk integrasjonspolitikk; det flerkulturelle Norge Denne delen av Tema 1 vil innledningsvis ha fokus på nordmenn som innvandrere (Amerika), og deres rolle som etnisk gruppe i det nye landet. Dernest flyttes fokus til innvandring i Norge med tilbakeblikk på tidlig innvandring før man konsentrerer seg om den nyere innvandringen. Dette fenomenet blir sett i lys av situasjonen til flyktninger generelt og den betydningen globaliseringen har for menneskers flyttemønstre. Til slutt vil man se nærmere på hvordan veien inn i det norske samfunnet har vært for de forskjellige innvandrergruppene. B: Norsk/nordisk/europeisk utvandringshistorie: Den andre delen av Tema 1 tar utgangspunkt i fenomenet migrasjon og innledes med en gjennomgang av noen sentrale begreper. Hva er migrasjon? Hva anvender vi av migrasjonstypologi og -teorier/modeller? Hva er de viktigste kildene i migrasjonsforskningen? Teorien blir utdypet ved hjelp av empirisk materiale fra europeisk-, nordisk- og norsk emigrasjonshistorie på 18- og 1900 tallet. Hva kjennetegnet den oversjøiske masseutvandringen fra Europa? Hvordan passer Norden og Norge inn i dette bildet - likheter og ulikheter? For begge delene nevnt ovenfor gjelder at studentene skal kunne: drøfte hvilke utfordringer som ligger i et såkalt flerkulturelt samfunn, f.eks sett i forhold til ytringsfrihet og rasisme vurdere hvordan innvandring og integrering påvirker dagens skole analysere den nyere innvandringen til Norge isolert, men også i forhold til norskamerikanske og europeiske erfaringer gjøre rede for utvalgte teorier og begreper og bruke disse til å belyse migrasjonshistorisk empiri beskrive og forklare den demografiske utviklingen i Norge, Norden og Europa side 3

4 GLU2051_1 - Samfunnsfag 2 ( trinn) presentere de viktigste kjennetegn ved utvandringen til Amerika beskrive norsk-amerikaneres bosettingsmønster i USA, og diskutere deres rolle som etnisk gruppe i USA, samt trekke lærdom av dette for å forstå etnisitet i dagens Norge hjelpe elever til å finne fram til vandring/flytting i egen familie formidle en empatisk holdning til elevene overfor mennesker som har måttet flytte fra kjente forhold til et nytt liv i et fremmed land Tema 2: Samfunnsfagdidaktiske problemstillinger Her gis rom for refleksjon og fordypning i sentrale fagdidaktiske områder. Flere av disse har vært berørt tidligere i gjennomgang av undervisningstemaer i de ulike delene av samfunnsfaget (f.eks i Samfunnsfag 1 eller andre deler av Samfunnsfag 2). Men det vil være behov for å knytte undervisningen tettere til en mer forpliktende drøfting av profesjonsferdigheter særlig relevante for samfunnsfaglæreren. I undervisningen vil man gjøre bruk av workshop og seminar for bedre å legge tilrette for studentaktivitet. Temaer for slik drøfting kan være: Kjennskap til og bruk museum/arkiv; lærebok og lærebokanalyser; kilder - både digitale og analoge; visuelle metoder; prosjektarbeid og ekskursjon som arbeidsformer; nærmiljøet som undervisningsstrategi. Innenfor nyere samfunnfagdidaktisk teori vil man legge størst vekt på historiedidaktikk. Utover de rent fagdidaktiske drøftinger blir det arbeidet for å dyktiggjøre studentene til å: planlegge og gjennomføre ekskursjon i samfunnsfaglige emner gjøre rede for nyere litteratur om didaktiske utfordringer i samfunnsfaget se sammenheng mellom læreplanen i samfunnsfag og tilrettelegging for undervisning i samfunnsfag kunne plassere samfunnsfaget inn i en større historisk og samfunnsmessig sammenheng analysere, tolke og anvende kilder for å svare på en problemstilling og tilrettelegge for kildegranskning i undervisningen vise kjennskap til og kunne anvende relevante læremidler (herunder nye lærebøker, internett, og digitale læremidler) bruke fortellingen i undervisningen og gjennomføre undervisningsmetoden storyline samarbeide med andre studenter om løsing av felles oppgaver knyttet til fagdidaktiske problemstillinger I punktene ovenfor ligger rike muligheter for videre fordypning i BA-oppgaver. side 4

5 Emne GLU2051_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai :42:15 Tema 3: Samfunnsfagundervisning i elevenes nære og internasjonale miljø Dette temaet har to komponenter (deler) som vil bli belyst fra alle fagets hovedområder: historie, geografi, samfunnskunnskap, og som dessuten har en innretning som skal være kompetansehevende i to av ungdomstrinnet nye valgfag: "Forskning i praksis" og "Internasjonale kontakter". Valgfagstilbudet "Forskning i praksis" Ved bruk av kilder i samfunnsfagets nære miljø skal elever kunne trenes i å delta i forskningspregete aktiviteter i samarbeid med institusjoner som muséer, arkiver, informasjonssentra o.l. Elevene skal oppmuntres til å stille spørsmål og vise nysgjerrighet, og skal gjennom systematisering av funn og registrering kunne se nye sammenhenger. Valgfagstilbudet "Internasjonale kontakter" Elever skal oppmuntres til deltagelse i skolens internasjonale prosjekter eller annen utadrettet virksomhet og derved kunne ha direkte kontakt med elever i andre land. Elevene skal oppmuntres til å reflektere over egne erfaringer og utvikle respekt og toleranse for grupper med ulike levesett og kulturer. Naturlige aktivitetene i temaet: Bruk av muséer og andre kulturinstitusjoner; bruk av lokale kilder; bruk av byen/tettstedetog anvendelse av byvandring. Muséer har en mangeårig praksis for formidling mot skolene gjennom bruk av utdannete museumspedagoger. Med lokale kilder vil vi forstå en vid portefølje av spor som aktører i samfunnet har etterlatt seg. Arkeologiske og forhistoriske spor er det mange av i Rogaland, og utgravinger finner sted hvert år. Skriftlige kilder kan være folketellinger, kirkebøker,m brev, bilder, kart som åpner for kunnskap om tilflytting, familiestørrelser, bo- og helseforhold og navneskikker. I dag er store deler av dette kildetilfanget digitalisert (Digitalarkivet). Ved siden av skriftlige kilder, vil det være naturlig å gå inn på kulturminner fra ulike perioder: bygninger, kommunikasjoner, minnesmerker. De aller fleste elever bor i eller nær byer og tettsteder. Opphav, utvikling og endring av slike steder er viktig for forståelsen av endring i hele samfunnet. Internasjonale kontakter Det er forventet at alle skoler skal ha en internasjonal virksomhet, men det varierer i høy grad hvorledes dette praktiseres. Studenter vil i undervisningen bli gjort kjent med vellykkete skoleprosjekter i regionen, gjennom besøk til skolen og samtale med involverte lærere og elever. I kontakten med skoler i andre land forventes at norske elever skal ha en oppfatning av egen kultur og historie, og ha evne til å formidle dette til andre. Det forventes også at lærere er side 5

6 GLU2051_1 - Samfunnsfag 2 ( trinn) i stand til å formidle utfordringer forbundet med flerkulturelle samfunnet og bidra til forståelse av medborgerskap (citizenship) hos elevene.det blir gitt eksempler på etablering og drifting av eget prosjekt. Aktiviteter ovenfor kan i enklere form være berørt i Samfunnsfag 1. Arbeidsformer Individuelt arbeid, gruppearbeid, klasseundervisning, drøftinger i plenum og ekskursjoner vil være aktuelle arbeidsformer. Praksis Praksis skal være en viktig del av undervisningen i samfunnsfag. Utgangspunktet er at studenter får undervise i samfunnsfag i sin praksis. Studentene skal i forbindelse med sin praksisperiode i vår-semesteret i annet år ha forberedt et opplegg for sin undervisning i forståelse med aktuell praksisskole. Faglærer ved UiS blir orientert om dette, og vil i sitt prakisbesøk forholde seg til det forberedte opplegget. Overordnet praksis-tema for år 3 er "Skolen som organisasjont". Studenten skal kunne samarbeide med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Det betyr å kunne samarbeide med lokalmiljøet og ha syn for endring og utvikling i skolen. Studenten skal kjenne skolens organisasjon og det profesjonelle fellesskapet i denne organisasjonen. Slik kompetanse kan bl.a. øves gjennom deltakelse i lokalt læreplanarbeid og aktiv bruk av undervisningsmuligheter utenfor klasserommet, f.eks. gjennom kjennskap til bruk av muséer, arkiver, minnesmerker og annet lokalt og regionalt kunnskapstilfang. Læringsutbytte med særlig relevans for samfunnsfaget: kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter kan gjøre aktiv bruk av læringsarenaer utenfor skolen, slik som muséer, arkiver, lokale/reginale ekskursjonsmål, og være i stand til å utvikle varige samarbeidsrelasjoner som styrker slik virksomhet kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier side 6

7 Emne GLU2051_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai :42:15 kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv kan øke forståelsen hos elevene om migrasjon og interkulturelle relasjoner, og kjenne til norsk integrasjonspolitikk Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Skriftlig og muntlig eksamen Skriftlig prøve 1/2 6 timer A - F Ingen hjelpemidler tillatt. Muntlig prøve 1/2 40 minutter A - F Ingen hjelpemidler tillatt. Den muntlige prøven er på minutter. Skriftlig og muntlig eksamen gjennomføres ved slutten av kurset. Det kan gis oppgaver fra alle tre navngitte del-emner av studiet (Migrasjon og interkulturelle relasjoner - integrasjon og flerkultur; Samfunnsfagdidaktiske problemstillinger; Undervisning i elevenes nærmiljø. Karakterskala er vanlig A-E for bestått vurdering. Krav til å melde seg opp til eksamen er deltagelse i obligatoriske arbeider og innlevering av skriftlige arbeidskrav (se nedenfor). Alle eksamensdeler må være bestått for å få samlet karakter i emnet. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatoriske arbeidskrav Innlevert skriftlig oppgave (såkalt arbeidskrav) i hvert av de temaene. Minst to av de tilsammen tre skriftlige oppgavene skal være individuelle. Lengde: ord for hver innlevering. Arbeidene vurderes til godkjent/ikke godkjent. 1-3 studiebesøk eller ekskursjoner for hvert av de tre beskrevne temaene. Forberedelse og gjennomføring av ekskursjoner er obligatorisk. Studiebesøk/ekskursjoner vil være av to slag: (a) som innslag i vanlig undervisning (1-4 timer) side 7

8 GLU2051_1 - Samfunnsfag 2 ( trinn) (b) som heldagsekskursjon Forberedelse og gjennomføring av praksis er obligatorisk. Felles for obligatoriske aktiviteter er at de vurderes som særlig viktige for å utvikle studentens profesjonskompetanse. I øvrig undervisning kreves 70% frammøte i tråd med generelle retningslinjer for lærererutdanningen. Dette er begrunnet med at den også bidrag vesentlig til utviklingen av studentens studiekompetanse. Åpen for Grunnskolelærerutdanning trinn Emneevaluering Tidligdialog, sluttevaluering og fagutvalg. Litteratur For hvert av de tre flerfaglige temaene har man siders pensum. Det vil bli gitt nærmere orientering før studiestart. Kompendier (kjøpes til vanlig i trykkeriet, Hagbard Lines hus) Migrasjon og interkulturelle relasjoner - integrasjon og flerkultur Bøker Kjeldstadli, Knut (red.). Innvandringen til Norge Oslo. Pax Forlag (Kap 1, 3, 5, 6, 9, 10, 13, 14, 15, 16, 17 og avslutning: s , , ) (ca. 275 s.) Østrem, Nils Olav: Norsk utvandringshistorie, Det norske Samlaget, 2014 (2. utgåve). (115 s.) side 8

9 Emne GLU2051_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai :42:15 Kompendium 1: - Eriksen, T. H., og Sørheim, T.A.: Kulturforskjeller i praksis. Gyldendal akademisk S Fuglerud, Ø.: Migrasjonsforståelse. Universitetsforlaget S Gullestad, M: Det motsatte av å være neger : Hvordan et omstridt ord speiler mange menneskers bilde av Norge. P2 akademiet / Kulturredaksjonen NRK P2, nr. XXIX, 2004, s Lovoll, O.: Innfridde løfter. Vett og viten s. 9-14, Innvandrernes demografi og levekår. SSB rapporter 2007/24, s (Fakta om innvandrerbefolkningen i Stavanger). Kompendium 2: - Baines, Dudley: Emigration from Europe Cambridge Univ. Press 1995 (1991), s (9 s.) - Fuglerud, Øyvind: Migrasjonsforståelse. Universitetsforlaget 2001, s (22 s.) - Lovoll, Odd S.: Det løfterike landet. En norskamerikansk historie. Universitetsforlaget, 1997 (1983), s (26 s.) - Norborg, Lars-Arne: «Det sterke Europa », s i Helle, K, (red.): - Aschehougs verdenshistorie, bind 11. Oslo (58 s.) - Norman, Hans og Runblom, Harald: Transatlantic Connections. Nordic Migration to the New World after Norwegian University Press, 1987, s. 3-4, (69 s.) - Pryce, W.T.R. & Drake, M. «Studying migration» in Studying Family and Community History, 19th and 20th Centuries, Vol 2, ed. Pryce, W.T.R, Cambridge Univ. Press, 1994, s (22 s.) - Seip, Anne Lise «Nasjonen bygges » i Helle, K, (red.): Aschehougs verdenshistorie, bind 8, s Oslo (15 s.) Kompendier (kjøpes til vanlig i trykkeriet, Hagbard Lines hus) Tillegg: opp til 50 sider relatert til lokale ekskursjoner, fagdidaktisk drøfting, migrasjon og utdanning. Samfunnsfagdidaktiske problemstillinger Lund, Erik (2011) Historiedidaktikk. En håndbok for studenter og lærere. Oslo. side 9

10 GLU2051_1 - Samfunnsfag 2 ( trinn) Universitetsforlaget Mikkelsen, Rolf og Sætre, Per Jarle (red) (2010): Geografididaktikk for klasserommet. Høyskoleforlaget. Ikke side 12-32, Koritzinsky, Theo (2008): Samfunnskunnskap fagdidaktisk innføring. Universitetsforlaget. Samfunnsfagundervisning i elevenes nære og internasjonale miljø Bøker Frøiland, Merete: Mange erfaringer i mange rom, Abstrakt forlag, 2010, 175 s (45 sider brukes ikke). Kompendium: - Enerstvedt, Åse; Barn, unge og museum, Norsk Kulturråd, 1997, s , 33-57, 78-97; 55 s. - Anne Eriksen: kap 11i Det var noe annet under krigen, Pax 1995, 13 s. - Digitalarkivet (pedaogigsk materiale), ca 35 s. - Utvalgte kilder; rapporter fra delprosjekter (vekt på Rogaland): opp til 100 s. - Arkitektur og byutvikling (vekt på Rogaland): opp til 100 s. - Håndbok - Internasjonalt samarbeid i grunnopplæringen, SiU, Bergen 2011, 45 s - Ut i verden Informasjonshefte om internasjonalisering i grunnopplæringen, SIU, Bergen, 2011, 46 s - Veiledning for grunnskole - Veiledning for videregående skole - Prosjekteksempler - skoleverket (fyldig omtale av prosjekter) - Prosjektkatalog - Utdrag fra utvalgte enkeltprosjekter (Rogaland) - Språklig og kulturelt mangfold - en ressurs i opplæringen. Ideer til å synliggjøre og anerkjenne språklig og kulturelt mangfold, NAFOs Idéehefte, Utdanningsdirektoratet, Oslo 2009, 47 s -, side 10