OM PSYKOPEDAGOGISKE INTERVENSJONER I MBT. Nordisk konferanse om MBT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OM PSYKOPEDAGOGISKE INTERVENSJONER I MBT. Nordisk konferanse om MBT"

Transkript

1 OM PSYKOPEDAGOGISKE INTERVENSJONER I MBT Nordisk konferanse om MBT

2 BEGREPSAVKLARING Pedagogikk: Teoretisk dreier det seg om å beskrive og drøfte oppdragelse (sosialisering) og undervisning, og belyse forholdet mellom disse virksomhetene i forhold til individ, samfunn og kultur. Praktisk dreier det seg om gjennom ulike undervisnings- og oppdragelsestiltak å legge til rette for læringsprosesser for tilegnelse av kunnskaper og ferdigheter, holdninger, normer og verdier og for utvikling av de ulike sider ved menneskets personlighet. Psykopedagogikk: Læren (opplæring) om egen psykisk lidelse (diagnosespesifikk), og hvordan en kan gå frem/tilegne seg ferdigheter for å lære seg og mestre den (bedre). Psykopedagogisk intervensjoner: Retter oppmerksomheten mot hvordan ulike metoder (eks MBT) kan gjøre dette på.

3 PSYKOPEDAGOGIKKENS FORMÅL: Forberede pasienter på behandlingen (allianse). Eks. Hensikten/formålet med gruppeterapi er Avmystifisere terapien. Øke kunnskapen om diagnosespesifikke problemområder (fokus). Eks. Mentaliseringssvikt fører gjerne til at Det er typisk når Gi en (delt) forståelse om personens (unike) personlighetsproblemer (kasusformulering). Eks. Din måte å holde andre på avstand (tilknytning), ser ut til Peke på hvordan en rekke «targets» (inkl. øke mentaliseringsevnen) kan bedre personlighetsfungeringen gjennom bruk av (pro-sosiale) midler (måloppnåelse). Eks. Om du lærer å ikke trekke så raske konklusjoner mht hvem andre er (eks. fiender), vil det gjøre de fleste av dine relasjoner lettere.

4 PSYKOPEDAGOGISKE INTERVENSJONER KAN Foregå under hele den terapeutiske prosess: - som en del av utredningen (forberedelse for terapi) - i den psykopedagogiske gruppen (lære bort en teori, skriftlig informasjon, arbeids ark etc.). - i grupper (MBT-gruppen) - som en del av pårørende arbeid (coaching) - i Ind. terapien

5 PSYKOPEDAGOGISKE DILEMMA I MBT. Hvordan balansere en «utvidet» pedagogikk med en ikke-vitende holdning? Unngå å definere hva «noe» er. Hvordan unngå å ta over mentaliseringen for pasienten? Hvordan unngå at pasienten «kopierer» en teknikk eller ferdighet, på bekostning av egen erfaring og utvikling? Hvordan unngå et avhengighetsforhold, hvor terapeuten blir en ekspert som «vet best»? Hvordan unngå å patronisere pasienten, da de ofte «vet» hva som er riktig å gjøre, men ikke får det til?

6 DEN UTVIDEDE PEDAGOGIKKENS ANVENDELSE? Overfor hvilke problemområder kan psykopedagogiske intervensjoner være til nytte? 1. Ved tillitsproblemer. 2. Ved mangel-patologi (nysgjerrighetens slutt ) 3. Ved (betydelige) relasjonelle problemer

7 TILLITSPROBLEMER (1) Epistemisk (mis)tillit (Fonagy) handler om i hvilken grad pasienten er i stand til «å ta inn» det terapeuten sier som autentisk, personlig og relevant. Mange pasienter som sliter med tillit, tar ikke det terapeuten sier som «god fisk». Dermed er de forhindret fra å ta del i terapeutens (og andres) kunnskap om mennesker, sosiale situasjoner og verden. De har sluttet å lære Terapeutisk prosjekt: Hvordan åpne opp for ny sosial læring?

8 TILLITSPROBLEMER (1) En måte å øke tilliten, er at terapeuten «intoner» seg; speiler pasientens tilstand, slik at de føler seg genuint forstått. Da vil de lytte til deg, og det du har å si Men finnes det også en annen rute? Etter min mening kan tillit også øke ved at terapeuten, rett og slett, har noe fornuftig å si om «saken». Det kan vekke pasientens interesse for at terapeuten har noe mer å komme med/kan brukes til noe. Terapeuten må derfor «vise seg nyttig» i en gitt situasjon. Det er alle de måtene terapeuten bruker sin «kunnskap» i forhold til pasientens «sak» som blir avgjørende.

9 MANGEL-PATOLOGI (2) En ny forståelse av PF: En mangel på resiliens (Fonagy). PF er ikke bare «sårbarhet», men en mangel på flere responser. (Det er derfor de er sårbare!) Eks. «Det er ikke det at du er sårbar for avvisning som er problemet, men det at du ikke har blitt lært (flere) måter å takle situasjoner hvor du ikke nødvendigvis er ønsket». Derfor er det ikke slik at om du bare kvitter deg med «sårbarheten», så kommer det en sunn person frem. Mangler, eller fravær av resiliens, betyr i praksis at en ikke har inni seg det som skal til for å mestre seg selv, andre eller relasjoner på en konstruktiv måte. Dette (nye) må altså læres, og den prosessen kan starte i terapien, så vil den kunne overføres til livet etterpå. Reell endring begynner når de begynner å bruke sitt miljø på en annen måte.

10 MANGEL-PATOLOGI (2) Du vil merke mangelpatologi ved: a) at det er noe pasienten aldri har vært/gjort b) at terapeutens nysgjerrighet kommer til kort Du kan utforske og mentalisere en person eller situasjonen så mye du gidder, men det kommer ikke noe mer «Det nytter ikke å grave i en tom grav» Da må terapeuten bringe inn noe (nytt) Det er lov å komme med et forslag, men marker det som ditt (eget bidrag) Eks. «Slik jeg ser det Det slår meg at» Forklar på hvilken måte du har kommet frem til det.

11 LÆRING AV INTERPERSONLIGE FERDIGHETER (3) Forlengelsen av mangelpatologi er en lang rekke av interpersonlige problemer. «Personer med PF har ofte ikke peiling på hvordan de skal ordne opp i ting» (Linehan). «Å hjelpe en person til å øke sitt affektive språk, og interpersonlige og kommunikative evne, er essensielt for å redusere negativ atferd» (Bateman & Fonagy). Hvordan kan psykopedagogiske intervensjoner bidra til (ny) læring av ferdigheter?

12 PSYKOPEDAGOGISKE INTERVENSJONER I MBT Jo, terapeuten bør først: 1. Identifisere de aktuelle (mentale) manglene som styrer de interpersonlige problemene 2. «Sette seg» på dem (fokus) 3. «Drøfte og diskutere dem» med pasienten (psykopedagogikk) a) Der det foreligger en mangelfull forståelse av mentale tilstander i selv og andre La oss stoppe opp og snakke om hva som foregår inni deg. Prøv å kjenn etter. Hva driver deg? Hvilke ønsker og forventninger har du? Noen følelser? Hva legger du merke til? Kjenner du noe nå? Drøft selvobservasjon. La oss stoppe opp og snakke om hvordan du kan få et mer nyansert bilde av hva som foregår i andre. Har du spurt din far? Er det noe som er uklart? Om pasienten demonstrer sine mangler, kommenter: «Det virker som om du overser at» Drøft hvordan en kan «intervjuer andre».

13 PSYKOPEDAGOGISKE INTERVENSJONER I MBT b) Der det foreligger en lav kapasitet for perspektivtaking. La oss stoppe opp og snakke om på hvilket grunnlag vi konkluderer, og hvordan vi kan stå igjen med ett «syn på saken». Problemet med slike «slutninger» er at de blir for bombastiske, at vi mister kompleksiteten, nyansene og subtiliteten. Mentalisering tilbyr flere perspektiver, og dermed flere handlingsalternativer. Vi vil ikke tape noe på å se saken fra flere vinkler. «Så, se om det finnes enda en grunn til at? Hvilke rolle tror du konteksten spilte? Om vi ser det fra din mors synsvinkel?» Drøft hvordan vi kan gå frem for å skaffe oss flere perspektiver

14 PSYKOPEDAGOGISKE INTERVENSJONER I MBT c) Der det foreligger et manglende skille mellom den indre og ytre virkelighet. La oss stoppe opp og snakke om hvordan sterke følelser kan diktere hvordan vi oppfatter ting. Er det kjent? Så når du sier du føler deg avist, trenger det ikke være slik? Har du prøvd å undersøke hvordan ting var ment? Jeg vet det er en vanskelig øvelse, men hvis du virkelig tenker nøye gjennom? Drøft Psykisk ekvivalens. d) Der det foreligger en mangelfull forståelsen for egne og andres handlinger. La oss stoppe opp og snakke om hvordan vi finner ut av hva som driver våre handlinger. Hvilke intensjoner har vi? Begjær? Behov? Lengsler? Hva vil vi oppnå? Er det et mønster? Drøft mentalisering av selvet. La oss stoppe opp og snakke om hvordan våre handlinger påvirker andre. Du har sagt at du har en tendens til å støte andre folk vekk. Drøft konsekvenser av egne handlinger. La oss stoppe opp og snakke om hvordan vi forstår andres handlinger. Det virker som du har vansker med å forstå hvorfor din far ikke kontakter deg. Hvordan kan du gå frem for å få større klarhet? Drøft mentalisering av andre

15 PSYKOPEDAGOGISKE INTERVENSJONER I MBT e) Der det foreligger en manglende evne til utforskning av egne intensjoner, og til å skille de fra andres. La oss stoppe opp og snakke om hvordan vi kan bli mer kjent hva vi (egentlig) vil. La oss stoppe opp og snakke om hvordan vi kan skille det vi ønsker, fra det andre ønsker. Klarer vi ikke å skille disse fra hverandre, risikerer vi å tillegge andre synspunkter de ikke har (misforstår). Du sier at din far ser ned på deg på samme måten som du selv gjør. Hva får deg til å tro det? Hva om du tar feil? Drøft aktørenes ulike intensjoner (motiv, dynamikk etc.) f) Der det foreligger en manglende evne til å sette seg selv (og sine) følelser til side, og akseptere å tenke over andres. La oss stoppe opp og snakke om hvordan vi reagerer når vi blir «opprørt». Det er nokså vanlig å miste evnen til å tenke nyansert om andres følelser. Det er imidlertid vesentlig for effektiv kommunikasjon at vi aksepterer at det er to i rommet som begge må forstås. Ville du være i stand til å «holde tilbake ditt eget» mens du finner mer ut av hvor din far befinner seg? Drøft emosjonsregulering (og ivaretakelse av den andre) g) Der det foreligger en manglende evne til og (fortsette) å mentalisere under stress La oss stoppe opp og snakke om hvordan vi kan fortsette å mentalisere, selv når vi blir sterkt følelsesmessig berørt. Du har nevnt at du ofte føler deg krenket. Har du merket en tendens til at tenkningen da blir «trangere»? Det er et signal til deg selv om at du må fortsette å mentalisere. Det krever at du tar styringen/kontrollert over deg selv. Pust ut! Vil du f eks. være i stand til å si noe i retning av: «Jeg følte meg krenket i sted, men det er mulig jeg tar feil. Kan du utdype, slik at jeg bedre forstår hva du mente?» Drøft selvkontroll

16 PSYKOPEDAGOGISKE INTERVENSJONER (PERS. PROBL.) Du kan også fokusere dirkete på de interpersonlige problemene (som er relevante). Hvordan tenke om, og Håndtere kritikk? Spør om intensjonen først. Er noe av kritikken riktig, erkjenn det. Kritikk trenger ikke være døden... Håndtere selvhevdelse? Beskrive et ønske eller savn, i stedet for å komme med krav og bebreidelser. I stedet for å si: «Du avbryter hele tiden», kan du si: «Jeg vil også gjerne si noe.» Håndtere urettferdighet? Personer med PF er overopptatt av hvordan de blir behandlet. «Ikke heng deg for mye opp i hvordan du blir behandlet, finn heller en adaptiv respons.» Det er heller ikke alt vi føler som urettferdig som er det» Håndtere «vanskelig venner»? «Ikke kutt ut folk, og ikke kvitt deg med de (få) vennene du har. Skaffe deg heller flere (nye), så kan du sammenligne, og så finne ut hvem av dem du liker best» Ivareta andres autonomi? Personer med PF er gode på å gjøre noe som medfører at de ikke får det de ønsker, eller at andre ikke vil være sammen med dem. «Ved å true, tvinge eller kontrollere din samboer, tar du vekk hans autonomi. Det vil slå tilbake på deg selv. Å tåle en viss usikkerhet er noe vi alle må tåle. Se om det finnes flere måter du kan få delt din bekymring uten å ty til slike midler.»

17 PSYKOPEDAGOGISKE INTERVENSJONER (PERS. PROBL.) Håndtere konflikter (og reparasjon)? Se på begge parters forventninger. Ikke bruk ord som «skyld», men «ansvar». Ta det ansvaret du selv mener er rimelig, men sett også krav til andre. Let etter kompromiss. Be om unnskyldning. Diskuter situasjonen med andre. Lær av det som hendte, men folk er forskjellige. Håndtere sosial indiskresjon? «Det er ikke alle situasjoner hvor det passer seg å si at du «har det dårlig», eller «vil dø» Formidle at en «sliter». Unngå ord som «syk». Prøv å beskriv din tilstand i et språk den andre kan forstå, og som det er lett å relatere seg til. Håndtere unnvikelser? «Ingen av oss blir bedre av å utsette livets problemer omfavn alt som er vanskelig» Håndtere sterke følelser (før de tar overhånd)? Det at noe «stiger», er et signal til deg om at du må finne en (konstruktiv) måte for å gjenvinne balansen. Håndtere kriser? Vi trenger menatlisering aller mest når vi ligger i rennesteinen. Prøv og kom deg ut av situasjonen uten å gjøre det verre. Avstå fra alkohol. Snakk med noen, eller gå å legg deg. Håndtere avhengighet? «Hvorfor tar du ikke i bruk dine styrker og resurser?»

18 PSYKOPEDAGOGISKE INTERVENSJONER I PRAKSIS Psykopedagogiske intervensjoner (P.I) bør praktiseres. Du kan bruke rollespill (øvelse). Eks. «Nå kan du spille din far, så spiller jeg deg.» Pasient-erfaring: «Det var kjent å spille meg selv, men overraskende å spille min far. Nå forstår jeg ham bedre. Han må ha holdt ut en masse dritt.» Du kan demonstrere det gjennom en terapeutiske holdning. Du viser f eks. hvordan (og hvorfor) du «er tenksom», og dermed en modell på hvordan en kan gå frem for å finne ut av ting. Eks. «Hmm. Det var en vanskelig situasjon. Skal vi se» Du gjør det ved å rette opp, og lære av feil i overføringen (enactments). «Det ser ut som om jeg stadig vekk avbryter deg. Jeg skal prøve å lære av det. Hvordan skal vi få til det?» Ved å bruke deg selv som eksempel. «I den situasjonen tror jeg at jeg ville tenkt, gjort»

19 HVA SKILLER P.I. FRA «VANLIGE» INTERVENSJONER? P.I regnes som «meta-intervensjoner» (Allen, J.) Det innebærer en liten «de-tour» hvor du stopper den terapeutiske prosessen, og sier noe i retning av: «Det er interessant det du beskriver. Kan vi dvele litt ved akkurat det..?» P.I gir oss en «utvidet mulighet» til å tenke (mer generelt) over/om hvordan vi oppfatter en (gitt) relasjon, eller situasjon. Samt muligheten til å drøfte ulike responser (og deres konsekvenser) mer i dybden. Analysere sosiale spill. Konsekvensanalyse. P.I kan (overraskende) øke pasientens tillit (der den er svekket), til at terapeuten kan brukes til å løse mentale problemer. P.I skal ikke ha en «tvingende» eller «kontrollerende» kvalitet, eller vektes for mye mot råd/anbefalinger (oppdragelse), som pasienten må underkaster seg. Hensikten med P.I er å fremme mentalisering!

20 OPPSUMMERING Psykopedagogiske intervensjon kan få et utvidet nedslagsfelt, og spesielt der det foreligger tillitsproblemer, forskjellige former for mangelpatologi og betydelige interpersonlige vansker. P.I bør innebære en lite truende læringsprosess (eks. normalisering). P.I var tidligere en hatet intervensjon, fordi de ikke var «ordentlige», men trolig er de svært effektive. Terapeuter kviet seg for å komme med «råd» da de enten ble sett på som «helter» eller «idioter». Trolig er denne frykten overdrevet. Vi lærer hele tiden av hverandre, avlærer, og lærer på nytt. Vi er ikke eksperter på alt i folks indre liv, eller andre subjektivitet, men vi vet noe om hva som er sunne prosesser, gode psykologiske løsninger og konstruktiv håndtering. Hvorfor skal vi holde det for oss selv?

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi

Detaljer

Siri Johns ergoterapispesialist, gruppeanalytiker, MBT terapeut/veileder

Siri Johns ergoterapispesialist, gruppeanalytiker, MBT terapeut/veileder Om MBT psykoedukativ gruppe. Perspektiv fra erfaren MBT gruppeterapeut. Fjerde nordiske konferanse om mentalisering. 31.mai 1.juni Siri Johns ergoterapispesialist, gruppeanalytiker, MBT terapeut/veileder

Detaljer

MBT- NWI. Arbeid med ungdommer som viser begynnende personlighetsproblemer. Fredrik Cappelen, psykologspesialist Øyvind Urnes, psykiater

MBT- NWI. Arbeid med ungdommer som viser begynnende personlighetsproblemer. Fredrik Cappelen, psykologspesialist Øyvind Urnes, psykiater MBT- NWI Arbeid med ungdommer som viser begynnende personlighetsproblemer Fredrik Cappelen, psykologspesialist Øyvind Urnes, psykiater Nic Waals Institutt (1953) - Dannet av Nic Waal etter krigen 1953

Detaljer

Dialogens helbredende krefter

Dialogens helbredende krefter Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral

Detaljer

Se eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012

Se eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012 Trygghetssirkelen angår alle Tilknytningspsykologene Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Hvorfor trenger man som lærer kunnskap og hjelp til systematisk tenkning og

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Hjelpsom hjelp ved psykiske kriser Trude Klevan

Hjelpsom hjelp ved psykiske kriser Trude Klevan Hjelpsom hjelp ved psykiske kriser Trude Klevan tkl@usn.no 12.11.2018 1 For det du det du trenger hjelp til, er å begynne å samle deg om, ikke bare at du har noe å leve av, men du må etter hvert begynne

Detaljer

Ikke bare lett å være ung. Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet

Ikke bare lett å være ung. Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet Ikke bare lett å være ung Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet Psykiske helseplager blant unge øker Mest utbredt er typiske stresssymptomer, som for eksempel: at «alt er et slit» eller at de «bekymrer

Detaljer

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET 6: Presentere seg selv FERDIGHET 7: Presentere andre

Detaljer

Emosjoner, stress og ledelse

Emosjoner, stress og ledelse Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1 En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver

Detaljer

Hva trenger barnet mitt?

Hva trenger barnet mitt? Hva trenger barnet mitt? Mentaliseringsbasert miljøterapi og bruk av funksjonssirkelen som arbeidsverktøy i behandling av familier med kompleks problematikk Miljø -og familieterapeut Tora Fyksen Sommernes

Detaljer

Informasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode

Informasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode Informasjon om ferdighetstrening som pedagogisk metode Utdanningene inneholder dager med ferdighetstrening. Hensikten er å få øvelse i praktiske framgangsmåter i kognitiv terapi (kognitiv atferdsterapi).

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer???

August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende.. født sånn

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon? Siv Hilde Berg Psykolog og stipendiat i Risikostyring og samfunnssikkerhet siv.hilde.berg@sus.no Fredrik Walby, Kristine Rørtveit

Detaljer

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) Personlighetspsykiatri- konferansen 2015

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) Personlighetspsykiatri- konferansen 2015 Mentaliseringsbasert terapi (MBT) Personlighetspsykiatri- konferansen 2015 Sigmund Karterud Oslo universitetssykehus Seksjon for personlighetspsykiatri Institutt for mentalisering Først: At MBT er effektiv

Detaljer

Visdommen i følelsene dine

Visdommen i følelsene dine Visdommen i følelsene dine Tenk på hvilken fantastisk gave det er å kunne føle! Hvordan hadde vi vært som mennesker hvis vi ikke hadde følelser? Dessverre er det slik at vonde opplevelser og stressende

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Behandling av traumerelatert strukturell dissosiasjon av personligheten. Ellert Nijenhuis, PhD

Behandling av traumerelatert strukturell dissosiasjon av personligheten. Ellert Nijenhuis, PhD Behandling av traumerelatert strukturell dissosiasjon av personligheten. Videregående kurs Ellert Nijenhuis, PhD Bergen, september 2018 mai 2019 Kursbeskrivelse: Dette kurset er et videregående kurs for

Detaljer

Skriveramme. H. Aschehoug & Co. 1

Skriveramme. H. Aschehoug & Co. 1 Skriveramme Kompetansemål oppgaven tar utgangspunkt i: beskrive ulike former for psykiske vansker og lidelse gjøre rede for forebyggende psykisk helsearbeid, og diskutere behandling i et helsepsykologisk

Detaljer

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule Plan for sosial kompetanse Ytre Arna skule 2018-2019 Sosial kompetanse På Ytre Arna skole er vi opptatt av at alle barn skal få utvikle sin sosiale kompetanse, slik at de kan fungere godt som samfunnsborgere.

Detaljer

Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende..

Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende.. Rusfagligforum 2012 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende.. avmektighet

Detaljer

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn

Detaljer

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet. Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading

Detaljer

DO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy. Professor Finn Skårderud

DO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy. Professor Finn Skårderud DO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy Professor Finn Skårderud Hva er mentalisering? Reading the mind in the eyes test (Baron-Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010) overrasket sikker

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Se eleven innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson

Se eleven innenfra. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson Se eleven innenfra Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson «Alle lærere ønsker at elevene skal føle seg trygge i klasserommet. Men hva innebærer trygghet egentlig?» Brandtzæg, Torsteinson

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme

Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme Hva er en blokkering? En blokkering er en reaksjon på en vanskelig situasjon hvor man er så stresset at man ikke klarer å tenke eller handle fornuftig.

Detaljer

SINNRIKE KROPPER. Mentaliseringsbasert miljøterapi for spiseforstyrrelser

SINNRIKE KROPPER. Mentaliseringsbasert miljøterapi for spiseforstyrrelser SINNRIKE KROPPER Mentaliseringsbasert miljøterapi for spiseforstyrrelser Professor Finn Skårderud Psychotherapy Brands CBT TFP DBT EMDR PE EFT MBT DIT CPP SIT CFP ADEP TPP ERP IPT MBCBT RLX PCT My brand

Detaljer

PRESENTASJONSTEKNIKK

PRESENTASJONSTEKNIKK PRESENTASJONSTEKNIKK Dette arket har noen tips til hvordan du kan forberede deg, hva det er lurt å tenke på mens du holder styrekurs? Og hvordan takler vi eventuell nervøsitet? Forberedelser Hvis man

Detaljer

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...

Detaljer

Å styrke de egenskapene som skal til for å skape gode allianser i arbeid med barn og familier

Å styrke de egenskapene som skal til for å skape gode allianser i arbeid med barn og familier Å styrke de egenskapene som skal til for å skape gode allianser i arbeid med barn og familier Trondheim, 26.10.2018 Mindfulness og helsefremmende arbeid Livsmestring og nærvær i skole og helsevesen Øyvind

Detaljer

Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie. Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt

Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie. Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt line.stanicke@gmail.com Mentalisering Hvordan utvikler vi en forståelse av oss selv

Detaljer

Manual for semistrukturert intervju for skåring av Psykodynamiske funksjonsskalaer (PFS) Gjennomføring av semistrukturert psykodynamiske intervju

Manual for semistrukturert intervju for skåring av Psykodynamiske funksjonsskalaer (PFS) Gjennomføring av semistrukturert psykodynamiske intervju Manual for semistrukturert intervju for skåring av Psykodynamiske funksjonsskalaer (PFS) Randi Ulberg, Svein Amlo, Hanne-Sofie Johnsen Dahl og Per Høglend Universitetet i Oslo, Norge og Sykehuset i Vestfold,

Detaljer

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? En veiledning for foreldre som har barn ved Mortensnes skole. Kjære foreldre! I skolens plan for arbeidet med sosial kompetanse er det et viktig mål at elever, foreldre og lærere

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften

Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften Hverdagssamtalen Motiverende samtale i arbeidsdriften Konferanse om aktivitetstilbudet Onsdag 26 april 2017 1 Hva er spesielt for Hverdagssamtalen? Hovedfokus på: Spirit - (væremåte/verdigrunnlag) De personsentrerte

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

Å få lys i lampen. Hva ønsker vi med «Se barnet innenfra»? Hvordan skal barnehagen håndtere dette?

Å få lys i lampen. Hva ønsker vi med «Se barnet innenfra»? Hvordan skal barnehagen håndtere dette? Å få lys i lampen «Barnets hjerne er en lampe, tilknytning er at kontakten settes i.» Jeg skal være sammen med deg COS modell for oppstart i barnehage Psykologspesialistene Ida Brandtzæg & Stig Torsteinson

Detaljer

Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet

Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet Erfaringer fra samtalegrupper i mottak Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet Samtalegrupper i mottak Finansiert av Ekstrastiftelsen Organisert av Norges Røde Kors Referansegruppe Frivillige

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Kommunikasjon og Etikk

Kommunikasjon og Etikk Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt God kommunikasjon handler om å se den andre. At vi bryr oss om hva den andre sier og mener, og at vi forstår hva den andre sier, Være aktive lyttere, trenger

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Hva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet

Hva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet Hva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet Følelser er noe som utvikler seg med alder og erfaring Jaak Panksepp: Basic Emotional System Seeking; interesse, frustrasjon, sug Rage;

Detaljer

Ved spesialist i psykologi Eva Tryti

Ved spesialist i psykologi Eva Tryti Ved spesialist i psykologi Eva Tryti Vennlig lærer, kommuniserende og forståelsesfull? Skarpøyd fagperson? Enda en overvåker utsendt av myndighetene? De ulike rollene skaper ulike arenaer: Samarbeid Kontroll

Detaljer

Sammenligningsrapport

Sammenligningsrapport T M Sammenligningsrapport Til Andreas Berge som samarbeider med Johansen 28.09.2016 Denne rapporten er opprettet av: Your Company 123 Main Street Smithville, MN 54321 612-123-9876 www.yourcompany.com Introduksjon

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER

3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER 3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER SOM VIL HOLDE DEG STABIL GJENNOM DAGEN www.akaal-yoga.no 1 cc: harold.lloyd - https://www.flickr.com/photos/14434912@n07 Hvorfor? For å kunne forandre noe i livet vårt så må vi

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Kommunikasjon og Etikk

Kommunikasjon og Etikk Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt Å se den andre Kommuniaksjon Kommunikasjon Felles etisk plattform Tid til etisk refleksjon Kommunikasjon Informasjon Kommunikasjon Selvinnsikt Humor Momenter

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.

Detaljer

USIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging. 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as

USIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging. 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as USIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging Hva er motivasjon? Hvordan motivere

Detaljer

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Mentaliseringsbasert grunnlag i familiebehandling?

Mentaliseringsbasert grunnlag i familiebehandling? Mentaliseringsbasert grunnlag i familiebehandling? Erfaringer fra Famileenheten på Hov i Sykehuset Innlandet Gunn Anne Skår Struksnæs, sykepleier/ helsesøster og Harald Morten Sørensen, pedagog LAR konferansen

Detaljer

Vurdering og klasseledelse. Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013

Vurdering og klasseledelse. Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013 Vurdering og klasseledelse Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013 Område Effekt-størrelse Effekt-vurdering Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt Baseskoler/Åpne skoler 0,01 Ingen

Detaljer

Flerkulturell kommunikasjon. Nadia Ansar 27/

Flerkulturell kommunikasjon. Nadia Ansar 27/ Flerkulturell kommunikasjon Nadia Ansar 27/10-2011 Objektiv kultur: Sosiale, politiske, økonomiske og språklige systemer. Subjektiv kultur: De lærte og delte mønstre av holdninger, handlinger og verdier

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2 Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte

Detaljer

Hva betyr det å lære sammen?

Hva betyr det å lære sammen? Samarbeid Om samarbeid Hvis du har et eple og jeg har et eple og vi bytter, har vi begge fortsatt ett eple. Men hvis du har en idé og jeg har en idé og vi bytter, vil vi begge ha to ideer. George Bernard

Detaljer

Innhold. Forord Innledning Mindfulness i psykologisk behandling... 11

Innhold. Forord Innledning Mindfulness i psykologisk behandling... 11 Innhold 5 Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Mindfulness i psykologisk behandling... 11 Kapittel 1 Hva er mindfulness?... 15 Mindfulness som bevissthetstilstand... 20 Mindfulness og erfaringsaspekter...

Detaljer

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1 Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Ungdomshjernen På godt og vondt. Vårseminar, barnesykepleie NSF Scandic Parken, Ålesund,17. April 2018 Barne og ungd.psykiater Knut Asbjørn Ulstein

Ungdomshjernen På godt og vondt. Vårseminar, barnesykepleie NSF Scandic Parken, Ålesund,17. April 2018 Barne og ungd.psykiater Knut Asbjørn Ulstein Ungdomshjernen På godt og vondt Vårseminar, barnesykepleie NSF Scandic Parken, Ålesund,17. April 2018 Barne og ungd.psykiater Knut Asbjørn Ulstein Litteratur Brainstorm, Daniel Siegel 2014 Mentaliseringsbasert

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Hvordan hindre at vi «mister» elever i matematikk?

Hvordan hindre at vi «mister» elever i matematikk? 17.03.2017 Hvordan hindre at vi «mister» elever i matematikk? Forskningsopplegg og metoder Åtte fokuselever Intervju med enkeltelever Observasjon av undervisning Mona Røsseland Doktorgradsstipendiat, Uni

Detaljer

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

Mobbingens psykologi

Mobbingens psykologi Mobbingens psykologi «Mobbing er fysisk eller psykisk vold, mot et offer, utført av en enkeltperson eller en gruppe. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene

Detaljer

SD-1, fase 2 _ våren 2003

SD-1, fase 2 _ våren 2003 SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke sykepleierutdanningen til? SETT KRYSS Bli en god sykepleier Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag for

Detaljer

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger

Detaljer

KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret

KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM. Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret KLIENTEN SOM EKSPERT PÅ SEG SELV I ET MEDISINSK SYSTEM Hvordan møte den rusavhengige? Bernadette Christensen Atferdsenteret Hva vil det si at klienten er ekspert på seg selv? Hva er terapeuten ekspert

Detaljer

«Trivsel i skolen» Trivsel i Tromsø

«Trivsel i skolen» Trivsel i Tromsø «Trivsel i skolen» Trivsel i Tromsø Konferansen Livskvalitet i Skolen Tromsø den 19 november 2018 trond@trondhaukedal.no www.trondhaukedal.no Trond Haukedal AS +47 95 80 95 44 Barneoppdragelse, ledelse,

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG - V E R 1. 2 COACH CAFE 3 P C O A C H R O G E R K V A L Ø Y DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG Velkommen til Coach Cafe ebok. Coach Cafe AS ved 3P coach Roger Kvaløy hjelper mennesker i alle faser i livet. Brenner

Detaljer

Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger

Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger Magritt Lundestad, førstelektor Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus 22.09.2016 Nasjonalt studieveilederseminar, UiO Innhold:

Detaljer

Innhold. Innledning... 11

Innhold. Innledning... 11 Innhold Innledning... 11 KAPITTEL 1 Psykologi og sosiologi... 13 Sunn fornuft versus faglig kunnskap... 14 Sunn fornuft og taus kunnskap... 15 Sunn fornuft og menneskelig annerledeshet... 16 Faglig kunnskap:

Detaljer

SD-1, fase 2 _ våren 2003

SD-1, fase 2 _ våren 2003 SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR FØRSKOLELÆRERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke førskolelærerutdanningen til? SETT KRYSS Ikke viktig i Svært Vet det hele tatt viktig ikke Bli en god førskolelærer

Detaljer