Kommuneplanens samfunnsdel sluttbehandling

Transkript

1 Arkiv: 141 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Gro Sæten Kommuneplanens samfunnsdel sluttbehandling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommuneplanens samfunnsdel vedtas i henhold til plan og bygningslovens Saksopplysninger Sammendrag Kommuneplanens samfunnsdel er utarbeidet med bakgrunn planstrategi vedtatt i kommunestyre 8. november 2016 (sak 77/16), planprogram fastsatt i kommunestyre 28. mars 2017 (sak 26/17) og drøftingsmøte i formannskapet 18. april Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordna politiske styringsdokument. Planen angir retning og prioriterer hvilke hovedmål, det vil si satsingsområder og strategier, som skal løftes særskilt frem i denne planperioden for å bidra til ønsket utvikling og samtidig møte kommunens utfordringer som samfunn og som organisasjon. Videre gir samfunnsdelen føringer for kommunens arealplanlegging. I samsvar med vedtatt planprogram er det lagt vekt på å lage en kort og tydelig samfunnsdel. Satsingsområder og strategier i samfunnsdelen skal konkretiseres og følges opp primært i økonomiplan/budsjett og kommunedelplaner. I videre arbeid med å utvikle og forenkle plansystemet vil det være viktig å synliggjøre sammenhengen mellom kommuneplanens samfunnsdel og øvrige planer. Slik kan også plansystemet legge til rette for bedre internkontroll etter kommuneloven. Visjonsprosessen har vært utfordrende av ulike grunner, og mange høringsparter har kommet med innspill. I endelig utkast av kommuneplanens samfunnsdel er det tatt hensyn til flere av

2 høringspartenes innspill, og visjonen er endret til Regionsenteret under Polarsirkelen ledende på bærekraft og samskaping. Rådmannen vurderer ny visjon som dekkende for planens satsingsområder og strategier. Visjonen har tydelige ambisjoner og viser økt fokus på; - kommunens regionale posisjon - kommunen og regionens ledende posisjon på industri, havbruk, bærekraft og grønn omstilling - samskaping som verktøy for å styrke verdier knyttet til fellesskap, tilhørighet og samarbeid om å løse fremtidens utfordringer Rådmannen vurderer at føringer i planprogram er tilstrekkelig ivaretatt i utkast av Kommuneplanens samfunnsdel som nå skal til politisk sluttbehandling. Prioriterte satsingsområder og strategier i planen er egnet til å møte hovedutfordringer og samtidig bidra til ønsket utvikling. Videre er planen et godt utgangspunkt for å videreutvikle plan- og styringssystemet. Vurderingene understøttes av Fylkesmannen i Nordland, som har uttrykt tilfredshet med at planen er kort og tydelig, og at kommunen nå prioriterer å forenkle plansystemet. Kommuneplanens samfunnsdel vurderes som tilstrekkelig gjennomarbeidet for politisk sluttbehandling. Saksopplysninger 8. november 2016 ble Planstrategi Rana kommune behandlet og vedtatt i kommunestyret (sak 77/16). Her ble det vedtatt at Kommuneplanens strategiske del (heretter samfunnsdel) skal revideres i løpet av Første fase i planprosessen var høring og offentlig ettersyn av planprogram. Relevante høringsinnspill ble innarbeidet, og 28. mars 2017 ble endelig planprogram fastsatt av kommunestyret (sak 26/17). I neste planfase, våren/sommeren 2017, ble det gjennomført medvirkningsprosesser og utarbeidet planforslag. Formannskapet vedtok 29. august 2017 (sak 73/17) å sende utkast av Kommuneplanens samfunnsdel på høring og offentlig ettersyn, med høringsfrist 13. oktober I høringsperioden ble planutkast drøftet i politiske råd og utvalg. I tillegg ble det avholdt møter med næringsliv og frivillig sektor. Det er kommet mange gode innspill til høringsutkastet, og endelig planutkast skal nå til politisk sluttbehandling. I videre saksutredning redegjøres det for samfunnsdelens satsingsområder, plansystemet som styringsverktøy og samfunnsdelens formål og plass i plansystemet. Videre vurdering av plandokumentet og planprosess i henhold til vedtatt planprogram og krav i plan- og bygningsloven. Hvordan ulike innspill/merknader til høringsutkastet er vurdert og hvilke endringer som er foretatt fremgår i vedlegget «Høringsinnspill Kommuneplanens samfunnsdel ». Planens innhold Kommuneplanens samfunnsdel avklarer kommunens visjon og strategiske satsinger for et fremtidsrettet samfunn som må utvikles i samarbeid med innbyggere, frivillig sektor og Side 2 av 10

3 næringsliv. Plandokumentet er kortfattet og viser hvilke satsingsområder og tilhørende strategier som skal få ekstra fokus og ressurser denne planperioden. Visjonen Regionsenteret under Polarsirkelen ledende på bærekraft og samskaping legger føringer for et bredt samarbeid om videre utvikling av Ranasamfunnet i bærekraftig retning. Samskaping løftes frem som verktøy for å realisere visjonen. o Satsingsområdet Vekstkraft og attraktivitet skal bidra til vekst og gjøre kommunen mer attraktiv for alle aldersgrupper, tilflyttere og besøkende. Valgte strategier skal blant annet bidra til å møte utfordringer knyttet til befolkningsutvikling. o Satsingsområdet Grønn omstilling skal bidra til at kommunen sammen med næringslivet i Rana fortsatt er offensive i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, at arbeidet med grønn omstilling utvikles i tråd med statlige føringer og at dette arbeidet realiseres gjennom relevante planer. o Satsingsområde Livskvalitet og mestring skal bidra til å møte utfordringer knyttet til sosial ulikhet, folkehelseutfordringer, herunder frafall i videregående skole og psykisk helse. Videre er dette satsingsområdet prioritert med formål å fremme deltakelse og dreie i retning fellesskapssamfunnet o Satsingsområdet Fremtidsretta infrastruktur skal bidra til å fremme vekst- og utviklingsmuligheter for kommune og næringsliv, samt regionens konkurranseevne. Planen viser hvilke føringer som skal gjelde for arealplanlegging i kommunen. Arealstrategier vil også være verktøy for realisering av samfunnsdelen. Plan- og styringssystemet som styringsverktøy Det kommunale plan- og styringssystemet skal samlet være verktøy for å sikre at utviklingen går i ønsket retning. Kommunal planlegging skal først og fremst bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling med formål om å sikre framtidige generasjoner, både med hensyn til klimaog miljø, arbeid, økonomi og sosiale forhold. Plansystemet skal sikre helhetlig og samordna planlegging, samt forutsigbare, gode og effektive planprosesser. Planlegging skal videre sikre at befolkningen har mulighet til å påvirke kommunens utvikling. Lovverket stiller krav til at kommunal planlegging tar utgangspunkt i kunnskap om lokale utviklingstrekk og utfordringer. Plansystemet består av strategiske og politisk vedtatte planer som skal sikre at politiske mål og prioriteringer blir gjennomført. Øverst i plansystemet står kommuneplanens samfunnsdel (se figur 1 senere i saksutredning). Kommuneplanens samfunnsdel er viktigste verktøy for å styre utviklingen av kommunesamfunnet i ønsket retning og samtidig møte kommunens utfordringer som samfunn og som organisasjon. Planen er overordna og tydeliggjør hvilke hovedmål, det vil si satsingsområder og strategier, som skal få særskilt oppmerksomhet denne planperioden. Kommuneplanens samfunnsdel skal også gi grunnlag for arealplanlegging. Satsingsområder og strategier i samfunnsdelen skal konkretiseres og følges opp primært i økonomiplan/budsjett og kommunedelplaner. Side 3 av 10

4 Status plan- og styringssystemet i Rana kommune I planstrategi fremkommer det at Rana kommune på nåværende tidspunkt har et plansystem som er lite egnet for helhetlig planlegging og styring. Plansystemet er fragmentert og uoversiktlig, og planer mangler innbyrdes sammenheng. Kommuneplanens strategiske del er foreldet og fremstår som et tunglest dokument med for mye tekst. En plan med for mye tekst bidrar til at det blir utfordrende å få oversikt over prioriteringer, Overordna mål og satsingsområder er ikke oppdatert i forhold til de utfordringene vi nå står overfor og planen mangler lovpålagt handlingsdel. Videre har kommunen for mange kommunedel- og fagplaner og et flertall av planene har ikke handlingsdeler og følges derfor ikke systematisk opp i sektorene. Rapporten «Forvaltningsrevisjon Rana kommune - Virksomhetsstyring og internkontroll» (Deloitte, september 2017) påpeker at Rana kommune på nåværende tidspunkt ikke har etablert en samlet overordnet internkontroll. Dette bidrar til at rådmannen ikke har tilstrekkelig styring etter kommuneloven 23 nr. 2; Rådmannen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Forvaltningsrapporten har påpekt at gjeldende samfunnsdel i Rana, som sist ble oppdatert i 2006 oppleves som utdatert i form og innhold. Manglende forankring av målsettinger i en oppdatert kommuneplan bidrar til manglende kobling mellom overordna mål/strategier på strategisk nivå og ned til avdelingsnivå. Videre rapporterer avdelingene i liten grad på kvalitative indikatorer og måloppnåelse. Sammenholdt med manglende systematikk på oppfølging av overordna mål og iverksettelse av tiltak svekker dette rådmannens mulighet til å sikre tilstrekkelig styring. Videre utvikling og forenkling av kommunens plan- og styringssystem For at plan- og styringssystemet skal bidra til å sikre at planvedtak iverksettes (jfr. kommuneloven 23 nr. 2) vurderer rådmannen at kommunen nå må videreutvikle og forenkle plansystemet til et styringsverktøy som også legger til rette for internkontroll. Rådmannen har derfor valg å forenkle og utforme kommuneplanens samfunnsdel som et tydelig styringsdokument. På samme måte som plan- og styringssystemet samlet skal legge til rette for overordnet internkontroll, så bygger planens form og innhold på prinsippet om internkontroll. Dette er en utradisjonell måte å tenke kommuneplanlegging på, men som rådmannen vurderer som formålstjenlig. Internkontroll har som formål å sikre god styring med etterlevelse av lovbestemmelser, men kan også anvendes til å sikre god styring med måloppnåelse/realisering av planer. I praksis innebærer en slik plantenking at de viktigste utfordringene ligger til grunn for valg av prioriterte satsingsområder og strategier i samfunnsdelen. Videre at kommunen synliggjør hvordan prioriterte områder følges opp. Til slutt må kommunen ha rutiner for å justere kursen dersom valgte satsingsområder og strategier ikke følges opp eller har forventet effekt. Det forutsettes da at sektorer rapporterer på oppfølging av planen, og at administrativ og politisk ledelse følger med på relevante indikatorer for å se om utviklingen går i ønsket retning. Dersom utviklingen går i Side 4 av 10

5 feil retning, må det foretas justeringer i form av revisjon/rullering av kommuneplaner eller planstrategi. Slik kan kommunen sikre helhetlig planlegging og oppgaveløsning, og bedre styring med realisering av kommuneplanen. Figuren under illustrerer hvordan kommunen ønsker å utvikle plan- og styringssystemet, basert på internkontrollprinsippet. Figuren viser hvordan det er ønskelig at ulike plan- og styringsdokumenter skal virke sammen for å sikre dynamisk, helhetlig og samordna planlegging, oppgaveløsing og styring. En mer dynamisk planlegging tilpasset kommunens behov og ressurser innebærer også at planer og planstrategien revideres/rulleres ved behov. Fordi utgangspunktet er utfordrende, kan arbeidet med å utvikle et helhetlig plan- og styringssystem bli krevende og bære preg av at «veien blir til mens vi går». Rådmannen vil legge frem en sak for politisk behandling i 2018 for å forankre prinsipp og fremdrift i dette arbeidet. Fig. 1. Kommunens plan- og styringssystem og sammenhengen mellom strategiske plan- og styringsdokumenter. Forklaring til figuren: Perspektivanalysen skal synliggjøre kommunens økonomiske analyser, samt bredden av utviklingstrekk og utfordringer kommunen står overfor som samfunn og som organisasjon. I planstrategien drøftes utfordringene, og med bakgrunn i drøftingene avklares planbehovet og om kommuneplanens samfunnsdel eller deler av denne skal revideres. Kommuneplanens samfunnsdel har som formål å styre utviklingen av kommunesamfunnet. Ved revisjon av samfunnsdelen må valg av prioriterte satsingsområder og strategier være i samsvar med utfordringene og ønsket utvikling. Samfunnsdelen gir også tydelige føringer for arealplanlegging. Operasjonalisering av kommuneplanens samfunnsdel skjer gjennom økonomiplan/budsjett, Side 5 av 10

6 kommunedelplaner og virksomhetsplaner. For å sikre styring med at planvedtak iverksettes (internkontroll) er det viktig å synliggjøre sammenhenger mellom samfunnsdelen og planer som utgjør samfunnsdelens handlingsdel. For å sikre styring med at utviklingen går i ønsket retning skal kommune følge med på indikatorer. Resultatvurderingen i årsrapporten skal skje i lys av prioriterte satsingsområder og strategier, og vil gi en pekepinn på om utviklingen går i retning av disse. Eventuelle avvik som fremkommer i årsrapporten skal legges til grunn for å vurdere behov for justeringer i planstrategien, økonomiplan/budsjett samt virksomhetsplaner. Vurderinger av Kommuneplanens samfunnsdel og planprosess Plan- og bygningsloven 11-2: Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. For utarbeiding og vedtak av kommuneplanens samfunnsdel gjelder til Rådmannen vurderer generelt at statlige og regionale hensyn og interesser ivaretas gjennom kommuneplanlegging etter plan- og bygningsloven, og at samfunnsdelen har særlig fokus på bærekraftig utvikling. Videre vurderer rådmannen at Kommuneplanens samfunnsdel tar stilling til langsiktige utfordringer og danner basis for utviklingen i kommunesamfunnet og for sektorenes planer og virksomhet. Samfunnsdelen vil konkretiseres med mer konkrete mål, strategier og tiltak i øvrige plan- og styringsdokumenter. Det har vært et bevisst valg å utforme kommuneplanens samfunnsdel som et tydelig styringsdokument, og ikke et altomfattende oppslagsverk der alle aspekter ved kommunesamfunnet og kommuneorganisasjonen synliggjøres. Rådmannen vurderer at planen nå fremstår som lettlest og oversiktlig med tydelige prioriteringer. Dette er også i tråd med plan- og bygningsloven Skal samfunnsdelen få en politisk relevans og være et nyttig styringsverktøy må hovedfokus komme tydelig fram i dokumentet. Et overordna plandokument som gir uttrykk for at alle sektorer og særinteresser har fått med seg alt vil svekke funksjonen som politisk styringsdokument. Et plandokument med for mye tekst gjør det også utfordrende å få oversikt over retning og hva som skal prioriteres først. Kommunens sektorer styres i hovedsak av lovpålagte oppgaver og budsjettrammer. Det legges nå opp til at sektorene gjennom virksomhetsplanlegging også skal vise hvordan de bidrar til å følge opp kommuneplanens samfunnsdel. Det forutsetter imidlertid at plansystemet forenkles og Side 6 av 10

7 videreutvikles som forutsatt, og at sammenhenger i større grad synliggjøres. Ved å synliggjøre hvordan samfunnsdelen følges opp i øvrige planer kan kommunen; - sikre bedre styring med realisering av kommuneplanens samfunnsdel - legge til rette for bedre internkontroll etter kommunelovens 23 nr. 2 - sikre årlig rullering av handlingsdelen (jfr. plan- og bygningsloven 11-2) Det er valgt ut 4 satsingsområder som skal få særskilt oppmerksomhet denne planperioden. Administrasjonen har valgt å bruke begrepet satsingsområde, men disse kan også tolkes som overordna mål. Mål på sektorovergripende nivå er en forutsetning for å sikre god internkontroll og styring etter kommuneloven. Gjeldende Kommuneplan strategisk del har 10 overordna mål. De fleste målene er formulert på en slik måte at det i praksis er uklart hva de egentlig innebærer. Denne typen formuleringer på samfunnsmål er i realiteten vanskelig å nå, og det er også vanskelig å vurdere om man nærmer seg målene eller ikke. Derfor er kommunens overordna samfunnsmål heller satt opp som prioriterte satsingsområder (Vekst og attraktivitet, Grønn omstilling, Livskvalitet og mestring, Framtidsretta infrastruktur). De prioriterte satsingsområdene representerer helhet og tverrsektoriell tenking, og bidrar til å møte de utfordringene planstrategien har løftet frem som viktigst. En del av kommunens overordna internkontroll vil være at administrasjonen klarer å spesifisere målbare og realistiske mål som organisasjonen skal jobbe etter. Rådmannen vurderer at valg av tallfesta samfunnsmål heller bør knyttes til de viktigste utfordringene, samt prioriterte satsingsområder og strategier i kommuneplanens samfunnsdel. Derfor er det ønsker om å knytte konkrete mål til de indikatorene kommune skal følge med på for å se om utviklingen går i ønsket retning. På denne måten vurderer rådmannen at kommuneplanens samfunnsdel vil bli et reelt styringsdokument. Arbeidet med indikatorer og sektorovergripende tallfesta mål vil inngå i videre utvikling av plansystemet. Noen høringsparter stiller seg spørrende til hvorfor målet om innbyggere er valgt bort. Gjeldende kommuneplan strategisk del har som nevnt 10 strategiske overordna mål. Det ene målet er «Det skal langsiktig legges til rette for en vekst i befolkninga opp til i løpet av de nærmeste 20 år». Rådmannen vurderer at målet om å legge til rette for vekst i et langtidsperspektiv er videreført som satsingsområde «Vekstkraft og attraktivitet» og «Framtidsretta infrastruktur». Videre er det flere strategier under de andre hovedsatsingsområdene som vil kunne bidra til vekst og at kommunen fremstår som attraktiv for næringsliv, innbyggere, tilflyttere og turister. Rådmannen vurderer at det i samfunnsdelen er viktigere å ha fokus på områder som kan bidra til vekst enn et vekstmål i seg selv. Plan- og bygningsloven 3-1, tredje ledd fastsetter at Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Rådmannen har vurdert at planressurser skal prioriteres til utvikling og forenkling av kommuneplaner og plansystemet. Med dette som utgangspunkt vurderer rådmannen at det er gjennomført en god og effektiv planprosess. Side 7 av 10

8 Vurdering av høringsinnspill Vedlegget «Høringsinnspill til Kommuneplanens samfunnsdel » gir en oppsummering av innspill og viser hvordan relevante innspill er vurdert og håndtert. Generelt har det kommet mange relevante og gode innspill. Høringspartene representerer likevel kryssende interesser og ulike virkelighetsoppfatninger av planen. Distriktsutvikling kontra byutvikling er et av de områdene der spennet er tydelig. Det er kommet mange positive tilbakemeldinger på planens form, innhold og prioriteringer, både fra politisk og administrativt hold, og fra de fleste høringsparter. Også Fylkesmannen har uttrykt tilfredshet med at planen er kort og tydelig, og at kommunen nå prioriterer å utvikle plansystemet til et bedre styringsverktøy. Noen høringsparter er likevel kritiske til både prosess, innhold og planens form, og uttrykker andre ønsker og forventninger til planen enn det rådmannen har lagt opp til. Flere innspill fra høringspartene har medført endringer på ordlyd og setninger noen steder i planen. De viktigste endringene: - Ny visjon som tar hensyn til flere av høringspartenes ønsker - Distriktenes betydning er mer tydeliggjort i planen - Det regionale perspektivet er mer tydelig i planen - Fokus på arbeid, sysselsetting, kompetanse og vekst er mer tydelig - Integrering er mer tydelig i planen - Tilgjengelighet og universell utforming er blitt mer tydelig - Økt oppmerksomhet på landskaps- og naturverdier, naturressurser og landbruk Det er kommet flere innspill til visjon og visjonsprosess. Drøfting av visjon ble løftet frem i første drøftingsmøte i formannskapet, og her kom ordet smeltedigel frem i ett av forslagene. Administrasjonen mente dette var et ord som kunne passe godt i en ny visjon for Ranasamfunnet. Visjon har vært drøftet som del av de ordinære medvirkningsprosessene, og det kom inn flere forslag. Med bakgrunn i ulike forslag, valgte satsingsområder og kommunens fortrinn ble det lansert forslag til visjon når planen ble sendt på høring; Polarsirkelbyen Mo i Rana smeltedigel av muligheter. I høringen av planutkastet har det imidlertid kommet flere innspill på at foreslått visjon ikke er god, og to høringsparter har oppfordret kommunen til å kjøre ny visjonsprosess. Rådmannen er enig i at foreslått visjon kan minne mer om et slagord enn en visjon. Rådmannen erkjenner også at det har vært utfordrende å få til en god visjonsprosess, dels grunnet prioritering av planressurser men også fordi det generelt er krevende å mobilisere til medvirkning på overordna tema i en tid der skolestruktur og omstilling har hatt stort fokus. Rådmannen er imidlertid klar på at det i denne planprosessen har vært klokt å prioritere valg av satsingsområder og strategier før visjon. Dersom kommunestyret ønsker en ny visjonsprosess er det mulig å gjennomføre en separat prosess etter at Kommuneplanens samfunnsdel er vedtatt. Rådmannen anbefaler imidlertid at planen vedtas med visjon, og at eventuell ny visjonsprosess heller gjennomføres ved neste rullering av planen. Rådmannen vurderer at hensynet til å utvikle og forenkle plansystemet i denne omgang må veie tyngre enn å bruke ressurser på ny visjonsprosess. Side 8 av 10

9 Rådmannen har med bakgrunn i flere av høringspartenes innspill og signaler valgt å endre visjonen. I endelig utkast av kommuneplanens samfunnsdel er visjonen er endret til Regionsenteret under Polarsirkelen ledende på bærekraft og samskaping. Rådmannen vurderer denne visjonen som dekkende for planens satsingsområder og strategier. Bærekraftbegrepet knyttes til både klima/miljø, arealbruk, arbeidsplasser, samt den økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen. Samskaping handler om at kommune, næringsliv, frivillige og innbyggere i større grad arbeider sammen for å løse offentlige oppgaver og samfunnsutfordringer, gjennom anvendelse av forskjellige ressurser, kompetanse, erfaringer og idéer. Visjonen har tydelige ambisjoner og viser økt fokus på; - kommunens regionale posisjon - kommunen og regionens ledende posisjon på industri, havbruk, bærekraft og grønn omstilling - samskaping som verktøy for å styrke verdier knyttet til fellesskap, tilhørighet og samarbeid om å løse fremtidens utfordringer Andre forslag til visjon fra høringspartene: - Industrihovedstaden Mo i Rana smeltedigel av muligheter. - Kontrastkommunen der industri, hav og land går hand i hand. - Rana vi mestrer i lag - Polarsirkelbyen Mo i Rana for utvikling og trivsel - Rana - framtida er fornybar Oppsummert Rådmannen vurderer at Kommuneplanens samfunnsdel ivaretar føringer i planprogram, og at statlige og regionale hensyn og interesser ivaretas gjennom kommuneplanlegging etter plan- og bygningsloven. Endelig utkast av Kommuneplanens samfunnsdel som strategisk styringsdokument tar hensyn til relevante innkomne innspill, og vurderes også som godt politisk forankret. Planutkast med tilhørende vedlegg vurderes som tilstrekkelig gjennomarbeidet for politisk sluttbehandling. Teknisk sjef Jan Erik Furunes Samfunnsplanlegger og folkehelserådgiver Gro Sæten Trykte vedlegg 1 Kommuneplanens samfunnsdel Høringsinnspill til Kommuneplanens samfunnsdel Side 9 av 10

10 Utrykte vedlegg Planprogram Kommuneplanens samfunnsdel (arkivsaksnr. 2016/3028, dokumentnr. 14) Planstrategi Rana kommune (arkivsaksnr. 2016/836) Høringsinnspill til Kommuneplanens samfunnsdel (arkivsaksnr. 2016/3028, dokumentnr ) Side 10 av 10