HOL KOMMUNE ÅRSMELDING 2012 RÅDMANNENS OPPSUMMERING... 1 VIKTIGE BEGIVENHETER... 3 SAMFUNNSPERSPEKTIVET... 6 TJENESTEPERSPEKTIVET...

Transkript

1 Årsmelding 2012

2

3 Innholdsfortegnelse RÅDMANNENS OPPSUMMERING... 1 VIKTIGE BEGIVENHETER... 3 SAMFUNNSPERSPEKTIVET... 6 TJENESTEPERSPEKTIVET MEDARBEIDERPERSPEKTIVET ØKONOMIPERSPEKTIVET... 38

4 RÅDMANNENS OPPSUMMERING Driftsregnskapet viser inntekter på i alt 518,7 mill. kr og et netto driftsresultat på 43,1 mill. kr. Dette utgjør et netto driftsresultat på 8,3 % av driftsinntektene. Resultatet viser at Hol kommune har en bærekraftig økonomi og har nådd anbefalt måltall, netto driftsresultat for kommuner på minst 3 %. Sluttresultatet viser et driftsmessig budsjettavvik (regnskapsmessig mindreforbruk) på 36,6 mill. kr. Det fordeler seg slik: netto mindreforbruk sektorene merinntekter energiomsetning økte frie inntekter (skatt og rammetilskudd) økte inntekter eiendomsskatt på verker og bruk mindreinntekt konsesjonsavgifter og integreringstilskudd flyktninger mindreforbruk renter og avdrag på lån merinntekter utbytte 0,1 mill. kr 16,6 mill. kr 4,7 mill. kr 1,7 mill. kr -1,0 mill. kr 7,3 mill. kr 7,2 mill. kr Investeringsregnskapet er avsluttet med et udisponert resultat på 1,2 mill. kr. Fondskapitalen er på 182,3 mill. kr og lånegjelden er på 368,2 mill. kr., hvorav 16,6 mill. kr gjelder Kleivi Næringspark og 0,7 mill. kr. Felleskjøkkenet. Skatteinngangen i meldingsåret var på 140,7 mill. kr, dvs. 8,7 mill. kr. mer enn budsjettert. Rammetilskuddet ble, på bakgrunn av dette, redusert med 4 mill. kr. og ble totalt på 78,0 mill. kr. Resultatet ble en økning i frie inntekter på 4,7 mill. kr. Hol kommune ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder skatt pr. innbygger. På grunn av dette bidrar kommunen med 21,7 mill. kr til andre kommuner gjennom inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Nettoinntekten fra energisektoren var på 169,8 mill. kr, om lag 1/3 av kommunens inntekter. Kommunen har meget god likviditet. Arbeidskapitalen er på 282,9 mill. kr. Målt i prosent av driftsinntektene ligger kommunen høyt over landsgjennomsnittet. Dette medfører at betalingsevnen til kommunen er svært god. I 2012 har det vært høyt aktivitetsnivå. De aller fleste driftstiltak og investeringstiltak er gjennomført som planlagt. De største byggeprosjektene i meldingsåret er bygging av ny barnehage på Geilo, ferdigstillelse av 14 omsorgsboliger og 7 boliger til barn og unge på Kringlemyr, Geilo. Andre bygge- og anleggsaktiviteter har vært gjennomføring av gatebruksplaner for Hol og Geilo sentrum (fase 1 og 2) og forskjellige vann- og avløpsutbygginger, bl.a. i Dagali og Geilo sentrum. Tjenesteytingen i kommunen er på et høyt nivå og kommunen topper flere statistikker. Etatene har i hovedsak vært gode med økonomi- og tjenesteoppfølgingen. Regnskapet viser likevel at kommunen har økonomiske utfordringer knyttet til tjenesteproduksjonen. Kultur- og oppvekstetaten har en spesiell utfordring. Det er derfor nødvendig å foreta tilpasninger i årene framover som gir samsvar mellom kommunens inntekter og utgifter slik som vedtatt i handlingsprogram og økonomiplan for perioden

5 Hol kommune har medarbeidere som, med utgangspunkt i verdiplakaten, setter brukerne i fokus. Det er utarbeidet en metodikk, trafikklysmetodikken, som brukes i gjennomføringen av etiske diskusjoner på alle arbeidsplasser. Slike diskusjoner gjennomføres minst en gang i året. Statistikk viser at det er flere kvinner enn menn tilsatt i Hol kommune. På ledernivå (lederteam og mellomledergruppa) er fordelingen 59 % kvinner og 41 % menn. Dyktige medarbeidere er suksessfaktoren for å kunne tilby gode tjenester. Resultatet av dette blir fornøyde brukere. Det er god grunn til å takke medarbeiderne for innsatsen i Lars Ole Skogen Rådmann 2

6 VIKTIGE BEGIVENHETER Her er noen eksempler på begivenheter som har skjedd i Hol kommune i 2012: Hol kommunes kultur- og idrettsstipend for 2012 ble tildelt Kjell Audun Holestøl for sin brede kompetanse i musikk og Henrik F. Rukke som går på skøyter for Hol idrettslag og er på talentlandslaget til Norges skøyteforbund i sin andre sesong. Hol kommunes kulturpris for 2012 ble tildelt Ulf Kløve, forfatter, tidligere turistsjef og Holsdagens far. Ungdommens kulturmønstring ble gjennomført med rekordoppslutning. Svømmebasseng ved Geilo samfunnshus ble åpnet etter rehabilitering. Gunnveig Nerol ferdigstilte utsmykningsoppdrag i nytt bibliotek på Geilo. Geilo kino åpnet etter digitalisering av bilde og installering av nytt lydsystem. Rockeverksted i Hol ble etablert gjennom et samarbeid med Holet grendeutvalg. Det ble etablert Høyskoletilbud gjennom samarbeid med Høyskolen i Sogn og fjordane. 31 unge boligsøkende fikk et tilskudd på kr fra Hol kommune ved kjøp eller bygging av egen bolig. I Kommunal rapports Kommunebarometer for 2012 oppnår kulturområdet i Hol kommune toppkarakteren 6.0 med en landsplassering som nummer 13. Bygging av ny barnehage på Geilo. Trafikksikkerhetstiltak for Dagali og Skurdalen oppvekstsenter, avdeling Skurdalen ble gjennomført. Ombygging Dagali vann og avløp ble tilnærmet ferdigstilt. Gatebruksplan Geilo sentrum Fase II «gågate» ble tilnærmet ferdigstilt. Utomhusplan Geilotun, Geilo ble ferdigstilt. Offisiell åpning av gatebruksplan for Holet sentrum september Hovedledning kloakk Geilo øst, parsell I ble tilnærmet ferdigstilt. Bygging av 14 omsorgsboliger og 7 boliger for barn og unge Kringlemyr 8 og 10, Geilo ble ferdigstilt. De 4 siste badene på Geilotun ble pusset opp Hol legekontor ble pusset opp Dagali- og Skurdalen oppvekstsenter ble sertifisert som Miljøfyrtårn. 3

7 RESULTATOPPNÅELSE TERTIALRAPPORTER Gjennomført som planlagt Avvik Drift Strategisk kompetansestyringsplan Brukerundersøkelser Områderegulering Ustaoset Reguleringsplan Grønlie boligfelt Kommunalt boligfelt på Geilo, prosjektering Kommuneplanens arealdel Lokal planstrategi Reg.plan for skole-/idrettssområdet Lokal klima- og energiplan Partnerskapsavtale mellom DG og Hol kommune Evaluering av prisippvedtak varme og kalde senger (kommunestyresak 147/07) Utvikling av Reiselivssenteret til Nasjonalparksenter MOT- engasjement med videre skolering av informatører Felles løft for tidlig innsats i samarbeid med Øverby kompetansesenter Samordne tjenester rettet mot barn og unge ut fra Prosjekt barn og unge En barnehageavdeling i Dagali og Skurdalen Oppvekstsenter stenges midlertidig fra høsten 2012 Kompetanse for kvalitet, - strategi for etter- og videreutdanning av undervisningspersonale Redusere bemanning i skoler og barnehager etter vedtak i økonomiplanen for tjenesteperspektivet Høyskoletilbud i Hol Lokal Trivselsundersøkelse ved alle skolene fra 4.trinn, gjennomføres og følges opp Elevundersøkelsen gjennomføres og følges opp for 7. og 10. trinn Følge opp Kvalitetsvurderingssystemet for skolene i Hol, inkludert systemet på 9 A i Oppl. Loven Holet skule arbeider videre med å bli en PALS-skole(atferdsprosjektet) Oppfylle mål vedtatt i Handlingsprogram for for resultater i skolene Innkjøring av drift ved nye Geilo Bibliotek sammen med driften av Geilo samfunnshus Videreføre og utvikle Den Kulturelle Spaserstokken Flytte Skarvet Ungdomskafé til egne lokaler Ustedalsfjorden rundt, rehabilitering av vegbane Læreplass/praksisplass Utarbeide systemer for å ivareta ungdom som faller utenfor skole eller arbeidsmarked Etablere en folkehelsegruppe som skal utvikle folkehelsearbeidet og videreutvikle frisklivstilbudet og inkludere fys/ergo, helsestasjon og kommuneoverlege i dette arbeidet (Samhandlingsreformen) Gjennomføre organisasjonsutvikling i hjemmetjenesten og organisere tjenestene til barn og ungdom med sammensatte behov i tråd med politiske vedtak. Delta i prosjekt "Hallingdal Lokalmedisinsk senter" og 26K samarbeidet og implementere konklusjonene ifra prosjektet. (Samhandlingsreformen) Gjennomføre overordna samarbeidsavtale og tjenesteavtaler mellom Hol kommune og Vestre Viken. (Samhandlingsreformen) PLO - plan skal rulleres i 2012 Utvikle korttidsplassene slik at dimensjonering og kompetansebehovet er i tråd med økt tilgang på pasienter Ombygging Hol legekontor Ferdigstille 4 bad på Geilotun Ferdigstille sansehage ved dagsenter for demente Ferdigstilling av "Hovedplan for kommunale veger". Ferdigstilling av "Vedlikeholdsplan for kommunale veger". Oppruste og asfaltere eksisterende kommunale veger jf vedlikeholdsfond kommunale veger. Gjennomføre tiltak iht vedlikeholdsplan kommunale bygg. Kartlegging, teknisk tilstandsvurdering og utarbeidelse av arbeidsbok/database/oversikt over all bygningsmasse i Hol kommune. Oppdatering og revidering av "Hovedplan Avløp og vannmiljø" Gjennomføre tiltak i forbindelse med vedlikeholdsfond vann og avløp Laserskanning/digitale høydedata 1. tertial 2. tertial 3. tertial Kommentarer til tiltakene er med under de enkelte perspektiv 4

8 Investering Grønlie boligfelt, utvidelse (P023) Dagali/Skurdalen oppvekstsenter, parkering (P028) Ny 4-avd. barnehage Geilo (P046) Vegframføring skole/bibliotek (P143) Nærmiljøanlegg Hol sentrum, tomtekjøp (P049) Asfaltering Geilo skole- Hallingdal kraftnett (P024) Utebelysning skole- og biblioteksområdet (P048) Bolig ressurskrevende bruker (P020) Tilrettelagte boliger (P021) Investeringstiltak - pleie- og omsorgsplan (P198) Utomhusplan, helikopterlandingsplass m.m. Geilotun (P191) Utskifting maskinpark (P113) Ny Lauvrudbru (P159) Gatebruksplan Geilo (P110) Geilo gatebruksplan fase 1, vest (P114) Geilo gatebruksplan fase 2, gågate (P115) Gatebruksplan Hol (P192) Parkeringsplass Kikut (P156) Hegnavegen utvidelse/fortau (P186) Øyovegen-Langehaugvegen, gang- og sykkelveg (P072) Flomsikring Skriu (P176) Skurdalen boligfelt (P022) Utvidelse høydebasseng Hovet (P100) Ombygging Dagali vann og avløp (P109) Utvidelse Sudndalen renseanlegg (P136) Utvidelse Hol vannverk (P187) Pumpestasjon v/hol badeplass (P188) Oppgradering gamle pumpestasjoner (P142) Tilkobling vann (P095) Sanering vannledninger (P096) Sanering avløpsledninger (P101) Vannledning Geilo sentrum (P185) Utskifting avløpsledning Geilo sentrum (P172) Vannledning Rønsgård-Hegnaveien (P165) Avløpsledning Rønsgård-Hegnaveien (P168) Vannledning Nye Havsdalsveien (P169) Avløpsledning nye Havsdalsveien (P173) Vannledning Høgehaugfeltet (P193) Kloakkledning Høgehaugfeltet (P194) Vannledningsnett Lien, Geilo (P183) Kloakkledningsnett Lien, Geilo (P184) Hovedledning kloakk Geilo (P197) Overvåking renseanlegg og pumpestasjoner østre dalføre P073) Mannskapsbiler Geilo og Hol Brannstasjon (P113) 1. tertial 2. tertial 3. tertial Kommentarer til tiltakene er med under de enkelte perspektiv. 5

9 SAMFUNNSPERSPEKTIVET POLITISK VIRKSOMHET Kommunestyret har hatt følgende sammensetning i 2012; 12 kvinner, 9 menn Tony Arild Kjøl Ordfører Høyre Ingjerd Almås Anfinset Varaordfører Høyre Hanne B. Lindbak Haatuft Høyre Jon Andreas Kolderup Høyre Even Grue Rygg Høyre Rigmor Grue Rygg Høyre Ann - Kristin Solberg Høyre Inger Brit Vindegg Høyre Mari Fjørtoft Bjørnstad Arbeiderpartiet Harald Havikhagen Arbeiderpartiet Sissel Hovland Arbeiderpartiet Erik Kaupang Arbeiderpartiet Anbjørg Næsse Arbeiderpartiet Trine Raknes Arbeiderpartiet Petter Rukke Arbeiderpartiet Jan Arne Øen Arbeiderpartiet Sigrid Simensen Ilsøy Senterpartiet Hallvard Lilleslett Senterpartiet Solveig Håtveit Markegård Kristelig folkeparti Line T Sperrevik Persson Fremskrittspartiet Mathias Eide Sataøen Venstre Kommunestyrene blir overført på Radio Hallingdal og sakspapirer og møteprotokoller blir lagt ut på kommunens internettsider Mange av kommunens innbyggere benytter seg av dette tilbudet. Utvikling av antall saker i perioden : Saker i utvalg Kommunestyret Formannskap Kommuneplanutvalget Utvalg for plan og utvikling Hovedutvalg helse og sosial Hovedutvalg kultur og oppvekst Utvalg for kultur og levekår Partssammensatt utvalg Tabellen viser at det er stor forskjell i saksmengden mellom de ulike utvalgene. Derfor er også de to hovedutvalgene for helse- og sosial og for kultur- og oppvekst slått sammen etter valget i Antall saker i utvalg for plan- og utvikling har minket de siste årene. Det kan 6

10 forklares med mindre press i byggeaktiviteten. Antall saker i formannskapet har økt. Det kan forklares med at salgs- og skjenkebevillingene (ca. 60) må fornyes hvert 4. år. Det blir i Hol kommune gjort året etter kommunevalget. De politiske utvalgene får referert delegerte vedtak i sine møter. Delegerte saker fordelt på utvalg 2012 Formannskap 244 Utvalg for plan og utvikling 761 Utvalg for kultur og levekår 20 Partssammensatt utvalg 384 Samlet antall delegerte vedtak 1409 Det ble gjennomført strategikonferanse over to dager i Deltakere på konferansen var kommunestyret, medlemmene i utvalgene og lederteam. Tema for dagene var overordnede styringsdokumenter, arbeid i de ulike etatene, samhandling mellom politikk og administrasjon. Strategikonferansen gir rådmannen innspill til rullering av overordnede styringsdokumenter (handlingsprogram og økonomiplan). Det er grendeutvalg i alle bygdene. Tettstedsutvalget på Geilo er aktivt og har bl.a. ryddet og skiltet Pilstien. Grendeutvalgene er opprettet av kommunestyret og skal engasjere seg i saker i egen bygd. Grendeutvalgene er bindeleddet mellom bygdefolk og politisk nivå. Hol kommune har en egen eierskapsmelding med plan for eierskap i selskap der kommunen er eier eller medeier. Gjennom meldingen blir kommunen mer bevisst sin rolle. Det blir en tydeligere eierstrategi. I 2012 ble det lagt vekt på å sikre 100 % eierskap i Geilo Lufthavn Dagali AS og vurdere å endre eierstrategien i Hallingdal Kraftnett AS. OPPFØLGING AV SATSINGSOMRÅDER I KOMMUNEPLANEN Kommuneplan, samfunnsdelen, inneholder visjoner, hovedmål og strategier for kommunen fram til Den har 14 visjoner for kommunens arbeid. Det skal være en positiv befolkningsutvikling i Hol kommune Den hadde Hol 4448 innbyggere. Dette er en reduksjon på 9 personer fra året før (4 457). Reduksjonen skyldes flere utflyttinger enn innflyttinger (8) og et negativt fødselsoverskudd (1). Det er en generell befolkningsøkning i Norge nå som hovedsakelig skyldes arbeidsinnvandring. Hol har ikke fått del i denne innvandringen og har derfor samme utfordring som tidligere år med innflytting. Hol kommune gir et tilskudd til unge boligsøkende under 35 år på kr ,- ved førstegangsetablering i egen leilighet / bolig i kommunen. Denne ordningen ble vedtatt både for å gjøre det lettere for ungdom å etablere seg, men også for å trekke ungdom til kommunen. Kommunen bevilget i 2012 kr 4,5 mill. til dette boligtilskuddet. 31 søkere mottok tilskudd. Det var flere søkere enn bevilgete midler. Flere søknader ble overført til Til 7

11 sammen har 71 ungdommer mottatt tilskudd i løpet av 3 år. To av disse har valgt å betale tilskuddet tilbake for å flytte til en annen kommune. Hol kommune har boplikt, såkalt nullkonsesjon. Boplikten er fulgt opp aktivt fra I 2012 fikk kommunestyret presentert en statusrapport for dette arbeidet. I løpet av 4 år er ca. 200 eiendommer kontrollert, mens 90 eiendommer er fulgt opp med egne saker. 5 saker har vært hos Fylkesmannen som klagesaker. Kommunen fikk medhold i samtlige saker. Resultatet av fire års oppfølging av boplikten er at boplikten har bidratt til at flere boliger er til salgs på Geilo, og den har ført til en prisnedgang på ca. 15 % for boliger på Geilo, slik at forskjellen til eneboliger på Ål / Gol har minket. En ser også at ulovlig bruk av boliger til fritidsboliger er et Geilo-problem og ikke et problem ellers i kommunen. Boplikten har ikke ført til større tilflytting. I 2012 tok Hol kommune imot og bosatte 3 flyktninger. I inneværende 4 års periode er det fattet vedtak om å ta i mot 3-5 flykninger pr. år. Kommunen har fått forespørsel om å ta imot flere enn det er vedtak på, men på grunn av vanskelig arbeids- og boligmarked har kommunen valgt å holde seg til vedtaket. Det er sesongarbeidere hvert år i Hol kommune (ref. rapport fra Transport Økonomiske Institutt, 2007). Mange av disse veksler mellom vinter- og sommerrelatert arbeid og blir værende i kommunen gjerne over flere år. Hol kommune har tatt initiativ til en dialog med disse, både for å se om potensial for permanent bosetting blant disse er til stede og gi dem god informasjon om Hol kommune. Det ble arrangert en samling for dem 16. desember. Det møtte ca.35 personer. Kommunen ønsker å holde kontakten med dem og planlegger videre dialog. Hol kommune skal ha varierte, attraktive og trygge arbeidsplasser Hol kommune ønsker å være en næringsvennlig kommune og kan gi bistand i forbindelse med etablering, bedriftsutvikling, prosjekter med mer. Hol kommunes egen støtteordning for bedriftsetablering og næringsutvikling er næringsfondet. Næringsfondet er et virkemiddel og støtteordning for lokal bedriftsetablering og næringsutvikling. Tiltaksfondet tilføres årlig midler fra kraftfondet slik at det pr. 1/1 hvert år tilføres fondet inntil 3 mill. kr. Det ble i 2012 gitt tilskudd til nyetableringer og utviklingsprosjekter på til sammen ca. kr ,-. I 2012 kom det inn 31 søknader, og det ble innvilget 25 tilskudd, bl.a. til Skaugum Bestikkfabrikk AS, Geilo verktøy AS, Geilokiosken storkiosk, Geilo Idrettslag, Amok Geilo AS, Høve Støtt samt flere nyetablerere. Reiselivet har stor økonomisk betydning for både Geilo og hele Hol-samfunnet. Den direkte omsetningen beløp seg til ca. 1 milliard i 2011 (tall TØI). Overnatting og handel er de største bransjene i Hols reiseliv. De står for til sammen 60 % av omsetningen. Reiselivet utgjør ca. 700 faste arbeidsplasser. Reiselivet påvirkes av konjunktursvingninger og trender. Spesielt utsatt er de tradisjonelle overnattingsbedriftene, men lavere besøkstall får også konsekvenser for øvrig handelsnæring. Det har også i 2012 vært et krevende år for næringen, men det kan 8

12 virke som om den nedadgående tendensen har snudd innen noen områder. Hol hadde en øking på nesten 4000 gjestedøgn hotellovernattinger (totalt ) og en øking på hele gjestedøgn på camping/hyttegrend/leiligheter (totalt ). Det gjør at Hol beholder sin 8. plass på den kommunevise «10-på topp» lista, etter de større byene. Det ser også ut som om viljen til å investere i turistbedrifter er på vei tilbake. Når det gjelder handelsnæringen har det etablert seg flere nye forretninger i 2012 og noen eksisterende forretninger har utvidet virksomheten. Hol kommune som reisemål har fremdeles en stor utfordring i å møte konkurransen fra øvrige destinasjoner i inn- og utland, og behovet for å tenke nytt og stå samlet er påtrengende. Hol kommune har støttet reiselivet direkte gjennom bl.a. prosjektet Geilo tilbake på kartet, skibussen på Geilo og Hallingdal Reiseliv. I tillegg kommer kommunens arbeid med stier og løyper samt annen infrastruktur, f.eks. gatebruksplanen i Holet og på Geilo. Revidert partnerskapsavtale mellom Hol kommune og Visit Geilo (tidligere Destinasjon Geilo) er inngått og et partnerskapsstyre er etablert. Kleivi Næringspark er et område med store og små bedrifter på grensen mellom Ål og Hol. Det er de senere årene investert mye i ny infrastruktur, og det er åpnet for nye næringsareal. Gjennom sitt eierskap i næringsparken har Hol kommune bidratt vesentlig til disse investeringene. Reiselivssenteret på Geilo er godt etablert der sentrale aktører er Hol kommune gjennom turistinformasjonen og nasjonalparklandsbykontoret, Norsk Fjellmatsenter AS, Statens naturoppsyn, nasjonalparkforvalter for Hallingskarvet, Visit Geilo, Høve Støtt AS og Geilo Skiheiser. Hallingdal Etablerersenter er et tilbud til den som trenger rådgivning i forbindelse med å starte og drive egen virksomhet. Etablerersenteret drives av kommunene i Hallingdal i samarbeid med Buskerud Fylkeskommune og Innovasjon Norge. Kontoret er lokalisert i Hallingdal Næringshage på Gol, men senteret driver også utadrettet virksomhet for etablerere. I 2012 var det flere etablerere fra Hol kommune som fikk rådgivning fra senteret. Høsten 2012 ble det etablert et høgskoletilbud i Hol. Geilo bibliotek er dermed blitt et studiesenter. Studentene er tatt opp som studenter ved HISF (Høgskolen i Sogn og Fjordane). Det er ni påmeldte studenter, flesteparten fra NTG. Alle de påmeldte studentene fikk invitasjon til felles infodag i Sogndal. Der var det presentasjon av teknisk løsning, møte med forelesere og studentassistenter, og ikke minst første forelesning. Forelesningene kan både sees «live» og i opptak i etterkant. Eksamen avholdes på Geilo, NTG er hovedansvarlig for å tilrettelegge. I tillegg samarbeider bibliotekene i dalen med Fylkesbiblioteket om Livslang læring og ønsker å utvikle alle bibliotekene til arenaer for deltidsstuderende i Hallingdal. Det skal være attraktivt å bo i Hol kommune I forbindelse med konsekvensutredningene med ny kommuneplan ble det utarbeidet en boligbehovsberegning. Den skulle vurdere om det er behov for å legge ut nye areal i kommuneplanen til boligbygging. Den konkluderer med at det ikke er behov for nye areal i Dagali, Ustaoset, Haugastøl, Kvisla, Hovet og Sudndalen. Etterspørselen etter tomter er også 9

13 liten i disse bygdene. I Skurdalen er det lagt rette til nye boligtomter (ved Sveinunggard) der det er gjennomført grunnerverv og prosjektering. Kommunestyret fattet vedtak om at det skulle vurderes etablering av flere boligtomter. Tiltaket ble ikke prioritert ifb ved vedtatt budsjett og er derfor ikke kommet lenger. I Holet er Grønlie boligfelt snart fullt, og det ble i 2012 vedtatt nye reguleringsplan for Grønlie med utvidelse vestover fra eksisterende boligfeltet. Boligfeltet gir 15 nye tomter. I forbindelse med vedtatt planstrategi vedtok kommunestyret å utsette utarbeidelse av et kommunalt boligfelt på Geilo. Det ble prioritert å regulere en gang-sykkelvei og industriområde på Vøllo før det startes på et kommunalt boligfelt. På Haugastøl har kommunestyret vedtatt at tomter i det kommunale boligfeltet skal gis bort gratis til unge under 35 år dersom de bosetter seg der og under forutsetning av at de bekoster teknisk infrastruktur selv. Kommunen har fått flere søknader, men ingen tenker å starte byggingen akkurat nå. I Hol ble Gatebruksplan Holet sentrum, trinn 3 og 4 offisielt åpnet den 14. september 2012 etter at gjenstående arbeider var ferdigstilt i 2012 (asfaltering, oppsetting av rekkverk og gjerder). Holet sentrum framstår nå som mer innbydende. Geilo bibliotek, i tilknytning til Geilo samfunnshus ble åpnet i desember Dette gir samfunnshuset en større mulighet til å være et samlingssted for bygdas innbyggere og tilreisende i alle aldre. Biblioteket er utstyrt som et moderne bibliotek med SMART board, trådløs nettverkstilgang og mulighet for to-veis kommunikasjon med f.eks. høyskoler. I tillegg har Hol kulturskole fått nye lokaler i underetasjen på biblioteket med administrasjonsdel, lydstudioer, dansesal og rom til enkeltelevundervisning på ulike instrumenter. Geilo skole deler rom med kulturskolen til fagene musikk og kunst og håndverk. Svømmebasseng og kino gjenåpnet etter større oppgraderinger i desember Hol skal være en av landets beste hyttekommuner Hol kommune er en stor hyttekommune. Det er imidlertid en utfordring å finne et nøyaktig antall hytter i kommunen. Dette er både fordi definisjonen på ei hytte er uklar (f.eks.stølsbuer) og pga. ufullstendige data i matrikkelen. I 2011 ble det gjort et grundig arbeid for å ha oppdaterte grunnlagstall til utarbeidelse av ny kommuneplan. Tallene er så nøyaktige som en kommer, og disse tallene er nå oppdatert pr I følge matrikkelen var det pr januar 2013 i Hol kommune 5560 eksisterende hytter. Hytter er her definert som hytter/fritidshus (5183) og stølsbuer (377), da de fleste stølsbuer i dag brukes som hytter/fritidshus. 10

14 Område Hytter Stølsbuer Totalt Dagali Seterdalen Haugastøl Ustaoset Holet Hovet Skurdalen Sudndalen- Myrland Geilo Andre områder Totalt Tab 1. Antall hytter og stølsbuer fordelt på soner hentet fra gjeldende kommuneplans arealdel. Tabell 2 viser hvordan hyttebyggingen har utviklet seg i de ulike sonene de siste årene. En ser at hyttebyggingen hadde en topp , for så å gå jevnt ned igjen mot Område Før Totalt 2001 Dagali Seterdalen Haugastøl Ustaoset Holet Hovet Skurdalen Sudndalen Myrland Geilo Utenfor utsnitt Totalt Tab 2. Antall igangsettingstillatelser på nye hytter gitt i de ulike sonene i perioden Hol kommune gjennomførte i 2012 et åpent møte med hytteeiere i kommunen. Det ble lagt til en lørdag i vinterferien og ble godt besøkt. Kommunen har planer om å gjøre dette hvert år for å gi informasjon og for å lytte til hytteeieres behov og ønsker. Hol kommune har fortsatt arbeidet med å gi hyttene i kommunen adresse. Dette er viktig sikkerhetsmessig. Pr dags dato har ca fritidsboliger offisiell adresse. Hol kommune brukte ca. 5 millioner på stier og løyper i 2012, blant annet til grunneierkompensasjon og tilskudd til løypeområdene. Det er ni løypeområder i Hol kommune, hvor alle er ansvarlig for egen løypeproduksjon i henhold til kommunens sti- og løypeplan. Hol kommune overtok i 2012 det administrative ansvaret for løypenettet på Geilo. Løypeproduksjonen på Geilo kostet 2,5 mill. og det ble for 2012 satt et inntektsmål på 1,3 mill. Det ble bare innbetalt kr som inkluderte kr fra Geilo idrettslag. Løypeområdene er forholdsvis ulike i organisasjon, arbeidsmetoder og finansiering. 11

15 I 2012 ble alle avtaler om grunneierkompensasjon for perioden ferdigstilt. Kommunen avsluttet også arbeidet med skilting av løypenettet i Sudndalen, Geilo, Holsåsen og Dagali. Høsten 2012 ble det tilsatt ny prosjektleder i et 2-årig prosjekt for stier og løyper i Hol kommune. Prosjektets mandat har som hovedmål å sikre et godt og framtidsrettet system for å forvalte, vedlikeholde og utvikle sti- og løypenettet i Hol kommune. Det skal utarbeides et inntektssystem som sikrer en medfinansiering fra ulike brukergrupper av sti- og løypenettet, og kommunens planer skal sikre et godt sti- og løypesystem. Det er opprettet en egen styringsgruppe og prosjektgruppe som skal bistå sti- og løypeprosjektet. Geilo skal være et sted der både fastboende og turister trives Geilo er både et lokalsamfunn med historiske og kulturelle røtter og et nasjonalt og internasjonalt reisemål for turister. Lokalsamfunnet lever med og av reiselivsvirksomhet. Etter en del år med ekspansiv turistutvikling har Hol kommune fokus på fastboende ved å legge til rette for boligutbygging, følge opp boliger som blir brukt som fritidsboliger og gjennomføre gatebruksplanen på Geilo. Gatebruksplan Geilo sentrum gjennomføres i flere faser. Geilo sentrum skal legges til rette med fortau, gågate med tilhørende gatemøblering, gatebelysning, bedre trafikkavvikling og infrastruktur, samt funksjonelle og tilgjengelige parkeringsanlegg lokalisert i nærområdet. Fase 2 «Gågate» ble tilnærmet ferdigstilt i 2012 (gjenstående arbeid tas våren 2013). Bygging av to bygg tilhørende amfiet ble påstartet i desember. Bygging av ny Geilo barnehage ved Lund gård ble startet opp våren 2012 og er planlagt ferdigstilt april Barnehagen planlegges å bli tatt i bruk fra august Bygging av 14 omsorgsboliger og 7 boliger for barn og unge ved Kringlemyr ble gjennomført og ferdigstilt i Bygningsmassen ble tatt i bruk i desember 2012, og brukere har flyttet inn fortløpende i de nye lokalene. Hol kommune skal være en stolt nasjonalparkkommune og Geilo en tydelig nasjonalparklandsby der naturog kulturverdiene bidrar til trivsel, næringsutvikling og godt omdømme Geilo er nasjonalparklandsby og Hol er nasjonalparkkommune. Hol kommune har hatt prosjektleder i 80 % stilling i en 3-årig engasjementstilling for å gjøre nasjonalparkverdiene kjent for fastboende og tilreisende. I 2012 ble det ansatt en felles prosjektleder for alle fem nasjonalparklandsbyene. Prosjektleder har kontorsted i Lom. Målet er å utvikle nasjonalparkene i en felles retning, men med lokale variasjoner. 12

16 Kompetanse hos barn og unge er et av satsingsområdene i prosjektet. Skarveskolen for alle elever på 6.trinn med tema nasjonalpark, flora og fauna, stølsdrift, jakt og fangst, og jernbane ble gjennomført for tredje året på rad. På 9. trinn har en gjennomført prosjektet «Rekrutt» i samarbeid med, fjellstyret, Statens Naturoppsyn (SNO) og Norsk Fjellmatsenter. Elevene deltar aktivt i prosessen fra fisking av ørret, til rakfisken serveres i ny og tradisjonell form. Noen av barnehagene har lært om fjellrev, nasjonalpark og lokal mat med Norsk Fjellmatsenter og SNO. Målet er at alle barn og unge i Hol skal ha deltatt i ulike undervisningsopplegg gjennom opplæringsløpet. Fokus er gode opplevelser og kunnskap om Hol som Nasjonalparkkommune. Dette er medvirkende til at vi når målsettingen i kommuneplanens samfunnsdel om å styrke tilhørighet og identitet. Det ble arrangert to E veit litt meir vertskapskurs i Tema på kursene er lokal kunnskap, historie, steder, dialekt og spesielt rundt nasjonalparkene og hva som skjer i Hol nasjonalparkkommune. Kursene er godt mottatt og totalt har 420 personer deltatt ved utgangen av Hensikten er at deltakerne skal vite mer og være godt vertskap for kommunen og for nasjonalparkene. Hol kommune fikk et tilskudd på ca. kr fra det nasjonale programmet «naturarven som verdiskaper», for å utvikle Geilo som nasjonalparklandsby. Midlene ble brukt til å arrangere vertskapskurs og ambassadørarbeid, arrangement som nasjonalparkdager og nasjonalparkmesterskap i rakafisk og ulike informasjons- og profileringstiltak som nasjonalparkmagasin og en 3D-modell av Hallingskarvet som står på Reiselivssenteret. Denne må utvikles videre ei Nasjonalparkmagasinet nr. 2 ble utgitt av Hol kommune med opplag på eksemplarer og ble distribuert som vedlegg i Hallingdølen samt via turistkontoret og turistbedrifter i kommunen. Det er arrangert oppstartsseminar for bedrifter som ønsker å miljøsertifisere seg som miljøfyrtårn. En rekke kommunale og private virksomheter har startet opp arbeidet. Dagali og Skurdalen oppvekstsenter fikk overlevert sitt sertifikat som Miljøfyrtårnbedrift i kommunestyremøte i desember 2012 som første barnehage og skole i kommunen. Flere vil bli sertifisert i løpet av 2013, men resultatene viser at bedriftene trenger tettere oppfølging og rådgivning for å oppnå sertifisering. Hol kommune er også medlem i et nettverk for alle nasjonalparkkommunene i landet. Nå er 33 kommuner medlemmer i nettverket. Ordføreren i Hol er styremedlem. Dette nettverket arbeider med en nasjonal kommunikasjons- og merkevarestrategi for å gjøre nasjonalparkene kjent. Arbeidet gjøres sammen med Direktoratet for Naturforvaltning. Arbeidet med skilting til nasjonalparkene og i nasjonalparkene har vist seg vanskelig og er overført til DN. Hol kommune skal ha et stimulerende og utviklende oppvekst- og læringsmiljø Nærmiljøanlegg i Hol er regulert inn i reguleringsplanen for Nerol-jordet. Realisering av anlegget er avhengig av spillemiddeltildeling i tillegg til at kommunen bevilger egne midler 13

17 både til kjøp av areal og til selve anlegget. Nærmiljøanlegg skal være med på å dekke behovet for aktivitetsarena for barn og unge der folk bor. Videre fremdrift av anlegget betinger avtale med grunneier. Trafikksikkerhetstiltak/utbedringer ved Dagali og Skurdalen oppvekstsenter (parkering og avkjøring/innkjøring) er blitt gjennomført i Gjenstående arbeider som asfaltering, opparbeidelse av fartsreduserende tiltak og skilting ved FV 40, samt belysningspunkt tas våren Utomhusplan for bibliotek- og skoleområdet Geilo ble påstartet i 2012, men ble ikke gjennomført p.g.a. manglende finansiering. I forbindelse med godkjent budsjett, handlings- og økonomiplan ble det bevilget midler, slik at tiltaket kan gjennomføres i Gode tilbud i faget Utdanningsvalg og god karriereveiledning på ungdomstrinnet vil sammen med oppfølging av enkeltelever være viktige faktorer i arbeidet mot frafall i videregående opplæring. Fra skolestart 2012 har ungdomsskolen tilbudt elever på 8.trinn 3 valgfag. Dette er en del av en nasjonal satsing på ungdomstrinnet. Både i 2010 og 2011 var det 100 % av elevene fra Hol ungdomsskole som gikk direkte over i videregående skole. Sett i forhold til Buskerud og landet for øvrig, er dette svært bra. De fleste som begynner på videregående skole fullfører og består i løpet av normert tid (3år kan bruke 5 år). På landsbasis har prosentandelen av de som ikke fullfører i løpet av denne tiden, ligget stabilt på rundt 30 %. Det ca. 25 % av elevene fra som ikke fullfører på normert tid. Det er store forskjeller mellom elever som velger studieforberedende utdanningsprogrammer og de som velger yrkesforberedende programmer. Frafallet er størst blant elever på yrkesforberedende. Elevtallsutvikling Skole Dagali/Skurdalen Geilo Holet Hovet Hol u-skole TOTALT Elevtallsutviklingen tyder på størst nedgang i Holet og på Geilo. Nedgangen bidrar muligens til at debatten om barnehage og skolestruktur blir aktuell, jf. Kommunestyrevedtak Debatten om skolestruktur og tiltak gjør seg gjeldende i landet for øvrig også. Fra skoleåret til ble 54 grunnskoler lagt ned. Når grunnskoler legges ned, viser en undersøkelse gjennomført våren 2010, at de vanligste årsakene til skolenedleggelse var lavt elevtall, dårlig kommuneøkonomi og ønsket om bedre ressursutnytting (Utdanningsdirektoratet 2010a). Nedgang i barnetall påvirker også barnehagen. Likevel var det på slutten av 2012 fem barn på venteliste. Det er barn som er for unge til å starte i barnehage i august og som det søkes plass 14

18 for seinere på høsten eller ved årsskiftet. Ingen barnehager på Geilo hadde ledig kapasitet høsten Det var ledig kapasitet i barnehagene i Holet, Hovet og i Dagali. Hol kommune skal utnytte det rike mangfoldet av naturgitte og menneskeskapte kulturuttrykk og kulturminner i kommunen Innen kulturfeltet har 2012 fortsatt vært preget av byggearbeider. Nytt hovedbibliotek og en betydelig renovering av Geilo samfunnshus er i løpet av året ferdigstilt. Det er også utført utbedringsarbeider ved Bygdehall, Geilohallen og i tillegg påstartet utomhusarbeider ved nytt hovedbibliotek. Det er først og fremst gulvflater som er utbedret ved byggene. Ved Geilohallen medførte dette at kjøkken nå kan godkjennes av mattilsyn mens nytt toppdekke i hallen skal forebygge skader. I bygdehall er det lagt ny parkett i blåsalen. Gjennomførte tiltak har blant annet ført til en sterk oppgang på i overkant av 3500 i utlånstall for biblioteket til totalt Oppgradering til digital kino har gitt en sterk økning i antall kinobesøkende og Hol hadde i desember det høyeste gjennomsnittlige besøkstallet i Hallingdal. Hol kommunes rike mangfold av frivillige lag og organisasjoner er tildelt tilskudd og en rekke produksjoner er støttet i form av prosjektledelse og utstyr. Det er en tydelig oppgang i antall produksjoner som viser at strategien med å stille til rådighet kompetanse innen kulturproduksjoner og avviklingsutstyr gir effekt. Arrangement og produksjoner gjennom 2012 viser en svært mangfoldig kulturkommune. Tilskuddene er fordelt til 17. mai komiteer, grendeutvalg, kulturbygg utenfor kommunalt eie, idrettsanlegg, barn og unge, lekeplasser, til diverse organisasjoner og som prosjekttilskudd. Totalt nær 1,5 millioner er fordelt. I tillegg har kommunen finansiert sti- og løypeproduksjon samt kommunal andel av spillemidler. I alt ble det behandlet 17 spillemiddelsøknader der staten innvilget om lag 2,5 millioner kroner i støtte til anlegg i Hol for I overkant av 2 millioner ble tildelt rehabilitering av svømmebasseng. I tillegg mottok Geilo IL tilskudd til utbedring av løypenett ved Geilohallen. Antall anlegg som fremmes i spillemiddelordningen i Hol er stor og over tid har det ført til en svært god anleggstilstand. Antallet viser også at lag og organisasjoner i Hol er aktive og innehar en sterk økonomi. Etaten har de siste årene organisert kunstutstilling på Geilojordet. Her er fokuset lokale kunstnere eller kunstnere med lokale mo Ved Fekjo kulturminnepark har Hol kommune i samarbeid med Norsk billedhuggerforening årlige skulpturutstillinger i tillegg til de faste installasjonene av Gunnveig Nerol og Terje Isungset. Sommeren 2012 var følgende kunstnere representert: Kjersti Wexelsen Goksøyr, Øystein Bernhard Mobråten, Tove Traavik, Skule Waksvik og Nils Aasland. Fritidsklubbtilbudet i kommunen var nærmest uendret i Fritidsklubbaktiviteten på Geilo foregikk på Skarvet Ungdomskafé. Kommunestyret vedtok at driften av Skarvet Ungdomskafé skulle «flyttes» til egne lokaler, f.eks. skoler og samfunnshus, i løpet 15

19 av Dette er gjennomført. Oppmøtested er Geilo samfunnshus. I tillegg driftes avdelingene i Hovet og i Hol som tidligere. Innenfor kulturvern er det arbeidet med utgivelse av bygdebok, utvandrerhistorie, samt en rekke mindre utgivelser der særskilt fotomateriell fra bygdearkivet er nyttet. I løpet av året har digitalisert material fra fotoarkivet blitt tilgjengelig for publikum over internett. Hol kommune er den eneste kommunen i Hallingdal med tilsatt medarbeider i bygdearkivet. Det er fortsatt laber interesse fra de andre kommunene å gjøre Hol bygdearkiv til et regionalt fotoarkiv. Digitalisering av fotoskatten i Hol fortsetter og er nå blitt delvis tilgjengelig for publikum. Velferdssentrene i Hol er politisk vedtatt å være brukerstyrt. Innhold og daglig drift ledes av et valgt styre der politisk representant, valgt i Utvalg for kultur og levekår, er leder. Ved velferdssentrene er det gjennomført aktivitetsprogram der brukere selv organiserer en rekke tilbud. I tillegg gjennomføres det aktivitetstilbud gjennom de kommunale ordningene: kulturell spaserstokk og kulturell pilleeske. Velferdssentrene er spesielt godt benyttet av aldersgruppen 70+. Det har vist seg vanskelig å rekruttere brukere fra yngre aldersgrupper. I alt ble det servert nær 2500 middager gjennom året. Ordningen eldre hjelper eldre samt at senteret disponerer egen bil har bidratt til å hjelpe mange eldre med nødvendig skyss eller andre gjøremål. Det er også igangsatt et utviklingsarbeid for å rekruttere nye brukere, dette i et ønskelig samarbeid med lag og organisasjoner. Innbyggere og gjester i Hol kommune skal føle trygghet for egen helse og velferd Samhandlingsreformen ble innført den 1. januar Samme dato ble det innført ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og ny folkehelselov. Reformen skal bedre samhandling mellom nivåene i helsevesenet, sikre bedre ressursutnyttelse og gjøre det lettere å være pasient. Det har i 2012 vært et utstrakt samarbeid mellom kommuner og helseforetak når det gjelder tjenesteavtaler som skal sikre samhandling mellom nivåene. Samarbeidet har også resultert i at Hallingdal, som en av de første regionene i landet, har etablert et øyeblikkelig hjelp tilbud på Hallingdal sjukestugu, med både statlige og kommunale senger. Hol kommune var godt forberedt på de endringene som kom med reformen, samtidig som endringene var noe mindre enn forventet. Hol er en av kommunene i fylket som legger inn færrest pasienter på sykehus, og praktisk talt alle utskrivningsklare pasienter får et godt kommunalt tilbud etter endt sykehusinnleggelse. Dette skyldes en godt utbygd kommunalt helsetjeneste og godt samarbeid mellom fastleger og kommunen. Selv om reformen ikke har ført til de helt store omveltningene til nå, er Hol forberedt på at det kan komme endringer. Det forventes fortsatt flere og dårligere pasienter til kommunen fordi flere pasienter får behandling på sykehus, samtidig som liggetiden går ned. 16

20 Samhandlingsreformen har også til hensikt å sette fokus på forebygging og folkehelse. Kommunen har organisert dette arbeidet i en egen folkehelsegruppe som både skal se på-, holde seg oppdatert på-, og foreslå tiltak for å bedre folkehelsestatusen i kommunen. Arbeidet og tenkningen er i gang, men kommunen er likevel bare i startgropa når det gjelder kommunen som den viktigste aktøren i folkehelsearbeidet. For å møte samhandlingsreformen lokalt i dalen, ble «prosjekt Hallingdal lokalmedisinske tjenester» etablert for noen år siden. Dette har nå kommet så langt at det er vedtatt videreført fram til 2015 og at politisk nivå er enige om de store linene og hovedtiltakene: Det er fire hovedområder som peker seg ut: 1. Samarbeid om Hallingdal sjukestugu Mål er å få til en bindende avtale i 2014, som sikrer 10 kommunale og 10 statlige sengeplasser på HSS. 2. Samarbeid om flere tiltak innenfor helse og omsorg.(psykolog, legevakt, demensomsorg) 3. Samarbeid om folkehelse, både organisatorisk og praktisk 4. Samarbeid om et kompetanse, lærings- og mestringssenter Selv om innføring av samhandlingsreformen har vært viktig i 2012, har det også vært fokus på å rullere pleie- og omsorgsplanen. Planen ble vedtatt i desember 2012 og har tilpasset kommunehelsetjenesten til nytt lovverk og tilpasset organisasjonen til nye bygg på Geilo. Planen fokuserer også på at det skal bli bedre samhandling mellom avdelinger og etater og den fortsetter forberedelsene til eldrebølgen som kommer i nær framtid, se tabell. Dette innebærer blant annet å gjennomføre modernisering av de to bo- og behandlingssentrene i kommunen. Framskrivning av folketallet i Hol, basert på data hentet fra Statistikkbanken mai 2012 Folkehelseprofil (Folkehelsebarometer) utarbeides av Folkehelseinstituttet. Det er andre året en slik folkehelseprofil utarbeides. Dette er i samsvar med ny Folkehelselov som ble innført 1. januar Profilen inneholder mer enn 30 forskjellige indikatorer innenfor 17

21 feltene: befolkningen, levekår, miljø, skole, levevaner, helse og sykdom. Dette er indikatorer vi kan følge fra år til år. På indikatorene psykisk helse (legemiddelbruk, sykehusinnleggelser og fastlegepasienter med psykiske diagnoser) er Hol kommune bedre stilt enn gjennomsnittet i fylket og landet. Årsaken til dette kan være et godt utviklet kommunalt helsetilbud. I forhold til hjerte- og karlidelser, diabetes type II, samt krefttilfeller er kommunen omtrent på gjennomsnittet i fylke og land. Det ble gjennomført flere byggearbeider ved helseinstitusjonene i kommunen i Fire bad på Geilotun er pusset opp. Hol legekontor er renovert. Utomhusplanen ved Geilotun er ferdigstilt og har gitt forbedret trafikal avvikling, nye parkeringsløsning, nødlandingsplass for ambulansehelikopter og redusert innsyn til kontorer. Kommunen har også tatt i bruk 14 nye omsorgsboliger for eldre, 14 nye omsorgsboliger for barn og unge og arbeidet med ombygging av omsorgsbolig ved Stasjonsvegen i Hol er begynt og vil fortsette i Hol kommune skal gjennom langsiktig planlegging ha et aktivt landbruk og en god forvaltning av utmarksressursene i alle bygder Landbruket er en viktig ressurs for sysselsetning og bosetting i Hol. I tillegg skaper næringen grunnlag for produksjon av fellesgoder knyttet til kulturlandskap, miljø og levende bygder. Virkemiddelbruken innenfor landbruket i kommunen er i stor grad å formidle videre statlige tilskudd til aktive gårdbrukere. Fra 2012 ble det mulig å søke støtte fra kommunalt næringsfond også til landbruksformål. Det har vært fire søknader på BU midler, alle på utbygging for melk. En gjaldt melkerobot for ku og tre var med sanering av geitesykdommer. Bruk av miljømidler innenfor skog- og jordbruk følger vedtatt tiltaksstrategi. Målsettingen er å opprettholde og videreutvikle kulturlandskapet i Hol. I 2012 søkte 91 gårdbrukere om produksjonstilskudd/avløsertilskudd. Det utløste 20,2 mill. kr i tilskudd. Gjennom hele 2012 ble det arbeidet med å revidere nye gardskart og digitalisere disse. Gardskarta i kommunen skal være ferdig revidert midtsommers Gjennom vedtatte planer er det omdisponert 4 dekar dyrket mark og 83 dekar dyrkbar mark til annet enn landbruksformål. Hol kommune er ingen stor skogbrukskommune. Det ble avvirket m 3 skog til en bruttoverdi av ca kr. Ca. 50 % av dette virket gikk til pelletsfabrikken i Kleivi. Hol har et balansekvantum på ca m 3. Det ble satt ut planter på 162 dekar og utført ungskogpleie på 65 dekar. Samlet utbetaling av skogfond var kr, og det står 1,8 mill. kr på skogfond. 18

22 Hol kommune skal ha en langsiktig og bærekraftig arealforvaltning Kommunal planstrategi ble vedtatt i kommunestyret Denne ble utarbeidet med hjemmel i den nye planloven, hvor det nå kreves at alle kommuner skal vedta en kommunal planstrategi senest ett år etter konstituering av et nytt kommunestyre. Kommunal planstrategi er en slags «plan for planleggingen», hvor det vurderes hva slags planbehov kommunen har de neste 4.årene. I planstrategien ble det gjort en vurdering av behov for å revidere kommuneplanen, og det ble lagt føringer for hvilke andre planbehov kommunen har de neste 4 årene. Strategien kan oppsummeres med følgende punkt: Kommuneplanens samfunnsdel skal ikke revideres i valgperioden Kommuneplanens arealdel er under revisjon Kommunedelplanen for Geilo skal ikke revideres i valgperioden Nye planer som skal utarbeides i valgperioden Kommunedelplan for Helse og omsorg Plan for kultur Handlingsplan for næringsutvikling Detaljreguleringsplan for industriområde på I3, Vøllo Detaljreguleringsplan for en gang- og sykkelvegtrasè iverksettes i henhold til prioritering i Trafikksikkerhetsplanen (revidert 2012) Et kommunalt planarbeid for Hardangerviddatunnelen iverksettes i forbindelse med en vedtatt igangsatt konsekvensutredning. Prioritering av kommunale reguleringsplaner ble gjort i kommunestyret i forbindelse med vedtak av kommunal planstrategi. Kommunestyret vedtok følgende prioritering av kommunalt reguleringsplanarbeid: 1. Reguleringsplan for skole- og idrettsområdet 2. Detaljreguleringsplan for Grønlie boligfelt 3. Områderegulering Ustaoset sentrum 4. Områderegulering Vestlia 5. Detaljreguleringsplan for gang- og sykkelvegtrasèer i.h.h.t. trafikksikkerhetsplanen 6. Detaljreguleringsplan for industriområde I3, Vøllo 7. Detaljreguleringsplan for boligområde B7, Treervegen 8. Revisjon av reguleringsplan Hol sentrum 9. Revisjon/oppdatering av gamle kommunale reguleringsplaner. Kommuneplanens arealdel er under revisjon. Denne omfatter hele kommunen unntatt Geilo. Arealdelen skal blant annet følge opp de arealbehovene og arealendringene som fremkommer i kommuneplanens samfunnsdel. Private utbyggere kom med 154 innspill til planarbeidet. Kommunen gjennomførte grovsiling av innspillene ut fra føringer i vedtatt planprogram. Kommuneplanutvalget vedtok å «sile ut» 57 innspill. Resterende 96 innspill har i løpet av 2012 i en konsekvensutredning blitt vurdert nærmere. Forslag til revidert 19

23 kommuneplankart er utforma i samsvar med plan- og bygningslov av 1.juli 2009, på grunnlag av kommuneplanutvalgets vurdering etter konsekvensutredningen. Utarbeiding av reviderte planbestemmelser og planbeskrivelse er påbegynt. Avgrensing av hensynsone for villrein i Nordfjella vil måtte foregå parallelt med Regionalplan for Nordfjella. 1. gangs behandling av kommuneplanens arealdel forventes å kunne skje i juni Kommunedelplan for Geilo, som ble vedtatt i 2010, legger til rette for nye områder for boligformål, reiselivsutvikling, nærings- og industriområder, samt fritidsboliger. Planen er et styringsverktøy for Geilo fram til Flere planer, detaljreguleringsplaner, etter ny kommunedelplan for Geilo ble behandlet i Aasremmenden på Kikut er det største. Det er også private hyttefelt i Blomsetlie og ved Eilevstølen som var under behandling. Regional plan for Hardangervidda ble vedtatt i tre fylkesting høsten Dette er en plan for alle kommunene rundt Hardangervidda, både fra Buskerud, Hordaland og Telemark. Planen skal sikre villreinens levevilkår, men skal også ta hensyn til lokal bruk og næringsutvikling i fjellområdene. Planen forutsetter at fylkene og kommunene arbeider videre med et handlingsprogram for konkret å få gjennomført vedtatte intensjoner. Handlingsprogram , med fastsetting av finansiering, tidsplan og ansvar, ble påbegynt i 2012 og vil fortsette i Regional plan for Nordfjella Etter oppdrag fra Miljøverndepartementet utarbeides det regional plan også for dette området. Planen skal ivareta villreinen og dens leveområder, men den skal også vektlegge muligheter for næringsutvikling og rekreasjon. Planen vedtas i fylkestingene i Buskerud, Hordaland og Sogn og Fjordane. Det skal legges vekt på lokal og kommunal medvirkning. Arbeidet startet høsten 2010 og forventes vedtatt i Hol kommune skal ha en effektiv, trygg og miljøvennlig infrastruktur Hol kommune har en egen kommunedelplan for trafikksikkerhet. Det har blitt arbeidet med oppfølging av planen i Den danner også grunnlag for prioritering av trafikksikkerhetstiltak og for å kunne søke om regionale og statlige trafikksikkerhetsmidler. Kommunedelplanen vil bli revidert i 2013 med det formål å oppdatere tekstdelen i planen, og revidere tiltaksdelen slik at den blir oppdatert og mer oversiktlig. Tildelte trafikksikkerhetsmidler 2011 fra Fylkeskommunen til trafikksikkerhetstiltak Dagali og Skurdalen oppvekstsenter på kr ,- ble godkjent overført til Disse midlene er benyttet som finansiering av gjennomført tiltak i Det er også søkt om trafikksikringsmidler for vegtiltak for gjennomføring i Øyovegen trinn II (utbedring av vegbane og implementering av fortau) startet i 2012, men ble ikke gjennomført pga manglende finansiering (utlyst to ganger). I forbindelse med godkjent budsjett, handlings- og økonomiplan ble det bevilget midler, slik at tiltaket kan gjennomføres i

24 Holdningsskapende arbeid er like viktig som de fysiske tiltakene når det gjelder trafikksikkerhet. Alle skolene i kommunen har egne planer for trafikkopplæring. Nye kjøretøyer er fremskaffet til Teknisk Etat i 2012 (traktor, hjullaster og lastebil med krokløft). Deler av maskinparken til Teknisk Etat har vært brukt i forbindelse med klargjøring asfaltering av de kommunale vegene i Ny reguleringsplan for Geilo skole og idrettsområde er under arbeid, men ble ikke ferdigstilt i Den forventes ferdig våren Det er en komplisert plan der spesielt avkjørselsproblematikken til Fv 7 er vanskelig og må løses i samarbeid med Statens Vegvesen. Arbeidet med Knutepunktutvikling i området rundt Geilo Stasjon fortsatte i 2012 (utvikle områdene rundt stasjonen, styrke kollektivtransporten til/fra Geilo, bedre parkeringsløsninger og tilgjengelighet til stasjonen). Tiltaket fikk tildelt kr ,- i KID-midler i 2012, og arbeidet med prosjektet fortsetter i For parkeringsplass Kikut, Skurdalsåsen er det gjennomført prosjektering og grunnerverv i Tiltaket ble fremlagt på nytt i 2012 ifb med budsjettbehandlingen, men tiltaket ble nedprioritert i planperioden. Prosjekt Hegnavegen utvidelse/fortau og tilhørende VA-prosjekter ble i budsjettbehandlingen bestemt gjennomført i Dette vil bli sett i en sammenheng med arbeidet med Knutepunktutvikling Geilo stasjon. Oppdatering og revidering av «Hovedplan vannforsyning» og «Hovedplan Avløp og vannmiljø» er påbegynt, men ikke ferdigstilt som planlagt i Dette skyldes at arbeidet med kommunal VA-norm er prioritert (standardisering, regelverk og beskrivelse av opparbeidelse og tekniske løsninger for kommunale VA-anlegg og -ledningsnett), samt at tidligere vedtatte VA-prosjekter må/måtte struktureres, kvalitetsikres kostnadsmessig og behovsvurderes sett opp mot de fremtidige behovene/va-investeringer i oppdaterte hovedplanene «Hovedplan vannforsyning» og «Hovedplan Avløp og vannmiljø». Dette gjelder prosjektene: Utvidelse høydebasseng Hovet Utvidelse Sudndalen renseanlegg Utvidelse Hol Vannverk Pumpestasjon ved Hol badeplass VA Høgehaugfeltet VA Nye Havdalsvegen VA Lien (vil bli gjennomført i 2013 i delsamarbeid med Statens vegvesen) «Hovedplan vannforsyning» og «Hovedplan Avløp og vannmiljø» forventes ferdigstilt og sendt til politisk behandling i

25 Det har vært arbeidet med flere kommunale VA-prosjekter i Hovedledning kloakk Geilo øst, parsell I og ombygging Dagali VA er tilnærmet ferdigstilt. Arbeidet med hovedledning kloakk Geilo øst, parsell II er påstartet i 2012 og vil bli med stor sannsynlighet bli ferdigstilt i 2013 med enkel oppussing i VA i Geilo sentrum er samkjørt med Gatebruksplan Geilo sentrum, og dette arbeidet vil fortsette parallelt med pågående og kommende faser for Gatebruksplan Geilo sentrum. Enkelte deler av eksisterende VAledningsnett er blitt rehabilitert ifb med «Vedlikeholdsfond» i Arbeid med forbedret funksjonalitet for overvåkning av renseanlegg og pumpestasjoner i østre dalføre er startet, og arbeidet vil fortsette i 2013 for å få en enhetlig/standardisert teknologisk overvåkningsløsning for VA-anleggene i Hol kommune. Hol kommune skal være en foregangskommune innen klimaarbeid og bærekraftig energibruk Det er utarbeidet en regional klima- og energiplan for Hallingdal og Valdres. Det samla klimautslippet innenfor kommunens grenser er høyt over landsgjennomsnittet. Grunnen er hovedsakelig veitrafikken med gjennomgangstrafikk og trafikk til turistanleggene. Det største potensialet for reduksjon av klimautslipp i Hol kommune ligger i Redusert veitrafikk Overgang fra bruk av olje /kull til biobrensel Mer klimaoptimalt landbruk. Det er startet opp med å utarbeide en lokal klima- og energiplan for kommunen. Planen ferdigstilles i Hol kommune har et Energitiltaksfond på kr som hvert år støtter innbyggere og næringsliv som går over til å bruke nye fornybare energikilde. I henhold til EUs vanndirektiv er alle vannforekomster i Hol kartlagt med henhold på økologisk tilstand, fysiske inngrep og forurensing. Rapporten «Vannområde Hallingdals vesentlige vannforvaltningsspørsmål» er utarbeidet. Det skal i løpet av 2013 utarbeides tiltaksplan for vannområde Hallingdal. Hol kommune videreførte i 2012 ordningen med pristak på strøm. Større næringsdrivende har en maksimalpris på 40 øre/kwh, mindre næringsdrivende og innbyggere har en maksimalpris på 45 øre/kwh. Alle næringslivskunder ble tilskrevet og måtte svare på konkurransevridning i henhold til EUs regelverk. I denne sammenheng merker en seg at mange næringsdrivende ikke vet at de nyter godt av den «støtteordning» Hol kommune har på strøm. Det er arbeidet med oppfølging av varmeplan for Geilo med planlegging av flere fjernvarmeanlegg. Det har imidlertid ikke lykkes med å etablere et fjernvarmeanlegg i Geilo sentrum. For å motivere befolkningen skal kommunen drive informasjon og holdningsskapende arbeid for innbyggere og tilreisende. Barn og unge er spesielt viktige i slikt arbeid, og alle skolene i 22

26 Hallingdal skal bli regnmakerskoler. Ustekveikja energi har i samarbeid med skoleverket kjøpt inn en energikamptilhenger som skal brukes i undervisning på klassetrinn. Opplegget for regnmakerskoler er Enovas opplegg for klima- og energiundervisning. Hol kommune skal være et trygt lokalsamfunn for fastboende og gjester En sluttrapport for prosjekt Flomsikring Skriu var planlagt sendt frem til politisk behandling i Dette har ikke vært mulig p.g.a manglende prosjektrapport og prosjektregnskap fra NVE. Dette vil bli overlevert i 2013, slik at sluttrapporten vil bli sendt til politisk behandling i Hol kommune har vedtatt risiko- og sårbarhetsanalyse som er et viktig verktøy for å planlegge og gjennomføre tiltak for å øke sikkerheten til alle som oppholder seg i kommunen. Denne planen er blitt fulgt opp løpende med tanke på beredskap og sikkerhet. I 2012 har kommunen arbeidet med å komplettere aktsomhetskart for ras, skred, flom og andre risikofaktorer. Styringsinformasjon og mål samfunnsperspektivet SAMFUNNSPERSPEKTIVET HVA SKAL VI MÅLE FORRIGE RESULTAT MÅL MÅLING HOL 2012 HOL 2012 Miljøsertifiserte bedrifter Innbyggertall Antall fødte Antall barn på venteliste for barnehageplass 1) Arbeidsledighet (%) 1,5 1,5 1,3 1) Det var ved utgangen av 2012 fem barn på venteliste til barnehagene på Geilo. Dette er enten barn under ett år eller barn som har flyttet til Geilo fra andre deler av kommunen. Hovet, Hol og Dagali hadde noe ledig kapasitet. 23

27 TJENESTEPERSPEKTIVET KULTUR OG OPPVEKST Et av tiltakene i prosjektet "Forebyggende arbeid barn og unge" som ble ferdigstilt våren 2012, er Samarbeidsrådet som er satt sammen av ledere for barnevern, PPT, politiet, psykisk helse, helsestasjonen, skole og barnehage. Her diskuteres forebyggende arbeid for barn og unge. Det tverrfaglige arbeidet i barnehager og skoler er også satt i system med faste møter. Felles løft for tidlig innsats er et pilotprosjekt for Hallingdalsregionen under ledelse av Øverby kompetansesenter. Kompetansehevingsprosjektet startet i barnehagene i Prosjektet er støttet av Fylkesmannen med skjønnsmidler. Barns språk- og sosiale utvikling har hovedfokus i prosjektet. Målet er å oppdage eventuell avvikende språk- eller sosial atferd på et tidlig tidspunkt for raskt å sette inn hjelpetiltak. Dersom språkproblematikk og avvikende atferd kan oppdages tidlig og gjøres noe med, vil det spare skolen for store ressurser på sikt. På samlingene deltar fra en til tre ressurspersoner fra hver barnehage. Deres oppgave er å implementere innholdet fra samlingene til resten av barnehagen. Ansatte fra PPT, barneverntjenesten og helsestasjonen deltar også for å gi disse viktige samarbeidspartene den samme innføringen i ny fagkunnskap, og lette samarbeidet med bakgrunn i den kjennskap en får til hverandres profesjoner gjennom prosjektet. Steg 1 av prosjektet er gjennomført. Steg 2 av prosjektet startet så vidt opp i 2012 og har fokus på overgang barnehage skole. Her deltar lærere på klassetrinn i tillegg til barnehagepersonell. PPT for Ål og Hol har over tid slitt med bemanningen slik at saksmengden til tider har hopet seg opp og barnehager og skoler har ikke fått de tjenester det har vært behov for. Ved utlysning av stillinger, leder og saksbehandlere, har søkermengden vært liten. Ål kommune har arbeidsgiveransvaret, og kultur- og oppvekstetaten arbeider tett med ledelsen i Ål med problemet. I 2012 ble det utarbeidet en rapport av revisjonen som synliggjør de problemene PPT har. Organiseringen av tjenesten vil bli tema i tida som kommer. I tillegg sliter Hallingdalkommunene med å få tilsatt logoped. Logopedi er en lovpålagt tjeneste. På slutten av året fikk etaten kontakt med logoped bosatt i Oslo som var villig til å ta timer i kommunen tre dager per måned. Både skole og barnehage har stort behov på området. Kommunen skal med jevne mellomrom føre stedlig, skriftlig tilsyn med barnehagene, jf. Barnehageloven 16. I 2012 er det ført tilsyn med en privat barnehage. Ungdomsrådet har gjennomgått en strukturendring. Det har vært lagt vekt på at rådet skal bestå av ungdom fra ungdomstrinnet og de videregående skolene og at lag og organisasjoner skal være representert. Det er viktig for aktiviteten og engasjementet at ungdomsrådet disponerer egne midler til arrangementer og at det ledes av en voksen. Det er valgt 2 representanter fra videregående skole, en fra ungdomsskolen, NTG og kulturskole/fritidstilbud. Det mangler fortsatt en fra idrettslaget. Rådet har hatt ett møte. 24

28 Hol ungdomsråd er også representert i Hallingdal ungdomsråd. Fritidsleder i Hol kommune er sekretær i Hallingdal Ungdomsråd. Det har vært møter hver andre måned det siste året. Det har gjennomført bussbeltekontroller, laget reklamefilm for bruk av bussbelte som er nominert til Trygg trafikk-pris, jobbet for å få i gang et kulturkort for ungdom i dalen og arrangert «Skummelt oppdrag «på Torpomoen for 350 ungdommer. Andre aktiviteter har vært: Helgekurs for ungdomsrådene i Hallingdal der Hol også var representert, blitt med i Bolystprosjektet og skal fungere som rådgiver på de nye nettsidene i tillegg til flere roller og har gitt penger til felles UKM (Ungdommens kulturmønstring)- camp på Ål. Rådet har også satt i gang et godt samarbeid med den nye kulturkoordinatoren. Det økonomiske løftet for å øke maskintettheten og bedre den digitale kompetansen i skolene ble avsluttet i Målet om at alle elever på ungdomstrinnet skal disponere en maskin og at det skal være to elever pr maskin på barnetrinnet, er nådd. SMART-boards er på plass ved alle skolene og kompetansen i bruken av disse er økt ved kursing. Regionale løsninger for IKT i skolene vil bli gjennomført. IKT/digital kompetanse er også en del av barnehagens fagområder som omtales i forskrift til barnehageloven. Dette fagområdet har ikke blitt prioritert i Hol kommune, men vil være et område som KO-etaten vil arbeide med å avklare strategien for i Hol kulturskole hadde ved årsskiftet 2011/ elever. Økningen skyldes at kulturskolen kunne gi et utstrakt dansetilbud dette skoleåret med til sammen 82 elever på dans. Nytt tilbud 2011/2012 var «Musikaltilbud (Askepop) med 13 elever. Kulturskolen satte også i gang kurset «Kul mat» i samarbeid med Bardøla hotell. Den kulturelle skolesekken er inne i et godt spor i samarbeidet med Buskerud Fylkeskommune. Det utvikles nye lokale tema i Skolesekkens plan. Skarveskolen for 6.trinn er gjennomført for tredje gang, sammen med Statens Naturoppsyn, kulturarbeidere og Nasjonalparkkoordinator. Det er også laget et opplegg «Rekrutt» for 9.trinn i samarbeid med disse aktørene. Den kulturelle barnehagesekken er en plan for musikktilbud for de aller yngste i barnehagen, og for teater for de eldste. I 2012 er det gjennomført teaterforestilling for de eldste. Det er et ønske fra samtlige barnehager å øke fokuset på kulturtilbud i barnehagen. Et samarbeid med kulturskolen er ønskelig. «Den kulturelle pilleesken» (DKP) og «Den kulturelle spaserstokken» (DKSS) er et samarbeidsprosjekt mellom kultur- og oppvekstetaten og helse- og sosialetaten basert på Hol kommunes plan for kultur i omsorgstjenestene. DKP ble utviklet i 2007, rullert og godkjent Det ble tilbudt 22 forestillinger med eksterne artister og 4 opptredener fra Hol kulturskole i Fra høsten 2012 ble det gitt tilbud om ukentlig sang- og musikkaktivitet for beboere på Geilotun og Høgehaug. Ungdommens Kulturmønstring ble gjennomført for 10.gang i egen regi. Det var god oppslutning også denne gangen med nær 100 deltagere. Sett i forhold til folketall er deltagelsen i Hol kommune i en særstilling nasjonalt. Utbedringer ved Geilo samfunnshus medførte en noe enklere gjennomføring enn tidligere. 25

29 HELSE OG OMSORG Hjemmetjenestene er hovedavdelingen i helse- og omsorgstjenestene i Hol kommune. En god og kompetent hjemmetjeneste er kommunens viktigste redskap for å møte framtidige utfordringer. Det er i 2012 sluttført et arbeid som har sett på organisering av hjemmetjenesten til både eldre og yngre brukere. Dette arbeidet foreslår en endring av dagens organisering med større og bedre fagmiljø, bedre samarbeid mellom østre og vestre dalføre, tjenesteyting basert på brukerens behov og dermed bedre kvalitet på tjenestene. Institusjonstjenestene har hatt en svak nedgang i antall pasienter, men har hatt ressurskrevende enkeltpasienter som for bare noen år siden ville ligget på sykehus. De to bo- og behandlingssentrene har, sammen med hjemmetjenestene tatt i mot alle utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Dette har vært gunstig for kommunen rent økonomisk, men også bra for pasientene. Det viser at institusjonene er organisert på en god måte, men kortere liggetid på sykehusene sammen med den kommende eldrebølgen gir grunnlag for fortsatt å se på organiseringen av institusjonstjenestene. Psykisk helse har også i 2012 fått omlag 2 nye brukere hver uke. Disse har behov for samtale, behandling eller annen hjelp for en lidelse relatert til psykisk helse/rus. De aller fleste av disse får hjelp i kommunen, uten at dette resulterer i innleggelse på sykehus. Årsaken til dette er god kompetent bemanning på avdelingen og godt samarbeid med legene. Avdelingen yter også dagsentertjenester og legger til rette for aktivitet for en gruppe brukere på Huset Steensheim. Dette er et svært viktig forebyggende tiltak som reduserer belastningen på helsevesenet og som er til beste for brukerne. Utfordringene på området psykisk helse ligger primært i at det er en økning i antall brukere med psykisk lidelser både på institusjon og i hjemmetjenestene. Det arbeides med tiltak både i forhold til kompetanseøkning i avdelingene, tilrettelagte boligforhold og aktivitet for å imøtekomme disse utfordringene. Helsetjenestene, dvs. lege, legevakt, helsestasjon og fysio- ergoterapi, har stabilt høyt aktivitetsnivå, men også stabile, kompetente medarbeidere som løser de oppgavene de skal. For å utvikle tjenestene ytterligere ønsker vi å se på tiltak som går på samlokalisering og tverrfaglige samarbeidet for å styrke fagmiljøene. Hol kommune gjennomfører brukerundersøkelser innenfor flere fagfelt for å kunne forbedre tjenestene til innbyggerne. De fleste undersøkelsene er utviklet av KS og resultatene er offentlige, Undersøkelsene gjør det også mulig å sammenligne seg med et landsgjennomsnitt. 26

30 Resultatindikator TJENESTEPERSPEKTIVET HVA SKAL VI MÅLE FORRIGE RESULTAT MÅL MÅLING HOL 2012 HOL 2012 Andel (%) årsverk i brukerrettet PLO-tjeneste m/fagutdanning 60,0 60,0 60,0 Andel (%) sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer - 10,0 12,8 Andel (%) av sosialhjelpsmottakere som har fått utarbeidet individuell plan 8,2 15,0 14,9 Andel (%) undersøkelser innen barnevern med behandlingstid over tre måneder 13,6 5,0 30,3 Andel (%) barn med tiltak per med utarbeidet plan 92,0 100,0 78,0 Andel (%) nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst 86,0 100,0 96,0 Andel (%) spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke 92,0 100,0 100,0 Leseferdighet 5. trinn (%-andel på akseptabelt nivå) 72,1 >83,0 79,2 Norsk hovedmål standpunktkarakter 10. trinn 3,8 >3,8 3,7 Regneferdighet 5. trinn (%-andel på akseptabelt nivå) 91,2 >75 76,9 Matematikk standpunktkarakter 10. trinn 3,5 >3,5 3,6 Engelskkunnskaper 5. trinn (%-andel på akseptabelt nivå) - >82,0 70,6 Engelsk standpunktkarakter 10. trinn 3,8 >3,9 4,4 Elevundersøkelse trivsel 7. trinn 4,2 >4,4 4,4 Elevundersøkelse trivsel 10. trinn 4,2 >4,3 4,0 Besøk pr kinoforestilling 13,7 >25,0 42,5 Antall bibliotekbesøk pr innbygger pr år 2,3 6,0 4,5 Antall bibliotekutlån pr innbygger pr år 4,4 8,0 6,3 Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd (kr/lag) Tilskudd til frivillige barne- og - ungdomsforeninger per lag som mottar tilskudd (kr/lag) Servicegrad sentralbord (andel (%) telefoner besvart innen 30 sekunder) 90,4 90,0 90,8 Maksimalt tapte anrop pr dag 2,2 <5 1,9 Avviks- og endringsforklaring: Læringsresultater. Alle resultatene blir drøftet ved hver skole, med de berørte elevene slik Kvalitetsvurderingssystemet for skolene i Hol kommune sier. Tilstandsrapporten for skolene i Hol ble lagt fram for Hol kommunestyre desember

31 Elevundersøkelse trivsel. For disse undersøkelsene er skalaene 1-5, der 1 er dårligst og 5 er best. Tendensen er den samme for begge trinn som for den lokale trivselsundersøkelsen skolene gjennomfører i tillegg. Bibliotekbesøk og utlån pr. innbygger har hatt en betydelig vekst og nærmer seg måltallene. Resultatindikator TJENESTEPERSPEKTIVET HVA SKAL VI MÅLE FORRIGE RESULTAT MÅL MÅLING HOL 2012 HOL 2012 c) Brukerundersøkelse institusjon, beboere a) 3,3 3,5 - Brukerundersøkelse institusjon, pårørende a) 3,4 3,5 - Brukerundersøkelse hjemmetjenesten, brukere a) 3,5 3,7 - Brukerundersøkelse psykisk helse a) 3,3 3,5 - Brukerundersøkelse barnehage foreldre/foresatte b) og d) 4,6 5,0 5,2 Brukerundersøkelse byggesak b) 4,7 4,8 Brukerundersøkelse VA 2012 b) - 4,7 5,0 a) For disse undersøkelsene er skalaen 1-4, der 1 er dårligst og 4 er best. b) For disse undersøkelsene er skalaene 1-6, der 1 er dårligst og 6 er best c) Det er gjennomført brukerundersøkelse kun for barnehager og for vann/avløp i d) Barnehagene gjennomfører brukerundersøkelser hvert år. Annethvert år benyttes den elektroniske versjonen «bedre kommune», og annethvert år benyttes undersøkelse med utgangspunkt i barnehagens årsplan. Elevundersøkelsen (læringsmiljø)- gjennomsnittet for årene : Indekser: 7.trinn 10.trinn Hol Nasjonalt Hol Nasjonalt Trivsel med lærerne 4,2 4,1 3,6 3,7 Mobbing på skolen 1,7 1,4 1,6 1,4 Faglig veiledning 3,6 3,4 3,0 3,1 Mestring 3,9 3,9 3,8 3,8 Faglig utfordring 4,2 4,0 4,1 4,1 For å få et innblikk i hvordan situasjonen i skolene er i forhold til mobbing, vises det til gjennomsnittet for elevundersøkelsen for årene Det er ikke store forskjeller mellom gjennomsnittet i Hol kommune sammenlignet med landsgjennomsnittet over en periode på fem år, men det er verdt å merke seg at Hol ligger høyere på denne indeksen. I Hol kommune har resultatene for indeksen mobbing på skolen variert relativt mye fra år til år både på 7. og 10. trinn. Det er små utvalg og få elever kan gi store utslag på resultatene, men det er likevel grunn til å se nærmere på hva som er årsaken til dette. Resultatene samsvarer ikke alltid med den lokale Trivselsundersøkelsen som gjennomføres på høsten på trinn. Her har skolen muligheten til å gå inn å iverksette tiltak raskt. Det forebyggende arbeidet som gjøres kontinuerlig ved skolene både på klasse og skolenivå, er viktig for læringsmiljøet. Men ikke alt er like lett å måle. God tilgang på ressurser gir flere muligheter for aktiviteter og tiltak. Læreren må se den enkelte eleven og dennes behov og forholde seg til klassen som gruppe. Alle elever skal oppleve mestring og inkluderes. Ledelse 28

32 av læring består ikke av enkeltfaktorer, det er hvordan disse utøves sammen som har betydning. Relasjonskompetanse, regelledelseskompetanse og didaktikkompetanse (å kunne lede læringsforløp), virker sammen på det sosiale systemet i klassen og på enkeltelevene. I 2013 skal det fokuseres på temaet læringsmiljø og mobbing og settes i gang særskilte tiltak. Å motvirke mobbing er også et tema i barnehagen. Dette gjøres ved å sette fokus på vennskap og ved å lære barn konfliktløsing med veiledning av en voksen. Prosjektet «Vennskap gir kunnskap kunnskap gir vennskap» som startet i 2010 videreføres. Det flerkulturelle perspektivet inngår som en naturlig del av prosjektet. RESULTATOPPNÅELSE ANDRE TJENESTER Byggesaksavdelingen hadde også i 2012 et travelt år med noe nedsatt bemanning. Antall nye byggesaker har vært stabilt de siste 3 årene. Byggesaksavdelingen har mye ekstraarbeid med byggesøknader som inneholder feil / mangler. I Hol kommune utgjorde det i % av alle søknadene. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er 17 dager. 8 % av sakene ble ikke behandlet innenfor lovpålagte tider. Hol kommune har ByggSøk som en elektronisk måte å sende en byggesøknad på. Det kom 33 søknader via ByggSøk i Både søknader, endringer, ferdigattester, brukstillatelser og igangsettingstillatelser kan nå sendes kommunen ved hjelp av ByggSøk. Hol kommune gjennomfører tilsyn med ulovlige byggesaker. Alle ulovligheter som er meldt inn i 2012 er fulgt opp. I tillegg utfører kommunen et egeninitiert tilsyn med utvalgte byggeprosjekter. Det ble i 2012 gitt 5 sanksjoner (tvangsmulkt / overtredelsesgebyr) og 12 advarsler / tilbaketrekking av ansvarsrett. Hol kommune hadde i 2012 et ennå lavere antall klager etter plan- og bygningsloven enn tidligere år. Fylkesmannen i Buskerud behandlet 10 klager fra Hol kommune (35 saker i 2010). Av klagesakene fikk Hol kommune medhold i 8 av sakene. 2 saker ble omgjort av Fylkesmannen. Begge sakene førte til erstatningskrav overfor Hol kommune. I 2012 ble det arbeidet med ca. 30 reguleringsplaner. 9 reguleringsplaner ble ferdigbehandlet og vedtatt i kommunestyret. Av disse var 7 private reguleringsplaner og 2 offentlig. Den offentlige planen var Grønlie boligfelt i Hol og ny Trøo-undergang på Geilo. Av de private planene var både nytt boligfelt på Vøllo på Geilo og ny skytebane i Skurdalen. For å klare arbeidsmengden på planavdelingen, er det leid inn konsulenter. Hol kommune er ajour med alle planer, men saksbehandlingstiden kan være lang for noen planer. Årsaken til det er ofte innsigelser fra Fylkesmannens miljøvernavdeling og fra Statens Vegvesen, men kan også skyldes manglende framdrift fra planfremmer. Det ble vedtatt 4 mindre endringer i I 2012 ble det søkt om 46 delinger av eiendom som er 25 saker færre enn året før. Plan- og byggesaksavdelingen behandlet 62 saker i løpet av året. Mange av fradelingssøknadene er dispensasjoner og trenger politisk behandling. Mange saker må behandles både etter plan- og bygningsloven og etter jordloven. Saksbehandlingen har ingen lovpålagte frister og saksbehandlingstiden har vært lang i Hol kommune. Kommunen har imidlertid i løpet av 2012 kommet ajour slik at saker ved årsskiftet behandles fortløpende. 29

33 Teknisk etat har ansvaret for drift og vedlikehold av kommunale veger, gang- og sykkelveger, og mindre tiltak for å bedre trafikksikkerheten der kommunen har ansvar. I 2012 ble «Hovedplan kommunale veger» og «Vedlikeholdsplan kommunale veger» ferdigstilt. Disse planene er levende dokumenter (oppdateres og justeres etter hvert som tiltak gjennomføres) som vil bli/er benyttet til å prioritere nødvendige tiltak på Hol kommunes kommunale veger, gang- og sykkelveger jf vedtak om årlig «vedlikeholdsfond» for kommunale veger, gang- og sykkelveger. Det må forventes at dagens standard på disse typer veger opprettholdes eller forbedres. I forbindelse med kommunale veger, gang- og sykkelveger 2012, er det blitt rehabilitert og asfaltert 4.667,1 lm veg og 1.159,9 lm veg er opprettet og klargjort for asfaltering i Kart- og oppmåling: Figuren viser at det har vært en normalisering av antall kartforretninger de 5 siste årene (midlere verdi 160 stk i året). Avholdte kartforretninger i 2012 var 159 saker. Totalt ble 176 saker avsluttet i Antall rekvisisjoner har økt kraftig fra 2011 (142 saker) til 2012 (231 saker). Restansen av gamle saker som ikke er påbegynt er 86 saker. Pr er det 206 saker som er uavslutta. Av disse er 120 saker påstartet. Saker vil bli fortløpende avsluttet våren Laserscanning av terreng og topografi (forbedret høydedata) i Hol kommune skulle vært ferdigstilt i 2012, men østre dalføre må tas i 2013 pga mye snø i fjellet på sommeren og mindre godt vær sommer/høst i

34 Teknisk etat har ferdigstilt kartlegging og registering av kommunal bygningsmasse i Et eget register/database er utarbeidet som skal brukes videre ifb med FDV-Forvaltning, drift og vedlikehold av Hol kommunes bygningsmasse. Dette registeret vil bli oppdatert fortløpende etter hvert som det skjer endringer med den kommunale bygningsmassen i Hol kommune. Fra 2013 vil Hol kommune ha 212 stk bygninger fordelt på ca m². Antall bygg i eiendoms- og bygningsstrukturen vil bli vurdert årlig fremover av kommende eiendomsavdeling i Hol kommune (eiendomsmelding som blir sendt til politisk behandling en gang i året). Ekstraordinært vedlikehold på kommunal bygningsmasse er gjennomført iht. plan i I 2012 er det blitt gjennomført branntilsyn på alle planlagte særskilte brannobjekt ( 13- bygg). 4 årsplan for feiing og tilsyn er utarbeidet/revidert/oppdatert, samt at ny Brannordningen for Hol kommune ble innført fra 1. januar Hol kommune har overtatt en del nytt VA-ledningsnett i 2012 ifb med eksisterende og gjeldende «Hovedplan vannforsyning» og «Hovedplan avløp og vannmiljø» (gamle inngåtte utbygningsavtaler). I tillegg er det inngått flere nye utbyggingsavtaler med private aktører for kommunal overtakelse ved ferdigstilling av VA-anleggene. Dette inngår i planen for avkloakkisering for vedtatte og godkjente rensedistrikt i Hol kommune innen Av interkommunalt samarbeid kan nevnes Kommunerevisjon IKS, Hallingdal Renovasjon IKS, Retura Val-Hall AS, Vinn AS, IKA Kongsberg, Kommunehelsesamarbeid Vestre Viken. Regionrådet i Hallingdal, Kleivi Næringspark, Felleskjøkkenet for Ål og Hol, Skatteoppkreveren i Hallingdal, PPT (Pedagogisk og Psykologisk Tjeneste) for Ål og Hol, Felles barnevern i Hallingdal, Felles legevaktsentral og nattlegevakt, IKT Hallingdal, Miljørettet helsevern i Hallingdal og Hallingdal Etablerersenter. Hol kommune er vertskommune for Felleskjøkken Ål og Hol, Kleivi Næringspark. IKT-samarbeidet i Hallingdal ble etablert gjennom prosjektet Hallingdalsmagneten ( ) og senere formalisert gjennom vertskommuneavtaler og avtaler om felles disponering av IKT-personell. Samarbeidet er fortløpende utviklet siden 2003 og omfatter nå det meste av IKT-bruk i kommunene. Årsmeldingen følger som eget vedlegg. Barnevernstjenesten har de 2 siste årene vært gjennom en omfattende sammenslåings- og omorganiseringsprosess. Perioden har vært krevende med praktiske utfordringer som flytting til uferdige lokaler, nye edb-systemer, m.m., samarbeidsutfordringer knyttet til en ny felles kultur og ny organisering og faglige utfordringer. I tillegg har periodevis høyt sykefravær ført til stor arbeidsmengde hos de gjenværende. På slutten av året har personkabalen kommet på plass sammen med rutinene, og det forventes en mer stabil tjeneste i årene framover. Årsmeldingen følger som eget vedlegg. 31

35 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET ORGANISASJONSKART HOL KOMMUNE Kommunestyret Utvalg for Kultur og Levekår Utvalg for Plan og Utvikling Kommuneplan utvalget Partssammensatt utvalg Formannskap Kontrollutvalg Formannskapskontor, politisk sekretariat Personalavdeling Økonomiavdeling, lønn Samfunnsutviklingsavdeling Plan og byggesak Landbruk Turistinformasjon Servicekontor Sentraladministrasjonen Rådmann Kultur og oppvekst Helse og sosial Teknisk Stab Bibliotek Kulturbygg Kulturvern Barn - Unge Barnehager 6 Grunnskoler 5+1 Kulturskole Leirskole Stab Geilotun alders- og sjukeheim Høgehaug alders- og sjukeheim Hjemmetjeneste øst Hjemmetjeneste vest Helsestasjon Fysio-og ergoterapi Psykisk helse Legetjeneste NAV 1) Teknisk sekretariat Driftsplanlegging/- prosjekt Driftsavdeling Kart/Oppmåling Brann/Feiing 1) NAV samler tidligere statlige tjenesteområder (Arbeidsetat og Trygdeetat) og kommunale tjenesteområder som sosialtjeneste, økonomisk bistand og tjenester til flyktninger/innvandrere i en etat. NAV kontoret styres av en leder som rapporterer både til kommunen og til stat ved NAV direktøren i Buskerud. De grønne boksene angir den politiske organisasjonen, de blå den administrative. 32

36 Hallingdal og Valdres bedriftshelsetjeneste har bistått med følgende oppgaver: Planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer, 32 t. Retningslinjer for det systematiske HMS-arbeidet, 14 t. Kartlegging og risikovurdering og handlingsplaner, 31 t. Overvåking og kontroll av arbeidstakers helse, 24 t. Individuell oppfølging, oppfølging av sykemeldte, 35 t., herav 29 t. IA-ref. Informasjon og opplæring, 18 t. Samarbeidsfora, AMU/vernetjenesten, 19 t. HMS-aktivitetsplaner, 15 t. Henvendelse fra enkeltarbeidstakere, vernetjeneste og ledere, 17 t. Arbeidsgiveropplæring i november, 32 arbeidsgivere deltok. HaVa BHT har deltatt som rådgivende instans på møtene i arbeidsmiljøutvalget. Hol kommune kjøpte 220 timer av bedriftshelsetjenesten i Av disse er 205 timer brukt. Resterende 15 timer er overført til bruk i Arbeidsgiverstrategien (AGS 2020) ble fulgt opp med temaet omdømme i lederforum og ekstern veileder fra KS. Temaene var følgende: Hva kjennetegner tydelig og effektiv ledelse og hvordan kan dette påvirke omdømmet? Hvordan bygge omdømme som organisasjon og arbeidsgiver? Hvordan jobbe med organisasjonsidentitet og ambassadørutvikling for å fremme stolthet og god rekruttering? Hva blir ledernes rolle? Etiske retningslinjer. Det er utarbeidet en metodikk, trafikklysmetodikken, som brukes i gjennomføringen av etiske diskusjoner på alle arbeidsplasser. Slike diskusjoner gjennomføres en gang i året, i tillegg til konkrete situasjoner som oppstår. Introduksjonssamling for nyansatte ble gjennomført i oktober, 30 nyansatte medarbeidere deltok. Strategisk kompetansestyringsplan. I mai vedtok partssammensatt utvalg strategisk kompetansestyringsplan. Planen inneholder definisjoner/begrepsavklaringer. Hva menes med kompetanse. Plan på hvordan kompetanseplanlegging skal gjennomføres. Kartlegging og analyse av dagens kompetansesituasjon. Kartlegging og analyse av fremtidens kompetansebehov. Kortsiktige og langsiktige kompetansemål en ønsker å oppnå for hele kommunen. Kortsiktige og langsiktige kompetansemål en ønsker å oppnå i etatene. Planen inneholder strategier og tiltak og hvordan en evaluerer og følger opp kompetansetiltakene. Nyhetsbrevet Blåsebelgen som månedlig elektronisk nyhetsbrev er en del av strategiene i kommunikasjonsplanen under «Stolte arbeidstakere i en unik kommune». Nyhetsbrevet går ut til alle medarbeiderne og politikerne og hadde 11 utgivelser i Ny brannordning for Hol brannvesen ble innført fra 1. januar

37 Felles sekretariat ble opprettet 1. januar Kjerneoppgavene til sekretariatet er håndtering av all post-, arkiv- og journalføring i Hol kommune. Rekrutteringsregnskap Faste arbeidsavtaler inngått i Endring av arbeidsavtaler, utvidelser, faste stillinger 51 Vikariater 23 Midlertidige avtaler, engasjement inkl. 39 sommervikariater Totalt 179 Målsettingen med 5 lærlinger i virksomheten ble fulgt opp i I løpet av året var det 6 lærlinger i virksomheten, derav 4 lærlinger innenfor helsefagarbeiderfaget og 2 lærlinger innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget. 2 av lærlingene på helsefagarbeiderfaget fullførte lærlingeperioden i august Begge har fått fast tilsettingsforhold i Hol kommune etter lærlingeperioden. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) har i 2012 avholdt 4 møter og behandlet 18 saker. Av de viktigste sakene behandlet i løpet av året er sykefraværsutviklingen 2011, vurdering av tiltak for fysisk aktivitet, HMS-årsrapport 2011 HAVA BHT, framlegging av vernerunderapporter, tilsynsrapport og varsel om pålegg, systematisk IA- og HMS-arbeid (partssamarbeid), arbeidsplassvurderinger utført av HAVA BHT, evaluering av arbeidsmiljøutvalget og nye aktivitetsplaner (status), system for radonmålinger, strategi for vernearbeidet og nye verneombud for tidsrommet Resultatindikator HVA SKAL VI MÅLE MEDARBEIDERPERSPEKTIVET FORRIGE MÅL MÅLING HOL 2012 RESULTAT HOL 2012 Nærvær (%) 93,5 95,2 93,0 Langtidsfraværet i 2012 er på 7,0 %. I 2011 var langtidsfraværet på 6.0 %. 34

38 Fraværsoversikt Kvinner Menn Totalt Mulige dagsverk 72002, , ,7 Antall dagsverk i arbeidsgiverperioden 1361,9 320,1 1682,1 Antall dagsverk i % i arbeidsgiverperioden 1,9 1,2 1,7 Antall dagsverk 1-8 dager 1065,4 254,1 1319,5 Antall dagsverk i % dager 1,5 1,0 1,4 Antall dagsverk sykemeldinger 926,9 172,0 1098,9 Antall dagsverk sykemeldinger i % 1,3 0,7 1,1 Antall dagsverk svangerskap 395,0 51,0 446,0 Antall dagsverk svangerskap i % 0,5 0,2 0,5 Antall dagsverk sykt barn 108,1 45,4 153,6 Antall dagsverk sykt barn i % 0,2 0,2 0,2 Antall dagsverk langtidsfravær 5150,2 1652,2 6802,4 Antall dagsverk langtidsfravær i % 7,2 6,4 7,0 Legemeldt sykefravær (statistikk fra NAV) viser nedgang i de 3 første kvartalene i 2012 sammenlignet med tilsvarende periode i I siste kvartal var det en oppgang i forhold til samme periode i Totalt sett for hele året er det legemeldte sykefraværet blitt redusert fra 6,30 % til 6,17 %. 1.kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Legemeldt fravær ,7 % 6,5 % 6,6 % 5,4 % Legemeldt fravær ,2 % 6,0 % 6,3 % 7,4 % Foreldrefravær /Uttak av foreldrepermisjon 2012 Kvinner Menn Totalt Fravær pga. sykt barn 0,2 0,2 0,2 Uttak av foreldrepermisjon 0,5 0,2 0,5 Personalpolitiske satsinger Gjennom avtale om Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtala) har Hol kommune utvikla egne delmål for sykefravær, personer med redusert funksjonsevne og avgangsalder. Lokale delmål IA vedlegges årsmeldinga som oversendes til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Tiltak retta mot nedsatt funksjonsevne Gjennom IA-avtala har kommunen satt aktivitetsmål for hvordan virksomheten skal åpne for personer som NAV har avklart og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. Se vedlegg til LDO. Arbeidsgiver skal redegjøre for likestilling i sin årsrapport, jf. «Lov om likestilling, 1 a» 35

39 Kjønnsfordeling i virksomheten 2012 Sektor Menn Kvinner Totalt Sentraladministrasjonen Teknisk etat Helse- og sosial Kultur- og oppvekst Felleskjøkkenet 0 7 Ledernivå Menn Kvinner Totalt 16 (41,03 % ) 23 (58,97 % ) Lederteam 5 (71,43 % ) 2 (28,57 % ) Mellomledergruppa 11 (34,38 % ) 21 (65,63 % ) Kjønnsfordelt lønnsstatistikk Kv. m. Kv. m. Kv. m. Kv. m. Kv. m mill. 1 1 mill -> 1 Ovennevnte lønnsstatistikk tar med seg flere lønnsmottakere enn hva det er faste ansatte i kommunen. Grunnen til dette er at statistikken har regnet med både de som har sluttet og begynt i løpet av året. Kjønnsfordelt statistikk på heltids- og deltidsansatte Kvinner Menn 0 24,99 % ,99 % ,99 % ,99% % Sum

40 Kartlegging av uønsket deltid Gjennomsnittsalderen i helse- og sosialetaten er 47 år. En stor del av bemanningen nærmer seg pensjonsalder. Tiltak må iverksettes for å erstatte deler av bemanningen som pensjoneres seg i løpet av år. I pleie- og omsorgsavdelingene er de fleste ønsker om utvidelse av stillingsstørrelse. Gruppen «ufaglærte» oppgir ønsker om å arbeide mer. Det er en noe lavere andel av faglærte som ønsker å arbeide mer. Blant høgskoleutdannede i pleie- og omsorgsavdelingen er det liten interesse for å utvide stillingene. Det samme gjelder i aldersgruppen år, med en noe lavere andel i gruppene år og år. Konklusjon på undersøkelsen er at den største andelen som ønsker økt stilling er personer uten fagutdanning. Det er samtidig ikke behov for flere stillinger som ikke krever fagutdanning. Dermed må tiltak mot denne gruppen innebære kompetanseheving eller utvidelse av stilling innenfor andre etater. Hol kommune har stor overvekt av kvinner blant sine medarbeidere, de utgjør 72,2 %. Størst kvinneandel finner vi i barnehageområdet og innenfor pleie- og omsorg. Kjønnsdelt statistikk med personalpolitiske satsninger - seniorpolitikk 2012 Kvinner Menn Totalt Seniorpolitisk tiltak AFP I forhold til 2011 er det en reduksjon fra 51 til 48 medarbeidere på seniorpolitiske tiltak. Antall AFP-avganger har økt fra 9 til 17 i samme periode. Ved passerte 62 år har ansatte følgende muligheter: Redusert stilling: 80 % stilling med 100 % lønn. Nedre begrensning til 75% stilling. Reduksjon i arbeidsplikt. Kan gis som en fridag for en periode dersom arbeidstaker ønsker det. Alternativt kan noe av tidsreduksjonen spares og tas ut i sammenhengende perioder fri, men da etter nærmere avtale med leder. For deltidsstillinger gjelder dette forholdsmessig uttak av redusert stilling ned til 75 % stilling. Øvrige likestillingstiltak I kommunens rekrutteringsveileder er følgende målsettinger vedtatt: Oppnå jevnere fordeling mellom kvinner og menn innen de ulike ledernivå og stillingskategorier, noe som kan gi større mangfold og bredde i fagmiljøene. For fag- og lederstillinger, ansatte som arbeider med barn og unge der det ene kjønnet er underrepresentert, skal følgende tekst tas inn i utlysningsteksta: Kvinner/menn oppfordres til å søke. For stillinger hvor arbeidsoppgavene/tjenestene retter seg mot målgrupper hvor det er innbyggere eller mottakere med flerkulturell bakgrunn skal det vurderes å ta følgende tekst inn i utlysningsteksta: Personer med flerkulturell bakgrunn oppfordres til å søke. 37

41 ØKONOMIPERSPEKTIVET 15. mars 2013 ble ureviderte tall for kommunenes og fylkeskommunenes virksomhet i 2012 publisert. KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt rapporteringssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Tallmaterialet omfatter det meste av virksomheten i kommunene og fylkeskommunene, herunder økonomi, skoler, helse, kultur, miljø, sosiale tjenester, boliger, tekniske tjenester og samferdsel. Tallene belyser prioriteringer, dekningsgrader og produktivitet ved hjelp av et stort antall nøkkeltall. De foreløpige regnskapstallene viser at kommunenes økonomi ble styrket i 2012 i forhold til året før. Kommunenes netto driftsresultat anslås til 2,7 prosent av driftsinntektene, mot 2 prosent i For kommunene samlet sett anslås brutto driftsresultat til å være 6,8 milliarder kroner i 2012, omtrent 1,5 milliarder mer enn i 2011 Brutto driftsresultat utgjorde dermed 2 prosent av driftsinntektene i 2012, mot 1,7 prosent året før. De foreløpige tallene viser en kraftig økning i netto driftsresultat fra om lag 6,3 milliarder i 2011 til i overkant av 9,3 milliarder kroner i 2012, en økning på i underkant av 3 milliarder kroner. Kommunenes brutto investeringsutgifter anslås til 37 milliarder kroner i 2012, mot 36 milliarder i Investeringsutgiftene var dermed fortsatt på et høyt nivå i Underskudd før lån og avsetninger endte på rundt 9,5 milliarder kroner i 2012, en bedring på om lag 1,2 milliarder kroner i forhold til året før. Lånefinansieringens andel av de samlede investeringene var 54,8 prosent i 2012, mot i overkant av 60 prosent året før. Reduksjonen i investeringenes lånefinansiering var på om lag 1,5 milliarder kroner fra 2011 til Videre viser foreløpige tall at kommunene i 2012 hadde en langsiktig gjeld uten pensjonsforpliktelser på i underkant av 268 milliarder kroner, eller 78 prosent av driftsinntektene. I 2011 var gjelden på 252 milliarder kroner. Pensjonsforpliktelsene øker fra år til år, og for 2012 er disse anslått til 380 milliarder kroner. Kommunene avsatte 0,9 milliarder kroner til fond i 2012, det vil si 0,8 milliarder mindre enn i Utgiftene til helse og omsorg øker som følge av samhandlingsreformen Det meste av kommunenes ressurser går til kommunal tjenesteproduksjon. Ser man på landet samlet, utenom Oslo, går rundt 78 prosent av netto driftsutgifter til sentrale kommunale tjenesteområder som barnehage og grunnskole samt helse- og omsorgstjenester. De kommunale driftsutgiftene til disse tre områdene var på henholdsvis 36,3 milliarder, 61 milliarder og 90,8 milliarder kroner. Helse- og omsorgstjenesten økte med om lag 13 milliarder kroner fra 2011 til 2012, mot cirka 5,5 milliarder fra 2012 til Økningen skyldes hovedsakelig samhandlingsreformen som trådte i kraft fra Driftsutgiftene til administrasjon var på 20,8 milliarder kroner i Netto driftsutgifter til barnehage økte betraktelig fra 2010 til 2011, fra 5,9 milliarder til om lag 34 milliarder kroner. Dette skyldes at barnehagetilskuddet fra og med 2011 er innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Endringen i finansiering medfører at inntektene som tidligere 38

42 ble ført på barnehagetjenesten, nå inntektsføres samlet for hele kommunen. I 2012 økte netto driftsutgifter til barnehage med ytterligere 2,5 milliarder kroner. Prosentandelen barn i alderen 1-5 år med barnehageplass var 89,3 prosent i 2012, mot 88,5 prosent året før. Tallene for 2012 viser også at antall barn som får spesialundervisning og særskilt norskopplæring øker. I tillegg er det en liten økning i antall barn med barnevernstiltak sett i forhold til Antall sosialhjelpstilfeller ble noe redusert fra 2011 til Hol kommunes økonomi var vesentlig bedre i 2012 enn i Netto driftsresultat ble 8,3 % av driftsinntektene mot 4,9 % året før. Brutto driftsresultat var på 24,7 mill. kr for 2012, om lag 15,2 mill. kr bedre enn i Brutto driftsinntekter var på 518,7 mill. kr, mens brutto driftsutgifter endte på 494,0 mill. kr. Brutto driftsresultat utgjorde dermed 4,8 % av driftsinntektene for 2012, mot 2,0 % året før. Veksten i inntektene var på10,2 % og utgiftsveksten var på 7,1 %. Netto driftsresultat for Hol kommune økte fra 23,0 mill. kr i 2011 til 43,1 mill. kr i Økte finansinntekter (utbytte) førte til noe lavere eksterne finanstransaksjoner i 2012 enn året før. Renter og avdrag på lån sammen med utlån var 4,6 mill. kr høyere, renter på bankinnskudd var omtrent uendret mens utbytte var 8,0 mill. kr høyere enn i Økningen i netto driftsresultat forklares med høy inntektsvekst og lavere finansutgifter. Hol kommune har et ekspansivt investeringsbudsjett. For 2012 var det lagt opp til nye investeringer med 112,4 mill. kr. I tillegg vedtok kommunestyret en overføring av ubrukt investeringsramme på 192,4 mill. kr. Denne rammen er ikke budsjettjustert og kommer i tillegg til budsjettrammen i Regnskapsresultatet 2012 viste en total investeringsutgift på 152,4 mill. kr. Hol kommune fikk et underskudd før lån og avsetninger på 60,3 mill. kr i 2012, en økning på 14,4 mill. kr i forhold til året før. Lånefinansiering av investeringene i Hol økte med om lag 4,5 millioner kroner. Lånefinansieringens andel av de samlede investeringene var 39,0 prosent i 2012, mot 63,1 prosent året før. Den langsiktige gjelden uten pensjonsforpliktelser var på 368,2 mill. kr, eller 71,0 prosent av brutto driftsinntekter. Året før var gjelden på 287,6 mill. kr. Kleivi Næringspark og Felleskjøkkenet Hol og Ål har til sammen 17,3 mill. kr av lånegjelden i 2012 mot 18,7 mill. kr i

43 ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Regnskapet for 2012 er presentert i eget regnskapsdokument og behandles som egen sak. I regnskapet inngår Kleivi Næringspark og Felleskjøkkenet som begge er felles samarbeidstiltak mellom Ål og Hol kommuner. Årsmeldingen gir utfyllende informasjon og vurderinger av hovedtall i regnskapet. I følge kommunelovens 48 skal årsmeldingen gi opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling, resultat av siste års virksomhet samt andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Økonomisk oversikt Drift 2012 Figuren gir et bilde av hovedsummene i regnskapsskjema Økonomisk oversikt Drift 2012, jf. Regnskap 2012 avsnitt 5). Differansen mellom løpende driftsutgifter og driftsinntekter gir brutto driftsresultat. Avskrivninger inngår i løpende driftsutgifter og brutto driftsresultat kan til en viss grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven. Figuren viser et positivt brutto driftsresultat på 24,7 24,7 Mill. kr. -4,3 10,2 9,5-2,0-16,7-16,7-5,5 Hol kommune - Drift Regnskap 2012 Regulert budsjett 2012 Opprinnelig budsjett 2012 Regnskap ,520,1 18,618,9 43,1-1,0 12,1 23,0-31,0-33,9-10,8-13,9 mill. kr i Dette er en vesentlig forbedring i forhold til regnskap 2011 da tilsvarende resultat var 9,5 mill. kr. 32,0 27,3-1,3 17,1 36,6 0,0 0,0 26,2 Veksten i driftsinntektene har vært høyere enn veksten i driftsutgiftene de siste par årene og har snudd den negative trenden fra Brutto driftsresultat målt i forhold til brutto driftsutgifter økte fra 2,0 % i 2011 til 4,8 % i Inntekstveksten dette året var på 10,2 % mot en utgiftsvekst på 7,1 %. Brutto driftsresultat i pst av driftsinntektene Hol Gj.snitt. Hallingdal Gj.snitt Buskerud Gj.snitt alle kommuner 6,8 4,8 3,5 3,2 2,0 2,1 1,2 1,6 2,0 1,1 1,7 0,5 1,6 0,4 0,0 0,0 0,5-1,3-0,1-0,

44 Driftsinntektene var på 518,7 mill. kr i Skatt på inntekt og formue, naturressursskatt og rammetilskudd ( frie inntekter) utgjorde 42,2 % av driftsinntektene. Naturressursskatten er relatert til energisektoren og sammen utgjør inntektene herfra nær 1/3 av de totale driftsinntektene. Energi 27,7 % Driftsinntekter ,7 mill. kr Naturressursskatt 4,3 % Skatt 22,8 % Skatteinngangen for Hol ble på 140,7 mill. kr og var 5,1 %, dvs. 6,8 mill. kr, høyere enn i Budsjettet var på 132,0 mill. kr og merinntektene av skatt på formue og inntekt inklusiv naturressursskatt ble på 8,7 mill. kr. Vertskommune 1,9 % Vann, avløp, renovasjon, slam, feiing/ettersyn (selvkost) 5,9 % Øvrige brukerbetalinger og leieinntekter 5,5 % Ref. tilskudd og andre refusjoner 16,8 % Rammetilskudd 15,1 % Skatt på formue og inntekt inklusiv naturressursskatt for kommunene var på 119,6 milliarder kr. Dette var 6,8 pst mer enn inngangen for Hol fikk tildelt 99,7 mill. kr i rammetilskudd i Med en skatteinngang pr. innbygger på 31,6 % over landsgjennomsnittet bidro Hol til fellesskapet med 21,7 mill. kr gjennom inntektsutjevningen i det statlige rammetilskuddet. Netto utbetalt rammetilskudd ble således78,0 mill. kr i. Dette var 4,0 mill. kr mindre enn budsjettert. De frie inntekter (skatt på inntekt og formue, naturressursskatt og rammetilskudd) hadde en merinntekt på 4,7 mill. kr i forhold til budsjett Figuren viser at de frie inntektene målt i kr pr. innbygger for Hol og Hallingdalkommunene ligger noe høyere enn Buskerud og landet som helhet. Veksten fra 2010 til 2011 var noe lavere for Hol og Hallingdal enn for Buskerud og kommunene samlet sett, men har jevnet seg ut det siste året. Frie inntekter i kr. pr. innbygger Hol Gj.snitt Hallingdal Gj.snitt Buskerud Gj.snitt alle kommuner Inntektene fra energisektoren har stor betydning for Hol. I 2012 var brutto inntekter på 177,2 mill. kr hvorav 165,8 mill. kr er driftsinntekter. Utbytte og renter av ansvarlig lån er finansiell inntekt. Energiinntektene utgjør således nær 1/3 av driftsinntektene. Med fradrag av skatt ble nettoinntekten på 169,8 mill. kr. Av inntektene på Energiomsetning (mill. kr) Kraftrettigheter og produksjon Ørteren/Ustekveikja 90,0 77,0 82,0 72,2 72,8 Overføring fra Ørteren Kraftverk KF 0,0 0,0 0,0 0,0 5,6 Utbytte fra Ørteren Kraftvekr KF 0,0 0,0 0,0 0,0 2,0 Utbytte fra Ustekveikja Energi AS 10,0 2,0 0,0 2,0 4,5 Renter ansvarlig lån Ørteren Kraftverk KF 1,4 1,2 1,2 2,8 3,0 Regulerings- og konsesjonsavgifter 15,8 15,7 15,8 15,6 15,0 Tilskudd til drift renseanlegg på Geilo, E-CO 0,8 0,7 0,7 0,7 0,7 Eiendomsskatt 36,9 30,4 30,4 28,9 30,0 Naturressursskatt 22,3 21,8 21,4 21,8 21,7 Sum inntekter 177,2 148,8 151,5 144,0 155,3 Skatt -7,4-5,5-8,8-9,7-7,6 Netto 169,8 143,3 142,7 134,3 147,7 kraftrettigheter og egenproduksjon (90,0 mill. kr) var 23,0 mill. kr etterslep fra tidligere år. Faktisk inntekt i 2012 ble dermed 67,0 mill. kr, dvs. 10,0 mill. kr lavere enn budsjettert. 41

45 Tilskudd, refusjoner og andre overføringer i forbindelse med de ulike tjenestene utgjorde 87,3 mill. kr (16,8 % av driftsinntektene). Disse inntektene består blant annet av bosetting av flyktninger og innvandrere og kompensasjon for kapitalutgifter vedr. omsorgsboliger, sykehjem og skoler. Øvrige brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter utgjorde 28,7 mill. kr (5,5 % av driftsinntektene). Dette inkluderer blant annet egenbetaling i kulturskole, legetjenester, hjemmebasert omsorg, fysioterapitjenester, skolefritidsordning, leieinntekter, gebyr plan- og byggesak, kart- og oppmåling og egenbetaling på alders- og sykehjem. Vann, avløp, renovasjon, slam og feiing/ettersyn beregnes etter selvkost. Dvs. at de kun skal dekke kommunens kostnader forbundet med disse tjenestene. Avgiftene var på 30,7 mill. kr i 2012 og utgjorde 5,9 % av driftsinntektene. Kommunens driftsutgifter beløp seg til 494,0 mill. kr i Overføringer (10,6 %) inneholder tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av tjenester som inngår eller som erstatter kommunens egenproduksjon. Videreformidling av tilskudd inngår også her. Fordelte utgifter (-0,1 %) gjelder overføringer vedrørende kommunale samarbeidstiltak og internt mellom avdelinger. Lønn, oppgavepliktige godtgjørelser og sosiale utgifter 59,1 % Vertskommune 1,9 % Fordelte utgifter -0,1 % Driftsutgifter ,0 mill. kr Overføringer 10,6 % Avskrivninger 4,0 % Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteprod. 15,6 % Kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteprod. 8,9 % Lønnsutgifter med oppgavepliktige godtgjørelser skyss/kost etc. og sosiale utgifter (pensjon og arbeidsgiveravgift) utgjør 59,1 % av de totale driftsutgiftene. Dette er en reduksjon på 3,6 prosentpoeng fra foregående år. I lønna inngår årets premieavvik (avviket mellom betalt pensjon og aktuarberegnet pensjonskostnad) med netto 9,5 mill. kr (inntektsført) og fjorårets premieavvik med 1,3 mill. kr (utgiftsført). Holdes premieavviket utenfor blir de bokførte utgiftene på 303,4 mill. kr i Disse utgiftene utgjør 61,4 % av driftsutgiftene. Sentraladm. 9,6 % Kultur og oppvekst 38,2 % Vertskommue 1,1 % Teknisk 10,0 % Lønn inkl. sosiale utgifter ,4 mill. kr Helse og sosial 41,2 % Lønnsutgiftene i helse- og sosialetaten og kultur- og oppvekstetaten utgjør 79,4 % av totale lønnsutgifter. 42

46 Lønnsutgifter til plan, byggesak og landbruk inngår i lønnsutgiftene til sentraladministrasjonen. Kultur- og oppvekstetaten sammen med helse- og sosialetaten står for om lag 2/3 av kommunens totale driftsutgifter. Hol er vertskommune for Kleivi Næringspark og for Felleskjøkkenet Hol og Ål. Utgiftsandelen utgjør 1,9 %. Kraft- /energiomsetningen har 1,5 % og utgiftene her dreier seg kun om inntekts- og naturressursskatt. Kultur og oppvekst 31,8 % Driftsutgifter ,0 mill. kr Helse og sosial 34,6 % Sentraladm. 11,4 % Plan- og byggesak 1,6 % Vertskommune 1,9 % Avskrivninger 4,0 % Kraftomsetning 1,5 % Teknisk 13,2 % Resultat eksterne finanstransaksjoner (finansinntekter minus finansutgifter) har vært en positiv bidragsyter fram til og med regnskapsåret Lavere renteinntekter sammen med økte låneopptak og derav økende renter og avdrag på lån, gir negativt resultat i de etterfølgende år. Ustekveikja Energi AS ga for regnskapsåret 2011 et utbytte på 10,0 mill. kr og det var 7 mill. kr mer enn budsjettert. Utbyttet utbetales etterskuddsvis og er bokført i kommuneregnskapet i Eksterne finanstransaksjoner (mill. kr) Renteinntekter 8,3 8,2 8,2 10,3 19,7 Utbytte 10,2 2,2 0,2 2,0 6,5 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Mottatte avdrag på lån 0,0 0,0 0,1 0,0 0,1 Sum eksterne finansinntekter 18,5 10,4 8,5 12,3 26,3 Renteutgifter 7,9 6,2 5,1 4,2 7,7 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avdragsutgifter 12,6 9,4 9,3 6,8 6,7 Utlån 0,0 0,2 1,0 0,0 0,0 Sum eksterne finansutgifter 20,5 15,8 15,4 11,0 14,4 Resultat eksterne finanstransaksjoner -2,0-5,4-6,9 1,3 11,9 Hol har et finansreglement som gir anledning til å plassere overskuddslikviditet i pengemarkedsfond og i obligasjonsfond. Det er ikke foretatt noen plasseringer i Brutto driftsresultat etter fradrag for netto rente- og avdragsbelastning (eksterne finanstransaksjoner) og etter at virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert, gir netto driftsresultat. Resultatet viser hvor mye som kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et utrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent av brutto driftsinntekter over en lengre tidsperiode er ansett som et tegn på en sunn kommuneøkonomi (Kommunal- og regionaldepartementet). Figuren viser en gunstig utvikling for Hol kommune. Med en økning i veksten fra 4,9 % til 8,3 % ligger Hol godt foran gjennomsnittet Netto driftsresultat i pst av driftsinntektene Hol Gj.snitt Hallingdal Gj.snitt Buskerud Gj.snitt alle kommuner 13,5 8,3 7,1 5,7 4,9 4,2 3,7 4,3 2,7 2,8 2,1 2,1 2,7 2,0 2,5 1,9 0,0 1,4 1,5-0,

47 både i Hallingdal, Buskerud og for landet i sin helhet. Netto driftsresultat er brutto driftsresultat korrigert med resultat eksterne finanstransaksjoner og motpost avskrivninger. Avskrivninger er ikke en naturlig kostnad i kommuneregnskapet, men blant annet av hensyn til den nasjonale rapporteringen KOSTRA (KOmmuneSTatRApportering) skal disse kostnadene vises i driftsregnskapet (regnskapsforskriftene). Det finansielle kravet i kommuneloven er imidlertid at driftsinntektene skal dekke avdrag på lån, ikke avskrivninger. I netto driftsresultat er derfor virkningen av avskrivningene eliminert (motpostert) og erstattet med avdrag på lån. Netto driftsresultat viser hvor mye kommunen kan disponere til investeringer og avsetninger etter at løpende driftsutgifter og netto renter og avdrag på lån er betalt. Netto driftsresultat endte for 2012 med et positivt resultat på om lag 43,1 mill. kroner, dvs. 8,3 % av brutto driftsinntekter. I resultatet inngår blant annet momskompensasjon for investeringer med 21,2 mill. kr og netto premieavvik på 8,2 mill. kr. Lønnsrefusjoner budsjetteres ikke og alle bokførte inntekter er et pluss i forhold til budsjettet. I 2012 kom det inn refusjoner på 11,1 mill. kr. Disse inntektene må ses i sammenheng med et merforbruk på 7,3 mill. kr vedrørende vikarlønn og overtid. Sum overført investeringer og netto avsetning gir et internt finansielt fradrag i driften på 6,6 mill. kr. Netto driftsresultat korrigert for Interne finanstransaksjoner (mill. kr) Bruk av avsetninger 68,3 42,5 45,7 71,9 10,9 Avsetninger 41,0 25,4 28,5 76,0 27,1 Overført investeringsregnskapet 33,9 13,9 7,8 1,8 1,2 Netto interne avsetninger 6,6-3,2-9,4 5,9 17,4 netto interne avsetninger gir årets regnskapsmessige mindreforbruk på 36,6 mill. kr, dvs. en økning på 10,4 mill. kr fra Kommunestyret tar stilling til disponering av mindreforbruket ved behandlingen av regnskapet. Det regnskapsmessige mindreforbruket på 36,6 mill. kr fordeler seg slik: netto mindreforbruk sektorene merinntekter energiomsetning økte frie inntekter (skatt og rammetilskudd) økte inntekter eiendomsskatt på verker og bruk mindreinntekt konsesjonsavgifter og integreringstilskudd flyktninger mindreforbruk renter og avdrag på lån merinntekter utbytte 0,1 mill. kr 16,6 mill. kr 4,7 mill. kr 1,7 mill. kr -1,0 mill. kr 7,3 mill. kr 7,2 mill. kr Sektorene har totalt sett god økonomistyring, men varierer noe innbyrdes: sentraladministrasjonen kultur- og oppvekstetaten helse- og sosialetaten teknisk etat 0,8 mill. kr -5,8 mill. kr 6,1 mill. kr -1,0 mill. kr 44

48 Sentraladministrasjonen har et mindreforbruk i Det har vært større utgifter til arealplanlegging enn budsjettert. Gebyrinntektene for plan- byggesak dekker ikke de faktiske utgiftene. Det har i tillegg vært nødvendig å leie konsulenthjelp til plansaksbehandling for å overholde lovpålagte frister. Kultur- og oppvekstetaten nådde ikke målet om redusert rammetimetall og nedbemanning for Regnskapet viser et merforbruk. Det arbeides kontinuerlig for å nå målene. Helse og sosialetaten har et mindreforbruk i Avdelingene i etaten har hatt god økonomistyring. Mindreforbruket skyldes også større statlige tilskudd enn budsjettert, et mindreforbruk knyttet til medfinansiering i samhandlingsreformen og periodevis lite belegg på Høgehaug. Teknisk etat har et merforbruk i Heri ligger korrigering av selvkostfond. Holdes denne korrigeringen utenfor, har etaten et mindreforbruk som i hovedsak skyldes innsparinger på laserskanning og oppbygging av mur bak kommunehuset. I tillegg har ny brannordning medført reduserte utgifter for brannvesenet. Økonomisk oversikt - Investering 2012 Figuren gir et bilde av hovedsummene i regnskapsskjemaet Økonomisk oversikt Investering 2012, jf. Regnskap 2012 avsnitt 6). Mill. kr. Hol kommune - Investering Regnskap 2012 Regulert budsjett 2012 Opprinnelig budsjett 2012 Regnskap ,6 216,9 213,7 152,4 144,5 126,8 112,4 111,8 95,8 77,4 68,0 66,6 36,4 24,4 9,1 3,5 28,5 23,5 12,9 7,6 33,931,0 10,8 3,1 1,2 0,0 0,0 0,0 Det er bokført inntekter med 36,4 mill. kr: tilbakebetalt forskuttering salgsinntekter, behandlingsgebyr og trafikksikringstiltak spillemidler Geilo samfunnshus, svømmebasseng tomter/grunn Geilo sentrum utbyggingsavtale infrastruktur utbyggingsavtale ledningsnett tilskudd omsorgsboliger 0,5 mill. kr 0,7 mill. kr 0,7 mill. kr 0,7 mill. kr 3,4 mill. kr 5,9 mill. kr 9,3 mill. kr 45