Årsmelding Kriminalitets- og rusforebygging blant barn og unge i Oslo

Transkript

1 Årsmelding 2014 Kriminalitets- og rusforebygging blant barn og unge i Oslo

2 3 Innledning 4 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 6 Mål, målgrupper, strategier og innsatsområder i SaLTo-modellen 10 INNSATSOMRÅDE 1: Sikre trygge og inkluderende skoler motvirke fravær og frafall KONFLIKTFOREBYGGING RUSTILTAK TETT OPPFØLGING LOKALT SAMARBEID 18 INNSATSOMRÅDE 2: Tett og målrettet oppfølging av unge lovbrytere, gjengangere, nettverk og gjenger UNGE GJENGANGERE SAMARBEID OM STRAFFEGJENNOMFØRING 22 INNSATSOMRÅDE 3: Forebygging og beredskap med hensyn til konflikter og vold : HATKRIMINALITET OG EKSTREMISME : MEGLING OG FOREBYGGING AV KONFLIKTER : SEKSUELLE OVERGREP, VOLD OG KRIMINALITET 30 INNSATSOMRÅDE 4: Forebygging mot utvalgte målgrupper og arenaer : SENTRUM : RUSTILTAK : MØTEPLASSER : JOBB OG PRAKSIS : LOKALE TILTAK OG ARRANGEMENTER : BYDEL ALNA: LOKAL FOREBYGGING GJENNOM NETTVERK OG SAMARBEID 42 INNSATSOMRÅDE 5: Utvikle gode modeller for samarbeid utsatte unge år : RUSTILTAK : OPPLÆRING OG SYSSELSETTING 48 INNSATSOMRÅDE 6: Informasjon, metode- og kompetanseutvikling og kunnskapsutvikling : SAMARBEIDSNETTVERK : HANDLINGSPROGRAM, PLANER, RAPPORTER, VEILEDERE M.M : KONFERANSER, SEMINARER, TILSKUDD M.M.

3 Innledning Årsmelding 2014 gir en bred presentasjon av SaLTo-modellen, aktiviteter, tiltak og barne- og ungdomskriminaliteten. Over 70 utvalgte lokale, regionale eller byomfattende tiltak og prosjekter blir presentert gjennom de seks prioriterte innsatsområdene i Handlingsprogram Årsmeldingen presenterer et strukturert, bredt og spisset SaLTo-arbeid som spenner over mange sektorer i kommune og stat. Det blir laget lokale årsmeldinger for SaLTo i bydelene. Fortsatt nedgang i kriminaliteten I 2014 var det igjen en nedgang i den registrerte barne- og ungdomskriminaliteten. Antallet registrerte straffbare forhold gikk ned med 6 % for unge under 18 år og 11 % i aldersgruppen år. Den registrerte ungdomskriminaliteten er lavere enn for 10 år siden, til tross for en betydelig økning i barne- og ungdomsbefolkningen. I 2014 ble det registrert en halvering i antall anmeldte ran med unge som mistenkt/siktet og halvering av unge som ble utsatt for ran. Det ble også registrert en nedgang i gjengangerkriminaliteten blant unge i De 97 gjengangerne i 2014 sto for 32 % av den registrerte barne- og ungdomskriminaliteten, til sammen 671 straffbare forhold. Strategisk er det viktig å følge kriminaliteten og nettverkene til unge ranere og gjengangere og løpende sette inn relevante tiltak. Dette bidrar til å forebygge kriminelle ungdomsgjenger i hovedstaden. Hatkriminalitet og voldelig ekstremisme Ved årsskiftet 2013/2014 la SaLTo frem Veileder ved bekymring Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet og voldelig ekstremisme blant unge? Veilederen er et verktøy for ansatte i kommunen og politiet som jobber med unges radikalisering og ekstremisme. I 2014 kom også undervisningsopplegget Radikalisering og ekstremisme, Handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo og SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet. I 2013 ble det etablert et SaLTo-team i Utdanningsetaten. Dette har gitt SaLTo-samarbeidet et nytt gir. Utdanningsetaten har i 2014, i samarbeid med SaLTo, utgitt flere aktuelle planer og veiledere: Forebygging av kriminalitet i Osloskolen Handlingsplan , Radikalisering og ekstremisme undervisningsopplegg og veilederen Rusforebyggende arbeid. Kriminalitet og kriminalitetsforebygging på Internett og sosiale medier ble tatt inn i SaLTo handlingsprogram Høsten 2013 la Redd Barna og SaLTo frem rapporten Tilgjengelige, tøffe og trygge? Forebygging av kriminalitet på internett. Høsten 2014 ble oppfølgeren Dobbeltliv lagt frem, etter samarbeid og dialog med unge i Groruddalen. SaLTo har i 2014 gjort seg mer tilgjengelig ved å etablere seg på Facebook og ved å oversette to mindre publikasjoner til engelsk. Dette kan bidra til å nå flere unge, flere ansatte og flere samarbeidspartnere. Nye straffereaksjoner 1. juli 2014 ble de nye straffereaksjonene Ungdomsstraff og Ungdomsoppfølging iverksatt for unge mellom 15 og 18 år. Straffereaksjonene forvaltes av Konfliktrådet i Oslo og Akershus gjennom et nært samarbeid med Oslo kommune, Oslo politidistrikt og Friomsorgen. Ungdomskoordinatorene på politistasjonene står sentralt i gjennomføringen av straffereaksjonene. Ungdomskoordinatorene er tilsatt i konfliktrådet. Det ble i 2014 etablert en tverrsektoriell fokusgruppe i SaLTo for å styrke det forebyggende arbeidet mot vold og seksuelle overgrep. Målet er å spisse forebyggingen og utvikle samarbeid mellom spesialister og forebyggere i politiet og kommunen. SaLTo-modellen feiret 10 år i Da var det ekstra hyggelig at Oslo kommune ble tildelt regjeringens kriminalitetsforebyggende pris for Prisen gir sammen med all erfaring og kompetanse som er bygget opp et godt utgangspunkt for å videreutvikle samarbeidet innenfor SaLTo-modellen i perioden SaLTo-modellen feiret 10 år i Da var det ekstra hyggelig at Oslo kommune ble tildelt regjeringens kriminalitetsforebyggende pris for SaLTo ÅRSMELDING

4 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Den registrerte kriminaliteten blant barn og unge under 18 år gikk ned i 2014, som i de foregående år. Siden 2006, da SaLTo-modellen ble etablert, har barne- og ungdomskriminaliteten blitt redusert med over 30 %, mens antall unge registrert med straffbare forhold i Oslo også har gått ned med over 30 %. Dette til tross for en betydelig vekst i barneog ungdomsbefolkningen unge under 18 år ble siktet/mistenkt for 2068 straffbare forhold i 2014, dvs. en nedgang i antall straffbare forhold på 6,2 % fra I aldersgruppen år ble det registrert en nedgang på ca. 11 % både i antall unge lovbrytere og antall registrerte forhold. Nedgang i gjengangerkriminaliteten Gjengangerne står for en relativt stor del av kriminaliteten 32 % av alle straffbare forhold som ble registrert blant unge under 18 år i Denne andelen var lavere enn i 2013, da de unge gjengangerne ble registrert for 42 % av forholdene. Innsatsen rettet mot unge gjengangere ble etablert i I perioden har det vært en jevn nedgang fra 149 til 97 i antallet unge gjengangere. Antall straffbare forhold de er registrert for har også gått jevnt Antall straffbare forhold med mistenkt/siktet under 18 år i perioden FOTO: SHUTTERSTOCK SaLTo ÅRSMELDING 2014

5 Stor nedgang i antall ran i 2014 hvor unge ble siktet/mistenkt. ned. I 2014 ble de 97 unge gjengangerne under 18 år registrert med til sammen 671 straffbare forhold. Gjengangerkriminaliteten har i perioden gått ned både blant gjengangere som er under oppfølging og blant nye, unge gjengangere som blir registrert. Gjengangerkriminaliteten blir fulgt opp gjennom ulike tiltak, blant annet ved oppfølgingsteamene på politistasjonene, UG-samarbeid mellom bydeler og politistasjoner, bruk av mentorer, statistikk og analyse m.m. Se omtale av tiltak under Innsatsområde 2) Tett og målrettet oppfølging av unge lovbrytere og gjengangere. Antallet unge under 18 år som ble utsatt for ran sank fra 147 i 2013 til 75 i 2014, dvs. en halvering. Ranstallene halvert i 2014 Antall anmeldte ran hvor unge ble siktet/mistenkt økte fra 71 i 2012 til 103 i I 2014 sank tallet til 41, dvs. mer enn en halvering. Samlet viser tallene for 2014 betydelig færre ran med unge som var involvert, færre unge som ble siktet/mistenkt og færre unge ransofre, mens antallet unge ranere var stabilt. 81 unge ble registrert for ran både i 2013 og Antallet unge under 18 år som ble utsatt for ran sank fra 147 i 2013 til 75 i 2014, dvs. en halvering. Nedgangen kan skyldes koordinert ransetterforskning i Oslo fra Grønland politistasjon, rask oppfølging av unge som ble tatt for ran samt bred og målrettet forebyggende innsats for øvrig. I 2014 var det bare én av de unge ranerne som ble tatt for fem eller flere ran, mens det i 2013 var 16 unge i denne kategorien. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo rapport I 2014 kom som vanlig SaLTos rapport Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo. Den ble lagt frem på SaLTo-konferansen 7. mai Rapporten gir en bred oversikt over barne- og ungdomskriminaliteten i Det blir blant annet fokusert på unge gjengangere, grove lovbrudd som narkotika, ran og vold, unge som ofre for kriminalitet, rusmidler blant ungdom, kriminalitet i sentrum, unge lovbrytere uten bostedsadresse i Oslo samt utviklingstendenser og utfordringer. SaLTo ÅRSMELDING

6 Mål, målgrupper, strategier og innsatsområder i 2014 I SaLTo handlingsprogram ble følgende hovedmål, målgrupper, strategier og innsatsområder nedfelt: Hovedmål SaLTo skal samordne ressursene i arbeidet for å sikre barn og unge et koordinert tilbud for å redusere barne- og ungdomskriminaliteten redusere rusmisbruket blant barn og unge FOTO: TRIKKEHALLEN, BYDEL NORDRE AKER Målgrupper Hovedmålgruppene for SaLTo er barn og unge mellom år, med hovedvekt på barn og unge som vokser opp i utsatte miljøer med rus og kriminalitet utsatte unge i alderen år Det presiseres at forebyggende arbeid og tidlig inngripen blant yngre barn er viktig. Tidlig intervensjon i småbarnsfamilier iverksettes av bydelene etter behov. Overordnede strategier Utvikle et helhetlig kriminalitetsforebyggende arbeid Basere det kriminalitetsforebyggende arbeidet på dialog, kunnskap, analyse og erfaringer Videreutvikle et bredt spekter av tiltak innenfor og mellom ulike sektorer Identifisere, forebygge og intervenere tidlig ved oppvekst- og atferdsproblemer Følge raskt og effektivt opp barn og unge som har begått lovbrudd Samordne støtte til barn og unge som er utsatt for kriminalitet Samordne forebyggende og behandlende tiltak på områdene kriminalitet, rus og psykisk helse Trekke unge, deres foresatte og frivillige organisasjoner aktivt med i forebyggende arbeid Innsatsområder Sikre trygge og inkluderende skoler motvirke fravær og frafall Tett og målrettet oppfølging av unge lovbrytere, gjengangere, nettverk og gjenger Forebygging, beredskap og oppfølging av konflikter, vold, seksuelle overgrep og hatkriminalitet Forebygging mot utvalgte målgrupper og arenaer Utvikle gode modeller for samarbeid utsatte unge år Informasjon, metode- og kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring I de kommende kapitler blir mer enn 70 utvalgte byomfattende, regionale eller lokale tiltak kort omtalt under de seks innsatsområdene nevnt ovenfor, dvs. i SaLTo handlingsprogram SaLTo ÅRSMELDING 2014

7 SaLTo ÅRSMELDING

8 SaLTo-modellen Det kriminalitets- og rusforebyggende arbeidet spenner over mange sektorer innen stat, kommune, privat og frivillig sektor. I Oslo er det 15 bydeler, flere byomfattende etater, fem politistasjoner og sentrale enheter i politiet. SaLTo ble etablert som en forsøksmodell i 2004 og innført i hele byen i Politirådet ble opprettet i SaLTo (Sammen Lager vi et Trygt Oslo) er en modell hvor Oslo kommune og Oslo politidistrikt er hovedaktører, men der stadig flere samarbeidspartnere involveres. Tilsvarende kriminalitetsforebyggende modeller finnes i Danmark (SSP) og i mange andre kommuner i Norge (SLT). Politirådet Politirådet i Oslo er styringsgruppe for SaLTo. Politirådet ledes av byrådslederen med politimesteren som nestleder. Rådet består for øvrig av byråd for helse og sosiale tjenester, byråd for miljø og samferdsel, byråd for kultur og næring, byrådssekretær ved byrådslederens kontor, visepolitimestre og kommunikasjonssjef i politiet samt representanter for kommunens administrative toppledelse i byrådsavdelingene. Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester er sekretariat. Mer informasjon om politirådet finnes på byradet.oslo.kommune.no/politiradet Lokale og regionale styringsgrupper De lokale styringsgruppene ledes av bydelsdirektørene. For øvrig deltar politistasjonssjefer og områdedirektører i Utdanningsetaten. SaLTo-koordinatorene er sekretærer for styringsgruppene. I Oslo indre øst er det, som et forsøk, etablert en regional styringsgruppe som dekker fire bydeler og to politistasjoner. SaLTo-sekretariatet og SaLTo-koordinatorene SaLTo-sekretariatet ligger i Velferdsetaten. Det er tilsatt en SaLTo-koordinator i hver bydel. I 2013 ble det etablert et SaLTo-team i Utdanningsetaten. I 2014 hadde Oslo følgende SaLTo-koordinatorer: Ove Kristofersen, Velferdsetaten (SaLTo-sekretariatet) Line Andreassen/Camilla Farstad, Utdanningsetaten Elisabeth Ulleberg, Bydel Vestre Aker Tone Kronquist, Bydel Sagene Katrine Bagge Skarheim, Bydel Søndre Nordstrand Tove S. Christiansen, Bydel Stovner Anders Langfeldt-Rugelbak, Bydel Grorud Unni Haug, Bydel Nordre Aker Randi Driessen Marthinsen/Isabel Espinoza (vikar 1. halvår), Bydel Frogner Eivind Fivelsdal, Bydel Alna Silje Vie Solhjell/Anna-Sabina Soggiu (vikar 4. kvartal), Bydel Grünerløkka Olga Mørk, Bydel Gamle Oslo Tonje Tovik, Bydel Ullern Vibeke B. Løvås, Bydel Nordstrand Anne Sissel Slaatsveen, Bydel Østensjø May Britt Grunnaleite, Bydel Bjerke Karin Swanstrøm, Bydel St. Hanshaugen SaLTo-koordinatorene kan treffes på telefon Mer kontaktinformasjon på 8 SaLTo ÅRSMELDING 2014

9 -modellen Statlige samarbeidspartnere Kommunale samabeidspartnere Velferdsetaten Utdanningsetaten Barne- og familieetaten m. fl. Politirådet Styringsgruppe for SaLTo-modellen byrådsleder, politimester, byråder, visepolitimestre, kommunaldirektører, med flere. Oslo politidistrikt Politistasjoner: Stovner Sentrum Grønland Majorstua Manglerud Bydeler: Alna Bjerke Ullern Grorud Sagene Frogner Stovner Østensjø Nordstrand Gamle Oslo Vestre Aker Nordre Aker Grünerløkka St.Hanshaugen Søndre Nordstrand Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester sekretariat for Politirådet SaLTo-sekretariatet i Velferdsetaten Lokale og regionale styringsgrupper med bydelsdirektører, politistasjonssjefer, områdedirektører fra utdanningsetaten med flere. SaLTokoordinatorer 15 bydeler og Oslo sentrum og Utdanningsetaten Fagkonsulenter barnevern ved politistasjonene ansatt i Bydel Gamle Oslo Lokale og regionale arbeidsgrupper og nettverk stat, kommune, privat og frivillig ungdomskoordinatorer ved politistasjonene Kriminalomsorgen region øst Helse Sør-Øst NAV KRÅD FOTO: SHUTTERSTOCK SaLTo = Sammen Lager vi et Trygt Oslo. Samarbeidsmodell mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt om det kriminalitetsforebyggende arbeidet blant barn og unge. Kartet gjenspeiler hvordan SaLTo-modellen fungerer, ikke de ordinære styrings-linjer i stat og kommune. Konfliktrådet i Oslo og Akershus SaLTo ÅRSMELDING

10 1Sikre trygge og inkluderende skoler motvirke fravær og frafall Innsatsområde 1.1 KONFLIKTFOREBYGGING.2 RUSTILTAK.3 TETT OPPFØLGING.4 LOKALT SAMARBEID Foto: shutterstock 10 SaLTo ÅRSMELDING 2014

11 Høsten 2013 ble det opprettet et SaLTo-team i Utdanningsetaten. Hensikten var å tydeliggjøre Osloskolens stemme, ansvar og eierskap i SaLTo-samarbeidet og styrke det tverretatlige perspektivet i arbeidet for trygge og inkluderende skoler der elever fullfører og består skoleløpet. 1.1: Konfliktforebygging SaLTo-teamets innsats omfatter deltakelse i de ulike SaLTo-fora, informasjonsarbeid mellom SaLTo, skolene og etatsledelsen samt utviklingsarbeid i Osloskolen tilknyttet SaLTos ulike innsatsområder. Det er laget en egen handlingsplan for Utdanningsetatens SaLToarbeid. Oslo kommune Utdanningsetaten Manifest mot mobbing Oslo Manifest mot mobbing Oslo kommune Å forhindre mobbing er et lokalt ansvar og krever lokal handling I Oslo kommune forplikter vi oss til å: Arbeide for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø for alle barn og unge Styrke innsatsen mot krenkelser og mobbing gjennom økt bevissthet, kunnskaps- og kompetanseheving og konkret handling Arbeide for samarbeid og lokal forankring av arbeidet mot mobbing Arbeide for at ledere tar ansvar for å forhindre og håndtere krenkelser og mobbing Manifest mot mobbing Utdanningsetaten: Trygge og inkluderende Oslo-skoler Siden 2011 har arbeidet med Manifest mot mobbing markert starten på et nytt skoleår med en ukes kampanje. Målet for kampanjen er å bidra til økt fokus på vennskap og samarbeid for å motvirke mobbing. Kampanjen har nytt tema hvert år, og temaet for 2014/2015 Voksne skaper vennskap på nett handler om hvordan voksne kan bidra i kampen mot digital mobbing. Åpningen av kampanjeuken ble foretatt av statsminister Erna Solberg på Bjørnsletta skole. Nytt manifest for perioden ble undertegnet av partene høsten Partene i avtalen er byrådet ved byråd for kunnskap og utdanning, Utdanningsetaten, Elevorganisasjonen, Oslo kommunale foreldreutvalg, Utdanningsforbundet i Oslo, Skolelederforbundet og Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund. Utdanningsetaten: Økt bruk av gjenopprettende prosess En gjenopprettende prosess representerer et alternativ til en straffereaksjon, og innebærer at de som er involvert i og berørt av en konflikt eller krenkelse sammen finner ut hvordan situasjonen kan endres til det bedre. Den som har krenket en annen får innblikk i virkningen av det han eller hun har gjort, og mulighet til å gjøre opp for seg. Ansikt-til-ansikt-møter, tilrettelagt av en skolert tredjepart, er et viktig element i en slik prosess. Gjenopprettende prosess er den norske oversettelsen av Restorative Justice, som er en bærebjelke i konfliktrådene. Gjenopprettende tilnærming benyttes også i Osloskolens forebyggende læringsmiljøarbeid. Utdanningsetaten mottok våren 2014 prosjektmidler fra Utdanningsdirektoratets satsing Bedre læringsmiljø. I denne forbindelse er det startet flere prosjekter knyttet til bruk av gjenopprettende tilnærminger. Utdanningsetaten/RVTS: Seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner Utdanningsetaten innledet høsten 2014 et samarbeid med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Øst) om kompetanseheving blant personalet i Osloskolen. Det er utviklet et kurs rettet mot sosiallærere, rådgivere og miljøarbeidere. Kurset skal gi innblikk i temaet, økt handlingskompetanse og kunnskap om hvordan kompetansen kan spres internt på skolen. Utdanningsetaten/SaLTo: Radikalisering og voldelig ekstremisme Høsten 2014 mottok Oslos videregående skoler og voksenopplæringssentre et undervisningsopplegg fra Utdanningsetaten/SaLTo med introduksjon til temaene radikalisering og ekstremisme, tilpasset kompetansemålene for samfunnsfag Vg1/Vg2. Undervisningsopplegget skal gjennomføres av samfunnsfaglærere. Hensikten er å sette i gang refleksjon hos elevene og å gi lærerne mulighet til å fange opp eventuelle tegn på ekstremisme i klassene og på skolen. I tillegg tilbys skolene foredrag for personalet i regi av ekstremismekontaktene/forebyggende politikontakter ved de lokale politistasjonene. Skolene mottok også SaLTo-verktøyet Veileder ved bekymring Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet og voldelig ekstremisme blant unge? Veileder ved bekymring Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet og voldelig ekstremisme blant unge? SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig ekstremisme, januar 2014 SaLTo er et samarbeid mellom Oslo politidistrikt og Oslo kommune om kriminalforebyggende tiltak blant barn og unge. 1 SaLTo Veileder SaLTo ÅRSMELDING

12 1.2 Rustiltak FOTO: SCANPIX Utdanningsetaten/Velferdsetaten: Unge & Rus Unge & Rus ble første gang gjennomført skoleåret 2006/2007. Unge & Rus er et obligatorisk rusforebyggende program for 8. klassetrinn i Oslo. Programmet omfattet i 2014 ca elever på ca. 50 ungdomsskoler og deres foreldre/foresatte. Det årlige arbeidsseminaret i Unge & Rus ble avholdt i oktober 2014, med ca. 80 lærere og samarbeidspartnere som deltakere. Det var, som på tidligere seminarer, hentet inn foredragsholdere og innledere fra Kompetansesenter rus, Nord-Norge (KoRus-Nord), Universitetet i Nordland og NOVA, samt lokale krefter fra Oslo. Mer informasjon finnes på nettstedet Utdanningsetaten/Velferdsetaten: Kjentmann rusforebygging i skolen Utdanningsetaten og Velferdsetaten har en samarbeidsavtale som ble revidert i På bakgrunn av samarbeidsavtalen ble Kjentmann etablert i Kjentmann er et tiltak utviklet av Stiftelsen Bergensklinikkene med mål om å oppdage, identifisere og følge opp rusbruk blant elever. Arbeidet skal forankres i skolens plan for det rusforebyggende arbeidet jamfør Utdanningsetatens veileder. Det er kjentmenn ved de fleste videregående skolene og ved flere ungdomsskoler i Oslo. Det er benyttet rådgivere, sosiallærere, miljøarbeidere, lærere og helsesøstre som kjentmenn. Ny opplæring av kjentmenn, som følger skoleåret, ble påbegynt i oktober 2014 og avsluttes i mars Det ble arrangert en nasjonal konferanse for kjentmenn i regi av KoRus-Nord på Gardermoen i september 2014 med om lag 80 deltakere. Utdanningsetaten/Velferdsetaten: Ny rusveileder for Osloskolen Skolens innsats kan være avgjørende for mange unge som sliter med rusproblemer. Forskning viser entydig at misbruk av rusmidler medfører svært stor risiko for frafall fra utdanning. Utdanningsetaten har utarbeidet en veileder for rusforebyggende arbeid i Osloskolen. Veilederen er laget i samarbeid med Kompetansesenter rus Oslo, Velferdsetaten og Oslo politidistrikt. Hensikten med veilederen er å gi skolene verktøy og rammer for det rusforebyggende arbeidet. Den gir informasjon om skolens forpliktelser i det rusforebyggende arbeidet og Utdanningsetatens kompetansehevingstiltak. Den inneholder også et eksempel på mal for skolens plan for det rusforebyggende arbeidet og lenker til nyttige nettsteder, støttemateriell, undersøkelser og datagrunnlag. Nødvendigheten av et tverretatlig samarbeid er vektlagt. 12 SaLTo ÅRSMELDING 2014

13 1.3: Tett oppfølging Utdanningsetaten mfl.: Psykisk helse i OSLOskolene Opplæringsloven understreker at alle har rett til en skolehverdag som fremmer helse, trivsel og læring. Sammenhengen mellom ungdoms psykiske helse og frafall fra videregående skole er tydelig. Det gjøres mye psykisk helsearbeid i Osloskolen. Både lærere, rådgivere og skolehelsetjenesten er viktige aktører i dette arbeidet. I tillegg trekkes eksterne instanser og faggrupper inn i skolen for å bidra til å hjelpe elever som sliter med psykiske helseproblemer og/eller rusproblemer. Det er utarbeidet en ressursperm til bruk på skolene: Psykisk helse i OSLOskolene. I permen gis det informasjon om psykisk helse og psykiske lidelser satt i skolesammenheng. Det gis veiledning til praktisk og systematisk planlegging av skolens psykiske helsearbeid, og skolens hjelpetjenester inviteres til en møtearena på skolen. Tiltaket Utviklingsfremmende samtaler med ungdom, utviklet i videregående skoler i Oslos sydlige bydeler, innføres nå i alle videregående skoler. Her samarbeider skolehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten/bup og videregående skoler om et lavterskeltilbud for å støtte og hjelpe ungdom som står i vanskelige livssituasjoner. Ved årsskiftet 2014/2015 er syv av tretten bydeler (to bydeler er uten videregående skoler), tre Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og 15 videregående skoler inne i prosjektet. På sikt skal alle videregående skoler, bydelene de ligger i og alle BUP være med. Da vil mer enn elever få dette styrkede skolehelsetilbudet. Arbeidet har vist en betydelig økning i bruken av helsetjenester på skolene. Flere ungdommer har søkt hjelp med bekymringer for sin psykiske helse. FOTO: SCANPIX Ungdom mot vold, skoler mfl.: Tett oppfølging forebyggende nettverk Ungdom mot vold (UMV) er en stiftelse som arbeider med kriminalitetsforebygging. UMV jobbet i 2014 mot ca. 15 skoler i Oslo, både videregående skoler og ungdomsskoler. Det jobbes med konflikter i skolemiljøet, oppfølging av elevgrupper og elever, rus og kriminalitet og elever som er bortvist/utvist fra skolen. UMV samarbeider også med Oslo friomsorgskontor når det gjelder oppfølging av unge som soner samfunnsstraff, hvorav flere er elever i videregående skole. Det er etablert et forebyggende nettverk mellom skolene, kriminalomsorgen, politiet, UMV og SaLTo. Det ble i mai arrangert en workshop mellom det forebyggende nettverket og SaLTo-koordinatorene på Etterstad videregående skole. UMV fikk i 2014 økonomisk støtte fra Oslo kommune til arbeidet i skolene. Det er for skoleåret 2014/2015 satt i gang et forsøk med NAV-veiledere i videregående skole. Utdanningsetaten/skolene, NAV Stovner og NAV Alna: NAV-veiledere i skolene Det er for skoleåret 2014/2015 satt i gang et forsøk med NAV-veiledere i videregående skole. Det er ansatt fire NAV-veiledere ved NAV Stovner og NAV Alna som har arbeidsplass på Stovner videregående skole og Hellerud videregående skole. Intensjonen er at veilederne skal bistå skolene i forhold som ligger utenfor skolenes kompetanseområde. Oppgavene til NAV-veilederne kan være å bistå elever som har behov for bolig, økonomisk rådgivning eller jobbsøkerveiledning. Det kan også være for elever som ønsker et alternativ til skole eller at skolen ikke får kontakt med eleven. Bydel Grünerløkka: Samarbeidet med skolene SaLTo har ansvar for å koordinere bydelens innsats på Frydenberg ungdomsskole i samarbeid med Sinsen kulturhus, Gateteamet, skolehelsetjenesten, barnevernet og bydelspolitiet. Målsettingen er å forebygge frafall og psykiske helseproblemer blant elevene og redusere hendelser knyttet til mobbing, trusler, rus og vold på skolen. Miljøarbeidet på Frydenberg ungdomsskole er videreført i Miljøteamet har eget kontor i skolens administrasjon og består av ansatte fra Sinsen kulturhus, Gateteamet og skolen. Formålet er å øke elevenes trivsel, redusere mobbing og skolefravær og skape inkluderende arenaer for aktivitet og læring. For å nå dette målet etablerte bydelen etter skoletidstilbudet Aktiv! i januar 2013 i samarbeid med Frydenberg SaLTo ÅRSMELDING

14 FOTO: SHUTTERSTOCK ungdomsskole. Hovedbase for tilbudet er skolens unike bibliotek og kantine. Også skolens musikkrom og flerbrukshall er i daglig bruk til dette arbeidet med blant annet fysisk aktivitet, matservering med kostholdsveiledning, leksehjelp og gratis kulturskoleundervisning. I tett samarbeid med skolens minoritetsrådgiver og sosiallærer er det også høsten 2014 etablert egne aktivitets- og treningsopplegg for jenter med minoritetsbakgrunn. Det er i samarbeid med forebyggende politi, bydelen (Sinsen kulturhus og Gateteamet) og skole igangsatt en guttegruppe som ledd i skolens forebyggende arbeid i henhold til Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Inspirert av det vellykkede samarbeidet med Frydenberg skole, har bydelen tatt initiativ til lignende samarbeid med den nye Sofienberg skole. Det forberedende arbeidet startet opp våren Gateteamet og Dragen juniorklubb arbeidet med elever fra Grünerløkka skole for å skape bedre overganger til den nye ungdomsskolen på Sofienberg. Høsten 2014 har Dragen og Gateteamet etablert en arena på nye Sofienberg skole, etter mønster fra samarbeidet på Frydenberg. Det er opprettet en styringsgruppe for samarbeidet med SaLTo, Gateteamet, x-ray, Dragen, politiet og skolen. Dragen koordinerer bydelens innsats. Skoleåret 2013/2014 gjennomførte Gateteamet drop-out-prosjektet Arbeid etter skoletid sammen med KOM og NAV sosial. Høsten 2014 startet bydelen et nytt LOS-prosjekt med statlige midler, der Gateteamet skal jobbe mot skoleskulk på de to ungdomsskolene og i tillegg gjøre en innsats mot videregående skoler der ungdom bosatt i bydelen har stort frafall. Helsestasjonen har også et prosjekt rettet mot frafall i skolene. Det er tett kontakt mellom prosjektene. Utekontakten i Bydel Nordstrand ble i januar 2015 nominert til Folkehelseprisen: En kandidat som har gjort en bemerkelsesverdig innsats for å styrke barn og unges psykiske helse i Oslo. Bydel Nordstrand: Forebygging av skolefravær På bakgrunn av samhandlingsreformen iverksatte Utekontakten i Bydel Nordstrand i 2013 en prosjektstilling som skulle ivareta behovet for koordinerte tjenester knyttet til forebygging av skolefravær og -frafall. Det var et ønske om å komme inn på et tidlig tidspunkt for å forhindre høyt skolefravær, frafall og problemutvikling. Det er sterkt fokus på empowerment og hjelp til selvhjelp. I 2014 ble stillingen fast. Det er nå to miljøterapeuter fra Utekontakten som jobber i tiltaket på system-, gruppe- og individnivå. Det har vært jevnlige samarbeidsmøter med skoleledelsen hvor man har sett på fraværsrutiner, tverrfaglig samarbeid o.l. Det er igangsatt flere grupper for elever, og enkeltelever blir fulgt opp. I 2014 ble en psykolog ansatt i prosjektstilling i Utekontakten. Psykologen jobber tett opp til tiltaket. Prosjektet startet med en kartlegging i samråd med sosiallærere og rådgivere ved de to ungdomsskolene Lambertseter og Nordseter i Bydel Nordstrand. På bakgrunn av dette ble tilpassede strategier iverksatt. Det ble kartlagt hvor mange elever som hadde behov for tilbudet og hvilke metoder man kan benytte seg av for å kunne tilby helhetlige og tilpassede tilbud til den enkelte. Arbeidet besto av kontaktetablering, veiledning av ungdom og foreldre, samarbeid og samhandling med de nødvendige instanser samt informasjons- og motiveringsarbeid. Det har vært mye fokus på skoleog klassemiljø og forbedring av fraværsrutiner. Det samarbeides mellom Utekontakten (miljøterapeuter og psykolog) og assisterende rektor, sosiallærere, kontaktlærere, faglærere, helsesøstre, foresatte, forebyggende politi, barnevern og BUP. Utekontakten i Bydel Nordstrand ble i januar 2015 nominert til Folkehelseprisen: En kandidat som har gjort en bemerkelsesverdig innsats for å styrke barn og unges psykiske helse i Oslo. Bydel Bjerke og skolene: LOS-er tett oppfølging av elever Høsten 2014 ansatte bydelen tre LOS-er i mindre stillinger. Dette er ansatte som jobber i fritidsklubber og kjenner barne- og ungdomsmiljøet i bydelen godt. De har oppfølging av til sammen 10 ungdommer. Målet er å styrke ungdommenes skolehverdag. Rekrutteringen skjer ved at skolene sender en henvendelse til SaLTo-koordinatoren på elever som har behov for tett oppfølging for å mestre skolen. SaLTo-koordinatoren finner deretter en ledig LOS, som møter ungdommene og skolen til oppstartsamtale. Foresatte samtykker i forkant. Ungdommene som får LOS går i 8., 9. og 10. trinn på bydelens tre ungdomsskoler. Ungdommene gir positive tilbakemeldinger. Prosjektet fortsetter i SaLTo ÅRSMELDING 2014

15 Bydel St. Hanshaugen og skolene: Videreføring av LOS-prosjektet Bydel St. Hanshaugen høstet gode erfaringer med LOS-prosjektet i perioden LOS-prosjektets målsetting er å motvirke marginalisering blant ungdom, dvs. redusere antall ungdom som havner utenfor skole og arbeidsliv. Bydel St. Hanshaugen skal gjennom prosjektmidler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) videreføre LOS-arbeidet ut Målgruppen er ungdom i alderen år som er i risikosonen for å falle utenfor skole. Hovedfokus er som tidligere elever i ungdomsskolen med bostedsadresse i bydelen. LOS-en fungerer som tilrettelegger og oppfølger/veileder for ungdommen, samt et bindeledd mellom ungdommen og tjenesteapparatet. LOS-en har opprettet et tett samarbeid med de to ungdomsskolene i bydelen, NAV, barnevern og øvrig hjelpeapparat. Ungdommenes foresatte er viktige samarbeidspartnere. Ungdommene som deltar i prosjektet har store og sammensatte utfordringer. Erfaringene bekrefter også at ungdom med tiltak i barnevernet har særlige utfordringer knyttet til frafall i skolen. 12 ungdommer har hittil deltatt i prosjektet bare gutter, og med en overvekt av ungdom med minoritetsbakgrunn. De fleste har hatt skoleplass, men har stått i fare for å falle ut. Flertallet har tiltak gjennom barnevernet. Rekruttering skjer primært gjennom skolene eller barnevernet, men også via ungdom som selv har fått hjelp fra LOS-en. Det unike med LOS-arbeidet er muligheten og fleksibiliteten til å følge ungdommen tett på deres egne arenaer først og fremst på skolen, men også utenfor skolesituasjonen. LOS-en er tilgjengelig på dag- og kveldstid. LOS-en fungerer som tilrettelegger og oppfølger/veileder for ungdommen, samt et bindeledd mellom ungdommen og tjenesteapparatet. FOTO: SHUTTERSTOCK SaLTo ÅRSMELDING

16 1.4: Lokalt samarbeid Bydel Ullern og skolene: Teaterforestillingen Sinna mann vold i nære relasjoner Bydel Ullern arrangerte teaterforestillingen Sinna mann ved Egal teater om vold i nære relasjoner to dager i desember for alle elever på 9. trinn. Etter forestillingen på ca. 30 minutter satte fagpersoner seg på scenen og tok imot spørsmål om vold fra salen. I etterkant av arrangementet fikk bydelen og skolene henvendelser om vold og vold i nære relasjoner fra elever. Bydel Grorud og skolene: Teaterforestillingen Sinna mann vold i nære relasjoner Bydel Grorud har i åtte år vist teaterforestillingen Sinna mann. Formålet er å belyse temaet vold i nære relasjoner samt fokus på at barn skal våge å si ifra. Sinna mann-forestillingen vises for alle elever på 9. trinn i bydelen. Ca. 310 elever så forestillingen i Etter forestillingen deltok medarbeidere fra ulike tjenester og etater i et panel: politi, barnevern, Oslo krisesenter, SaLTo-koordinator, skolehelsetjenesten mfl. I 2014 deltok rap-duoen Tonna Brix i panelet. De FOTO: BYDEL ULLERN fremførte også en låt. Gruppen har egne erfaringer fra å vokse opp i hjem med vold i nære relasjoner som de skriver om i sangene sine. Bydel Bjerke, skolene og politiet: Hatkriminalitet og voldelig ekstremisme Politiet og SaLTo-koordinatoren har vært på alle ungdoms- og videregående skoler og holdt innlegg om radikalisering og voldelig ekstremisme våren og høsten SaLTo-veilederen Veileder ved bekymring ble presentert. Det ble oppfordret til samhandling mellom skole, bydel og politi ved bekymring. Politiet og SaLTo-koordinatoren har vært på alle ungdoms- og videregående skoler og holdt innlegg om radikalisering og voldelig ekstremisme våren og høsten SaLTo ÅRSMELDING 2014

17 Sinna mann vold i nære relasjoner FOTO: BYDEL ULLERN Bydel St. Hanshaugen: Gatemegling i skolene Kultur- og fritidsenheten i bydelen har i 2014 gjennomført gatemeglingsgrupper i skoletiden på bydelens to ungdomsskoler. Gatemegling er et kriminalitetsforebyggende tiltak rettet mot ungdom, hvor hovedfokuset er å gi ungdom konkrete verktøy til å håndtere konflikter på en mer konstruktiv måte. Ungdom gis kompetanse i konflikthåndtering, kommunikasjon og megling. Bydel St. Hanshaugen og skolene: Overgang fra barne- til ungdomsskole foreldremøter Overgangen mellom barne- og ungdomsskolen kan by på utfordringer for både eleven og deres foreldre. Dette er en naturlig tid for løsrivelse fra foreldrene, og i noen tilfeller utforsking av rusmidler. For å styrke foreldrene i denne overgangen, holder bydelens SaLTo-koordinator og utekontakt foreldremøter på flere av bydelens barneskoler, der rus, ungdomstid og foreldrerollen er sentrale tema. Oslo indre øst: Samarbeid mellom ungdomsskolene og bydelene Bydelene i Oslo indre øst har videreført samarbeidsavtalene med ungdomsskolene som ble etablert i 2013 etter en mal fra Bydel Grünerløkka. Målet med avtalene er å samarbeide for et trygt og inkluderende læringsmiljø. Samarbeidet organiseres noe ulikt i de enkelte bydelene. Faste og viktige deltakere i samarbeidsteamene er utekontakter, SaLTo-koordinatorer, representanter for oppvekst, rektor/assisterende rektor, rådgiver og sosiallærer samt bydelenes politikontakter. Dette har sikret forankring på ledernivå i skolene og bydelene. Utekontaktene/LOS/oppsøkende er de som gjennomfører og har ansvar for det daglige arbeidet med ungdommene før, under og etter skoletiden. Målsettingen med samarbeidet er å planlegge og gjennomføre tiltak i skolemiljøet med følgende fokus: Redusere skolefravær og sikre oppfølging av elever med høyt fravær Øke elevers trivsel og redusere mobbing og diskriminering Redusere hendelser knyttet til vold, rus og kriminalitet i skolemiljøet Forebygge psykiske og fysiske helseproblemer blant elevene Tiltak blir igangsatt både gruppevis og/eller individuelt. Bydelene og skolene erfarer så langt at samarbeidet har gitt svært positive resultater med hensyn til læring, trivsel og miljø. De gode og positive erfaringene som bydelene Grünerløkka og St. Hanshaugen oppnådde i 2013 har medvirket til at også Bydel Gamle Oslo og Bydel Sagene startet tilsvarende samarbeid mellom bydelene og skolene i SaLTo ÅRSMELDING

18 2Tett og målrettet oppfølging av unge lovbrytere, gjengangere, nettverk og gjenger Innsatsområde 2.1 UNGE JENGANGERE.2 SAMARBEID OM TRAFFEGJENNOMFØRING FOTO: SHUTTERSTOCK 18 SaLTo ÅRSMELDING 2014

19 2.1: Unge gjengangere Gjengangerne står for en relativt stor del av kriminaliteten. I 2014 sto de 97 gjengangerne for 32 % av alle straffbare forhold som ble registrert i aldersgruppen under 18 år. De unge gjengangerne får tett oppfølging gjennom flere tjenester og tiltak samt gjennom straffereaksjonene Ungdomsstraff og Ungdomsoppfølging som ble etablert i De nye straffereaksjonene blir forvaltet av Konfliktrådet i Oslo og Akershus, som har en ungdomskoordinator tilsatt ved hver politistasjon. SaLTo Oslo: Unge gjengangere Unge gjengangere er en byomfattende innsats som ble etablert i Flere tiltak som kan bidra til å forebygge gjengangerkriminalitet er nedfelt i SaLTo handlingsprogram. Det ble i 2014 registrert 97 unge gjengangere under 18 år med fire eller flere straffbare forhold. Dette er det laveste antall unge gjengangere vi har registrert siden starten i Gjengangerne i 2014 ble mistenkt/siktet for 671 straffbare forhold, dvs. 32 % av forholdene unge ble registrert for dette året. I 2014 ble det ikke avdekket noen fast etablerte, kriminelle ungdomsgjenger i Oslo. De siste årene har det vært en nedgang i antallet gjengangere med ukjent adresse eller adresse i utlandet. I 2014 ble det registrert bare fire unge gjengangere uten personnummer. Når det gjelder unge gjengangere vises det for øvrig til årsrapporten Unge gjengangere 2014 og Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo. Sistnevnte rapport blir lagt frem på SaLTo-konferansen 6. mai Bydelene Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo og Grønland politistasjon: Unge gjengangere Bydelene Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo sokner til Grønland politistasjon. Siden 2009 har bydelene hatt et tett samarbeid med forebyggende avsnitt på politistasjonen rundt ungdom med alvorlig eller gjentagende kriminalitet. Samarbeidet baserer seg på samtykke fra ungdommer og foresatte som mottar hjelp. All informasjonsutveksling foregår innenfor rammene av taushetsplikten. Hver måned inviterer forebyggende avsnitt ved politistasjonen bydelene inn til samarbeidsmøter rundt unge gjengangere. Fra politiet stiller representanter for ungdomsetterforskerne, bydelspolitiet og Gatepatruljen samt leder av oppfølgingsteam og fagkonsulent i barnevernet. Fra bydelene deltar SaLTo-koordinator og representanter for barnevernet. Noen bydeler deltar også med utekontakt, ungdomsavdelingen i NAV eller representanter for bydelens tiltakskjede. I møtene drøfter deltakerne hvilke hjelpetiltak man kan tilby ungdommer og familier. Blant tiltak som iverksettes rundt ungdommene, er oppfølging av miljøarbeidere eller utekontakt, foreldreveiledning, botilbud, rusprøvetaking, hasjavvenning, samtaler rundt rus samt hjelp med hensyn til psykisk helsesituasjon og skolemestring. I tillegg drøftes deltakelse i oppfølgingsteam og tiltak som bør knyttes til straffereaksjonene. Det er igangsatt foreldregrupper der politi og barnevern samarbeider samt felles bekymringssamtaler mellom forebyggende politi og bydelens hjelpetiltak. I møtene vurderes tiltak fortløpende. Eventuelle justeringer gjøres etter behov. Politi og bydelens tjenester utfordrer hverandre ofte i møtene. Dette avstedkommer gode, prinsipielle diskusjoner. Samarbeidet omfatter i utgangspunktet barn og ungdom med tre eller flere registrerte straffbare forhold hos politiet siste år. I tillegg samarbeider bydeler og politistasjon om ungdom som faller utenfor kriteriene for unge gjengangere, men som det knytter seg alvorlige bekymringer til med tanke på kriminalitet. I løpet av 2014 ble det registrert 22 unge gjengangere under 18 år med fire eller flere straffbare forhold i de tre bydelene til sammen. Antallet unge gjengangere i Oslo indre øst har sunket kraftig siden tiltaket startet opp i Det store flertallet av ungdommene som mottar oppfølging gjennom UG-samarbeidet på Grønland politistasjon har redusert sin registrerte kriminalitet. SaLTo Oslo: Mentorer til unge gjengangere og unge ekstremister Det byomfattende tiltaket Mentorer ble startet i Mentorer blir benyttet der det er behov for tett oppfølging, støtte, råd og veiledning som ikke blir dekket av foresatte, andre voksenpersoner eller gjennom tjenester og tiltak. Mentorer er i all hovedsak benyttet sammen med tiltak som oppfølgingsteam, tiltak i barnevernet eller klubb- og feltsektoren i bydelene. Flertallet av ungdommene som får mentorer har aktive saker i barnevernet. I 2014 ble det brukt færre mentorer. Det ble ikke avsatt øremerkede midler til mentorer i alle bydelene. To bydeler søkte om og fikk midler til mentorer. Det ble også benyttet mentor til noen få unge som ble fulgt opp i tilknytning til hatkriminalitet og voldelig ekstremisme. SaLTo ÅRSMELDING

20 2.2: Samarbeid om straffegjennomføring FOTO: DMITRY TKCHENKO Konfliktrådet i Oslo og Akershus, politistasjonene, SaLTo mfl.: Nye straffereaksjoner for unge mellom år Oppfølgingsteam for unge gjengangere ble startet som et treårig prøveprosjekt ved Majorstua politistasjon i Det ble etablert tilsvarende oppfølgingsteam i tre andre byer: Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Oppfølgingsteamene ble etablert som permanente tilbud i de nevnte byer og på Majorstua politistasjon i Sommeren 2010 ble det etablert tilsvarende team ved de fire andre politistasjonene i Oslo. Koordinatorene for oppfølgingsteamene ble tilsatt som ungdomskoordinatorer i Konfliktrådet i Oslo og Akershus da de nye straffereaksjonene Ungdomsstraff og Ungdomsoppfølging ble etablert 1. juli Det er konfliktrådene som forvalter de nye straffereaksjonene i Norge, i nært samarbeid med politiet, kommunene, friomsorgen mfl. Konfliktrådet i Oslo og Akershus lanserte de nye straffereaksjonene på en konferanse i Oslo konserthus 2. september. Det var stor deltakelse fra Oslo kommune og Oslo politidistrikt. SaLTo, Oslo friomsorgskontor og Ungdom mot vold: Unge i samfunnsstraff Høsten 2011 ble det i regi av SaLTo etablert et mer formelt og tettere samarbeid mellom kommunen/ bydelene, politiet, Oslo friomsorgskontor og Ungdom mot vold (UMV) mfl. Utviklingsarbeidet har vært basert på samarbeidet og erfaringene som Oslo friomsorgskontor og UMV har gjort gjennom flere år. Målsettingen har vært å styrke samarbeidet både under og etter samfunnsstraffen, slik at flest mulig dømte får tett, koordinert oppfølging. Det forpliktende samarbeidet skal redusere kriminaliteten gjennom å åpne muligheter for utdanning, sysselsetting, behandling, bolig, fritidsaktiviteter, økonomisk og juridisk rådgivning m.m. I Oslo ble det registrert 390 aktive saker med samfunnsstraff i Det ble registrert 106 nye dommer med unge i alderen år. UMV har vært involvert i 20 saker med unge under 25 år i Oslo friomsorgskontor deltar i det tverrfaglige SaLTo-nettverket sentralt. Det er konfliktrådene som forvalter de nye straffereaksjonene i Norge, i nært samarbeid med politiet, kommunene, friomsorgen mfl. Oslo fengsel, Bydel Gamle Oslo mfl.: Ung Ut sammen om tilbakeføring Prosjektet Ung Ut sammen om tilbakeføring ble etablert i Oslo fengsel første halvår Målet med prosjektet er bedre tilbakeføring for unge innsatte under 25 år, med spesielt fokus på varetekt. Ung Ut er et tverrsektorielt prosjekt som er finansiert av ni statlige direktorater/instanser. Prosjektet har fokus på rutiner i Oslo fengsel, samarbeid med andre etater og økt kompetanse om varetekt. Prosjektet deltar fast i det tverrsektorielle, sentrale SaLTo-nettverket. Oslo fengsel er Nordens største fengsel med 412 innsatte, de fleste i varetekt. Det har i prosjektperioden til enhver tid vært innsatte mellom år av disse har Oslo-tilhørighet. Det er daglig mellom innsatte som er bosatt i Oslo i aldersgruppen år. Det er få innsatte under 18 år, og disse blir fulgt opp av Ungdomstiltaket i fengselet. Ung Ut har siden mars 2014 hatt et samarbeid med Bydel Gamle Oslo ved SaLTo-koordinatoren. SaLTo har midlertidig finansiert en miljøterapeut. For øvrig har leder ved ungdomshuset Riverside, forebyggende avdeling på Grønland politistasjon samt barnevernet i Bydel Gamle Oslo deltatt. Målgruppen for samarbeidet er innsatte mellom år som bor i bydelen. Målet med samarbeidstiltaket er å sikre tidlig og kontinuerlig relasjon mellom bydelen og den unge i varetekt, å få erfaringer med politiet som samarbeidspartner i tilbakeføringsarbeidet samt drøfte om det er behov for mer systematisk samarbeid med barnevernet. I 2014 har det vært 10 innsatte i Oslo fengsel mellom år med tilhørighet i Bydel Gamle Oslo. Alle har fått tilbud om oppfølging fra Riverside ungdomshus. Åtte innsatte har takket ja til tilbudet. De har hatt kontinuerlig kontakt med miljøterapeuten under oppholdet i Oslo fengsel, og de er sikret kontakt med sin ansvarsgruppe. Én innsatt ble innlagt i psykiatrien og tilbakeføres derfra. Kontakt med bydel og ansvarsgruppe ble initiert og kom på plass før innleggelse. Én innsatt har takket nei til samarbeid. 20 SaLTo ÅRSMELDING 2014

21 SaLTo ÅRSMELDING

22 3Forebygging, beredskap og oppfølging av konflikter, vold seksuelle overgrep og hatkriminalitet Innsatsområde 3.1 HATKRIMINALITET G EKSTREMISME.2 MEGLING OG FORE- YGGING AV KONFLIKTER.3 SEKSUELLE OVERGREP, OLD OG KRIMINALITET FOTO: SHUTTERSTOCK 22 SaLTo ÅRSMELDING 2014

23 1 SaLTo Veileder SaLTo_rutiner fremmedkrigere.indd : _Handlingsplan_mot_hatkriminalitet.indd :33 Det har i 2014 vært betydelig fokus på å forebygge konflikter, vold, seksuelle overgrep, hatkriminalitet og voldelig ekstremisme blant unge i Oslo. Forebyggingen skjer gjennom fokusgrupper og en rekke tiltak og tjenester i ulike sektorer. Her er en kort presentasjon av noen utvalgte volds- og konfliktforebyggende tiltak. 3.1: Hatkriminalitet og ekstremisme SaLTo Oslo: Forebygge voldelig ekstremisme SaLTo-sekretariatet etablerte i 2011 et sentralt kontaktforum mellom kommunen, politiet, PST og RVTS med ca. 25 deltakere. Forumet jobber med strategier, koordinering, informasjon, veiledning, tiltaksutvikling m.m. Det er avholdt 7 8 møter i kontaktforumet i Kontaktforumet utarbeidet i 2013 Veileder ved bekymring Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet og voldelig ekstremisme blant unge? Veilederen ble tatt i bruk i Kontaktforumet har også bidratt til at følgende dokumenter er utarbeidet i 2014: Handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Radikalisering og ekstremisme Undervisningsopplegg for Vg1/Vg2 Kontaktforumet har bidratt til at voldelig ekstremisme har vært satt på dagsordenen på flere SaLTo-møter sentralt og lokalt i Det har vært avholdt seminarer og konferanser. Det har vært bred deltakelse fra SaLTo på flere nasjonale konferanser, blant annet på Politihøgskolen i Oslo. Det har vært et nært samarbeid med statlige myndigheter både før og etter at regjeringens Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble lagt frem i juni Oslo politidistrikt mfl.: Bekymringssamtaler frykt for ekstremisme Oslo politidistrikt har i 2014 gjennomført bekymringssamtaler med ca personer. Bakgrunnen for samtalene skyldes i hovedsak ytringer på Internett som forherliger vold eller at de unge har hatt kontakt med ekstreme grupperinger i Norge som har fremmet trusler eller hatefulle ytringer. Målet har vært å avklare bekymringene og komme inn tidlig i radikaliseringsprosessen. Samtalene er stort sett frivillige, men politiet kan pålegge unge under 18 år å møte hvis det er mistanke om at de har gjort noe straffbart. Bekymringssamtalene kan bli gjennomført i samarbeid med Oslo kommune, PST mfl. Bydelene i Groruddalen og Stovner politistasjon: Seminar for trossamfunn og menigheter i Groruddalen Stovner politistasjon arrangerer jevnlige møter med trossamfunnene i Groruddalen. Møtene bidrar til å Oslo kommune Veileder ved bekymring Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet og voldelig ekstremisme blant unge? SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig ekstremisme, januar 2015 Handlingsplan mot hatkriminalitet og voldelig ekstremisme i Oslo SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig ekstremisme, januar 2014 SaLTo er et samarbeid mellom Oslo politidistrikt og Oslo kommune om kriminalforebyggende tiltak blant barn og unge. SaLTo er et samarbeid mellom Oslo politidistrikt og Oslo kommune om kriminalforebyggende tiltak blant barn og unge. SaLTo ÅRSMELDING

24 Møtene bidrar til å skape nærhet mellom politi, religiøse grupper og bydelene i Groruddalen. FOTO: BYDEL ALNA skape nærhet mellom politi, religiøse grupper og bydelene i Groruddalen. I april ble det arrangert et todagers seminar på og ved Kuben yrkesarena (videregående skole). Programmet dekket flere områder der samarbeid mellom hjem, skole, politi og samfunn står sentralt, herunder arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Den første delen av seminaret var viet utdanning. Seminardeltakerne fikk en grundig gjennomgang av mulighetene ved Kuben yrkesarena samt en omvisning i det flotte skoleanlegget. Dette ble fulgt opp med en gjennomgang av oppfølgingsprosjektet Ny Giv. Multikulturelt initiativ- og ressursnettverk (MIR) forklarte hvorfor foreldre er den viktigste ressursen i barnas oppvekst og skolegang. Flere undersøkelser viser at unges psykiske helse er under press. Zahid Mukhtar, bydelsoverlege i Bydel Alna, holdt et foredrag om psykisk helse og utfordringer i familien. Han satte dette inn i et flerkulturelt perspektiv med erfaringer fra egen bakgrunn, kultur og fag. Shoaib Sultan fra Antirasistisk senter innledet om rasisme, radikalisering og ekstremisme som fenomen, hvoretter det ble åpnet for diskusjon og debatt mellom de fremmøtte. Ingjerd Hansen fra Oslo politidistrikt presenterte en oversikt over ulike ekstreme grupper og hendelser i Norge, mens frilansskribent Audhild Skoglund fortalte om sitt arbeid med de såkalt «ensomme ulver» og hva som får dem til å begå terrorhandlinger. Temaet ble avsluttet ved at minoritetsrådgiver Michael Cruz presenterte innholdet i SaLTo-veilederen Hvordan forebygge og håndtere hatkriminalitet og voldelig ekstremisme blant unge? Deretter ble det en avsluttende cafédialog hvor seminarets ulike temaer ble diskutert. Så vel arrangører, aktører og deltakere var svært fornøyd med seminaret. 24 SaLTo ÅRSMELDING 2014