TRUSSELEN. Vanessa bærer uniformen med stolthet, men nå skal hun reise i sivilt. SIDE 38 NR DESEMBER FORSVARETS FORUM INTERPRESS NORGE

Transkript

1 FORSVARETS FORUM NR DESEMBER RETURUKE 4 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,- Vanessa bærer uniformen med stolthet, men nå skal hun reise i sivilt. SIDE 38 TRUSSELEN

2

3

4 Bildereportasje Sikling, strykejern, børsting, glider, glisone, fluor, sandpapir, voks, rubbing, spray, støv, sliping, klister, temperatur, luftfuktighet, tape, friksjon, riller, struktur og spenn puh, har vi glemt noe? Skisesongen er i gang også i Forsvaret. 5

5 Bildereportasje TIPS: Det viktigste er tyngdeoverføringen og å holde blikket høyt. Terp nok til at teknikken går automatisk, selv når du blir sliten, sier Erling Jevne. SMØRETIPS: Hold det enkelt, og ikke gå deg vill i smørejungelen, sier smøreekspert Truls Hanssen. Dette er bra! Bare litt mer vinkel på armene, så får du mer trøkk, roper Erling Jevne til en deltaker i diagonalgang. 30 forsvarsansatte fra hele landet med fulladede pulsklokker og nypreparerte ski har troppet opp på Nordseter utenfor Lillehammer for å terpe tyngdeoverføring og drille dobbeldansen. Alle skal gå Birkebeinerrennet i mars neste år. Da er det fint å få tips av en som har vunnet rennet hele sju ganger. Ok, flott! Da gjør vi det samme, bare uten staver. Husk å løfte blikket, roper Jevne. De suser frem og tilbake på et hundremeters strekk av løypa. Et par minusgrader sikrer at det tynne snølaget holder seg. Ressurs. Oberst Rolf Folland er en av initiativ - takerne. Vi lærer om skiteknikk, treningsfilosofi, forberedelser og smøring. Alle ønsker å bli bedre skiløpere og prestere bedre i Birken, sier Folland. Selv har han gått Birken 15 ganger. Vi håper også at de som har deltatt her blir ressurspersoner i sine hjemmeavdelinger. De kommer tilbake med kompetanse og engasjement, og da vil forhåpentlig enda flere komme seg ut, sier Folland, og peker på resultater som bedre helse, lavere sykefravær og til slutt bedre kampkraft. Merket er målet. Utpå ettermiddagen står Sølvi Abbedissen klar for å delta på en skøyteøkt i skumringen. Hun har gått i Birkebeinerrennet fire ganger, men ennå ikke tatt merket. Dette er en god og tidlig start på sesongen, og en kjempemulighet for meg til å bli bedre på ski, sier hun, før følget skøyter seg opp de første bakkene av skiløypa. Snart tennes hodelyktene. Tekst og foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no Forsvarets skiutvalg «Alle ønsker å bli bedre skiløpere og prestere bedre i Birken» ROLF FOLLAND Ledes av oberst Rolf Folland. Ansvar for at Norge tar medaljer i militære verdensmesterskap på ski. Skal bringe kunnskap og kompetanse fra toppidretten til de ansatte i Forsvaret. 6 ALT LOGGES: Pulsklokker har blitt allemannseie. SISTE FINISH: Det siste støvet på skøyteskiene fjernes.» 7

6 Bildereportasje Sølvi Abbedissen Sivilt ansatt, Oslo. Har gått Birken fire ganger. Rekord: Husker ikke. Tora Fæste Sivilt ansatt, Kolsås. Har gått Birken sju ganger. Rekord: Husker ikke, men har klart merket. RESTITUSJON: Sesongstarten kan komme brått på noen og enhver, og løytnant Arild Moen hviler ut mellom to langøkter. Arild Moen Løytnant, Værnes. Har gått Birken fem ganger. Rekord: 3 timer og 14 minutter. Ivar Arne Waagen Major, Rygge. Gått Birken to ganger. Rekord: Rundt fem timer. t VIL DU SE MER FRA NORDSETER? SE VIDEO PÅ 8 9

7 innhold FOTO: ERLING EIKLI FOTO: TORBJØRN LØVLAND FORSIDEN: F fulgte Vanessa på vei hjem i uniform. FOTO: ÅDNE SINNES aktuelt Ho ho ho! Soldater fra Indre Troms dro til Rovaniemi for å treffe nissen. Men de finske nattklubbene var minst like viktige. 24 FOTO: FORSVARET FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 12 Kort fortalt 14 Kalender 16 Kommentar nå: Jens Barland 20 Tannleger uten klarering 22 Fotoikoner månederssoldaten 36 Deler ut flere medaljer 38 Dokument: Nå tas uniformen av 38 «Fra min side dreier dette seg om en ting: personellets sikkerhet.» aktuelt Ørland blir dyrere Flybasen for nye kampfly ser ut til å bli 3-4 milliarder kroner dyrere enn antatt 18 portrett På soldatenes side I dag ville den tidligere pasifisten vervet seg. Nå er Tom Kristensen aktuell med soldat-roman Utland 54 Meninger 59 Meniges mening HAAKON BRUUN-HANSSEN Admiral FOTO: KATARINA HÖIJE 60 «Politiet er helt avhengig av Forsvarets kapasiteter» ODD REIDAR HUMLEGÅRD Politidirektør 62 Miniportrett: Erik Anders Coldevin 64 Livet: Robert Mood Med hevet bryst Hvis Kaare Robertsen var ung i dag, ville kommandosoldaten fra annen verdenskrig vært spesialsoldat på Rena. 32 utland Urolige Mali Kvinner og barn jubler for opprørsgruppen som har tatt kontroll over store deler av Nord-Mali. Den største trusselen er likevel ekstremistiske islamister Vemork blir TV-drama 68 Film og bøker 70 Miks 72 Kryssord 73 Konkurranser 75 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 2. DESEMBER 11

8 kort fortalt Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD Hercules i Sierra Leone redaksjonelt Oppdraget med å frakte medisinsk utstyr til kampen mot ebola-utbruddet i Vest- Afrika har startet. Et C-130J Hercules tok mandag 17 november av fra Gardermoen med kurs for Storbritannia. Der hentet det utstyr som skal brukes til å etablere et feltsykehus. Kursen gikk deretter via mellomlandinger til hovedstaden Freetown i Sierra Leone. Oppdraget har en varighet på inntil tre måneder. I denne perioden planlegges to ukentlige flyvninger til Vest- Afrika. Nammo-I Forsvaret har annullert en ferdigforhandlet kontrakt om kjøp av granatkastere fra Nammo. Kanselleringen kan berøre omtrent 50 arbeidsplasser, ifølge konsernsjef Edgar Fossheim i Nammo. Statssekretær Øystein Bø i Forsvars - departementet beklager at avgjørelsen kommer så sent og sier de skal granske egne rutiner. Også deler av Normansprogrammet til Thales stanses. Nammo-II Forsvarets logistikkorganisasjon har skrevet kontrakt med Nammo om produksjon av ammunisjon til kampflyet F-35. Forsvaret betaler 145 millioner kroner for utvikling og testing. Nammo skal også utvikle testammunisjon. FOTO: ASGEIR SPANGE BREKKE STANS: Slike flysheltere omfattes blant annet av den midlertidige stoppordren som gjelder operativ bygningsmasse. FOTO: TORBJØRN LØVLAND Stoppordre Med øyeblikkelig virkning stanses alt salg av operativ bygningsmasse. Alt salg av operativ EBA (eiendom, bygg og anlegg) stanses i påvente av behovsrelaterte vurderinger knyttet til operative Nato-planer, bekrefter oberstløytnant Arne Edvardsen (bildet) i Forsvarsstaben. Det er situasjonen Russland/Ukraina som har aktualisert tiltaket. Halvt år. Natos planer for forsvar av eget territorium har stått på «hold» i år, mens alliansen har konsentrert seg om Afghanistan. Nå har den vanskelige situasjonen i Øst-Europa fått Nato til å oppdatere sitt planverk, det skjedde i sommer. Og det er ut fra disse planene at Norge nå må ta en revurdering av hva vi kan kvitte oss med, og hva vi bør beholde. Forsvaret har anmodet om at avhending av EBA som potensielt kan brukes til operative formål, settes i bero i påvente av resultatet av de behovsrelaterte vurderingene knyttet til operative Natoplaner, bekrefter oberstløytnant Arne Edvardsen i Forsvarsstaben. Flysheltere. En strategisk plangruppe skal gjennomgå av det totale operative arealet. Som eksempler på anlegg som rammes av stoppordren, nevner Edvardsen flyplasser og operative flater, flysheltere og liknende. Lagerbygg og forlegninger vil derimot ikke regnes som operative. Vi jobber nå med detaljene og beregner hva det vil koste. Forsvaret vil ha en tett dialog med Forsvarsbygg slik at vi sikrer at vi ikke avhender EBA til operative formål. Det gjelder også EBA oversendt til Skifte sier Edvardsen. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvars staben. Bladet har som oppgave å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell frihet i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. Medlem av: European Military Press Association FF Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presse skikk slik disse er nedfelt i Vær Varsomplakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS Farlig i «kongens klær»? Er det farlig å gå i uniform? I forrige måned bestemte Forsvaret at vernepliktige soldater skulle slippe å gå med uniform for å få rabatt på permreiser. Noen uker senere gikk forsvarssjef Haakon Bruun- Hanssen ut og kunngjorde at han nå anbefaler militært personell å gå i sivilt antrekk utenfor tjenesten. År - saken er den trusselvurderingen som Politiets sikkerhetstjeneste (PST) da hadde kommet med. Den er tatt på alvor. Polititjenestemenn er midlertidig blitt bevæpnet, og politi og militært personell blir mindre synlige utenfor tjeneste. For meg dreier det seg primært om personellets sikkerhet, sier admiral Bruun-Hanssen i en artikkel i denne utgaven av F. Han understreker at anbefalingen ikke påvirker bruken av uniform i tjeneste. Å være i «kongens klær», sier man på folkemunne om de som tjenestegjør i Forsvaret. I uttrykket ligger en stolthet over å bære uniformen. Jeg representerer hele Forsvaret når jeg er kledd som dette. Jeg er en del av noe større enn meg selv, sier en gardist i reportasjen. Derfor er det forståelig at mange synes det er trist og nøler litt med å ta den av utenfor tjeneste. Kan risikoen virkelig være så stor at det er grunn til slike tiltak? Er «Vi ønsker i størst mulig grad å få informasjon om aktuelle trusler slik at vi selv kan gjøre oss opp en mening» det en overreaksjon? Bør vi la ekstremister som truer med terror i religionens navn tvinge oss til å endre vår adferd? Noen av oss ble nok litt skeptiske etter terroralarmen til PST som gikk ut sist sommer med den påfølgende debatten om risikoen når norske IS-sympatisører vender tilbake til Norge etter utenlandsopphold. Vi ønsker i størst mulig grad å få informasjon om aktuelle trusler slik at vi selv kan gjøre oss opp en mening. Utviklingen av samfunnet vårt er det ikke bare opp til spesialistene å styre, vi lever uansett ikke risikofritt. Det er like fullt åpenbart begrenset hvor konkrete opplysninger Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten kan og bør offentliggjøre. Derfor påhviler det politikere og andre ledere som får tilgang til gradert informasjon, et særskilt ansvar. De må avveie hvilke tiltak de mener faktisk er nødvendig utfra opplysninger og analyser de får. Forsvarssjefen ønsker ikke å utsette sitt personell for unødvendig risiko. Bruun-Hanssen har etter nye vurderinger strammet inn på tiltakene. Når han mener at uniformen ikke bør brukes utenfor tjeneste, er det naturlig og klokt å følge anbefalingen. Av veien i Troms I løpet av to uker var det to uhell med beltegående kjøretøyer i Troms. Først skled en CV-90 av en vei i Setermoen skytefelt, og veltet ned en bratt skråning (bildet), noen dager seinere kjørte en BV 206 utfor veien på tur inn fra Mauken skytefelt til Maukstadmoen. I det første tilfellet ble det bare noen blåmerker til de ti soldatene som var om bord, i ulykka fra Skjold ble tre soldater sendt til sykehus i Tromsø for undersøkelser, men deretter returnert. Hålkeføre oppgis som hovedårsak til uhellene. FOTO: FORSVARET 20 år siden To offiserer sparer Forsvaret for 15 millioner kroner i året med en fiks F-16-idé. Tidligere måtte radarkontrollørene trenes med ekte flytimer, nå kunne pilotene «fly» med radar inn på radarbildene. Ideen ble belønnet med kroner fra Forsvaret. Nå blir det totalforbud mot røyking på brakka. Sosialdepartementet vil forby dette, sårhalsede ikke-røykere mener Forsvaret er en røykeskole. Innskrenkning av soldatenes privatliv, mente landstillitsvalgt for soldatene Heiki Holmås. 50 år siden Ingeniørsoldater bygget en 117 meter lang Bailey-bro i Nissedal, Telemark. Broa skal stå i seks måneder mens Statens Vegvesen bygger en permanent overgang. Konstruksjonen ble reist i løpet av 22 hektiske timer. Norske soldater deltok på skarpskyting med bakke-til-luft-raketter i New Mexico. Nikebataljonen oppnådde nesten full score under treningen i USA

9 dette skjer desember ledelsen Etter over tolv år med internasjonale styrker i Afghanistan går ISAF-oppdraget mot slutten. Beredskapsutfordringen MØTE OG SEMINAR 9/12: FFI-forum om internasjonalt forsvarssamarbeid. 18/12: Prio-seminar om utviklinga i Pakistan. 5/1: Anniken Huitfeldt i Oslo Militære Samfund. 12/1: Forsvarssjefen gjer opp status i Oslo Militære Samfund /1: Fregattseminar Haakonsvern/Ulven. 15/1: IFS sin omstillingskonferanse. 15/1: Ugradert kryptoseminar på Kjeller /1: FSA sin tryggingskonferanse, Gardermoen. 28/1: Folk og forsvar-konferanse, Sjøvegan. 2-3/2: Leangkollen-konferansen. 3-5/2: Luftmaktseminar Trondheim. Tema: Russland. KULTUR 10/12: Kyrkjeparade Bergen. 12/12: Julegudsteneste GSV /12: Jul på Akershus festning. 16/12: Garden sin kyrkjeparade. 16/12: Julegudsteneste Akershus slottskyrkje. 18/12: Julematiné i Trondheim og på Nøtterøy. 18/12: Boklansering i Oslo, FD si historie. 24/12: Flygande julestjerne på Bardufoss. 26/12: Gudsteneste og sjøbad Grense Jakobselv. 4/1: NRK: Premiere på «Kampen om tungtvatnet». 8/1: Nyårskonsert i Horten. 10/1: Nyårskonsert Harstad, FMKN. 10/1: Nyårsball i Oslo Militære Samfund. 15/1: GIH sin nyårskonsert på Bardufoss. 17/1: Nyårskonsert Sortland. 1/2: Garden sin festkonsert. ØVINGAR 8/1: Britisk vintertrening (Clockwork) startar på Bardufoss. 26/1: Vinterøving Hærens befalsskole startar. ANDRE HØGDEPUNKT 10/12: Fredsprisutdeling. 11/12: Medaljeseremoni på Forsvarsmuseet. 12/12: Sjefsskifte og kyrkjeparade Andøya /1: FOS vinteropptak Sessvoll. 5/1: Søknadsfrist til flygarskolen 16/1: Medaljeseremoni etter Afghanistan-oppdrag. 21/1: Utanriks- og forsvarskomiteen til Géneve /1: Nato sitt militærkomitemøte i Brussel. 22/1: Sveits: Fredskonferanse for Syria. 14 JOINT HELICOPTER COMMAND: Britisk vintertrening i indre Troms. FOTO: CLOCKWORK Trufaste gjestar Kvar vinter sidan 1969 har britiske helikoptermannskap trena vinteroperasjonar på Bardufoss. No skal dei bygge ny hangar. Det starta med ei øving som hette Clockwork. Britane var så nøgde at dei ville attende, og etter kvart har avdelinga som trenar adoptert øvingsnamnet. I fleire puljar kjem mannskapa til Bardufoss. Dei er her frå november til i april og held hus i nokre gamle brakker. Berre på sommaren er det normalt heilt stilt i leiren på nordsida av flystripa. Overleve. 8. januar startar ein ny pulje treninga si, og då håpar kaptein løytnant Andrew Clarke at det er skik keleg vinter. Denne hausten har vore i mildaste laget, tykkjer han. Snøhola måtte i november bytast ut med granbarhytte og gapahuk! Vi skal ikkje berre lære å fly og mekke under vinterforhold, vi skal også kunne overleve på bakken. Difor må alle først gjennom overlevingskurs, det gjeld også mekanikarar, kokkar og andre bakkemannskap, og alle sjåførane må ta glattkjøringskurs. Pilotane flyr i full feltuniform og utan å bruke varmeapparat i cockpiten, seier han. Ny hangar. Clockwork driv mest si eiga utdanning og har dei siste åra ikkje vore med på den store vinterøvinga i nord. Men dei har eit visst samarbeid med 3. kommandobrigade, som trenar i Harstad, og gjerne ein hærbataljon frå Brigade Nord NB: og britisk vinterkurs i Porsanger. Og så flyr dei ein dag ved til turlaget sine hytter for å støtte det lokale samfunnet. Vi kunne ynskt oss meir samtrening med norske avdelingar, seier Clarke. Han set pris på at 139 luftving støttar Clockwork som om det skulle vore ein norsk skvadron. Dei opererer denne vinteren Puma-, Merlin- og Lynx- helikopter og vil snart kunne parkere dei innandørs i ny hangar. Neste år startar nemleg bygginga av to hangarar og etterpå eit kombinert forlegnings-, messe- og administrasjonsbygg for 350 mannskap. 70 millionar skal investerast med litt norsk hjelp. Men dette blir eit treningsetablissement og ingen base, understrekar major Fred Eilers, som er liaisonoffiser. Han synest britane tar oppgåva veldig seriøst, men så er ho også både vinter- og ørkentrening for pilotar som etterpå har operert i Afghanistan eller Irak. Snø skaper mykje av dei same problema som sand. Clarke er flyinstruktør og har vore på Bardufoss tolv vintrar. Han høyrer til Royal Navy, men pilotane kjem også frå den britiske hæren og Royal Marines. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 29-30/1: Nordisk-baltisk forsvarssjefsmøte i Oslo. Skredberedskap i Brigade Nord frå 10. januar til ut april. Dette faller sammen med at Nato i større grad fokuserer på sitt eget nærområde, en utvikling som synes enda tydeligere i lys av den russiske annekteringen av Krim. Her hjemme har både forsvarsministeren og jeg pekt på behovet for å utvikle Forsvaret for å sikre at det er relevant i forhold til den sikkerhetspolitiske utviklingen. Den hjemlige beredskapen er en hovedutfordring i denne sammenheng. Det kan på mange måter synes som om både Nato og Forsvaret vil konsentrere seg om egne nærområder i tiden fremover. Men det er langt ifra slik at en styrking av beredskap hjemme innebærer at Norge ikke skal engasjere seg militært internasjonalt. Forsvaret av Norge er bygd på vårt Nato-medlemskap. For å forsvare oss mot de alvorligste truslene er vi avhengig av alliert støtte. Artikkel 5 i Nato-traktaten, «en for alle alle for en», sikrer støtten fra alliansen dersom Norge skulle utsettes for et militært angrep. Det vi ikke må tape av syne er at vårt Nato-medlemskap også krever at vi stiller opp for våre allierte når de trenger det. Det innebærer deltakelse og innsats internasjonalt gjennom Natos ulike stående maritime grupper, gjennom bidrag med kampfly for å sikre luftrommet over både Island og de baltiske stater, og det kan bety at Norge stiller med bakkestyrker i Natos hurtige reaksjonsstyrke. Nylig var jeg i Latvia der et kompani fra Telemark bataljon har øvd i to måneder som et ledd i Natos tiltak for å vise støtte til randstatene som deler grense med Russland. Dette har vært en viktig militær erfaring for bataljonen, men det er også et viktig sikkerhetspolitisk signal. Vi kan forvente at Nato også vil ønske mer av denne type tilstedeværelse i aktuelle Nato-land i tiden fremover. Vi har over mange år ønsket alliert trening og øving velkommen i Norge, og mange av våre allierte ønsker det samme. Dette er viktig for den kollektive sikkerheten i Nato. Et annet aspekt som vil bety fortsatt internasjonalt norsk engasjement, er at bekymringsfull utvikling i stater geografisk langt unna Norge kan ha konsekvenser for vår sikkerhet her hjemme. Svake stater som de vi ser i Sahel-beltet i Afrika og inn i Midtøsten, gir ulike utfordringer som krever militær innsats. I dag har Norge soldater i FN-misjonene i Mail og Sør-Sudan. Vi er samtidig midt i planleggingen av et styrkebidrag til Irak. Når et samlet internasjonalt samfunn går til kamp mot terrororganisasjonen ISIL, må vi også bidra med vårt. Vi har sett nok av eksempler på at terror kan utøves med basis i ideologi, og hvor trening og opplæring har foregått langt borte fra der terroren utøves. Det var nettopp terrorangrep med base i en svak stat som var bakgrunnen for vår militære innsats i Afghanistan. Og det er viktig å presisere at termineringen av ISAF ikke betyr at Norge avslutter all «Innsats utenlands er viktig for Norges sikkerhet» militær innsats i landet. Engasjementet fortsetter gjennom den nye operasjonen Resolute Support Mission. Mandatet er rådgivning og assistanse til afghanske sikkerhetsstyrker. Nato vil ikke ha kampstyrker i Afghanistan lenger, men Nato og Norge vil fortsatt stille med militære kapasiteter for å bidra til en positiv utvikling i det krigsherjede landet. Innsats utenlands er viktig for Norges sikkerhet, både direkte og indirekte. Når vi nærmer oss slutten av 2014 ser vi tilbake på et år hvor vi har bidratt i en rekke operasjoner. Det er i skrivende stund godt over 200 som tjenestegjør i internasjonale operasjoner, og flere forbereder seg etter hvert på ytterligere innsats i Irak. Hvert år tar mange av oss en velfortjent ferie i jule- og nyttårshøytiden, og det skal vi gjøre med god samvittighet. Óg, vi kan gjøre det med trygghet også, fordi vi har mange som har vakt når andre har fri, både i operasjoner utenlands og her hjemme. De som tar sin tørn for at andre kan ta fri fortjener en ekstra takk. Jeg ønsker alle en god vakt! HAAKON BRUUN-HANSSEN Admiral Forsvarssjef 15

10 akkurat nå Bruun-Hanssen mener at #NATO ikke lenger må tenke nedrustning. Jeg kan ikke bli mer enig. #Forsvaret #Maktbalanse #KaldKrig Dagens erfaringsbaserte: Du vet det har vært julegrantenning i leir når du har gløggflekker på den grønne uniformsbuksa. Når Politiet ikke tør å gå ubevæpnet og Forsvaret ikke tør ta toget i uniform kan vi vel trygt si at terroristene har vunnet en stor seier. Følge oss også på F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang JENS BARLAND, førsteamanuensis på Høgskolen i Gjøvik. Det første som faller i krigen, er sannheten, sies det. Forsvarets PR-krig Som alle store aktører har også Forsvaret trappet opp sin PRog kommunikasjonsvirksomhet. Samtidig har debatten økt om troverdigheten og rollen for PR og kommunikasjon i samfunnet. For Norsk Redaktørforening forsket jeg tidligere i år på hvordan konfliktene i møtet mellom redaksjonene og kommunikatørene endrer seg. Da inkluderes både PR-byråer og virksomhetenes egne kommunikasjonsavdelinger. Studiens observasjoner er dessuten sett fra redaktørenes ståsted. Og fra Forsvarets ståsted kan nok forskningsrapporten være en todelt fornøyelse å lese. I PR-krigen peker redaktører på Forsvaret både som et godt eksempel og som en versting. Det vil si den som tar i bruk de kraftigste våpen. Først noe om offentlige instanser, departementer, etater osv. De må selvsagt kunne drive PR som andre og oppnå tillit gjennom et godt omdømme dersom det er fortjent. Men fra redaktørenes hold stilles det andre forventninger til det offentlige enn til private bedrifter. De private jobber for egen profitt, og det er en annen aksept for hvordan de ivaretar egen forretning. Det offentlige er «vårt», det er alle vi som betaler for dette. Derfor åpner offentlighetsloven forvaltningen opp for innsyn. Og derfor forventes det at fellesskapets interesser settes foran institusjonens egeninteresse. Når ulike offentlige instanser i konflikt med hverandre leier inn hver sine strategiske kommunikasjonsrådgivere, blir det en PRborgerkrig som til syvende og sist blir betalt av fellesskapet. Så var det versting-eksemplet om Forsvaret. Det er tilbake til april 2013 da NRK Brennpunkt i et program var kritiske til innkjøpene av landets nye jagerfly. Da var Forsvarsdepartementets kommunikasjonsavdeling på banen med et større apparat. Parallelt med TV-sendingen brukte de Twitter og andre sosiale medier til å publisere andre opplysninger, imøtegåelser og fakta slik de oppfattet det. På direkten. Dette er det mest markerte eksemplet vi fant på en organisert aksjon i sosiale medier for å imøtegå en konkret sak i mediene mens den pågår. Redaktørene i undersøkelsen erfarte stadig at profesjonelle aktører var svært aktive i sosiale medier for å korrigere nyhetsmediene. Ja, de så også at positive nyhetssaker ble spredt av de samme aktørene. Men det hører med til analysen at selv om redaktører bruker eksemplet for å påpeke en trend, avstår de fra å kritisere dette. En av de intervjuede redaktørene sa det slik: «Det ser jeg helt ubekymret på. Det er helt naturlig. Selvsagt bruker de sosiale medier til å fremstille sitt perspektiv. Det er deres fulle rett. Det skal vi leve med og håndtere.» I studien kom det frem mange kritiske synspunkter på PR-virksomheten til offentlige etater. NAV, sykehus og flere navngitte departementer blir trukket frem som eksempler. Men da jeg spurte om noen ville navngi offentlige kommunikasjonsavdelinger de hadde gode erfaringer med, så ble faktisk Forsvaret sammen med Finanstilsynet tydeligst utpekt. For dem som vil lese hele rapporten, kan den googles frem på tittelen «Proffere PR presser pressen». Tyskland Tyskland er godt på vei til å overta USAs rolle som beskytter av Europa. Da muren falt for 25 år siden, reiste landet seg. I dag er Tyskland er usynlig gigant i Europa. Peter Wivel, Berlin-korrespondent, i Politiken, København Norge klipp Norge er på mange måter et sikkerhetspolitisk forbilde Et studium av norsk forsvarspolitikk slår i hjel mange svenske myter. Smålandsposten, Växjö, på lederplass Kald krig Forsvaret må ikke rustes til tennene, men det må profesjonaliseres og tilpasses et nytt klima. Troms Folkeblad på lederplass Kvinner - I - Kva meiner De om utdanninga av kvinnelege soldatar? - Eg er prinsipielt imot det. Men dei har ei oppgåve og har ikkje noko med vanlege soldatar å gjere. Ikkje namngitt 27 år gamal soldat intevjua av Hallingdølen i 1946 Kvinner - II En verneplikt forbeholdt menn, gjenspeiler ikke de grunnleggende verdiene i det norske samfunnet. Harstad Tidende på lederplass tall Kvinner - III Jeg ønsker flere kvinner i Forsvaret, uansett om de er gravide eller ikke. Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide til Nettavisen Et paradoks Det er et paradoks at innføringa av kjønnsnøytral verneplikt i praksis vil innebære ei ytterligere uthuling av ei allerede uthulet ordning. Nye Troms på lederplass Saudi-Arabia Vestens forhold til Saudi-Arabia er typisk realpolitikk. Saudi-Arabia er like mye et diktatur som Syria og Iran, to fiender av Vesten. Saudi-Arabia halshogger også fanger, og står altså for nettopp den typen bestialitet som beveger Vesten til å gå til krig mot Den islamske staten i Irak og Syria. Bergens Tidende på lederplass Samfunnstjeneste Den allmene verneplikten bør i utgangspunktet gjelde all ungdom. Alle bør stå likt med samme byrder og plikter, 12 måneders samfunnstjeneste. Bengt P. Lindman, formann i Hedemarken Forsvarsforening, i Hamar Arbeiderblad Enten eller Forsvarssjef Haakon Bruun- Hanssen utelukker ikke at han vil anbefale ei oppbygging i Indre Troms. Eller at han vil foreslå en reduksjon i regionen. Nye Troms prosent skulle interneffektiviseres i forrige langtidsplan for å frigjøre budsjettressurser. Det tilsvarte rundt 150 millioner kroner i året. Og målet ble nådd med god margin, viser en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt. Forsker Elisabeth Lindseth Åmot har sett på erfar ing ene fra 2009 til Rapporten viser at svært få tiltak har hatt negativ effekt på operativ evne. På bakgrunn av dette kan effektiviseringen i Forsvaret sies å ha vært en suksess. En del av tiltakene minner om normal drift, enkelte funn indikerer at det kan bli mer krevende Ettertankens tid På sett og vis er vel fellesmarkeringen i Kirkenes et tegn på at også dagens meningsforskjeller omkring Ukraina ikke betyr en ny kald grense i nord. ( ) Denne dramatiske delen av norsk krigshistorie har systematisk blitt fortiet, til fordel for heltedyrkelsen av «Gutta på skauen» Nå opplever vi at ettertankens tid melder seg i sør Tror vi det hjelper denne gang? Vi er langt fra sikre. Finnmarken på lederplass Ett folk i fire land Vi samer et ett folk i fire land. Vi må ikke la haukene få ødelegge det gode mellommenneskelige vennskapet som har fått sin renessanse etter Sovjetstatens fall. Ságat på lederplass Danmark Forsvarsminister Nicolai Wammen avviser å øke forsvarets evne til ubåtjakt. «Danmark er ikke Sverige», sier han.reslå en reduksjon i regionen. Berlingske, Problemløseren Hver gang jeg har et problem ringer jeg henne. Hun har en egen evne til å rydde opp i problemer. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg til Namdalsavisa om sin personige rådgiver Randi Ness kroner er antatt restverdi på overskuddsmateriellet som den norske termineringsstyrken i Afghanistan (TTF) overfører til FNs matvareprogram. Dette var utstyr som ikke var regningsvarende å bringe tilbake til Norge, og det kommer godt med når FN skal bygge opp sin nødhjelpsorganisasjon i Nord-Afghanistan. Det er konteinere, plasthaller, maskiner, kjøleutstyr, verktøy, senger og kjøkken- og kontorutstyr. Noe utrustning har vi avhendet gjennom Nato eller solgt til nasjoner som var igjen der nede, og noe har endt opp som søppel, forteller oberst Jørund O. Nygård. FOTO: TORBJØRN LØVLAND Kjapt om App for rapportering Navn: Kristel Menne (38) Stilling: Seniorrådgiver i Forsvarsstaben Hvorfor må Forsvaret ha en egen «app» for rapportering av hendelser? Det er først og fremst for å registrere uønskede hendelser så raskt som mulig. Mange som har behov for slik registrering har ikke tilgang til FIS- Basis, særlig gjelder det vernepliktige og HV-personell. Da blir det mye enklere å bruke mobiltelefon. Dette skal være et supplement til den HMSregistreringen vi har i FIF-portalen. Hva slags type hendelser bør vi rapportere? Nestenulykker er vi spesielt interessert i, de blir lett oversett. Jeg antar det er store mørketall. Graderte opplysninger skal ikke meldes via appen, som er tilgjengelig gratis på AppStore og Google Play når du skriver «Forsvaret Rapp». Dere lanserte første versjon av Forsvaret Rapp tidlig i høst. Hvordan var responsen? Vi har hatt i underkant av 400 henvendelser. De går rett til alarmsentralen på Haakonsvern, som raskt tar kontakt med melderen ved behov for ytterligere opplysninger. Deretter registreres hendelsen og går tjenestevei. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 16 DESEMBER

11 Bygger hangar Milliardene flyr Beregninger viser at kostnadene til den nye kampflybasen på Ørland kan bli 3-4 milliarder høyere enn den opprinnelige rammen på 5 milliarder kroner. Årsaken er blant annet skjerpede krav til sikring av stasjonen og de nye kampflyene, generell økt kvadratpris på nybygg, økt omfang på de planlagte byggene og operative flater og lengre rullebane. Så langt er ikke overskridelsene tallfestet, men kostnadene kan etter det F kjenner til, komme på 3-4 milliarder ut over det opprinnelige beløpet på rundt 5 milliarder kroner for selve basen. Kostnadsøkningen må legges frem for be hand - ling i Stortinget. Bekreftes. Det er Forsvarsbyggs beregninger for de nye anleggene vi forholder oss til. Med QRAbasen på Evenes skulle den nye kampflybasen koste litt over fem milliarder kroner. Men vi visste at det ville komme milliarder på toppen som ikke ligger direkte inne i etableringen av basen, bekrefter generalløytnant Erik Gustavson (bildet), sjef Forsvarsstaben (FST). Og det er kostnadene knyttet til fornyelse av eksisterende bygningsmasse som er ett av de pengeslukende ekstrabehovene, dette er alene beregnet til nesten 4 milliarder kroner over en 30-årsperiode. Bedre løsninger. Forsvarsstaben har inntil nå ikke ønsket å gå ut med de økonomiske utfordringene på Ørland, og det forklarer generalløytnant Gustavson slik: Saken har vært unntatt offentlighet fordi vi bare opererte med forslag. Vi har overfor departementet kommer med fire-fem alternativer for hvordan vi løser dette. En mulighet er selvfølgelig å ønske seg mer penger, en annen kan være å finne smartere løsninger for vedlikehold ved å samle det på ett sted i stedet for å ha det spredt på basen som i dag, sier generalløytnant Gustavson. Så lenge det ikke er bevilget noe ut over de 5 milliardene, må alle investeringer tas fra denne posten. Kampflybasen må oppfylle de kravene som er satt når første fly lander i Amerikanerne har eksempelvis satt strenge krav for å operere F-35, og de har også strenge krav for å beskytte sensitiviteten i flyene. Dette visste man ville komme, men FST hadde ikke tall på hva høyere sikringsnivå og strengere adgangskontroll ville koste. Kravene har også betydning for utforming av byggene. Vedgikk økning. Stortingsrepresentant Jan A. Ellingsen (FrP) stilte i november et skriftlig spørsmål til forsvarsministeren om hvor stort avviket på Ørland ville bli i forhold til de overslagene Stortinget ble forelagt for noen år siden. Ine Eriksen Søreide påpeker i svaret at det fortsatt er usikkerheter fordi en rekke detaljutredninger pågår og reguleringsplanen med prosjekteringen av EBA-tiltak ikke er i mål. Men hun vedgår i svaret at enkeltelementer blir noe dyrere enn tidligere antatt. Økt bolig- og forlegningskapasitet, støytiltak og nytt ammunisjonslager ser ut til å kreve økte rammer; i tillegg kan det operative konseptet, samt styrkeproduksjon og vedlikehold, utfordre det totale kostnadsbildet. Statsråden vil komme tilbake til Stortinget med et oppdatert kostnadsbilde når prosjekteringen er ferdig, opplyste Søreide. Forsvarsministeren legger til at de økte kostnadene er uavhengig av stedsvalget for den nye kampflybasen. TAR AV: Kostnadene ved etableringen av den nye kampflybasen på Ørland ser ut til å øke mer enn antatt. FOTO: FORSVARET Må spare. Stabssjef Atle Bastiansen i Luftforsvaret er bekymret for kostnadsnivået. Vi skal ikke bygge større enn vi trenger og vi skal ha et nøkternt materialvalg. Vi må også kunne velge bygningstekniske løsninger som kan holde prisen nede. Det er likevel noen krav som må oppfylles, og som strukturelement har F-35 mange sikkerhetskrav, sier brigaderen. Han mener også at prosjekteringskostnadene synes høye, dette er penger som hentes fra investeringspotten. Det som har prioritet nå er å få opp skvadronbygg, vedlikeholdsbygg og hangaretter for parkering av F-35 samt forlengelse av rullebanen. En oppgradering av velferdsog idrettsbygget må også på plass. Husleia vil jo også øke, så det er god grunn til å holde kostnadsfokus, sier stabssjef Bastiansen. Krevende. Vi er veldig opptatt av nøkterne og fleksible løsninger, men som samtidig er tilfredsstillende, og jobber tett opp mot Luftforsvaret og F-35-programmet. Dette er på alle måter krevende prosjektering, særlig fordi avgjørende forhold ikke er avklart. Når alle forprosjektene er i mål, har vi et bedre kostnadsanslag i forhold til den prisen som var stipulert, sier direktør Olaf Dobloug i Forsvarsbygg. Til nå er bare skvadronbygget ferdig forprosjektert, byggingen starter til våren. Derfor er det i dag umulig å si hva kampflybasen vil koste. Ørland har også mye eldre bygningsmasse som krever fornyelse, nettopp fordi det lenge var uklart hvor basen skulle være, understreker Dobloug. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Statssekretær Øystein Bø la i november grunnstein (bildet) på den klargjorte tomta til nye hangar 6, som i 2016 skal være klar til å ta imot NH-90-helikoptrene. Byggekontrakten har en verdi på en drøy kvart milliard kroner. Når alt er på plass vil 700 ansatte ledes fra 139 luftving, men under halvparten vil være på Bardu foss. Basene fra Rygge, Sola og Haakonsvern i sør til Banak og detasjementet på Høybuktmoen i nord vil alle tilhøre helikopterhovedbasen på Bardufoss. Men som sjefen for Luftoperativt inspektorat brigader Lars Christian Aamodt understreket: Helikoptrene skal stå minst mulig inni nybygget. Den nye hangaren med kontorfløy blir på 9000 kvadratmeter, og ligger ved siden av de andre helikopter - hangarene på Bardufoss. Dette er ett av de største prosjektene til Forsvarsbygg, og viser vilje til å satse i Nord-Norge, sa statssekretær Bø. De gamle kystvaktmaskinene hadde sin siste tur i lufta i begynnelsen av november. Ut på nyåret kommer den sjette NH-90- maskinen og fra sommeren vil de være å finne på Kystvaktens fartøyer. Deretter kommer NH-90-maskinene som skal på fregattene. Og i 2017 begynner de nye redningshelikop - t rene til 330-skvadronen å ankomme. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Afghanistan-utvalg. Følgende medlemmer er oppnevnt av Regjeringen til et utvalg som skal vurdere Norges innsats i Afghanistan i perioden : Tidligere ambassadør Bjørn Tore Godal, Oslo (leder), professor Mats Berdal, London; professor Gunhild Hoogensen Gjørv, Tromsø; pensjonert general Torgeir Hagen, Hamar; direktør Kristian Berg Harpviken, Oslo; senior partner Gro Nystuen, Veierland; professor Sten Rynning, Odense; seniorforsker Astri Suhrke, Bergen; professor Rolf Tamnes, Oslo og forsker Torunn Wimpelmann, Bergen

12 annonser Uønsket i Forsvaret Av et kull på seks ble tre nektet tjeneste som tannleger i Forsvaret. De hadde alle utenlandsk bakgrunn. Noen få uker før han var ferdig med den femårige mastergraden i odontologi, trodde Toan Nguyen fortsatt på tjeneste i Forsvaret. Han hadde blitt forespeilet tjeneste som vernepliktig akademisk befal (VAB) og trent seg opp for å bli klar for Forsvaret til september Jobbsøking og ferieplaner ble satt på vent. Vi fikk et brev fra Forsvaret et halvt år før vi skulle inn, men to uker før tjenestestart fikk vi beskjed om at de hadde kalt inn for mange. Det var kjipt for jeg hadde latt mye stå på vent fordi jeg trodde jeg skulle inn i Forsvaret, sier Nguyen som har foreldre fra Vietnam. Toan Nguyen jobber nå som tannlege i Oslo og sier han ikke lenger kan tenke seg å praktisere i Forsvaret. Det tok altfor lang tid med saksbehandlingen jeg synes det har vært en rotete prosess, sier Nguyen, som aldri fikk en avklaring på hvorfor han ikke fikk tjenestegjøre. Fornærmende. Ina Jiang (bildet) tilhørte det samme kullet av tannlegestudenter på Det odonto logiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Der var det tre med etnisk norsk bakgrunn og tre med utenlandsk bakgrunn som alle søkte seg til Forsvaret. De tre med etnisk norsk bakgrunn tjenestegjør annonse Din leverandør av personlig utrustning! 20 i dag som vernepliktige tannleger, ifølge Jiang. Det gjør ikke Jiang eller de to andre med utenlandsk bakgrunn. Hun var ikke tilfreds med svarene hun fikk fra Forsvarets personell- og vernepliktssenter om hvorfor hun ikke fikk tjenestegjøre. Etter flere telefoner og e-poster fikk hun svar: Det ville ta for lang tid å sikkerhetsklarere henne fordi foreldrene var tidligere kinesiske statsborgere, forteller hun. Det var fornærmende og provoserende, sier Jiang, som nå jobber som tannlege i Nordreisa kommune. At mine foreldres bakgrunn kunne bli brukt mot meg, hadde jeg aldri trodd det har ikke skjedd før. Hun fikk beskjed om at hun muligens kunne rekke å bli sikkerhetsklarert til våren 2015, men det frister ikke. Jeg er skuffet over saksbehandlingen. De kunne ha gitt oss beskjed mye tidligere om at det ville være vanskelig å sikkerhetsklarere oss. De visste jo om bakgrunnen vår fra starten, sier Ina Jiang. Hun ble informert om avslaget i juni Flere brev. Både Toan Nguyen og Ina Jiang fikk to brev fra Forsvaret. Først: «Varsel om innkallelse», så «Varsel om mulig innkallelse». Ifølge de to ble dette bare beskrevet som en formalitet de skulle tjenestegjøre. Men slik ble det ikke. Ifølge Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) ble utvelgelsen gjort på bakgrunn av tre kriterier: mulighet Se for mer informasjon. for rask sikkerhetsklarering, helse og motivasjon. FPVS skriver også at behovet for vernepliktige tannleger var oppfylt. De opplyser videre at de ikke kan gå inn i enkeltsaker. Alle som skal tjenestegjøre som UØNSKET: Toan Nguyen praktiserer i dag som tannlege i Oslo. vernepliktig akademisk befal, får en individuell vurdering. Det sier Finn Arne Lereggen som er sjef for vernepliktsseksjonen. Han forteller at det har hendt at flere ikke har fått klarering før langt ute i tjenesten. Noen har heller ikke blitt klarert. Det er en uheldig situasjon som medfører at de innkalte ikke får den tjenesten de er forespeilet. For vernepliktig akademisk befal vil det også medføre at tjenesten må avsluttes, sier Lereggen. Han opplyser at grunnen til at det kan ta lang tid, er at det er nødvendig å innhente personopplysninger fra andre land. Uheldig. Vi har et mål om å informere om status for tjeneste minst to måneder før den starter, men vi er ikke der ennå. Han sier det er uheldig hvis det blir oppfattet at Forsvaret diskriminerer på bakgrunn av opphavsland. Grunnlaget for sen eller manglende klarering kan like gjerne være opphold i utlandet, økonomiske problemer eller noe på rullebladet. Det gjelder både de med norsk og utenlandsk bakgrunn, sier Lereggen. PS! Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide overprøvde i høst en ny instruks der personer med bakgrunn fra land Forsvaret ikke hadde et sikkerhetssamarbeid med, kollektivt fikk avslag på sikkerhetsklareringen. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 21

13 fotoikoner Berømte krigsbilder og deres opphav ANGREPET: Sersjant William Olas Bee, en amerikansk marineinfanterist, gjengjelder et angrep fra Taliban i Helmand provinsen i Afghanistan 18. mai FOTO: GORAN TOMASEVIC/REUTERS/NTB SCANPIX Fotografen: Goran Tomasevic Tomasevic er en serbisk fotojournalist født i Beograd. Hans første jobb var i 1991 for avisen «Politika», den eldste dagsavisen på Balkan. I 1996 ble han for første gang engasjert av nyhetsbyrået Reuters for å dekke demonstrasjonene mot Slobodan Milosevic i Beograd. Siden ble det dekning av Kosovo-konflikten, revolusjon og krig i Irak, Libya, Egypt, Afghanistan, Palestina, Sudan samt jordskjelvkata - strofer. I dag er han Reuters sjefsfotograf i øst-afrika med hovedbase i Nairobi. Tomasevic uttaler selv at han alltid setter sikkerheten for seg selv og andre pressekolleger i første rekke når han dekker konflikter. Hans utallige frontlinje-bilder er belønnet med bransjens høyeste utmerkelser og priser. I september 2013 gikk han inn i Westgate-kjøpesenteret i Nairobi og var sjokkert over nedslaktingen av sivile som stod i sterk kontrast til krigshandlingene han vanligvis foto - graferte. Samme morgen som terroristene aksjonerte, var hans egen datter på vei til Westgate for å handle, men hun ombestemte seg. 22 Bildet: Goran Tomasevic forteller om bildet: «Dersom jeg ikke allerede hadde rettet kameraet mitt mot US Marines soldaten, ville jeg aldri rukket å fange dette øyeblikket. I et boligområde i Garmsir i Helmand-provinsen i Afghanistan, et område med mye Taliban-aktivitet, var soldatene i ferd med å bli angrepet. Jeg hørte skuddsalver og løp ut i bare undertøyet for å se hva som skjedde. Det var tilsynelatende i ferd med å bli mindre aktivitet, så jeg gikk for å kle meg og tok på hjelmen og den skuddsikre vesten. Raskt var jeg var på plass igjen da sersjant William Bee skjøt med sitt M-16-gevær. Plutselig så det ut til at det eksploderte rundt ham etter en innkommende skuddsalve, og Bee falt i bakken. Jeg gikk bort til ham og ventet å finne blødninger etter skuddsår, men han var tilsynelatende uskadet men bevisstløs. Sanitetssoldatene bar ham bort, jeg fotograferte en stund til og gikk så for å se hvordan det gikk med sersjanten. Da jeg traff ham igjen smilte han fra øre til øre, han hadde hatt flaks og var verken truffet eller alvorlig skadet» ARNE FLAATEN af@fofo.no 23

14 aktuelt NISSEKOS Julenissen i Rovaniemi trekker vernepliktige året rundt. NISSEKOS: Julenissen i Rovaniemi sammen med Jan Helge Mathisen (venstre) og Johan Nordås, begge fra Stridstrenbataljonen. FOTO: TORBJØRN LØVLAND 24 25

15 aktuelt På tur til nisseland «Ølet på nattklubben er kanskje likevel viktigst» JAN HELGE MATHISEN MØTTE RUDOLF: Geir Thorsen, Joachim Harestad og Amalie Svee. LANG DAGS FERD: 60 mil i buss gjør hver og en noe søvnig. ALLE FOTO: TORBJØRN LØVLAND NATTELIV: Nattklubbene i Rovaniemi er et must for soldater på velferdstur. 30 soldater fra Indre Troms halvsover mens reiseleder Susanne Dalen (bildet) snurrer film i bussen. Vi ruller sørover på E8, og målet er Rovaniemi hele 60 mil fra Bardufoss. Millioner av mennesker besøker den finske nissen hvert eneste år, og minst fire ganger i året fyller Velferden på Bardufoss opp busslaster med soldater på vei til samme besøk. Nattklubb. Landskapet i Finland minner denne tidlige novemberkvelden lite om nissetid. Det er flatt og ensformig, langt mellom husene, og trafikken i Lappland er ikke spesielt stor. Før vi entrer universitets- og garnisonsbyen Rovaniemi under Polarsirkelen. Det er jo kjekt å møte julenissen, erkjenner menig Jan Helge Mathisen (18) fra Stridstrenbataljonen. Sammen med mange langveisfarende står han i kø for å slippe inn i nisserommet. Kanskje for å komme med noen viktige ønsker for årets jul? Jeg meldte meg på turen fordi det hørtes spennende ut å dra til Finland. Ølet på nattklubben er kanskje likevel viktigst, innrømmer 18-åringen. Som liten Alta-gutt besøkte han samme by og hilste helt sikkert på nissen men han husker det knapt. Nå bor han i Kongsberg og er faktisk litt spent på det forestående møtet. Ekspressfart. Én etter én, eller i mindre grupper, slippes soldatene inn i det aller helligste. På en forhøyning sitter den hvitskjeggede hovedpersonen, kanskje litt mer ordentlig enn de fleste av oss kjenner ham. En fotograf sørger for at alle besøkende blir avbildet. En vifte prøver å kjøle ned julenissen, for det må jo bli varmt og slitsomt å sitte slik i timevis? Jeg vet ikke av noe annet yrke, så jeg kan ikke si om det er slitsomt å være meg, svarer julenissen lakonisk da vi spør. Han snakker mange språk og småprater med soldatene som kommer inn. Om hva de ønsker seg til jul, og hva de gjør til daglig. Etter et par minutter er møtet slutt. Jeg sluttet vel å tro på nissen da jeg var fem. Vi hadde julenisse hjemme til for noen år siden. Nå gir jeg bare beskjed til foreldrene hva jeg ønsker meg til jul. Og det blir nok feiring hjemme i Kongsberg denne jula også, jeg vet at i hvert fall mamma gleder seg stort. Vi har jo perm helt til 4. januar, forteller Mathisen. Hans kollega Johan Nordås (19) fra Steigen skjønner godt at nissen er storindustri. En hel landsby er bygd opp, og det selges suvenirer i fleng. Han innrømmer at det gir litt julestemning å være i nissehovedstaden. Hjemme i Nordland har de i alle fall Fjøsnissen, selv om ingen så langt har sett ham! Tro. Menig Tonje Hegreberg (20) fra Søgne må ha et bilde før bussen med soldater kjører videre. Bygningene er jo litt spesielle. Hun innrømmer at det har gått litt penger i Rovaniemi, på butikker og nattklubber, og egenandelen på turen er 1500 kroner. Med to netter på hotell. Men det er verdt det. Turen er veldig sosial og et godt avbrekk fra leiren. Dette er min første, men det blir nok flere velferdsturer. Og jeg har ikke sluttet å tro på nissen, forkynner hun, før bussen kjører til en reinsdyrfarm hvor det blir nærkontakt med Rudolf. Dette er blant Velferdens mest populære destinasjoner, forklarer reiseleder og velferdskonsulent Susanne Dalen. Andre alternativer er Lofoten, Bjørkliden i Sverige og fra Skjold også finske Levi. De tillitsvalgtes ønsker teller tungt når Velferden prioriterer reisemål. PS! I høysesongen er det oppimot 40 nisser som deler på nissejobben i Rovaniemi. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 26 27

16 aktuelt FOTO: TORBJØRN LØVLAND ÅRS-STRIPA Den svarte streken forteller at Einar Fjellberg har ekstra lang førstegangstjeneste. 18 måneders SOLDATEN Ved Garnisonen i Sør- Varanger har rundt 30 soldater tjenestegjort i snart 18 måneder som et prøveprosjekt. Les flere saker om 18-månederssoldatene på Visekorporalen kan snart notere seg for fullført 18 måneder førstegangstjeneste. Bærumsgutten har stortrivdes som vognfører i Grensevakten ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV). Jeg nølte ikke lenge da jeg på slutten av rekrutten krysset av for tilbudet om 18 måneders tjeneste. Noen uker senere skrev jeg under kontrakten. Vi kunne ha droppet ut i niende måned, men ingen av oss gjorde det, selv om enkelte kanskje begynte å bli litt smålei. Noen søkte også grenaderopptak, men ledelsen ville ikke vi skulle dra herfra, sier Einar Fjellberg. Dilla på bil. Etter å ha fulgt ham noen kjøre - turer i Kirkenes-området, skjønner vi at han nok har litt bildilla. I tjenesten kjører han blankbiler, minibuss, beltevogn og feltvogn. Jeg er nok litt kjøretøygal, det har jeg nok etter pappa, som drev med billøp da han var ung, sier 20-åringen med et smil. Førerkortet var i boks på 18-årsdagen. Og på sesjon krysset han av for sjåførtjeneste. I løpet av tjenesten har han også fått truckførerbevis, og han har tatt barkurs og kurs i gravemaskinkjøring. Det siste fullfører han på Rena etter dimisjon. Men sertifikat for motor - sykkel ble ikke innvilget av Fokus. Fjellberg har nemlig planer om å kjøpe seg en motorsykkel. Modnet. Jeg synes jeg har fått mye ut av førstegangstjenesten. Jeg har også forandret meg, blitt mer sosial og tør å snakke i forsamlinger, både på vegne av meg selv og andre. Når vi har vært her så lenge, blir vi jo også mer kamerater med befalet og vet hvordan ting fungerer. Vi støtter også når de nye soldatene skal læres opp, sier Fjellberg, som har såkalt grønn tjeneste annenhver uke. Han søkte ikke grensetjeneste, men har kjørt utallige mil langs grensa mot Russland, det som bygdefolket har skiltet som Norges dårligste vei: Jeg kjenner vel omtrent hver hump i Pasvikdalen, sier han, mens han ratter mini bussen med soldater som skal på en flaggseremoni. De er æresvakter under 70-årsjubileet for frigjøringen av Øst-Finnmark. Visekorporal Fjellberg tilhører Trentroppen i Garnisonskompaniet. Foruten årsstripen på uniformen, avslører TMO-merket at han er SJÅFØR: Einar Fjellberg kjenner hver eneste hump i Pasvikdalen. FOTO: TORBJØRN LØVLAND tillitsvalgt. Troppstillitsvalgt faktisk. 18 måneders-soldatene på GSV har så langt ikke hatt mange TMO-saker å diskutere. Vi er jo litt spredt i og med at noen er i leiren og noen på grensa og noen over hele området. Det generelle inntrykket er at vi er fornøyd, og jeg tror også ledelsen på GSV er fornøyd med oss. Men sjåfør må jo alle kunne være uten at man står 18 måneder? Jo, alle kan nok gjøre jobben, men jeg ser at det lønner seg med erfaring, særlig på vinteren. Vi 18-månedere har ikke hatt et eneste kjøre - uhell, fastslår bærumsgutten. Sparer penger. Stabssjefen ved Grensevakten, major Michael S. Rozmara (bildet), bekrefter at de har unngått bilskader. Men det er ikke bare den gode skadestatis- «Vi 18-månedere har ikke hatt et eneste kjøreuhell» 28 29

17 aktuelt 18-månederssoldaten TURGLAD: Visekorporal Einar Fjellberg på vei ut fra Høybuktmoen på ny tur. Han har snart bodd 18 måneder på seksmannsrom. FOTO: TORBJØRN LØVLAND tikken som gjør at de fort setter en prøveordning som egentlig er på overtid nå. Vi skal snart levere en evalueringsrapport til Hæren, og der ser vi mest bare positive effekter av ordningen med 18 måneders tjeneste. Én sak er at sjåførene i Grensevakten i snitt har kilometer på 12 måneder med feltvogn uten uhell. Men regnestykket viser at vi har potensiale til å redusere personellkostnadene i 2015 med 3,9 millioner kroner. Vårt fokus er på økt operativ evne, sikkerhet og kompetanse, sier Rozmara. Med 12 måneders tjeneste er det færre soldater som roterer i tjenesten. Kommer Grensevakten til å fortsette ordningen? Ja, selv om dette i utgangspunktet skulle gjelder to kontingenter, har vi blitt enige med Hæren om å fortsette med å rekruttere og selektere omlag 30 soldater på 18 måneders kontrakt inntil videre. Jeg tror dette kommer til å bli en permanent ordning vi tilbyr sjåfører, hundeførere og andre spesialistfunksjoner. Vi prøver å synliggjøre disse soldatene ved å gi dem anerkjennelse, vi benytter dem som mentorer og rollemodeller i utdanning av de yngste, og de har hatt egen oppstilling og middag med sjefen for grensevakten, forteller Rozmara. Han legger til at flere snakker om å fortsette i Forsvaret. Vi har som ambisjon at minst halvparten av dem søker videre tjeneste, forteller stabssjef Rozmara. Studier. En tid var visekorporal Fjellberg inne på å fortsette i Forsvaret, men han flytter hjem til gutterommet på Bærums Verk når tjenestetiden er over. Så blir det jobbing mot sommeren før han planlegger å ta studier innen økonomi eller markedsføring. Vi som er inne ett og et halvt år får mange kompiser. Vi lærer tre kontingenter å kjenne, og det knyttes mange varige vennskap, sier Fjellberg, som har problemer med å få avviklet alle permdagene innen han dimmer ei uke ut i januar. Jeg har familie i Båtsfjord, men har vært der bare et par ganger siste året. Nå håper jeg på litt ordentlig styggevær. Når det blåser og er skikkelig kaldt, blir det morsomt å kjøre. PS! De ekstra seks månedene får 18 månederssoldatene 50 kroner tillegg per dag. Dimme - godtgjørelsen ligger på rundt kroner. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Også kortere tjeneste Utgangspunktet for 18- månederspiloten er at Hæren vil modernisere førstegangstjenesten både med tanke på innhold og lengde. Vi vil også se om noen funksjoner kan ha kortere tjenestetid enn 12 måneder, sier stabssjef Arne Opperud i Hærstaben (HST). Han påpeker at Hæren er en organisasjon med mange forskjellige stillingskategorier, og HST har allerede gjort analyser som går på kortere tjeneste, for eksempel dedikert vakt og sikringssoldater eller de som skal ansettes som grenaderer. Vi må være åpne for mer variert lengde på tjenestetida, og erfaringene vi gjør, kan bringes videre til det politiske utvalget som nå vurderer hele første gangstjenesten. 18- månederssoldaten skal ikke være noen erstatning for grenaderene, understreker brigader Opperud. 30

18 FOTO: PAAL RAVNAAS aktuelt Den siste COMMANDO Kaare Robertsen (91) er Norges siste gjenlevende kommandosoldat fra kampene på Walcheren i

19 aktuelt Walcheren No. 5 Troop Regnes som Norges første spesialstyrke. Var et rent norsk kompani med kommandosoldater fra britiske No. 10 Inter Allied Commando, fra Fort William, Nevin i South Wales. 96 norske kommandosoldater deltok i landgangen og var fordelt på to båter. Åtte mistet livet, og 28 ble skadet. Per G. Jonson var soldat og filmet i flere dager av landgangen. Åtte falt på Walcheren Åtte nordmenn falt i kamp for No. 5 Troop i Nederland. 1. november 1944: Menig Ola Christoffersen og menig Sverre Røsland. 3. november 1944: Menig Lars Hovstad. 4. november 1944: Menig Leif Ludvik Larsen. 14. januar 1945: Korporal Olav Bjørndalen, menig Petter Emil Hopen, menig Bernt Myrvåg og fenrik Gabriel Smith. No. 5 Troop mistet i tillegg én mann langs norskekysten. Tilbake på den nederlandske øya, ved innseilingsleden til Antwerpen, står kommando- og spesialsoldat Robertsen med dype fotavtrykk i sanden. Minner og bilder fra 1. november 1944 dukker opp i hodet da han betrakter Den engelske kanal, den langstrakte stranden, formasjonene og kjenner på det å være tilbake. Her stormet han og soldatkollegene opp av det kalde vannet og mot nazistene mens kuler og granater haglet mot dem. Det var is i vannkanten, litt snø på bakken og et ufyselig vær. 70 år etter er det nesten helt stille, varmt og solskinn. Noen bader faktisk, vannet holder hele grader. Vi gjorde vårt beste, og det holdt, sier Robertsen. Han flyktet sammen med Bjarne Dreyer fra Henningsvær i Lofoten til England som 17-åring i 1941 for å bli soldat. Her ble den generelle utdanningen avløst av tøff trening for å bli kommandosoldat. Tre år senere sto han med begge beina plantet i frigjøringen av Nederland og resten av Europa. OPPTOG: Veteranen Kaare Robertsen ser på opptoget i Westkapelle, der militærhistoriske foreninger kjører gjennom byen. FOTO: PAAL RAVNAAS Respekt. På den nederlandske øya har Robertsen blitt fulgt av norske soldatveteraner og spesialsoldater av i dag. De har erfaring og fartstid fra vanskelige operasjoner i Libanon, Bosnia, Kosovo, Afghanistan og Syria. I Nederland har de fotfulgt hverandre, gått arm i arm og sammen fordelt inntrykkene fra de mange seremoniene (se sidesak) som de har deltatt i. Alle for å ære veteranen Robertsen og ikke minst også andre veteraner fra land som Canada, Storbritania og Belgia. Og så har de hatt så mye å prate om. Disse gutta har jeg virkelig respekt for. De har stått på for landet vårt de også, sier Robertsen, og henviser til spesialsoldater som blant andre Lars Kristian Lauritzen, Frode Singstad og Tommy Olsen. Respekt hadde også tyskerne da de så «The green devils» storme stranden. Opp av tyske stillinger strømmet de, med hendene over hodet - livredde for å bli likvidert av spesialsoldatene med de grønne beretene. Hadde jeg vært ung nå, ville jeg vært soldat på Rena, erkjenner 91-åringen. Mot. Tidligere denne dagen har Robertsen og resten av følget i Forsvarets veteranprogram sørget for å bekranse det norske monumentet på strandpromenaden i Domburg, bare 100 meter fra strandkanten. Dagen etter står 91-åringen og vinker i gatene i den lille småbyen Westkappele. Det var her landgangsbåtene kom inn, det var denne byen som ble befridd først, før de satte kursen nordover mot Domburg om lag ti kilometer unna. Denne dagen er det opptog og minne - seremonier langs nær sagt hele kysten av Nederland. I Westkappele ruller militær - historiske kjøretøy forbi oss i gatene med soldater kledd opp slik de var i Robertsen reiser seg fra rullestolen, strammer seg opp og hilser til lua mens eimen av eksos blir tettere og tettere. Nederlendere med innsikt og interesse for sin egen historie, har møtt opp. Da de ser Robertsen og medaljene hans, må de jo bare spørre: «Var du med i annen verdenskrig? Var du med å frigjøre Westkappele? Virkelig!» «Tusen takk for innsatsen din!» Robertsen smiler, utveksler mange håndtrykk og anerkjennende nikk. Han er sterk, og det trengs. Minnemarkeringene er mange og nå bærer det videre til en ny i Middelburg, der norske Salo Grenning sørget for at den tyske generalen på Walcheren overga seg. Grenning er nok mer kjent som tegneren Pedro i VG. Ansvar. Det er anerkjennelse lang vei, nikk, heder og varme håndtrykk. Ganske så langt fra virkeligheten Robertsen har opplevd på hjemmebane inntill han en dag ble invitert til å gå først i 17. mai-toget i Porsgrunn. Det var tidlig på 2000-tallet. Da først kunne far heve brystet og vise sin stolthet over hva han var med på. Da først fikk far den anerkjennelsen han fortjente å få, forteller sønnen Kjell Robertsen som selv opprinnelig nektet å gjøre militærtjeneste fordi Forsvaret ikke ga faren den anerkjennelsen sønnen syntes han fortjente. Selv er Kaare Robertsen tydelig på at innsatsen og kampene kostet også for ham selv. Inntrykkene var mange etter krigen, særlig var det psykisk slitsomt i ettertid. Heldigvis traff jeg en flott kvinne som valgte meg som ektemann kort tid etter krigen. På dagen tre år etter at jeg sto på stranda i Nederland sa Ruth ja til meg. Det har reddet meg, uten tvil, forteller Robertsen. I Belgia og Nederland: PAAL RAVNAAS pr@fofo.no ERLING EIKLI ee@fofo.no Veteran 2014 Veteran 2014 er et program arrangert av For - svarets forum og Veteranavdelingen i Forsvars - staben i samarbeid med Forsvars - departementet. I november gikk turen til Walcheren i Nederland, der norske kommandosoldater ble satt inn i kampen mot nazistene. MALMEDY: Blomster ble lagt ned på minne - steinen etter 99. bataljon i belgiske Malmedy. DOMBURG: Minnemarkering og kransnedleg - ging på det norske monumentet i Domburg. VLISSINGEN: Fredsboulevard Uncle Beach ble avduket og en stor minneseremoni avholdt. KAPELSCHE VEER: Minnemarkering og kransnedlegging. FOTO: ERLING EIKLI FOTO: ERLING EIKLI FOTO: ERLING EIKLI FOTO: ERLING EIKLI 34 35

20 aktuelt Kandidater søkes Kjenner du til ukjende bragder frå siste verdskrigen? Då bør du varsle Historieprosjektet! For tre år sidan starta eit prosjekt som har som målsetting å avklare spørsmål om dekorasjonar knytte til andre verdskrigen. Forsvarsdepartementet sette av 15 millionar kroner for ein gong for alle å bli ferdig med krigsmedaljane og kanskje rette opp urett og manglar. No er prosjektet så langt kome at individuelle vurderingar kan gjerast. Det har jo vore påstandar om at manglande kunnskap, hemmeleghald og politiske forhold (les: kommunisme) kunne vere årsak til forbigåing av kandidatar. Det har også vore hevda at det var lettare for offiserar enn soldatar å få høgare dekorasjonar. Og nokre meiner at kvinner og dei som kriga i Nord-Noreg, kom dårleg ut. Dette er område vi har vurdert, fortel prosjektleiar Kjetil Henriksen (bildet). Ny liste. Saman med historikar og tidlegare grenader Sindre Weber, historikar Eirik Brazier og historikar Sven-Erik Grieg-Smith og tidvis innleigde masterstudentar har dei no fullført første bolk av historieprosjektet det som går på det grunnleggjande: Vi har undersøkt i arkiv både i Noreg og utlandet, og det er i praksis ikkje mogeleg å få total oversikt. Vi har også kartlagt det som er gjort på dekorasjonsområdet tidlegare. Fører arbeidet til at det blir utdelt fleire krigsmedaljar? Det kan skje, men det er departementet og dekorasjonsrådet som avgjer, vi berre innstiller. Vi skal no lage ei oversikt over mogelege nye kandidatar. Felttoget våren 1940 var mest intenst i nord, men medaljane hamna mest i sør. Er det rimeleg? Det er ei oppfatning at felttoget var hardast og varte lengst i nord, og der fekk berre general Fleischer Krigskorset med sverd, forutan sjefen på panserskipet «Norge» og dei to frå Hæren som prøvde å take attende Svalbard. I sør blei det fem krigskors for krigsvåren. Eg vil ikkje dømme om det er rettvist, seier historikar Henriksen. Omdømme. At nesten alle veteranane er borte, gjer ikkje arbeidet lettare. Okkupasjonsmakta brente også norske arkiv, det førte til at ein mista oversikta over kven som var med i krigen. Og no vil ein etterlyse medaljekandidatar: På nyåret vil vi gå ut i pressa og be om dokumentasjon folk måtte ha. Det er urealistisk at vi skal få oversikt utan støtte frå publikum. Ei bragd skal helst vere observert av sjefen eller andre truverdige. Blir det for spinkelt grunnlag, risikerer vi ny urett, understrekar Henriksen. Er nokre ekstra medaljar til krigsveteranar verd 15 millionar kroner i innsats? Spørsmålet opptar ganske mange. Det er viktig kva slags omdømme folk får for innsatsen sin. Som til dømes då kaptein Eiliv Austlid for fem år sidan fekk oppreising post mortem gjennom krigskorset. Og vi har allereie fått mange meldingar frå publikum, seier prosjektleiaren. Post mortem. Dei fleste av dei over krigsmedaljane fekk krigsseglarane, dei blei definerte som ei fjerde forsvarsgrein, og nokre fekk medalje to gonger. Milorg sa kollektivt frå seg dekorasjonar fordi det var så vanskeleg å vurdere innsatsen til den einskilde. Kompani Linge blei derimot grundig dekorert. Pelle- og Osvaldgruppa fekk takk og eit monument, men ikkje NB! Det er primært Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med eikegrein og Krigsmedaljen som er målet når Historieprosjektet avsluttar arbeidet i Ein delrapport skal leverast til Forsvarsdepartementet, og det er berre åra som vert vurderte. Krigskorset med sverd vert tildelt av Kongen i statsråd og er Noregs høgste utmerking. krigsdekorasjonar det same gjaldt partisanane. Dei fleste krigsmedaljane var delte ut før Det å vere kommunist er ikkje ekskluderande. Derimot er det eit problem om ein medaljekandidat også er dømd for landssvik eller spionasje. Her er Asbjørn Sunde leiaren i Osvaldgruppa, eit døme. Uverdige forhold vil også gjelde dei som seinare blei frontkjemparar, påpeiker Henriksen. PS! At medaljar ikkje kjem for seint sjølv om det blir post mortem, viser eit eksempel frå USA. Der vart nyleg ein batterisjef frå Gettysburg-slaget i 1863 heidra med medalje. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 36