Vårmøte frukt. 23. Mars Gaute Myren

Transkript

1 Vårmøte frukt 23. Mars 2015 Gaute Myren

2 Plantevern og forsøksresultat plomme Plantevern og forsøksresultat eple Nytt om frukt, forsøksmelding Klima i vinter Viktige forsøksresultat Kva bør gjerast i år?? Plantevern Gaute Myren 2

3 Prosjekt 2014 FriskeTre- Forskningsrådet (Sagaplant) Kompost i hagebruket- FMLA Buskerud Fellefangst av rognebærmøll- FMLA Vestfold Fellefangst av suger, heksekost- Bioforsk (Forskingsrådet) Sprøyteteknikk i frukt FMLA Vestfold, NLR Grønsvekst Mekanisk beskjæring av epletre- NLR Grønvekst Gaute Myren 3

4 Sortsgruppe frukt Mesterlære i frukt og bærdyrking-fk Div fylker Grunnkurs i epleproduksjon- FK Div fylker Mekanisk ugrasbekjemping i frukt Grupperåd/Rådgivingsavtale Gruppe i hvertfall Lier Gaute Myren 4

5 Avslag Tynning og vekstbegrensing i eple- Forskningsrådet Gaute Myren 5

6 Vinterklima- tidleg felt Gaute Myren 6

7 Vinterklima- seint felt Gaute Myren 7

8 Gjødsling Krav frå myndigheitene. Normalt 5 år gyldigheit på langvarige kulturar som frukt Kan lage planen sjølv Må ha jordprøver av nyare dato Må kartfeste jordprøver og vekster Manuel gjødselplanlegging lite vanleg Skifteplan Jordplan Gaute Myren 8

9 Skifteplan Jordplan Ta kontakt for gjødselvanning Gaute Myren 9

10 Viktige endringer Apollo ute Dimilin siste bruksår Duplosan Super siste bruksår Agil godkjent i frukt Gaute Myren 10

11 Off-label Delan i plomme etter blomstring MaisTer i frukt Teppeki i plomme Nordox i økologisk (dispensasjon) Gaute Myren 11

12 Ugras- Agil Mot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord- og hagebruksvekster. Agil 100 EC virker systemisk og tas opp av grasplantene gjennom bladene. Virkningen inntrer etter 3-5 dager da grasets tilvekst stopper. Første synlige tegn på virkningen er gul/rødfarging av bladene som inntrer etter dager. Etter ytterligere 3-8 dager foregår en fullstendig nedvisning av graset. Eple og pære Kveke og annet grasugras ml Etablert felt. Kveka 3-5 blad Gaute Myren 12

13 MaisTer Off-label, tilleggsetikett Blandes med Mero-olje Ugrasmiddel, bladherbicid (noe jordvirkning) Bra virkning mot tofrøblada frøugras Noe virking på gras, men for dårlig på tungras Har kvekevirkning, men vurder kombinasjon med glyfosfat-middel Gaute Myren 13

14 Teldor WG 50 God mot gråskimmel og grå monilla Godkjent på ordiner bruk i eple og plomme Svært aktuelt å bruke ved fuktige forhold kring blomstring Gaute Myren 14

15 Movento 100 SC Bladlus, kommaskjoldlus, eplebladgallmygg Hemmer utviklingen av insektene- langsom virkning Relativt skånskom, men kan skade rovmidd Bare etter blomstring, nattsprøyting Maks 2X pr år Dose: Bladlus 150 ml Kommaskjoldlus opptil 225 ml Gaute Myren 15

16 Teppeki Spesialmiddel bladlus Toveis systemisk, sein «kick-down» Lang virketid Skånsom overfor visse nyttedyr Resistensfare maks 2 ganger etterkvarandre Maks 3x pr sesong Dose: 10,5 g/daa Gaute Myren 16

17 Bruk av kompost Mange anbefalar bruk av organisk materiale Ofte lite god dokumentering på effektar Etablert to eplefelt og eitt morell-felt i 2013 Ulike typar kompost og mengder, men ca 10 kg N tilgjengeleg i kvar behandling Gaute Myren 17

18 Forsøksarbeid

19 Eple To felt i eple. Flott etablert. Målt stammediameter sommar og haust Vurdert tilvekst/helsetilstand Tatt ut mange jordprøvar for N- min/nitratstrips Ingen avlingsmåling pga trea var for små til kunne forvente utslag

20 Felt 1 hos Jon Berle: Komposten ble lagt ut for hånd og så frest ned. Trærne ble plantet med maskin umiddelbart etterpå. Rutestørrelse 10 meter og tre gjentak av hver behandling. Det er fem forskjellige behandlinger: 1. Kontroll 2. 5 t/daa hageavfallkompost 3. 2,9 t/daa matavfallskompost 4. 2,5 t/daa hageavfallskompost 5. 3,6 t/daa miks hage/matavfallskompost. Kompostmengdene i behandling 2, 3 og 6 tilsvarer ca 10 kg tilgjengelig N pr daa det første året, mens behandling 4 tilsvarer halve N-mengden, ca 5 kg N pr daa. Matavfallskomposten har høyt Ca-innhold og bidrar også til kalkvirkning. Det er tatt ut jordprøve før feltetablering.

21

22 Figur 1: N-min målt med strips ved NLR Viken. Gjødsling i feltet 16.april og slutten av mai, difor høgare nivå lys blå søyle og gul søyle.

23 Felt 2 hos Harald I. Sand: Det ble tilkjørt et lastebillass med hageavfallskompost som ble spredd med vogn. Det ble forsøkt å spre tre ulike mengder, i tillegg til kontroll. Radlengden varierer mellom meter. Det er tatt ut jordprøve og nematodeprøve før feltetablering. Resultat Det var vanskelig å spre eksakte mengder med maskin. Mengden ble justert med fremdriftshastigheten på traktor, men det var vanskelig å få nøyaktig lik mengde langs raden viste kontroll-veiing etterpå. Se video på og artikkel i Norsk Frukt og Bær nr 5/2013 som viser beskrivelse av utleggingen. Stammediameter er målt denne sesongen, tre gjentak pr rad.

24

25

26 Morell felt med kompost Kompost lagt i raden i samme mengde som i eple juni 2013 Etter fresing

27 Morellfeltet høsten 2013 Kompost Byttet jord+hestegjødsel Gaute Myren 27

28 Plomme

29 Gaute Myren 29

30 Gaute Myren 30

31 Plommevikler Livssyklus liknar på epleviklar Feller i mange felt i 2013/14 Stor variasjon på fangsten Planlagt meir systematisk forsøk i lag med Sogn i Gaute Myren 31

32 Tabellen viser felt og fangst i feromonfeller for Cydia funebrana. Ved fangst over 15 hannar og tre kveldar med temperatur over 15,5 C i skumringen, er det fare for angrep av plommeviklar ifølge modell nytta i Danmark. Dato for telling av fangst Start 29.mai 5.juni 12.juni 19.juni 26.juni 5.juli Tærum, Skotselv 23/ ureg Røed, Fiskum 23/ Swift, Lier 22/ Gilhuus, Lier 15/ Foss gard, Lier 15/ Sand, Svelvik 24/ Justad, Svelvik 24/ Berle, Svelvik 24/ Gaute Myren 32

33 Eple Gaute Myren 33

34 Gaute Myren 34

35 Gaute Myren 35

36 Gaute Myren 36

37 Gaute Myren 37

38 Prognosetal rognebærmøll Varsel går frå haust til vår Haust: Teljing av bærklasar i referansetre Uttak av bær i området kring referansetre Innsending av 1000-bær som det blir talt antal larver i Innsending av restanalyse som blir undersøkte for parasittering Vår: Teljing av blomsting på referansetre Dette gir grunnlag for prognosetal for angrep Gaute Myren 38

39 Prognosetal Klasetal haust X Angrepsprosent i bær X Parasitteringsgrad (Blomster)Klasetal vår X 20 Prognosetal over 1 gir forventa angrep Talet seier ingenting om angrepets omfang, berre om at det blir behov for bekjemping eller ikkje Gaute Myren 39

40 Deltafelle med planteluktstoff Rognebærmøll Gaute Myren 40

41 Resultat 2012 God sammenheng mellom fellefangst og skade på eplene. Dataene for fellefangst og skade på eplene kan benyttes til å beregne skadeterskel. Avlingsmengde virker inn på skadeterskel. Ved økende avling slår økonomisk skadeterskel inn ved lavere skadeprosent Gaute Myren 41

42 Resultat 2013 Lite fellefangst Enkelte epler med rognebærmøll skade, men svært beskjedent God samenheng mellom tradisjonelt varslingssystem og fellefangst Gaute Myren 42

43 Resultat 2014 Tabell: viser fellefangst ved 500 døgngrader og skadebilde ved hausting. Felt AB og JS har ingen sprøyta ruter, mens HOB er det ingen usprøyta. For SH vart det ikkje gjort skaderegistering. Felt Fellefangst Antall eple Rognebærmøllskade Vikler-skade ved 500 DG kontrollert AB usprøyta ,90 % 0,20 % sprøyta ingen felt behandla BS usprøyta ,40 % 0,30 % sprøyta 425 0,24 % 0,24 % HIS usprøyta ,00 % 3,00 % sprøyta 100 0,00 % 2,00 % JS usprøyta ,20 % 0,60 % sprøyta økologisk felt - ubehandla GSB usprøyta ,80 % 0,00 % sprøyta ,00 % 0,00 % HOB usprøyta 1 alle felt behandla sprøyta ,00 % 0,00 % SH usprøyta 1 ikkje skaderegistert sprøyta ikkje skaderegistert Gaute Myren 43

44 Utgang av tre- FriskeTre Bioforsk, Sagaplant, NLR Utgang av tre er stor pga frukttrekreft i enkelte felt Vanskeleg å «bevise» at frukttrekreft kjem med plantematerialet Gaute Myren 44

45 Tiltak Mest funn i Julyred, Ingerid Marie og Discovery Bruk Nordox på hausten Ryggsekk på beskjæringsfolket Gå systematisk til verks med fjerning av greiner få kvisten ut av feltet Fjern heile tre om det er i hovedstamma på nyplanting Gaute Myren 45

46 Kartlegging 2014 Eit felt Julyred hadde 84 % av tre angrep av kreft i hovedstamme eller kraftig angrep i sidegreiner. Tilsvarande oppteljing viser at Rubinstep hadde 17 og 33 %, Santana 1 %, Summerred 25 og 41 %. Trea blir følgt opp kommande sesong Gaute Myren 46

47 Gaute Myren 47

48 Figur 1: viser 9 ulike sortar og dato for bladfelling hausten Feltet er på Foss gård i Lier. Sort Start bladfall 20% bladfall 50 % bladfall 100% bladfall Julyred 04.sep 26.sep 13.okt 03.nov Carroll 04.sep 25.sep 06.okt 20.okt Katja 19.sep 06.okt 24.okt 03.nov Discovery 18.sep 06.okt 07.nov 03.des Summerred 22.sep 26.sep 20.okt 03.nov R.Gravenstein 22.sep 06.okt 03.nov 24.nov Åkerø Hassel 24.sep 26.sep 20.okt 03.nov Tohuku 2 26.sep 06.okt 30.okt 07.nov Vanleg Aroma 24.sep 06.okt 12.nov 03.des Gaute Myren 48

49 Figur 2: grafen viser bladfelling for tidlegsorten Julyred og den seine sorten Aroma. 20.jul 09.aug 29.aug 04.sep 18.sep 08.okt 24.sep 26.sep 06.okt 13.okt 28.okt 17.nov 07.des 12.nov 03.nov 03.des 27.des Start bladfall 20% bladfall 50 %bladfall 100% bladfall Julyred, Foss 04.sep 26.sep 13.okt 03.nov Vanleg Aroma, Foss 24.sep 06.okt 12.nov 03.des Gaute Myren 49

50 Bilde 1: kan ulike behandlingar fungere for å stoppe frukttrekreft? Her er det malt på Scandia Vital Kambium 13.juni. Tørr sommar og det mest av preparatet dekkar fremdeles kreftsåret 13.november Gaute Myren 50

51 Svovelkalk - Curatio I dette forsøket vart eit nytt svovelpreparat testa for effekt mot skurv og andre lagersjukdomar. Det var ikkje signifikant skilnad mellom handsamingane for prosent eple med skurv, men for blad med skurv per langskot var alle handsamingane bortsett frå halv dose med svovelkalk (sprøyta berre 4 gonger) signifikant forskjellige frå usprøyta kontroll. Det var ikkje signifikante skilnader mellom dei sprøyta ledd. Usikkert når det kjem på markedet Gaute Myren 51

52 Handsaming Blad med skurv på 20 langskot ved hausting % eple med skurv ved hausting 1. usprøyta 2. ditianon 3. svovelkalk 4. svovelkalk 1/2 dose 38,7 a* 17,7 a 0,7 b 1,7 a 0,7 b 1,7 a 10,0 ab 6 a 5. svovelkalk etter varsel 3,0 b 2,7 a *Tal med ulike bokstavar er signifikant forskjellige (P<0,05)

53 Sprøyteteknikk Utstyret kan bli brukt feil og det er ikkje uvanleg at berre 1/3 av påført sprøytevæske faktisk hamnar i frukttreet. Resten forsvinn ved avdrift eller kommer på bakken. Spørjeundersøking avdekkar at det blir brukt store væskemengder og stor viftehastigheit. Gjennom betre innstillingar av sprøyteutstyret kan resultatet blir betre Gaute Myren 53

54 Spørjeundersøkelse rundt brukt Svarprosent 28 %. av tåkesprøyte Bakgrunnsdata: Mesteparten er frå Buskerud, så Vestfold og andre fylker. Litt over 33 % brukar sprøyta på daa, knappe 15 % har over 100 daa, mens 17 % har daa. Dei fleste har eple og/eller plomme, så bringebær Gaute Myren 54

55 Vassforbruk pr daa Under 20 l/daa 04 % l/daa 25 % l/daa 36 % l/daa 25 % l/daa 07 % Over 60 l/daa 04% Fart på kraftoverføringsaksling (PTO) Opptil 540 o/min 61 % o/min 07 % o/min 21 % Ubesvart 11 % Fart på traktor: Under 3 km/t 00 % 3-4 km/t 14 % 4-5 km/t 32 % 5-6 km/t 21 % 6-7 km/t 25 % Over 7 km/t 04 % Gaute Myren 55

56 Gjennom utprøving har det blitt sett nærmare på seks sprøyter i lag med dyrkarar. Vindmåling vifte PTO-fartsmåling Støy (db) UV-lampe/væskefølsomt papir Gaute Myren 56

57 Platedyse må byttast Gaute Myren 57

58 Få ned viftebråk Der vanleg praksis å bruke 540 o/min på kraftoverføringsakslingen(pto). Gå ned til 400 o/min blir sprøytearbeidet betre og støynivået går ned. Ulempa er at traktoren har problem med å få nok kraft i motbakkar Gaute Myren 58

59 Få testa sprøyta Vi kan teste sprøyta NLR Viken Det er ikkje funksjonstest, men gir betre sprøytekvalitet og sparar pengar på plantevernmiddel Gaute Myren 59

60 Avlingsregisering økologisk eplefelt Sorteringsresultat % Antall bra epler 75 Små <60 mm 7 Skurv 2 Rognebærmøll 0 Tidleg gnag 5 Seint gnag 3 "Lus-eple" 1 Mekanisk skade 1 Froststiper/slips 1 Sprekking 0 Prikksjuke (Ca-mangel) 0 Lagersopp 1 Overmodne 1 Eplevikler 1 Anna (farge, deformasjon) 2 Det viser seg at det er fullt mogeleg å få ein stor andel konsumfrukt og det teoretisk avlingsnivået er over 2000 kg/daa i dei undersøkte felta. Størst utsortering var grunna småfalne frukter og seint gnag av insekter Gaute Myren 60

61 kg/daa Figur: viser teoretisk avling pr daa. Tretallet er ganga opp med snittavlinga på gjentaka Gjentak 1 Gjentak 2 Gjentak 3 Gjentak 1 Gjentak 2 Gjentak 3 Buskerud Vestfold Kg daa utsortert Kg daa 1.klasse Aksetittel Kg daa 1.klasse Kg daa utsortert Gaute Myren 61

62 Eplesortar Siste året med registering Tidlegsorten Na42-51 kan være supplement om den blir plukka til rett tid. Rubinstep har gode lagringseigenskapar og kan omsetjast i januar. Elan har størst avling av dei tre sortane og er mogen midt i oktober Gaute Myren 62

63 Det var lite vinterskade, men frukttrekreft er utbreitt i sortane Rubinstep (2,5 %) og Elan (7,5 %) Gaute Myren 63

64 kg/daa Figur2: Avling, kg pr. daa i Det er hausta på 40 tre. Plantesystemet tilseier 250 tre/daa for NA 42-51, Rubinstep og Elan hjå Buttedahl. For Rubinstep hjå Swift vart det registrert på 7 tre og plantesystemet tilseier 350 tre/daa Nedfall <65 mm >65 mm Utsortert Na Rubinstep Elan Rubinstep Swift Sort Gaute Myren 64

65 kg/daa Figur2: Akkumulert avling, kg pr daa. Fire sortar , frå andre til femte vekstsesongen hjå to dyrkarar Nedfall Utsortert <65 mm >65 mm Gaute Myren 65

66 Figur 5: Fruktkvalitet hjå eple av Rubinstep etter 3 mnd lagring. Lagra på 3 o C kjølelager. Analysane er gjort ved Bioforsk Ullensvang Ref Stive Grunnfarge Fastleik Hausting 1 mnd 2 mnd 3 mnd Gaute Myren 66

67 Eplevikler Lite problem dei fleste stader Stor fellefangst ved eit par lokalitetar Calypso mot rognebærmøll tok eit evt angrep

68 Sugere for heksekost-dna Bioforsk skal undersøke kva som er av sugere i enkelte fruktfelt Brukt limfeller i tre felt i 2013 og 2014 Fortsett å registrere i 2015 Hagtornsuger, vertskifte med gran, overvintrar som voksen, legg egg i mai/juni i vertsplanta Eplesuger, lever på eple, egga klekkjer tidleg og kan lage skade på blomsterstilkar Gaute Myren 68

69 Gaute Myren 69

70 Kost for å få lauv/greiner ut Gaute Myren 70

71 Plantevern mot skurv Førebyggjande med Delan er beste strategi Scala før bløming (og etter ved låg temperatur) Topas over 10 grader Ascosporar på bladverk gir behov for bekjemping etter skt hans. Delan Gaute Myren 71

72 Dalan: 100 g/daa i kritiske periode 50 g/daa mindre smittefare Scala: 112 ml/daa lovleg maks dose 75 ml/daa utfrå integrert tankegang, resistens? Topas: 37,5 ml/daa Best mot mjøldogg, bra skurv, ved høge temperaturar Gaute Myren 72

73 Nordox: skurvsmitte greiner Maks 400 g/år, fordelast vår/haust Thiovit Jet: 300 g/daa god verknad, men kortvarig (i blanding Nordox) Bakepulver: 750 g/daa Inneheld natriumbikarbonat som kan stoppe skruvinfeksjon, må sprøytast på vått bladverk Kan brukast om ein er i tvil om ein treng kurativ runde Gaute Myren 73