Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening"

Transkript

1 Forfatter(e): Rapportnr.: ISBN: ISBN: Synnøve Rubach, Østfoldforskning og Mona Nilsen, Miljøkom AS OR Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening

2

3 Rapportnr.: OR ISBN nr.: Rapporttype: ISBN nr.: Oppdragsrapport ISSN nr.: Rapporttittel: Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Forfattere: Synnøve Rubach, Østfoldforskning og Mona Nilsen, Miljøkom AS Prosjektnummer: 1485 Prosjekttittel: Hvaler Hytteforening Oppdragsgivere: Hvaler Hytteforening Oppdragsgivers referanse: Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Hvaler Hyttefolk Ringvirkninger av hytte Lokalsamfunnsutvikling Godkjent: Dato: Lukket fra til Åpen fra Synnøve Rubach Prosjektleder (Sign) 59 Andreas Brekke Forskningsleder (Sign) Østfoldforskning

4

5 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Bakgrunnen for problemstillingene i prosjektet Prosjektmål Gjennomførere Prosjektgjennomføring Oppbyggingen av rapporten Kort innledning om Hvaler Næringslivet på Hvaler Litt om befolkningsutviklingsutviklingen og næringsutviklingen på Hvaler Hyttefolket og næringsutvikling Næringsaktører på Hvaler Handel Bygg og anlegg Reiseliv Maritim Intervju med et utvalg av næringsaktørene Oppsummering Hvaler Kommune Intervju med Hvaler Kommune Økonomiske data Renovasjon og VA-gebyrer Plan- og byggesaker: Saksgebyrer Hytteeiernes økonomiske bidrag til Hvaler kommune Oppsummering Resultat av spørreundersøkelse blant et utvalg av hyttefolket Innledning Hvem er vi? Om hytta Om bruken av hytta Om ringvirkning av bruken av hytta Hytteeiernes andre bidrag til lokalsamfunnet Oppsummering av spørreundersøkelsen Oppsummering av resultater Innspill til videre arbeid Referanser Vedlegg 1 Intervju guide Vedlegg 2 Spørreundersøkelse Østfoldforskning

6

7 Sammendrag Prosjektet Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet, HTH, ble gjennomført til Det viktigste målet med prosjektet har vært å frembringe faktagrunnlag om hyttefolkets bidrag til verdiskaping på Hvaler, både sett fra næringslivets og hyttefolkets side. Østfoldforskning og Miljøkom AS har i samarbeid gjennomført undersøkelsen. Data kommer fra intervju med et utvalg av næringslivsaktører og et utvalg av personer/funksjoner i Hvaler Kommune. I tillegg har det blitt gjennomført en spørreundersøkelse blant de av Hvaler Hytteforenings medlemmer som har oppgitt sin e-postadresse til foreningen. Disse data er blitt supplert med offentlige data for et utvalg av næringsvirksomhetene og kommunale data. I tillegg har det blitt supplert med informasjon fra andre gjennomførte kartlegginger relatert til Hvaler. Resultatet av undersøkelsen viser at hyttefolket på Hvaler helt klart bidrar til fellesskapet på Hvaler, både ved å skape grunnlag for og opprettholde det lokale næringslivet og lokalsamfunnet som sådan. Næringslivsaktører stipulerer at % av omsetningen kan tillegges hyttefolket og ringvirkninger av hyttelivet i kommunen. Dette skaper arbeidsplasser innen varehandel, bygg og anlegg og kultur/turistnæringen. Næringslivet opplever imidlertid også utfordringer knyttet til at hyttefolket i større grad en tidligere antageligvis rømmer sydover når det er dårlig sommervær. Næringslivsaktørene skiller mellom hyttefolk og turister, hvor hyttefolk har et meget godt omdømme og regnes som fastboende. Det ble påpekt at det er turistene som blir sett negativt på, fordi de parkerer feil, bråker, forbindes med fyll etc. Det påpekes videre at kommunen må planlegge med hyttefolket som en livsviktig ressurs, og at kommunen må komme på banen med plan og tiltak for næringsutviklingen på Hvaler. Hvaler kommune er tydelig på at hyttefolket og hytteliv på Hvaler har positiv betydning for næringsvirksomhet på Hvaler. Hyttefolket legger igjen store verdier ved kjøp av materialer og tjenester fra lokale tilbydere i forbindelse med vedlikehold og oppgradering av hytter, og i kjøp av det som skal til for å ha et aktivt rekreasjons- og friluftsliv både til lands og på sjø. I tillegg yter de viktige bidrag i frivillig sektor. Hvaler kommune behandler hvert år et meget høyt antall byggesaker i forhold til kommunens faktiske størrelse og innbyggertall. Hyttelivet bidrar dermed også til arbeidsplasser i offentlig sektor. Kommunen får kritikk fra brukerne, særlig i forbindelse med tilgjengelighet, saksbehandlingstid og løpende tilbakemeldinger. Dette er noe kommunen jobber aktivt med å bli bedre på. Spørreundersøkelsen som ble besvart av 89 av hytteforeningens medlemmer viser at hyttelivet skaper viktige bidrag til det lokale næringslivet. 64 % av de som svarte har gjort utbedring på hytta i løpet av de siste tre årene, noe som utgjorde i gjennomsnitt kr betalt til lokale bedrifter. Gjennomsnittlig mente respondentene at de la igjen vel kr i dagligvarebutikkene i løpet av et år. Nest mest mente man å legge igjen i bygg/anleggs innkjøp med vel kr. Det minste bidraget gikk til benyttelse av taxi og buss på gjennomsnittlig 476 kr i løpet av et år. Hele 80 % av respondentene er godt fornøyd med de tilbudene som finnes på Hvaler i dag. Imidlertid savner hyttefolket bedre kommunale tilbud knyttet til blant annet gang- og sykkelvei, bedre parkering og kildesortering/bedre avfallssystem. Relatert til det lokale næringslivet savnes blant annet nærbutikker, kino, SPA/badeanlegg, flere restauranter/dans og båtplasser. Østfoldforskning 1

8 Både kommunen og næringslivet peker på hyttefolkets viktige rolle i å utvikle Hvaler som et bærekraftig bo-, fritids- og rekreasjonssted for fremtiden. En slik utvikling henger tett sammen med et godt og blomstrende næringsliv, og gode kommunale tjenestetilbud. Forhåpentligvis kan resultatene fra dette prosjektet være et lite bidrag i arbeidet fremover med å finne nye og forbedrede veier til vekst og utvikling. Resultatene er også tenkt benyttet som grunnlag for å søke om offentlige midler til et prosjekt omhandlende et innovativt og bærekraftig Hvaler. Østfoldforskning 2

9 I april 2012 utformet Hvaler Hytteforening sammen med Østfoldforskning AS og Miljøkom AS en søknad til Oslofjordfondet om støtte til et forprosjekt. Målet med forprosjektet var å frembringe faktagrunnlag for hyttefolkets bidrag til verdiskaping på Hvaler, og hvordan hyttefolket kan bidra til ny, bærekraftig vekst i Hvaler i årene fremover. Forprosjektet skulle benyttes som bakgrunn for en større prosjektsøknad. Hvaler Kommune sluttet opp under søknaden. I juli mottok man dessverre beskjed om at prosjektet ikke fikk finansiering fra Oslofjordfondet. Denne rapporten er basert på deler av innholdet i forprosjektsøknaden, men er et nedskalert og spisset arbeid som søkt å fange opp spesifikt det Hvaler Hytteforening har ønsket å få belyst og kommunisert. Arbeidet bak denne rapporten har vært finansiert av Hvaler Hytteforening. I 2011 hadde Hvaler kommune 4306 fritidsbygninger, 2051 bebodde og ubebodde boliger og 4160 innbyggere (Østfold Analyse, 2011). Dette gir en faktor på 1,04 fritidsbygninger per innbygger. Til sammenligning hadde Fredrikstad og Sarpsborg 0,06 hytter per innbygger i 2007 (www.agderforskning.no/hyttestatistikk ). Mange har hørt påstanden om at befolkningen på Hvaler øker til eller sågar mer i sommermånedene. Hva det faktisk tallet er vites ikke. Denne formidable befolkningsøkningen på sommerstid oppfattes både som positiv og negativ. De negative aspektene går på at hyttefolket er ikke bidrar til fellesskapet og er en ekstra belastning for Hvalers økonomi. På den positive siden kommer hyttefolkets rolle i utbygging av vei og tunnel, til å holde oppe det lokale næringslivet og bidrag til Hvalers kultur- og tjenestetilbud. Imidlertid er ofte den store andelen hyttebefolkning kommunisert ut som en kilde til forargelse og konflikter, og de positive sidene underkommunisert eller helt uteglemt. Hyttefolket på Hvaler bringer imidlertid med seg både kompetanse, nettverk og kjøpekraft. De bidrar til fellesskapet, men på hvilken måte og i hvilken grad? Dette er kjernespørsmålet som prosjektet Kartlegging av Hyttefolkets bidrag Til Hvalersamfunnet (heretter kalt HTH) har søkt å besvare. Gjennom HTH skal det frembringes faktagrunnlag om hyttefolkets bidrag til verdiskaping på Hvaler, både sett fra næringslivets og hyttefolkets side. Prosjektet skal lede frem til et større forskningsprosjekt med mulighet for finansiering fra Oslofjordfondet og/eller Demosregprogrammet. Gjennom HTH skal følgende delmål oppnås: 1. Kartlagt dagens status i forhold til hyttefolkets bidrag til Hvalers verdiskaping. 2. Kommunisert ut resultatene av forprosjektet i tråd med informasjonsplanen 3. Legge grunnlag for et hovedprosjekt. Forprosjektet inkluderer utarbeidelse av idegrunnlag og problemstillinger for et hovedprosjekt, samt utvikling av konkrete planer/budsjett for prosjektet. Østfoldforskning 3

10 I HTH vil forskningsinnholdet være knyttet til utvikling av lokalt økonomisk datagrunnlag som er basert på lokale aktiviteter og virksomhet. Prosjektet tar utgangspunkt i at resultater fra andre relevante forskningsprosjekter må suppleres med lokale data for å kunne benyttes til å si noe om den faktiske situasjonen på Hvaler. Prosjekteier har vært Hvaler Hytteforening v/styreleder Gunnar Dahl-Johansen. Prosjektleder har vært Østfoldforskning v/forskningsleder PhD Synnøve Rubach. Prosjektgruppen har bestått av Østfoldforskning som prosjektleder som i samarbeid med Miljøkom AS har gjennomført HTH. Litt om gjennomførerne: Østfoldforskning har siden det ble etablert arbeidet med regionale forsknings- og utviklingsprosjekter, og gjennom dette opparbeidet en solid kunnskap om de regionale forholdene i Østfold. Av pågående store prosjekter kan nevnes Et kunnskapsbasert Østfold og VRI Østfold. I disse prosjektene fremhentes faktagrunnlag for Østfolds næringsliv, fremtidsvisjoner etableres, det arbeides med næringsutvikling og nye samarbeidskonstellasjoner og former utvikles og benyttes. Disse prosjektene har vært viktig som grunnlag for arbeidet med HTH og til å benytte HTH til å etablere et fundament for et hovedprosjekt. Miljøkom AS er et kunnskapsbasert rådgivingsselskap som har lang erfaring med strategiarbeid og formidling, særlig innen bærekraftig utvikling og miljø- og samfunnsspørsmål. Forenkling og formidling av komplekse tema og statistikk vil være viktig for arbeidet med HTH. Prosjektet har vært gjennomført med følgende aktiviteter, knyttet til de tre overnevnte delmålene i prosjektet: I. Kartlegge dagens status i forhold til hyttefolkets bidrag til Hvalers verdiskaping a. Utarbeide en oversikt over næringsaktørene på Hvaler b. Gjennomføre kvantitativ undersøkelse av tilgjengelig offentlige økonomiske data c. Gjennomføre supplerende intervjuer med et utvalg sentrale næringsaktører for å få innsikt i inntekstvariasjoner over året d. Gjennomføre intervjuer med et utvalgt av hyttefolket, slik at deres egen oppfatning av hyttefolkets bidrag blir gitt en plass. e. Analysere og oppsummere resultatene II. Utvikle kommunikasjonsstrategi og informasjonsplan for formidling av resultatene av forprosjektet a. Gjennomføre brukerundersøkelser og kartlegge hvordan hytteeierne oppfattes i de ulike målgruppene (nå-situasjon) b. Formulere overordnede informasjons- og kommunikasjonsmål: Hvilket omdømme ønsker HTH å ha, generelt, og særlig hos de mest betydningsfulle interessentene? c. Utforme en kommunikasjonsstrategi med tiltak for å komme fram til ønsket situasjon Østfoldforskning 4

11 III. IV. Utvikle samarbeidsmodell, forskningsplan og budsjett for et større FoU-prosjekt a. Utarbeide idegrunnlag og problemstillinger for et hovedprosjekt b. Dokumentere kunnskapsbehovet med bakgrunn i tilgjengelig dokumentasjon og innsamlede data i HTH c. Utarbeide grunnlag for prosjektplan, budsjett og søknad om prosjektstøtte fra for eksempel Forskningsrådsprogrammer Prosjektledelse og prosjektorganisering a. Sette sammen et godt prosjektteam for gjennomføring av HTH b. Styre prosjektet innenfor økonomiske og tidsmessige rammer. Underveis i prosjektet har det i samråd med styret i Hvaler Hytteforening blitt gjort noen endringer i forhold til den opprinnelige prosjektplanen. Disse endringene omfatter: Del II b) og c) er blitt nedtonet og det er blitt brukt mer ressurser på del I enn opprinnelig planlagt. I del I er det innhentet økonomiske data på relevante næringsgrupper og det er blitt hentet frem data fra kommunen. I tillegg til å intervjue 15 næringslivsaktører har det blitt gjennomført fire intervjuer med Hvaler Kommune - dette med ordfører, rådmann, fire ansatte på teknisk etat (gruppeintervju) og virksomhetsleder for plan-og miljø avdelingen. Det er blitt gjennomført en spørreundersøkelse blant Hvaler Hytteforenings medlemmer som favner bredere enn intervju med utvalgte hytteeiere ville ha gjort. Del III er foreløpig ikke konkretisert sammen med styret i Hvaler Hytteforening, da styret ytret ønsket å bruke tid på å bearbeide resultatene og benyttelsen av disse før de eventuelt går videre med arbeidet. Imidlertid er det er blitt avholdt diskusjonsmøte med Visit Fredrikstad/Hvaler og Hvaler Kommune om prosjektmuligheter som tar opp i seg elementer og utfordringer fra denne kartleggingen. I tillegg har vi inkludert noen innspill til videre arbeid i kapittel 7. Det er blitt avholdt tre møter med styret i Hvaler Hytteforening. Oppstartsmøtet ble holdt den , hvor styret og gjennomførerne ble enige om omfanget og på hvilken måte arbeidet med undersøkelsen skulle gjennomføres. Den ble det avholdt et møte for å presentere foreløpige resultater og for å bli enige om veien videre. Det siste møtet ble avholdt den hvor de siste korrigeringer ble avstemt. Kapittel 2 tar for seg en kort innledning om hyttekommunen Hvaler basert på Åsmund Svendsens bok Hvaler en samtidshistorie Kapittel 3 tar for seg næringsaktørene på Hvaler kvantitativt og kvalitativt. Det er benyttet tall fra offentlige registre og informasjon som er fremkommet i prosjektet for å få en oversikt over hvilken næringsvirksomhet som er etablert på Hvaler. I tilegg vises resultatene av 15 intervjuer som har vært gjennomført med et utvalg av næringsaktører. Kapittel 4 tar for seg resultater fra gjennomført intervju med ordfører, rådmann, fire ansatte i teknisk etat og virksomhetsleder i plan- og miljøavdelingen i Hvaler Kommune. Noe data i forhold til offentlige gebyrer relatert til hyttene er også presentert. Østfoldforskning 5

12 Kapittel 5 tar for seg resultatene av en spørreundersøkelse som ble sendt ut til et utvalg av Hvaler Hytteforening sine medlemmer, spesifikt de som har oppgitt sin e-postadresse til foreningen. Kapittel 6 presenterer en oppsummering av resultater og litt diskusjon av disse. Kapittel 7 samler en del innspill til videre arbeid som er fremkommet i prosjektet. Østfoldforskning 6

13 I Åsmund Svendsens bok Hvaler en samtidshistorie finner vi et eget kapitel om fasene i hyttebyggingen på Hvaler. Hyttebyggingen kom for alvor i gang i 1950-årene. Til å begynne med var det folk fra Nedre Glomma som kom. Den aller første hyttebyggeren kom i en snekke fra Sarpsborg-området, og de neste årene kom det stadig flere tøffende i snekker og leide tomter. Små hytter med god utsikt og rett til båtplass ble reist. Neste fase begynte tidlig i 1960-årene. Med bilfergen kom Oslofolket. Kunnskap om hvilke grunneiere man kunne leie eller kjøpe tomter av ble spredt blant venner og naboer. Mange av hyttene lå rett innenfor 100-metersonen. Fra årene kom det regulerende lover, og lovverket ble styrket i 1970-årene. I 1976 ble det innført byggestopp for nye hytter, og nybyggingens tid var etter hvert over. På 2000-tallet startet en ny fase, oppussings- og utvidelsesfasen, og gamle hytter ble renovert. Mange la inn vann og kloakk, og mange hytter fikk en standard som var fjernt fra de opprinnelige hyttene på 1970-tallet. Hyttene lignet mer og mer på bolighus, bare at de var mindre, og eierne utvidet etter hvert brukstiden. Det var ikke lenger bare sommeren som trakk, sesongen ble utvidet fra tidlig vår til sen høst. I kapittel 5.4 kommer denne utvidede bruken av hytta frem. Svendsen skildrer videre historien om et samfunn der ute i havgapet der det etter hvert ble to grupperinger: de fastboende og sommergjestene. Han beskriver en kløft mellom gruppene, noe også ordet badegjest om sommergjestene viser. De fastboende skapte bilder av rike og overlegne badegjester, badegjestene laget bilder av det merkelige folket ute i havgapet. De fastboende hadde mange historier om badegjester som gjorde alle ting galt. Etter hvert ble kløftene mindre og færre, og det oppstod både vennskap og kjærlighet mellom menneskene i de ulike gruppene. Noen ganger ble det sågar barn av relasjonene. Svendsen skriver videre om at når det kom til politikken så var slett ikke hyttefolket på linje med Hvalersamfunnet, og det var uenighet og konflikter om reguleringsplaner, utbygging og friluftsinteresser. Hvaler hytteforening ble etablert i 1977, og sommergjestene aksjonerte og mobiliserte mot at de fastboende skulle betale mindre enn sommergjestene ved bommen på Stokken. Det var også uenighet i saken med byggeforbud når det gjaldt nye hytter mens næringslivsprosjekter fikk byggetillatelse. Konflikt på den ene siden, harmoni på den andre siden. Dette og mer til skal rapporten rette fokuset mot. Østfoldforskning 7

14 Både hyttefolket og de fastboende på Hvaler er tjent med et godt og blomstrende bo- og næringsmiljø på Hvaler. Som et bakgrunnsbilde vil det her bli skissert opp litt statistikk med hensyn på dette for Hvaler. Det generelle bildet på Østlandet er at bykommunene blomstrer mens kommunene som grenser mot Sverige stagnerer selv om det selvsagt finnes viktige unntak. Det er bykommunene Fredrikstad og Sarpsborg som har det høyeste antall innbyggere både i 2000 og i 2010 i Østfold, men det ikke disse byene er som opplever den høyeste prosentvise befolkningsveksten. Den største prosentvise befolkningsøkningen finner vi i - nettopp - Hvaler. Imidlertid er trenden i Østfold er at de unge bor i kommunene nær Oslo, mens den eldste delen av befolkningen bor i grensekommunene 1 og på Hvaler. Det er også en klar sammenheng mellom flytteaktivitet og kommunens størrelse. Dersom man ser på nettoflytting for 2009 i forhold til innbyggertall i samme periode er Hvaler den nest beste kommunen i Østfold etter Rømskog til å holde på sine innbyggere. Hvaler er også nummer to av kommunene i Østfold der andel av befolkningen med høyere utdanning er størst (23,1 %). (Normann et. al, 2011) Hvaler er blant kommunene i landet med aller høyest netto utpendling. I 2010 var denne på 42,2% (Vareide & Storm, 2011). Det betyr at en stor andel av Hvalers befolkning som er sysselsatte må pendle ut av kommunen for å finne arbeid. Telemarksforskning har introdusert begrepet arbeidsmarkedsintegrasjon. Det er summen av innpendling som andel av arbeidsplasser og utpendling som andel av sysselsatte. Det kan tolkes som pendlingsmuligheter, og er av stor strategisk betydning for regional utvikling. Østfold er blant de regionene i Norge med aller høyest arbeidsmarkedsintegrasjon. Dette kommer av at regionen har et godt arbeidsmarked og kommunikasjonsmuligheter. Hvaler er her rangert som nummer 74 blant landets 430 kommuner i Det betyr at kommunen er ganske avhengig av næringsutvikling i egen kommune for å være et godt attraktivt bosted. (Vareide & Storm, 2011, s. 17). Lønnsomhetsindeksen for kommuner er satt sammen av tre indikatorer: Andel foretak med positivt resultat før skatt, bransjejustert andel lønnsomme foretak, og andel foretak med positiv egenkapital (Vareide & Storm, 2011, s. 33). Her kom Hvaler på 194 plass blant landets 430 kommuner i Dette var imidlertid bedre enn både Fredrikstad (229. plass), Moss (301. plass). Sarpsborg lå på 155. plass. Noe av dette blir forklart av Vareide & Storm (2011) med at jo større kommuner, jo flere bedrifter og dermed blir snittet raskt dratt ned. Hvaler ligger på en 375. plass av landets 430 kommuner i 2010 når det gjelder vekst i regionene. Vekstindeksen har også tre indikatorer: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen, bransjejustert andel vekstforetak og andel foretak med vekst i verdiskaping (Vareide & Storm, 2011, s. 35). Her kom Moss på 258. plass, Fredrikstad på 283. plass og Sarpsborg på 295. plass. 1 Grafisk fremstilling av dette kan finnes på Østfoldforskning 8

15 Næringstettheten på Hvaler er også lav. Dette måles med antall arbeidsplasser i privat næringsliv som prosent av antall innbyggere (Vareide & Storm, 2011, s. 36). Antall arbeidsplasser i næringslivet er bare på 17,6 % i Hvaler, som er 388.plass i 2010 av landets 430 kommuner. Tilsvarende prosenter for Moss var på 33,5 %, 30,7 % for Sarpsborg og 30,4 % for Fredrikstad. I prosjektet Et Kunnskapsbasert Østfold, Fase 1, ble det i 2011 gjennomført en intervjuundersøkelse med alle kommunene i fylket ved den ansvarlige for næringsutvikling i kommunene samt sekretærene for regionrådene. Undersøkelsen gikk på kommunens rolle og muligheter i næringsutviklingsarbeidet. Kommunene representerer førstelinjen i næringsutviklingsarbeidet og har som regel den operative kontakten med næringslivet knyttet til lokale/regionale forutsetninger og utviklingsplaner og må bidra til gode samarbeidsrelasjoner mellom ulike utviklingsaktører. Det som blant annet kom frem i undersøkelsen var at Hvaler kommunen sine konkurransemessige fordeler var nasjonalpark, attraktivitet og beliggenhet/natur. Vekstpotensialer for næringsutviklingen ble oppgitt til å være innen turisme og servicenæring. (Normann et.al., 2011). I dette bildet fremstår hyttefolket som særdeles viktig å spille på i forhold til å få opp næringsattraktiviteten og -virksomheten i kommunen. I prosjektet Hyttefolk = nyttefolk? som ble gjennomført i Tinn og Vinjar kommune fant Nordbø (2008) at hyttefolket var engasjerte og ressurssterke, som gjerne ønsket å være en ressurs for lokalbefolkningen og lokalsamfunnet. Dette i kontrast til det at hyttefolket ofte stigmatiseres som egosentriske og snobbete individualister som er mest opptatt av seg selv og opparbeidelse av egne goder. Tinn kommune hadde i 2007 over lang tid opplevd en nedgang i befolkningstallet. Men nye bedriftsetableringer var da sterkt økende, og det ble etablert 48 nye arbeidsplasser på kort tid. Dette var mye takket være de som hadde valgt å bygge hytte i kommunen, påpekte den gang næringssjef Audun Mogen. Et annet eksempel er prosjektet rural mobilitet 2 som Bygdeforskning har hatt i samarbeid med Agderforskning. I prosjektet har man sett på den utvidede mobiliteten i fritida som for store del av den norske befolkningen innebærer reiser på tvers av kommunegrenser. Dette bidrar til å utviske og utfordre symbolske grenser mellom by og bygd, mellom hjemsted og fritidsbolig. Et formål med prosjektet har vært å fremskaffe kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter denne mobiliteten innebærer for perifere kommuner med tanke på offentlig tjenesteyting, arbeidsmarkeder og arealbruk. Videre har man vært interessert i lokale strategier for involvering og deltakelse av fritidsbefolkningen. Av sentral betydning for undersøkelsen er hvordan det kan utformes former for medvirkning som tar hensyn til den nye mobiliteten. Resultatene viser at hyttebeboerne bidrar til betydelig verdiskaping i kommunene gjennom skatteinntekter, de skaper sysselsetting og nye inntekter for det lokale næringslivet. De bidrar dessuten til utviklingen av lokal infrastruktur 3. Imidlertid følger det med en del kommunale utfordringer også 4. Det påpekes at kommuner som innfører eiendomsskatt kan oppleve et dilemma siden grunnprinsippet for skatt er at man ikke kan innføre skatt uten medvirkning fra de personene man krever skatt fra. Samtidig utfordres 2 dsidemal 3 ForskningsradetNorsk 4 Østfoldforskning 9

16 hyttekommunenes tjenesteytelse gjennom økte behov for pleie- og omsorgstjenester. Her påpekes det at kommunene har en lovpålagt plikt til å yte helsehjelp til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, også hyttefolket. Utfordringen ble ikke mindre med Samhandlingsreformen, som overfører en rekke kostnadskrevende helsetjenester til kommunen som også skal tilbys deltidsbefolkningen. Prosjektleder Ellingsen i Agderforskning påpeker at disse utfordringene krever nye arbeidsformer og ressurser. Dette kan relateres til Espen Evensen (2012) i NHO sitt utspill hvor han etterlyser større fokus fra ansvarlige politikere i Hvaler på nyetableringer. For hver virksomhet som avvikles på Hvaler blir det etablert 0,7. Evensen påpeker at privat sektor i Hvaler bare har arbeidsplasser til 17,6% av befolkningen, og at det er aktiviteten i privat sektor som til syvende og sist finansierer offentlig virksomhet.. Hvaler er dermed i ferd med å bli en av kommunene som er mest avhengig av offentlig sysselsetting eller utpendling. Som allerede nevnt, så hadde Hvaler den største prosentmessige befolkningsveksten i Østfold i perioden på nærmere 17 % (Normann et al., 2011). Men, det er i stor grad den eldste delen av befolkningen som bor på Hvaler. Evensen (2012) påpeker her at Hvaler vokser seg til en skjev demografisk sammensetting. En positiv tilflytting til Hvaler skjer av mennesker i slutten av sin yrkeskarriere ikke av de som utgjør arbeidskraften lenger frem i tid, eller som er morgendagens gründere eller entreprenører. Dermed trenger man i følge Evensen å etablere bredere forståelse for hvordan hele lokalsamfunnet trenger gründerånd, verdiskapning og et seriøst, privat arbeidsliv for å finansiere fellesgoder. Her kan entreprenørskap knyttet til hyttefolket bidra til at både næringsutvikling og tilflytting fra yngre aldergrupper. Samtidig vet man at hyttelivet er blitt sterkt endret (Bachke & Rye, 2011), hvor flere blant hyttefolket kan ta med seg arbeidet til fritidsboligene (Rye og Berg 2011, i Bachke & Rye, 2011). Det påpekes at hyttene har blant annet fått høyere standard (f.eks. innlagt strøm), og de er mer tilgjengelige, både materielt (f.eks. bedre veinett) og virtuelt (f.eks. bredbånd). Samtidig har store deler av arbeidsstokken, så som innen den nye kunnskapsøkonomien, arbeidsoppgaver som delvis kan utføres andre steder enn på den faste arbeidsplassen, ikke minst fordi den digitale infrastrukturen reduserer avstandsfriksjonen og åpner for samhandling uten samtidig fysisk tilstedeværelse (Bachke & Rye, 2011). Næringslivet på Hvaler er preget av mange små aktører, hvor det typisk er 1-20 ansatte. Basert på resultatet fra spørreundersøkelsen som er presentert i kapittel 5, er følgende næringskategorier plukket ut som viktige sett i relasjon til hyttefolket: handel, bygg og anlegg, reiseliv og maritim. Tall for disse kategoriene er vist i de etterfølgende grafene. Datamaterialet fra 2009 stammer fra prosjektet Et kunnskapsbasert Østfold (EKØ) hvor Menon Business Economics tok frem disse. Østfoldforskning har vært prosjektleder for EKØ, som har vært gjennomført i 2011/2012. Vi har fått tillatelse av Menon til å benytte datamaterialet for 2009 for Hvaler i HTH. Datamaterialet for 2011 er hentet frem fra nettstedet proff.no, 1881.no (bedrift) og Brønnøysundregisteret (brreg.no). I datagrunnlaget er det en «hovedkontorproblematikk». Det innebærer at en del lokale bedrifter som er en del av et konsern med hovedkontor i en annen kommune ikke kommer med i oversikten. Verdiskapingen i de gjeldende foretak blir dermed ikke tilført regionen der verdiskapinga reelt skjer, men til det stedet hvor hovedkontoret er lokalisert. Dette betyr videre at for disse virksomhetene er det kun de av de ansatte som bor på Hvaler som bidrar til den lokale verdiskapingen via skatteinntekter. Østfoldforskning 10

17 1000 NOK Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Når det gjelder antall ansatte i de ulike bedriftene, så vil det fremkomme av Figur 1-Figur 4 at dette varierer sterkt mellom 2009 og 2011 for noen av bedriftene. Dette kan indikere at antall ansatte som er registrert i de offentlige registrene er usikre. Eksempelvis er Sand Brygge registeret med 0 ansatte i 2011, mot 42 ansatte i Svært mange av bedriftene er oppført med 0 ansatte. Antageligvis er dette i mange tilfeller ikke riktig. Imidlertid er det de offentlig registrerte tallene som er tilgjengelig. Kvalitetssikring av disse tallene ville måtte ha bestått i en ringerunde til alle aktørene for å høre om tallene medfører riktighet. En slik kvalitetssikring har det ikke vært rom for i prosjektet. Figur 1 viser oversikt over næringen handel. Omsetning og antall ansatte for 2009 og 2011 er vist. Flertallet av disse aktørene har en omsetning under 20 millioner per år, og har under 10 ansatte. Av figuren fremkommer det at den største aktøren i forhold til omsetning er Fjordfisk. Fjordfisk AS er i følge deres egen hjemmeside Østlandet største mottak av fisk og skalldyr og leverer dagsferske produkter til dagligvareforretninger, fiskehandlere og grossister. I tillegg eksporteres det et betydelig kvantum til svenske kunder. Denne virksomheten er antagelig ikke sterkt avhengig av hyttefolket på Hvaler. De to etterfølgende bedriftene i høyest omsetning for 2011 er Kiwi Skjærhalden og SPAR Skjærhalden. Begge disse er sterkt påvirket av hyttefolkets benyttelse av deres tjenester. Herføl Marina driver marina, opplag og reparasjon av båter og motorer, salg av båter, motorer og utstyr. De viste bedriftene i Figur 1 hadde i 2011 til sammen 128 ansatte Næring: Handel Kilde: 2009 tall - Menon [Fra EK Østfold prosjektet] Kilde: 2011 tall - brreg.no/proff.no/1881.no oms2009 oms2011 ans2009 ans2011 Figur 1 Oversikt over næringen handel Østfoldforskning 11

18 1000 NOK Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Figur 2 viser oversikt over næringen bygg og anlegg. Omsetning og antall ansatte for 2009 og 2011 er vist. Her har flertallet av aktørene en omsetning i 2011 på under 10 millioner per år, og har under 10 ansatte. Av figuren fremkommer det at den største aktøren i forhold til omsetning i 2011 er Petter A Olsen AS. Selskapet driver med boring, sprengning, graving og annet grunnarbeide, reparasjon og vedlikehold av anleggsmaskiner og annet utstyr, samt andre produkter/tjenester som naturlig hører sammen med dette, herunder å delta i selskaper med lignende virksomhet. Denne virksomheten, i likhet med Bygger n Hvaler og Hvaler Rørleggerbedrift, som er nummer to og tre i forhold til høyest omsetning i 2011, er høyst sannsynlig påvirket av hyttefolkets benyttelse av deres tjenester. Spesielt viktig her er utbedring av hyttene i form av tilknytning til offentlig vann og avløp, og etablering av bad i hyttene. De viste bedriftene i Figur 2 hadde i 2011 til sammen 88 ansatte Næring: Bygg og anlegg Kilde: 2009 tall - Menon [Fra EK Østfold prosjektet] Kilde: 2011 tall - brreg.no/proff.no/1881.no oms2009 oms2011 ans2009 ans Figur 2 Oversikt over næringen bygg og anlegg Figur 3 viser oversikt over næringen reiseliv. Omsetning og antall ansatte for 2009 og 2011 er vist. Her er det bare en av aktørene som har en omsetning i 2011 på over 10 millioner per år. Det er Hollungen AS, som driver rederivirksomhet, befordring av passasjerer og gods og hva som står i forbindelse med dette. De etterfølgende virksomhetene i forhold til høyest omsetning i 2011 er Hvaler Gjestgiveri, Vertshuset Skjærhalden, Sjøbua Hvaler og Restaurant Havkatten. Disse virksomhetene er nok helt avhengige av hyttefolket og deres gjester, i tillegg til andre besøkende på Hvaler. De viste bedriftene i Figur 3 hadde i 2011 til sammen 44 ansatte. Østfoldforskning 12

19 1000 NOK Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Næring: Reiseliv Kilde: 2009 tall - Menon [Fra EK Østfold prosjektet] Kilde: 2011 tall - brreg.no/proff.no/1881.no oms2009 oms2011 ans2009 ans Figur 3 Oversikt over næringen reiseliv Den siste næringen vi har valg å ta med er maritim. Oversikt over denne næringen er gitt i Figur 4. Den maritime bedriften som i 2011 hadde høyest omsetning er Stokken Båt og Motor, og som hadde fem ansatte i 2011 (fire ansatte i henhold til proff.no). Denne bedriften var blant de tre nominerte Gasellebedriftene i Disse er vist i Dagens Næringsliv årlig «Gasellekonferanser» over hele landet. Gasellebedrifter vurderes etter disse kriteriene: levert godkjente regnskap, minst doblet omsetningen over fire år, omsetning på over en million kroner, positivt samlet driftsresultat og omsetningsvekst hvert år. Tabell 1 Gasellebedrifter tilhørende Hvaler 2012 Ansatte 2011 Omsetn Bransjetekst Stokken Båt & Motor as 5 25,1 Reparasjon og vedlikehold av skip og båter Lille Special as 6 6,8 Engrosh. med spes. utv. av nærings- og nytelsesmidler Hamek Personal as 18 10,3 Utleie av arbeidskraft Tett opp mot Stokken Båt og Motor i omsetning finner vi igjen Herføl Marina med sine seks ansatte. Herføl Marina er også vist i næringskategorien handel. Dette kommer av at bedriften er registeret med koder for både handel og maritim næring. Deretter følger Hollungen AS, med åtte ansatte, som også var å finne under reiseliv. Ut over disse tre bedriftene er det bare en bedrift som er oppgitt med ansatte, og det er Taxibåter AS som har en ansatt. De viste bedriftene i Figur 4 hadde i 2011 tilsammen 19 ansatte. Østfoldforskning 13

20 1000 NOK Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Næring: Maritim Kilde: 2009 tall - Menon [Fra EK Østfold prosjektet] Kilde: 2011 tall - brreg.no/proff.no/1881.no oms2009 oms2011 ans2009 ans Figur 4 Oversikt over næringen maritim Data som omsetning og antall ansatte kan gi oss en pekepinn på hvordan næringslivet på Hvaler er, men for å få litt mer informasjon om sammenhengen mellom bedriftene, deres omsetning og hyttefolket på Hvaler er dialog med næringsaktørene nødvendig. Det er derfor gjennomført intervju med et utvalg av næringsaktørene i ulike bransjer. Gjennom å intervjue noen av næringsaktørene ønsket vi å finne ut: Hvor stor andel av årsomsetningen mener de kommer fra hyttefolket/tilreisende? Hvor viktig er dette for bedriften? Hvordan evaluerer de sin egen situasjon over året? Svingninger? Hvorfor? Utfordringer og fordeler med dette? Er det andre ting som er relevante i forhold til lokalbefolkning sett i forhold til hyttefolket? Totalt 15 intervjuer er blitt gjennomført fordelt på de følgende gruppene av næringsaktører: 2 marinaer 4 butikker 2 byggmester 2 reiselivsaktører 2 kultur 2 elektriker/rørlegger 1 transport/taxi Østfoldforskning 14

21 Resultatet og oppsummering fra intervjuene følger her. 1. Hvor stor andel av årsomsetningen mener bedriften kommer fra hyttefolket/tilreisende? Hvor viktig er hyttefolket for bedriften? Ut i fra intervjuene så er det helt entydig at hyttefolket er viktig for de utvalgte næringsaktørene. For varehandelen estimeres hyttefolket å stå for 50-60% av all handel, og hyttefolkets bruk av tilbudene på Hvaler er det som skaper overskudd og trygge arbeidsplasser. I tillegg så får de fastboende både arbeidsplasser og et vareutvalg de ellers aldri ville ha hatt. Et av intervjuobjektene gav tydelig uttrykk for at det er virksomheten på sommeren som gir det overskuddet som gjør at man kan drive forretningen hele året. Bygg- og anleggsvirksomhetene estimerte også at hyttefolket står for over 50% omsetningen og et betydelig antall årsverk. Hyttefolkets behov gir grunnlag for et mangfold av småbedrifter og tilleggsnæringer, så som virksomheter knyttet til vedlikehold, servering, handel, hytteservice og hyttetjenester. Her blomstrer kreativiteten med hensyn til tilbud av nye tjenester, og disse bedriftene hadde ikke eksistert uten hyttefolket. For noen av disse aktørene tillegges hyttefolket opp mot 90% av omsetningen. Eksempel som ble trukket frem er at i dag er det sånn at hyttehusstanden ofte har mer enn en båt. Dette medfører ytterligere behov for service og tjenester. Kultur- og reiselivsaktørene er også tydelige på at hyttefolket bidrag er på over 50%, og at det er gjennom disse man kan sikre arbeidsplasser og overskudd. Det ble understreket at det er viktig å skille mellom hyttefolk og mer tradisjonelle badegjester, og at hyttefolket aller helst vil være på hytta når de er på Hvaler. For å friste dem ut så må man ha et godt tilbud som inneholder det lille ekstra, det være seg både mat og underholdning. Andel omsetning og hyttefolkets betydning knyttet til de intervjuende næringsaktørene kan oppsummerer slik: I gjennomsnitt står hyttefolket for 50-60% av årsomsetningen, for noen aktører hele 90% Hyttefolkets bidrag til omsetningen skaper overskudd og gir trygge arbeidsplasser Det er sommeren som gir overskudd og livsgrunnlag for årlig drift De fastboende får et vareutvalg de ellers aldri ville ha fått Hyttefolket bidrar til et mangfold av liv gjennom småbedrifter og tilleggsnæringer. Dette er sammenstilt i Tabell 2. Tabell 2 Hyttefolkets prosentvis andel av omsetning. Data fra intervju med et utvalg av næringsaktører. Kategorier Hyttefolkets prosentvis andel av omsetning Varehandelen (matvarer/dagligvarer) 50-60% Bygg og anlegg Over 50% Marinaer Opp mot 90% Kultur og reiseliv Over 50% Østfoldforskning 15

22 2. Hvordan evaluerer virksomhetene sin egen situasjon over året? Svingninger? Hvorfor? Utfordringer og fordeler med dette?? Flere understreker at for å håndtere de store svingningene kreves både erfaring og planlegging. Sesongen er kort og intens. For flere av næringsaktørene så starter planleggingen allerede i mars. Dette krever også at man har ansatte som er villig til å jobbe mye og intenst i den korte sesongen. For noen av virksomhetene var det en regel som tilsier at de ansatte ikke tar ferie om sommeren, men venter til senhøsten eller vinteren. Det kom frem at det er et gjennomgående mål for alle næringsaktørene å slippe og permittere ansatte. For noen av virksomhetene var den største utfordringen å komme gjennom vintersesongen. Det ble også nevnt at det norske regelverket ikke er tilrettelagt for virksomheter som driver sesongbasert næring, og at arbeidstakere har ingen rettigheter med mindre virksomheten må ty til oppsigelser. For kjedeforretningene ble det pekt på at det er utfordrende å få særskilte avtaler både i forhold til leveranser og produkter. Fra en av dagligvarekjedene ble det pekt på at hyttefolket er et grillende folk. De griller når de er på hytta, og dette ønsker de å starte med når hyttesesongen starter rundt påsketider. Hva gjør en forretning da når leverandøren Gilde ikke har grillmat å levere før i mai? Det ble også understreket at de fastboende viser stor forståelse for den korte sesongen, og det har vært få eller ingen klager i forbindelse med nattleveranser av varer til butikkene med mer. De store variasjonene har medført kreativitet og utvikling av nye produkter og tjenester. Noen har startet nettbutikk med målgruppe hyttefolket og sørger gjennom aktiv kommunikasjon og bruk av sosiale medier å holde god kontakt med kundene. I den rolige tiden blir nyheter annonsert slik at kundene kan legge sine planer. Det skjer også en utvikling av nye servicetjenester slik som båthotell, tjenester for oppvarmede hytter, rengjøring av hytter, leveranser av mat med mer. Noen av intervjuobjektene var også opptatt av kommunens rolle og ansvar i et bilde med såpass store sesongvariasjoner. Det ble stilt spørsmål om hvorfor den kommunale barnehagen holder stengt i juli når intensiteten er størst. Noen vurderte også om de rett og slett måtte finne seg en annen jobb og flytte siden utfordringene med barnepass i høysesongen var såpass store. Været kan vi ikke gjøre noe med, var det et av intervjuobjektene som konstaterte. Den største utfordringen om sommeren er faktisk dårlig sommervær. Hvem kjører båt i skjærgården når vinden uler og regnet pøser ned? Hvem kjøper drivstoff til en båt som ligger landfast? Hvem går på utendørsteater eller konsert varmen og solen glimrer med sitt fravær? Flere sukket også over værtjenesten YR.NO. Folk flest sjekker YR.NO før de gjør noe, det være seg konsert eller båttur. Hva når YR.NO melder vind og regn, mens sola faktisk skinner på Hvaler? Vi kan ikke planlegge for været, sa et av intervjueobjektene. Vi må bare sørge for å ha et best mulig tilbud og levere best mulig hele tiden uavhengig av været. Flere av næringsaktørene var også opptatt av kommunens rolle, og at kommunen må planlegge med at hyttefolket er en livsviktig ressurs, og ikke minst komme på banen med plan og tiltak for næringsutviklingen på Hvaler. Det ble etterlyst en tydeligere og mer handlekraftig politikk knyttet til næringsutvikling på Hvaler. Tilbakemeldingene fra intervjuene kan oppsummeres slik: Sesongen er kort og intens, og det er store svingninger Planleggingen av sommeren starter i mars Det er utfordrende å komme igjennom vintersesongen uten å måtte permittere ansatte De ansatte er lojale og tar ikke ferie på sommeren Østfoldforskning 16

23 Det er utfordrende å få tak i bestemte varer fra kjede utenfor standardsesong, eksempelvis grillkjøtt fra Gilde De fastboende er tolerante, og de tolererer nattleveranser De store variasjonene har medført kreativitet og utvikling av nye produkter og tjenester Sommerværet er den største utfordringen Det er en utfordring at Hvaler kommune stenger den kommunale barnehagen i juli Plan og tiltak fra Hvaler Kommune for næringsutvikling etterlyses 3. Er det andre ting som er relevante i forhold til lokalbefolkning sett i forhold til hyttefolket? Det ble understreket at hyttefolket nærmest er å regne som fastboende. Mange av dem kom før vi etablerte oss her, var det en som sa. Hyttefolkets omdømme er meget godt, og det ble det understreket av flere at takket være hyttefolket så er det både vei og tunnel med fastlandsforbindelse til Hvaler samt en storstilt VA-utbygging. Det innebærer også at kulturliv og spisesteder som har vokst fram de siste årene. Uten hyttefolket hadde Hvaler vært dødt og stille, og uten næringsliv og arbeidsplasser. Hyttefolket ble trukket frem som gode ambassadører for Hvaler. Flere trakk fram parkeringsutfordringene og påpekte at det til tider har vært kaotiske tilstander. En av butikkeierne trakk fram at parkeringsforholdene ble bedret for dem da det ble betalt kundeparkering med maksimalt 1 times parkering. De som parkerer er også de som handler, og butikkens kunder får parkeringsplass. Det har vært mange situasjoner knyttet til parkeringsplasser og bruken av dem, men de fleste problemene må nok tillegges de kortidsbesøkende sommergjestene som ikke setter seg inn i parkeringsordningene. Før var det nok slik at mange hyttefolk parkerte bilen og lot den stå mens de parkerte ute på øyene. Dette har blitt mye bedre de siste årene. Verken fastboende eller hyttefolk ønsker å betale for parkering, men det må alle i sesongen. De siste somrene med dårlig vær har vært krevende for flere av næringsaktørene i følge dem selv. For eksempel så har det dårlige sommerværet medført at hyttefolket har brukt båtene sine lite, det har vært få besøkende båtturister, og nybåtsalget har stupt med 60-70%. Det dårlige været medfører også at hyttefolket tilbringer mindre tid på hyttene sine, og de stikker av til varmere strøk. Man kan ikke gjøre noe med dårlig sommervær, og at folk er opptatt av været i sin ferie. Folk er generelt mer opptatt av været enn tidligere, og den norske sommeren trenger et eget omdømmearbeid. Dette kan oppsummeres slik: Hyttefolket er å regne som fastboende, og hyttefolkets omdømme er meget godt Mange av dem har vært her lenger enn oss, de har rett til å være her Takket være hyttefolket har Hvaler et godt VA-nett, veiforbindelse og tunnel Uten hyttefolket hadde Hvaler vært dødt og stille, og uten næringsliv og arbeidsplasser Både fastboende og hyttefolket må leve med parkeringskaos og kø i butikkene, men hva er alternativet? Dårlig sommervær medfører at hyttefolket reiser til varmere strøk og at aktivitetene på sjøen og båtlivet reduseres. Østfoldforskning 17

24 3. Er det behov for noen satsninger eller tiltak fra det offentliges side? Felles for de intervjuede næringslivsaktørene var at de mente at Hvaler kommune er passiv. Det etterlyses et mer aktiv næringsforum. Det ble også trukket fram eksempler knyttet til bruk av reklame i markedsføring av virksomheten hvor den enkelte virksomhet må betale selv og markedsføre seg alene framfor sammen, under for eksempel Hvaler næringsforum og Visit Fredrikstad & Hvaler. Videre ble det reist spørsmål om kommunen har noen oversikt over alle næringsaktørene siden flere selv må være aktive og etterspørre relevant informasjon. En understreket at kommunen informerer lite eller ingenting, og at en og en virksomhet selv må sørge for å få tak i informasjonen. Som en virksomhetsleder sa det jeg ringer stadig vekk kommunen og spør er det noe jeg bør vite noe om som jeg ikke har fått vite? Flere påpekte også utfordringer knyttet til parkering og tilløp til kaos i høysesongen, og at dette er kommunens ansvar. Det ble også nevnt eksempler på utfordringen mange med båt har når de skal sette ut båtene sine på Hvaler. På Hvaler finnes det kun en offentlig utkjøringsrampe. Det sier seg selv at det blir kaos. Det ble også stilt spørsmål om hva de egentlige planene for Hvaler er. Hva tenker kommunen og hva drømmer politikerne om? Det ble påpekt at da næringslivsforumet ble etablert var det med brask og bram, og siden har det vært helt stille. Hva vil kommunen framover? Ønsker de et aktivt og blomstrende næringsliv? I så fall påpekes det at kommunen bør invitere aktørene til dialog. Flere pekte også på at kommunen kunne ha gjort mer med suksessen Hver gang vi møtes som ble innspilt på Hvaler Gjestgiveri. Hele Hvaler fikk masse reklame og god ordene flommet. Dessverre tok ikke Hvaler kommune vare på mulighetene som denne serien gav. Ved neste runde gikk serien til Moss som både viste vilje og handlekraft gjennom samarbeidet med Moss kommune og Visit Moss. Dette kan oppsummeres slik: Hvaler kommune er dessverre passive, og det mangler et aktivt næringsforum Kommunen bør skaffe seg en bedre oversikt over næringsaktørene og være i aktiv dialog Hvaler trenger mer enn en utkjøringsrampe for båt for å unngå kaos Hva ønsker kommunen av og med næringslivet? Hva vil kommunen foreta seg med parkeringskaoset? Hvaler har et næringsliv som er preges av mange små, men viktige aktører. De står for mange sårt tiltrengte lokale arbeidsplasser i en kommune med stor utpendling. Anslagsvis står hyttefolket for vel 50% av omsetningen i de relevante bedriftene. Hyttefolkets bruk av tilbudene er det som skaper overskudd og trygge arbeidsplasser. De store svingningene gjennom året og en kort intens sesong, krever både erfaring og god planlegging. Det krever også at de ansatte er villig til å jobbe mye og intenst i den korte sesongen, og legge sin egen ferie utenom ordinær feriesesong. Her ble det også stilt spørsmål om hvorfor Hvaler kommune holder den kommunale barnehagen stengt i juli når trykket er som høyest. Flere av næringsaktørene etterlyste også en tydelig strategi og handlekraftig plan for næringslivet på Hvaler. Østfoldforskning 18

25 Dårlig sommervær får også konsekvenser for næringslivet i form av stille havner og lite aktivitet. For eksempel viste nybåtsalget en omsetningsreduksjon på over 70%. En ny trend som flere av næringsaktørene pekte på var at mange av hyttefolket mest sannsynlig rømmer til varmere strøk når sommerværet er for dårlig på Hvaler. Hyttefolket er å regne som fastboende, de har rett til å være på Hvaler, og omdømmet er meget godt. Østfoldforskning 19

26 Utviklingen på Hvaler var fram mot 1970 av en slik karakter at flere følte behov for å stramme inn på hyttebyggingen, og i 1976 ble det innført byggestopp. I 1991 ble det innført boplikt samtidig hadde staten hadde ambisjoner om å føre en streng vernepolitikk. Kommunens bidrag er å sørge for trygge rammevilkår og likhet for loven. Videre skal kommunen sørge for god dialog med fylkesmannen og fylkeskommunen. Kommunen skal også stille til rådighet god plankapasitet og kompetanse. Hvaler kommune forvalter også Ytre Oslofjord nasjonalpark. Det er blitt gjennomført intervju med ordfører, rådmann, fire ansatte i teknisk etat samt virksomhetsleder i plan- og miljøavdelingen. Spørsmålene knyttet til intervjuene var: Hvordan vurderer du hyttefolkets bidrag på Hvaler? Hvilke utfordringer sees og hvordan håndteres disse? Har bruksmønsteret endret seg og på hvilke måter? Hva har hyttefolket å si for kommunens inntekter? Oppsummering fra intervjuene følger nedenunder. 1. Hvordan vurderer du hyttefolkets bidrag? Hyttefolket med sin lange historie på Hvaler og de fastboende er to sider av samme sak, og mange av hyttefolket kom før oss og har vært her ute gjennom generasjoner. Det er også viktig å skille mellom hyttefolket og øvrige sommerturister. Kommunens politiske og administrative ledelse er samstemte i at uten hyttefolket ville Hvaler ha vært et dødt og tomt sted. Hyttefolket bringer med seg stor aktivitet. For det lokale næringslivet, og også for deler av næringslivet i Fredrikstad, er dette livsviktig. Lokalt næringsliv legger igjen skattepenger på Hvaler, og det er både nødvendig og bra for kommunekassa. Uten hyttefolkets kjøp av varer og tjenester ville det ikke ha vært mulig å opprettholde tilbudene som finnes innenfor dagligvarebutikker og håndverkertjenester. Mange av hytteeierne har også gjort en stor jobb ved vedlikehold og oppgradering av hyttebyggmassen, og denne ivaretakelsen er et gode for samfunnet på Hvaler. Hyttefolket har også stor betydning for handel og servicenæringen, og kulturlivet blomstrer i den korte, men intense sommersesongen. Hyttefolket må nesten sies å være mer innfødte enn mange av de fastboende. Mange av hyttefolket er viktige bidragsytere innenfor de frivillige organisasjonene. Uten hyttefolket hadde det neppe blitt fastlandsforbindelse, VA-utbygging i den skala man har hatt, fibernett eller tunnel. Selv om nettopp hyttefolket og det høye antallet av dem også medfører krav til utbedringer og oppgraderinger innenfor vann og avløp. Sommeren 2012 var det for eksempel nærmest vannkrise på Hvaler, og slike kriser framtvinger behovet for oppgraderinger. Hyttefolket er helt avgjørende hvis man ser på samfunnsøkonomien på Hvaler, og hyttefolket sørger for liv og næring. Hyttefolket på Hvaler er over gjennomsnittet ressurssterke. Østfoldforskning 20

27 Dette kan oppsummeres slik: Hyttefolket er viktig og nødvendig, og deres bidrag er helt avgjørende for Hvaler og kommunens næringsliv. Hyttefolket har sørget for dagens infrastruktur med vei og fastlandsforbindelse, og mange av dem deltar i frivillig arbeid Hyttefolket tar godt vare på bygningsmassen, og det er av verdi for hele samfunnet Svært viktig for det lokale næringslivet, og gir dermed skatteinntekter Det er en lang historie her ute, og det er de samme menneskene gjennom generasjoner Den store VA-utbyggingen kom på grunn av hyttefolket, men det tvinger også fram nye investeringsbehov. 2. Sees det utfordringer og hvordan håndteres disse? Det er helt sentralt å minne om at Hvaler har ca faste boliger, mens det er ca hytter. I sesongen får Hvaler en tidobling i antall mennesker grovt regnet fra til Dette forholdet og årsvariasjonene skaper utfordringer for Hvaler kommune. Kommunen skal planlegge og inneha kompetanse kontinuerlig, mens behovet svinger og er sesongbetont. Kommunen må ha ansatte med rett kompetanse hele året. Kommunens utgiftsbehov er knyttet til alt fra brann og redningstjenester, hjemmetjenester med varierende pleietyngde, veivedlikehold med mer. Merkostnadene som følge av de enorme sesongvariasjonene ligger årlig på mellom 4-5 millioner kroner. Den største utfordringen er at Hvaler kommune må tilrettelegge for alle offentlige lovpålagte tjenester, men dette har kommunen heldigvis gode erfaringer med. Rettighetsloven i forhold til helse- og omsorgstjenester gjelder også for hyttefolk. Kommunen må søke fylkesmannen om skjønnsmidler for å opprettholde lovpålagte tjenester. Det meste blir dekket gjennom denne ordningen, men det krever god planlegging og evne til å snu seg fort. Kommunen har både helse- og sosial-, samt rusproblematikk knyttet til hyttefolket. En begynnende trend er at det er flere eldre og pleietrengende blant hyttefolket. Hyttefolk som blir innvilget hjemmebasert omsorg er en utfordring for kommunen siden kommunen ikke får noen som helst kompensasjon fra vedkommendes hjemkommune. Samfunnsmessig så sliter man med utfordringer knyttet til trafikk og parkering. I den mest intense sesongen er det lange køer i butikkene. Men det er nok mest såkalte badegjester enn hyttefolk som preger dette bildet. Båttrafikken er også et problem for enkelte. Ikke alle oppfører seg ordentlig, men dette handler mer om folks holdninger generelt enn om Hvaler-samfunnet spesielt. Kommunen forvalter også Ytre Oslofjord nasjonalpark, og denne forvaltes etter statlige regler og prinsipper. Dette griper rett i kommunens handlingsrom, og det oppstår ofte konflikter i forhold til dette. Kommunens største utfordring handler nok om å formidle og dokumentere de faktiske kommunale kostnadene. Kommunen jobber også med å bli bedre og finne kreative løsninger. Da det skulle kjøpe inn nye søppelbiler, så måtte man tenke hyttesesong. Det er under hyttesesongen det tømmes mest søppel. Skulle de nye søppelbiler stå stille utenom sesongen? Nei, man investerte i biler som tømmer søppel om sommeren og som brukes til salting og snømåking om vinteren. De største hindringene for kommunen er at den ofte er bakpå i stedet for i forkant. Det ble trukket frem at å planlegge årssvingningene og ha nok folk med riktig kompetanse ikke er gjort på Hyttehistorien og hytteutviklingen sammen med strandsoneproblematikk og Hvaler kommune som forvalter av Ytre Oslofjord nasjonalpark stiller store krav til høyt kompetente medarbeidere innen planarbeidet. Nasjonalparken skal forvaltes etter statlige regler og prinsipper, og i dette ligger det ofte konflikter. Ikke minst gjelder dette for plan- og byggesaker knyttet til hyttefolket. Østfoldforskning 21

28 Hvaler kommunes renovasjonsordning er slik at det er plassert ut containere på ulike steder. Den enkelte må selv bringe avfallet dit, og avfallet skal deretter sorteres. Kommunen har også et avfallsanlegg på Sandbakken hvor alle kan levere avfallet sitt gratis. Kommunen merker det voldsomme trykket i høysesongen, og avfallet må tømmes hyppigere enn ellers. På mandager i høysesongen ser det ikke bra ut rundt mange av containerne. Det ser ut til at mange bare plasserer avfallet sitt utenfor containeren, og kommunen har også tilfeller hvor for eksempel bygg-avfall er kastet i de ordinære søppelcontainerne. Noen ganger har kommunen spurt seg selv om hyttefolk legger igjen søppelvettet hjemme når de er på hytta. Dette kan oppsummeres slik: I sesongen får Hvaler en tidobling i antall mennesker grovt regnet fra til Det er mye! For kommunen er det utfordrende å planlegge for disse store årsvariasjonene. Kommunen skal planlegge og ha kompetanse kontinuerlig, mens behovet svinger kraftig og er sesongbetont. Kommunen må ha kompetente ansatte i stillinger hele året. Kommunens utgiftsbehov er knyttet til alt fra helse-og sosialhjelp, brann og redningstjenester med varierende pleietyngde, veivedlikehold med mer. Flere av hyttefolket blir innvilget hjemmebasert omsorg uten at Hvaler kommune får noen kompensasjon fra pasientens hjemkommune Kommunen har utfordringer knyttet til vei og parkering som det hele tiden jobbes med. Kommunen forvalter også Ytre Hvaler nasjonalpark, og denne skal forvaltes etter statlige regler og prinsipper. Dette griper rett inn i kommunens handlingsrom, og det ligger ofte konflikter i dette. Ikke minst gjelder dette for plan- og byggesaker Renovasjonsutfordringer Tar hyttefolket ferie fra kildesortering og søppeloppførsel når de er på hytta? Det virker sånn. 3. Har bruksmønsteret endret seg? Bruksmønsteret er kraftig endret her på Hvaler, og blant annet så har hyttestandarden økt. Alle har VAtilknytning, strøm og bredbånd. Folk har generelt mer fritid, og mange bruker hytta som hyttekontor framfor hjemmekontor. Godt voksne, pensjonister, kommer gjerne til påske og blir ut oktober. Disse handler lokalt i butikkene våre den tiden de er her. Pensjonistene er også en ressurs i det frivillige arbeidet, og her gjøres det mye bra som opprydning, holde stier åpne og fine, og de bidrar på loppemarkeder med mer. 4. Hvordan vurderer du hyttefolkets bidrag? Hva har hyttefolket å si for kommunens inntekter? Kommunale tjenester som er knyttet til vann og avløp (VA), renovasjon, plansaker, bruksendring m.m er tjenester som utføres etter selvkostprinsippet. Den store VA-utbyggingen på Hvaler hvor hyttefolket ble invitert med, gav med sine 800 søknader 30 millioner kroner i kommunekassa. Kommunen ønsker å forsette med å trekke hyttefolket aktivt med i planleggingsprosesser. Hyttefolket betyr mye for omsetningen i kommunens næringsliv, og uten hyttefolkets kjøp av varer og tjenester kunne ikke samfunnet opprettholdt bredden i og antallet som finnes innenfor både butikker og håndverkere. Dette kan oppsummeres slik: Hyttefolket kjøper ingen tjenester av kommunen Gebyrfinansierte tjenester som VA-gebyr, renovasjon og saksbehandlingsgebyr til plansaker føres etter selvkostprinsippet Østfoldforskning 22

29 Kommunen har i realiteten ingen inntekter fra hyttefolket, men deres bidrag er avgjørende for Hvalersamfunnets eksistens. 5. Hva er visjonene for fremtiden? Har kommunen lagt noen fremtidsplaner eller strategi knyttet til hyttefolket? Mer folk til Hvaler, og ja takk til barnefamilier! Kommunen trenger en areal- og samfunnsplanlegging som er bærekraftig hvor fastboende og hyttefolk skal leve i harmoni sammen. Rådmannen har forventninger til budsjettet for 2013 med mulighet for frie inntekter. Dette kan gjøre kommunen bedre på både utviklingsarbeid og næringsliv. Kommunen må bli bedre på å lage gode arenaer med aktiviteter hvor hyttefolk og fastboende kan gjøre ting sammen. Det bør tilstrebes å få til et nærmere samarbeid og skape nye arenaer for dialog. Den gamle bompengesaken viser fortsatt at det er behov for gode arenaer for dialog. Hyttefolket er og blir en ressurs, og kommunen er helt avhengig av dem. Mange av hyttefolket er meget ressurssterke, Og disse menneskene bistår kommunen både når det gjelder forvaltning, finansiering og informasjon. Hytteforeningen gjør mye bra og står mye for mye bra. Kommunen bør derfor tilstrebe å invitere hytteforeningen inn både i kommuneplanarbeidet og utviklingsoppgavene knyttet til transport og NGR-samarbeidet. Innen fortsatt VA-utbygging er det flere sameierforeninger av hyttefolk, og her skal kommunen fortsette å samarbeide direkte med sameierne. Når den nye hovedplanen for VA skal utvikles og arbeidet igangsettes planlegger kommunen å trekke inn hytteforeningen. Som kommune må Hvaler få hyttefolket til å utvide hyttesesongen og invitere hyttefolket inn i næringslivet og kulturlivet. Kommunen er opptatt av en arealeffektivisering som er bærekraftig, og for kommunen er det viktig at det tas vare på strandsonen og naturen i forhold til kommende generasjoner. Dette er noe man må samarbeide om for å få til. Oppsummert kan det sies slik: Kommunen har forventninger til budsjettet for 2013 med muligheter for frie inntekter Det må lages gode arenaer med aktiviteter hvor fastboende og hyttefolk kan gjøre ting sammen Hytteforeningen står for mye bra, og kommunen planlegger å invitere hytteforeningen inn i kommuneplanarbeidet,og NGR-samarbeidet kunne også hytteforeningen trekkes inn Det er flere sameierforeninger med hyttefolk, og her samarbeider kommunen direkte med sameierne. Dette planlegger kommunen å fortsette med. Når ny hovedplan for VA skal utvikles, skal kommunen vurdere å invitere inn hytteforeningen Mange av hyttefolket på Hvaler er meget ressurssterke. Etter Innbyggerundersøkelse sommeren 2012, så har Hvaler kommune helt klart flere kommunikasjonsutfordringer, blant annet knyttet til formidling om kompleksitet i byggesøknadsbehandling med gjeldende lovverk og kommunen som forvalter av Ytre Oslofjord nasjonalpark. Hvaler kommune er tydelig på at hyttefolket og hytteliv på Hvaler har positiv betydning for næringsvirksomhet på Hvaler. Hyttefolket legger igjen store verdier i vedlikehold og oppgradering av hytter, ved kjøp av materialer og tjenester fra lokale tilbydere, og i kjøp av utstyr for et aktivt rekreasjonsog friluftsliv både til fots og på sjø. Østfoldforskning 23

30 Hytteeierne er sterke patrioter for hytteområdet og landskapet, og de ønsker å ivareta Hvalers kvaliteter. De ønsker å bli hørt når store endringer planlegges, og de forventer lege-brann og andre offentlige tjenester på lik linje som der man bor. Hyttefolket er absolutt gjennom gebyrer og tjenester med på å betale for kommunens VA-ingeniører og kompetente fagfolk. Hvaler kommune behandler hvert år et meget høyt antall byggesaker i forhold til kommunens faktiske størrelse og innbyggertall. Kommunen får kritikk fra brukerne, særlig i forbindelse med tilgjengelighet, saksbehandlingstid og løpende tilbakemeldinger. Dette er noe kommunen jobber aktivt med å bli bedre på. Hyttefolket er generelt sett svært kompetente selv, og dette stiller krav til at kommunen til enhver tid skal holde et svært godt faglig nivå. Kommunens kommentarer til næringslivet på Hvaler Kommunen opplever at næringslivet er svært varierende, og at det er mange enkeltpersonforetak. Det etablerte næringslivsforum er enda ikke godt nok i gang. Det sier seg selv at når kommunen har en næringssjef i 25% stilling så blir det begrenset innsats og resultater. Det er få virkemidler og støtteordninger som næringslivet og kommunen sammen med næringslivet kan benytte seg av. Inntektssystemet i kommune-norge er også ulikt, avhengig om man tilhører distriktene eller de sentrale områdene. Relatert til dette har Hvaler kommune nok mye til felles med for eksempel Tjøme kommune. Hyttefolket betaler renovasjonsavgifter, og gebyrer for vann og avløp. Kommunen tilbyr hyttefolket kommunal vann- og avløpstjeneste, og renovasjon/søppelinnsamling skjer på utvalgte plasser. Hyttefolket betaler en årlig avgift for disse tjenestene. KOSTRA (KOmmune og STat RApportering) gir oss muligheter til å beskrive og sammenligne kommunenes økonomiske situasjon og utvikling. Etter gjeldende regelverk (forurensningsloven), skal renovasjonsgebyret være basert på selvkost (100 % inndekking). For vann og avløp er det anbefalt at gebyrene fullt ut skal dekke kommunenes kostnader, men det er ikke ulovlig å subsidiere vann- og avløpsgebyrene over kommunenes budsjetter. Et eventuelt overskudd skal settes av på fond, men det er ikke lenger tillatt å benytte fondet til investeringer. Alle investeringer må lånefinansieres og avskrives over et bestemt antall år. Vi viser her til lov om kommunale vann- og kloakkavgifter med tilhørende forskrifter. Hvalers VA-inntekter utgjorde kr/innb., mens Østfoldgjennomsnittet lå på kr/innb (Østfold analyse). Gebyrene kan fremstilles slik som vist i Tabell 3. Østfoldforskning 24

31 Tabell 3 Kommunale gebyrer. Renovasjon og vann og avløp. Beskrivelse Gebyr kr pr år Antall Sum kr pr år Renovasjon Antall hytteabonnenter 2.587, ,00 uten kompostering Antall hytteabonnenter 1.679, ,00 med kompostering Vann og avløp Vann 1.510, ,00 Avløp 2.350, ,00 Sum pr år ,00 Kilde: Hvaler kommune, oktober 2012 I følge kommunen så behandles det byggesaker pr år hvor mange av sakene, sannsynligvis godt over halvparten, kommer fra hyttefolket. I prosjektet har vi etterspurt tall for saksbehandlingstid og gebyrer. Dette er data som er vanskelig for kommunen å fremskaffe. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for komplette saker er pr 2011 rapportert å være 60 dager. Dette er i følge Hvaler kommune antagelig for høyt. Samtidig er gjennomsnittlig saksbehandlingstid for dispensasjonssaker lenger, men det telles ikke fordi det ikke er satt sentrale frister for saksbehandling, og tiden ikke etterspørres i KOSTRA. De fleste hyttene omfattes av bestemmelser for fritidsbebyggelse i LNF-b-områder Fra kommunens gebyrregulativ fremkommer følgende: Saksgebyret skal beregnes etter gebyrene som er gjengitt i Tabell 4. Tabell 4 Hvaler kommunes gebyrregulativ Gebyr Enkel sak (kr) Mer omfattende sak (kr) Komplisert sak (kr) Basisgebyr , , ,- Tillegg for , ,- Minstegebyr: ,- rammeavklaring Tillegg for bearbeiding , , ,- Kilde: Hvaler kommunes gebyrregulativ, 2012 Regneeksempelet i Tabell 5 viser omsetningen for de gebyrfinansierte inntektene knyttet til plan- og byggesaker med eksempel på henholdsvis 450 saker, hvorav 150 saker anses kompliserte og 200 saker som krever tillegg. Tabell 5 Regneeksempel byggesaker. Byggesaksgebyr summert til antatt antall Innbetalinger til kommunen etter selvkost byggesaker hvor hyttefolket er involvert Enkel sak: ,- x 450 saker ,- Komplisert sak: ,- x 150 saker ,- Tillegg for rammeavklaring/bearbeiding: ,- x ,- 200 Østfoldforskning 25

32 Kommunens viktigste skatteinntekt er fra personbeskatningen. Kommunen selger tjenester som renovasjon og vann og avløp. Dette er tjenester til kommunens selvkost. Hytteeiernes tilførsel av kapital til kommunekassen blir i alt det vesentligste knyttet til gebyrfinansierte tjenester og behandlingsgebyrer fra byggesaker, hvor også disse skal være til kommunens selvkost. Uten hyttefolkets bidrag ville det sannsynligvis ikke vært mulig for kommunen å ha høyt kvalifiserte medarbeidere som VA-ingeniører og ansatte med høy plankompetanse. Hyttefolket har et godt omdømme på Hvaler, og det er bred enighet om at hyttefolket betyr svært mye for omsetningen i kommunens næringsliv. Hyttefolket er med på å opprettholde et tilbud som ellers ikke ville ha vært mulig på Hvaler. Kommunen har ingen direkte inntekter knyttet til hyttefolket, men deres bidrag er avgjørende for at kommunen har relevant og god kompetanse blant de ansatte. Hyttefolket har en sterk identifikasjon til samfunnet på Hvaler, og mange av dem har røtter langt tilbake i tid. Det er utfordringer knyttet til de store sesongvariasjonene og presset som øker om sommeren. Ikke minst er dette knyttet til parkering og køer, men i det store bildet er dette tilstander som virker å være akseptert. Båtrafikken er også et problem for enkelte, og ikke alle oppfører seg ordentlig, men dette handler mer om folks holdninger generelt enn om Hvaler-samfunnet spesielt. Kommunen står ovenfor flere utfordringer knyttet til at mange hytteeiere blir eldre, og flere får innvilget hjemmebasert omsorg. Dette er kostnader kommunen ikke får dekket av hjemkommunen, og ordningen faller dermed uheldig ut for en kommune som Hvaler. Hyttefolket sørger kort og godt for liv og næring på Hvaler. Østfoldforskning 26

33 På det første møtet med styret i Hvaler Hytteforening ble diskutert hvorvidt 10 hytteeiere skulle dybdeintervjues eller om man skulle sende ut en spørreskjemaundersøkelse til et utvalg av medlemmene i hytteforeningen. Valget falt på å gjennomføre en spørreskjemaundersøkelse for å få svar på de spørsmålene det var ønskelig å stille hyttefolket. Spørreskjemaet tar for seg mange forhold som knytter seg til hyttebruk og hytteeiernes bidrag til lokalsamfunnet, og er å finne i vedlegg 2. Hvaler Hytteforening har 2200 medlemmer. Av disse har 125 valgt å oppgi sin e-postadresse til foreningen. I samråd med styret ble det bestemt at spørreundersøkelsen skulle sendes ut til disse medlemmene. Et utkast til spørreskjema ble testet ut på styret i Hvaler hytteforening før den endelige versjonen ble ferdigstilt og sendt ut til utvalget av medlemmene. Spørreundersøkelsen ble sendt ut på e- post den 8. oktober Respondentene (de som har besvart undersøkelsen) er altså blant de 125 medlemmer som hadde oppgitt sin e-post adresse til Hvaler Hytteforening og som valgte å svare på henvendelsen. Respondentene har ikke oppgitt navn, adresse eller e-postadresse. Dette ble gjort fordi respondentene skulle føle at de kunne svare ærlig og rett fra leveren i undersøkelsen. Hytteeiere som fikk e-post med link til spørreskjemaet skjemaet ble oppfordret til å svare elektronisk. De fleste svarte på nettet, men 6 personer trengte bistand over telefon. Dette var eldre personer eller personer uten internettilgang. Fristen for å svare på undersøkelsen var satt til den 19.oktober En stund etter svarfristen var utløpt tok 4 personer kontakt og formidlet ønske om å svare på undersøkelsen. Imidlertid var da analysene av innkomne data allerede gjennomført, slik at dette ønsket dessverre ikke kunne etterkommes. Det kom inn 89 fullstendige svar på spørreundersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 69,5 %. Resultatene av denne kartleggingen blir presentert her. Den første delen av undersøkelsen omhandlet personlige data. Spørsmål nr 1 var: I hvilken kommune bor du i til vanlig? Resultatet viser at av respondentene bor 39 % i Oslo, Asker og Bærum, mens 18 % bor i Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Skedsmo er den kommunen som er sterkest representert av andre kommuner i Norge. I kategorien andre, som totalt representerer 38 %, ligger kommuner som Aurskog-Høland, Frogn, Gjøvik, Horten, Lyngen, Lørenskog, Oppegård, Rælingen, Ullensaker, Spydeberg, Sørum. Noen få bor ikke i Norge. Østfoldforskning 27

34 Figur 5 Kommune man bør i til vanlig. Spørsmål nr 2 var: Hva er din alder? Kategorien under 18 år opp til og med 55 år representerer 21 % av respondentene. Hele 79 % av respondentene er eldre enn 55 år. Figur 6 Alderssammensetning på respondentene Spørsmål nr 3 var: Hva er din høyeste gjennomførte utdannelse? Respondentene med høyere utdannelse utgjør 48 %. Dette er langt over andelen av innbyggerne i Østfold med høyere utdanning 5, som i 2010 var på 21,6 %. Landsgjennomsnittet var da på 27,8 % (SSB). 5 Høyere utdanning er definert som minimum 1 år etter videregående utdanning Østfoldforskning 28

35 Figur 7 Respondentenes høyeste gjennomførte utdanning Spørsmål nr 4 var: Hva er din husholdnings samlede bruttoinntekt, i tusen kroner? Blant respondentene hadde 52 % en samlet bruttoinntekt i husholdningen på over kroner. Til sammenligning var medianinntekt 6 etter skatt for alle husholdninger i Norge kroner i (SSB). Figur 8 Husholdningens samlede bruttoinntekt 6 Median: I statistikken er medianen den verdien av en variabel (f.eks. lønn, alder, høyde) som ligger midt i det statistiske materialet, det vil si at like mange individer i materialet har verdier over medianen som under den. (http://snl.no/median/statistikk ) Østfoldforskning 29

36 Del to av undersøkelsen omhandlet forhold tilknyttet selve hytta på Hvaler. Spørsmål nr 5 var: Hvor lenge har du/dere eid hytta på Hvaler? [antall år] Gjennomsnittlig hadde respondenten eid hytta i 29,5 år. Spørsmål nr 6 var: Hvordan ervervet du/dere hytta? Av respondentene hadde 48 % kjøpt hytta, 34 % arvet og 18 % oppgav annet. Det antas at i annet ligger overdragelse av hytta. Figur 9 Respondentens ervervelse av hytta Spørsmål nr 7 var: Hvor mange medlemmer over 18 år er det i hyttehusstanden? [antall personer] Gjennomsnittlig består hyttehusstandene av 4,53 personer over 18 år, og 1,44 personer under 18 år. Østfoldforskning 30

37 Figur 10 Gjennomsnittlig antall personer over og under 18 år i hyttehusstanden Spørsmål nr 8 var: På hvilken øy ligger hytta? Respondentenes hytter ligger spredt på de ulike øyene på Hvaler. Det var imidlertid ingen respondenter som hadde hytte på Nordre Sandøy, Lauer eller Herføl. Figur 11 Hvor på Hvaler respondentens hytte ligger Spørsmål nr 9 var: I hvilket år ble hytta bygget? Hytta ble gjennomsnitt bygget i Østfoldforskning 31

38 Spørsmål nr 10 var: Hvor mange sengeplasser er det i hytta? Gjennomsnittlig antall sengeplasser i hytta er 7,6. Spørsmål nr 11 var: Hvor stort er boarealet inkludert eventuelle anneks? Gjennomsnittlig boareal inkl eventuelle anneks er 77 m2. Spørsmål nr 12 var: Hvilken eieform er det på hytta? Blant respondentene eide 66 % av disse hytta alene, 36 % eide hytta sammen med egen familie og 9 % var deleier av en hytte. Figur 12 Eieform på hytta Spørsmål nr 12 var: Er tomten selveier eller festetomt? Av respondentene hadde 45 % selveiet tomt, mens 55 % hadde festetomt. Østfoldforskning 32

39 Figur 13 Selveiet tomt eller festetomt Spørsmål nr 13 var: Har du/dere gjort utbedringer på hytta i løpet av de siste tre årene? Av respondentene hadde 64 % gjort utbedringer på hytta i løpet av de siste tre årene, mens 36 % hadde ikke gjort dette. Figur 14 Om det er gjort utbedringer på hytta i løpet av de siste tre årene Spørsmål nr 14 var: Hvis du svarte ja på forrige spørsmål og arbeidet ble utført av lokale bedrifter på Hvaler, hvor mye utgjorte denne utbedringen i kr betalt til lokale bedrifter? Denne utbedringen utgjorde i gjennomsnitt kr. betalt til lokale bedrifter Østfoldforskning 33

40 Spørsmål nr 15 var: Har hytta innlagt strøm? Hele 99% av respondentene hadde innlagt strøm på sin hytte. Figur 15 Om hytta har innlagt strøm eller ikke Spørsmål nr 15 var: Er hytta knyttet til det kommunale vannanlegget? Av respondentene var 53 % tilknyttet det kommunale vannanlegget mens 47 % var det ikke. Figur 16 Om hytta er tilknyttet det kommunale vannanlegget eller ikke Spørsmål nr 16 var: Har hytta innlagt internett/bredbånd? Av respondentene hadde bare 17% innlagt internett/bredbånd på hytta, mens 83 % hadde ikke dette. Østfoldforskning 34

41 Figur 17 Om hytta har innlagt internett/bredbånd eller ikke Denne delen av undersøkelsen omhandlet hvor mye hytta blir brukt i løpet av et år, med spesielt fokus på sommersesongen som ble definert fra og med mai til og med august. Spørsmål nr 17 var: Hvor mange bruksdøgn har du/dere i sommersesongen (mai-august)? Gjennomsnittlig antall bruksdøgn i sommersesongen (mai-august) er 59,5 døgn. Spørsmål nr 18 var: Hvor mange personer i hyttehusstanden brukte hytta sommeren 2012? I gjennomsnitt brukte 7,7 personer i hyttehusstanden hytta sommeren Spørsmål nr 19 var: Bruker du/dere hytta utover sommersesongen? Av respondentene svarte hele 77 % at de brukte hytta ut over sommersesongen, mens 23 % gjorde det ikke. Østfoldforskning 35

42 Figur 18 Om man bruker hytta utover sommersesongen eller ikke Spørsmål nr 20 var: Hvis ja på forrige spørsmål, hvor mange bruksdøgn utgjorde bruken utover sommersesongen? Gjennomsnittlig antall bruksdøgn utover sommersesongen er på 28,2 døgn. Spørsmål nr 21 var: Er det noen form for tilrettelegging som kunne ha økt bruken av hytta? Hva? 34% svarte at tilrettelegging kunne ha økt bruken av hytta. Noen nevnte flere forhold som kunne ha økt dette. Forhold omhandlet (rangert etter antall svar fra høyest antall til minst antall): - VA-anlegg - Bilvei frem/utbedret vei - Bedre kai/tilgjengelighet med båt - Bygningstekniske utbedringer - Bedre parkering - Preparerte løyper i lysløypa Østfoldforskning 36

43 Antall svar Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet 16 Tilrettelegging som kunne ha økt bruken av hytta Bilvei frem/utbedret vei VA-anlegg Bygningstekniske utbedringer Bedre parkering Bedre kai/tilgjengelighet med båt Preparerte løyper i lysløypa Figur 19 Tilrettelegging som kunne ha økt bruken på hytta Denne delen av undersøkelsen omhandlet en egenvurdering av lokale ringvirkninger av eget hyttebruk. Spørsmål nr 22 var: Hvor mye penger [kr] mener du/dere selv at hyttehusstanden handler for i dagligvarebutikkene på Hvaler i løpet av et år? Gjennomsnittlig mente respondentene at de la igjen vel kr i dagligvarebutikkene i løpet av et år. Nest mest mente man å legge igjen i bygg/anleggs innkjøp med vel kr. Det minste bidraget gikk til benyttelse av taxi og buss på gjennomsnittlig 476 kr. Østfoldforskning 37

44 NOK/hyttehusstand Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Hvor mye penger [kr] respondenten selv mener at hyttehusstanden legger igjen på Hvaler i løpet av et år [gjennomsnitt] Handler for i Handler klær/sport og Kafeer/restauranter dagligvarebutikkene fritidsutstyr 476 Benyttelse av taxi/buss Bygg/anleggs-innkjøp Benyttelse av kulturtilbudet Benyttelse av reiselivstilbudet Figur 20 Penger lagt igjen på Hvaler i løpet av et år Spørsmål nr 23 var: Hva mener du i forhold til utsagnet: Jeg er fornøyd med de tilbudene som finnes på Hvaler i dag. Hele 80 % av respondentene er godt fornøyd med de tilbudene som finnes på Hvaler i dag. 20 % svarte både og, men ingen svarte at dette passer ikke særlig godt eller at det passer dårlig. Passer ikke særlig godt 0 % Fornøyd med de tilbudene som finnes på Hvaler i dag Nei, passer dårlig 0 % Både og 20 % Passer ganske godt 80 % Figur 21 Om man er fornøyd eller ikke med dagens tilbud på Hvaler Østfoldforskning 38

45 Spørsmål nr 24 var: Nevn et tilbud du savner og som du skulle ønske fantes på Hvaler Tilbudene man savnet varierte sterkt. Nedenfor er disse gruppert i det som kan sies å være kommunalt anliggende og det som kan knyttes til næringsutvikling. Relatert til kommunale forhold (sortert etter antall svar, høyeste antall først): - Gang- og sykkelvei - Bedre parkering - Kildesortering/bedre avfallssystem - Bedre kollektivtransport - Bedre/mer info fra kommunen - Merkede turstier - Skiløyper Relatert til næringsutvikling (sortert etter antall svar, høyeste antall først): - Dagligvare S. Sandøy - Kino - SPA/badeanlegg - Matbutikk i Papperhavn/Bukta; nærbutikk generelt - Flere restauranter/dans - Båtplasser - Bedre mobil/internettdekning - Bokhandel - Interiør/klesbutikker - Slakter - Aktiviteter for barn - Lengre åpningstid byggevare lør - Postkasser i Skipstadsand for Kjerringholmen - Merkede turstier - Skiløyper Østfoldforskning 39

46 Dagligvare S. Sandøy Matbutikk i Papperhavn/Bukta; nærbutikk generelt Bokhandel Kino SPA/badeanlegg Interiør/klesbutikker Flere restauranter/dans Slakter Aktiviteter for barn Lengre åpningstid byggevare lør Båtplasser Postkasser i Skipstadsand for Kjerringholmen Bedre mobil/internettdekning Merkede turstier Skiløyper Bedre parkering Bedre kollektivtrp Gang- og sykkelvei Kildesortering/bedre avfalssystem Bedre/mer info fra kommunen Antall svar Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet 12 Et savnet tilbud og som man skulle ønske fantes på Hvaler Næringsutvikling Kommunalt anliggende Figur 22 Et savnet og ønsket tilbud på Hvaler Spørsmål nr 25 var: Nevn de tre mest negative tingene med å ha hytte på Hvaler De negative forholdene med å ha hytte på Hvaler er nedenfor gruppert etter hva som kan sies å være kommunale forhold og hva som kan kategoriseres som andre forhold. Relatert til kommunale forhold (sortert etter antall svar, høyeste antall først): - Høye kommunale avgifter - Eiendomsskatt - Dyr parkering/veiavgifter - Dårlig med gang- og sykkelstier - Lav trafikksikkerhet/veikvalitet - Dårlig kommunal saksbehandling - For strenge restriksjoner for hytter - Dårlig avfallssystem - Ikke stemmerett - Manglende veilys om vinteren Relatert til andre forhold (sortert etter antall svar, høyeste antall først): - Dårlig vannkvalitet (hav) - Støy - Avhengighet av båt - Lite rydding av skog - Ingen gjesteplasser for båt/for få marinaer/bensinutsalg - Dårlig/forsinkelser kollektivtilbud - Grunneier samhandling - Flått Østfoldforskning 40

47 Eiendomsskatt Høye kommunale avgifter Dårlig kommunal saksbehandling For strenge restriksjoner for hytter Ikke stemmerett Dårlig med gang- og sykkelstier Dårlig avfalssystem Manglende veilys om vinteren Lav trafikksikkerhet/veikvalitet Dyr parkering/veiavgifter Dårlig/forsinkelser kollektivtilbud Dårlig vannkvalitet (hav) Avhengighet av båt Avstand fra hjemsted Grunneier samhandling Lite rydding av skog Støy Negative innbyggere til "badegjester" Flått Ingen gjesteplasser for båt/for få marinaer/bensinutsalg Ikke nærbutikk Antall svar Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet - Avstand fra hjemsted - Negative innbyggere til "badegjester" - Ikke nærbutikk 35 De mest negative tingene med å ha hytte på Hvaler Kommunale forhold Andre forhold Figur 23 De mest negative tingene med hytte på Hvaler Spørsmål nr 26 var: Nevn de tre mest positive tingene med å ha hytte på Hvaler De positive forholdene med å ha hytte på Hvaler er nedenfor gruppert etter hva som kan sies å være kommunale forhold og hva som kan kategoriseres som andre forhold. Relatert til kommunale forhold (sortert etter antall svar, høyeste antall først): - Kjempeflott avfallsmottak - Stabilitet - ikke voldsom hyttebygging Relatert til andre forhold (sortert etter antall svar, høyeste antall først): - Naturen - Havet/skjærgården/båtliv - Avstand hjem/oslo-hytte - Været - Rekreasjon - Godt kollektiv/fergetilbud - Masse flotte mennesker/gode naboer/samle familie/den østfoldske mentaliteten - Variert tilbud - Flott sted/beliggenhet - Badeliv - Hyggelige kafeer/restauranter/butikker i nærheten Østfoldforskning 41

48 Stabilitet - ikke voldsom hyttebygging Kjempeflott avfallsmottak Godt kollektiv/fergetilbud Naturen Havet/skjærgården/båtliv Været Rekreasjon Badeliv Fiskemuligheter Variert tilbud Avstand hjem/oslo-hytte Kort avstand til Sverige Flott sted/beliggenhet Masse flotte mennesker/gode naboer/samle familie/den østfoldske mentaliteten Hvaler er himmelrike, alt er positivt Hyggelige kafeer/restauranter/butikker i nærheten Antall svar Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet - Fiskemuligheter - Kort avstand til Sverige - Hvaler er himmelrike, alt er positivt 40 De mest postitive tingene med å ha hytte på Hvaler Kommunale forhold Andre forhold Figur 24 De mest positive tingene med hytte på Hvaler I denne delen av undersøkelsen ble respondenten bedt om å si noe om egen eller hyttehusstandens bidrag til lokalsamfunnet på Hvaler. Spørsmål nr 27 var: Bidrar du eller noen andre i din hyttehusstand på en eller annen form i forhold til næringslivet, kulturlivet eller foreningslivet på Hvaler? Spesifiser hva. 16 % av respondentene svarte at de personlig bidrar i en eller annen form til lokalsamfunnet. Østfoldforskning 42

49 Antall svar Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet 45 Bidrar du eller noen andre i din hyttehusstand på en eller annen form i forhold til næringslivet, kulturlivet eller foreningslivet på Hvaler? Nei Ja Ubesvart Figur 25 Om man personlig bidrar i en eller form til lokalsamfunnet Her er det gjengitt en spesifisering av de bidrag som var skrevet inn som svar: Medlem Hvaler hytteforening, eget hyttevel Medlem av kulturvernforeningen Er med i Hvaler Trivselskor Medlem av Hvaler Kulturvernforening. Min grasrotandel fra tippemidlene går til Kulturvernforeningen. Vi går på forestillinger i Brottet. Reiser til Strømstad med båt fra Skjærhalden Formann i lokal hyttevelforening. Medlem i Hvaler hytteforening Leier båtplass, service på båt/motor + opplag. Ørebrygge Øst - dugnader Kjøp av ved, vask av klær på Lammerud Innkjøp av bygningsartikler, elektriske artikler og baderumsartikler. Kirkekonserter og underholdning ved Hvaler Gjestgiveri Medlem Hytteforeningen Medlem Kjellvikaveiens Venner, Medlem Kjellvika Vel, Medlem Kjellvika Båtforening Går på konserter og oppvisninger Handler det meste vi trenger i ferien der. Vi har bidratt litt til loppemarkedet utenfor kirken om sommeren, men nå er det slutt, det er dumt. Nei, vi bare bruker hva Hvaler byr på og det er mye. Østfoldforskning 43

50 Spørsmål nr 28 var: Er det noen andre måter du/dere bidrar til fellesskapet på Hvaler på som vi ikke har spurt om? Fortell oss gjerne om dette. Innkomne svar er: Betaler skatter og avgifter Er generelt samfunnsengasjert og tar opp spørsmål med alt fra ordfører til andre Vi skryter til venner og bekjente som igjen har fått seg feriested på Hvaler eller besøker gjestehavna på Skjærhalden ofte. Kjøper tjenester av grunneier Hytteeierne holder liv i en alt for liten kommune, som burde vært integrert i Fredrikstad Vi stod i spissen for å få samlet 30 hytteeiere og 2 fastboende til et felles vann- og avløpslag. Ble gjennomført med null kroner i støtte/bidrag fra Hvaler Kommune. Men full tilkoblingsavgift skulle de ha av alle. Vann og avløpsforening Benytter ofte avfallsmottaket på Kirkøy og andre returplasser. Vi kjøper bensin for i tillegg til de summer som er spesifisert foran Aktive i velforening og bryggesameie Litt dugnad. Listranda båtforening Snakker med alle vi møter (Small Talk) Vi leier båtplass og vinteropplag for kr. i året. Deltar i sameie som på dugnad rydder nærområdet og holder det pent. Benytter lokale håndverkere så sant dette er mulig. Har god kontakt med naboene som er fastboende. Har også en del slekt der ute. Hyttefolket Om hyttefolket: Hytteeieren bor mest sannsynlig på Østlandet (Oslo, Bærum, Lørenskog osv) Den gjennomsnittlige hyttehusstanden består av 4,53 personer over 18 år, og 1,44 personer under 18 år De fleste eier hytta alene, og har selveiertomt Er eldre enn 55 år, har høyere utdanning og er del av en husholdning som har en inntekt rundt kr. Hytta Om hytta: Gjennomsnittlig har hytta vært eid i 29,5 år, og den er kjøpt. Den gjennomsnittlige hyttehusstanden består av 4,53 personer over 18 år, og 1,44 personer under 18 år. Hytta ble gjennomsnittlig bygget i 1966, og har 7,6 sengeplasser. Østfoldforskning 44

51 Hytta har innlagtinnlagd strøm og det er 53% sjanse for at den er tilknyttet det kommunale vannanlegget. Boareal inkludert anneks er gjennomsnittlig 77 m2. De fleste eier hytten alene, og har selveiertomt. Flertallet har også gjort utbedringer på hytta de siste tre årene. Hytta har mest sannsynlig ikke innlagt internett/bredbånd. Om bruken av hytta: Gjennomsnittlig antall bruksdøgn i sommersesongen (mai-august) er 59,5 døgn. I gjennomsnitt brukte 7,7 personer i hyttehusstanden hytta sommeren Av respondentene svarte hele 77 % at de brukte hytta ut over sommersesongen, mens 23 % gjorde det ikke. 34 % svarte at tilrettelegging kunne ha økt bruken av hytta, eksempelvis VA-anlegg, bilvei frem/utbedret vei, bedre kai/tilgjengelighet med båt, bygningstekniske utbedringer og bedre parkering. Om ringvirkninger av bruken av hytta Utbedringen som har blitt foretatt de siste tre årene utgjorde i gjennomsnitt kr betalt til lokale bedrifter. Gjennomsnittlig mente respondentene at de la igjen vel kr i dagligvarebutikkene i løpet av et år. Nest mest mente man å legge igjen i bygg/anleggs innkjøp med vel kr. Det minste bidraget gikk til benyttelse av taxi og buss på gjennomsnittlig 476 kr. I tillegg kommer bruk av marinaer og forbruk knyttet til båtliv som ikke var tatt med i undersøkelsen. Hele 80 % av respondentene er godt fornøyd med de tilbudene som finnes på Hvaler i dag. 20 % svarte både og, men ingen svarte at dette passer ikke særlig godt eller at det passer dårlig. Tilbudene man savner varierte sterkt. Relatert til kommunale forhold er dette: gang- og sykkelvei, bedre parkering, kildesortering/bedre avfallssystem, bedre kollektivtransport, bedre/mer info fra kommunen, merkede turstier og skiløyper. Relatert til næringsutvikling er dette: Dagligvare S. Sandøy, kino, SPA/badeanlegg, Matbutikk i Papperhavn/Bukta; nærbutikk generelt, flere restauranter/dans, båtplasser, bedre mobil/internettdekning, bokhandel, interiør/klesbutikker, slakter, aktiviteter for barn og lengre åpningstid byggevare på lørdager. Positive og negative ting ved med å ha hytte på Hvaler: Positivt o Kommunale forhold: kjempeflott avfallsmottak og stabilitet - ikke voldsom hyttebygging. o Andre forhold: naturen, havet/skjærgården/båtliv og avstand hjem/oslo-hytte Negativt o Kommunale forhold: Høye kommunale avgifter, eiendomsskatt og dyr parkering/veiavgifter. o Andre nevnte ting er dårlig vannkvalitet (hav), støy og avhengighet av båt. Hytteeiernes andre bidrag til lokalsamfunnet: 16 % mener de bidrar til lokalsamfunnet Eksempelvis i form av o medlemskap i foreninger o betaling av skatter og avgifter, o benyttelse av tjenester og (kultur)tilbud på Hvaler Østfoldforskning 45

52 o bidrag på dugnader Det nevnes også at man bidrar i form av å skryte av Hvaler, snakke med folk, være engasjert i det som skjer og ha god kontakt med naboer. Tabell 6 gir også en oppsummering i tabellform av spørreundersøkelsen. Tabell 6 Oppsummering av spørreundersøkelse gjennomført blant et utvalg av hyttefolket. Hyttehusstanden Eieren er eldre enn 55 år Bruttoinntekt over kr ,- 4,53 personer over 18 år i husstanden Bruker hytta 59,5 døgn fra mai til august 79% bruker hytta utover sommersesongen i 28,2 døgn Hytta Frittstående hytte fra 1966 på 77 m 2 7,6 sengeplasser 55% festetomt, 45% selveiet tomt 99 % har innlagt strøm 53 % er tilknyttet kommunalt vann og avløp Har gjort utbedringer for kr ,- siste 3 år Handel på Hvaler (kroner) Dagligvarebutikker: ,- Bensin/drivstoff:20.000,- Bygg og anlegg: ,- Kafeer/restauranter: 3.278,- Klær/sport og fritidsutstyr: 2.698,- Kultur: 1.170,- Kommunale forhold (ønsker) Ønsker bedre gang- og sykkelvei Bedre parkering Kildesortering Bedre mer informasjon fra kommunen Bedre mobil/internettdekning Kino Stemmerett og deltakelse ved valg Mer effektiv og raskere kommunal saksbehandling Merkede turstier Tilrettelegging for økt brukt av hytta VA-anlegg Bilvei helt fram/utbedret vei Byggtekniske utbedringer Bedre kai/tilgjengelighet med båt Bedre parkering Næringsutvikling (ønsker) Dagligvare på S.Sandøy SPA/badeanlegg Matbutikk i Papperhavn Båtplasser Slakter Interiør/klesbutikker Flere restauranter/dans Postkasser Østfoldforskning 46

53 Målet med prosjektet har vært å kartlegge hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet. Prosjektet må anses som et første ledd i en slik kartlegging, og bør videreføres i et større prosjekt med et utvidet datagrunnlag for å bedre belyse denne problemstillingen. Datamaterialet fra dette prosjektet er imidlertid et viktig første steg på veien og gir en pekepinn på hvordan dette forholder seg. Når det gjelder næringslivet er det vanskelig å gi et eksakt anslag på hvor mye av omsetningen på Hvaler som kan tilskrives hyttefolket. Ringvirkningene er mange og de kommer på mange steder, noe som er forsøkt illustrert i Figur 26. Det er eksempelvis vanskelig å skille hyttefolkets forbruk fra forbruket til lokalbefolkningen, midlertidige bosatte arbeidstakere og ordinære turister. Et annet eksempel er bygging og renovering, hvor det mest sannsynlig er stort innslag av utenbygds underleveranser av materialer og hvor arbeidet muligens blir utført med utenbygds arbeidskraft. For å få oversikt over dette må det gjennomføres en bred kartlegging av hva som kjøpes lokalt på Hvaler sett opp mot den faktiske aktiviteten på hytte-eiendommene. Båt Skatt Bygg / anlegg Servering/ kultur Golf Kommunen Hytta Hytteservice Grunneiere Buss Taxi Varehandel Kultur Figur 26 Ringvirkninger Gjennomgangen av næringslivet viser at dette er preget av mange små, men viktige aktører. Mye av virksomheten på Hvaler er sesongbetont som gir store svinginger i omsetningen, og dermed også i bemanningen. Næringslivet består stort sett av bedrifter med under 20 mill i omsetning og 1-20 ansatte. Imidlertid står virksomhetene for sårt tiltrengte lokale arbeidsplasser i en kommune preget av stor utpendling. Det er usikkerhet knyttet til de offentlig innhentede data når det gjelder ansatt ansatte i de ulike virksomhetene. Svært mange er oppgitt med null ansatte i I datagrunnlaget for næringslivet er det også en «hovedkontorproblematikk». Det innebærer at en del lokale bedrifter som er en del av et konsern med hovedkontor i en annen kommune ikke kommer med i oversikten. Verdiskapingen i de gjeldende foretak blir dermed ikke tilført regionen der verdiskapinga reelt skjer, men til det stedet hvor hovedkontoret er lokalisert. Dette betyr videre at for disse virksomhetene er det kun de av de ansatte som bor på Hvaler som bidrar til den lokale verdiskapingen via skatteinntekter. Fra intervjuene med næringsaktører er det kommet frem at anslagsvis står hyttefolket for vel 50% av omsetningen i de relevante bedriftene. Anslagene for ulike næringskategorier som er fremkommet gjennom intervjuene er oppsummert i Tabell 7. Østfoldforskning 47

gjennomført for Hvaler Hytteforening

gjennomført for Hvaler Hytteforening Forfatter(e): Rapportnr.: ISBN: ISBN: Synnøve Rubach, Østfoldforskning og Mona Nilsen, Miljøkom AS OR.32.12 Kartlegging av Hyttefolkets bidrag til Hvalersamfunnet Undersøkelse gjennomført for Hvaler Hytteforening

Detaljer

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet 1 Forord om undersøkelsen gjennomførte på oppdrag for Trysilfjell Hytteeierforening (THF) en spørreundersøkelse

Detaljer

Et verdiskapingsprogram. Fagrapport. Nr. 1. Programbeskrivelse (september2013)

Et verdiskapingsprogram. Fagrapport. Nr. 1. Programbeskrivelse (september2013) Et verdiskapingsprogram Fagrapport Nr. 1. Programbeskrivelse (september2013) 1. BAKGRUNN Hytte i Valdres er et program ikke et prosjekt. Dette betyr at arbeidsformen skal kjennetegnes av høy grad av dynamikk,

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Bevilgning fra Kompetanseoffensiven til Gjenvinning Østfold

Bevilgning fra Kompetanseoffensiven til Gjenvinning Østfold Gjenvinning Kartlegging av potensialer for ny og økt verdiskaping samt forutsetningene for dette innen gjenvinning og avfallsbehandling i Gjenvinning er et åpent kompetansenettverk for gjenvinningsbransjen

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

For 1 år siden. I denne sal: Vi har forstått det nå, Knut

For 1 år siden. I denne sal: Vi har forstått det nå, Knut For 1 år siden I denne sal: Vi har forstått det nå, Knut Det var etter at. AHF hadde dokumentert hva hyttene faktisk betyr for NAK 4300 hytter - 3300 boenheter, fastboende Nr 2 kommune i Norge, regnet

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Muligheter og ringvirkninger som reiseliv og arrangement gir i lokalsamfunn

Muligheter og ringvirkninger som reiseliv og arrangement gir i lokalsamfunn Muligheter og ringvirkninger som reiseliv og arrangement gir i lokalsamfunn Morten Stene, Trøndelag Forskning og Utvikling «Møtepunkt med næringslivet», Øygarden kommune, 21. oktober 2014 1 Sted, attraktivitet

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Samordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet

Samordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet Samordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet Ytre Hvaler nasjonalpark som eksempel Knut Bjørn Stokke og Jan Vidar Haukeland Norwegian University of Life Sciences 1 Problemstillinger

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge Framtidskyster Interreg IVA prosjektet Framtidskuster Hålbar utveckling i kustsamhälen, et samarbeid med

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent! iflatanger næringsutvikling 2 Miljøbygget og Lauvsnes sentrum Om Flatanger Flatanger kommune ligger idyllisk til på Namdalskysten i Nord-Trøndelag, med 1130 innbyggere (1.1.2009). Flatanger er et populært

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling?

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging Norwegian University of Life Sciences 1 Statlig naturvern

Detaljer

Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling. Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU

Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling. Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU Fakta om Hytte-Norge Kommunale utfordringer a. Pleie og omsorg b. Demokrati Et blikk i fremtiden

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Rapport Statusvurdering

Rapport Statusvurdering Rapport Statusvurdering Kommune: Tranøy Fylke: Troms Dato: 10. januar 2014 Deltakere: Rolle: Rådmann Ordfører Plan- og næringsleder Prosjektleder småkommuneprosjektet Nasjonalparkforvalter ansatt i Fylkesmannen

Detaljer

Strategisk næringsplan

Strategisk næringsplan Strategisk næringsplan 2015-2025 Dialogmøte mellom Modum Næringsråd og Modum kommune 11.2.2015 Føringer for planarbeidet Rulleringen tar utgangspunkt i: Kommuneplan 2011-2020 Strategisk næringsplan 2010-2020

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Røros Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Regional Plan for Verdiskaping og

Regional Plan for Verdiskaping og Regional Plan for Verdiskaping og Innovasjon Status VSV FU 21. mai 2014 Hva er verdiskaping og hvorfor er verdiskaping viktig? Vår evne til å skape verdier danner grunnlaget for vår velferd. Kjøpekraft

Detaljer

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009 Sammendrag: Forfatter(e): Petter Dybedal og Eivind Farstad Oslo 2010, 42 sider Økonomiske virkninger av reiseliv i 2009 For 2009 er det beregnet at turister handlet varer og tjenester for om lag 2,15 milliarder

Detaljer

Næringsanalyse Trondheim

Næringsanalyse Trondheim Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.

Detaljer

I forbindelse med denne høringsplanen har vi rådført oss, med våre medlemmer innen varehandel, reiseliv og bygg og anleggsbransjen.

I forbindelse med denne høringsplanen har vi rådført oss, med våre medlemmer innen varehandel, reiseliv og bygg og anleggsbransjen. Nord-Fron Kommune V/planlegger Arne Skuterud 2640 Vinstra Nedregt.54, 2640 Vinstra Adm.: Sverre Sætre Sentralbord: 61 21 61 00 Telefon dir.: 61 21 61 82 Mobil: 97 18 11 12 E- post:post@mgnf.no Høringsuttalelse

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025

PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 PROSJEKTPLAN Samarbeid om rullering av strategisk Næringsplan for Indre Østfold 2015-2025 2 Prosjektnavn: SAMARBEID OM RULLERING AV STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INDRE ØSTFOLD 2015-2025 Prosjektets formål

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/11-06. Hva forventer turistene.

Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/11-06. Hva forventer turistene. Hyttebygging og bruk en gullkalv for lokalsamfunnet? Norsk kommunalteknisk forening Oslo 13/11-06 Jan Velvin Høgskolen i Buskerud Jan.velvin@hibu.no Hva forventer turistene Begeistring Underholdning Opplysning

Detaljer

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre

MØTEINNKALLING DEL 4 Kommunestyre MØTEINNKALLING DEL 4 Møtetid: 15.06.2015 kl. 16:30 Møtested: Rådhuset, møterom Fraunar Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter

Detaljer

Setter reiselivet øverst

Setter reiselivet øverst Setter reiselivet øverst Undersøkelse blant ledere i 371 kommuner v/knut Almquist Adm.dir. NHO Reiseliv Kommuneundersøkelsen: Antall gjennomførte intervjuer 600 intervjuer i 371 kommuner Metode for datainnsamling

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics

Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Drammen bare største by eller by og motor for regionen rundt? Anne Espelien Partner Menon Business Economics Regional utvikling må sees i en større sammenheng: Fire trender påvirker samfunnsutviklingen

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Agenda Hva driver vi med? Widar Presentasjon av nye hjemmesider Tone Presentasjon av MNU Yngvar Foreningens

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER Slik arbeider de beste Innholdsfortegnelse BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER SLIK ARBEIDER DE BESTE... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Kommunene... 3 1.3 Spørsmålene...

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

SAMFUNN I SAMSPILL INNSPILLSKONFERANSE MIDTBUSKERUD. "MidtBuskerud en region med særpregede kvaliteter og uforløst potensiale?"

SAMFUNN I SAMSPILL INNSPILLSKONFERANSE MIDTBUSKERUD. MidtBuskerud en region med særpregede kvaliteter og uforløst potensiale? SAMFUNN I SAMSPILL INNSPILLSKONFERANSE MIDTBUSKERUD "MidtBuskerud en region med særpregede kvaliteter og uforløst potensiale?" Sundhaugen skysstasjon, Åmot 11.11.2014 Eli Lundquist By- og stedsutviklinger,

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID

SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID SAMMEN SKAPER VI VESTFOLDS FRAMTID Om Regional plan for verdiskaping og innovasjon Politisk referansegruppe 29. august 2014 Prosjektleder Magnar Simensen Innhold Kort repetisjon av status Siden møtet 25.

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret

Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetsbarometeret Pandagruppens seminar: Statistikk og indikatorer i regionale analyser 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale

Detaljer

Kartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord

Kartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord Kartlegging av konsekvenser i forbindelse med nedbemanning REC Glomfjord En spørreundersøkelse blant bedrifter i Meløy kommune i perioden 26. januar 2012 til 9. februar 2012 1 Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Sammendragsrapport Klimaregnskap

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Vinje Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to og en halv timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Resultatrapport Fylkesmannen i Østfold - Fylkesmannen 2010

Resultatrapport Fylkesmannen i Østfold - Fylkesmannen 2010 Resultatrapport Fylkesmannen i Østfold - Fylkesmannen 2010 En undersøkelse av kommunenes erfaring med og oppfatning av Fylkesmannen Resultater i prosent og antall svar Under presenteres resultatene for

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Prosjektbeskrivelse Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Innhold a) Forord b) Opprinnelig søknad c) Tilsagnsbrev d) Detaljer til prosjektbeskrivelsen

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Lyngdal Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste tre timen 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 AGDENES KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 03.05.2010 i sak 11/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst Byregionprogrammet Utviklingsprogram for byregioner - Byregionprogrammet - skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland og regionenes næringsmessige potensiale Regioner som samarbeider lykkes

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde, 20.11.2015 SPV ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE v/ove Hoddevik Førde, 20.11.2015 AGENDA Litt om Sparebanken Vest Fakta reiselivsnæringen Verdiskaping i reiselivsnæringen Oljepris og kronekurs

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 54/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i Kvivsregionen

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tranemo - en attraktiv kommune? Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør

Detaljer

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (59.571), Bærum (120.685), Røyken (21.038), Lier (25.378), Drammen (67.016), Kongsberg (26.711)

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

14.6.2010: MØTE MED TEMAGRUPPE 1 SANDE SOM NATURBASERT OPPLEVELSESKOMMUNE

14.6.2010: MØTE MED TEMAGRUPPE 1 SANDE SOM NATURBASERT OPPLEVELSESKOMMUNE 14.6.2010: MØTE MED TEMAGRUPPE 1 SANDE SOM NATURBASERT OPPLEVELSESKOMMUNE 1: Sandes ressurser og aktiviteter: Hvilke konkrete ressurser / arealer og aktiviteter skal danne utgangspunkt for å utvikle Sande

Detaljer

Handelsanalyse Flatanger

Handelsanalyse Flatanger TFoU-arbeidsnotat 2015:11 Handelsanalyse Flatanger Roald Sand Postboks 2501, N-7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no TFoU-arbeidsnotat 2015:11 ISSN: 1890-6818 Kongensgt. 42. Postboks

Detaljer

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling En forskningssamtale om erfaringer og utfordringer i Balestrand kommune Lars Ueland Kobro (forsker/prosjektleder) Opplegg de neste to timene 1. Hvem er her? 2. Prosjektinformasjon

Detaljer

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen:

1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen. 2. Arbeidet med kommunereformen: 1 Sist oppdatert 5.3.2015 1. Kommunereformen og samfunnsutviklingsrollen Kommunestyrene på Hedmarken har behandla sak om kommunereformen høst 2014. Vedtakene gir ulike føringer for videre prosess. Se vedtakene

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på telefon 32068300 eller til postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på telefon 32068300 eller til postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 11.06.2015 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, ordførers kontor Arkivsak: 12/00623 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på telefon 32068300 eller til

Detaljer