JEVNAKER SENTRUM. del 1. Stedsanalyse. Stedsutvikling Nesbakken / Stedsutvikling Strandpromenaden

Transkript

1 JEVNAKER SENTRUM Stedsutvikling Nesbakken / Stedsutvikling Strandpromenaden del 1

2

3

4 Innledning Kreativ vandring i Verkevika 2. juni 4

5 INNHOLD Sentrumsåret 2012 Innledning Bakteppe Sentrum Analyse og kartlegging Vurdering

6 PROSESSKONSEPT STEDSUTVIKLING NESBAKKEN OG STRANDPROMENADEN: SENTRUMSÅRET2012 Året det ble tenkt høyt AKTIVITET LANSERING Programslipp og synliggjøring SENTRUMSSPILLET idéverksted med ungdom VÅRKONFERANSEN2012 idéseminar og aktørforum LIV O Sentr PROSJEKT MULIGHETSSTUDIER Oppstart ANALYSE & KARTLEGGING SYNLIGGJØRING REKRUTTERING MOBILISERING DELTAKELSE OPPLE PROSESS PROSJEKTETABLERING TID jan feb mar apr mai jun 6

7 > 2020 G RØRE DAGENE umsarrangement 2012RESULTAT Utstilling & debatt? FEIRING?? Vintermarkering FRAMTIDSBILDER beskrivelse og visualisering VISJON & STRATEGI oppsummeringsdokument VELSE FORANKRING GJENNOMFØRING jul aug sep okt nov des Som del av et felles arbeidsprogram (Norconsult/Det kreative utvalg) for Sentrumsåret 2012 ble prosess, aktivitet og rollefordeling klarlagt innledningsvis i prosessen. Illustrasjon fra arbeidsprogrammet. 7

8 8

9 Stedsanlyse 9

10 / Innledning INNLEDNING Arbeidet med denne stedsanalysen ble igangsatt som innledning til mulighetsstudier for Nesbakken og Strandpromenaden. Det finnes allerede en stedsanalyse for Nesbakken (Asplan Viak 1997), men denne hadde behov for oppdateringer og suppleringer. Formålet med analysen har vært å systematisere eksisterende og ny kunnskap som grunnlag for det arbeidet som er satt i gang med hensyn til utvikling av sentrumsområdene på Jevnaker. Slik sett vil denne stedsanalysen både fungere som oppsummering av aktuelle punkter fra forrige stedsanalyse, supplement til denne med nye hensiktsmessige temaer, samt at den skal fungere som innledning til mulighetsstudiene for prosjektområdet. Det siste punktet er det som i størst grad har vært avgjørende for analysens endelige form og innhold. Samarbeidsprosjektet Jevnaker 2020 har pekt ut attraktiv og vakker som mål for utviklingen frem mot Året 2012 er dedikert til etableringsfasen for stedsutviklingsprosjektene, og innsats på en rekke arenaer skal under overskriften Sentrumsåret 2012 sørge for å synliggjøre, samordne og forankre prosessen lokalt. Denne stedsanalysen, samt mulighetsstudier og strategi har vært viktig del av etableringsfasen i utviklingsarbeidet. Norconsult har stått som ansvarlig for arbeidet med stedsanalysen og mulighetsstudiene. Hva vil vi med analysen? Hensikten med stedsanalysen er å få et innblikk i stedets egenart for bedre å kunne forstå forutsetningene for videre utvikling i området, særlig knyttet til stedsutviklingsprosjektene for Nesbakken og Strandpromenaden. Ambisjonen for denne publikasjonen er at den ved siden av å frembringe nyttig kunnskap om området, også kan bidra til å formidle den og skape interesse for utviklingen av sentrumsområdene blant alle involverte i prosessen. I analysen ligger også en viktig del av arbeidet med mulighetsstudiene som handler om avklaring av hvilke muligheter og begrensninger som danner forutsetninger for studiene. Analysen skal også vurdere hvilket handlingsrom som finnes for utvikling knyttet til hvert av de enkelte aktuelle områdene. I sum vil dermed mye av argumentasjonsgrunnlaget bak de kommende mulighetsstudiene finnes i denne analysen. Vi håper at denne stedsanalysen vil bidra med utdypende forståelse for både muligheter, begrensninger og behov som ligger til grunn for utvikling av sentrumsområdene på Jevnaker. Avgrensning Nesbakken og Strandpromenaden utgjør sentrumsområdene på Jevnaker, og danner dermed i fellesskap fokusområde for denne analysen. Prosjektene utvikles derfor parallelt og integrert i hverandre. Innledningsvis fhar vi valgt å løfte blikket litt for å forstå hvilken kontekst sentrumsområdene inngår i. En rekke føringer og drivkrefter med opphav utenfor sentrum legger forutsetninger for utviklingen av området, og disse er viktige å ha med seg inn i prosjektet for å forstå hvordan man skaper gode rammer for revitalisering av sentrumsområdene. Hva kan du forvente å lese? n er oppbygget i fire deler: Del1: Innledningsvis reises et bakteppe, med fokus på sted, geografi og historie på et mer overordnet nivå. Del 2: For å nærme oss problemstillingene knyttet til stedsutviklingsprosjektene, fokuserer vi på sentrum som sted. På bakgrunn av referanser, erfaringer og aktuell forskning diskuteres hva som kjennetegner et livskraftig og levende sentrum. Her reflekterer vi over sentrumsrollen generelt, og hvilken rolle sentrum har og kan ha på Jevnaker. Vi ser også nærmere på de visjonene som er lagt til grunn for sentrumsutviklingen. Del 3: Her går vi nærmere inn på enkeltaspekter knyttet til sentrumsområdene. Her oppsummeres også de viktigste punktene fra forrige stedsanalyse, knyttet til fremveksten av sentrum og dagens utfordringer i området. 10

11 / Innledning Del 4: Avslutningsvis sammenstilles de viktigste funnene fra de to foregående delene, og med dette som grunnlag utpekes fokusområder som vil bli viktige videre i prosjektet. Disse vil danne danne utgangspunkt for mulighetsstudiene. I del 4 oppsummeres de viktigste punktene som du kan lese på de neste sidene. Likevel håper vi stedsanalysen innbyr til å bla videre og lese mer om. God lesning! Bidragsytere Mange aktører har deltatt i arbeidet med stedsanalysen. Vi vil rette en spesiell takk til Jevnaker skole, næringsdrivende, grunneiere og gårdeiere, og det kreative utvalg - styringsgruppa for Jevanker Prosjektteamet knyttet til arbeidet med stedsutviklingsprosjektene har på vegne av Jevnaker 2020 vært prosjektleder Asbjørn Moen fra Ringerike Utvikling AS, og planlegger Heidi Johannessen fra Teknisk drift i Jevnaker kommune. Fra Norconsult har Christoffer Olavsson Evju og Maria Hatling bistått prosessen. Sistnevnte har også hatt ansvar for utarbeiding av dette dokumentet. Jevnaker 2020 og Stedsutviklingsprosjektene for Nesbakken og Strandpromenaden Jevnaker 2020 er et samarbeidsprosjekt mellom Jevnaker Næringsdrivende og Jevnaker kommune som skal initiere, koordinere og være pådriver slik at aktørene på Jevnaker trekker sammen mot Jevnaker attraktiv og vakker. Målsettingen med Jevnaker 2020 er å styrke samarbeidet blant alle aktører i Jevnaker for å realisere målsettinger for utviklingen på Jevnaker de kommende 10 årene. Målsettingene vil være nedfelt i kommunens dokumenter som kommuneplan, handlingsplaner, reguleringsplaner og sektorplaner. De vil også være nedfelt i Jevnaker næringsdrivende sine planer og programmer, og i næringslivets og kulturinstitusjonenes kortsiktige og langsiktige planer. ( ) Utgangspunktet vil være aktørenes egne planer og programmer, men gjennom samhandlingen i Jevnaker 2020 vil aktørene kunne bli påvirket til å endre/tilpasse sine prioriteringer til tiltak og aktiviteter for å bygge Jevnaker Fra Jevnaker 2020 sine hjemmesider. Jevnaker 2020 er etablert i samarbeid med og støtte fra Jevnaker kommunestyre. Jevnaker Næringsdrivende, Ringerike Utvikling, Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal, Oppland fylkeskommune og Regionrådet for Hadeland. Stedsutvikling Stedsutviklingsprosjektene for Nesbakken og Strandpromenaden utgjør en sentral del av prosjektaktiviteten til Jevnaker 2020 gjennom Med bakgrunn i behov for prosessbistand, analyse og mulighetsstudier ble det hentet inn ekstern bistand til etableringsfasen for prosjektene gjennom 2012, og Norconsult ble tildelt begge oppdragene. Sammen med styringsgruppen for Jevnaker 2020 Det kreative utvalg har Norconsult bidratt til å etablere Sentrumsåret 2012 for å synliggjøre og forankre prosessen knyttet til utvikling av sentrumsområdene. Gjennom Sentrumsåret 2012 vil det foregå en rekke møter, arrangementer og prosjekter som til sammen skal sørge for at man på slutten av året har skapt et godt og bredt forankret fundament for veien videre. n og mulighetsstudiene inngår i dette arbeidet. 11

12 / bakteppe Nesbakken tidlig 70-tallet 12

13 / bakteppe Del 1 BAKTEPPE For å forstå forutsetningene for utvikling av sentrumsområdene på Jevnaker er det nødvendig å starte med å løfte blikket. Utviklingen på Nesbakken og i Verkevika skjer ikke isolert fra omverdnen. Både historie, geografisk kontekst og reginale forhold legger føringer for utviklingen av området. Avsnittet bakteppe ser på Jevnaker i et større perspektiv en kun sentrumsområdene. Her gjennomgås regionale forhold som vil kunne få betydning for sentrumsutviklingen. Sentrumsområdene ses også i sammenhneg med omkringliggende områder. Jevnaker som sted har mange kvaliteter som det er viktig å ta vare på og videreutvikle i fremtiden. Dette er en del av den helheten sentrum inngår i, og vil være et viktig grunnlag for å diskutere utvikling av sentrumsområdene. Til sist vil vi oppsummere de viktigste historiske trekkene knyttet til fremveksten av Jevnaker. Denne gjør det enklere å forstå hvorfor stedet er blitt som det er blitt i dag, og er et viktig referansegrunnlag når vi skal diskutere stedets fremtid. 13

14 / bakteppe STED Jevnaker er både sentralt og perifert på samme tid. Jevnaker kommune ligger plassert helt i sørenden av Randsfjorden, perifert i Osloregionen. Kommunen tilhører Oppland fylke, men har også tette bånd til Buskerud. Hønefoss utgjør et viktig arbeidsmarked og handelssentrum, og ligger bare 13 kilometer fra Jevnaker. Selv om stedet historisk sett tilhører Hadelandsområdene, har stedet i dag en vel så sterk tilhørighet til Ringerike. Kommunen deltar både i Hadeland regionråd og Samarbeidsrådet for Ringeriksregionen. Tross stedets perifere plassering, er det korte avstander fra Jevnaker til en rekke knutepunkter. Innenfor en drøy time nås både Oslo sentrum og Gardermoen med bil. Til Lillehammer, hvor hovedadministrasjonssenteret i Oppland kommune ligger, er det nærmere to timer reisevei. Jevnaker ligger ved utløpet av Randsfjorden, Norges fjerde største innsjø med et areal på 139,2 km². Innsjøen er 75 km lang og smal, og tilbyr et rikt og variert fiske. Randsfjorden har flere stammer med storørret. Området har også et spesielt rikt dyreliv. Nord i Randsfjorden ligger Dokkadelta naturreservat som er et Ramsarområde på grunn av områdets betydning som biotop for trekkfugler og overvintrende vadefugler. Randsfjorden tilbyr også en rekke fine steder som utgangspunkt for båtliv. Fjorden har mange idylliske strender som kun kan nås med båt. Utenfor Eidsand i Nordre Brandbu ligger flere idylliske øyer, blant annet Kongeøya, Olav Trygvasons fødested. Kongeøya og Sandøya er populære rastesteder for båtfolket. Randsfjorden har også egen seilforening med tilholdssted på Jevnaker. Hadeland Jevnaker >> Ringerike Hønefoss >> 15 min Gardermoen >> 1 time Nordmarka Nittedal Oslo >> 1 time Sandvika 14

15 / bakteppe REGIONALE FORHOLD Jevnaker ligger i utkanten av Osloregionen, som i de siste årene har vært preget av en sterk befolkningsvekst. Over halvparten av landets befolkningsvekst det siste tiåret har kommet innenfor ti mil fra Oslo. Regionen har både innvandringsoverskudd, nettoinnflytting fra resten av landet og nesten halvparten av landets fødselsoverskudd. Lokaliseringen av arbeidsplasser forklarer mye av den sterke befolkningsveksten i Oslo-regionen. Folk vil helst ikke bo for langt fra arbeidsstedet. Samtidig er det store forskjeller mellom de ulike delene av regionen i stedenes kvaliteter som bosted. Innenfor Oslo-regionen formes bosettingsmønsteret i skjæringspunktet mellom arbeidsmarked og boligmarked, med pendling over kortere eller lengre avstander som en tilpasning for mange husholdninger. Oslo og Bærum er regionens næringsmessige sentrum, med om lag flere arbeidsplasser enn yrkesaktive bosatte. (Basert på utdrag fra Befolkningsvekst rundt Oslo av Even Høydahl/SSB) Befolkningsframskrivninger for Oslo og Akershus viser en befolkningsvekst på mer en frem mot Dette vil kunne få betydning også for de tilgrensende kommunene, inkludert Jevnaker. Kommunene Jevnaker, Gran og Lunner jobber i dag med en felles regional plan Hadeland der nettopp tettstedsvekst er et sentralt tema. Nesbakken er et av tre steder som peker seg ut for konsentrert setnrumsutbygging. Utsikt over Randsfjorden fra brygge i Verkevika 15

16 marg) JEVNAKER SKOLE RV 35 BERGERTJERNET Flyfoto - sentrumsområdene på Jevnaker 16

17 NESBAKKEN Sentrumsgeografi Mens de øvrige Hadelandskommunene er utpregede landbrukskommuner, har Jevnaker hatt betydning som industrikommune. Sentrumsfunksjonene er samlet på og rundt Nesbakken, og mesteparten av boligbebyggelsen, med tilhørende skole- og barnehagetilbud ligger også samlet rundt dette tyngdepunktet. Jevnaker har historisk sett vært delt mellom østog vestsida av fjorden, og Nesbakken ligger midt mellom de to sidene. Fordelingen av funksjoner i i dag er hovedsakelig som følger: På selve Nesbakken ligger administrasjonssenteret, handelssenteret, og i tillegg noe boligbebyggelse. Vest, og sørvest for Nesbakken ligger barneog ungdomskoler, idrettshall, fotball- og skøytestadion, sykehjem, butikk, bilverksted, boligområder og industriområder. Øst for Nesbakken ligger Hadeland Glassverk, Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker stasjon, boligområde med skole og forsamlingslokale, samt noe forretning, - næring og industri. THORBJØRNRUD HOTELL RV 35 RV 35 RV 35 HERMANNSTJERN HADELAND GLASSVERK MOESMOEN 17

18 / bakteppe Kvaliteter på Jevnaker Jevnaker fremstår umiddelbart med en rekke åpenbare kvaliteter som grunnlag for videre utvikling og vekst. Kompakt sentrum med mange tilbud Forretninger og service i Storgata. Foto: Norconsult Klassisk landhandel i Storgata. Foto: Storgata 9 Landhandleri og Delikatesse Bibliotek på torget. Foto: Ringerike blad 18

19 / bakteppe Variert boligtilbud og rikelig med boligtomter - enebolig for prisen av en ett-roms leilighet i Oslo Leidge eneboliger, og byggeklarer tomter setnralt. Foto fra boligannonser på nett. 19

20 / bakteppe Naturskjønn beliggenhet ved Randsfjorden og marka Randsfjorden og marka. Foto øverst: Harald Gjerholm. Foto nederst: wikipedia.org 20

21 / bakteppe Destinasjon med attraktive målpunkter: Hadeland glassverk, Thorbjørnrud hotell og Kistefoss museum Hadeland glassverk en av Norges største turistattraksjoner med over en halv million besøkende i året. Foto: ukjent. Thorbjørnrud hotell Kistefoss byr på både industrimuseum, skulpturpark og kunsthall. Foto: wikipedia.org 21

22 / bakteppe Korte avstander regionalt Innenfor ca 1 times kjøring Jevnaker ligger i utkanten av Osloregionen, men innen en times kjøretid fra både hovedstad og hovedflyplass. Foto: googlemaps 22

23 / bakteppe Kultur, lag og foreninger Kultur-, frivillighets- og organsiasjonslivet er levende på Jevnaker, og spiller blant annet en viktig rolle i gjennomføringen av de årlige Liv og Røre-dagene. Foto: Ringerike blad 23

24 / bakteppe Storgata 17.mai ca Foto er utlånt fra Elin Sigurdson Hermannstjen, Nesbakken og Randsfjorden Foto: NOR Flyselskap 24

25 / bakteppe STEDSHISTORIE Jevnaker har en stolt historie bygget opp omkring hjørnesteinsbedrifter som Hadeland glassverk. Kvartalsturkturen fra reguleringsplanen fra 1893 har vært førende for utviklingen og gitt sentrumsområdet et tydelig bypreg. Historisk utvikling Før 1892 Opprinnelig var det fire husmannsplasser på Nesbakken (under gården Mo). En i sør ved Piperbekkhaugen og tre ved det som i dag er Storgata som den gang var en viktig forbindelse mellom handelsvirksomhet i Verkevika og fergeleiet. Mot Verkevika var det lokalisert smie og teglverk. Hadeland Glassverk ble anlagt på grunn under gården Mo ved Verkevika i Produksjonen startet i 1765, noe som gjør verket til Norges eldste industriforetak med kontinuerlig drift. Glassverket skulle bli en svært viktig hjørnesteinsbedrift i fremveksten av Jevnaker. Randsfjordbanen ble bygget i 1868 med stasjon vest for Nesbakken. Det ble bygget bru mellom stasjonen og Nesbakken for å bedre forbindelsen til stasjonen. Nærhet til stasjonen gjorde at det ble attraktivt å bosette seg på Nesbakken, og ny bebyggelse konsentrerte seg omkring bruanløpet Reguleringsplanen fra 1893 har virket styrende for utviklingen av Nesbakken frem til i dag. Planen delte Nesbakken inn i et rutenett. Den eneste opprinnelige veien som er beholdt er Storgata som krysser rutenettet på skrå. Det var stor byggeaktivitet på Nesbakken på begynnelsen av 1900-tallet. Frem til 1910/1912 ble gatenettet bygget ut frem til Storgata som utviklet seg til å bli den nye hovedaksen. Torggata og det gamle torget har dermed fått en mindre sentral plassering og mister gradvis sin funksjon. Smie og teglverk erstattes av ny sentrumsbebyggelse. Kart som viser reguleringsplan fra Utparsellering av tomter og fortetting av Nesbakken fortsatte frem til Unntaket er områdene mot Hermannstjern hvor det ble drevet gårdsdrift, og fotballbanen som ligger der dagens rutebilstasjon er i dag. Det bygges ny bru som knytter seg dirkete på Brugata. Ferdselsåren legges om og Brugata Enggata Storgata blir ny gjennomkjøring I 1977 vedtas en ny reguleringsplan for sentrum. Planen introduserer paviljong-bebyggelse (bebyggelse i parklandskap) for hele Nesbakken, og forutsetter at den eksisterende bebyggelsen rives. I planen oppgraderes Nesgata, Fjordveien, Brugata og Kirkegata til en slags ringvei rundt sentrum. Et nytt torg foreslås i krysset mellom Enggata og Storgata. Som følge av planen rives deler av bebyggelsen på Nesbakken De senere årene har det kommet flere nybygg på Nesbakken. Den største endringen har skjedd omkring torget som nå fremstår med en tydelig avgensning og mange nye funksjoner. Storgata og torget er pusset opp og har skapt et stort løft for Nesbakken. Flere viktige funksjoner som rutebilstasjonen og biblioteket har flyttet. Dette har bidratt til at tyngdepunktet i sentrum er flyttet mot nord-øst. I løpet av perioden er det kommet en ny reguleringsplanen for Nesbakken (2007) og gatebruksplanen for Storgata (2008) som gir viktige føringer for sentrumsutviklingen. 25

26 / Sentrum 26

27 / Sentrum Del 2 SENTRUM Hva skal vi egentlig med et sentrum? Hvorfor er det viktig å bidra til for å gjøre sentrumsområdene på Jevnaker enda mer levende og attraktive? I dette avsnittet ser vi nærmere på sentrum slik det fremstår i dag, og veien frem mot Hva skal vi egentlig med et sentrum? Har vi bruk for det, og er det verdt å legge ressurser i å videreutvikle det? Før vi går i gang med å skissere fremtidige visjoner for Nesbakken og Verkevika, tror vi det er viktig å reflektere over sentrumsrollen generelt, og hvilken rolle sentrum har og kan ha på Jevnaker. På bakgrunn av referanser, erfaringer og aktuell forskning diskuterer vi hvorfor levende sentrumsområder er viktig og hva det er som kjennetegner dem. Vi ser også nærmere på visjonene som er lagt til grunn for sentrumsutviklingen. Hva ligger det i visjonen attraktiv og vakker? 27

28 / Sentrum HVA SKAL VI EGENTLIG MED ET SENTRUM? Hvorfor er det så viktig å opprettholde og videreutvikle Nesbakken som sentrum? Spørsmålet er kanskje enklere å svare på hvis man stiller det på hodet. Hva om det ikke fantes noe sentrum på Jevnaker? Hadde det gjort noen forskjell fra i dag? Stortorget i Hamar ble arena for en rekke forskjellige aktiviteter i forbindelse med planleggingen av nytt torg, og førte til en diskusjon om byens og byrommenes rolle i Hamar. Her gratis felleslunch. Foto: Christoffer Horsfjord Nilsen Stedsidentitet Det hadde gjort noe med folks oppfattelse av stedsidentiteten hvis Jevnaker kun var et rent boligfelt litt utenfor Hønefoss. Slik er det ikke. Jevnaker har et historisk sentrum med eget torg og storgate. Sammen med Hadeland Glassverk forteller det om et sted med historie og egenart. Ønske om et kommunesentrum handler i stor grad om identitet, opplevelse og særpreg. Jevnaker er og skal være noe mer enn bare et boligfelt utenfor Hønefoss. Folk ønsker et levende sentrum Samtidig må sentrum kunne mer enn å fortelle om at stedet har en historie. Det må også fylle en rolle i dag, og svare på de behov som inbyggerne har. På Jevnaker kan Nesbakken fylle rollen som handelssted, møteplass og kulturelt midtpunkt. Innbyggerundersøkelsen 2011 gav tydelige tilbakemeldinger om hva folk savnet på Jevnaker: tilbud av kafeer, restauranter og uteliv, bedre butikktilbud og mulighet til å få arbeid i rimelig avstand fra hjemmet. 28

29 / Sentrum Semniaret TENK på Thorbjørnrud hotell ble en viktig arena for diskusjon om sentrumsområdene på Jevnaker. Som avslutning på semninaret ble det sendt flaskepost med ønsker for sentrumsutviklingen. Innbyggerundersøkelsen 2011 gav tydelige tilbakemeldinger om hva folk savnet på Jevnaker; tilbud av kafeer, restauranter og uteliv, bedre butikktilbud og mulighet til å få arbeid i rimelig avstand fra hjemmet. Attraktiv destinasjon Både Hadeland Glassverk og Thorbjørnrud hotell har en sterk posisjon i reiselivsmarkedet, og er fantastiske ambassadører for Jevnaker. Et levende og attraktiv sentrumsområde sammen med oppgradert strandpromenade vil bidra til et enda større mangfold av opplevelsestilbud, og gi grunnlag for en mer helhetlig destinasjonsutvikling som både Thorbjørnrud og Glassverket vil tjene på. Folkehelse God sentrumsutvikling er også et sterkt bidrag for bedre folkehelse. Det er åpenbart at en stor del av innbyggerne på Jevnaker også i fremtiden må basere seg på pendling og utstrakt bruk av bil, men flere arbeidsplasser, boliger, tjeneste- og handelstilbud sentralt vil kunne legge til rette for andre reisevaner lokalt. Gående og syklende har også en plass på Jevnaker. Bærekraftig utvikling Sentrumsutvikling har fått en viktig rolle på veien mot mer bærekraftige byer og tettsteder. Kortere avstander mellom bolig, arbeid, handel og fritidsaktiviteter bidrar til både færre bilreiser og mindre areal- og ressursbruk. Steder med stort mangfold av funksjoner, kvaliteter og tilbud innenfor et begrenset område legger i større grad til rette for en bærekraftig utvikling. 29

30 / Sentrum JEVNAKER SENTRUM I DAG Gjør Nesbakken seg fortsatt fortjent til tittelen sentrum? De fleste bysentra har oppstått på steder der folk naturlig møttes fordi de lå sentralt i forhold til trafikk og daglige aktiviteter. Jevnaker er ikke noe unntak. Nesbakken lå i utgangspunktet utenom de tradisjonelle befolkningskonsentrasjonene på Jevnaker, men da Randsfjordbanen og stasjonen ble bygd i 1868 kom også brua som bandt øst og vest sammen over Nesbakken. Stedet ble raskt sentrum for handel, og nærhet til stasjonen gjorde det attraktivt å bosette seg på Nesbakken. Er sentrum fortsatt sentrum? I dag er få på Jevnaker avhengige av å bo i sentrumsområdet. Stasjonen er nedlagt, og de fleste har sin egen bil og er dermed mer mobile i sin hverdag. Verkevika i sentrum Verkevika, tenkt som fremtidig trasé for Jevnakers strandpromenade, strekker seg ut mellom Nesbakken og Thorbjørnrud hotell. Mellom der finner vi Hadeland Glassverk. For besøkende på stedet er det nok dette område som betoner seg som sentrum på Jevnaker. RV35 sørger for at Nesbakken nå ligger med ryggen til Verkevika. Relasjonen mellom Verkevika og Nesbakken ble utpekt som et viktig punkt i sentrumsrevitaliseringen allerede i Asplan Viaks stedsanalyse fra Denne utfordringen er ikke blitt noe mindre sentral siden den gang, og blir et svært viktig punkt i arbeidet frem mot Strandpromenaden vil derfor også være et strategisk viktig prosjekt for Nesbakkens fremtid. Hva er det da igjen av sentrum? En rekke områder på Jevnaker er i dag langt mer sentrale i den daglige aktiviteten enn det det opprinnelige sentrum er. (...) Nesbakken må styrke sin posisjon. Gran og Hønefoss er vel så viktige handelssentra for Jevnakerbeboerne som Nesbakken, og en stor andel av innbyggerne har arbeidsplassen sin på Ringerike eller andre steder utenfor Jevnaker. Skole og fritidstilbud er for det meste samlet på vestsiden av Randselva, mens besøkende kommer for å besøke Hadeland Glassverk eller Thorbjørnrud Hotell på østsiden av Nesbakken. Bergermoen har de senere årene utviklet til å bli et svært variert industriområde med mange arbeidsplasser. Hva er det da igjen av sentrum? En rekke områder på Jevnaker er i dag mer sentrale i den daglige aktiviteten enn det det opprinnelige sentrum er. Her ligger sansynligvis nøkkelen om man ønsker å revitalisere sentrum på Jevnaker. Nesbakken må styrke sin posisjon, og samtidig knyttes tettere opp mot Glassverket og andre viktige målpunkter. 30

31 / Sentrum ATTRAKTIV OG VAKKER I 2020 Attraktiv og vakker er pekt ut som målsetting for utviklinge av Jevnaker frem mot Men hvem skal være attraktiv og vakker for, og hva er egentlig attraktivt for disse gruppene? Uten et svar på dette blir det vanskelig å legge en strategi for veien videre. Attraktivitet kan være et diffust begrep, da det har forskjellig innhold alt ettersom hvem du spør og i hvilken sammenheng det er snakk om. Hva legger man i dette på Jevnaker? Stedsforskning Telemarksforskning har i flere år forsket på hva som gjør et sted attraktivt, ved å se på en rekke aspekter knyttet til et steds egenskaper og kvaliteter. Deres attraktivitetsbarometer har pekt på hva som kjennetegner steder som tiltrekker seg folk. I attraktivitetsbarometeret måles attraktivitet etter befolkningsvekst og tilflytting, og undersøkelsene og resultatene har skapt diskusjon. Uavhengig av hva man måtte mene om prosjektet, så er det uansett en kunnskapsmessig tilnærming til et felt det synses mye om. I undersøkelsen deler man opp i tre hovedkategorier av målgrupper for å måle attraktivitet; boende, besøkende og næring. Et sted kan fremstå som attraktivt på forskjellige måter, helt avhengig av hvilken gruppe man tar utgangspunkt i. Eksempelvis omtales ofte underskudd på arbeidsplasser og høy utpendling som et negativt trekk ved en kommune. Snur man det derimot på hodet, kan man vel så gjerne si at kommunen er så attraktiv som bosted at flere har lyst til å bo her enn det finnes arbeidsplasser. Ville dette kanskje kunne være en passende beskrivelse på Jevnaker? Hva er det isåfall som skaper et 31

32 / Sentrum attraktivt og vakkert Jevnaker, og hvilken rolle spiller sentrum i dette? Med utgangspunkt i de tre kategoriene av målgrupper benyttet av Telemarksforskning, har vi sett nærmere på hva de enkelte legger i attraktiv og vakker på Jevnaker. Fastboende I 2011 ble det utarbeidet en innbyggerundersøkelse for Jevnaker kommune. Denne forteller noe om hvilke kvaliteter kommunens innbyggere verdsetter ved Jevnaker, og sier dermed også noe om hva fastboende finner attraktivt ved stedet. Jevnaker scorer jevnt høyt, men kommunen som bosted stikker seg ut. Dette er likt for de fleste av kommunene som var med i undersøkelsen. Derfor er det enda mer interessant å se på hva som skiller Jevnaker fra de andre kommunene. Figuren under viser blant annet at tilgang på tomter er et stort pluss ved kommunen. I undersøkelsen gis det også tydelige tilbakemeldinger om at sentrum og sentrumsfunksjoner har mye å gå på. Tilbud av kafeer, restauranter og uteliv samt bedre butikktilbud etterlyses. Samtidig trekkes kommunens arbeid med opprusting av sentrum frem som det mest vellykkede de siste årene. Jevnaker fremstår altså som attraktivt for de fastboende, til tross for et lite utviklet tilbud i sentrum. Man kan tolke dette i to retninger; sentrum har lite å si for Jevnakers egenskaper som attraktivt bosted, eller at jevnaker sitt største potensial for forbedring ligger i sentrum da manglende sentrumsfunksjoner er en av få ting Jevnaker-beboeren er lite fornøyd med. Besøkende Vi har ingen konkrete kilder for å fastslå hva besøkende finner attraktivt ved Jevnaker, men en rask kikk på hva de besøker og antall besøk forteller mye. Thorbjørnrud hotell, Hadeland Glassverk og Kistefos museum er annerkjente destinasjoner. Langt på vei kan man påstå at disse er mer kjent enn Jevnaker. Svært mange har Figurer fra Innbyggerundersøkelse 2011 for jevnaker kommune (Agenda Kaupang AS, 2012) som viser avvik i skår for Jevnaker sammenliknet med de andre 20 kommunene (= landet) som svarte på undersøkelsen i Figuren over omfatter resultater for enkeltspørsmål med mest positiv skår sammenliknet med landet som helhet, mens figuren til høyre omfatter de med negativt avvik. 32

33 / Sentrum hørt om disse destinasjonene, men få vet at disse perlene ligger på Jevnaker. Felles for disse tre er at de tilbyr kulturopplevelse i skjønne omgivelser, med et sterkt historisk tilsnitt. Hadeland Glassverk tilbyr i tillegg detaljhandel i stort omfang. Med tanke på antall årlige besøk må dette kunne betegnes som en god pekepinn på hva de besøkende finner attraktivt. Skal Nesbakken koble seg på Verkevika eller Hermannstjen med tilsvarende kvaliteter, eller skal sentrum supplere med nye funksjoner og egenskaper? Næringsliv I følge eierne på Thorbjørnrud hotell og Hadeland Glassverk er det en ting fremfor noe annet som spiller en rolle for at de skal være attraktive: tilgjengelighet. De er begge to bilbaserte destinasjoner. Ny strandsone er i mindre grad viktig for at de skal kunne hevde seg på sitt marked. Samtidig ble det fra Hadeland glassverk også fremhevet at et større spekter med opplevelsestilbud er sentralt for at de kan tilby en fullverdig destinasjon og både tiltrekke seg flere besøkende, samt besøkende som blir lenger. Jevnaker 2020 Jevnaker 2020 utpeker attraktiv og vakker som visjon for utviklingen de neste årene, men sier lite om hva man legger i dette. De foregående punktene, med utgangspunkt i Telemarksforsknings kategorisering, er en innledende tilnærming til hva visjonen attraktiv og vakker betyr reelt. Videreføring av en slik tilnærming vil kunne bli viktig for å prioritere hvordan visjonen bidrar til å styre innsatsen de neste årene. Vår gjennomgang av temaet kan fungere som retningsgivende i denne fasen av prosjektet, men en mer omfattende gjennomgang av disse temaene anbefales som grunnlag for en utviklingsstrategi som bidrar til effektiv prioritering mellom oppgavene frem mot

34 / Analyse & kartlegging 34

35 / Analyse & kartlegging Del 3 ANALYSE & KARTLEGGING I 1997 ble det laget en stedsanalyse som pekte på de viktigste utfordringene knyttet til utvikling av områdene Nesbakken og Verkevika. Det har skjedd en hel del siden den gang, men flere av utfordringene er like aktuelle i dag. Samtidig har planene om ny RV 35 bidratt til at det har oppstått nye muligheter. I del 3 går vi nærmere inn på enkeltaspekter som representerer enten føringer, begrensninger eller muligheter knyttet til utvikling av sentrumsområdene. Innledningsvis oppsummeres de viktigste punktene fra forrige stedsanalyse, knyttet til fremveksten av sentrum og dagens utfordringer i området. Mange av anbefalingene fra denne analysen er fortsatt aktuelle. Det eksisterer en rekke planer og pågående prosesser knyttet til de aktuelle områdene, som innvirker på stedsutviklingen. De viktigste oppsummerer vi i dette avsnittet. Gjennom analyse og kartlegging fokuserer vi deretter inn på enkelttemaer vi mener er sentrale i den videre utviklingen av sentrum. Fokus her er å etablere et kunnskapsgrunnlag for å kunne forstå området bedre - som grunnlag for mulighetsstudiene. Til sist oppsummerer vi noen av de innspillene vi har tatt med oss gjennom en rekke møter og arrangementer. Disse innspillene er verdifulle kommentarer hver for seg, men utgjør også samlet sett et viktig korrektiv til vårt arbeid. Gjennom innspillene kan vi vurdere om vi er på bølgelengde. 35