JEVNAKER SENTRUM. del 1. Stedsanalyse. Stedsutvikling Nesbakken / Stedsutvikling Strandpromenaden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "JEVNAKER SENTRUM. del 1. Stedsanalyse. Stedsutvikling Nesbakken / Stedsutvikling Strandpromenaden"

Transkript

1 JEVNAKER SENTRUM Stedsutvikling Nesbakken / Stedsutvikling Strandpromenaden del 1

2

3

4 Innledning Kreativ vandring i Verkevika 2. juni 4

5 INNHOLD Sentrumsåret 2012 Innledning Bakteppe Sentrum Analyse og kartlegging Vurdering

6 PROSESSKONSEPT STEDSUTVIKLING NESBAKKEN OG STRANDPROMENADEN: SENTRUMSÅRET2012 Året det ble tenkt høyt AKTIVITET LANSERING Programslipp og synliggjøring SENTRUMSSPILLET idéverksted med ungdom VÅRKONFERANSEN2012 idéseminar og aktørforum LIV O Sentr PROSJEKT MULIGHETSSTUDIER Oppstart ANALYSE & KARTLEGGING SYNLIGGJØRING REKRUTTERING MOBILISERING DELTAKELSE OPPLE PROSESS PROSJEKTETABLERING TID jan feb mar apr mai jun 6

7 > 2020 G RØRE DAGENE umsarrangement 2012RESULTAT Utstilling & debatt? FEIRING?? Vintermarkering FRAMTIDSBILDER beskrivelse og visualisering VISJON & STRATEGI oppsummeringsdokument VELSE FORANKRING GJENNOMFØRING jul aug sep okt nov des Som del av et felles arbeidsprogram (Norconsult/Det kreative utvalg) for Sentrumsåret 2012 ble prosess, aktivitet og rollefordeling klarlagt innledningsvis i prosessen. Illustrasjon fra arbeidsprogrammet. 7

8 8

9 Stedsanlyse 9

10 / Innledning INNLEDNING Arbeidet med denne stedsanalysen ble igangsatt som innledning til mulighetsstudier for Nesbakken og Strandpromenaden. Det finnes allerede en stedsanalyse for Nesbakken (Asplan Viak 1997), men denne hadde behov for oppdateringer og suppleringer. Formålet med analysen har vært å systematisere eksisterende og ny kunnskap som grunnlag for det arbeidet som er satt i gang med hensyn til utvikling av sentrumsområdene på Jevnaker. Slik sett vil denne stedsanalysen både fungere som oppsummering av aktuelle punkter fra forrige stedsanalyse, supplement til denne med nye hensiktsmessige temaer, samt at den skal fungere som innledning til mulighetsstudiene for prosjektområdet. Det siste punktet er det som i størst grad har vært avgjørende for analysens endelige form og innhold. Samarbeidsprosjektet Jevnaker 2020 har pekt ut attraktiv og vakker som mål for utviklingen frem mot Året 2012 er dedikert til etableringsfasen for stedsutviklingsprosjektene, og innsats på en rekke arenaer skal under overskriften Sentrumsåret 2012 sørge for å synliggjøre, samordne og forankre prosessen lokalt. Denne stedsanalysen, samt mulighetsstudier og strategi har vært viktig del av etableringsfasen i utviklingsarbeidet. Norconsult har stått som ansvarlig for arbeidet med stedsanalysen og mulighetsstudiene. Hva vil vi med analysen? Hensikten med stedsanalysen er å få et innblikk i stedets egenart for bedre å kunne forstå forutsetningene for videre utvikling i området, særlig knyttet til stedsutviklingsprosjektene for Nesbakken og Strandpromenaden. Ambisjonen for denne publikasjonen er at den ved siden av å frembringe nyttig kunnskap om området, også kan bidra til å formidle den og skape interesse for utviklingen av sentrumsområdene blant alle involverte i prosessen. I analysen ligger også en viktig del av arbeidet med mulighetsstudiene som handler om avklaring av hvilke muligheter og begrensninger som danner forutsetninger for studiene. Analysen skal også vurdere hvilket handlingsrom som finnes for utvikling knyttet til hvert av de enkelte aktuelle områdene. I sum vil dermed mye av argumentasjonsgrunnlaget bak de kommende mulighetsstudiene finnes i denne analysen. Vi håper at denne stedsanalysen vil bidra med utdypende forståelse for både muligheter, begrensninger og behov som ligger til grunn for utvikling av sentrumsområdene på Jevnaker. Avgrensning Nesbakken og Strandpromenaden utgjør sentrumsområdene på Jevnaker, og danner dermed i fellesskap fokusområde for denne analysen. Prosjektene utvikles derfor parallelt og integrert i hverandre. Innledningsvis fhar vi valgt å løfte blikket litt for å forstå hvilken kontekst sentrumsområdene inngår i. En rekke føringer og drivkrefter med opphav utenfor sentrum legger forutsetninger for utviklingen av området, og disse er viktige å ha med seg inn i prosjektet for å forstå hvordan man skaper gode rammer for revitalisering av sentrumsområdene. Hva kan du forvente å lese? n er oppbygget i fire deler: Del1: Innledningsvis reises et bakteppe, med fokus på sted, geografi og historie på et mer overordnet nivå. Del 2: For å nærme oss problemstillingene knyttet til stedsutviklingsprosjektene, fokuserer vi på sentrum som sted. På bakgrunn av referanser, erfaringer og aktuell forskning diskuteres hva som kjennetegner et livskraftig og levende sentrum. Her reflekterer vi over sentrumsrollen generelt, og hvilken rolle sentrum har og kan ha på Jevnaker. Vi ser også nærmere på de visjonene som er lagt til grunn for sentrumsutviklingen. Del 3: Her går vi nærmere inn på enkeltaspekter knyttet til sentrumsområdene. Her oppsummeres også de viktigste punktene fra forrige stedsanalyse, knyttet til fremveksten av sentrum og dagens utfordringer i området. 10

11 / Innledning Del 4: Avslutningsvis sammenstilles de viktigste funnene fra de to foregående delene, og med dette som grunnlag utpekes fokusområder som vil bli viktige videre i prosjektet. Disse vil danne danne utgangspunkt for mulighetsstudiene. I del 4 oppsummeres de viktigste punktene som du kan lese på de neste sidene. Likevel håper vi stedsanalysen innbyr til å bla videre og lese mer om. God lesning! Bidragsytere Mange aktører har deltatt i arbeidet med stedsanalysen. Vi vil rette en spesiell takk til Jevnaker skole, næringsdrivende, grunneiere og gårdeiere, og det kreative utvalg - styringsgruppa for Jevanker Prosjektteamet knyttet til arbeidet med stedsutviklingsprosjektene har på vegne av Jevnaker 2020 vært prosjektleder Asbjørn Moen fra Ringerike Utvikling AS, og planlegger Heidi Johannessen fra Teknisk drift i Jevnaker kommune. Fra Norconsult har Christoffer Olavsson Evju og Maria Hatling bistått prosessen. Sistnevnte har også hatt ansvar for utarbeiding av dette dokumentet. Jevnaker 2020 og Stedsutviklingsprosjektene for Nesbakken og Strandpromenaden Jevnaker 2020 er et samarbeidsprosjekt mellom Jevnaker Næringsdrivende og Jevnaker kommune som skal initiere, koordinere og være pådriver slik at aktørene på Jevnaker trekker sammen mot Jevnaker attraktiv og vakker. Målsettingen med Jevnaker 2020 er å styrke samarbeidet blant alle aktører i Jevnaker for å realisere målsettinger for utviklingen på Jevnaker de kommende 10 årene. Målsettingene vil være nedfelt i kommunens dokumenter som kommuneplan, handlingsplaner, reguleringsplaner og sektorplaner. De vil også være nedfelt i Jevnaker næringsdrivende sine planer og programmer, og i næringslivets og kulturinstitusjonenes kortsiktige og langsiktige planer. ( ) Utgangspunktet vil være aktørenes egne planer og programmer, men gjennom samhandlingen i Jevnaker 2020 vil aktørene kunne bli påvirket til å endre/tilpasse sine prioriteringer til tiltak og aktiviteter for å bygge Jevnaker Fra Jevnaker 2020 sine hjemmesider. Jevnaker 2020 er etablert i samarbeid med og støtte fra Jevnaker kommunestyre. Jevnaker Næringsdrivende, Ringerike Utvikling, Sparebankstiftelsen Jevnaker Lunner Nittedal, Oppland fylkeskommune og Regionrådet for Hadeland. Stedsutvikling Stedsutviklingsprosjektene for Nesbakken og Strandpromenaden utgjør en sentral del av prosjektaktiviteten til Jevnaker 2020 gjennom Med bakgrunn i behov for prosessbistand, analyse og mulighetsstudier ble det hentet inn ekstern bistand til etableringsfasen for prosjektene gjennom 2012, og Norconsult ble tildelt begge oppdragene. Sammen med styringsgruppen for Jevnaker 2020 Det kreative utvalg har Norconsult bidratt til å etablere Sentrumsåret 2012 for å synliggjøre og forankre prosessen knyttet til utvikling av sentrumsområdene. Gjennom Sentrumsåret 2012 vil det foregå en rekke møter, arrangementer og prosjekter som til sammen skal sørge for at man på slutten av året har skapt et godt og bredt forankret fundament for veien videre. n og mulighetsstudiene inngår i dette arbeidet. 11

12 / bakteppe Nesbakken tidlig 70-tallet 12

13 / bakteppe Del 1 BAKTEPPE For å forstå forutsetningene for utvikling av sentrumsområdene på Jevnaker er det nødvendig å starte med å løfte blikket. Utviklingen på Nesbakken og i Verkevika skjer ikke isolert fra omverdnen. Både historie, geografisk kontekst og reginale forhold legger føringer for utviklingen av området. Avsnittet bakteppe ser på Jevnaker i et større perspektiv en kun sentrumsområdene. Her gjennomgås regionale forhold som vil kunne få betydning for sentrumsutviklingen. Sentrumsområdene ses også i sammenhneg med omkringliggende områder. Jevnaker som sted har mange kvaliteter som det er viktig å ta vare på og videreutvikle i fremtiden. Dette er en del av den helheten sentrum inngår i, og vil være et viktig grunnlag for å diskutere utvikling av sentrumsområdene. Til sist vil vi oppsummere de viktigste historiske trekkene knyttet til fremveksten av Jevnaker. Denne gjør det enklere å forstå hvorfor stedet er blitt som det er blitt i dag, og er et viktig referansegrunnlag når vi skal diskutere stedets fremtid. 13

14 / bakteppe STED Jevnaker er både sentralt og perifert på samme tid. Jevnaker kommune ligger plassert helt i sørenden av Randsfjorden, perifert i Osloregionen. Kommunen tilhører Oppland fylke, men har også tette bånd til Buskerud. Hønefoss utgjør et viktig arbeidsmarked og handelssentrum, og ligger bare 13 kilometer fra Jevnaker. Selv om stedet historisk sett tilhører Hadelandsområdene, har stedet i dag en vel så sterk tilhørighet til Ringerike. Kommunen deltar både i Hadeland regionråd og Samarbeidsrådet for Ringeriksregionen. Tross stedets perifere plassering, er det korte avstander fra Jevnaker til en rekke knutepunkter. Innenfor en drøy time nås både Oslo sentrum og Gardermoen med bil. Til Lillehammer, hvor hovedadministrasjonssenteret i Oppland kommune ligger, er det nærmere to timer reisevei. Jevnaker ligger ved utløpet av Randsfjorden, Norges fjerde største innsjø med et areal på 139,2 km². Innsjøen er 75 km lang og smal, og tilbyr et rikt og variert fiske. Randsfjorden har flere stammer med storørret. Området har også et spesielt rikt dyreliv. Nord i Randsfjorden ligger Dokkadelta naturreservat som er et Ramsarområde på grunn av områdets betydning som biotop for trekkfugler og overvintrende vadefugler. Randsfjorden tilbyr også en rekke fine steder som utgangspunkt for båtliv. Fjorden har mange idylliske strender som kun kan nås med båt. Utenfor Eidsand i Nordre Brandbu ligger flere idylliske øyer, blant annet Kongeøya, Olav Trygvasons fødested. Kongeøya og Sandøya er populære rastesteder for båtfolket. Randsfjorden har også egen seilforening med tilholdssted på Jevnaker. Hadeland Jevnaker >> Ringerike Hønefoss >> 15 min Gardermoen >> 1 time Nordmarka Nittedal Oslo >> 1 time Sandvika 14

15 / bakteppe REGIONALE FORHOLD Jevnaker ligger i utkanten av Osloregionen, som i de siste årene har vært preget av en sterk befolkningsvekst. Over halvparten av landets befolkningsvekst det siste tiåret har kommet innenfor ti mil fra Oslo. Regionen har både innvandringsoverskudd, nettoinnflytting fra resten av landet og nesten halvparten av landets fødselsoverskudd. Lokaliseringen av arbeidsplasser forklarer mye av den sterke befolkningsveksten i Oslo-regionen. Folk vil helst ikke bo for langt fra arbeidsstedet. Samtidig er det store forskjeller mellom de ulike delene av regionen i stedenes kvaliteter som bosted. Innenfor Oslo-regionen formes bosettingsmønsteret i skjæringspunktet mellom arbeidsmarked og boligmarked, med pendling over kortere eller lengre avstander som en tilpasning for mange husholdninger. Oslo og Bærum er regionens næringsmessige sentrum, med om lag flere arbeidsplasser enn yrkesaktive bosatte. (Basert på utdrag fra Befolkningsvekst rundt Oslo av Even Høydahl/SSB) Befolkningsframskrivninger for Oslo og Akershus viser en befolkningsvekst på mer en frem mot Dette vil kunne få betydning også for de tilgrensende kommunene, inkludert Jevnaker. Kommunene Jevnaker, Gran og Lunner jobber i dag med en felles regional plan Hadeland der nettopp tettstedsvekst er et sentralt tema. Nesbakken er et av tre steder som peker seg ut for konsentrert setnrumsutbygging. Utsikt over Randsfjorden fra brygge i Verkevika 15

16 marg) JEVNAKER SKOLE RV 35 BERGERTJERNET Flyfoto - sentrumsområdene på Jevnaker 16

17 NESBAKKEN Sentrumsgeografi Mens de øvrige Hadelandskommunene er utpregede landbrukskommuner, har Jevnaker hatt betydning som industrikommune. Sentrumsfunksjonene er samlet på og rundt Nesbakken, og mesteparten av boligbebyggelsen, med tilhørende skole- og barnehagetilbud ligger også samlet rundt dette tyngdepunktet. Jevnaker har historisk sett vært delt mellom østog vestsida av fjorden, og Nesbakken ligger midt mellom de to sidene. Fordelingen av funksjoner i i dag er hovedsakelig som følger: På selve Nesbakken ligger administrasjonssenteret, handelssenteret, og i tillegg noe boligbebyggelse. Vest, og sørvest for Nesbakken ligger barneog ungdomskoler, idrettshall, fotball- og skøytestadion, sykehjem, butikk, bilverksted, boligområder og industriområder. Øst for Nesbakken ligger Hadeland Glassverk, Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker stasjon, boligområde med skole og forsamlingslokale, samt noe forretning, - næring og industri. THORBJØRNRUD HOTELL RV 35 RV 35 RV 35 HERMANNSTJERN HADELAND GLASSVERK MOESMOEN 17

18 / bakteppe Kvaliteter på Jevnaker Jevnaker fremstår umiddelbart med en rekke åpenbare kvaliteter som grunnlag for videre utvikling og vekst. Kompakt sentrum med mange tilbud Forretninger og service i Storgata. Foto: Norconsult Klassisk landhandel i Storgata. Foto: Storgata 9 Landhandleri og Delikatesse Bibliotek på torget. Foto: Ringerike blad 18

19 / bakteppe Variert boligtilbud og rikelig med boligtomter - enebolig for prisen av en ett-roms leilighet i Oslo Leidge eneboliger, og byggeklarer tomter setnralt. Foto fra boligannonser på nett. 19

20 / bakteppe Naturskjønn beliggenhet ved Randsfjorden og marka Randsfjorden og marka. Foto øverst: Harald Gjerholm. Foto nederst: wikipedia.org 20

21 / bakteppe Destinasjon med attraktive målpunkter: Hadeland glassverk, Thorbjørnrud hotell og Kistefoss museum Hadeland glassverk en av Norges største turistattraksjoner med over en halv million besøkende i året. Foto: ukjent. Thorbjørnrud hotell Kistefoss byr på både industrimuseum, skulpturpark og kunsthall. Foto: wikipedia.org 21

22 / bakteppe Korte avstander regionalt Innenfor ca 1 times kjøring Jevnaker ligger i utkanten av Osloregionen, men innen en times kjøretid fra både hovedstad og hovedflyplass. Foto: googlemaps 22

23 / bakteppe Kultur, lag og foreninger Kultur-, frivillighets- og organsiasjonslivet er levende på Jevnaker, og spiller blant annet en viktig rolle i gjennomføringen av de årlige Liv og Røre-dagene. Foto: Ringerike blad 23

24 / bakteppe Storgata 17.mai ca Foto er utlånt fra Elin Sigurdson Hermannstjen, Nesbakken og Randsfjorden Foto: NOR Flyselskap 24

25 / bakteppe STEDSHISTORIE Jevnaker har en stolt historie bygget opp omkring hjørnesteinsbedrifter som Hadeland glassverk. Kvartalsturkturen fra reguleringsplanen fra 1893 har vært førende for utviklingen og gitt sentrumsområdet et tydelig bypreg. Historisk utvikling Før 1892 Opprinnelig var det fire husmannsplasser på Nesbakken (under gården Mo). En i sør ved Piperbekkhaugen og tre ved det som i dag er Storgata som den gang var en viktig forbindelse mellom handelsvirksomhet i Verkevika og fergeleiet. Mot Verkevika var det lokalisert smie og teglverk. Hadeland Glassverk ble anlagt på grunn under gården Mo ved Verkevika i Produksjonen startet i 1765, noe som gjør verket til Norges eldste industriforetak med kontinuerlig drift. Glassverket skulle bli en svært viktig hjørnesteinsbedrift i fremveksten av Jevnaker. Randsfjordbanen ble bygget i 1868 med stasjon vest for Nesbakken. Det ble bygget bru mellom stasjonen og Nesbakken for å bedre forbindelsen til stasjonen. Nærhet til stasjonen gjorde at det ble attraktivt å bosette seg på Nesbakken, og ny bebyggelse konsentrerte seg omkring bruanløpet Reguleringsplanen fra 1893 har virket styrende for utviklingen av Nesbakken frem til i dag. Planen delte Nesbakken inn i et rutenett. Den eneste opprinnelige veien som er beholdt er Storgata som krysser rutenettet på skrå. Det var stor byggeaktivitet på Nesbakken på begynnelsen av 1900-tallet. Frem til 1910/1912 ble gatenettet bygget ut frem til Storgata som utviklet seg til å bli den nye hovedaksen. Torggata og det gamle torget har dermed fått en mindre sentral plassering og mister gradvis sin funksjon. Smie og teglverk erstattes av ny sentrumsbebyggelse. Kart som viser reguleringsplan fra Utparsellering av tomter og fortetting av Nesbakken fortsatte frem til Unntaket er områdene mot Hermannstjern hvor det ble drevet gårdsdrift, og fotballbanen som ligger der dagens rutebilstasjon er i dag. Det bygges ny bru som knytter seg dirkete på Brugata. Ferdselsåren legges om og Brugata Enggata Storgata blir ny gjennomkjøring I 1977 vedtas en ny reguleringsplan for sentrum. Planen introduserer paviljong-bebyggelse (bebyggelse i parklandskap) for hele Nesbakken, og forutsetter at den eksisterende bebyggelsen rives. I planen oppgraderes Nesgata, Fjordveien, Brugata og Kirkegata til en slags ringvei rundt sentrum. Et nytt torg foreslås i krysset mellom Enggata og Storgata. Som følge av planen rives deler av bebyggelsen på Nesbakken De senere årene har det kommet flere nybygg på Nesbakken. Den største endringen har skjedd omkring torget som nå fremstår med en tydelig avgensning og mange nye funksjoner. Storgata og torget er pusset opp og har skapt et stort løft for Nesbakken. Flere viktige funksjoner som rutebilstasjonen og biblioteket har flyttet. Dette har bidratt til at tyngdepunktet i sentrum er flyttet mot nord-øst. I løpet av perioden er det kommet en ny reguleringsplanen for Nesbakken (2007) og gatebruksplanen for Storgata (2008) som gir viktige føringer for sentrumsutviklingen. 25

26 / Sentrum 26

27 / Sentrum Del 2 SENTRUM Hva skal vi egentlig med et sentrum? Hvorfor er det viktig å bidra til for å gjøre sentrumsområdene på Jevnaker enda mer levende og attraktive? I dette avsnittet ser vi nærmere på sentrum slik det fremstår i dag, og veien frem mot Hva skal vi egentlig med et sentrum? Har vi bruk for det, og er det verdt å legge ressurser i å videreutvikle det? Før vi går i gang med å skissere fremtidige visjoner for Nesbakken og Verkevika, tror vi det er viktig å reflektere over sentrumsrollen generelt, og hvilken rolle sentrum har og kan ha på Jevnaker. På bakgrunn av referanser, erfaringer og aktuell forskning diskuterer vi hvorfor levende sentrumsområder er viktig og hva det er som kjennetegner dem. Vi ser også nærmere på visjonene som er lagt til grunn for sentrumsutviklingen. Hva ligger det i visjonen attraktiv og vakker? 27

28 / Sentrum HVA SKAL VI EGENTLIG MED ET SENTRUM? Hvorfor er det så viktig å opprettholde og videreutvikle Nesbakken som sentrum? Spørsmålet er kanskje enklere å svare på hvis man stiller det på hodet. Hva om det ikke fantes noe sentrum på Jevnaker? Hadde det gjort noen forskjell fra i dag? Stortorget i Hamar ble arena for en rekke forskjellige aktiviteter i forbindelse med planleggingen av nytt torg, og førte til en diskusjon om byens og byrommenes rolle i Hamar. Her gratis felleslunch. Foto: Christoffer Horsfjord Nilsen Stedsidentitet Det hadde gjort noe med folks oppfattelse av stedsidentiteten hvis Jevnaker kun var et rent boligfelt litt utenfor Hønefoss. Slik er det ikke. Jevnaker har et historisk sentrum med eget torg og storgate. Sammen med Hadeland Glassverk forteller det om et sted med historie og egenart. Ønske om et kommunesentrum handler i stor grad om identitet, opplevelse og særpreg. Jevnaker er og skal være noe mer enn bare et boligfelt utenfor Hønefoss. Folk ønsker et levende sentrum Samtidig må sentrum kunne mer enn å fortelle om at stedet har en historie. Det må også fylle en rolle i dag, og svare på de behov som inbyggerne har. På Jevnaker kan Nesbakken fylle rollen som handelssted, møteplass og kulturelt midtpunkt. Innbyggerundersøkelsen 2011 gav tydelige tilbakemeldinger om hva folk savnet på Jevnaker: tilbud av kafeer, restauranter og uteliv, bedre butikktilbud og mulighet til å få arbeid i rimelig avstand fra hjemmet. 28

29 / Sentrum Semniaret TENK på Thorbjørnrud hotell ble en viktig arena for diskusjon om sentrumsområdene på Jevnaker. Som avslutning på semninaret ble det sendt flaskepost med ønsker for sentrumsutviklingen. Innbyggerundersøkelsen 2011 gav tydelige tilbakemeldinger om hva folk savnet på Jevnaker; tilbud av kafeer, restauranter og uteliv, bedre butikktilbud og mulighet til å få arbeid i rimelig avstand fra hjemmet. Attraktiv destinasjon Både Hadeland Glassverk og Thorbjørnrud hotell har en sterk posisjon i reiselivsmarkedet, og er fantastiske ambassadører for Jevnaker. Et levende og attraktiv sentrumsområde sammen med oppgradert strandpromenade vil bidra til et enda større mangfold av opplevelsestilbud, og gi grunnlag for en mer helhetlig destinasjonsutvikling som både Thorbjørnrud og Glassverket vil tjene på. Folkehelse God sentrumsutvikling er også et sterkt bidrag for bedre folkehelse. Det er åpenbart at en stor del av innbyggerne på Jevnaker også i fremtiden må basere seg på pendling og utstrakt bruk av bil, men flere arbeidsplasser, boliger, tjeneste- og handelstilbud sentralt vil kunne legge til rette for andre reisevaner lokalt. Gående og syklende har også en plass på Jevnaker. Bærekraftig utvikling Sentrumsutvikling har fått en viktig rolle på veien mot mer bærekraftige byer og tettsteder. Kortere avstander mellom bolig, arbeid, handel og fritidsaktiviteter bidrar til både færre bilreiser og mindre areal- og ressursbruk. Steder med stort mangfold av funksjoner, kvaliteter og tilbud innenfor et begrenset område legger i større grad til rette for en bærekraftig utvikling. 29

30 / Sentrum JEVNAKER SENTRUM I DAG Gjør Nesbakken seg fortsatt fortjent til tittelen sentrum? De fleste bysentra har oppstått på steder der folk naturlig møttes fordi de lå sentralt i forhold til trafikk og daglige aktiviteter. Jevnaker er ikke noe unntak. Nesbakken lå i utgangspunktet utenom de tradisjonelle befolkningskonsentrasjonene på Jevnaker, men da Randsfjordbanen og stasjonen ble bygd i 1868 kom også brua som bandt øst og vest sammen over Nesbakken. Stedet ble raskt sentrum for handel, og nærhet til stasjonen gjorde det attraktivt å bosette seg på Nesbakken. Er sentrum fortsatt sentrum? I dag er få på Jevnaker avhengige av å bo i sentrumsområdet. Stasjonen er nedlagt, og de fleste har sin egen bil og er dermed mer mobile i sin hverdag. Verkevika i sentrum Verkevika, tenkt som fremtidig trasé for Jevnakers strandpromenade, strekker seg ut mellom Nesbakken og Thorbjørnrud hotell. Mellom der finner vi Hadeland Glassverk. For besøkende på stedet er det nok dette område som betoner seg som sentrum på Jevnaker. RV35 sørger for at Nesbakken nå ligger med ryggen til Verkevika. Relasjonen mellom Verkevika og Nesbakken ble utpekt som et viktig punkt i sentrumsrevitaliseringen allerede i Asplan Viaks stedsanalyse fra Denne utfordringen er ikke blitt noe mindre sentral siden den gang, og blir et svært viktig punkt i arbeidet frem mot Strandpromenaden vil derfor også være et strategisk viktig prosjekt for Nesbakkens fremtid. Hva er det da igjen av sentrum? En rekke områder på Jevnaker er i dag langt mer sentrale i den daglige aktiviteten enn det det opprinnelige sentrum er. (...) Nesbakken må styrke sin posisjon. Gran og Hønefoss er vel så viktige handelssentra for Jevnakerbeboerne som Nesbakken, og en stor andel av innbyggerne har arbeidsplassen sin på Ringerike eller andre steder utenfor Jevnaker. Skole og fritidstilbud er for det meste samlet på vestsiden av Randselva, mens besøkende kommer for å besøke Hadeland Glassverk eller Thorbjørnrud Hotell på østsiden av Nesbakken. Bergermoen har de senere årene utviklet til å bli et svært variert industriområde med mange arbeidsplasser. Hva er det da igjen av sentrum? En rekke områder på Jevnaker er i dag mer sentrale i den daglige aktiviteten enn det det opprinnelige sentrum er. Her ligger sansynligvis nøkkelen om man ønsker å revitalisere sentrum på Jevnaker. Nesbakken må styrke sin posisjon, og samtidig knyttes tettere opp mot Glassverket og andre viktige målpunkter. 30

31 / Sentrum ATTRAKTIV OG VAKKER I 2020 Attraktiv og vakker er pekt ut som målsetting for utviklinge av Jevnaker frem mot Men hvem skal være attraktiv og vakker for, og hva er egentlig attraktivt for disse gruppene? Uten et svar på dette blir det vanskelig å legge en strategi for veien videre. Attraktivitet kan være et diffust begrep, da det har forskjellig innhold alt ettersom hvem du spør og i hvilken sammenheng det er snakk om. Hva legger man i dette på Jevnaker? Stedsforskning Telemarksforskning har i flere år forsket på hva som gjør et sted attraktivt, ved å se på en rekke aspekter knyttet til et steds egenskaper og kvaliteter. Deres attraktivitetsbarometer har pekt på hva som kjennetegner steder som tiltrekker seg folk. I attraktivitetsbarometeret måles attraktivitet etter befolkningsvekst og tilflytting, og undersøkelsene og resultatene har skapt diskusjon. Uavhengig av hva man måtte mene om prosjektet, så er det uansett en kunnskapsmessig tilnærming til et felt det synses mye om. I undersøkelsen deler man opp i tre hovedkategorier av målgrupper for å måle attraktivitet; boende, besøkende og næring. Et sted kan fremstå som attraktivt på forskjellige måter, helt avhengig av hvilken gruppe man tar utgangspunkt i. Eksempelvis omtales ofte underskudd på arbeidsplasser og høy utpendling som et negativt trekk ved en kommune. Snur man det derimot på hodet, kan man vel så gjerne si at kommunen er så attraktiv som bosted at flere har lyst til å bo her enn det finnes arbeidsplasser. Ville dette kanskje kunne være en passende beskrivelse på Jevnaker? Hva er det isåfall som skaper et 31

32 / Sentrum attraktivt og vakkert Jevnaker, og hvilken rolle spiller sentrum i dette? Med utgangspunkt i de tre kategoriene av målgrupper benyttet av Telemarksforskning, har vi sett nærmere på hva de enkelte legger i attraktiv og vakker på Jevnaker. Fastboende I 2011 ble det utarbeidet en innbyggerundersøkelse for Jevnaker kommune. Denne forteller noe om hvilke kvaliteter kommunens innbyggere verdsetter ved Jevnaker, og sier dermed også noe om hva fastboende finner attraktivt ved stedet. Jevnaker scorer jevnt høyt, men kommunen som bosted stikker seg ut. Dette er likt for de fleste av kommunene som var med i undersøkelsen. Derfor er det enda mer interessant å se på hva som skiller Jevnaker fra de andre kommunene. Figuren under viser blant annet at tilgang på tomter er et stort pluss ved kommunen. I undersøkelsen gis det også tydelige tilbakemeldinger om at sentrum og sentrumsfunksjoner har mye å gå på. Tilbud av kafeer, restauranter og uteliv samt bedre butikktilbud etterlyses. Samtidig trekkes kommunens arbeid med opprusting av sentrum frem som det mest vellykkede de siste årene. Jevnaker fremstår altså som attraktivt for de fastboende, til tross for et lite utviklet tilbud i sentrum. Man kan tolke dette i to retninger; sentrum har lite å si for Jevnakers egenskaper som attraktivt bosted, eller at jevnaker sitt største potensial for forbedring ligger i sentrum da manglende sentrumsfunksjoner er en av få ting Jevnaker-beboeren er lite fornøyd med. Besøkende Vi har ingen konkrete kilder for å fastslå hva besøkende finner attraktivt ved Jevnaker, men en rask kikk på hva de besøker og antall besøk forteller mye. Thorbjørnrud hotell, Hadeland Glassverk og Kistefos museum er annerkjente destinasjoner. Langt på vei kan man påstå at disse er mer kjent enn Jevnaker. Svært mange har Figurer fra Innbyggerundersøkelse 2011 for jevnaker kommune (Agenda Kaupang AS, 2012) som viser avvik i skår for Jevnaker sammenliknet med de andre 20 kommunene (= landet) som svarte på undersøkelsen i Figuren over omfatter resultater for enkeltspørsmål med mest positiv skår sammenliknet med landet som helhet, mens figuren til høyre omfatter de med negativt avvik. 32

33 / Sentrum hørt om disse destinasjonene, men få vet at disse perlene ligger på Jevnaker. Felles for disse tre er at de tilbyr kulturopplevelse i skjønne omgivelser, med et sterkt historisk tilsnitt. Hadeland Glassverk tilbyr i tillegg detaljhandel i stort omfang. Med tanke på antall årlige besøk må dette kunne betegnes som en god pekepinn på hva de besøkende finner attraktivt. Skal Nesbakken koble seg på Verkevika eller Hermannstjen med tilsvarende kvaliteter, eller skal sentrum supplere med nye funksjoner og egenskaper? Næringsliv I følge eierne på Thorbjørnrud hotell og Hadeland Glassverk er det en ting fremfor noe annet som spiller en rolle for at de skal være attraktive: tilgjengelighet. De er begge to bilbaserte destinasjoner. Ny strandsone er i mindre grad viktig for at de skal kunne hevde seg på sitt marked. Samtidig ble det fra Hadeland glassverk også fremhevet at et større spekter med opplevelsestilbud er sentralt for at de kan tilby en fullverdig destinasjon og både tiltrekke seg flere besøkende, samt besøkende som blir lenger. Jevnaker 2020 Jevnaker 2020 utpeker attraktiv og vakker som visjon for utviklingen de neste årene, men sier lite om hva man legger i dette. De foregående punktene, med utgangspunkt i Telemarksforsknings kategorisering, er en innledende tilnærming til hva visjonen attraktiv og vakker betyr reelt. Videreføring av en slik tilnærming vil kunne bli viktig for å prioritere hvordan visjonen bidrar til å styre innsatsen de neste årene. Vår gjennomgang av temaet kan fungere som retningsgivende i denne fasen av prosjektet, men en mer omfattende gjennomgang av disse temaene anbefales som grunnlag for en utviklingsstrategi som bidrar til effektiv prioritering mellom oppgavene frem mot

34 / Analyse & kartlegging 34

35 / Analyse & kartlegging Del 3 ANALYSE & KARTLEGGING I 1997 ble det laget en stedsanalyse som pekte på de viktigste utfordringene knyttet til utvikling av områdene Nesbakken og Verkevika. Det har skjedd en hel del siden den gang, men flere av utfordringene er like aktuelle i dag. Samtidig har planene om ny RV 35 bidratt til at det har oppstått nye muligheter. I del 3 går vi nærmere inn på enkeltaspekter som representerer enten føringer, begrensninger eller muligheter knyttet til utvikling av sentrumsområdene. Innledningsvis oppsummeres de viktigste punktene fra forrige stedsanalyse, knyttet til fremveksten av sentrum og dagens utfordringer i området. Mange av anbefalingene fra denne analysen er fortsatt aktuelle. Det eksisterer en rekke planer og pågående prosesser knyttet til de aktuelle områdene, som innvirker på stedsutviklingen. De viktigste oppsummerer vi i dette avsnittet. Gjennom analyse og kartlegging fokuserer vi deretter inn på enkelttemaer vi mener er sentrale i den videre utviklingen av sentrum. Fokus her er å etablere et kunnskapsgrunnlag for å kunne forstå området bedre - som grunnlag for mulighetsstudiene. Til sist oppsummerer vi noen av de innspillene vi har tatt med oss gjennom en rekke møter og arrangementer. Disse innspillene er verdifulle kommentarer hver for seg, men utgjør også samlet sett et viktig korrektiv til vårt arbeid. Gjennom innspillene kan vi vurdere om vi er på bølgelengde. 35

JEVNAKER 2020 ÅRSRAPPORT 2011

JEVNAKER 2020 ÅRSRAPPORT 2011 JEVNAKER 2020 ÅRSRAPPORT 2011 Vedtatt i kreativt utvalg 6.mars 2012 1 1 JEVNAKER 2020 Styret i Jevnaker Næringsdrivende og Jevnaker kommunestyre vedtok i desember 2010 å etablere samarbeidsprosjektet Jevnaker

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

JEVNAKER 2020 EVALUERING. 19.august 2013. Dert kreative utvalg

JEVNAKER 2020 EVALUERING. 19.august 2013. Dert kreative utvalg JEVNAKER 2020 EVALUERING 19.august 2013 Dert kreative utvalg 1 Innhold 1 Etablering, målsetting og organisering... 3 1.1 Visjon... 3 1.2 Forretningside... 3 1.3 Målsetting... 3 1.4 Det kreative utvalg...

Detaljer

Åpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter

Åpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte Utvikling av Otta som regionsenter 21 mai 2014 Prosjektleder Line Brånå FOTO: HARALD VALDERHAUG Bakgrunn Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer

Detaljer

ATTRAKTIVE VIKERSUND. Tone Hiorth, Audun Mjøs Modum kommune

ATTRAKTIVE VIKERSUND. Tone Hiorth, Audun Mjøs Modum kommune ATTRAKTIVE VIKERSUND Tone Hiorth, Audun Mjøs Modum kommune 1. Hva er gjort siden sist? Tema i dag Informasjon om planprosessen Fagrapporter Det arbeides med reguleringsplan 2. Hvilke muligheter ser vi

Detaljer

Velkommen til Granavollen!

Velkommen til Granavollen! Velkommen til Granavollen! 1 og til Gran kommune! 1. Hadeland 2. Gran kommune 3. Gran sentrum 4. Granavollen 5. Turmuligheter m.m. 6. Befaring 2 Regional satsing, stedsutviklings- og kulturlandskapsarbeid

Detaljer

JEVNAKER 2020 ÅRSRAPPORT 2012

JEVNAKER 2020 ÅRSRAPPORT 2012 JEVNAKER 2020 ÅRSRAPPORT 2012 Det kreative utvalg 12.februar 2013 1 1 JEVNAKER 2020 Styret i Jevnaker Næringsdrivende og Jevnaker kommunestyre vedtok i desember 2010 å etablere samarbeidsprosjektet Jevnaker

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Stedsutvikling gjennom offentlig og privat samarbeid

Stedsutvikling gjennom offentlig og privat samarbeid Stedsutvikling gjennom offentlig og privat samarbeid Marit Sunde Gjøvik Stedsanalyser Formål: Utvikle stedets særtrekk og kvaliteter og gjøre stedet funksjonelt og attraktivt for de som bor, bruker og

Detaljer

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK Gran kommune mars 2013 FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK NB: Høringsfrist: 15. mai 2013 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER: Denne saken har sin bakgrunn i kommunestyrets sak 59/11, som ble behandlet i møte

Detaljer

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016 AREALPLAN-ID 05170221 Reguleringsplan Otta sentrum øst Oppstartsvarsel 17. juni 2016 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 2. PLANOMRÅDET... 4 3. RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR PLANARBEIDET... 5 5. KRAV

Detaljer

Jevnaker sentrum Del 3: Strategiplan. Stedsutviklingsprosjektene Nesbakken og Strandpromenaden

Jevnaker sentrum Del 3: Strategiplan. Stedsutviklingsprosjektene Nesbakken og Strandpromenaden Jevnaker sentrum Del 3: Strategiplan Stedsutviklingsprosjektene Nesbakken og Strandpromenaden 2012-11-26 Side 2 av 24 Innhold 1 Innledning 5 2 Overordnede strategier (felles for prosjektene) 6 2.1 Lokalt

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

«Utvikling av Otta som regionsenter»

«Utvikling av Otta som regionsenter» «Utvikling av Otta som regionsenter» Bakgrunn Styrke Otta som et attraktivt og levende regionsenter for Nord-Gudbrandsdal Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer

Detaljer

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11

Lyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie

Detaljer

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Veggli Vertshus onsdag 2. mai 2012 Formål med møtet Informere Motivere og engasjere Få innspill og diskusjon, forankre Stifte Velforening, velge styre Velge representanter

Detaljer

Fagdag Husbanken - Bergen. Vi vil bo i Hillevåg. Byplansjef Anne Skare

Fagdag Husbanken - Bergen. Vi vil bo i Hillevåg. Byplansjef Anne Skare Fagdag 20.04.2017 Husbanken - Bergen Vi vil bo i Hillevåg Byplansjef Anne Skare Utbyggings- og byomformingsområdene Hillevåg Forus øst . Utgangspunkt for prosjektet KMD lyste i 2016 ut storbytilskudd,

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte

Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte Foto: Harald Valderhaug Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte 07.03.2017 Thon Hotel Otta Foto: Harald Valderhaug Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte 07.03.2017 Thon Hotel Otta Agenda

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Vedlegg 2_10 Alternativ arealdisponering plan 0444, mai 2015 (revidert oktober 2016)

Vedlegg 2_10 Alternativ arealdisponering plan 0444, mai 2015 (revidert oktober 2016) Områdeplan Tananger sentrum Vedlegg 2_10 Alternativ arealdisponering plan 0444, mai 2015 (revidert oktober 2016) Sammendrag Målet med alternativ arealdisponering er å vurdere om alternative lokaliseringer

Detaljer

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Definerer mål for utvikling og formulerer tiltak for gjennomføring Beskriver muligheter som kan realiseres i et lengre tidsperspektiv Legge

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

Hvordan skape attraktive tettsteder Valle og Rysstad sentrum

Hvordan skape attraktive tettsteder Valle og Rysstad sentrum Hvordan skape attraktive tettsteder Valle og Rysstad sentrum v/ Kari Huvestad 26.05.2014 Fylkeskommunen satser på Økt Stedutvikling Og bistår kommunene i deres prosjekter Team stedsutvikling: Plan Næring

Detaljer

Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum. Arbeidsrapport

Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum. Arbeidsrapport Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum Arbeidsrapport 15.10.2011 1. Bakgrunn I forbindelse med bystyrets behandling 23.11.2010 av Økonomiplan 2011-2014 ble det fattet følgende vedtak

Detaljer

Tettstedsutvikling Eidsvåg,

Tettstedsutvikling Eidsvåg, Sentrumsprosjektet Tettstedsutvikling Eidsvåg, I samarbeid med Møre og Romsdal Fylkeskommunes tettstedsutviklingsprogram. Vekstkommuneprogrammet v/john Helge Frøystad Nesset mål for kommunesenteret i Eidsvåg

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak Mars 2014 1 465,6 m 2 489,5 m 2 586,0 m 2 N CC MARTN NY GANG- OG SYKKELVEG NY BEBYGGELSE VED

Detaljer

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Detaljer

Askvoll. Identitets- og omdømmekartlegging. Gjennomført uke 42/43 2012

Askvoll. Identitets- og omdømmekartlegging. Gjennomført uke 42/43 2012 Askvoll s- og omdømmekartlegging Gjennomført uke 2/ 2 s- og omdømmekartlegging for Askvoll som lokalsamfunn Bakgrunnsvariabler: Kjønn Alder Utdanning Bosted respondenter skartleggingen resp. I Askvoll

Detaljer

Høringsuttalelse. Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel Sigdal Industriforening V/STYRET

Høringsuttalelse. Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel Sigdal Industriforening V/STYRET Høringsuttalelse Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel 2015-2030 Sigdal Industriforening V/STYRET Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Generelt om næringsutvikling og verdiskapning... 4 3. Næringsarealer lite

Detaljer

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA Bylivkonferansen, Haugesund, 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen fulgt

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR NÆRBØ SENTRUM. Godkjent 7. september 1989

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR NÆRBØ SENTRUM. Godkjent 7. september 1989 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR NÆRBØ SENTRUM. Godkjent 7. september 1989 1. AVGRENSNING Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense. Innenfor denne grensen

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Saksfremlegg Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Det gis tilslutning til at Sørumsand Invest AS på vegne

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM Måløy - utvikling av bysentrum PROSJEKT: Videreutvikling og konkretisering av arbeid med områdeplan for Måløy Sentrum. Prosjektleder: Arne Åsebø, Vågsøy

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Sauherad kommune 3. Søknadsbeløp: 950.000

Detaljer

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

BÆREKRAFTIG BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING HVORDAN GJØR VI DET?

BÆREKRAFTIG BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING HVORDAN GJØR VI DET? BÆREKRAFTIG BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING HVORDAN GJØR VI DET? PER ERIK FONKALSRUD OPPLAND FYLKESKOMMUNE PAUL BERGER STATENS VEGVESEN, REGION ØST 18. MARS 2015 UTFORDRINGER! Mange aktører! Ulike interesser

Detaljer

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne

Vedlegg V. Intervju med bryggeeierne. DIVE-analyse: Intervju med bryggeeierne Vedlegg V Intervju med bryggeeierne : Intervju med bryggeeierne Medvirkning Intervju med eierne Alle bryggeeiere ble invitert til å bli intervjuet som en del av medvirkningen i n. For å få innsikt i bryggeeiernes

Detaljer

Planprogram. Områdeplan for Vik. Høringsdokument. ( )

Planprogram. Områdeplan for Vik. Høringsdokument. ( ) Planprogram Områdeplan for Vik Høringsdokument. (25.04.2012) 1 1. Bakgrunn for planarbeidet:... 3 1.1 Bakgrunn for utarbeidelse av områdeplan for Vik... 3 1.2 Hensikten med planprogram:... 3 2. Overordna

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum

Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger. Møte i med regionalt planforum Sentrumsplan for Stokmarknes Prosess og aktuelle problemstillinger Møte i med regionalt planforum 08-11-2012 Bilder og oversiktskart Hadseløya Stokmarknes Planavgrensning Foreløpig kartskisse Noen bilder

Detaljer

Jevnaker kommune 05.06.2012

Jevnaker kommune 05.06.2012 - Jevnaker kommune Kommunal planstrategi omtaler kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet. Det gjelder både langsiktig arealbruk, sektorenes virksomhet og en vurdering av

Detaljer

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema:

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema: Innledning Initiativ:Laksevåg (IL) er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon med formål å bygge opp under Laksevåg som et godt sted å bo og oppholde seg i. Vi definerer Laksevåg som området mellom

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Innspill fra Ask Storvel i samarbeid med Gjerdrum Næringslivsforening Innhold Innledning... 3 Veier... 3 Vann og avløp... 4 Skole... 4 Næring... 4 Idrett... 4 Kulturhus, kurs-

Detaljer

Styremøte 2/2014-15 med Mål- og strategiseminar. 2014-11-28 - Jørgen Erik Galtestad - Lysark 1

Styremøte 2/2014-15 med Mål- og strategiseminar. 2014-11-28 - Jørgen Erik Galtestad - Lysark 1 Styremøte 2/2014-15 med Mål- og strategiseminar 2014-11-28 - Jørgen Erik Galtestad - Lysark 1 Program Mjøsa og Mjøsstrendene 2014-11-28- Jørgen Erik Galtestad - Lysark 4 2014-10-20 - Jørgen Erik Galtestad

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

JEVNAKER SENTRUM. del 2. Mulighetsstudie. Stedsutvikling Nesbakken / Stedsutvikling Strandpromenaden

JEVNAKER SENTRUM. del 2. Mulighetsstudie. Stedsutvikling Nesbakken / Stedsutvikling Strandpromenaden JEVNAKER SENTRUM Stedsutvikling Nesbakken / Stedsutvikling Strandpromenaden del 2 i dag / Innledning MULIGHETSSTUDIE FOR EN FREMTIDIG UTVIKLING AV NESBAKKEN OG VERKEVIKA Intensjonen med denne mulighetsstudien

Detaljer

Tettstedsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan

Detaljer

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og

Detaljer

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord

Presselansering 10. oktober 2012. Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Presselansering 10. oktober 2012 Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Velkommen til presselansering av Stor-Oslo Nord v/ Hans Seierstad, leder i regionrådet for Gjøvikregionen

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

Partiprogram Sande KrF 2015-2019

Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Vedtatt av styret 27.5.15 KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet,

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Nye Nittedal sentrum

Nye Nittedal sentrum Nye Nittedal sentrum Den nye virkeligheten! Oppstartsseminar «Stedsutvikling Roa», 03.03.2016 Kjersti Gakkestad, Fungerende avdelingsleder Plan, Nittedal kommune Nøkkeltall Nittedal 23 000 innbybyggere

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup

Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup Noen innspill i utviklingen av sentrumsområdet på Sunndalsøra ark.stud. Ingeborg U. Barlaup industrimuseum (hydro) folk møteplasser bevegelse kultur mixed use Flere møteplasser ute, tenke samarbeid, fl

Detaljer

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland

Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland Bypakke, strategi for næringsareal og samarbeid i Grenland Birgitte Hellstrøm, Prosjektleder Bystrategi Grenland, Telemark Fylkeskommune Kunnskapsmøte - Samarbeid om infrastrukturprosjekt ByR Gardermoen

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

AREALPLAN-ID Reguleringsplan - Otta sentrum nord. Oppstartvarsel. Skarpsno AS

AREALPLAN-ID Reguleringsplan - Otta sentrum nord. Oppstartvarsel. Skarpsno AS AREALPLAN-ID 05170220 Reguleringsplan - Otta sentrum nord Oppstartvarsel Skarpsno AS 15. april 2016 REGULERINGSPLAN OTTA SENTRUM NORD - OPPSTARTVARSEL SIDE 2 Ca planområde REGULERINGSPLAN OTTA SENTRUM

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Gjerdrums identitet. Kommunestyret 19. april 2017

Gjerdrums identitet. Kommunestyret 19. april 2017 Gjerdrums identitet Hvordan kan vi bruke vår kunnskap og forståelse av hva som er Gjerdrums mest attraktive særpreg til å styrke kvaliteten i kommuneplanens strategiske samfunnsdel? Kommunestyret 19. april

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: L /334 Dato: SAKSFRAMLEGG

Ørland kommune Arkiv: L /334 Dato: SAKSFRAMLEGG Ørland kommune Arkiv: L12-2014/334 Dato: 03.06.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Oddgeir Myklebust Saksnr Utvalg Møtedato Planutvalget - Ørland kommune Planutkast - områdeplan Brekstad Vedlegg: 1 20140603

Detaljer

SOLLIHØGDAS EVENTYRLIGE FREMTID

SOLLIHØGDAS EVENTYRLIGE FREMTID SOLLIHØGDAS EVENTYRLIGE FREMTID Folkemøte om Kommunedelplan for Sollihøgda Hole kommune 18. mars 2014 Sweco Fornebuveien 11 Pb 400 NO 1327 Lysaker, Norge Telefonnummer +47 67 128000 Faks +47 67 125840

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kongsberg 31.05.2017 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Edvin Straume Arkiv: 120 Arkivsaksnr.: 07/01977-001 Saken sluttbehandles i regionrådet REGIONALT HANDLINGSPROGRAM 2008 - HØRING. Rådmannens innstilling: Regionrådets administrasjon

Detaljer

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING 2017-2020 INNSTILLING FRA FORMANNSKAPET 14.04.2016, SAK XX/15 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: S. 3: INNLEDNING S. 3: FORMÅL S. 4: UTFORDRINGER OG UTVIKLINGSTREKK DE

Detaljer

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN RINGGATAS VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN Oppdrag for Hamar kommune Siv.ark. Geir Egilsson Plan og analyse, Asplan Viak September 2014 RINGGATAS Ringgata - viktig for videre utvikling av Hamar Ringgatas

Detaljer

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Hovedutvalg for samferdsel og areal inviterer til politisk verksted 24. oktober 2017 Nasjonal jordvernpris til Vestfold Gjennomførte møter Politisk referansegruppe

Detaljer

Prinsippskisse for utvikling av Grimstad havneområde - Muligheter og metoder for arbeidet med Reguleringsplanen for Grimstad Havneområde

Prinsippskisse for utvikling av Grimstad havneområde - Muligheter og metoder for arbeidet med Reguleringsplanen for Grimstad Havneområde Sak til orientering i Grimstad Kommunestyre 27. Oktober 2008 Prinsippskisse for utvikling av Grimstad havneområde - Muligheter og metoder for arbeidet med Reguleringsplanen for Grimstad Havneområde Bakgrunn

Detaljer

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter.

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter. Saksprotokoll - Bystyret 27.01.2011 Behandling: Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter. Bystyret vedtok enstemmig at representanten

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet Skien framover Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016 Byen ved vannet og Skien framover Hva har dere? Hva må dere få på plass? Utfordringene; hva sier de som

Detaljer

Handelsanalyse - Harestua. April 2011

Handelsanalyse - Harestua. April 2011 Handelsanalyse - Harestua April 2011 Handelsanalyse - Harestua 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Næringssammensetning 4 3 Pendling 6 4 Beliggenhet 7 5 Konklusjon 10 Handelsanalyse - Harestua 3 1 Innledning

Detaljer

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner

Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Tilnærming til avgrensning av indre sentrumssoner Vedlegg til Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland utkast 27.10.2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. REGIONALE SENTRE... 4 2.1 GRAN I

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage Bakgrunn for notat AMT vedtok i møte 28.01.2015 sak 15/3 å legge forslag til Detaljregulering

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

INNBYGGERUNDERSØKELSE

INNBYGGERUNDERSØKELSE INNBYGGERUNDERSØKELSE Lørenskog kommune Presentasjon av rapport Ingjerd Astad Seniorrådgiver KS-Konsulent as Veien videre Om KS innbyggerundersøkelse Lørenskog Resultater Oppdraget til KS- Konsulent as

Detaljer