Kystbyen Slemmestad 2030

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kystbyen Slemmestad 2030"

Transkript

1 Kystbyen Slemmestad 2030 Kommunedelplan for Slemmestad Planbeskrivelse tema - del 2 4. februar 2011 Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Det er et sted med identitet og særpreg, knyttet til unik geologi, stolt industrihistorie og et blomstrende kulturliv. Røyken kommune, plan- bygg og oppmålingsenheten 1

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Næringsutvikling... 4 Hovedmål... 4 Hvordan skape et levende sentrum... 4 Næringsutvikling i de tre porter... 5 Omdømmebygging - industrihistorie, geologi og beliggenhet... 5 Oslofeltet Geologisenter et opplevelsessenter... 5 Teknisk infrastruktur og trafikk... 6 Hovedmål... 6 Slemmestadveien... 6 Bedre sirkulasjonen tverrforbindelser... 7 Kollektivtransport i området... 8 Viktige knutepunkter i Slemmestad... 8 Båt fra Slemmestad... 8 Buss også på Røykenveien... 8 Matebusser til båt og tog... 8 Parkering i Slemmestad... 9 Innfartsparkeringer... 9 Pendlerparkering ved Rortunet kjøpsenter... 9 Parkeringsnorm... 9 Vann, avløp og overvann... 9 Vannforsyning Rensing av avløpsvann Overvann Sosial infrastruktur, offentlige funksjoner Hovedmål Offentlig akse Vekstpotensialet i Slemmestadområdet Faktorer som kan påvirke befolkningstilveksten Arbeidsplasser i kommunen Røykens bolig- og befolkningssammensetning - betydning for Slemmestad Barnehage og skoledekning Helse og omsorg Kultur Fritid/rekreasjon, idrett og friluftsliv Landskap og grønnstruktur Hovedmål Landskapet i Slemmestad Strandsonen i Slemmestad kan deles inn i 4 ulike typer Utvikling av grønnstrukturen Parker, områder rundt offentlige bygg og hager Beskrivelse av turveier, se temakart grønnstruktur Miljø og klima Hovedmål Biologisk mangfold i planområdet Forurensning i grunnen Geologi og grunnforhold Radon Leire

3 Flomfare - springflo Massehåndtering, gjenbruk av masser Støy Støy fra industrivirksomheten på havna Støy fra sterkt trafikkerte veier Energibruk Energi - valg av energiløsninger sjøen som ressurs Plankart og temakart oversikt Overordnede planer og retningslinjer Lokale planer og lignende med relevans for planarbeidet: Nasjonale og regionale planer, retningelinjer mm: Biologisk mangfold Utredninger i forbindelse med kommunedelplanarbeidet Kilder

4 Næringsutvikling Hovedmål Det skal legges tilrette for variert næringsutvikling med hovedfokus på handel og lite arealkrevende næringsvirksomhet. utdrag fra Planprogrammet Hvordan skape et levende sentrum I Slemmestad i dag er handel og forretningsvirksomhet konsentrert om Rortunet og Bjerkås. Det må derfor være andre tilbud og aktiviteter som trekker folk til sentrumsområdet. Det er noe usikkert om det er mulig å trekke til seg et stort antall kompetansearbeidsplasser. Slike arbeidsplasser konsentreres i dag til knutepunkter for tog, flytog med mer, slik som Asker, Sandvika og Lysaker (erfaring fra planlegger i Asker). Slemmestad må finne sin egen nisje. Det har vært fremme flere forslag om å plassere flere ulike opplevelsesbaserte funksjoner i sentrum. Kulturhus, bibliotek, sementmuseum og geologisenter befinner seg allerede i sentrum, men disse kan med hell utvikles videre. Bransjesentrum for sement, hotell med mer er ideer som det kan arbeides videre med (Røyken Næringsråd). Det nedlagte industristedet Slemmestad har potensial til å kunne selges som en attraktivitet i seg selv. Ved å ta vare på og transformere elementer og rester av industribebyggelse, kan dette preget være del av en attraksjon som trekker turister til stedet. For å skape grunnlag for Slemmestad som en møteplass for unike opplevelser, er det viktig å tenke utvikling både på kort og lang sikt. Skal man skape et attraktivt og godt byliv må det være en kombinasjon av boliger og arbeidsplasser. Dette vil igjen vi grunnlag for forretninger, restauranter og kafeer. Folk ønsker å bo i nærheten av jobben og med butikker og andre servicetilbud nært tilgjengelig. Det er også populært med kort vei til kino og andre kulturaktiviteter. Velger man f. eks en ensidig satsning på boligutvikling, kan man risikere skape et sentrum (en soveby) som er dødt om kvelden, man drar til andre steder for å underholdes og for å handle. 4

5 I en by får de offentlige rom, gater, plasser og parker - og kvaliteten på disse en økt betydning, fordi de blir viktige som møteplasser og sosiale arenaer. Næringsutvikling i de tre porter Næringsutviklingen kan utvikles etter ideen om de tre porter. Forskjellig typer næring får dominere i de tre ulike hjørnene av byen, slik det også forholder seg i dag. I sentrum ved havna kan kultur, opplevelse, turisme, detaljhandel som får dominere. Området ved Rortunet kan utvikles videre slik vi ser i dag, utvide kjøpesenter og beslektede næringsvirksomheter og service, samt offentlige funksjoner. Rundt Nordporten kan det utvikles med liten samling av ulike næringsvirksomheter, storhandel og kompetansearbeidsplasser. Arealer til dette strekker seg fra Bjerkås i nord og ned Vaterlandsveien og en del av fabrikktomta. Omdømmebygging - industrihistorie, geologi og beliggenhet Hvordan Slemmestad markedsføres utad vil ha stor betydning for hvor mange, og spesielt hvem som vil flytte hit eller drive næringsvirksomhet her. Folk skal ikke bare måtte flytte til, eller drive næringsvirksomhet i Slemmestad fordi det er fullt i Asker og Bærum. For å få til en positiv og bærekraftig næringsutvikling i Slemmestad fremover er det nødvendig å drive med aktiv omdømmebygging. Det må være genuine kvaliteter som gjør stedet attraktivt! Disse kvalitetene og særegenhetene er formulert i visjonen for Slemmestad. Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Det er et sted med identitet og særpreg, knyttet til unik geologi, stolt industrihistorie og et blomstrende kulturliv. Oslofeltet Geologisenter et opplevelsessenter Et framtidig Oslofeltet geologisenter kan utformes som et møtested for geologiinteresserte og forskere, og være et internasjonalt kompetansesenter for geologistudenter knyttet opp mot Universitetet i Oslo. I tillegg kan det være et opplevelsessenter for barn, unge og for turister. Det må også kunne fungere som et møtested for lokalbefolkningen. Et turistkontor kan lokaliseres sammen med geologisenteret, og det er naturlig å se på muligheten for et hotell i Slemmestad sentrum, lokalisert nær havna. Arealer til kulturhus med bibliotek og sementmuseum samt kino bør det også avsettes arealet til i Slemmestad sentrum. Det er viktig å se på hele det bygningsmessige i en sammenheng og vurdere muligheter for sambruk og fellesløsninger. Det kan være hotell kurs og konferansesenter i vinterhalvåret, geologisenter fagog publikum hele året (publikum kanskje mest i sommerhalvåret) osv. 5

6 Teknisk infrastruktur og trafikk Hovedmål Den lokale infrastruktur skal bidra til en positiv steds utvikling gjennom å være entydig, sikker, effektiv og miljøvennlig for alle trafikkantgrupper utdrag fra Planprogrammet Slemmestadveien En større utbygging i Slemmestad vil bety økt trafikk på Slemmestadveien. Bare det antallet boliger som allerede er åpnet for i gjeldende kommuneplan, vil medføre utfordringer i forhold til avvikling av trafikken i området. Det må derfor tilrettelegges for nye og forbedrede infrastruktur-tiltak langs hovedveisystemet som fremmer utvikling i området. Slemmestadveien er i dag hovedforbindelsen til planområdet fra nord. Vegen har en trafikk på ca biler ÅDT på grensen mot Asker, og ca biler ÅDT ved Holmen. Vegen har lav standard med mange svinger og det er mange avkjørsler. På mange delstrekninger er vegen smal, og uten fortau eller gang-/sykkelveg. Kollektivfelt er nå under utbygging langs Slemmestadveien fra Hvalstrand til Holmen. Reisetiden med bil til Oslo er ca 35 minutter utenom rushtid, og minutter i morgenrush. Linjeføringen på Rustadveien mellom Slemmestad og Heggedal stasjon. TH. Ny Røykenvei fra Heggedal til E18 i Asker (k-plan for Asker). Tiltak som kan bedre trafikksituasjonen vil være å bygge nye og bedre veier. Ny Røykenvei har vært inne i planer i mange år, men realiseringen av den ligger langt inn i fremtiden. Dersom ny Røykenvei blir realisert, kan trafikk fra Slemmestadveien ledes inn på denne veien. På kort sikt er det mer realistisk å satse på flere kollektivfelter langs eksisterende veier. For i tillegg å bedre avviklingen av trafikken må det også satses på å bedre veistandard, fremkommelighet og sirkulasjon lokalt med flere rundkjøringer, samt en vesentlig bedring av kollektivtilbudet i området. Prinsippskisse av gatenett på Slemmestad. TH. Dagens biltrafikk i atkomstvegene til planområdet, biler ÅDT

7 Bedre sirkulasjonen tverrforbindelser Det bør tilrettelegges for bedre sirkulasjon i det lokale veinettet. Etablere flere veier og gater på tvers, og veiene bør omdefineres veier til gater. Dette innebærer en urbanisering og en høyere standard på gatene lokalt (se illustrasjon Rainer Stange). Fra vei til gate, forslag til ny gatestruktur v/ Rainer Stange. 7

8 Gater strammes opp med beplantning, fortau og robuste materialer i gategulvet. v/rainer Stange Kollektivtransport i området Det er i dag svært lite bevilgninger til utvidelse og opprusting av eksisterende veier i vårt område. Derfor er satsning på bedring av kollektivtilbudet den mest effektive måten å redusere bruk av privatbiler. Det er viktig at folk får flere valgmuligheter. Viktige knutepunkter i Slemmestad - Gamle sentrum, møtet mellom buss og båt (ev. innfartsparkering). Knutepunkt her bør kunne betjene matebusser både til tog og båt. - Bussholdeplass ved innfartsparkering i tilknytning til Rortunet kjøpesenter. Båt fra Slemmestad Dette er et godt tilbud til de som jobber sentralt i Oslo. Folk som skal lenger får lang vei til videre kommunikasjon, og for dem kan det være bedre med buss eller tog. Buss også på Røykenveien Mer utstrakt bruk av buss på Røykenveien bør være et alternativ som kan avlaste trafikk på Slemmestadveien. Her har gamle konsesjonsregler hindret utvikling av et bedre tilbud. Matebusser til båt og tog Dette er busser som plukker opp reisende der de bor og transporterer dem til togstasjon eller til båt. Med matebusser kan man redusere behovet for innfartsparkering. Matebussene kan også bidra til økt bruk av togene på Spikkestadbanen. Det foreslås å oppruste eksisterende vei til Heggedal, Rustadveien, slik at den får en standard som tåler busstrafikk. Dette er en viktig forutsetning for å legge til rette for matebusser til Heggedal stasjon. Det vurderes også muligheter for å gjøre denne veien bedre ved å endre trasse opp fra ny rundkjøring i Eternittveien. Aktuelle matebussruter: - fra Bødalen, Sydskogen til Heggedal. - fra Sydskogen og Bødalen til båt eller til buss videre til Oslo. - fra Slemmestad via Nilsemarka, Torp Høymyr til Heggedal.(Det forutsetter at Rustadveien opprustes). - Fra Åros og Nærsnes til båt eller buss videre til Oslo 8

9 Parkering prinsipper og lokalisering. Parkering i Slemmestad Behovet for tilrettelegging av parkeringsplasser må vurderes for alle tiltak, både i forbindelse med utvikling av boliger, næring og knutepunkter for kollektivtrafikk. Innfartsparkeringer I Slemmestad er det behov for innfartsparkering (fore reisende fra Åros, Nærsnes osv), Eiendommen rett sydvest for Sundbyveien avsettes i planen til innfartsparkering og parkering Dette er en god plassering i forhold til kjøpesenteret, og er spesielt gunstig med tanke på at folk gjerne vil handle på vei hjem fra jobb. Innfartsparkering må suppleres med matebusser. Annen mulig plassering an innfartsparkering kan være ved enden av Boligveien mot Slemmestadveien. Innfartsparkering kan også plasseres i tilknytning til ny rundkjøring i krysset Vaterlandsveien/ Slemmestadveien. Pendlerparkering ved Rortunet kjøpsenter Parkeringsplasser i tilknytning til Rortunet bør øremerkes for pendlere. Gjennomføring av brukerundersøkelse: Hvem bruker (parkerer ved) Rortunet, hvor reiser de fra? Dette kan undersøkes ved å registrere bilnummer og deretter kan man finne adressene på de som parkerer ved senteret. Parkeringsnorm Ny parkeringsnorm for Røyken kommune er under utarbeiding og planlegges vedtatt samtidig med kommuneplanen. Vann, avløp og overvann Kommunalteknisk avdeling i Røyken har gjort en vurdering av vann og avløpssituasjonen i Slemmestadområdet i forbindelse med kommundelplanen. Det er tatt utgangspunkt i en forventet befolkningsøkning i Slemmestad fra ca 7000 innbyggere i 2010 til ca frem mot år

10 Konklusjonen er at det i dag ikke uten videre er kapasitet til å ta imot en slik økning i befolkningen. Det gjelder både vannforsyning og kapasitet på avløpsnettet. Det kreves omfattende utredningsarbeid og store investeringer for å imøtekomme en slik utvikling. Vannforsyning I tillegg at det kreves utredninger vedrørende formidling av vannressurser i eksisterende systemer og mulighet for utvidelse av disse, så er deler av ledningsnettet i Slemmestad sentrum gammelt. Mye er anlagt i forbindelse med sementfabrikken. For å få en bedre oversikt, må hele ledningssystemet analyseres med tanke på kapasitet og kvalitet. Mulighet for tilknytning til Askers ledningsnett bør utredes. Kommunen har en kontinuerlig dialog om vannforsyningen i regionen bla. a annet gjennom Glitrevannverket. Rensing av avløpsvann Avløpsvann fra Slemmestad blir renset i anlegget til VEAS. Fagrådet for Indre Oslofjord der også VEAS er med, er i gang med et strategiarbeid fram mot år Alle kommuner langs indre Oslofjord er med i Fagrådet (også Røyken kommune) og har innflytelse på arbeidet med avløpsrensing i regionen. I dette arbeidet er det mange elementer som skal vurderes, bla klimaendinger, befolkningsvekst osv. Det må antas at VEAS kan ta i mot økning i avløpsmengden som følge av utviklingen på Slemmestad. Kommunen har vært i kontakt med VEAS og de kunne ikke si noe mer konkret. De står ikke klare med planer for utbygging av anlegget, tilpasset en befolkningsvekst i Slemmestad på 7000 personer. Avløpsledningene på Slemmestad er ikke i tilfredsstillende stand. Kommunalteknikk er i gang med å kartlegge ledningsnettet, og rehabiliteringen vil foregå over flere år. Det første delprosjektet er nedlegging av pumpestasjonen ved Rordammen som pumper avløpsvann via Slemmestadveien til VEAS. Denne stasjonen blir erstattet med en pumpestasjon som skal ligge i Slemmestad sentrum og som pumper avløpsvannet via sjøledning videre til VEAS. Overløpet fra Rordammen pumpestasjon går nå i Bøbekken. Med den nye plasseringen vil en kunne føre en overløpsledning på dypt vann ut i fjorden. Dette vil bidra til en renere bekk. Det vil bli tatt hensyn til utviklingen av Slemmestad når anlegget skal dimensjoneres. Da det ikke foreligger detaljerte planer for utviklingen, må en regne med at nye anlegg må bygges når utviklingen starter. Overvann I dag renner mye regnvann inn i overvannsledninger, kloakkledninger og fellesledninger. Det må utarbeides en plan for håndtering av overvann. De faglige prinsippene er mest mulig lokal håndtering og fordrøyning slik at ikke vannføringen i den eksisterende vannveien endres. Tendensen er mer intensive regnskyll og dette må ivaretas slik at ikke avrenningen gjør skade. I forbindelse med en større utbygging må det utarbeides prinsipper for håndtering av overvann. (notat kommunalteknikk) 10

11 Sosial infrastruktur, offentlige funksjoner Hovedmål Slemmestad har nærhet til de viktigste fellesfunksjoner og tilbud. Utdrag fra planprogrammet. Offentlig akse Offentlige funksjoner ligger i aksen sentrum Rortunet i dag, og denne aksen kan styrkes ved å søke å konsentrere denne type funksjoner i dette området. Offentlig akse fra Sentrum til Rortunet Ill: DRMA Arkitekter AS Vekstpotensialet i Slemmestadområdet Slemmestad er det tettstedet i Røyken kommune som ligger nærmest Asker, og man kan anta at stedet derfor har et stort vekstpotensial. Veksten i Vollen/ Bjerkås - området, på Askersiden av fylkesgrensen, har vært stor de siste årene. Mangel på skolekapasiet og den uavklarte situasjonen for Slemmestad- og Røykenveien, gjør at man ikke ønsker å legge opp til ytterligere vekst i dette området i Asker. Dette kan være positivt for utviklingen av Slemmestad, men en opprusting av Røyken- og Slemmestadveien vil også være avgjørende for befolkningstilveksten i Røyken generelt og Slemmestad spesielt. Faktorer som kan påvirke befolkningstilveksten Noen faktorer som antakelig har betydning for befolkningstilveksen i Slemmestad, er den fremtidige standarden på infrastruktur, gater og veier både lokalt og i regionen. Samtidig vil en oppgradering av kollektivtilbudet ha stor betydning for hvor attraktivt Slemmestad vil fremstå, spesielt for pendlere. Dette vil være nært knyttet opp mot om oppgraderingen av veisystemene i Spikkestadkorridoren lar vente på seg. Et godt hurtigbåttilbud samt et bedre busstilbud, spesielt i form av matebuss til Heggedal stasjon, vil ha avgjørende betydning. Med dagens veistandard på Slemmestaveien, vil nødvendigheten av overføring fra biltrafikk til kollektivtrafikk øke i takt med størrelsen på utbyggingen av Slemmestad (i følge utredning fra Asplan Viak). 11

12 Arbeidsplasser i kommunen Røyken har tradisjonelt vært en pendlerkommune, da relativt få av kommunens innbyggere jobber innenfor kommunens grenser (ca. 70 % pendler ut av kommunen). Å skape flere arbeidsplasser i kommunen vil også virke positivt i forhold til de utfordringene den betydelige utpendlingen fører med seg, spesielt trafikkmessig. Røykens bolig- og befolkningssammensetning - betydning for Slemmestad Røyken kommune har en større prosentvis andel eneboliger enn resten av landet. I Slemmestad og Bødalen er det derimot en større variasjon i boligtyper, og boligsammensetningen her likner mer på den man finner i landet generelt. Røyken kommunes befolkning har i dag en typisk forstadsprofil. Denne karakteriseres ved en høy andel barn og unge, og voksne fra 30+ opp til 60 år, en lav andel unge voksne fra ca år, og enn så lenge svært få pensjonister. Dette mønsteret vedlikeholdes gjennom et flyttemønster preget av tap av unge i 20-årene som flytter ut av kommunen, og stort netto påfyll av barnefamilier. Dette mønsteret er svært vanlig i bynære kommuner. Beregningstall fra Norsk institutt for by- og regionsforskning oppgir 3,5 personer per boenhet, hvorav 1,75 er barn under eller i skolealder. Dette har til nå stemt godt i Røyken kommune. Befolkningsprofilen må sees i sammenheng med den store andelen eneboliger i kommunen, da denne boformen i mindre grad passer mennesker under 30 år uten barn, ei heller eldre mennesker. Slemmestad og Bødalen har en mer variert boligmasse enn resten av kommunen. Dermed må man ta utgangspunkt i at også befolkningen er mer sammensatt her. I landet som helhet går man ut i fra at det gjennomsnittlig bor 2,2 personer per boenhet. Den videre analysen vil derfor ta utgangspunkt i at dette også er tilfelle innenfor planområdet. En bymessig utvikling av Slemmestad, spesielt i området innenfor sone 1, vil bety en mindre andel eneboliger i kommunen relativt sett. En slik utvikling, med flere leiligheter og større variasjon i leilighetstyper, vil derfor kunne dreie befolkningsprofilen i retning av flere innbyggere også i alderen år. Det vil også øke attraktiviteten for de over 60 år. Dette er en gruppe som i tillegg vil øke kraftig i fremtiden, som resultat av at barnekullene som ble født etter 2. verdenskrig var store. Levealderen blir også stadig høyere, noe som er viktig å ta med i beregningen. Barnehage og skoledekning Undersøkelse (rapport sosial infrastruktur) viser at det i de nærmeste årene er tilstrekkelig kapasitet både på barne- og ungdomsskole. Det vil først etter noen år med utbygging være nødvendig med flere plasser. Da kan det være aktuelt å utvide eksisterende barneskole i høyden, flytte skolegrenser og/eller bygge nye skoler. Barnehagedekningen ser også ut til å være tilfredsstillende nærmeste årene. Hvis behov for flere, har det vært fremme en ide å opprette en døgnåpen maritim barnehage i sentrum Vaterland. Dette vil kunne fungere som et godt treffsted for hele familien både på hverdager og i helgene. Ved en større utbygging i Nilsmarka og Tåje må behovet for barnehage området vurderes. Røyken kommune har i dag en videregående skole, den ligger i Midtbygda. Ved elevtallvekst vil Røyken videregående skole kunne utvides noe. Det er også ledig kapasitet ved Lier videregående skole som kan benyttes. Areal til skoleformål avsettes på vestsiden av idrettsplassen der det i dag er midlertidige brakker for ungdomsskolen. Folkeparken i Nilsemarka vil også kunne utgjøre en arealreserve i forhold til fremtidige behov for skoletomter. 12

13 Helse og omsorg De største utfordringene i forhold til sosial infrastruktur vil man på sikt møte innenfor eldreomsorgen. Andelen eldre over 80 i kommunen vil øke fra rundt 500 i 2010 til 1400 i Det er dag ikke ventetid på helse- og omsorgstjenester, men det er en uforholdsmessig stor andel av kommunens eldre som bor på institusjon. Grunnen til dette er at det finnes svært få omsorgsboliger/tilrettelagte boliger for eldre. Behovet for slike boliger vil derfor være stort, spesielt med tanke på at andelen eldre vil øke betraktelig de neste årene. I tillegg vil hjemmebaserte tjenester måtte utgjøre en stor andel av eldreomsorgen. Viktige prinsipp vil derfor være universell utforming av nye boliger, samt nærhet til servicefunksjoner. På bakgrunn av dette vil nybygging og opprustning av boliger i området rundt Rortunet være det mest hensiktsmessige med tanke på å tilrettelegge for boliger tilpasset beboere med omsorgsbehov. Det vil også være viktig med dagtilbud, også dette kan løses i tilknytning til Rortunet (evt. sentrum). Behovet for omsorgsfunksjoner knyttet til demens vil øke med en aldrende befolkning. Det er derfor viktig at eldre som har et ønske om og mulighet til å klare seg mest mulig på egen hånd, må få muligheten til dette, på den måten kan plasser på pleieinstitusjon blir benyttet av de som virkelig trenger det, slike institusjoner trenger ikke å være plassert like sentralt som tilrettelagte boliger. Det er også behov for boliger for psykiske pasienter og rusmissbrukere, dette er funksjoner som gjerne kan plasseres i tilknytning til, men utenfor, Rortunet/sentrum-aksen. Tilrettelagte boliger for barn med alvorlige funksjonshemninger vil det også bli behov for. I Pleie- og omsorgsplanen anbefales det å etablere fire plasser i Slemmestad. Kultur Sekkefabrikken har blitt kommunens kulturhus. Den skal nå opprustes og rehabiliteres. Et godt kulturtilbud ligger til grunn i visjonen for Slemmestad. Det er viktig for kulturen å ta vare på historien, men det er også avgjørende å se mulighetene i det nye. Kunstutstilling i Slambassengene er et godt eksempel på at de to kan kombineres. Fra Kunst rett Vest i Slambasseng I, høst 2007 Kulturskolen har allerede i dag 200 elever på venteliste, og har i denne sammenhengen behov for større eller flere lokaler. Til dette formålet kan for eksempel gjenbruk av administasjonsbygningene være aktuelt. I forhold til kulturskolen er det viktig å ha i tankene at ønsker om tilbud kan endre seg, noe som gjør at behovet for lokaler hele tiden kan forandre seg. Biblioteket er i dag et viktig samlested for hele befolkningen, både unge og eldre. Det er viktig at et slikt tilbud holder tritt med en befolkningsøkning, og biblioteket vil trenge større lokaler. I kombinasjon med et geologisenter og sementmuseum vil man kunne skape et større opplevelsessenter, som også vil trekke andre enn lokalbefolkningen. Et slikt senter kan plasseres i tilknytning til gamle fabrikklokaler, og samtidig være et godt startpunkt for ulike geologiturer. 13

14 Kjedekorall fra Langøya, tegning av Hedvig Østern. Bilder fra Geologimuseets hjemmeside Geologer og geologistudenter fra hele verden kommer til Slemmestad for å studere avsetninger i bergartene. Innenfor et ganske lite område finnes et rikt utvalg bergarter fra jordens urtid og oldtid, bl.a. med rike fossilforekomster. Fra siste istid er det også bevart løsmasser som er viktig for landskapsutforming og jordbruk i Røyken. Slemmestad er en del av Oslofeltet. Dette ble dannet i slutten av jordens oldtid, for ca. 280 millioner år siden. På denne tiden førte vulkansk aktivitet til jordskjelv, og det ble dannet store synkeforkastninger. På grunn av disse, er det bevart smeltebergarter og avsetningsbergarter som kalkstein, skifer og sandstein. I avsetningsbergartene finnes fossiler. (Fra Geologimuseets hjemmeside) Det finnes i dag en liten svømmehall i Spikkestad. Med den befolkningsveksten som forventes i årene som kommer, så er det behov for flere i kommunen. En ny og moderne svømmehall bør plasseres sentralt i Slemmestad, med god tilgjengelighet fra skolene. Transformasjon og gjenbruk av eksisterende bygninger kan være aktuelt i forbindelse med opprettelse av flere nye funksjoner. (se eget avsnitt om dette) Fritid/rekreasjon, idrett og friluftsliv Slik status er i dag er det stor kapasitet og tilbud når det gjelder sommeraktiviteter i Slemmestad. Slemmestad idrettspark har nylig fått et helt nyrenovert fotball- og friidrettsanlegg. På samme nivå ligger også et stort sandvolleyball- og sandhåndballanlegg. Med idrettshallen, Klubbhuset, Kiosken, Garderobebygget, ballbingen og terrenget rundt har dette blitt en flott idrettspark. Det bygges også skaterampe vis a vis (ved ungdomskolen). Da dette er et område som tilbyr mange aktiviteter for barn og unge er det viktig at det opparbeides trygg adkomst med gang- og sykkelveier hit, for hele Slemmestads befolkning. Folkepark i Nilsemarka Dette området vil henge sammen med det som nå forvandles fra en søppelfylling til en friluftspark opp mot Nilsemarka. Her legges det til rette for turstier, og det beplantes med ny vegetasjon. Fra dette parkanlegget er det muligheter til å knytte sammen flere at de gamle turveiene med de nye, se forslag til turveier (temakart grønnstruktur). Her kan det også legges til rette for ski og skøyteaktiviteter på vinterstid, i dag er mange avhengig av bil for å komme seg ut i marka. Nærmeste skøytebane finnes i dag på Bjerkås. Det er også viktig at turstier generelt holder en god kvalitet, og gir enkel tilgang til grøntarealer. Uteområdet ved barneskolen med scateanlegg, fotball, basketballanlegg fungerer som en god møteplass med muligheter for fysisk aktivitet. Strandsonen Strandsonen langs Oslofjorden er kanskje Slemmestads mest attraktive friområde. Til tross for dette er den i liten grad opparbeidet og lagt til rette for fritidsaktiviteter. Her er det store muligheter for å finne gode løsninger for badeplasser og aktivitetsanlegg som for eksempel ball leik, scatepark, båthavn. Adkomst til strandsonen tilrettelegges med parkering og gode turveier. Enkle 14

15 tilretteleggingselementer som bålplass, lavvo og utsiktsbenker er også noen av elementene som må inn. Det er viktig å holde på eksisterende og etablere nye smett fra sentrum og boligområdene og ut til kysten. Deler av strandsonen i Slemmestad har ikke alltid vært like godt tilgjengelig på bakgrunn av at industrien har beslaglagt både store arealer og bygget barrierer som har hindret adkomsten. Opparbeidelse av kyststien fra sentrum og til Tåjestranda vil muliggjøre en mer aktiv bruk av dette området. Det er planer om folkepark, badepark og båthavn på Tåjestranda, og den gamle fyllinga er inkludert som friareal. Det er viktig at en eventuell båthavn ikke beslaglegger større arealer på land. Ideprosjekt Tåjestranda (Asplan Viak) I dag brukes bryggen langs Odden Boligsameie, deler av Slemmestadskråningen, Oddestranda og Oddebjerget til bading og andre friluftsaktivieter også utenfor badesesongen. Barnehage på besøk i fjæra. Foto:Ingrid Kirkerud 15

16 Landskap og grønnstruktur Hovedmål Det er en sammenhengende grønnstruktur og strandområdene er tilgjengelige for allmennheten. Hentet fra planprogramemt. Fem grønne fingre Landskapet i Slemmestad Grovt sett kan Slemmestads topografi deles inn i 3 høydenivåer: 1) Sletta 2) Åsryggen og 3) Kollene på platået. Slemmestad sentrum og store deler av de sentrumsnære boligene ligger på en elveslette, og utgjør det første, det laveste nivået. Midt på sletta slynger Bøbekken seg slakt nedover mot havna. Den tette vegetasjonen langs med elva er en av slettas viktigste romdannende element. Bøbekken er sterkt påvirket av utbygging langs bekken, kloakkutslipp, avfall, forsøpling m.v., noe som har medført at livet og forholdene i bekken ikke lenger er tilfredsstillende mht. bla. fauna og rekreasjon. Nesset og Heimannsåsen utgjør det andre høydenivået. Disse tett bevokste åsryggene reiser seg bratt opp fra Slemmestadsletta og fjorden, og skaper en tydelig romlig avgrensning i sentrum. Industrifeltet nede på sletta avgrenses i nord av en markant bergvegg som stiger ca. 40 meter rett opp. Oppe på dette platået, kalt Tåje, ligger de mange og karakteristiske øst/vest-gående kollene. Kollene danner et småskala landskap, med romlige strukturer. Høyden på kollene varierer fra 35 til 40 meter, og utgjør det tredje høydenivået. På vestsida av riksvegen ligger Nilsemarka og Nordmarka. Her har landformene en større skala, og er ikke småkupert slik som på østsiden av vegen. 16

17 Strandsonen i Slemmestad kan deles inn i 4 ulike typer Bratt svaberg: Sørøst for sentrum finner vi en urørt kystlinje bestående av svaberg med tett skog oppover i lia. Dette sammenhengende beltet langs kysten fra Slemmestad brygge og sørover mot Nærsnesbukta består i hovedsak av naturreservater. Kaifront: ved industrikaia og ved boligområdet på Odden er en presis avgrenset kaifront. Utfylt kystlinje: Fra industrikaia og et stykke nordover fra sentrum er kystlinjen utfylt med masser. Slakt frodig bakland: Mellom Slemmestad sentrum og Bjerkås i Asker kommune ligger Tåje-området. Området er en blanding av gamle industrilokaler, spredt boligbebyggelse og friområder langs sjøen, naturstrand og har skifrig dekke. Terrenget er lett kupert og med åpen vegetasjon. Sørøst for Slemmestad brygge ligger flere øyer av stor betydning for dyre-, plante- og fuglelivet. Øyene ligger like inntil planavgrensningen for kommunedelplanen, og vil kunne påvirkes av tiltak forårsaket av den ferdige kommunedelplanen. Flere av øyene er vernet i medhold av naturvernloven, og noen av dem har også ferdselsrestriksjoner for å verne om fuglene i hekketida. (Deler av tekst hentet fra Forslag til kommuneldelplan for Slemmestad , Statkraft Grøner AS datert ). Utvikling av grønnstrukturen Grønnstrukturkartet over Slemmestad viser de grøntområdene og turveiene som er viktig å ta vare på og utvikle i tråd med annen utbygging i Slemmestad. Desto tettere det bygges i sentrum, jo større behov vil det bli for opparbeidede grøntområder. Det finnes mange steder der trafikkarealene, industriarealer og restarealer flyter over i hverandre. Det kan derfor være litt vanskelig og stedvis rotete å finne frem i Slemmestad som fotgjenger eller syklist. Samtidig er det mange flotte områder som det er verdt å oppsøke for å få litt rekreasjon i sitt eget nærmiljø. Det er gode muligheter for å fremheve og utvikle turveiene gjennom og forbi høydedrag, bekkedrag, de store betongkonstruksjonene, havna, kysten og innlandet bakenfor. Det er viktig å prioritere og å utvikle de 2 friluftsområdene som ligger i strandsonen som etter hvert kan bli de fremtidig Badeparkene. Videre har vi mulighet til å etablere gode parker og plasser for allmennheten som vi i planen kaller: Havneparken, Sletta og Rordammene. Disse ligger som perler på en snor og vil med en god turvei imellom binde gamle og nye Slemmestad sentrum sammen! (se temakart grønnstruktur) Idrettsparken rundt Slemmestad Idrettsforening og folkeparken mot Nilsemarka videreutvikles med gode forbindelse til resten av Slemmestad. Dermed kan disse områdene bidra til å forlenge aksen mellom Marka i vest og Oslofjorden i øst! Slemmestadveien er den viktigste innfartsåren og oppgraderes med adskilt gang-/sykkelvei og trerekke på nedsiden i forhold til terrenget. Både Eternittveien, Vaterlandsveien. Boligveien og Sundbyveien strammes opp med mindre trerekker. Boligveien opparbeides som miljøgate og som hovedfartsåre for fotgjengere. Bøbekken og Rordammene Dette vassdraget er verdifullt både med tanke på opprettholdelse av biologisk mangfold og for friluftsliv/rekreasjon. Det er allerede planlagt at Bøbekken skal åpnes og avløpsnettet skal oppgraderes for å bedre vannkvaliteten i vassdraget. I den forbindelse planlegges det et sammenhengende gang- sykkelvegnett mellom Rortunet og sentrum. Øvre og Nedre Rordammene er viktige innslag med vannspeil og fugleliv. Dette er attraktive områder med vegetasjon som kan nyttes til å gå langs eller stoppe opp å dvele litt ved på en fremtidig benk. 17

18 For å aktivisere områdene langs bekken kan det legges interessante funksjoner langs denne. I forbindelse med utvidelse og opprusting av Rortunet kjøpesenter skal dette området rustes opp. Bømarka og Slemmestadåsen skal være tilgjengelig både for lokalbefolkningen og for besøkende. Det er viktig å bevare eksisterende og opparbeide gode turveier inn til og rundt disse områdene, se kart. For å oppleve høydedragene med naturlige utsiktspunkter etableres stier, trapper og noe møblering for å gi allmennheten utsiktsmuligheter. Vi har registrert 4-5 slike og ber om innspill til flere. Parker, områder rundt offentlige bygg og hager Ved nytt utløp fra Bøbekken er det muligheter for å etablere en sentral havnepark med god forbindelse til bryggeanleggene. Uteområdene, små plasser, torg og gater i Vaterlands kvartalet med sentrale funksjoner som Sekkefabrikken Kulturhus, Kulturskolen Bibilioteket og Cementmuseet oppgraderes med vegetasjon og solide materialer i gategulvet. Lenger opp langs Bøbekken ligger barneskolen, eldresenteret og kirken som et naturlig parkdrag langs Sletta. Disse områdene bør få et ansiktsløft med vakker linjeføringer, bevisst møblering og materialbruk. Det finnes mange fine hageanlegg i de nærliggende eneboligområdene som gir tettstedet et grønt og levende utrykk som er viktig å ta vare på. Der det finnes smett som kan forbli naturlige bindeledd i grønnstrukturen, ber vi om at disse formaliseres for eksempel i en plan. Beskrivelse av turveier, se temakart grønnstruktur Turvei A: Hovedaksen mellom Bøskogen og Tåje kan etableres ved en god turvei som knytter disse områdene via Friluftsparken og overgangen ved Statoil. Alternative avstikkere er merket som A1, A2 osv. Turvei B: Oltidsveien, den bør stedvis oppgraderes som en bredere og gruset turvei. Turvei C: Turveien langs Bøbekken bør videreføres også sydover fra industriområdet og bort til Prestenga der hvor det er etablert en naturlig overgang ved den gamle Schwabbas, (teppefabrikken) som fører rett innpå Snipeveien i nordlig retning og G/S opp til Morberg i sørlig retning. Turvei D: Kyststien. Det er viktig å realisere en trase fra sentrum og bort til Tåje. Turvei E: Geologistiene er merket som turvei E. Det er ønskelig å etablere en ny geologisti som kan merkes E2. Tursti F: Adkomst opp til utsiktspunktene Tursti G: Andre viktige turveier på eksisterende veier. Geologitur. Foto Nina width 18

19 Miljø og klima Hovedmål Slemmestad er en ren og ryddig småby med miljøet i fokus. Hentet fra planprogrammet. Biologisk mangfold i planområdet Med biologisk mangfold eller biodiversitet menes summen av artsmangfold, genetisk mangfold og økologisk mangfold i et område. I forbindelse med kommunedelplanen ble det laget en rapport om biologisk mangfold. Materialet som ble presentert i rapporten var i hovedsak basert på registreringer og kartfestinger som allerede er gjennomført innenfor planområdet. Meningen var å identifisere viktige biologiske lokaliteter på land, i vassdrag og langs strandsonen. Registreringer var hovedsakelig konsentrert om områder med utbyggingspress, områder som ikke er kartlagt tidligere, områder med mangelfull informasjon samt områder der det er gjort interessante funn i tillegg til de eksisterende verneområdene er de mest interessante funnene gjort i Tåjeområdet. Dette er undersøkt og blir presentert i tabellform i rapporten. Rapporten konkluderer med å anbefale at deler av Tåjeområdet bør fremstå som et parkanlegg. Det gjelder både deler av de høyereliggende, skogkledte områdene og områdene langs sjøen, der det er et stort potensial for å bygge en større bade- friluftspark. Her følger drøftingen fra rapporten: Av områdene nr. 13 (Tåje Nordvest), 14 (Tåje Vest) og 15(Tåje sør) er det nr. 13,Tåje Nordvest som fremstår som den mest interessante lokaliteten. Rik edelløvskog på kalkrik grunn er en nasjonal sjelden naturtype som kvalifiserer til høy verdi. Etter inventeringer av sopp er det bekreftet at denne lokaliteten har verdi A (svært viktig) på grunn av forekomst av flere sjeldne og rødlistede sopparter. Område nr. 15 har verdi B (viktig) både ved at den har et relativt høyt mangfold og innslag av rødlistede arter som flueblomst og sølvasal, men er noe fattigere på sopp enn områdene nr. 13 og 14. Område nr. 14 ligner område nr. 13 ved lik soppflora på ryggen, men mangler den rike skråningen på nordsiden av område nr. 13. De tre kalkryggene (område nr. 13, 14 og 15) kan utgjøre viktige opplevelseskvaliteter ved en evt. utbygging av området, og vil være et tilleggsargument for å ta vare på kalkryggene. Erfaringsmessig vil slike inneklemte kalkrygger i framtidige boligområder kunne bli betydelig påvirket av slitasje og ferdsel, med negative effekter på flora og biologisk mangfold for øvrig. Kanalisering av ferdsel kan være et effektivt tiltak for å ivareta naturverdier i slike områder, og det bør sikres biologisk kompetanse i forbindelse med en evt. utbygging (3). I forbindelse med en evt. utbygging av området, kan en nevne flere avbøtende tiltak, deriblant: - Under utbyggingsfasen bør en i størst mulig grad unngå de verdiklassifiserte naturtypene. - Sprengning, påfylling av masser, skjæringer m.v. for tilrettelegging for ferdsel (kanalisering) bør unngås i de verdiklassifiserte naturtypene. - Kalkryggen/deler av kalkryggen med bl.a. flueblomst bør vurderes inngjerdet for å prøve å sikre forekomsten mot slitasje. - Naturtypelokalitetene bør vurderes gitt en status i plan som sikrer artene bedre vern. Forurensning i grunnen I Slemmestad har det vært en rekke forskjellige industrier opp gjennom tidene. Mange av disse har benyttet lokale områder til å deponere avfall fra produksjonen. Innenfor planområdet kan det forekomme forurenset grunn både på land og i sjøen. En del av denne forurensningen er knyttet til sementfabrikkens virksomhet. Noe av dette er allerede kjent, men det er kanskje forhold som er 19

20 ukjente for oss i dag, dette bør utredes nærmere. Røyken kommunen har i dag ikke oversikt over disse områdene. Det er etablert dialog med Norcem om opprydning av forurensing på Tåje stranda. Norcem har kartlagt hva som har blitt deponert i perioden Det er nå satt i gang opprydnings tiltak i dette området. Det er også gjort henvendelser til Norcem om rapporter på status i andre områder de tidligere har benyttet til deponering av avfall. Det bør lages en plan for kartlegging opprydding i de gamle industriområdene og ute i havnebassenget. Før bygging i tidligere industriområder vil det bli stilt krav om at undersøkelser av grunnen er foretatt. Geologi og grunnforhold Radon I områdene rundt Slemmestad er det store forekomster av alunskifer og en del granitter som avgir til dels store mengder radongass. Leire På flatene i elvedalen rundt Bøbekken kan det være forekomster av kvikkleire Boligveien ble i sin tid stengt på grunn av at grunnen ikke tålte belastningen fra trafikken. Ved nybygging og opprusting av veier må det tas hensyn til lokale grunnforhold. Faren for ras/utglidning må utredes. Flomfare - springflo Flomfaren knyttet til Rordammen som ligger langs Bøbekken i nærheten av Rortunet kjøpesenter er i Kommunens ROS - analyse vurdert som svært liten. Områdene langs kysten kan i noen tilfeller være utsatt for Springflo. Nyplanlegging innenfor området må ta hensyn til fremtidige stigninger i havnivået. Massehåndtering, gjenbruk av masser Gjenbruk av masser lokalt i bør vurderes i forbindelse med store utbygginger. Støy Støy fra industrivirksomheten på havna. Sentralt i Slemmestad er det i dag en del klager på støy fra sementbiler og fra lossing av sement fra båter. Ved eventuell etablering av nytt moderne distribusjonsanlegg for sement vil det bli stilt strenge krav til innføring av tiltak mot støy. Ved etablering av nye boligområder i nærheten vil det ble stil krav om helhetlig vurdering av støysituasjonen. Støy fra sterkt trafikkerte veier Slemmestadveien utgjør nok det største støyproblemet i dag, økt utbygging vil mest sannsynlig ikke bare føre til mer trafikk på denne veien men også på en del lokalveier/ boligveier. Hvilke veier dette gjelder må utredes og ulike tiltak må vurderes. Det må være et mål at man har støyverdier i samsvar med støyretningslinjene og at nye utbyggingsområder plasseres på grunnlag av kunnskap om støy. Energibruk En større utbygging i Slemmestadområdet krever at men vurderer energibruk på flere områder. Det gjelder tiltak for å redusere transportbehov generelt, ved rasjonell og gjennomtenkt utbygging av infrastruktur som hovedveier, gang/sykkelveier. Energibruk kan også reduseres ved gjennomtenkt utforming av bebyggelse, bevisst valg av materialer og byggemetoder og ved bruk av fornybare energikilder. 20

Kystbyen Slemmestad 2030

Kystbyen Slemmestad 2030 Kystbyen Slemmestad 2030 Sammendrag delutredninger og temarapporter Kommunedelplan for Slemmestad Vedlegg til planbeskrivelse, 7.juni 2011 Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by

Detaljer

Slemmestad 2030. Kommunedelplan for Slemmestad Forslag til planprogram. Røyken kommune

Slemmestad 2030. Kommunedelplan for Slemmestad Forslag til planprogram. Røyken kommune Slemmestad 2030 Kommunedelplan for Slemmestad Forslag til planprogram Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Det er

Detaljer

Kystbyen Slemmestad 2030

Kystbyen Slemmestad 2030 Kystbyen Slemmestad 2030 BESTEMMELSER TIL KOMMUNEDELPLANEN FOR SLEMMESTAD I RØYKEN KOMMUNE PBL 11-5 Vedtatt 01.12.2011 Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden

Detaljer

Slemmestad 2030. Kommunedelplan for Slemmestad Forslag til planprogram. Røyken kommune

Slemmestad 2030. Kommunedelplan for Slemmestad Forslag til planprogram. Røyken kommune Slemmestad 2030 Kommunedelplan for Slemmestad Forslag til planprogram Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Det er

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Partiprogram Sande KrF 2015-2019

Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Vedtatt av styret 27.5.15 KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet,

Detaljer

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO

PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO PLANPROGRAM MED KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING FOR RETIRO Plannr. 200611, versjon 10.01.2013 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1 Situasjon og utviklingstrekk 3 1.2 Formål med planarbeidet 3 2.

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger

Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området. Kommuneplanens forutsetninger Mars 2009: Framtidig utvikling av Holmen - Slependen området Kommuneplanens forutsetninger 65 000 innbyggere i 2030? Høyt anslag 75 000 Middels 65 000 Lavt 55 000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000

Detaljer

Kystbyen Slemmestad 2030

Kystbyen Slemmestad 2030 Kystbyen Slemmestad 2030 Kommunedelplan for Slemmestad Planbeskrivelse tema del 1 Sammendrag 2.februar 2011 Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og grønne

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato:20.08.01 HINDHAMAR AS 1 2 1. Stedets avgrensning Området avgrenses av: åsen fjorden Elstangen næringsområde Trøgsle 3 2. Sentrum Innspill fra ressursgruppe: Hotellet ses på av mange som Sundvollen sentrum. Sentrum må være det

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Røyken kommune - kommuneplanens arealdel 2015-2027 - innsigelser

Røyken kommune - kommuneplanens arealdel 2015-2027 - innsigelser Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref Dato 2014/188 15/5222-9 30.05.2016 Røyken kommune - kommuneplanens arealdel 2015-2027 - innsigelser Det vises til oversendelse

Detaljer

Kommunedelplan for Slemmestad drøfting av alternativer forslag til arealbruk

Kommunedelplan for Slemmestad drøfting av alternativer forslag til arealbruk Slemmestad 2030 Kommunedelplan for Slemmestad drøfting av alternativer forslag til arealbruk Utkast, 5.januar 2011 Visjon for Slemmestad 2030: Slemmestad er en levende liten by med nærhet til fjorden og

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON

OPPDRAGSNAVN Tittel Oppdragsnr: xxxxxxx Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11. OPPDRAGSGIVER Per Ola Jentoft Bjørn Rognan OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Dokumentnummer: 2 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no

Detaljer

Fornebu fra planer til ferdig by

Fornebu fra planer til ferdig by Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

Oppstart av detaljregulering

Oppstart av detaljregulering Ringerike kommune v/guro Skinnes Miljø- og arealforvaltning, plan ADRESSE C O WI A S H vervenmoveien 4 5 3 5 1 1 H ønefoss TLF +4 7 0 2 6 94 WWW c owi.no DATO 2 6.0 6.15 SIDE 1 /5 REF hebe OPPDRAGSNR A

Detaljer

Slemmestad KDP Trafikkutredning av utbyggingsscenarier

Slemmestad KDP Trafikkutredning av utbyggingsscenarier NOTAT Til: Dagny Marie Bakke, Røyken Kommune Kopi Fra: Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: 14.6.2010 Slemmestad KDP Trafikkutredning av utbyggingsscenarier BAKGRUNN Slemmestad planlegges utviklet til

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter

Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter 1. Planstatus og avgrensning Området for nytt kirke- og kultursenter er regulert til midlertidig innfartsparkering og fremtidig bypark (IP2)

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser NORDREISA KOMMUNE 2013-2025 Her gis en norm for lekeplasser i forbindelse med utbygging av nye boligområder. Norm for lekeplasser

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE PlanID: 2012007 Arkivsaksnr: 11/2211 Dato: 13.08.12 Revidert: Varsel om oppstart: 31.01.12, 28.03.12

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 2011-01-28 Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957 PLANBESKRIVELSE 1.0 INNLEDNING 1.1. OPPDRAGSGIVER Planen fremmes av Drammen

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF1: Utvidelse av Oredalen Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens arealdel.

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for Detaljplan småbåthavn Tofte Strand 180914

Reguleringsbestemmelser for Detaljplan småbåthavn Tofte Strand 180914 Reguleringsbestemmelser for Detaljplan småbåthavn Tofte Strand 180914 1 GENERELT. Planområdet er regulert til følgende formål: Bruk og vern av sjø og vassdrag: Småbåthavn (SB) Ferdsel (F) Bebyggelse og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE

Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE ! Vedlegg 1 Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE 1. Bakgrunn Tiltakshaver er Fides Eiendom Levanger AS. Forslagsstiller

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status

KOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status KOMMUNEDELPLAN FOR HIS BYDELSSENTER -status Status Vedtatt planprogram 11.02.15 Lokalt planverksted 10.03.15 Innspill Utredninger Plankart og bestemmelser Eksisterende forhold Grønnstruktur Biologisk mangfold

Detaljer

Forslag til områderegulering for Hunstad Sør. Utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn

Forslag til områderegulering for Hunstad Sør. Utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn Byplankontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2013 19766/2013 2010/6923 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/26 Komite for plan, næring og miljø 11.04.2013 Forslag til områderegulering for

Detaljer

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Oddrun Bårdgård Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 09/1087-22 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Oddrun Bårdgård Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 09/1087-22 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Oddrun Bårdgård Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 09/1087-22 Klageadgang: Nei FASTSETTING AV PLANPROGRAM Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Beskrivelse av soner, delområder og hensynssoner Kommunedelplan for Slemmestad Vedlegg til planbeskrivelse, 7.juni 2011

Beskrivelse av soner, delområder og hensynssoner Kommunedelplan for Slemmestad Vedlegg til planbeskrivelse, 7.juni 2011 Kystbyen Slemmestad 2030 Beskrivelse av soner, delområder og hensynssoner Kommunedelplan for Slemmestad Vedlegg til planbeskrivelse, 7.juni 2011 Røyken kommune, plan- bygg og oppmålingsenheten. Visjon

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG VÅGAN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG PLAN NR. 210 Dato: 29.05.13 Dato for siste revisjon (Vågan kommune): 03.02.14/27.08.14 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

SAMLET KONSEKVENSANALYSE FOR UTBYGGINGSOMRÅDER FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN 2014-2026 AREALDELEN

SAMLET KONSEKVENSANALYSE FOR UTBYGGINGSOMRÅDER FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN 2014-2026 AREALDELEN SAMLET KONSEKVENSANALYSE FOR UTBYGGINGSOMRÅDER FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN 2014-2026 AREALDELEN Tjøme kommune 15. juli 2014 Kart over foreslåtte utbyggingsområder (Se egne konsekvensutredninger for det

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart sist revidert 26.11.10.

1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart sist revidert 26.11.10. Bestemmelser Områderegulering Kyrkjebygd Åseral kommune Endret iht. 1 gangs behandling, utgave D, 26.11.2010 1 Fellesbestemmelser 1.1 Plankart Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER

DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER Dato: 10.6.2014 Vedlegg... DETALJREGULERING FOR SJØSIDEN KJØPESENTER Planbeskrivelse Varsel Planoppstart Navn på plan/tiltak: Reguleringsendring for del av Sjøsidenkvartalet Kommune: Vefsn kommune Stedsnavn:

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012

Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 Hurum kommune Arkiv: L23 Saksmappe: 2012/2235 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 12.11.2012 A-sak. Offentlig ettersyn-forslag til reguleringsplan for boliger 53-550 m.fl, Sætre- Lindås park AS Saksnr Utvalg

Detaljer

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

BILDE. xxxxxxxxxxxx PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse: Eigersund kommune PLANBESKRIVELSE for "xxxxxxxxxxxx" områderegulering/detaljregulering BILDE Beskrivelse er datert: Dato for siste revisjon av beskrivelse: Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx

Detaljer

Sentrumsutvikling på Saltrød

Sentrumsutvikling på Saltrød Sentrumsutvikling på Saltrød Næring Miljø Utvikling Møteplasser Michael Fuller-Gee Sjefarkitekt / byplanlegger Arendal kommune Investering Bolig Malene Rødbakk Byplanleggerstudent ved Ås Universitet Hva

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer

Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel

Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Holmen og Landøen vel Fra veikryss til møteplass... Holmen svømmehall ferdig 2017 Landøya ungdomsskole ferdig 2018 Nesbru

Detaljer

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan

Detaljer

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet Behandlet i kommuneplanutvalget 16. oktober og 6. november 2013

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

Spikkestadkorridoren

Spikkestadkorridoren En sentral transportåre i Asker og Røyken - i periferien av to fylker, - i periferien av to veiregioner, - i periferien av jernbanesystemet. Spikkestadkorridoren omfatter: Spikkestadlinjen (tog) Røykenveien

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Lillehammer, 8.5.2014 Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Sjekklisten er gjennomgått og lagt til grunn for planarbeidet i Reguleringsplan for Flugsrud skog,

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

forum for natur og friluftsliv

forum for natur og friluftsliv Fylkeskommune v/ Planavdelinga Pb. 7900 5020 Bergen Bergen, 12. april 2013 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet høringsuttalelse Forum for Natur- og Friluftsliv (FNF) er et samarbeidsnettverk

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Gidske Houge, tlf 37013760 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2013/5461 / 29 Ordningsverdi: 09062013-17 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret

Detaljer

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4

Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Planbestemmelser 5018 - Norheim næringspark del 4 Arkivsak: 09/2016 Arkivkode: PLANR 5018 Sakstittel: DETALJREGULERING FOR NORHEIM NÆRINGSPARK DEL IV - DEL AV 148/947 MFL Godkjent i Karmøy kommunestyre

Detaljer

Plankode: Sonekode:. xx.xx Sist revidert DD.MM.2012 Reguleringsplan vedtatt: xx.xx.12

Plankode: Sonekode:. xx.xx Sist revidert DD.MM.2012 Reguleringsplan vedtatt: xx.xx.12 SANDE KOMMUNE Bestemmelser til detaljreguleringsplan for: HANEKLEIVA NÆRINGSOMRÅDE Plankode: Sonekode:. xx.xx Sist revidert DD.MM.2012 Reguleringsplan vedtatt: xx.xx.12 I medhold av 12-12 i Plan- og bygningsloven

Detaljer

SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen

SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL.

Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Planbeskrivelse 4016-1 GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR. 143/13 MFL. Arkivsak: 11/910 Arkivkode: PLANR 4016-1 Sakstittel: PLAN 4016-1 - REGULERINGSPLAN FOR GUNNARSHAUG - ENDRING FOR GNR/BNR 143/13 M.FL. Dato:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN 2012102 SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA Datert 6.12.2013... 1 Formål med reguleringsplanen 1.1 Formål Formålet

Detaljer

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Innhold: I. Innledning II. Formål III. Prosess IV. Behov for utredninger V. Føringer for planarbeidet I. Innledning I henhold til plan og bygningslovens

Detaljer

Saksbehandler: Elin Lunde Arkiv: REG 2819 Arkivsaksnr: 07/11913 Løpenummer: 779/08. Utvalg Planutvalg 25.10.2007 Planutvalg 31.01.

Saksbehandler: Elin Lunde Arkiv: REG 2819 Arkivsaksnr: 07/11913 Løpenummer: 779/08. Utvalg Planutvalg 25.10.2007 Planutvalg 31.01. Utvalg Planutvalg 25.10.2007 Planutvalg 31.01.2008 Bystyret FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN DYBDALSHEI II 2.GANGS BEHANDLING A B C D F E Sammendrag Bakgrunn for saken Kommunal behandling av planforslaget:

Detaljer

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR 402 - RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring... 1. 2 Beliggenhet... 2

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR 402 - RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring... 1. 2 Beliggenhet... 2 Oppdragsgiver: Storebrand Eiendom AS Oppdrag: 535323 Planbistand Storebrand - Slemmestad Dato: 2014-06-04 Skrevet av: Kari Kiil Kvalitetskontroll: Hans Baalerud STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR

Detaljer

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden - i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot

Detaljer

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16 Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt

Detaljer

Reguleringsplan for Grepan i Tjøme kommune foreløpig vurdering

Reguleringsplan for Grepan i Tjøme kommune foreløpig vurdering Tjøme kommune Rødsgt. 36 3145 TJØME Deres ref Vår ref Dato 200500079 /MT 09.05.06 Reguleringsplan for Grepan i Tjøme kommune foreløpig vurdering Miljøverndepartementet viser til kommunens brev av 30. januar

Detaljer

MOBILITET OG BEVEGELSE

MOBILITET OG BEVEGELSE MOBILITET OG BEVEGELSE DAGENS REGIONALE KOLLEKTIVtilbud Oslo 21 min Oslo S. Asker Aker Brygge 9 min 44 min 46 min 31 min 30 min Blakstad 36 min Heggedal stasjon 25 min 7 min Slemmestad 700 meter MORGENDAGENS

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

asplanviak.no NOTAT INNSPILL TIL KOMMUNEDELPLAN FOR SLEMMESTAD I RØYKEN KOMMUNE

asplanviak.no NOTAT INNSPILL TIL KOMMUNEDELPLAN FOR SLEMMESTAD I RØYKEN KOMMUNE asplan viak DnB Nor Eiendomsutvikling AS KDP for Slemmestad kommentarer til rekkefølgebestemmelser 2011-04-01 Kari Kiil INNSPILL TIL KOMMUNEDELPLAN FOR SLEMMESTAD I RØYKEN KOMMUNE Asplan Viak AS - asplanviak.no

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn Saknr. Arkivkode Dato 12/162-10 PLID 2012 003 01.06.2012 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy

Detaljer

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse

Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Bakgrunn Denne mulighetsstudien er laget av LPO arkitekter i Longyearbyen på oppdrag fra Longyearbyen Lokalstyre v/ Linn Tautra Grønseth i juni 2015.

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm VERRAN KOMMUNE Planidentitet: 2014003 Arkivsak: 2013/1029 Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm Planforslaget er datert: : 11.12.2014 Dato for siste revisjon

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer