Samarbeid med velforeninger i planprosesser. Bergensvel 2005 Victor Jensen. Innhold

Transkript

1 Samarbeid med velforeninger i planprosesser Bergensvel 2005 Victor Jensen 1 Innhold Hvorfor Bergensvel 2005 ble til Overordnet mål for aksjonen Om opplevelsen av demokratisk underskudd Hvordan er det å være beboer i dag? Hvordan kunne en ivaretatt beboerne? 2

2 Hvorfor Bergensvel 2005 ble til Hvorfor Bergensvel 2005 ble til Aksjonen Bergensvel 2005 har fått bred oppslutning fordi mange velforeninger i Bergen opplever å bli overkjørt og overhørt når de forsøker å fremme nærmiljøinteresser overfor kommunen. Dette gjelder både i saker etter plan- og bygningsloven og i saker som angår utviklingen av nærmiljøene generelt. Kommunen oppleves som pågående i mange utbyggingssaker og passiv i saker som gjelder ivaretakelse og utvikling av nærmiljøene. Velforeningene hver for seg opplever at de er for svake og at det er tilfeldigheter som avgjør om de blir informert eller hørt. Dermed får ikke velforeningene være med på å ivareta og utvikle nærmiljøene på en god måte. Bergensvel 2005 ønsker å bidra til at velforeningene i Bergen får større innflytelse både formelt og reelt. 3 Overordnet mål Bergensvel 2005 ønsker å bidra til å ivareta og utvikle nærmiljøene på en god måte Dette skal skje gjennom å bidra til at velforeningene i Bergen får større innflytelse - både formelt og reelt 4

3 Opplevelsen av demokratisk underskudd Vi kan velge hvem som skal representere oss i politikken, men hva skjer mellom valgene? Den sektordelte brukermedvirkning fungerer rimelig bra (i forhold til den enkelte skole, barnehage, aldersinstitusjon m.v.) Den generelle eller helhetlige bruker- og borger -medvirkning fungerer svært mye dårligere Som beboere tilhører vi et geografisk nærmiljø Velforeningene kunne ha fungert som et demokratisk organ i forhold til det å være beboer 5 Hvordan er det å være beboer i dag? Ingen i kommunen tar på seg et beboerperspektivet vi har ingen med- eller motpart vi blir sett på som brysomme heller enn en ressurs I utbyggingssaker blir vi behandlet som huseiere (kan svare på et nabovarsel) ikke beboere i et nærmiljø Alle spesielle eller komplekse saker (som berører flere beboere og beboer-grupper, og/eller som er tverrfaglig i sin natur), ramler mellom mange stoler 6

4 Hvordan kunne en ivaretatt beboerne? Tilrettelegge for Velforeningene som en medspiller formalisere samarbeidet Bruke velforeningene som formell høringsinstans (jmf. innbyggerinitiativet) Trekke Velforeningene med i saker som berører det å være beboer i et strøk Utnytte det engasjement som folk har til sitt beboelsesmiljø frigjøre ressursene til beste for nærmiljøet, strøket, bydelen og byen Ta i bruk prosess-orientert prosjektering (charetter), åpen budsjettering og andre konsensusbyggende og konflikt-dempende involveringsteknikker 7 Eksempler på saker Dispensasjoner i byggesaker (ja-til utbyggerne nei til nærmiljøene - ja uten helhet og sammenheng i et større perspektiv fortetning,høyhus og tilkomst til sjø) kommunale unnlatelses-synder : se bort fra feilutvikling i forhold til plan (eksempelvis ensidig hyblifisering) se bort fra farer, risiko og tragedier (tillate hospitser uten kvalitetsskring, manglende trafikksanering og trafikksikring bygge først sikre etterpå) se bort fra hva som bygger trivsel, identitet og attraktivitet i smått og stort (nedlegging av Sentralbadet, parkeringshus i Skansendammen, reklame-eksponering) 8

5 charetter Et eksempel på slik inkluderende planprosess er å arrangere planleggingsdugnader eller charetter, hvor byplanleggere, arkitekter, utbyggere og innbyggere setter seg sammen og plager konkrete planer for utbygging av et nærmiljø / byområde. Dette har blant annet vært tatt i bruk i bydelen Majorstuen i Oslo nå nylig, se 04.html 9