Vedlegg 1 Delprosjektene

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg 1 Delprosjektene"

Transkript

1 Vedlegg 1 Delprosjektene 1

2 Innholdsfortegnelse 1 Delprosjekt Kommunedelplan for ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Bakgrunn for del-prosjektet Overordnede rammer Innhold i kommunedelplanen Prosjektstrategi Sykkelnett Bakgrunn for del-prosjektet Overordnede rammer Innhold i del-prosjektet Prosjektstrategi Gåstrategi Bakgrunn for del-prosjektet Overordnede rammer Innhold i del-prosjektet Prosjektstrategi Trafikksikkerhet Bakgrunn for del-prosjektet Overordnede rammer Innhold i del-prosjektet Prosjektstrategi Miljø Bakgrunn for del-prosjektet Overordnede rammer Innhold i del-prosjektet Prosjektstrategi Transportplan for kommunalt vegnett Bakgrunn for del-prosjektet Overordnede rammer Innhold i del-prosjektet Prosjektstrategi Parkeringsplan Bakgrunn for del-prosjektet Overordnede rammer

3 7.3 Innhold i del-prosjektet Prosjektstrategi Kollektivtransport Bakgrunn for del-prosjekt Overordnede rammer Innhold i del-prosjekt Prosjektstrategi

4 1 Delprosjekt Kommunedelplan for ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya 1.1 Bakgrunn for del-prosjektet «Vegvalg Tromsø» - problembeskrivelse Del-prosjektet består av flere enkelttiltak som er omtalt i «Vegvalg Tromsø». Følgende enkelttiltak blir behandlet her: - E8 Breivika rv. 862 Langnes omtalt i KVUen i kap på sidene Fv. 862 til Kvaløya omtalt i KVUen i kap på side I tillegg inngår vurdering av kryssløsninger i Breivika og Giæverbukta som også inngår i kombinasjonskonseptet, i del-prosjektet. Erling Kjeldsens veg mellom Breivika og Giæverbukta har stor trafikk og utgjør en miljøulempe for bebyggelsen langs vegen mht støy og barrierevirkning. Eksisterende kryss Breivika og Giæverbukta nærmer seg kapasitetsgrensen og vil gi økende forsinkelser i takt med trafikkveksten. Dagens veg er bratt med opp til 10 % stigning og gir i perioder vinterstid framkommelighetsproblemer spesielt for tyngre kjøretøy. For å søke å løse utfordringene for Erling Kjeldsens veg er det vurdert tiltak i form av utvidelse av eksisterende veg til fire felt og tunnel mellom Langnes og Breivika. Tunnelløsningen er valgt. Dagens vegsystem til Kvaløya forventes å få økende avviklingsproblemer inn mot og på Sandnessundbrua. Det er i dag restriksjoner på utbygging på Kvaløya for ikke å forverre trafikkavviklingen. Utvidelse av eksisterende bru vil vanskelig kunne realiseres, og ny bru parallelt eksisterende bru har vært lansert som tiltak. En ny forbindelse mellom Tromsøya og Kvaløya lengre sør, alternativt via Håkøya, vil avlaste eksisterende veg på Kvaløysletta. Prosjektavgrensing Delprosjektet tar utgangspunkt i eksisterende tre rundkjøringer i Breivika. Del -prosjektet skal vise plassering, utforming og arealbehov for tunnelpåhugg både på østsida (Breivika) og på vestsida (Langnes/Giæverbukta) av øya inklusive vegtilknytninger fra tunnelen til det øvrige vegsystemet. Tunneltraseen skal vises. På strekningen hvor det planlegges ny tunnel, vil eksisterende vegsystem få en ny funksjon, og deler av vegområdet kan omdisponeres. Del-prosjektet skal vise løsning for framtidig bruk av dette vegområdet. Innenfor prosjektområdet skal gode løsninger for gående, syklende og kollektiv ha høy prioritet og skal være godt tilpasset det overordnende nett for disse transportgruppene. Del-prosjektet skal vurdere plassering av en ny forbindelse til Kvaløya. 4

5 Plansituasjonen i området Hele planområdet (med unntak av mulig løsninger for ny Kvaløyforbindelse) ligger i bebygd område, og planområdet dekkes flere reguleringsplaner. Foreliggende og framtidige utbyggingsplaner for Langnes og Breivika vil ha betydning for denne planen fordi mesteparten av trafikk til/fra disse områdene vil bli kanalisert inn mot Tverrforbindelsen. Framtidige områder for boligbygging vil også påvirke trafikkgrunnlaget i planområdet. Øvrig materiale fra planområdet Det foreligger mye data om trafikkdata, geoteknikk og geologi i planområdet. 1.2 Overordnede rammer Prosjektmål Resultatmålet er godkjent kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya innen utløpet av Kommunedelplanen skal bidra til å nå samfunnsmålet og effektmålene gitt i «Vegvalg Tromsø» omtalt i kap. 4 på side 37. Kritiske suksessfaktorer Delprosjektet må i starten på oppgaven definere kritiske suksessfaktorer. Det pekes på viktigheten av god informasjon og forankring av løsningsforslagene hos beslutningstakere, næringsdrivende, beboere og trafikantene. Arbeidet skal utføres med stramme tidsrammer som krever god planlegging og gjennomføring av planprosessen. Alternativene i kommunedelplanen må være så godt gjennomarbeidet at det på seinere planstadium (reguleringsplan og byggeplan) ikke framkommer vesentlige nye opplysninger som vanskeliggjør gjennomføring av tiltakene. Finansiering av planarbeidet Planarbeidet finansieres av «Transportnett Tromsø». Rammebetingelser De tekniske løsninger både for kjøreveger, gående, syklende og kollektivtiltak skal være i samsvar med gjeldende normaler og veiledere. Hovednett for syklende skal være utformet for hastighet opp til km/t. Det betyr at det må lages separate løsninger for gående og syklende. 5

6 Universell utforming skal vektlegges. I situasjoner hvor tekniske løsninger de enkelte trafikantgruppene kommer i konflikt med hverandre, skal gode løsninger for gående, syklende og kollektiv prioriteres. 1.3 Innhold i kommunedelplanen Beskrivelse av planoppgaven Rammene for planoppgaven fastsettes i planprogrammet. Vi vil her gi noen innspill til arbeidet med planprogrammet. Del-prosjektet kan naturlig inndeles i to deler med delvis innbyrdes korrelasjon: - Ny forbindelse til Kvaløya - Ny Tverrforbindelse inklusive kryss i Breivika og Giæverbukta Ny Tverrforbindelse inklusive kryss i Breivika og Giæverbukta Kommunedelplanen tar utgangspunkt i eksisterende tre rundkjøringer i Breivika. Vurdering av framtidig kapasitet og eventuelt endring i utforming av kryssløsningene inngår i oppgaven. Planen skal vise plassering, utforming og arealbehov for tunnelpåhugg både på østsida (Breivika) og på vestsida (Langnes/Giæverbukta) av øya inklusive vegtilknytninger fra tunnelen til det øvrige vegsystemet. Tunneltraseen skal vises. Arbeidet består i å finne egnede påhuggsområder for tunnel på begge sider av øya samt fastsette tunneltrase. Utfordringer her vil være å finne arealer hvor de er store nok åpninger i bebyggelse og hvor fjellet samtidig ligger slik at de egner seg for påhugg. Neste utfordringen blir å knytte den nye tunnelforbindelsen inn på eksisterende vegnett til eksisterende eller nye kryssløsninger. Kommunedelplanen skal også vise hvordan frigitt vegareal eller vegareal som får en ny funksjon skal benyttes i det framtidige vegnettet. Innenfor prosjektområdet skal gode løsninger for gående, syklende og kollektiv ha høy prioritet og skal være godt tilpasset det overordnende nett for disse transportgruppene. Krysskapasiteten i eksisterende kryss i Giæverbukta og Breivika skal vurderes. Dersom det er behov for det, skal endringer eller nye kryssløsninger konstrueres. Det vil være behov for trafikkanalyser både på et overordnet og detaljert nivå. 6

7 Detaljerte geologiske undersøkelser og analyser i forbindelse med tunnel og påhugg vil være nødvendig. Ny forbindelse til Kvaløya Del-prosjektet skal vurdere plassering av en ny forbindelse til Kvaløya. Ny bru parallelt eksisterende bru har vært lansert som tiltak. En ny forbindelse mellom Tromsøya og Kvaløya lengre sør, alternativt via Håkøya, vil avlaste eksisterende veg på Kvaløysletta og fordele trafikken på Tromsøya på en annen måte enn i dag. I kommunedelplanen må begge disse alternativene bli vurdert og fremmet som alternativ. Det bør imidlertid være et mål at vi klarer å redusere antall alternativer til kryssing av Sandnessundet til to steder. De ulike løsninger for plassering av en ny forbindelse til Kvaløya vil kunne gi ulik trafikkbelastning i Giæverbukta og på Tverrforbindelsen. Derfor vil valg av løsning her, kunne få konsekvenser for de tekniske løsninger på vegsystemet i Giæverbukta. De alternativene som skal undersøkes nærmere, må kartlegges mer i detalj i forhold til dybdeforhold og mektighet av løsmasser samt få et inntrykk av fjellkvalitet. Dette kan gjøres med akustiske målinger (ekkolodding eller sub-bottom profiling). Dersom det kan bli aktuelt med løsning som innebærer undersjøisk tunnel kan det bli aktuelt å få gjennomført seismisk refraksjonsmåling i enkelte profil for å få fastslått mer nøyaktig fjelloverflate og fjellkvalitet i kritiske punkt på tunnelene. Parallelt med de vurderingene av forholdene i sundet må det gjennomføres nødvendige trafikkundersøkelser samt utvikling av modellverktøy for analysering av trafikken på et overordnet nivå. Det eller de alternativene som skal behandles i kommunedelplanen, må presenteres på kart og konsekvensutredning må gjennomføres i samsvar med vedtatt planprogram. Som en del av arbeidet med planprogram må det sonderes/vurderes over aktuelle kryssingssteder i sundet slik at det ak beskrives i planprogrammet. Det er ønskelig at det blir laget et felles planprogram for forbindelsen til Kvaløya og ny Tverrforbindelse. Grov inndeling av arbeidet 1. Varsle planoppstart og fastsette planprogram a. Foreta en vurdering av hvilke tiltak i planområdet som skal vurderes, og i planprogrammet beskrive: i. beskrive formålet med planarbeidet ii. beskrive planprosessen med frister og deltakere iii. opplegg for medvirkning spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt iv. hvilke alternativer som vil bli vurdert v. behovet for utredninger 7

8 b. Planprogrammet sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planstart. Minste høringsfrist er 6 uker. c. Høringsuttalelsene behandles og endelig planprogram vedtas av Tromsø kommunestyre. 2. Gjennomføre trafikkundersøkelser og analyser for hele området for Transportnett Tromsø a. Gjennomføre trafikkregisteringer med start i 2013 b. Resultat fra RVU foreligger høsten 2014 c. Etablere en grov trafikkmodell for hele området i perioden d. Etablere en modell for detaljerte beregninger for kommunedelplanområdet i perioden 3. Ny forbindelse til Kvaløya etter at de første vurderingene er gjord i forbindelse med planprogrammet a. Bestille og gjennomføre akustiske målinger på aktuelle steder i sundet b. Konstruere veglinjer og utarbeide «enkle» forprosjekt for bru/tunnel i de ulike alternative løsningene c. Kjøre overordnede trafikkberegninger og vurdere de trafikale konsekvensene av alternativene 4. Ny Tverrforbindelse og kryss i Breivika og Giæverbukta 5. Lage en felles kommunedelplan 6. Formell behandling av kommunedelplanen Behov for spesielle utredninger og analyser Planoppgaven vil kreve omfattende trafikkanalyser. Ny forbindelse til Kvaløya vil enten bli bygd som bru eller undersjøisk tunnel. For å vurdere de ulike løsningene for konstruksjonene vil det være behov for gode opplysninger om dybdeforhold i sundet, løsmasseoverdekning og fjellkvalitet. Det må vurderes behov for akustiske og eventuelt seismiske undersøkelser i Sandnessundet. Å finne gode påhuggsområder for ny Tverrforbindelse i tunnel kan bli krevende. Planområdet er relativt tett bebygd. Påhuggsområdene vil kreve fjell av tilfredsstillende kvalitet. Planoppgaven vil kreve undersøkelser for å fastslå hvor fjelloverflaten ligger og kvaliteten på fjellet. Siden planområdet ligger i bebygd område, vil vegtiltakenes konsekvenser for miljø og sikkerhet måtte analyseres. Det må omtales nærmere i planprogrammet. 8

9 Kompetansebehov for å løse oppgaven For å gjennomføre kommunedelplanen vil det være behov for følgende kompetanse i delprosjektgruppen: - Geologi fjell - Geoteknikk - Trafikkteknikk og trafikkplanlegging - Vegplanlegging med hovedvekt på kryssutforming - Landskapsarkitekt / arkitekt - Byutvikling 1.4 Prosjektstrategi Del-prosjektgruppe «Transportnett Tromsø» er prosjekteier. Vegvesenet har ansvar for gjennomføring av planoppgaven, men del-prosjektleder rapporterer til prosjektet «Transportnett Tromsø». Del-prosjektet krever bidrag fra mange ulike fagpersoner. Dersom alle skal inngå fast i en delprosjektgruppe, vil gruppa bli stor og det kan bli vanskelig å få samlet gruppa til møte samt få til effektive møter. Personene i prosjektgruppa hentes hovedsakelig fra vegvesenet, men en person med kompetanse for byutvikling kommer fra kommunen. Del-prosjektlederen må selv utarbeide endelig forslag til organisering av arbeidet. 9

10 Framdriftsplan Det er utarbeidet følgende orienterende framdriftsplan for del-prosjektet. I forbindelse med organisering av delprosjektet må det utarbeidet en mer detaljert framdriftsplan. Orienterende framdriftsplan Organisere delprosjektet x x Planprogram - Utarbeide planprogram xx - Varsle planstart og sende planprogram på høring x - Behandle merknader og vedtak av planprogram xx x Gjennomføre undersøkelser - Reisevaneundersøkelse xxxx xxxx xxxx xx - Trafikkregisteringer x - Akustiske målinger i sundet xxxx - Seismiske målinger i sundet xxxx Tverrforbindelsen - ny tunnel - vurdere påhugg inkl undersøkelser - tunneltrase inkl krysstilknytning - trafikkanalyse av endret vegsystem - utforming og kapasitetsvurderinger av kryssene - omdisponering av frigitt vegareal - kostnadsberegning og konsekvensanalyser Ny forbindelse til Kvaløya - vurdere kryssingsteder og aktuelle konstruksjoner - trafikkanalyse av endret vegsystem - utarbeide forprosjekt for konstruksjonene - vurdering av tiltak på øvrige deler av vegnettet - kostnadbergregning og konsekvensanalyse xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx Utarbeide plandokument for felles plan xxxx Formell behandling av planen - høring av planen xxx - behandling av merknader x x - vedtak i kommunestyret xx En mer detaljert framdriftsplan må utarbeides etter at delprosjektgruppa er etablert. 10

11 Ressursbehov og budsjett Det er laget følgende grove anslag for ressursbehov for planoppgaven: Grovt budsjett Årsverk Årsverk Årsverk Delprosjektleder 0,5 1 1 Geologi 0,1 0,3 0,2 Geoteknikk 0,1 0,1 Trafikkanalyser 0,2 0,3 0,1 Vegplanlegging og kryssutforming 0,2 0,7 0,4 Landskapsarkitekt/arkitekt 0,1 0,3 0,2 Byutvikling 0,1 0,2 0,1 Sum delprosjektgruppa 1,2 2,9 2,1 Mill. kr Mill. kr Mill. kr Kostnader delprosjektgruppa (1 årv. = 1 mill. kr) 1,2 2,9 2,1 Kjøp av tjenester - trafikkundersøkelser 0,4 0,1 - akustiske målinger i Sandnessundet 0,3 - seismisle målinger i Sandnessundet 0,7 - grunnundersøkelser på land 0,3 - forprosjekt konstruksjoner 0,2 - bistand til konsekvensanalyser 0,2 Sum del-prosjekt 1,9 4,2 2,3 Et grovt kostnadsanslag over planoppgaven viser en totalkostnad på i overkant av 8 mill. kr hvor ½-parten budsjetteres i 2014 og ¼-del i henholdsvis 2013 og Et mer detaljert kostnadsoverslag må utarbeides etter at delprosjektgruppa er etablert. 11

12 2 Sykkelnett 2.1 Bakgrunn for del-prosjektet «Vegvalg Tromsø» - problembeskrivelse Relevante samfunnsmål i KVU: - Fremtidig transportsystem skal i 2030 håndtere transportetterspørselen på en mer miljøvennlig måte. Relevante effektmålene i KVU: - Mulighet for sikker sykling på sammenhengende sykkelvegnett i hastighet opp til km/t % av alle reiser skal i 2030 foregå med gang/sykkel. Syklende er en egen trafikantgruppe med egne behov. Dette innebærer at tilrettelegging i større grad bør inneholde adskilte løsninger for gående og syklende. Et hovedsykkelnett bør bestå av flere tiltak som sikrer syklisten god fremkommelighet mellom de ytre byområdene og sentrum, og mellom andre målområder for øvrig. Hovedsykkelnettet bør ha en forgreining til lokale nett av gang- og sykkelveger, turveger og lavtrafikkerte veger. Det bør vurderes hvorvidt grøntdraget på toppen av Tromsøya i større grad vil kunne inngå i et sammenhengende gang- og/eller sykkelvegnett uten at det ødelegger verdien av friluftsområdet. Avgrensning av oppgaven Arbeidet som skal gjennomføres skal være avgrenset til løsninger for syklende, og skal kun være knyttet til et hovednett for syklende. Hovedvegnettet for sykkel er avgrenset til Tromsøs byområde. Plansituasjonen i planområdet Det foreligger en kommunedelplan for sammenhengende gang- og sykkelvegnett (1998). Sykkelnettet er også forankret i kommuneplanens arealdel og Transportplan for Tromsø. 2.2 Overordnede rammer Prosjektmål (effektmål og resultatmål): Prosjektet skal lede frem til en revisjon av kommunedelplan for sammenhengende sykkelvegnett. Mål i KVU skal legges til grunn for arbeidet. Det skal foreligge reguleringsplaner for strekningene mellom sentrum, Breivika og Giæverbukta. Kritiske suksessfaktorer: Et godt samarbeid med sykkelby-prosjektet vil være svært viktig for framdriften. Finansiering av arbeidet med del-prosjektet: Arbeidet med ny kommunedelplan for sykkel finansieres gjennom prosjektet sykkelbyen Tromsø. 12

13 Rammebetingelser (standardkrav og grensesnitt): Håndbok 017 Veg- og gateutforming Håndbok Sykkelhåndboka 2.3 Innhold i del-prosjektet Beskrivelse av planoppgaven: Planoppgaven består i å revidere eksisterende plan for sykkelvegnett i Tromsø. Hovedhensikten er å finne ny systemløsninger som er i tråd med de overordnede målene i KVU. Det vil også være aktuelt å vurdere effekten av nye traseer. Dette er spesielt aktuelt i øst-vest retning over Tromsøya. Det er kritisk at planen vurderer arealbehovet for ulike systemløsninger opp mot tilgjengelig areal. Behov for spesielle utredninger/analyser Det vil være behov for å benytte ATP-modellen i arbeidet med å teste ut effekten av eventuelle nye traseer. Den samme modellen vil også være nyttig for å anslå hvilke traseer som bør prioriteres. Analysene kan gjennomføres av Tromsø kommune, eventuelt i samråd med Statens vegvesen. Vurdering av kompetansebehov for oppgaven - Kjennskap til PBL og tilhørende prosesser - Kjennskap til gjeldende håndbøker for syklende - Trafikksikkerhetskompetanse Vurdering av mellom egenregi og kjøp av konsulenttjenester Kommunedelplan for sammenhengende sykkelnett utarbeides av «Sykkelbyen Tromsø» 2.4 Prosjektstrategi Del-prosjektgruppe (organisering, arbeidsform og ansvarsfordeling) Arbeidet med revisjon av kommunedelplanen gjennomføres av prosjektgruppa i «Sykkelbyen Tromsø». Framdriftsplan Fremdrift Planprogram med høring og merknadsbehandling X X Vurdering av ny traseer X X Utarbeiding av kommunedelplan X X X Utarbeiding av handlingsplan X Politisk behandling X X Ressursbehov og budsjett Arbeidet med revisjon av kommunedelplan finansieres gjennom Sykkelbyen Tromsø. Ressursbehov og budsjett vil ikke bli presentert i denne omgang. 13

14 3 Gåstrategi 3.1 Bakgrunn for del-prosjektet «Vegvalg Tromsø» - problembeskrivelse Begrepet gåstrategi ble ikke lansert i arbeidet med konseptvalgutredningen, men det er et klart mål om å øke gang- og sykkelandelen fra 25,4 % til 30 % innen En tredjedel av alle bilturer i Norge er under 3 km. Deler av denne trafikken kan erstattes av gåing, men da må forholdene ligge til rette for det. Tromsø har mange reisemål innen rekkevidde for gående. Beregninger viser at det bor ca 7000 i en gangavstand på 15 minutter fra sentrum, og ca bor innenfor en gangavstand på 30 minutter. I tillegg ligger viktige målpunkt som universitet, sykehus og Langnes handelsområdet tett opp til store boligområder. Fotgjengere og syklister har tidligere blitt sett på som den samme trafikantgruppen. Men det er tydelig at hvis vi skal oppnå målsetningene om å øke andelen gående og syklende så må disse trafikantene i større grad separeres. Det skal i forbindelse med prosjektet utarbeides en klar strategi for hvordan de gående skal håndteres. Både med tanke på trafikksikkerhet og etablering av attraktive gangforbindelser. Avgrensing av oppgaven Prosjektet skal fokusere på tiltak som øker attraktiviteten for gåing i vårt daglige virke. Prosjektet skal ikke omhandle gåstrategier knyttet til tur og friluftsliv. Plansituasjon i planområdet Det foreligger ingen planer/strategier for gående Øvrig foreliggende materiale fra planområdet Det er gjennomført snarvegregistreringer for Fastlandet og Tromsøya. Erfaringer fra Tromsømarka-prosjektet 3.2 Overordnede rammer Prosjektmål (effektmål og resultatmål) Det skal utredes et sammenhengende nett for gående. Arbeidet skal lede frem til en strategi og en handlingsplan for gåing. Strategien skal forankres med eget kapittel i kommuneplanens arealdel. Viktige føringer i arbeidet: - En høyere andel hele reiser til fots - Flere skal velge å gå i sitt nærmiljø - Flere barn skal gå eller sykle til og fra skolen 14

15 Finansiering av arbeidet med del-prosjektet Finansieres av Transportnett Tromsø Rammebetingelser (standardkrav og grensesnitt) Universell utforming 3.3 Innhold i del-prosjektet Beskrivelse av planoppgaven Arbeidet skal resultere i en strategi med tilhørende handlingsplan for prioritering av gående. Det skal fullføres en registrering og kartfesting av snarveger innenfor byområdet på Fastlandet, Tromsøya og Kvaløya. Strategien skal bestå av kriterier som er viktige ved etablering av attraktive gangforbindelser. Disse kriteriene skal sammen med snarvegregistreringen og eksisterende vegnettet danne grunnlaget for å definere et hovedgangnett for Tromsø. Kriteriene skal også danne grunnlaget for forslag til tiltak. Handlingsplanen skal resultere i en prioritering av traseer/strekninger, hvilke tiltak som skal gjennomføres for hver enkelt trase/strekning, samt redegjøre for det videre planleggingsbehovet. Behov for spesielle utredning / analyser ATP-modellen vil være et nyttig verktøy i arbeidet med å definere hvilke strekninger som er attraktiv for gående. Et slikt analysearbeid kan ikke gjennomføres for snarvegregistreringen er gjennomført. Nedbryting/inndeling av prosjektet i del-oppgaver Arbeide bør deles inn i to deler: - Utarbeiding av strategi - Fysiske tiltak Vurdering av kompetansebehov for oppgaven Forståelse av hvordan fotgjengere beveger seg i trafikkbildet. Trafikksikkerhet Vurdering av mellom egenregi og kjøp av konsulenttjenester Arbeidet gjennomføres hovedsakelig av Tromsø kommune 15

16 3.4 Prosjektstrategi Del-prosjektgruppe (organisering, arbeidsform og ansvarsfordeling) Arbeidet ledes av Tromsø kommune ved byutviklingsenheten Kjøp av konsulenttjenester Ikke behov for kjøp av tjenester Framdriftsplan Fremdrift Digitalisering av snarvegregistrering X X Utarbeide strategi X X Utarbeide handlingsplan X X Ressursbehov og budsjett Grovt budsjett Årsverk Årsverk Årsverk Tromsø kommune (delprosjektleder) 0 0,5 0 Statens vegvesen 0,1 0 Troms fylkeskommune 0,1 0 Sum delprosjektgruppa 0 0,7 0 16

17 4 Trafikksikkerhet 4.1 Bakgrunn for del-prosjektet «Vegvalg Tromsø» - problembeskrivelse Det er et krav i KVU at antall drepte og hardt skadde skal reduseres med 10 % i forhold til gjennomsnittet for Kravet i KVU er lavere enn målsetningen i NTP Dette er begrunnet med at NTP har et bredere spekter av tiltak innenfor flere innsatsområder enn KVU. Det er stor trafikkmengde på flere av hovedvegene. Dette gjør det vanskelig for trafikk til/fra sekundærvegene, og mange kryss er trafikkfarlige og oppleves som utrygge. Antall ulykker i byområdet er økende, og økningen blant syklister er størst. Avgrensing av oppgaven Arbeidet deles inn i to geografiske deler. Den ene delen vil omhandle vegnettet innenfor byområdet. Denne delen er direkte knyttet til Transportnett Tromsø. Den andre delen skal omhandle trafikksikkerheten på vegnettet utenfor byområdet. Plansituasjon i planområdet Trafikksikkerhetsplan vedtatt i kommunestyret Overordnede rammer Prosjektmål (effektmål og resultatmål) Prosjektet skal lede frem til konkrete fysiske tiltak som bidrar til å redusere antall ulykker i tråd med de målsetninger som foreligger i KVU. Tiltak skal anbefales basert på dokumenterte effekter. Arbeidet med prioriteringer skal fremmes for politisk behandling. Finansiering av arbeidet med del-prosjektet Arbeidet med byområdet finansieres av Transportnett Tromsø. 4.3 Innhold i del-prosjektet Beskrivelse av planoppgaven Prosjektet skal ta utgangspunkt i vedtatt trafikksikkerhetsplan fra Det skal redegjøres for ulykkespunkter. Det skal anbefales konkrete avbøtende tiltak, og redegjøres for eventuelle planbehov. Det skal også foreligge et kostnadsoverslag for enkelttiltakene. Det skal foreligge en vedtatt prioriteringsliste over tiltak som skal gjennomføres. 17

18 Behov for spesielle utredning / analyser Det er behov for ulykkesstatistikk fra NVDB. Trafikksikkerhetshåndboka utarbeidet av TØI legges til grunn for å dokumentere effekter av enkelttiltak. Nedbryting/inndeling av prosjektet i del-oppgaver Arbeidet bør deles inn i to/tre ulike deler: - Fysiske tiltak i byområdet - Fysiske tiltak i distriktet - Myke tiltak og holdningsrettet arbeid (må vurderes av styringsgruppa) Vurdering av kompetansebehov for oppgaven - Behov for kunnskap om ulike tiltaks effekt - Kunnskap om holdningsendrende arbeid (må vurderes av styringsgruppa) Vurdering av mellom egenregi og kjøp av konsulenttjenester Ikke behov for kjøp av tjenester 4.4 Prosjektstrategi Del-prosjektgruppe (organisering, arbeidsform og ansvarsfordeling) Arbeidet ledes av Tromsø kommune ved byutviklingsenheten Fremdriftsplan Fremdrift Kartlegging av ulykkespunkt X X Utarbeide handlingsplan for byområdet X X X Utarbeide handlingsplan for distriktet X X Ressursbehov og budsjett Grovt budsjett Årsverk Årsverk Årsverk Tromsø kommune (delprosjektleder) 0 0,5 0,3 Statens vegvesen 0 0,3 0,2 Troms fylkeskommune 0 0,2 0 Sum delprosjektgruppa 0 1 0,5 18

19 5 Miljø 5.1 Bakgrunn for del-prosjektet «Vegvalg Tromsø» - problembeskrivelse Det er behov for å utbedre gatenettet i tråd med endrede funksjoner, fornying av gatemiljø og universell utforming. Lyskryss med signalanlegg må oppgraderes og tilpasses dagens trafikkmønster. Flere av byens gater og uterom må oppgraderes og gis en høyere estetisk kvalitet. Miljøtiltak omhandler sentrum og brohodene i Tromsdalen og på Tromsøya. Bygging av Breivikatunnelen og Sentrumstangenten på 90-tallet avlastet vegnettet gjennom sentrum. Gatenettet i sentrum skulle fornyes og tilpasses ny funksjon som en del av Tromsøpakke 1, men på grunn av omprioriteringer ble ikke dette gjennomført. Sentrumsplanen legger opp til redusert trafikk gjennom sentrum, tiltak for å bedre trafikksikkerheten og redusere miljøbelastningen i viktige byrom. Flere gater preges i dag av mangel på utvikling på grunn av trafikkmengde. I tillegg vil det være behov for å vurdere tiltak mot støv- og støyproblemer innenfor byområdet. Avgrensing av oppgaven Det skal gjennom arbeidet redegjøres for hvilke tiltak som skal prioriteres i sentrum og ved brohodene. Det skal foreligge kostnadsoverslag for tiltakene. Det skal også redegjøres for avbøtende tiltak mot støv og støy problemer innenfor byområdet. Plansituasjon i planområdet Det finnes en rekke reguleringsplaner i sentrumsområdet. I selve sentrumskjernen er det i de fleste tilfellene regulert trafikkformål mellom bygningsfasadene. På fastlandet pågår det en områderegulering for Nedre Tromsdalen som blant annet omhandler området rundt brohodet. Øvrig foreliggende materiale fra planområdet Tromsø kommune avsluttet i 2012 et omfattende arbeid for formingsmål for gategrunnen i Tromsø sentrum. Rapport fra sentrumsløftet 5.2 Overordnede rammer Prosjektmål (effektmål og resultatmål) For å kunne utvikle en miljøvennlig og bærekraftig by, må sentrum fremstå som et levende, trafikksikkert og attraktiv sentrum med rom for handel og opphold skjermet for støv og støy. 19

20 Delprosjektet skal lede frem til en konkret oversikt over tiltak som skal gjennomføres for å skape gode og attraktive by- og gaterom i Tromsø sentrum. Det skal også foreligge forslag til konkrete tiltak mot støv- og støyproblemer innenfor byområdet. Kritiske suksessfaktorer Oppretting av egen prosjektstilling ved eiendomsenheten. Finansiering av arbeidet med del-prosjektet Finansieres av Transportnett Tromsø Rammebetingelser (standardkrav og grensesnitt) - Universell utforming - Gjeldende retningslinjer for håndtering av støv og støy - Formingsmål for gategrunnen i Tromsø sentrum 5.3 Innhold i del-prosjektet Beskrivelse av planoppgaven Arbeidet skal lede frem til en handlingsplan for miljøtiltak i sentrum. Prioriteringen skal baseres på gatenes/plassenes bruk. Handlingsplanen skal også inneholde forslag til avbøtende tiltak mot støv og støy innenfor byområdet Den endelige prioriteringslisten skal inneholde prioritering av tiltak, redegjøre for eventuelle planbehov og kostnadsoverslag for tiltakene. Nedbryting/inndeling av prosjektet i del-oppgaver Arbeidet bør deles inn i følgende deloppgaver: - Parker i sentrum - Plasser i sentrum - Gater i sentrum - Støv og støy i byområdet Vurdering av kompetansebehov for oppgaven - Støyberegninger - Byforming/bydesign Vurdering av mellom egenregi og kjøp av konsulenttjenester Det vil være behov for å kjøpe inn tjenester knyttet til støyberegninger. 20

21 5.4 Prosjektstrategi Del-prosjektgruppe (organisering, arbeidsform og ansvarsfordeling) Prosjektet ledes av Tromsø kommune v/eiendomsenheten. Kjøp av konsulenttjenester Støyberegninger Framdriftsplan Fremdrift Støyberegninger X Plan avbøtende tiltak støy X X Plan avbøtende tiltak støv X X Handlingsplan for sentrumsområdet X X X Ressursbehov og budsjett Grovt budsjett Årsverk Årsverk Årsverk Tromsø kommune (delprosjektleder) 0 0,7 0,3 Statens vegvesen 0 0,3 0,1 Troms fylkeskommune 0 0,1 0,1 Kjøp av tjenester Støyutredning 0 0,2 0 Sum delprosjektgruppa 0 1,3 0,5 21

22 6 Transportplan for kommunalt vegnett 6.1 Bakgrunn for del-prosjektet Omtale i «Vegvalg Tromsø» Prosjektet er ikke omtalt i Vegvalg Tromsø, men er trukket inn i arbeidet for å sikre en god samkjøring mellom ulike prosesser som pågår i Tromsø. Problembeskrivelse Byrådet i Tromsø har ambisjoner om både å skaffe en oversikt av eksisterende standard på kommunalt veinett og ambisjoner om å heve kvaliteten. Dette gjelder for alle typer trafikanter. Dette er et område innenfor det kommunale ansvaret som Byrådet mottar en mengde henvendelser fra befolkningen på. På denne bakgrunn ønsker Byrådet en kommunal transportplan som setter Byrådet bedre i stand til å foreta riktige prioriteringer. Avgrensing av oppgaven Arbeidet er avgrenset til det kommunale vegnettet. Plansituasjon i planområdet Transportplan for Tromsø 6.2 Overordnede rammer Prosjektmål (effektmål og resultatmål) - Gjøre vegforvaltningen i stand til å foreta riktige prioriteringer - Møte private utbyggere med stor grad av forutsigbarhet ved fremlegging av tekniske planer - Samordning av infrastruktur i veg - Behov for overordnede planer på kommunalt vegnett - Rullerende tiltaksplan for samferdselstiltak Kritiske suksessfaktorer Politisk vedtak som samsvarer med det øvrige arbeidet i Transportnett Tromsø. Finansiering av arbeidet med del-prosjektet Planarbeidet er ikke en direkte videreføring av KVU, og ansees som en kommunal planoppgave. I mange tilfeller vil det være overlappende interesser. 22

23 6.3 Innhold i del-prosjektet Beskrivelse av planoppgaven Arbeidet skal gi en bedre oversikt over investeringsbehovet på det kommunale vegnettet. Arbeidet vil omhandle både drift, vedlikehold og nye investeringer. 6.4 Prosjektstrategi Del-prosjektgruppe (organisering, arbeidsform og ansvarsfordeling) Prosjektet ledes av Tromsø kommune v/eiendomsenheten Kjøp av konsulenttjenester Det bør på et senere stadium benyttes konsulenter ved utforming av konkrete tiltak. Framdriftsplan Fremdrift Etablere en vegdatabase X X X X X X Kartlegge vedlikeholdsbehovet X X X X Utarbeide tiltaksplan X X Ressursbehov og budsjett Grovt budsjett Årsverk Årsverk Årsverk Tromsø kommune (delprosjektleder) 0,2 1 1 Statens vegvesen 0,1 0,2 0,1 Troms fylkeskommune 0 0,1 0,1 Sum delprosjekt 0,3 1,3 1,2 23

24 7 Parkeringsplan 7.1 Bakgrunn for del-prosjektet «Vegvalg Tromsø» - problembeskrivelse I det valgte kombinasjonskonseptet er parkering et av virkemidlene for å oppnå en endret reisemiddelfordeling. Reisevaneundersøkelsen for Tromsø viser at de fleste i Tromsø med førerkort og tilgang til bil, også har tilgang til parkering ved arbeids- eller skolestedet. 75 % har gratis parkering, men en større del av disse kan risikere ikke å få plass. Ytterligere 14 % kan benytte parkeringsplass som disponeres av arbeidsgiver mot betaling. De resterende må benytte parkering på veg og gate, eller har ingen tilgjengelig parkeringsmulighet ved oppmøtestedet sitt. Avgrensing av oppgaven Planen avgrenses til byområdet. Planen skal rettes mot personbiltransport og sykkel. Plansituasjon i planområdet Det foreligger ingen parkeringsplan for Tromsø. Parkering avgjøres i dag gjennom reguleringsplanbestemmelser. En ny plan for parkering vil trolig ikke ha tilbakevirkende effekt på allerede vedtatte reguleringsplaner. 7.2 Overordnede rammer Prosjektmål (effektmål og resultatmål) Parkeringsplanen har til hensikt å legge til rette for en forutsigbar og rettferdig parkeringssituasjon i Tromsø. Planen skal lede til en endring i reisemiddelfordelingen. Kritiske suksessfaktorer For at planen skal ha juridisk virkning, må den integreres i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. Finansiering av arbeidet med del-prosjektet Prosjektet finansieres av Transportnett Tromsø. 7.3 Innhold i del-prosjektet Beskrivelse av planoppgaven Planen har til hensikt å legge til rette for en forutsigbar og rettferdig parkeringssituasjon i Tromsø. Gjennom arbeidet skal det vurderes parkering både for bil og sykkel. Parkeringsdekningen i et område bør reflektere områdets tilgjengelighet for ulike transportmiddel. Dette betyr at parkeringsplanen bør legge opp til parkeringssoner som varierer i parkeringsdekning basert på områdets tilgjengelighet. Det vil være svært utfordrende å utarbeide en parkeringsplan uten å se parkeringssituasjonen i sammenheng med den samordnede areal- og transportplanleggingen. 24

25 Det anbefales at det såkalte ABC-prinsippet for arbeidsplasslokalisering (utviklet i Nederland på 1990-tallet) i likhet med Oslo og Trondheim, også legges til grunn i det videre arbeidet med parkering for Tromsø: «Eksisterende og potensielle områder for næringsvirksomhet klassifiseres som A-, B- eller C- områder etter hvor godt tilgjengelige de er med bil, kollektiv transport og for gående og syklister. Virksomheter som tiltrekker mange mennesker ønskes lokalisert i A-områder, dvs. områder med god tilgjengelighet med kollektiv og ikke-motorisert transport og lav tilgjengelighet med bil. Det siste innebærer blant annet at antall parkeringsplasser per tusen ansatte ikke må ligge over et visst nivå. Virksomheter med få ansatte eller besøkende, men med høy avhengighet av bil for godstransport osv., kanaliseres til C-områdene. Disse kan lett nås med lastebil, men trenger ikke å være så lett tilgjengelige med kollektive transportmidler. I en mellomkategori ligger B-områdene, som kjennetegnes av å være relativt godt tilgjengelige både med kollektiv transport og med bil. Kollektive trafikknutepunkter i forstedene hører med til denne kategorien. I B-områdene vil det være gunstig å lokalisere virksomheter som har forholdsvis mange ansatte eller besøkende per arealenhet, men som samtidig er avhengige av en del varetransport, f. eks. møbelvarehus. Sykehus og sportsarenaer kan også med fordel legges til slike områder. Funksjoner som retter seg mot lokalmiljøet i boligområder (f eks dagligvarebutikk, postkontor, barne- og ungdomsskoler, barnehage) vil imidlertid skape minst trafikk hvis de legges i tilknytning til boligstrøk. For slike funksjoner betyr korte avstander for publikum langt mer enn de ansattes arbeidsreiser. Også slike lokale funksjoner bør imidlertid legges så tett ved knutepunkter for kollektivtrafikken som mulig.» ( Den endelige planen skal gi maksimumsbegrensninger for bilparkering knyttet til næringsvirksomheter. I tillegg skal det foreligge egne normer for parkering knyttet til boliger. Tilsvarende plan skal også foreligge for sykkel. Behov for spesielle utredning / analyser - Tilgjengelighetsanalyser - Kapasitetsberegninger/beregninger av tiltakets effekt Nedbryting/inndeling av prosjektet i del-oppgaver Arbeidet vil bestå av en utredning for samordnet areal- og transportplanlegging med tilhørende parkeringsstrategi. Arbeidet må forankres i kommuneplanens arealdel. Beskrivelse av eventuelle forutsetninger Forutsetter at arbeidet med en utrednings for samordnet areal- og transport knyttet til kommuneplanens arealdel kan begynne. Vurdering av kompetansebehov for oppgaven - Kjennskap til PBL - Tilgjengelighetsanalyser - Kapasitetsanalyser/effekt av tiltak - Prinsipper for samordnet areal- og transportplanlegging 25

26 - Prosess Vurdering av mellom egenregi og kjøp av konsulenttjenester Tilgjengelighetsanalysene og effektmålingene krever kjøp av konsulenttjenester. 7.4 Prosjektstrategi Del-prosjektgruppe (organisering, arbeidsform og ansvarsfordeling) Prosjektet ledes av Tromsø kommune ved byutviklingsenheten. Kjøp av konsulenttjenester Effektmålinger og tilgjengelighetsanalyser. Framdriftsplan Fremdrift Areal- og transportutredning X X X Definere parkeringssoner X X Effektmåling av parkeringstiltak X X Politisk behandling X X X X X Ressursbehov og budsjett Grovt budsjett Årsverk Årsverk Årsverk Tromsø kommune (delprosjektleder) 0 0,7 0,2 Statens vegvesen 0 0,4 0,2 Troms fylkeskommune 0 0,3 0,1 Sum delprosjektgruppa 0 1,4 0,5 Kjøp av tjenester (1 årsverk = 1 mill kr) Tilgjengelighetsanalyser 0 0,2 0 Effektmålinger 0 0,3 0 Sum delprosjekt 0 1,9 0,5 26

27 8 Kollektivtransport 8.1 Bakgrunn for del-prosjekt «Vegvalg Tromsø» - problembeskrivelse Kollektivandelen i Tromsø er nest høyest i Norge, kun Oslo sentrum har høyere kollektivandel. Antall påstigende på bybussene i Tromsø har hatt en betydelig økning (3,3 % fra 2012 til 2013). I arbeidet med KVU ble det konkludert med at Tromsø har et stort potensial for å øke bussbruken ytterligere, forutsatt at riktig kombinasjon av tiltak gjennomføres. Økt bruk av kollektivtransport er en svært viktig forutsetning for å nå målene i KVU. Effektmål i KVU som er direkte relevant for delprosjektet: - Halvparten av alle reiser skal i 2030 foregå med miljøvennlige transportformer: 20 % av alle reiser med kollektivtransport - Reisetid for kollektiv skal reduseres med 20 % på viktige ruter (Sentrum, Breivika og Giæverbukta) Kollektivtiltak/premiss i det valgte kombinasjonskonseptet i KVU: a) 50 % frekvensøkning på sentrale ruter b) 20 % ruteforbedring på sentrale ruter c) 20 % takstreduksjon d) Infrastrukturtiltak for å sikre og forbedre framkommelighet for kollektiv og kollektivreisende inkludert høystandard busstilbud (Metro-/superbuss) Prosjektavgrensning Arbeidet avgrenses til linjenettet for bybussrutene. Stamnett for bybuss definerer knutepunkt, terminaler og de tyngste busskorridorene. Arbeidet skal også hensynta situasjonen og kobling med region- og distriktbusser, samt hurtigbåtkai. Delprosjektet må ta stilling til arealmessige tiltak for å oppnå målsetningene. Plansituasjonen i området Hele planområdet ligger i bebygd område. Det foreligger flere reguleringsplaner i planområdet. Holdeplasser er regulert i forbindelse med veg og utbyggingstiltak. Arealregulering av andre fysiske tiltak for buss må utredes og igangsettes raskt. 27

28 8.2 Overordnede rammer Prosjektmål Det skal utarbeides en tematisk kollektivplan for Tromsø. Delmål i planarbeidet: - Fremkommelighetsprosjekt - Linje og ruterevisjon - Holdeplassrevisjon - Utarbeide mulighetsstudie for høystandard busstilbud langs stamrutenett, som klargjør tiltak for å sette i gang reguleringsplaner - Planer og beregninger knyttet til tilbud- og driftsnivå må være klargjort innen sommer For investeringer i tiltak for kollektiv, gående- og syklende, trafikksikkerhet og miljøtiltak i sentrum skal det være utarbeidet egne handlingsplaner med prioritering. Det skal foreligge reguleringsplaner for de tiltak som er høyest prioritert og vil være aktuelle for gjennomføring i løpet av de første 2-3 år i perioden. Med tilstrekkelige avklaringer antas: Utarbeide beskrivelse med kostnadsoverslag og prioritering av kollektivtiltak som omfatter frekvensøkning, rutetidsforbedringer og takstreduksjon. Kritisk suksessfaktor - Tilstrekkelig forankring til politisk ledelse. - Samordning med andre delprosjekt og tiltak i kommunedelplanarbeidet - Prosjektleder og medarbeidere med rett kompetanse og systemforståelse - Treffsikre kostnadsberegninger og god finansieringsplan for prioriterte tiltak - Det må være avsatt tilstrekkelig ressurser til prosjektet Finansiering av planområdet Arbeidet inngår som en del av Transportnett Troms, med delfinansiering og ressurser fra ordinært planarbeid av Troms fylkeskommune. Timeforbruk av egne fast ansatte i Troms fylkeskommune vil ikke belastes Transportnett Tromsø 28

29 8.3 Innhold i del-prosjekt Beskrivelse av planoppgaven Det legges opp til å utarbeide en helhetlig kollektivplan for Tromsø. Arbeidet forankres i Regional Transportplan (vedtas des 2013), og danner grunnlag for en regional plan eller kommunedelplan for kollektivtransport. Arbeidet i delprosjektet vil også bestå av prosessarbeid med behov for deltakelse fra referansegrupper. Arbeidet med kollektivplan arbeider ut fra følgende prinsipper: Raskt Enkelt Helhetlig - Fremkommelighetstiltak - Tilbudsforbedring - Holdeplasstruktur - Faste avgangstider - Knutepunkt m/ direkte overgang - Samordning av ruter i kollektivgater - Oversiktlig rutetilbud - Bedre trafikantinfo - Sterkere samordning mellom bystruktur og kollektivsystemets stamnett - Byveksten konsentreres rundt knutepunktene - Restriktive virkemidler i områder der kollektivtransporten ønskes prioritert Delprosjektet skal arbeide langs 4 linjer: - Forbedret tilbud på driftssiden: Dette omfatter evaluering av ruteopplegg, med frekvens, stive rutetider, komfort, billettering, takstpolitikk, ruteinformasjon inkludert sanntidssystem. Behov for fremtidig økonomiske rammer for tilskuddsnivå må utredes. - Infrastruktur for kollektivtransport: Omfatter evaluering av linjenettet, holdeplassrevisjon (struktur og standard), Infrastruktur for informasjon og billettering. Utreding/planlegging av sentrumsterminal og Giæverbukta er sentralt arbeid i dette. I tillegg er det behov for å identifisere manglende veglenker for bus mellom boligfelt, sammenbindingsveger. Dette kan sees i sammenheng med behov for gående og syklende. - Helhetlig utredninger av framkommelighet for bybuss. Dette omfatter bla. kollektivfelt, prioritering i problematiske kryss, lysprioritering. Planlegging av tiltak for å redusere reisetid for buss. - Høystandard busstilbud: Helhetlig utredning knyttet til drift og infrastruktur for høystandard kollektivtilbud, som vil betjene aksen Sørspissen-sentrum- UNN/UITØ-Giæverbukta. Det må vurderes om dette skal utvides eller konsentreres. Troms fylkeskommune er 1 av 5 byer i et Transnova-prosjekt («Klimaeffektivt kollektivtransport»). Hovedformålet er å finne ut hvordan vi kan utvikle og effektivisere kollektivtilbudet slik at bilbruken reduseres og målene i klimaforliket kan nås. For å nå dette målet vil det kreve økte tilskudd til kollektivtransporten, målrettet arealplanlegging, restriksjoner på bilbruk og en effektivisering av rutetilbudet. Målet er å finne de beste 29

30 kombinasjonene av tiltak. Prosjektet skal beregne effekten av kombinerte tiltak og vurdere overførbarheten til andre byområder. Varighet og innhold passer godt inn i arbeidet som skal gjøres i Transportnett Tromsø, og innlemmes under delprosjekt kollektivtransport. Behov for spesielle utredninger/analyser Mye av kunnskapsgrunnlaget hentes ut fra fylkeskommunens/fylkestrafikks egen statistikk og informasjon om bybuss i Tromsø. Dette gjelder reisestatistikk, ruteplan, takstopplegg, linjenett, billettinntekter og tilskudd. Driftsstandard (drift av veg og holdeplasser) og arealinformasjon må hentes via Tromsø kommune. Behov for egne utredninger: - Utredning av fremkommelighet for buss langs stamnett for bybuss i Tromsø - Utredning av høykvalitets busstilbud i Tromsø; ruteopplegg, linjenett, komfort og materiell, ruteinformasjon og kostnadsbilde for infrastrukturtiltak og økonomiske rammer for tilskudd. - Holdeplassrevison - Revisjon/evaluering av linjenett og ruteopplegg - Analyse og vurdering av hva som skal til for å nå målene i KVU Tromsø Kompetanse for å løse oppgaven Innhenting av grunnlagsdata fra kollektivstatistikk, enkelte analyser og oppstilling av billettinntekter og tilskuddsnivå gjøres i egenregi. Vurderinger av arealmessige tiltak og forhold, herunder sammenbindingsveger kan gjøres i egenregi. Konsulentoppdrag settes ut på anbud til relevant konsulentselskap/kompetansemiljø. Troms fylkeskommune vil ha ansvar for utlysning av oppdrag, og at reglement for offentlige anskaffelser blir fulgt. 8.4 Prosjektstrategi Del-prosjektgruppe Arbeidsgruppen for delprosjektet ledes av Troms fylkeskommune v / samferdsels- og miljøetaten. I tillegg må arbeidsgruppen bestå av Troms fylkestrafikk, Tromsø kommune og Statens vegvesen, i utgangspunktet med en representant hver. Denne gruppen skal utarbeide en omforent kollektivtransportplan for Tromsø. Planlegging og utredning av kombinerte tiltak og effekter for kollektivtransport er meget tidog ressurskrevende, og krever et høyt kompetansenivå. Det legges derfor opp til at mye av utredningsarbeidet gjøres over innkjøp av konsulenter. 30

31 Framdrift Delprosjektet starter operativt arbeid så fort delprosjektleder er på plass, med sikte på august Arbeidet vil pågå frem til august Deretter vil arbeidet bestå av å lage beslutningsgrunnlag for politisk behandling i fylkesting og kommunestyre. Ressurser og budsjett Kollektivtransportplanlegging er avhengig av samarbeid på tvers av forvaltningsnivå og etater. Tabell over behov for bemanningsressurser er veiledende: Rolle i Delprosjekt Koll. Navn Ressursbehov - Årsverk Delprosjektleder/ prosjektgruppe TFK Lyses ut 0,4 0,8 0,5 Medarbeider/faglig koordineringsgruppe TFK Øystein Miland 0,1 0,2 0,2 Medarbeider TFK Jonny Berg 0,1 0,2 0,2 Medarbeider TFT Avklares 0,1 0,2 0,1 Medarbeider TK (byutvikling) Avklares 0,1 0,2 0,2 Medarbeider SVV Avklares 0,1 0,2 0,2 Evt drift TK? Sum årsverk 0,9 1,8 1,4 Sum kostnad bemanning (1 årsv=1 mill kr) 0.9 1,8 1,4 Total kostnad bemanning, mill kr 4,1 Tabellen under viser oversikt over delområde og kostnad for konsulentoppdrag: Delområde Type Kostnad k 4.k 1.k 2.k 3.k 4.k 1.k 2.k 3.k Innhenting av Egeninnsats kollektivtransportdata Drift/busstilbud Konsulent Infrastruktur/fremkommelighet Konsulent Reguleringsplan (klargjøre for reguleringsplan) Egeninnsats Høystandard busstilbud (Metro- /superbuss) Konsulent Kombinerte tiltak "Klimaeffektiv kollektivtransport" Konsulent Sum konsulentoppdrag

32 Oppsummert er det foreløpige behovet for å utarbeide kollektivtransportplan for Tromsø, og kunnskapsgrunnlag for fremtidig kollektivtransporttilbud: - 4,1 mill kr til bemanning, og 3,4 mill kr til konsulentoppdrag. Finansiering av bemanning: Timebruk for fast ansatte i TFK, TFT og TK vil ikke belastes Transportnett Tromsø. Dette utgjør 1,9 mill kr (egeninnsats). Siden bemanning med interne ressurser ikke belastes Transportnett Tromsø, foreslåes det en spleis mellom TFK og Transportnett Tromsø for å finansiere delprosjektleder for kollektivtransport. Transportnett Tromsø belastes totalt: 5,6 mill kr (Bemanning 2,2 og konsulentoppdrag 3,4 mill kr) 32

Tromsø Kommune, Troms Fylkeskommune og Statens vegvesen. Transportnett Tromsø. Prosjektbeskrivelse

Tromsø Kommune, Troms Fylkeskommune og Statens vegvesen. Transportnett Tromsø. Prosjektbeskrivelse Tromsø Kommune, Troms Fylkeskommune og Statens vegvesen Transportnett Tromsø Prosjektbeskrivelse 3.1.213 Innhold 1 Bakgrunn for prosjektet overordnede rammer... 2 1.1 Avgrensing av arbeidet... 2 1.2 Mål

Detaljer

Folkemøte Kvaløya. Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya

Folkemøte Kvaløya. Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Folkemøte Kvaløya Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Bakgrunn for og hensikt med møtet Varslet oppstart av planarbeid 9. april Forslag til planprogram er på høring frem til 2. juni Planprogram:

Detaljer

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Transportnett Tromsø - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Bakgrunn Konseptvalgutredning for transportsystemet i Tromsø. Valgt kombinasjonskonsept

Detaljer

Kommunedelplan for ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya. Silingsrapport og trasévalg Byutviklingskomitéen

Kommunedelplan for ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya. Silingsrapport og trasévalg Byutviklingskomitéen Kommunedelplan for ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya Silingsrapport og trasévalg Byutviklingskomitéen Bakgrunn for planarbeidet Vegvalg Tromsø 2010 (KVU) Kombinasjonskonseptet Tverrforbindelsen

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø. Mandat for byutredning i Tromsø I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle

Detaljer

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Transportnett Tromsø Konseptvalgutredning for videreutvikling av samferdselssystemene i Tromsø (2010) Bakgrunn Prioritering og planlegging: styrking av kollektivtrafikk

Detaljer

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Mulighetsstudie for kryssing av Glomma. Presentasjon av ulike alternativer og status for rv. 22. Statens vegvesen region øst. Oslo 12.12.2012. Edgar Sande Disposisjon: Status for rv. 22; Isakveien-Garderveien.

Detaljer

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata 29.6.2016 Åpent møte på Øren skole 1 Åpent møte om planlegging av Rosenkrantzgata Dagens hovedtema er forslaget til Planprogram Hele prosessen

Detaljer

Prosjektgruppe fast fra stk, prosjektleder fra Tromsø kommune

Prosjektgruppe fast fra stk, prosjektleder fra Tromsø kommune Organisering Prosjektgruppe fast fra 2013 3stk, prosjektleder fra Tromsø kommune Styringsgruppe med 1 fra Tromsø kommune og Troms Fylkeskommune 2 fra SVV. TK leder- Endret juni 2017 : 3 stk, dvs 1 fra

Detaljer

PRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning

PRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning PRESENTASJON AV PLANPROGRAM Fv.283 Rosenkrantzgata Bakgrunn, eksisterende forhold Viktigste/Eneste inn-/ut-korridor vest for Drammen nord for Drammenselven Trafikkmengden er i dag på samme nivå som før

Detaljer

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning.

HØRING PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET. Siri Skagestein. FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning. PARKVEIEN-BLØDEKJÆR-SYKEHUSET HØRING Siri Skagestein FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan med konsekvensutredning Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr 30.11.2017 Forord Aust-Agder fylkeskommune

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av

Detaljer

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Adm. & politiske prosesser Vekting av kollektivtrafikk Innholdet i pakken Hva M&R kan lære Henning Lervåg Prosjektleder Trondheim kommune

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen. Mandat for byutredning i Kristiansandsregionen I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader

Detaljer

Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Planprogram (Høringsutkast) TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Arkivsak: 10/1330 Arkivkode: 143 Q80 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET - REVISJON Utarbeidet av Karmøy kommune 24.06.2010 1. INNLEDNING 1.1.

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma. Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv. 319 - Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Målsetningene i prosjektet Fv. 319 Svelvikveien Status KDP med KU Planen er nå (nesten)

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Høring av Planprogram Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud

Høring av Planprogram Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud Høring av Planprogram Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud VELKOMMEN Agenda for dagen Presentasjon av oss som jobber med prosjektet Historikk Litt om Buskerudbyen Gjennomgang av planprogrammet

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Øvre Eiker kommune: 12. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Region nord, avdeling Finnmark

Region nord, avdeling Finnmark Region nord, avdeling Finnmark 1. Forord Statens vegvesen legger med dette fram forslag til planprogram på reguleringsplan for gangog sykkelveg langs rv. 93 Lakshusbakken Skillemo i Alta kommune. Planprogrammet

Detaljer

Kommunedelplan trafikksikkerhet

Kommunedelplan trafikksikkerhet Kommunedelplan trafikksikkerhet Forslag til planprogram 12.10.2016 Nes kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 2. Hovedproblemstillinger i ny plan... 2 3. Utredningsbehov... 3 4. Mål i planen... 3 4.1. Resultatmål...

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen.

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen. INFORMASJON OM PROSJEKT RINGGATAS FORLENGELSE Forlengelsen av Ringgata vil gi en sammenhengende ringveg i ytterkant av sentrumsbebyggelsen. Forlengelsen betyr ny veg fra Vangsvegen ved CC til Stangevegen

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen 2017-2020 Kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 25.02.2016 h Nord-Aurdal kommune Foto: Helge Halvorsen I Innhold Kommunedelplan for trafikksikkerhet - planprogram INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland. Mandat for byutredning i Grenland I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Prosjektleder Nils Brandt. Rv. 23 Linnes E18

Prosjektleder Nils Brandt. Rv. 23 Linnes E18 Prosjektleder Nils Brandt Rv. 23 Linnes E18 VELKOMMEN Hovedhensikten med dagens møte er å vise hvilke løsninger vi har så langt og få innspill på andre løsninger som bør utredes Rv. 23 Linnes E18 Agenda

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Status NTP-forslaget 2014-2023 Transportetatene leverte forslag 29.feb. 2012 Klimaforliket

Detaljer

Kommunedelplan med Konsekvensutredning. Fv. 319 Svelvikveien. Åpent møte Åskollen skole

Kommunedelplan med Konsekvensutredning. Fv. 319 Svelvikveien. Åpent møte Åskollen skole Kommunedelplan med Konsekvensutredning Fv. 319 Svelvikveien Åpent møte Åskollen skole Åpent møte: Åskollen skole Presentasjon av oss som jobber med prosjektet Gjennomgang av planprogrammet Hva er et planprogram

Detaljer

Fremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011

Fremtidens transportløsninger i byområdene. Bypakke Buskerudbyen. Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011 Fremtidens transportløsninger i byområdene Bypakke Buskerudbyen Terje Moe Gustavsen Statens vegvesen Drammen - 28.November 2011 Trender og drivkrefter Sterk befolkningsvekst i byområdene Befolkningen ventes

Detaljer

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart

Detaljer

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes Oppsummering Konseptvalgutredning for helhetlig transportløsning sning for Tønsbergregionen Morten Ask, prosjektleder Hensikten med KVUen Avklaringer: Behov for utvikling/endring av transportsystemet Prinsipiell(e)

Detaljer

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien Fv. 319 Svelvikveien Planprosess - planprogram Planprogrammet har vært styrende for den kommunedelplanen med KU som vi har lagd. Det har Fastsatt formålet med

Detaljer

Prinsipper for god planlegging

Prinsipper for god planlegging Prinsipper for god planlegging Hvordan legge til rette for godt samspill i trafikken Grunnkurs i sykkelplanlegging 6. september 2016 Terje Giæver Utgangspunkt Planlegging omfatter mange profesjoner, men

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem

Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger

Detaljer

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8582-1 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 27.06.2017 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring 1. FORSLAG TIL VEDTAK

Detaljer

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14

Detaljer

Overordnet vegnett. Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016. Olav Lofthus Statens vegvesen

Overordnet vegnett. Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016. Olav Lofthus Statens vegvesen Overordnet vegnett Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016 Olav Lofthus Statens vegvesen Innhold Kort om status for hovedvegnettet Framover kommuneplanen. Biltrafikk sentralt i Bergen Ringveg øst

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging -Nasjonal transportplan -Samarbeid om felles utfordringer Knut Sørgaard Statens vegvesen, Vegdirektoratet Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Åpent møte 13 og 14 april Forslag til kommunedelplan 13.04.2016 E18 stadig på dagsorden 1994 Vestkorridoren, KU fase 1 (omfattet jernbane og vei) 2002 Vestkorridoren, KU fase 2 (omfattet

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum

Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum Handlingsplan for Sykkelbyen Elverum 2017-2020 Bakgrunn og organisering Det vises til «Intensjonsavtale for prosjektet Sykkelbyen Elverum» mellom Statens vegvesen, Hedmark fylkesavdeling og Elverum kommune

Detaljer

Handlingsplan for Sykkelekspressveg i Kristiansand kommune. - Høystandard gang- og sykkelveg

Handlingsplan for Sykkelekspressveg i Kristiansand kommune. - Høystandard gang- og sykkelveg Handlingsplan for Sykkelekspressveg i Kristiansand kommune - Høystandard gang- og sykkelveg Dato: 18.12.2014 Rev. 06.02.2015 Innholdsfortegnelse Innledning:... 3 Status på sykkelekspressvegen... 3 Fremdrift

Detaljer

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss Åpent møte Modum kommune: 17. januar 2017 Prosjektleder: Kari Floten Planleggingsleder: Ole Magnus Haug VELKOMMEN Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Detaljer

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Båndby Ålesund -med milde vintre og en slak hovedsykkeltrasé Km-radius rund sentrum Det meste av Ålesund

Detaljer

Planlegging av veganlegg

Planlegging av veganlegg Planlegging av veganlegg Nettverkssamling for kommunal planlegging 27. Mai 2013 Tord Thorshov Statens vegvesen, Vegdirektoratet Planprosess fra idè til gjennomføring BESLUTNING BESLUTN. OM KVU KVU KS 1

Detaljer

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Vedlegg 1: Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Bakgrunn og problemstilling Elverum kommune arbeider for tiden med flere større planoppgaver for Elverum sentrum. Dette

Detaljer

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim ATP-modellen og sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim Ny sykkelmodul i ATP-modellen I forbindelse med Nasjonal sykkelstrategi har behovet for en metode og et verktøy i arbeidet

Detaljer

PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN

PLAN 2599P BOGANESVEIEN MOBILITETSPLAN PLAN 2599P BOGANESVEIEN 10-12 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Boganesveien 10-12 Rapporttype Mobilitetsplan Dato 31.08.16 rev. 23.05.17 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING...

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Fv.46 Miljøgate i Vikedal Oppstart av arbeidet med reguleringsplanen

Fv.46 Miljøgate i Vikedal Oppstart av arbeidet med reguleringsplanen Fv.46 Miljøgate i Vikedal Oppstart av arbeidet med reguleringsplanen Åpent møte 14. november 2011 Franka Häussler, prosjektleder Statens vegvesen Region Vest Hensikt med møtet Informere om planprosessen

Detaljer

Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud. Planprogram

Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud. Planprogram Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud Planprogram Planprogram Planprogrammet legger premisser og gir rammer for arbeidet med å lage reguleringsplanen med konsekvensutredning. Det skal redegjøres

Detaljer

1 Formål med planarbeidet

1 Formål med planarbeidet Innhold 1 Formål med planarbeidet...1 1.1 Bakgrunn...1 1.2 Krav om konsekvensutredning og planprogram...1 2 Generelt om arbeidet med reguleringsplanen...2 2.1 Formålet med reguleringsplanen...2 2.2 Avgrensning

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN ETNEDAL KOMMUNE Plan og næring 16.01.2012 Innhold Innhold... 1 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet... 2 2 Kort beskrivelse av Etnedal kommune... 2 3

Detaljer

Miljøpakke for transport i Trondheim. Tore Langmyhr, Trondheim kommune

Miljøpakke for transport i Trondheim. Tore Langmyhr, Trondheim kommune Miljøpakke for transport i Trondheim Tore Langmyhr, Trondheim kommune Transportplanen 08.02.07 Byutvikling med fortetting og riktig lokalisering av virksomheter Prioritering av kollektivtransport og sykkel

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE GATEBRUKSPLAN FOR SANDNES SENTRUM

PROSJEKTBESKRIVELSE GATEBRUKSPLAN FOR SANDNES SENTRUM Utvalg for byutvikling 2.06.10 sak 81/10 vedlegg 2 PROSJEKTBESKRIVELSE GATEBRUKSPLAN FOR SANDNES SENTRUM 1. Bakgrunn for prosjektet Kommunedelplan for sentrum ble utarbeidet parallelt med kommuneplan 2007-2020,

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

Konseptvalgutredning. helhetlig transportløsning. Tønsbergregionen

Konseptvalgutredning. helhetlig transportløsning. Tønsbergregionen Oppsummering Konseptvalgutredning for helhetlig transportløsning for Tønsbergregionen Morten Ask, prosjektleder Hensikten med KVUen Avklaringer: Behov for utvikling/endring av transportsystemet Prinsipiell(e)

Detaljer

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter

Detaljer

Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner

Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner Kollektivtransportforum årskonferanse 4. februar 2013 Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000 Hareide Per Roy Fossum Gaby Kern Else Minde Karlstrøm m/flere 13.03.2015 Telefon: 77 79 04 55 Saken skal behandles i

Detaljer

Oslopakke 3 - innhold og prosess. Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009

Oslopakke 3 - innhold og prosess. Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009 Oslopakke 3 - innhold og prosess Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009 Oslopakke 3 innhold Agenda målsetting (foreløpig) organisering hovedtrekk

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR VEG VESTRE TOTEN KOMMUNE

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR VEG VESTRE TOTEN KOMMUNE PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR VEG 2017-2023 VESTRE TOTEN KOMMUNE Innholdsfortegnelse Bakgrunn for planprogrammet......1 Planområdet.2 Om planprogrammet...3 Formål med planarbeidet 4 Hovedmål...5 Planinnhold

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Bred politisk allianse Mål: Endre reisevaner til 50 % bil, 50 % miljøvennlig Finansiering:

Detaljer

Fv.156 Bråtan Tusse Planprogram. Presentasjon for Nesodden kommune

Fv.156 Bråtan Tusse Planprogram. Presentasjon for Nesodden kommune Planprogram Presentasjon for Nesodden kommune 7.12.2016 Prosjektmål til planprogrammet Samfunnsmål: prosjektet skal Gi en forutsigbar og stabil vegforbindelse til Nordre Frogn og Nesodden Gi god trafikksikkerhet

Detaljer

NVF 21. mars 2017 Siste nytt på verktøyfronten ny kunnskap. Anne Ogner Statens vegvesen Vegdirektoratet

NVF 21. mars 2017 Siste nytt på verktøyfronten ny kunnskap. Anne Ogner Statens vegvesen Vegdirektoratet NVF 21. mars 2017 Siste nytt på verktøyfronten ny kunnskap Anne Ogner Statens vegvesen Vegdirektoratet FoU program Økonomisk ramme (mill.) 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Smartere

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/709 Arkiv: 140 Saksbehandler: Kjartan Askim Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret Fastsettelse av

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus.

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Notat datert 15.08.2013, revidert 03.09.2013 Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.

Detaljer

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas. Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og

Detaljer

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige? Innledning til diskusjon samferdselskollegiet 4.11.2015 Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Flere virkemidler må virke sammen

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll - Planprogram Tematisk kommunedelplan lokale sentrum og knutepunkter - høring og offentlig ettersyn

Saksprotokoll. Saksprotokoll - Planprogram Tematisk kommunedelplan lokale sentrum og knutepunkter - høring og offentlig ettersyn Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 21.11.2017 Sak: 261/17 Tittel: Saksprotokoll - Planprogram Tematisk kommunedelplan lokale sentrum og knutepunkter - høring og offentlig ettersyn Resultat:

Detaljer

Intro om ATP-modellen

Intro om ATP-modellen Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Kort om presentasjonen Utfordringer i Buskerudregionen Mulige strategier for kombinert virkemiddelbruk

Detaljer

rv. 4 Miljøgate Gran Prosjektgjennomføring Oppstart regulering Åpent møte Lidskjalv 1/2-12 Gran grense Jaren Tiltak på avlastet vegnett

rv. 4 Miljøgate Gran Prosjektgjennomføring Oppstart regulering Åpent møte Lidskjalv 1/2-12 Gran grense Jaren Tiltak på avlastet vegnett Gran grense Jaren Tiltak på avlastet vegnett rv. 4 Miljøgate Gran Prosjektgjennomføring Statens vegvesen Region øst Vegavdeling Oppland + Prosjekt Vestoppland Reguleringsplan for miljøgate i Gran sentrum

Detaljer

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Reis smartere lev bedre Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbyen - fra Lier til Kongsberg Buskerudbysamarbeidet

Detaljer

Miljøpakke for transport i Trondheim. m/økonomisk tilbehør

Miljøpakke for transport i Trondheim. m/økonomisk tilbehør Miljøpakke for transport i Trondheim m/økonomisk tilbehør Et klimavedtak som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk

Detaljer

Prosjekt transport og byutvikling

Prosjekt transport og byutvikling PF Samferdsel 16.04.2015 Ny riksvegdiagonal i Groruddalen hvilke muligheter og utfordringer gir det? Prosjekt transport og byutvikling Prosjektleder Ingun Risnes Vegavdeling Oslo Statens vegvesen Region

Detaljer

Miljøløftet Tiltak og virkemidler

Miljøløftet Tiltak og virkemidler Miljøløftet Tiltak og virkemidler Adelheid Nes, sekretariatsleder. 07.11.2017 Innhold Kort om byvekstavtalen i Bergen Målsettinger og porteføljestyring Tiltak og virkemidler Måloppnåelse 07.11.2017 Kort

Detaljer

Fv 91 Ullsfjordforbindelsen utarbeidelse av regional plan

Fv 91 Ullsfjordforbindelsen utarbeidelse av regional plan Prosjektbeskrivelse PLANPROSJEKT Fv 91 Ullsfjordforbindelsen utarbeidelse av regional plan Bakgrunn og målsetting for prosjektet Troms fylkeskommunen ønsker utredet fergefri forbindelse over Ullsfjorden

Detaljer