Forfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Hovudsamarbeidsutvalet Møtestad: 700 Fylkeshuset Dato: Tid: 13:00 Forfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. Protokoll frå møte blir ettersendt. Saksnr Innhold HSAMU 1/09 Konstituering av hovudsamarbeidsutvalet 2009 HSAMU 2/09 HMT-årsrapportering avvik i høve arbeidsmiljøfaktorane (del 4 i årsrapporten) HSAMU 3/09 HMT-opplæring alternative modellar HSAMU 4/09 Utdanningsforbundet si arbeidsmiljøundersøking i vidaregåande opplæring - orientering HSAMU 5/09 Årsrapport hovudsamarbeidsutvalet 2008 HSAMU 6/09 Møteplan 2009 for hovudsamarbeidsutvalet HSAMU 7/09 Arbeidsplassar for undervisningspersonale vidaregåande skoler - status haust orientering HSAMU 8/09 Tildeling av OU-midler sakspapira utdelt i møte RS 1/09 HVO-post/orienteringar

2 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: MR 3057/2009 Berit Dahl Saksnr Utval Møtedato 1/09 Hovudsamarbeidsutvalet Konstituering av hovudsamarbeidsutvalet 2009 I samsvar med avtalen om samarbeidsutvalsstruktur blir leiar for hovudsamarbeidsutvalet (HSAMU) valt vekselvis frå arbeidsgivarsida og arbeidstakarsida for eitt år om gongen. Den parten som ikkje har leiar, velgjer for same tidsrom ein representant som saman med leiar og sekretær utgjer eit arbeidsutval. I 2008 hadde arbeidstakarsida leiarfunksjonen i utvalet. Forslag til vedtak: Som leiar for hovudsamarbeidsutvalet i 2009 blir valt Som arbeidstakarsida sin representant i arbeidsutvalet for 2009 blir valt Dag Lervik personalsjef

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: MR 2958/2009 Morten Larsen Saksnr Utval Møtedato 2/09 Hovudsamarbeidsutvalet HMT-årsrapportering avvik i høve arbeidsmiljøfaktorane (del 4 i årsrapporten) Del 4 i HMT-årsrapporten, som omhandlar avvik frå standardar fastsett i lover, forskrifter og retningslinjer, blir med dette lagt fram for HSAMU til orientering. På aprilmøtet blir det gjennomgang av dei andre elementa i årsrapporteringa (HMT-arbeidet lokalt, HMT-statistikk og sjukefråværsdata) og godkjenning av den endelege HMT-årsrapporten for fylket. Prinsippa for behandling av årsrapportane er tidlegare godkjent av HSAMU (sak 26/07). For behandlinga av årsrapportane for 2008 gjeld desse datoane: : Informasjon om årsrapporteringa og QuestBack-rapportskjema sendt ut til alle driftseiningar : Frist for innsending av HMT-årsrapportane for 2008 frå driftseiningane. (Årsrapportane skal behandlast i AMU i kvar driftseining før innsending.) : BYVE, assisterande fylkesutdanningsdirektør, HMT-koordinator i personalseksjonen og fylkeshovudverneombodet gjennomgår avvik i høve arbeidsmiljøfaktorane (del 4 i årsrapporten) : HSAMU gjennomgår avvik i høve arbeidsmiljøfaktorane (del 4 i årsrapporten). Medio februar 09: BYVE innstillar til styringsgruppa på fordeling av vedlikehalds- og opprustingsmidlar. Medio februar 09: Driftseiningane får førebels tilbakemelding på behandling av årsrapportane. Primo mars 09: Styringsgruppa gjer vedtak om fordeling av midlar (2. tildelingsrunde 2009) : HSAMU behandlar samla HMT-årsrapport../. Vedlagt følgjer ei samanstilling av rapporterte avvik frå driftseiningane i høve arbeidsmiljøfaktorane. (Del 4 i årsrapporten). Føremålet med HMT-årsrapporteringa Driftseiningane skal årleg rapportere HMT-status i eininga per HMT-årsrapporten skal bidra til å: kartlegge kva for standard driftseiningane har i høve til HMT-krav som er fastsett i lover, forskrifter og fylket sine eigne retningslinjer analysere avvik frå standard prioritere tiltak HMT-årsrapporten dekker samtidig krav til dokumentasjon av HMT-aktivitet, d.v.s.: fylkesnivået/skoleeigar sitt behov for å dokumentere eit systematisk HMT-arbeid i heile organisasjonen, jf. kap. 5 i HMT-systemhandboka driftseininga sitt behov for å dokumentere eit systematisk HMT-arbeid i eigen organisasjon Arbeidstilsynet (event. andre tilsynsorgan) sitt behov for dokumentasjon, slik det m.a. går fram av arbeidsmiljølova 7-2 (6)

4 Avviksdelen av HMT-årsrapporten På januarmøtet i 2008 drøfta HSAMU tiltak for betre å kunne følgje opp HMT-årsrapportane, både på driftseiningsnivå og på fylkesnivået. I samsvar med konklusjonane har vi i samband med 2008-rapporteringa presisert følgjande om avviksbehandling i HMT-systemet: Avvik frå standardar skal behandlast/lukkast fortløpande. Det er berre avvik som ikkje er lukka per som skal rapporterast i HMT-årsrapporten. Sjølv om avvik (pga. kostnadar/kompetanse) blir rapportert til fylkesnivået, har driftseininga ansvar for tryggleiksvurdering og risikoreduserande tiltak (jf. AML c/e) i høve det rapporterte avviket inntil det er lukka. Avvik frå standard skal ikkje lenger inndelast i kode 1 og 2. Ved avvik skal ei kortfatta framstilling av kva årsaka til avviket er, og kva lov/forskrift/retningslinje det er avvik frå, takast med i rapporten. For rapporteringsåret 2008 er det innført eit tydleg skilje mellom: a) Avvik som skal handterast av driftseiningane/finansierast over eige budsjett b) Avvik som rapporterast til fylkesnivået. Avvikshandtering føreset kompetanse (fagleg vurdering) som driftseininga manglar og/eller kostnadar utover det driftseininga kan finansiere over eige budsjett. (NB berre avvik etter pkt. b blir lagt fram i denne HSAMU-saka). Avvik som inneber umiddelbar fare for liv eller helse, og som krev strakstiltak, må som før gå fram eksplisitt av rapporteren. Avviksrapportane frå driftseiningane utgjer eit viktig kunnskapsgrunnlag for prioritering og fordeling av vedlikehalds- og opprustingsmidlar. Midlane blir forvalta av fylkesdirektøren gjennom "Styringsgruppa for vedlikehalds- og opprustingstiltak". Arbeidsmiljøfaktorane som inngår i HMT-rapporteringa Fysisk arbeidsmiljø Inneklima Belysning Støy Reinhald/orden Kjemisk helsefare Maskiner/utstyr Mellommenneskeleg arbeidsmiljø Ergonomi Helse Brann Elektriske anlegg Ytre miljø Andre risikofaktorar Luftvolum, temperatur, trekk, støv/røyk/lukt, ventilasjon, luftfuktigheit m.v. Rombelysning, arbeidsplassbelysning, dagslys, solskjerming, blending/refleksar m.v. Støy frå maskiner/arbeidsprosessar, ventilasjonsanlegg m.v Generelt reinhald, tilgjenge for funksjonshemma, frie golvflater, lagringstilhøve, rømmingsvegar m.v. Elektronisk stoffkartotek, kjemikaliebehandling, risikovurdering, verneutstyr m.v. Verneutstyr, verneinnretningar/naudstopp, opplæringsrutinar/bruksløyve m.v. Organisatorisk arbeidsmiljø, samarbeid, kommunikasjon, konfliktar, mobbing m.v. Utforming av arbeidsplassar, kontorstorleik, arbeidsstilling, muskelbelastning m.v. Arbeidsulykker, sjukefråvær, yrkessjukdom m.v. brannsikring, brann- og eksplosjonsfarlege varer, øvingar/opplæring m.v. høgspentanlegg, sikring, tilsyn, vedlikehald/utbetring elektrisk utstyr utslepp, avfallshandtering/-reduksjon, ENØK m.v. Event. tilhøve ikkje omfatta av andre faktorar

5 Rapporterte avvik dei vidaregåande skolane Det vil bli gitt nærare orientering frå BYVE under møtet om status i høve rapporterte avvik og planlagde tiltak. Diagramma på dei neste sidene illustrerar kva type avvik som blir meldte til fylkesnivået og kva skolar som er omfatta. Alle skolane har levert HMT-årsrapporter. 4 skolar; Atlanten vgs, Fagskolen i Ålesund, Spjelkavik vgs og Sunndal vgs har ikkje rapportert avvik som skolane sjølv ikkje er i stand til å handtere. Diagram 1 viser at avvika hovudsakleg gjeld inneklima. 16 av skolane rapporterar avvik på denne faktoren som skolen sjølv ikkje er i stand til å handtere. Manglande eller dårlege ventilasjonsanlegg og vasslekkasjar, som i fleire tilfelle resulterar i råteskader, er gjengangarar i rapportane. Det er bekymringsfullt at det også blir rapportert om lekkasjar på nybygg (Molde vgs og Romsdal vgs). Avvik knytt til faktoren belysning (5 skolar) handlar i stor grad om mangelfull solavskjerming. Fleire skolar (10) trekker også fram støyproblematikk, dels knytt til pågåande rehabilitering og nybygging, men også sterk støy frå ventilasjonsanlegg og opne klasseromsløysingar. Diagram 1 HMT-årsrapportering 2008 Antall skolar som rapporterar avvik til fylkesnivået Inneklima Belysning Arbeidsmiljøfaktorar Reinhald/orden Kjemisk helsefare Maskiner/utstyr Ergonomi Helse Brann Elektriske anlegg Andre risikofaktorar Antall Nokre skolar rapporterar om mangelfull tilgjenge for funksjonshemma, m.a. behov for heis, under faktoren orden/reinhald/tilgjenge for funksjonshemma. Den nye diskrimineringslova som tok til å gjelde frå årsskiftet kan gi fleire bygningstekniske utfordringar i tida som kjem. Avvik knytt til ergonomi (4 skolar) gjeld behov for betre arbeidsplassar for lærarane og avvik i høve tunge løft (verkstader) og arbeidsstillingar (kjøkken). På arbeidsmiljøfaktoren helse gjeld avvika dels indikasjonar på helsemessige konsekvensar av andre rapporterte avvik (t.d. ergonomi). 4 skolar melder avvik i høve brannsikring, knytt til m.a. manglar ved rømmingsveg, branndører som ikkje er i orden og utdaterte brannvarslingsanlegg/-rutinar. Avvika som gjeld elektriske anlegg (3 skolar) og andre risikofaktorar (8 skolar) heng dels saman med eldre bygningsmasse med elektriske anlegg som bør fornyast. I tillegg rapporterar stadig fleire skolar at utstrakt bruk av bærbare PC ar gir overbelasta kurser og mange snubletrådar. På faktoren ytre miljø (4 skolar) er det meldt avvik knytt til m.a. utilfredsstillande avfallshandtering, manglande deponi for spesialavfall, t.d. kjemikaliar. Det mellommenneskelege arbeidsmiljøet er i liten grad omtalt i rapportane. Dette kan også skuldast manglande kartlegging og at det heller ikkje er ønskeleg å operere med

6 måleparameter for psykososiale tilhøve på same måte som fysiske faktorar. Vi må vurdere om det framleis skal inngå som rapporteringsområde i årsrapportsamanheng. Langt færre skolar rapporterar avvik i høve uskjerma roterande maskinar i verkstad enn tidlegare år. Dette heng m.a. saman med fylket si offensive satsing i 2007 på kartlegging, risikovurdering og fornying av maskinparken som nyttast i undervisninga på yrkesfaglege utdanningsprogram. Diagram 2 under viser kva type avvik som blir rapporterte frå dei vidaregåande skolane. Romsdal vgs er i særstilling med 27 avvik fordelt på 12 av 13 arbeidsmiljøfaktorar. Også Fagerlia vgs og Gjermundnes vgs har relativt mange avvik, hhv. 14 og 15. Inneklima er hovudutfordringa på desse skolane. Diagram 3 på neste side viser talet på avvik fordelt på arbeidsmiljøfaktorane som er rapporterte frå kvar skole. Diagram 2 Rapporterte avvik fordelt på vidaregåande skolar - HMT-årsrapportering 2008 Atlanten Borgund Fagerlia Fagskolen Fannefjord Gjermundnes Haram KVGS Molde Rauma Romsdal Spjelkavik Stranda Sunndal Surnadal Sykkylven Tingvoll Ulstein Volda Inneklima Belysning Støy Reinhald/orden Kjemisk helsefare Maskiner/utstyr Ergonomi Helse Brann Elektriske anlegg Ytre miljø Mellommeneskeleg arbeidsmiljø Andre risikofaktorar UPA Antall rapporterte avvik

7 Diagram 3 Rapporterte avvik etter arbeidsmiljøfaktor - HMTårsrapport VGS 2008 Andre risikofaktorar Elektriske anlegg Brann Helse Ergonomi Maskiner/utstyr Kjemisk helsefare Reinhald/orden Belysning Inneklima Antall rapporterte avvik UPA Ålesund Ørsta Ørskog Volda Ulstein Tingvoll Sykkylven Surnadal Sunndal Stranda Spjelkav ik Romsdal Rauma Molde KVGS Herøy Haram Gjermundnes Fræna Fannefjord Fagskolen Fagerlia Borgund Atlanten Rapporterte avvik tannhelsedistrikta Alle 5 tannhelsedistrikt rapporterar avvik. Avvika er for ein stor del knytt til dårleg ventilasjon og mangelfull temperaturregulering i gamle lokalar. Det blir også rapportert avvik i høve støykjelder, dårlege lysforhold og ergonomiske utfordringar knytt til m.a. tronge behandlingsrom og uheldige arbeids-/sittestillingar. Vanskeleg tilgjenge for funksjonshemma pasientar blir også trekt fram. Tannklinikkane har tilhald i leigd bygningsmasse av varierande standard. (Samla HMT-årsrapport for tannhelsesektoren blir behandla i samarbeidsutvalet for sektoren i månadsskiftet februar/mars.) Rapporterte avvik sentraladministrasjonen I sentraladministrasjonen er det frå nokre av avdelingane rapportert avvik i høve inneklimaproblematikk og mangelfull solavskjerming. (Samla HMT-årsrapport for sentraladministrasjonen blir behandla i arbeidsmiljøutvalet for sektoren 20. februar.) Saka blir med dette lagt fram for HSAMU til orientering og drøfting. Dag Lervik personalsjef Morten Larsen rådgivar

8 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: MR 1685/2009 Morten Larsen Saksnr Utval Møtedato 3/09 Hovudsamarbeidsutvalet HMT-opplæring - alternative modellar Målsetting med HMT-opplæringa Grunnopplæring i arbeidsmiljø skal gi det grunnlaget leiarar, HMT-koordinatorar, AMUmedlemer og verneombod treng for å kunne vere aktive aktørar for eit betre arbeidsmiljø. Vi ønskjer å skape eit etterspurt kompetanseprodukt, der HMT-dimensjonen er integrert i eit samla kompetanseprogram for målgruppa. Utgangspunkt Arbeidsmiljølova (AML) 6-5 og 7-4 definerar krava til opplæring i arbeidsmiljø for verneombod og medlemmer i AMU. Her går det fram at: Arbeidsgiver skal sørge for at verneombud (og medlemmer av AMU) får den opplæring som er nødvendig for at de kan utføre sine verv på en forsvarlig måte. Etter forskrift til AML er omfangskravet til opplæringa sett til 40 timar. Ved revisjon av AML i 2006 kom det inn krav om arbeidsmiljøopplæring også for leiarar. 3-5 slår fast at: "arbeidsgiver skal gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid". Paragrafen er nærare utdjupa i eigen rettleiar. Føremålet med 3-5 er å tydeleggjere forventninga om at arbeidsgivar skal ha kunnskap om AML og grunnprinsippa i eit systematisk helse- miljø- og tryggleiksarbeid for å kunne ta dei riktige avgjerdene i forhold til arbeidsmiljøet. Det er intensjonen at denne opplæringa skal gjennomførast på ein måte som er tilpassa verksemda sin art, aktivitetar, risikoforhold og storleik. Rettleiaren stiller ikkje eit omfangskrav m.o.t. antal timar eller dagar for leiaropplæringa. Status HMT-opplæringa i fylket har dei siste åra blitt gjennomført med eitt grunnkurs i året på vårparten. Omfanget har vore 5 dagar (40-timar) i ein modell over ein periode på halvannan månad. Deltakarane har for ein stor del vore verneombod og AMU-medlemmer, dvs. kjernegruppa for opplæring i AML 6-5 og 7-4. Det har ikkje vore kapasitet til å ta inn fleir enn ca. 20 deltakarar på kvart kurs. Vi veit at litt under halvparten av målgruppa melder seg på, slik at det heile tida er aktørar i HMT-arbeidet som ikkje har den nødvendige opplæringa. Leiarar som ikkje deltek i AMU, har i liten grad deltatt i kursa. Vi trur at ein årsak til låg deltaking frå leiinga er det relativt omfattande kursomfanget med krav til eigenaktivitet i mellompeiodane. Andre kjenneteikn ved grunnopplæringa: Kurset er prosessretta med 3 interne kursleiarar som følgjer alle 5 kursdagar. Nokre få eksterne foredragshaldarar/aktørar blir nytta på utvalte tema. Kursdeltakarane jobbar i mellomperiodane med prosjektoppgåver som er relatert til lokale utfordringar (hovudsakleg å oppdatere eigen HMT-arbeidsbok). Det sosiale aspektet er godt ivaretatt gjennom gode kursfasilitetar på Gjermundnes VGS. Svært gode tilbakemeldingar (i 2008: av 6 oppnåelege poeng på åtte evalueringsindikatorar fekk kurset ein snittscore på 5,1 poeng) Utfordring Sjølv om grunnopplæringa isolert sett fungerar godt, ser vi no behovet for ei anna innretning på kurset. Dette heng hovudsakleg saman med følgjande tre forhold:

9 1. HMT-arbeidet er framleis for lite forankra i leiinga i driftseiningane. HMTdimensjonen må integrerast betre i styringsprosessane og det daglege arbeidet i kvar enkelt driftseining. Utfordringa ligg i korleis vi kan vitalisere HMT-arbeidet med fokus på leiarrolla og kvalitetsarbeidet i organisasjonen. Korleis kan vi utvikle vårt perspektiv på forbetring av arbeidsmiljøet som investeringar for betre tenester og betre økonomi i framtida? 2. Dagens HMT-opplæring er ressurskrevjande. Personalseksjonen stillar to, til dels tre personar, på heiltid under kursdagane. I tillegg har seksjonen ansvar for all førebuing og kursadministrasjon. Også fylkeshovudverneombodet deltek aktivt i kursplanlegging og gjennomføring. Det relativt omfattande kursomfanget gjer at det ikkje er kapasitet til å kjøre meir enn eitt kurs i året, sjølv om behovet tilseier 2-3 årlege kurs. 3. Dagens kursopplegg har si styrke som læringsprosess, der lærestoffet spring ut i frå kursdeltakarane sin kvardag og der deltakarane arbeider med problemstillingar knytt til realitetar i kvardagen på arbeidsplassen. Kursopplegget gir stort rom for dialog og erfaringsutveksling mellom deltakarane, men vi ser samtidig at det blir for lite tid til gjennomgang og utdjuping av spesifikke arbeidsmiljøtema som t.d. sjukefråværsarbeid, inneklimaproblematikk, konflikthandtering, risikovurdering osv. Ny modell I samband med det pågåande arbeidet med ny arbeidsgivarpolitikk er det sett fokus på fylket si kompetansestyring og strategiske opplæringsplanlegging. Fleire av arbeidsgruppene har sett behov for målretta og komprimerte kompetansetiltak på HRområdet. Introduksjonsprogram både for nytilsette og leiarar er skissert som eit tiltak i oppfølging av arbeidsgivarstrategien. For å møte utfordringa omtalt i pkt. 1 over, trur vi det er riktig at HMT inngår som eitt av fleire sentrale tema i eit kompetanseprogram. Som innslag i eit leiarutviklingsprogram vil det vere enklare å sikre strategisk fokus på arbeidsmiljøutvikling som premiss for å fremje helse og motivasjon blant medarbeidarane. Vi tenker oss eit modulbasert opplegg der verneombod og AMU-medlemmer skal gjennomføre to obligatoriske og to valfrie temamodular, i tillegg til dokumentert eigenaktivitet, for å få godkjent ( sertifisert ) ei grunnopplæring i arbeidsmiljø etter AML 6-5 og 7-4. Eit HMT-basert e-læringskurs (sjå under) kan eventuelt erstatte ein av modulane. For andre leiarar ser vi for oss ein obligatorisk og to valfrie temamodular (eventuelt dokumentert eigenaktivitet/hmt-basert e-læring) som grunnlag for godkjent arbeidsmiljøopplæring for leiarar etter AML 3-5. Som det går fram av modellen på neste side tenker vi oss at fylkets HR-konferanse kan inngå som ein av modulane. Eit poeng med den nye modellen i forhold til utfordringane nemnde i pkt. 2 og 3 over, er at vi i mykje større grad må bruke eksterne krefter i gjennomføringa av dei valfrie modulane. Her kan fylket innta bestillar-rolla i forhold til kompetansemiljø på spesifikke fagområde. Fylkesakademiet Vi ser vidare for oss at dette kompetanseprogrammet kan inngå i ein årleg kursplan ( Fylkesakademiet ) som blir utarbeidd og distribuert kalenderåret eller skoleåret før opplæringsaktivitetane blir gjennomført. Denne kursplanen bør omfatte all opplæringsaktivitet for målgruppa (leiarar, HMT-koordinatorar, verneombod, AMUmedlemer). Dette vil gi arbeidsgivar god styring med den strategiske opplæringsplanlegginga og driftseiningane forutsigbarhet i høve overordna kompetansetiltak initiert frå fylkesnivået. HMT som e-læring? Fleire kompetansemiljø/kursaktørar tilbyr no grunnkurs i HMT som e-læring. E-læring er ein fleksibel læringsform som opnar for gjennomføring når det passer den enkelte. Samtidig kan det leggast til rette for interaksjon, kor brukarane blir aktivisert ved hjelp av interaktive oppgåver og testar. Modellane

10 Saka blir med dette lagt fram for hovudsamarbeidsutvalet til drøfting. Dag Lervik personalsjef Morten Larsen rådgivar

11 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: MR 31887/2008 Morten Larsen Saksnr Utval Møtedato 4/09 Hovudsamarbeidsutvalet Utdanningsforbundet si arbeidsmiljøundersøking i vidaregåande opplæring - orientering Bakgrunn Fylkeshovudverneombodet har i e-post dat bedt om at Utdanningsforbundet si arbeidsmiljøundersøking i vidaregåande opplæring blir tema i HSAMU. Fylkeshovudverneombodet skriv: På kurs i Utdanningsforbundet 4. september ble Rapport 1/2008: Arbeidsmiljø og samarbeidsforhold i videregående opplæring presentert. Rapporten er i hovedsak basert på en spørreundersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer i seksjon videregående opplæring. Rapporten avdekker et høyt konfliktnivå mellom ansatte og ledelse i videregående opplæring, og ser nærmere på faktorer som kan forklare samarbeidsproblemene og konfliktnivået. I rapporten presenteres stort sett figurer og tabeller med tall for hele landet. Vedlagt denne e-posten finnes tilsvarende rapport brutt ned på vårt fylke slik at vi sammenlikne svarfordelingene med resultatene for hele landet. Utvalg for arbeidsmiljø i utdanningsforbundet Møre og Romsdal har drøftet rapporten og mener den må drøftes videre i HSAMU. Tallene fra vårt fylke viser at samarbeidsforholdene på skolene mellom arbeidsgiver og lærere er så dårlige at vi bør gjøre noe med det. Vi må sammen se på hva som kan gjøres for å bedre samarbeidsklimaet. Jeg ønsker at dette temaet settes opp som sak på vårt neste møte i HSAMU../. Vedlagt følgjer hovudrapporten og tabellar/figurar som gir resultata for Møre og Romsdal Dag Lervik personalsjef Morten Larsen rådgivar

12 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: MR 38702/2008 Berit Dahl Saksnr Utval Møtedato 5/09 Hovudsamarbeidsutvalet Årsrapport hovudsamarbeidsutvalet 2008 Funksjon Hovudsamarbeidsutvalet som samarbeidsorgan på overordna nivå i Møre og Romsdal fylke dekker funksjonsområdet for arbeidsmiljøutvalet etter arbeidsmiljølova og ordningar for medråderett etter hovudavtalane på kommunalt og statleg avtaleområde. Føremål Utvalet skal i tillegg til det som går fram av lov og avtale ha som føremål å fremje: effektiv og kvalitetsmessig god tenesteyting innafor ein omstillingsdyktig organisasjon, og innafor dei rammer som folkevalde organ avgjer. eit godt arbeidsmiljø med høve til utvikling innan fylket sitt totale behov. sikre dei tilsette reell medråderett, medansvar og innverknad i saker som gjeld dei tilsette sin arbeidssituasjon. Samansetjing av utvalet i 2008 Arbeidsgivarrepresentantar: (vararepr.) Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Fylkesutdanningdirektør Per Hoem Sverre Hollen Tannhelsedirektør Odd Bjørdal Jakob Kirkhorn Kulturdirektør Arvid Blindheim - Personalsjef Dag Lervik - Arbeidstakarorganisasjonar: Hovudtillitsvald UF (UHO) Helge Nøstdahl Tillitsvald UF (UHO) Borghild Moe Hovudtillitsvald Fagforbundet/LO-K (LO-K) Anniken H.Pedersen Elin Røshol Hovudtillitsvald KFO (YS-K) Inger Lise Trønningsdal Gro Kosberg Fylkeshovudverneombod Einar Skjegstad Laila Aas Einar Skjegastad har vore leiar av utvalet i Utvalet har hatt 3 møte og behandla 19 saker. Personalseksjonen i administrasjonsavdelinga er sekretariat for utvalet.

13 Saker behandla i 2008 ØKONOMIPLAN HSAMU 6/08 Endeleg økonomiplan med budsjett 2008 HSAMU 12/08 Økonomiplan med budsjett orientering ORGANISASJONSUTVIKLING/OMSTILLING HSAMU 10/08 OU-midlar 2008 HSAMU 14/08 Tildeling av OU-midlar 2008 HELSE, MILJØ OG TRYGGLEIK HSAMU 2/08 HMT-rapportering gjennomgang av HMT-kodar for arbeidsmiljøfaktorane HSAMU 3/08 HMT-årsrapportering 2007 HSAMU 4/08 Yrkesskader i videregåande skole HSAMU 8/08 Sjukefråversutvikling 1.kvartal 2007 t.o.m. 1.kvartal 2008 HSAMU 17/08 Sjukefråversutvikling 3. kvartal 2008 HSAMU 18/08 Utdanningsforbundet si arbeidsmiljøundersøking i vidaregåande opplæring - orientering KOMPETANSEUTVIKLING HSAMU 11/08 Sentral opplæringsplan 2008 PERSONALPOLITIKK HSAMU 7/08 Rusmiddelpolitikk og AKAN-retningslinjer HSAMU 9/08 Møte med NAV HSAMU 13/08 Arbeidsgivarpolitikk for Møre og Romsdal fylke orientering HSAMU 15/08 Rusmiddelpolitikk og AKAN-retningsliner HSAMU 16/08 Varslingsrutiner HSAMU 19/08 Registrering av verv og økonomiske interesser i Styrevervregisteret, retningslinjer GRØNT FYLKE ORGANISERING AV UTVALSARBEIDET HSAMU 1/08 Konstituering av HSAMU 2008 HSAMU 5/08 Årsrapport frå Hovudsamarbeidsutvalet 2007 ORIENTERINGAR RS 1/08 Arbeidsgivarpolitikk for Møre og Romsdal fylke orientering RS 2/08 HVO-post Godkjenning av vidaregåande skolar i forhold til forskrift om miljøretta helsevern RS 3/08 Orientering om bruk av opprustings- og vedlikehaldsmidlar (ref. sak SBU 04/08) RS 4/08 Orientering om status i miljøfyrtårnsertifiseringsprosessen v/øystein Solevåg, "Begfald & Co AS" RS 5/08 HVO-post/orienteringar RS 6/08 HVO-post/orienteringar

14 Årsrapport i samsvar med AML 7-2 Hovudsamarbeidsutvalet har plikt til å utarbeide ein årsrapport som beskriv aktivitetane siste driftsår, jfr. AML 7-2. Rapportane som blir utarbeidd skal oppbevarast i verksemda og skal kunne førevisast dersom Arbeidstilsynet ber om det. I Møre og Romsdal fylke har vi innarbeidd årsrapporten etter AML 7-2 i den generelle HMT-årsrapporten. Nedanfor finn vi dei elementa som inngår som krav til innhald i årsrapport i samsvar med AML 7-2. ÅRSRAPPORT FOR HSAMU I SAMSVAR MED AML 7-2 Kva part har hatt leiarvervet siste året? Arbeidsgivar Arbeidstakar Deltar verne- og helsepersonale (jfr. AML 6-1) i AMU/SAMU? ja nei Tal på møte siste året 4 Er følgjande saker førelagt utvalet i rapporteringsåret: Spørsmål om bedriftshelseteneste ja nei Spørsmål om arbeidsmiljøopplæring ja nei Byggjesaker, jfr. AML 18-9 ja nei Endringar i lokale og maskinutstyr m.v. ja nei Rasjonalisering, arbeidsprosessar og arbeidstidsordningar ja nei Tilrettelegging for yrkeshemma arbeidstakarar (jfr. AML 4-6) ja nei Rapport om yrkessjukdommar, arbeidsulykker og nestenulykker ja nei Rapportar om yrkeshygieniske undersøkingar og måleresultat ja nei Handlingsplanar for betring av arbeidsmiljøet og tryggleik ja nei Oppdatering og internt tilsyn med driftseininga sin internkontroll ja nei Har utvalet gjort vedtak om: Gransking av yrkessjukdommar, arbeidsulykker (jfr. AML 7-2 nr. 4) ja nei Vernetiltak/målingar/undersøkingar (jfr. AML 7-2 nr. 5) ja nei Forslag til vedtak: Hovudsamarbeidsutvalet godkjenner årsrapporten 2008 for Hovudsamarbeidsutvalet. Dag Lervik personalsjef Morten Larsen rådgivar

15 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: MR 23934/2008 Berit Dahl Saksnr Utval Møtedato 6/09 Hovudsamarbeidsutvalet Møteplan 2009 for hovudsamarbeidsutvalet Vi gjer framlegg om slik møteplan for hovudsamarbeidsutvalet for Tysdag 3.februar Torsdag 2.april Tysdag 26.mai Tysdag 22.september Tysdag 27.oktober Tysdag 1.desember Møtetidspunkt kl. 09:15-12:00. Møteplan er samordna med møtedatoar for fylkesting, fylkesutval og hovudutvala. Forslag til vedtak: Hovudsamarbeidsutvalet godkjenner møteplana for 2009 slik det går fram av saksframlegget. Dag Lervik personalsjef Berit Dahl

16 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: MR 3069/2009 Morten Larsen Saksnr Utval Møtedato 7/09 Hovudsamarbeidsutvalet Arbeidsplassar for undervisningspersonale ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal status haust 2008 (a) Bakgrunn I dei seinare åra fram til hausten 2007 bad fylkesutdanningsdirektøren om talfesta opplysningar frå skolane vedr. Arbeidsplassane som t.d. areal per tilsett o.s.v. I 2004 blei det blei inngått særavtale mellom KS og arbeidstakarorganisasjonane for undervisningspersonalet om arbeidstid for undervisningspersonalet som seier m.a.: "En viktig forutsetning for dette er at de fysiske arbeidsforholdene for lærerne, etter lokal vurdering, er tilfredsstillende med hensyn til arbeidsplasser og nødvendige hjelpemidler." Sidan den gong har organisasjonane og arbeidsgjevar hatt særleg fokus på dette området. Ei rekke tiltak har vore sette i verk ved skolar som trong utbetring av arbeidsplassane. I forskrift om verneombod og arbeidsmiljøutval, 9 - Arbeidsmiljøutvalet sine oppgåver går det m.a. fram: Arbeidsmiljøutvalget er et besluttende og rådgivende organ som skal virke for gjennomføringen av arbeidsmiljølovgivningen i virksomheten. Foruten de oppgaver som er spesielt nevnt i arbeidsmiljølovens 24, skal utvalget delta i å utarbeide et handlingsprogram for verne- og miljøarbeidet i virksomheten. utvalget eller representanter for utvalget skal foreta befaringer i virksomheten for å kartlegge og vurdere behovet for verne- og miljøtiltak. Verneombud og arbeidsledere for de enkelte områder i virksomheten bør delta under befaringen av områder som de er verneombud eller arbeidsleder for, utvalget gi råd om prioritering av virksomhetens planer i arbeidsmiljøspørsmål og selv ta opp spørsmål om nye tiltak. Sidan skolane no har eigne arbeidsmiljøutval, fann fylkesutdanningsdirektøren det rettast at arbeidsmiljøutvala ved skolane har ansvar for å vurdere arbeidsplassane for personalet opp mot gjeldane lovverk og føresegner og så melder frå om evt. avvik til fylkesutdanningsdirektøren. For framtida bør skolane uoppfordra ta ein årleg gjennomgang av arbeidsplassane for alle tilsette og så rapportere evt. avvik gjennom den årlege HMT-rapporteringa.

17 ./. I vedlagde kopi av brev av , bad fylkesutdanningsdirektøren arbeidsmiljøutvala om å vurdere måloppnåing / avvik for arbeidsplassane ut frå m.a.: Areal per arbeidsplass Luftkvalitet Lys / vindauga Lyd / støy Tekniske hjelpemiddel Tilgang til rom som kan dekke behov for samtalerom / møterom Slike undersøkingar kan vere hefta med feil sidan det er 25 ulike personar / arbeidsmiljøutval som melder inn opplysningane og i tillegg kan det vere ulike personar som utfører arbeidet frå år til år. SVARA FRÅ SKOLANE: Brevet til skolane blei sendt med svarfrist for at skolane skulle få god tid på arbeidet. Det blei også sendt påminning og ytterlegare påminning til skolane som ikkje hadde svara Ei veke etter fristen gjekk ut hadde 6 av 25 skolar svara. Det har teke svært lang tid og ekstra oppfylgingsarbeid for å få inn svara frå nokre skolar. Det var neppe særleg lurt å la skolane få så god tid til dette arbeidet../. 5 skolar har ikkje lagt fram saka for arbeidsmiljøutvalet, men leiinga / verneombod har svara. Sjå vedlagde oversyn per /. Nedanfor flg. ei kortfatta oppsummering av 20 svar (berre avvika er tekne med) frå arbeidsmiljøutvala. Vi viser elles til vedlagde utskrifter frå møta i arbeidsmiljøutvala: AMU: Atlanten vgs. Borgund vgs. Avvik: GENERELT: Luftkvalitet: Stort sett for dårlig med ulike begrunnelser Lys/Vindu: Stort sett ok bortsett fra rom 214 (musikk) Lyd/støy: Fra dårlig til svært dårlig Ergonomi: OK med et par unntak Samtalerom / møterom: Finnes nesten ikke. Tekniske hjelpemidler: Fra OK til dårlig Vedtak: Vurdering av arbeidsplassar til pedagogisk personale. Ass. rektor orienterte om skrivet/pålegget frå utdanningsavdelinga. AMU slutta seg til svaret frå skolen Bygning Areal per arb. plass Luftkvalitet Lys / vindauge Byggetrinn 1 (BT1) Ca. 6 m 2 dårleg god Byggetrinn 2 (BT2) Ca. 6 m 2 dårleg god Adm. Bygg Ca. 4 m 2 dårleg god Modulbygg syd Ca. 3 m 2 bra god (ATO) Modulbygg nord Ca. 6 m 2 bra god Nørve Ca. 4 m 2 dårleg god

18 Bygning Lyd /støy Tekniske hjelpemiddel Møterom/ grupperom Byggetrinn 1 (BT1) bra god god Byggetrinn 2 (BT2) bra god god Adm. Bygg bra bra dårleg Modulbygg syd bra bra dårleg (ATO) Modulbygg nord bra bra bra Nørve bra bra dårleg Arbeidsmiljøutvalget ved Fagerlia videregående skole vil ut fra resultatet av undersøkelsen prioritere nødvendige utbedringer som følger: Fagerlia vgs. Fagskolen i Ålesund Fræna vgs. 1. Arbeidsrommene A 527 og A 531 erstattes av arbeidsrom med minimum samme standard som A 433 b, c og d. De nye arbeidsrommene plasseres i tilknytning til spesialrommene for realfag i blokk A. 2. Det etableres flere arbeidsrom i blokk B med minimum samme standard Som arbeidsrommene A 433b, c og d. 3. Solskjerming med manuell regulering installeres i alle arbeidsrom som vender mot sør og vest. 4. De etableres minimum to samtalerom bl.a. for elevsamtaler med glass i døren i hver av blokkene A og B. Når det gjelder tilgang til rom som kan dekke behov for samtalerom / møterom er skolens situasjon overhode ikke tilfredsstillende. Konklusjon: Arealet til arbeidsplasser er langt unna normen på 6 m 2. Tiltak må settast inn snarast. Rektor viser til tidlegare innsendt framlegg til løysing. (Utviding av kantina) noko arbeidsmiljøutvalet har slutta seg til Ved skolen har to lærarar gjort eit grundig arbeid ved å gå gjennom tilhøva på arbeidsplassane og laga ei prosjektoppgåve som flg. vedlagt. Konklusjon i oppgåva: 1. Fræna vg skole tilfredsstiller ikke arealnormen for kontorarbeidsplasser for lærere. 2. Fræna vg skole tilfredsstiller ikke kravet om dagslys på arbeidsplassen til lærere. 3. Fræna vg skole tilfredssstiller ikke arealnormen for spiseplass. 4. Fræna vg er ikke i nærheten av å tilfredsstille krav til utforming av data-arbeidsplass. Gjermundnes vgs Vedtak: Forholda med arbeidsplassar for undervisningspersonellet ved Gjermundnes vgs vert vurdert som tilfredstillande med omsyn på areal, luftkvalitet, lys, støy og tilgang på samtalerom og møterom. Forholda med omsyn til tekniske hjelpemiddel er tilfredstillande

19 når det gjeld utstyr. Men det er ikkje tilfredstillande når det gjeld digital kommunikasjon med fylkeshuset og ut mot internett. Forholda for internettilgang og nettilgang mot fylkeshuset må betrast radikalt og fort. Haram vgs. Herøy vgs. 5,0 m² golv-areal per arbeidsplass Telefonar: 2 på 2 ulike rom. 1 telefon-kiosk med dårlege lydtilhøve og 1 i nytt rom ved ombygging i 2005 Manglar møterom / samtalerom Vedtak: Leiinga, verneombod og tillitsvalde er einige om at Herøy vgs har arbeidsplassar for alle i undervisningspersonalet som tilfredsstiller kriteria som vart lagt tilgrunn for måloppnåinga. Molde vgs. Rauma vgs. Romsdal vgs Spjelkavik vgs. Vurdering av måloppnåelse: Vi har tilstrebet 6 m 2 pr arbeidsplass / person. Samtalerom: I de gamle blokkene er møte- / samtalerom fraværene. Skolen er overfull og vi har derfor ingen mulighet til å framskaffe slike rom. Lys For mye sollys har vært et stort problem på arbeidsrommene i G- blokka. Det er nå montert opp solskjerming, men styringen av persiennene er ennå ikke ferdig. På kun ett av rommene er det 6 kvadratmeter pr lærer, ellers er det mellom 4 og 5 kvadratmeter pr lærer. Det betyr at det er behov for større areal pr arbeidsplass. Vinduene er store og det kan trekke for dem som sitter nærmest vinduet på kalde og vindfulle dager. Vi holder på å innhente flere anbud om solskjerming, det er det største problemet for brukerne av rommene. Her vurderes markiser, persienner og plastfilm som limes på. Lyd / støy er det mye av. Veggene mellom rommene går ikke helt opp til taket, dermed forplanter lyden seg gjennom rommene, og stemmer høres godt. Ventilasjonsluker og anlegg er til hinder for at veggene skal gå helt til taket. Vi mangler intern telefonsystem for å kunne sette over samtaler direkte Totalt sett er kontorsituasjonen tilfredstillande, med nokre få unntak. Deler av B-blokka har per i dag manglande ventilasjon, under utbetring. Rom C114 for dårleg lystilhøve. Behov for lettare tilgang til makuleringsmaskiner. Vedtak: Arbeidsmiljøutvalget slutter seg til orientering om arbeidsplasser for undervisningspersonale ved skolen, gitt i brev av til Møre og Romsdal fylke v/utdanningsavdelinga. Vedtak: Arbeidmiljøutvalget vurderer det slik at måloppnåelse innen for de nevnte seks kulepunktene i brevet av er nådd.

20 Stranda vgs. Sunndal vgs. Rom 1 og 2 : 4,7 m² og 4,2 m² pr. person I Rom 1 er det ikke tilfredsstillende dagslys i en del av rommet. Det er ikke telefon til disp. for mer enn to lærere om gangen. Ut fra en helhetsvurdering av de 6 forholdene, er det arealet pr. arbeidsplass som er minst tilfredsstillende. På rom 106 og 223 er det 5 m² golvareal per årsverk. På varme sommardagar kan temperaturen bli litt høg og den opplevde luftkvaliteten kan vere lågare enn ønska. På rom 105 virkar høg stemmebruk forstyrrande på enkelte. Surnadal vgs. Areal per arbeidsplass: 5,6 m² Sykkylven vgs. Luftkvaliteten må sjekkast. Støy frå kopimaskin vart nemnd Behov for nyinnkjøp av berbare pc-ar Tingvoll vgs. Vedtak: AMU vurderer situasjonen for undervisningspersonalets arbeidsplasser for tilfredsstillende. Måloppnåelse i henhold til sentrale føringer og fylkets / skolens mål og tiltaksplan vurderes som god. Tingvoll vgs har et internkontrollsystem som fortløpende fanger opp avvik og der mangler blir utbedret snarest råd. Ingen større avvik rapporteres utdanningsavdelinga innen Ulstein vgs. Volda vgs. Ørsta vgs Vedtak: AMU støttar rektor sine vurderingar i sak om arbeidsplassvurdering for undervisningspersonale. AMU er samd med rektor i at skolen sin strategi i denne samanhang bør ligge fast. AMU vil likevel presisere at skolen må gjevast midlar for å kunne imøtekome dei behova som ligg i å etablere nærare og meir systematisk kontakt med elevane (grupperom). Dessutan vil AMU også understreke at den gamle Paviljongen så snart som råd må erstattast av ny og meir hensiktsmessig bygningsmasse. Øvre bygg er under utbetring og vil tilfredstille dei nye krava. Roger Bjørkedal måler opp kontora for Media og Musikk på nedre bygg, og gir Ingeborg tilbakemelding på det. Kontor/verkstad for lærlingane er ikkje med i denne kartlegginga, men dette er noko vi må sjå på. Etter ombygging i haust kan areal per arbeidsplass aukast til vel 7 m² per arbeidsplass Bygg D har dårleg ventilasjon Dårleg lyskvalitet på bygg D, men blir no renovert. Manglar solavskjerming A204 og A302. Romma A/Tip og A204 kan til tider ha sjenerande støy Nedanfor flg. ei kortfatta oppsummering av 5 svar (berre avvika er tekne med) frå./. leiinga / verneombod ved desse skolane. Vi viser elles til vedlagde skriv frå skolane:

21 (Skoleleiinga): Fannefjord vgs Kristiansund vgs Avvik: I hovudsak tilfredsstillande Skolen er under renovering / ombygging og resultata av undersøkinga må sjåast på denne bakgrunnen. Når desse arbeida er fullførte, må ein rekne med tilfredsstillande tilhøve. UPA-skolen Skolen har ikkje eige AMU I hovudsak tilfredsstillande Ørskog vgs Ålesund vgs Manglande ventilasjon, skolen har difor pr. dato ikkje godkjenning frå Kommunelegen i Ørskog (miljøretta helsevern). Arealet på kontorarbeidsplassar tilsvarer det som vert krevd. Når det gjeld lys og vindu så er det bra, og det som har behov for ekstra lys har fått det. Lyd/støy er brukbart på arbeidsromma. Det kunne nok ha vore meir isolasjon mellom arbeidsromma og likeins gangen. Vi har ikkje fått melding om at dette går på bekostning av konsentrasjonen. Vi har og laga til eit stille rom for dei som har ekstra behov for ro. Skulen manglar rom for elevsamtalar. Utstyr og tekniske hjelpemidler er etter vår vurdering bra. --- Det er mange (lærere) som har dårlige stoler. Det er et stort behov for samtalerom på hele skolen. Arbeidsrommet til Medier og kommunikasjon (nytt 2008) er litt trangt. Kvadratmessig er vi kanskje litt i underkant av 6 kvm pr person. Problem med de arbeidsplassene som er innerst. Vaktmester kontoret er under enhver kritikk. Det er areal nok til en person, men det er tre som benytter dette pr i dag. Ålesund vgs Alle de tre arbeidsrommene må testes vedrørende luftkvalitet. Spesielt S206 virker som det har dårlig luft. De sliter også med temperaturen, veksler mellom for kaldt og for varmt. Det ser ut som det har vært en lekkasje fra taket i 6 etasje på noen av arbeidsrommene. Dette bør sjekkes med hensyn til sopp. Det er mange som har dårlige stoler. Arbeidsrommet til Medier og kommunikasjon (nytt 2008) har ikke tilfredsstillende løsning for kabling. Skjøtekabler er nå strekt over arbeidspultene. Dette må gjøres noe med snarest. Det er et stort behov for samtalerom på hele skolen. Vurdering Sjølv om det er gjort store forbetringar dei seinare åra, står det framleis att arbeid før vi kan vere tilfredse med arbeidsplassane ved alle skolane. Ved åtte skolar (Fannefjord vgs, Gjermundnes vgs, Herøy vgs, Spjelkavik vgs, Sunndal vgs, Surnadal vgs, Tingvoll vgs og UPA-skolen ) synest tilhøva å vere nokolunde tilfredsstillande utan vesentlege avvik når det gjeld arbeidsplassar. Andre skolar som t.d. Fagskolen i Ålesund, Romsdal vgs og Sykkylven vgs kan ved mindre justeringar nå målsetjinga. Ved dei resterande 12 skolane er det store

22 forskjellar i tiltak som må til, frå mindre justeringar/ombygging til større bygningsmessige arbeid og evt. utviding eller reduksjon i elevtal (tilsette). Fylket har dei siste 8 åra investert ca. 900 mill. kr i opprusting / nye skolebygg. Dette bør sjølvsagt slå positivt ut for kvaliteten på arbeidsplassane til personalet. Det er difor urovekkande og uforståeleg når Borgund vgs skriv at luftkvaliteten både i byggesteg 1 og 2 er dårleg. På desse to byggestega har fylket brukt ca. 288 mill. kr og dårleg luftkvalitet i desse bygga kan ikkje aksepterast. Byggherre (MRfylke) har lagt eit sterkt press på entreprenørar og rådgjevarar for at dei skal utbetre manglane. Diverre har denne prosessen drege ut i tid../. Fræna vgs har lagt ved ei prosjektoppgåve som to av lærarane ved skolen har laga. Oppgåva gjev ei god innføring i problematikken nokre av skolane slit med. Ved Ålesund vgs avd. Volsdalsberga blei nytt arbeidsrom for lærarane ved MK teke i bruk august Likevel blir det rapportert om manglar. Dette er uheldig. For Kristiansund vgs sin del pågår det renovering og ombygging. Når desse arbeida blir fullførte, må ein rekne med tilfredsstillande arbeidsplassar for personalet. Gjennomgåande for mange skolar er at dei manglar samtalerom (elev/lærar), noko som skapar vanskar også for lærarane. Vurderingane av arbeidsplassane som er gjorde av arbeidsmiljøutvala / skolane må legge grunnlag for skolane og fylket sine prioriteringar for utbetringar. Dei fleste skolane har lagt ned eit stort arbeid ved gjennomgang av arbeidsplassane / saksførebuing til arbeidsmiljøutvala. Det er grunn til å takke skolane for innsatsen. Arbeidsplassar for undervisningspersonalet bør framleis i fleire år framover vere eit satsingsområde for utdanningssektoren. Rapportane frå skolane bør vere med som ein del av premissane ved prioritering og planlegging av framtidig renovering / ombygging av skolane. I tillegg til prioriteringar frå skolane, vil framdrifta i arbeidet sjølvsagt vere avhengig av kva midlar som blir stilte til disposisjon i økonomiplanane for fylket. Skolane ved arbeidsmiljøutvala må årleg ta ein gjennomgang av kvaliteten på arbeidsplassane til personalet utan nærare oppfordring frå fylkesutdanningsdirektøren. Forslag til vedtak: Hovudsamarbeidsutvalet tek orienteringa til vitande og ber arbeidsmiljøutvala ved skolane for framtida ta ei årleg evaluering av personalet sine arbeidsplassar i samband med HMT-rapporteringa. Dag Lervik Personalsjef Øyvind Østvik rådgivar

23 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: MR 5998/2009 Marianne Hojem Bye Saksnr Utval Møtedato 08/09 Hovudsamarbeidsutvalet Tildeling av OU-midler 2009 Bakgrunn Det er i budsjettet for 2009 avsett kr ,- kroner til organisasjonsutvikling (OU-midlar). Formålet med midlane er å støtte opp under utviklingsprosjekt / tiltak ut over ordinær drift på alle nivå i Møre og Romsdal fylke. I sak U-10/08 A Møre og Romsdal fylke som regional utviklingsaktør arbeidsgivarpolitikk for framtida, vart det samrøystes vedtatt at Møre og Romsdal fylke skal arbeide fram ein arbeidsgivarpolitikk med sterkare fokus på omdømmebygging, tiltak for sikre rekruttering til ledige stillingar, tiltak for kompetanseutvikling og seniorpolitikk for å halde på dei medarbeidarane vi har. Tildeling og frist i 2009 Det blir gjort framlegg om at dei budsjetterte midlane ,- blir lyst ledig med søknadsfrist 1. mai og tildeling i møte i hovudsamarbeidsutvalet 26.mai Alle verksemder og avdelingar blir inviterte til å søkje innan fristen. Mål med tildelinga Vi ser at arbeidet med den nye arbeidsgivarpolitikken vil krevje både innsats og økonomi for kvar enkelt verksemd og avdeling. Vi legg vekt på å spisse kriteria for OU-midlar til å støtte opp dette store arbeidet. Tiltak eller prosjekt som har som målsetjing å byggje identitet og det gode omdømme for Møre og Romsdal fylke vil få prioritet. Det vil i tida framover vere stor aktivitet knytt til å rekruttere nye medarbeidarar. Prosjekt eller tiltak ut over ordinær drift som har fokus på å prøve ut nye modellar for rekruttering (til dømes samhandling mellom skolar i rekruttering), utarbeiding av informasjonsmateriell for marknadsføring, trainee og hospiteringsordningar og besøk på utdanningsmesser og liknande vil blir gitt prioritet. Kompetanseutvikling for alle medarbeidarar i Møre og Romsdal fylke som styringssystem legg vekt på å integrere kompetanseutvikling opp mot mål og tiltaksplan /verksemdsplan i større grad enn tidlegare. Kompetanseutvikling satt i system vil stille krav til alle verksemder. Prosjekt eller til tak som støtter opp om dette viktige arbeidet vil bli gitt prioritet.

24 Tiltak og prosjekt for å halde på våre eldste medarbeidarar vil ha fokus i åra som kjem. Tildeling av OU-midlar for 2009 vil gi prioritet til tiltak eller prosjekt som støtter opp under Møre og Romsdal fylke sine mål om å sikre gode ordningar for våre eldste medarbeidarar. Arbeidet og prosessen med arbeidsgivarpolitikken er godt dokumentert, og alle dokument ligg tilgjengeleg på intranettet; NOATUN, Torget utdanning og Torget tannhelse. Forslag til vedtak: Hovudsamarbeidsutvalet godkjenner at avdelingar og verksemder i Møre og Romsdal fylke kan søkje om OU-midlar innan den budsjetterte ramma på ,- til prosjekt eller tiltak utanom ordinær drift som støtter opp under arbeidet med ny arbeidsgivarpolitikk for Møre og Romsdal fylke. Frist for søknad er sett til 1. mai Dag Lervik personalsjef Marianne Bye rådgivar

25 RS 1/09 HVO-post/orienteringar