ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND

Transkript

1 ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND Nr årgang Duevennen

2 NRFs lokalforeninger Aust-Agder Rasedueforening Formann Kenneth Knutsen Kirkevn His tlf Bergen Praktdueforening Formann Per Nielsen, Linhaugen 12, 5357 Fjell tlf , mobil E-post: Buskerud Rase & Flyvedueforening Kontaktperson: Jan Erik Andersen Strømshaug gt Hokksund Tlf E-post: janeri-2@online.no Haugesund Rasedueforening Formann Jan Oksnes, Stordalsveien Haugesund Tlf E-post: jan.oksnes@gmail.com Rasedueforeningen Bergen Formann Jan Bødtker, Hordnesveien 277, 5244 Fana Tlf Mobil E-post: janboedtker@c2i.net Stavanger og Jæren Rasedueforening Formann Terje Ree, Øygardsholen Undheim Tlf Mobil terje.ree@c2i.net Østfold Rasedueforening Formann Bjørn Carlo Andersen Lundeheim Allé 4, 1636 Gamle Fredrikstad Mobil Vestfold og Telemark Rasedueforening Kontaktperson: André Lea, Raveien 441, 3239 Sandefjord E-post: andre@rolenda.no tor.maland@sandefjordbredband.net Innhold: Bilder fra høstutstillingen 2010 side 5 Verd å vite om skjelltegning side 10 Den gamle Hamburger Flyvekalott flyver igjen! side 11 Ungduemønstring SJRF side 12 Historisk stoff fra Duevennen side 14 Klare og ufrødde egg side 18 Dypstrøelsemetoden side 20 Styremøte NRF side 21 Gammel årgang side 22 Paul reddet sjelden rasedue side 28 Minneord side 29 Forsiden: M. Holdenried, 1993 Stoff til Duevennen nr må være tilsendt redaktør innen 15. mars E-post: jo-eljer@online.no Annonsepriser: 1/4-side pr. år kr. 1125,- 1/2-side pr. år kr. 1500,- 1/1-side pr. år kr. 2250,- 1/4-side pr. gang kr. 225,- 1/2-side pr. gang kr. 375,- 1/1-side pr. gang kr. 750,- Rubrikkannonse opp til 20 ord er gratis. Tegning av abonnement og bestilling av annonser: NRF v/arthur Kallevik Kvevegen 17, 5517 Haugesund Konto: Org. nr: Utenlandske abonnenter innbetaler til internasjonalt kontonummer (IBAN) No i DNB NOR BANK ASA BIC (SWIFT-ADRESSE): DNBANOKKXXX Duevennen

3 Norsk Rasedueforbund Formann: Nestformann: Johan Ebeltoft Madlavegen Stavanger Tlf Mob Kåre John Larsen Hop 5307 Ask Tlf Kasserer: Sekretær: Redaktør: Dommerringens styre: Formann: Arthur Kallevik Kvevegen Haugesund Tlf Mob Jørgen Eljervik 5596 Markhus Mob Jørgen Eljervik Yngve Øvstedal Njordsgt Haugesund Tlf Mob yngve.ovstedal@ getmail.no Nürnberg bagadet Redaktørjobben Nå har jeg hatt ansvaret for Duevennen i tre år. Ansvaret for bladet fikk jeg fordi jeg var så uheldig å sitte i forbundsstyret og bodde nærmest trykkeriet. Som dere vet, så hadde vi ingen redaktør da, så jeg ble en nødløsning. Er det noen som er interessert i å overta som redaktør, så er det bare å gi beskjed. Jeg vet at det er noen der ute som kan tenke seg jobben. Jørgen. Duevennen

4 Avlsråd norske dueraser: Fra høstutstillingen: Formann Magne Sætersdal Kringlebotn Nesttun Spesialklubber: Norsk Tomler Klubb Formann Svein Harald Vikse Eidsbakkane Sand Hva er det Ådne Olsen forteller Gunnar Brandal? Er det noen avlstriks? Spesialklubben for Bergens Tomler Formann Magne Sætersdal Kringlebotn Nesttun Norsk Petent klubb Formann Robin Arnesen Svaneveien Rolvsøy Dansk Tomler Klubb Formann Bjørn Kjetil Guldbrandsen Vollerheia Rykene bekay@operamail.no Et fornøyd ektepar, Erling Friestad med konemor. Norsk Hønsedueklubb Formann Odd Helge Vågen Alvanutveien Aksdal Kineserklubben André Lea, Raveien 441, 3239 Sandefjord E-post: andre@rolenda.no International kontakt Jan Heldal Dyngelandsveien 111B 5226 Nesttun jan.heldal@broadpark.no Tre som ser veldig fornøyde ut. Gunnar Brandal, Johan Ebeltoft og Bård Gulbrandsen. Duevennen

5 Høstutstillingen i Arendal 2010 Dommerkritikken fra dommerne som har sendt den inn, finner dere på Norsk Tomler,gul, p. eier: Bård Gulbrandsen. Norsk Tomler, gulbåndet, 0,1 96p. eier: Ole Gunnar Torp. Norsk Petent,rød, 1,0 96p. eier: Cate Iris C. Hansen. Bergens Tomler,hvit, p. eier: Kjell Bognøy. FOTO: Jørgen Eljervik Duevennen

6 Genuine Homer, blå m/bånd, 1,0, 95p. eier: Sigbjørn Johannessen Tysk Skjønnhetsbrevdue, blå m/bånd p eier: Øyvind Vågen. Lahore,svart, 1,0 96p. eier: Per Nielsen. Engelsk Modena,schietti, svart, 1,0 96p eier: Bjørn Olsen. Engelsk Modena,gazzi, bronseplain, 1,0 95p eier: Terje Eljervik. Luchs, blå m/bånd, hvitslagfjæret, 1,0, 96p eier: Svein Bohnhorst. Duevennen

7 Utstillingens beste due Nurnberg Svaledue, svart, 0,1 97p eier: Per Nielsen. Tysk Modeneser,schietti, svart 0,1 96p eier: Odd Helge Vågen. Hollandsk Ballong, hvit, 1,0 97p eier: Steinar Sætre. Engelsk Høystjert, blå m/bånd 0,1 96p. eier: Bjørn Ragnar Kristiansen. Friserdue,rød, 0,1 96p eier: Lena Sandsgaard Johannessen Duevennen

8 Dansk Tomler,hvit 1,0 96p eier: Erling Friestad. Dansk Tomler, gråstenket, 1,0 95p eier: Ådne Olsen. Antwerpen Smerle,rød 1,0 97p eier: Yngvar Haugsnes. Wiener Hvitvinget,rød, 0,1 96p eier: Rolf Tollaksen. Orientalsk Mefikk, blondinett,rød 1,0 96p. eier: Bård Gulbrandsen. Gl. Hollandsk Tomler, blå m/bånd 0,1 96p eier: Anbjørg Rødland. Duevennen

9 Ole Gunnar Torp i godt humør som vanlig. Å, hva er dette for noe rart, lurer Kåre Larsen på. Pause i katalogarbeidet (venter på dommerne). Jarl Undahl og Paul Øyvind Jensen. Ådne Olsen med lærlingen Paul Øyvind Jensen. Duevennen

10 Verd å vite om skjelltegning Av Otto Erdt i Der Taubenfreund Skjelltegningen hos våre raseduer er kun omtalt spredt i fagpressen. Dr. Hebeler forfattet på 60-tallet mange utførlige beretninger om Luchsduer i blå hvitskjellvinget. I den tyske raseduestandarden står det under faguttrykket skjellvinget følgende: På hver fjær, på begge sider av skaftet, en så vidt mulig like stor hvit, gul eller rød oval, som ved fjærenden skal avsluttes med en likebenet trekant i grunnfargen (se tegning). Egentlig så er det ikke mye å tilføye til denne definisjonen. Hos Luchsduer, Markfargeduer, Sachiske Fargeduer, Thuringer fargeduer og også i enkelte tilfeller hos Sydtyske Fargeduer, snakker man hos de hvitskjellvingede om de hvite ovaler som skjell, mens man hos Cauchois også forlanger gule eller røde ovaler. Hos Luchsduene har vi to varianter: Hvitslagsfjæret og med fargede slagfjær. Hos Markfargeduene er det alltid kun snakk om fargede slagfjær. Ved lukket vinge skal slagfjærene være gjennomfarget, altså så vidt mulig ikke vise siv. Svarte hvitskjellvingede har ingen problemer med slagfjærene, men fargeintensiteten i trekantene, altså den egentlige tegningen, kan godt være et angrepspunkt. Oppdrettere av røde, gule og svarte skjellvingede, ber om forståelse i bedømmingen. Således blir skjelltegningen stadig mindre mot vingebuen. Man bør passe på korrektheten i de to første skjellrekkene; den ekte hvite fargen, som ikke er innblandet tegningsfarge. Nettopp hos de røde og gule skjellvingede, bør man i avlen anvende dyr, som kun viser bånd og neppe viser tegning eller meget lite tegning i skjoldet. Disse dyr har reserver av fargestoff, som vi absolutt har bruk for i avlen. Vingeskjoldets tegningsfjær, utstyrt med to hvite ovaler og en større eller mindre trekant på fjærenden i grunnfargen, overdekker hverandre halvvegs. Slik blir da alltid en hvit oval og trekant i grunnfargen synlig. Det hvite danner skjellrekkene, og tegningsfargen adskillelsen. Skjelltegningen skal gi et båndaktig helhetsinntrykk. Med hensyn til skuldertegningen (hjertetegningen), er fjærordenen litt annerledes. Fjærene er større; delvis dekker de hverandre på langs. Tegningstrekantene blir her mindre (utflytende) eller tendens til sømming. Her kan man vel være tilfreds, hvis fjærene ennå viser fargestoff på enden, men så lite sømtegning som mulig, som vi kjenner hos den sølvrandede Wyandotter (hønserase). Jeg håper, at dette lille bidrag kan være til hjelp for oppdrettere og dommere. Duevennen

11 Den gamle Hamburger Flyvekalott flyver igjen! De gamle ærverdige dueraser fra Hamburg i Tyskland, er ikke de mest tallrike rasene på våre utstillinger. Mange eldre dueoppdrettere kjenner sikkert til Hamburger Skimmel Hamburger tomlere med farget hale, hvithalede tomlere, Kalot, Skader og ikke minst Hamburger Sticken. Mange oppdrettere av disse kortnebbete hadde også ofte Københavner skader eller Hamburg Flyvekaloter. Hamburger kalotten har vært oppdrettet i lang tid i Hamburg distriktet, og blir ofte bare omtalt som Kalotten. Den har som såkalt Jagedue i Hamburg og omegn sin opprinnelse her. Denne tomleren er forfedre til mange av de utstillingsduene vi ser i dag, og er en skjønn gammel Tysk flyvedue. Den er en god flokkflyver og viser et herlig flyvespill med ovalformede flyvinger. Dens blomstringstid som flyvedue opplevde den mellomlangnebbete, relativt lille tomlingen i begynnelsen av det siste århundrede hos de tradisjonsrike Hamburger flyveoppdretterne. Den ble fløyet fra de såkalte Jageslag, som var plassert på taket av hus i Hamburg midtby. I den siste tid har det vært en del forespørsler over internett etter den lille flyvetomleren, med den spesielle tegningen. Flyvekaloten er som alle andre raser med kalottegning med grunnfarge i hvit, farget er halen likesom rundingen over øyet. Denne halvrunde og fargede hodeplate minner om den lille runde hatt, som før ble båret av prester og munker, også kalt Kallott. Denne kallottegning går i en rett linje gjennom nebbet og øyet til nakken. Den runde fargede kalott utgjør sammen med den fargede hale et meget flott og attraktivt utseende. Hamburger flyvekalot finnes i både glatthodet og kappet i fargene: blå svart rød gul og sobelfarget. Denne rasen er veldig rolig på slaget, og deres gode orienteringsevne gjør at man under tilvendingen til slaget, mister nesten ingen duer. I motsetning til den standardiserte Fetter, den kortnebbede Kalott, er flyvekaloten forblitt mellomlangnebbet. Den har heller ingen problemer med å ta opp sine egne unger. Nebblengden kan variere fra stamme til stamme. I mellomtiden har jeg fått laget flyveprotokoller fra Høytflyverforeningen. Her er deres flyvetider dokumentert til opp mot 2 timer. Den er ingen høytflyvningsspesialist, men kan med sin flyvning glede de fleste flyvedueoppdrettere. Oppdrett og flyvning driver jeg fra et duehus i min hage. Den som er interessert i denne gamle Tyske flyvedue kan henvende seg til meg. Karl Otto Gauggel. Tlf Oversatt fra Die Rassentaube 3/2010. Preben Riggelsen. Er hentet fra Flyveduebladet, Dansk Flyvedueklubb. Duevennen

12 Ungduemønstring/lokalutstilling på Øksnevad v.g.s. S.J.R.F. Arrangsjerte duemønstring i forbindelse med medlemsmøte en lørdag i november. Det møtte duer av stort sett god kvalitet. Da vi ikke hadde dommere i alle raser, ble saken løst ved at ett lag bestående av Sturle Assersen, Terje Ree og undertegnede, tok seg av dømmingen. Kun påvirket av Erling Friestad og Jan Skipstad. Så over til duene. Det hele begynte med en fargerik samling av Petenter. Her ble det litt diskusjon om fargenavn. Det var spesielt lavendel jordbærfarget og lasert, som det var vanskelig å sette de rette duene i. Også flere røde har det vi kaller dominant rød eller brevduerød. Men fargen på de røde Petentene på Helleland blir stadig bedre. Typemessig var det en flott samling duer. 2x96p. Til Sturle Assersen. Her var også utstillingens beste. Neste rase var Kinesere. Kun 3 duer fra to oppdrettere. Dette var Prima kvalitet. Jeg vil spesielt trekke fram en super figur på alle tre. Hvitvinget Wiener også her gode duer. Danske Tumlere var stilt i hvitt og sort. De hvite var litt beskjedne, og ville ikke vise seg ordentlig. Men vi så nok, til å fastslå at dette æ goe greie Blant de sorte manglet det ikke på stolthet kraft og eleganse. En slik samling med det rette rasepræget gir ett stilig inntrykk. 2x96p. til de beste fra Erling Friestad. Rasepreg og kvalitet var det også på tre sorte Dobbeltkappet trommere. Her var det gode kapper og gode sokker (truger) Norsk Tomler var også stilt av 3 oppdrettere i 6 farger: De blå kunne hatt litt kortere figur ( hale) men var ellers et syn for øyet. En rødasket med fin type, kunne hatt renere iris. En gulasket var litt lang også denne kunne hatt renere iris. Gulternet er en relativ sjelden fargevariant, her stod en kraftig han. Også denne kunne hatt renere iris. To kanongoe røde hanner, disse var vanskelige å skille på poeng. Men det var utvilsomt de beste Norske Tomlerne på mønstringen. To gode gule hunner kom hakk i hel, etter de to røde hannene. Hvite Bergens Tummelt. Var i følge våre eksperter. temmelig goe Fine typer som kanskje var lidevetta høge på fødene Mange Antverpner Smerler i flere farger. Her var det også flere gode duer. Største ønsker her er kraftigere figur. Best ble en dun hun med god figur og stilling og godt hode og nebb. Engelsk Modena har alltid stått sterkt på Jæren. Men nå har Tom og Thorvald fått til noen uanstendige typer som viser mer av både hals og ben. Det skal visstnok være slik de liker dem, bedre og bedre jo lengre vest en kommer. 2x96p. til Thorvald Pollestad. Premierekkefølge: 1. Sturle Assersen 2. Thorvald Pollestad 3. Erling Friestad Det var noe av det jeg husker etter en koselig og lærerik duedag på Øksnevad. For SJRF Ole Kjell Løvås Duevennen

13 Knallhard dømming av Sturle Assersen og Ole Kjell Løvås (t.v) Oppdretterne venter på dommen. Duevennen

14 Historisk stoff fra Duevennen Innsendt av: Bjørn Carlo Andersen Duevennens tidligere mangeårige redaktør Bjarne Bakke skrev på 1960 tallet mange innterresante artikler om farger og annen arvelære. Mye av dette er sikkert fortsatt interresant stoff, og jeg skal forsøke å gjengi en del forskjellig artikler om dette fra tid til annen. Jeg begynner med artikkelen: Smoky Våren 1953 ble det på mitt duslag klekket enn hunnunge under et par N.T. blå han, perlblå hun som var betydelig annerledes i farge. Til en begynnelse betød denne hunnen bare en skuffelse for meg, en farvemessig sett frafallen. Senere, ettersom den utviklet seg til en typemessig sett god N.T., ble den etter hvert godtatt, og hva farven angikk erobret denne meg mer og mer. Duen fikk navnet Ylajali! Denne hunnen har spilt en stor rolle i min fremstilling av skimlet N.T., i det den ble mor og bestemor til det som senere ga meg dyr i utstillingstype.. Innen min stamme blå/perleblå N.T. bredte denne hunnens blod seg snart helt gjennom. Min stamme var nemlig sterkt innavlet. Jeg fikk således flere ganger se dyr komme med samme farve slik at jeg kunne slå fast at det her dreiet seg om en fast arveegenskap. Da jeg ved min perleblå variant også satt med den blekede arvefaktor, fikk jeg også se hva jeg kalte Ylajafarven`s i dens blekede utgave. Hvilken farveegenskap jeg her så helt uventet hadde fått på slaget, viste jeg imidlertid ikke. Det eneste jeg viste var at egenskapen hadde oppstått helt spontant, og at den var resesiv i forhold til den normalblå farve. Først ved ca.9 år etter at Ylajali så dagens lys, fikk jeg vite hva slags spesiell egenskap denne due bar preg av. Fra Kai R. Dahl mottok jeg boken The Pigeon av Wendell M. Levi, og her fant jeg Ylajali sine egenskaper på nytt. Der står det nemlig den angjeldende farve egenskap benevnt som smoky, og det gjøres kjent at dens nedarving er studert av Hollander med brevduer og gimpler som materiell. Det ble slått fast at smoky kan forekomme innen alle farver,men at den lettest lar seg fastslå når den er koblet til den blå farven. Beskrivelsen ( som er en tro beskrivelse av min dunleblå Ylajali) er da først og fremst en beskrivelse av den smoky blue due. En smoky blue (røk-blå) due har lyst nebb, øyenringer, negler og kroppshud. Dens blå partier er vanligvis mørkere enn hos den normalblå, og vinge- og halebånd er mindre markante hos denne. Inn føres egenskapen på den villtblå, elimineres den hvite bakrygg hos denne, Halens ytterfjær, som normalt har lyse ytterfaner, har hos den smoky blue samme farve som halen for øvrig- om den ikke er en tanke mørkere. Det lyse bånd bak halebåndet er sterkt markert hos smoky blue. The Pigeon beskriver ikke smoky blue i kombinasjon med den blekende faktor; men beskrivelsen av denne kan jeg ta fra eget slag. Den blekede variant er av samme lyshetsgrad som den vanlig perlede; men farven er grålig med et stikk av gult. Farvemønster som hos den full- Duevennen

15 farvede partner. Levi nevner at egenskapen smoky kan opptre i samspill med alle farver, og gir videre eksempler på at den også kan opptre i samspill med andre egenskaper som påvirker farver. Nevnte Ylajali ble som nevnt sterkt brukt for fremstilling av skimlet N.T., og jeg har således hatt anledning til å se egenskapen smoky i samspill med egenskapen skimlet både som ubleket og bleket -. Egenskapen smoky synes fullstendig uanfektet og beholder alle sine karakterer. Det samme er tilfelle med egenskapen skimlet. En lys og en mørk variant som falt ut er sogar meget jevnt skimlede. Det er sogar ikke regnet som god latin å pare en blå due med en sort for videre avl av sort. En unntagelse fra denne regel er paring smoky blue sort. Setter en avkom fra en slik paring kan en oppleve å få se den sorte forbedret, samtidig som en ser at de fullfarvede dyr som faller får lyst nebb! Forklaringen her er den, at dyrene er latente for smoky og den blå dues farvemønster (det siste er en tilnærmet sannhet for øvrig). Når så i videre avl sort møter sort og smoky møter smoky ved èn befruktning har vi en sort due som bærer smoky for oss, og den smoky due vil alltid ha lyst nebb. Egenskapen smoky driver farvene mot dypere toner, og at egenskapen virker gunstig på sort er derfor ikke merkelig. Ufullkoment sort er ikke mørk nok noen feil kan ikke forekomme ved denne farve- og smoky virker derfor gunstig når det dreier seg om å forbedre den sorte farve. Da amerikanerne innførte den franske Carneau forekom denne rase kun i farvene rød og gul. Sin vane tror begynte amerikanerne å amerikanisere Carneau, avlet den blandt annet større (biggest in the world!) og tiltrakk nye farvevarianter som hvit, sort og dun. Den sorte variant var opprinnelig med lyst nebb; men etter at standarden senere foreskrev mørkt sådan ble det lyse nebb bortavlet og dermed egenskapen smoky som var dent lyse nebbs genetiske grunnlag. Levi betrakter dette, i det han mener den sorte variant herved tapte meget popularitet som utstillingsdyr, og også led tap ved at den ble uegnet som produsent av squabs (ungdyr til slakt), på grunn av den mørke kroppshud. En sort due som bærer egenskapen smoky har lys kroppshud, og den opprinnelige amerikanske sorte Carneaus kroppshud var lys hos den røde variant. At den sorte amerikanske Carneau opprinnelig bar smoky, må enstydig bety at den franske Carneau- den røde og den gule- bærer smoky. Det måtte jo være disse dyr som dannet utgangspunktet for amerikanernes videre avl. Etter Levi forekom smoky også innen amerikansk Carneau.. At jeg kommer inn på disse forhold skriver seg fra det faktum at den franske Carneau er spesielt kjent for sin dype, vakre, okseblodsrøde farve, noe som en også ser en avspeiling av hos den gule variant. Skulle det virkelig være egenskapen smoky som står bak dette forhold? Selv finner jeg dette meget sannsynlig. Hollander studerte som nevnt egenskapen smoky s nedarving, og brukte her blant annet gimpler som studiemateriell. Gimpler er som kjent en, en i farvemessig henseende, meget interessant Duevennen

16 rase, og Hollanders undersøkelser viste da også at gimpelfarvenes genetiske grunnlag var meget komplisert. En analyse viste at smoky, sammen med andre farvepåvirkende arvefaktorer, også stod bak gimpelfarvene. Fremdeles etter Levi; Smoky forekommer hos Indianer, Carrier, Engelsk Skade med flere. Smoky er for øvrig en egenskap som kan oppstå i hvilken som helst rase. I den Svenske Tumlet s standard står blant annet farvevariantene også oppført Pärlfärgede og Stålgrå, og i de noe knappe beskrivelser her, synes jeg å gjenkjenne mine smoky blue og disses blekede variant. Jeg kan imidlertid ikke si noe om det dreier seg om egenskapen smoky. Som en vil forstå; arveegenskapene smoky (røket) spiller en ikke ringe farvemessig rolle innen raseduenes vide verden. Den synes rett og slett være en farveforsterkende faktor hva fjærdrakten angår, samtidig som den virker blekende på de øvrige huddannelser- som kroppens hud, negler, nebb og øyenringer. Dette siste er spesielt for disse som driver med tomlinger av ymse slag. Det kjempes for det lyse nebb, de lyse neglene og de lyse øyenringer. Kan egenskapen sette lyst nebb på den blå N.T., slik som hos mine smoky blue, vil den også være en garantist for lyst nebb på den sorte. Etter Levi kan altså egenskapen lett overføres fra blått til sort til og med med forbedring av den sorte som biresultat! Danskene ønsker lyst nebb på sin sorte Grejser, selv om standarden (dyd av nødvendighet) forskriver sort nebb! Ved innføringen av egenskapen smoky, burde det lykkes å sette lyst nebb på sort Grejser, lyst nebb, lyse øyenringer og negler. Under mitt oppdrett for fremstilling av grå stenket N.T. setter jeg stenket til sort N.T., men selv om sistnevnte har lyst nebb, blir de sorte ungene som faller ut, og vil komme med sort nebb! Uerfaren som jeg var med hensyn til oppdrett av grå stenket, vet jeg enda ikke om dette er en regel. Sorte som faller innen oppdrett av almondfarvede, er imidlertid alltid med sort nebb, og det er fra denne rase jeg har lånt egenskapen stenket. Det ville være meget kjedelig om de sorte som faller under oppdrett av grå stenket N.T. skulle få sort nebb for all fremtid,og således falle ut av standarden på dette punkt. Ved innføringen av egenskapen smoky kunne dette mulig unngås. Mine blå/perleskimler er nå fremme ved målet. Jeg har imidlertid også i tankene å lage sorte skimlede N.T., noe som sikkert vil resultere i sorte nebb også her. Å innføre smoky er for så vidt en grei affære når en kjenner egenskapens arvegang. Den er som sagt resessiv til normalformen. Egenskapen er som før nevnt lettest å konstatere hos den blå farve, og det faller derfor naturlig å ta utgangspunkt i en smoky blue Setter vi her en slik due (kjønn spiller i denne forbindelse ingen rolle) til en sort med mørkt nebb, vil avkommet være en dårlig sort farve med mørkt nebb. Om vi nå setter en bror og søster sammen av dette avkommet, faller 25 % blå, 50 % sorte som er latent for blått, og 25 % arverene sorte. Av disse vil (uanfektet av alt annet) 25 % ikke bære smoky, 50 % være latent for smoky, og 25 % være dobbeltdoset for smoky og vise egenskapen i fremtoningspreget. Uanfektet av hvorvidt duen bærer egen- Duevennen

17 skapen sort/blå, bare sort eller bare blå, vil nebbet være lyst, øyenringer, negler og kroppshud likeledes. Når en sitter med avkom av gedigen sort farve og lyse nebb, øyenringer og negler, er smoky overført til den sorte farve. Som en ser ovenstående prosentvise oppstilling kan en måtte avle dyr for å komme derhen. Kjedelig at smoky ikke med sikkerhet kan påvise uten for dem blå/perledes vedkommende. Det skulle ikke undre meg om ganske mange av de danske skader til og med går omkring med smoky som en jomfruelig hemmelighet. De danske tumlinger har jo mottatt blod fra både Engelsk Skade og fra bagadetter, og hos begge disse to kategorier er smoky alminnelig. I boken Vore Raceuder4 forteller i alle fall Kehlmann Harnfeldt i avdelingen Danske duer at det en gang lykkedes lokomotivfører Alfred Olsen i Helsingør å fremstille en sort grejser med dansk syn ved innkrysning av sorte skader, og dette i løpet av få år. Resultatet gikk senere til spille da Alfred Olsen måtte oppgi sitt duehold. Smoky opptrer altså innen de forskjellige raser og i samstilling med alle slags farver. Denne egenskapen kan således komme å gå uten at en får høve til å merke seg at den har vært fremme. Faller det innen en stamme en smoky blue due, vil denne vel oftest bli regnet som en outsider i farvemessig henseende, og bli fjernet. Det var som sagt så vidt Ylajali fikk leve. I ettertiden er Ylajali den due som jeg best vil huske av samtlige duer jeg har avlet. Ja slik kan det gå! På grunn av den store betydning egenskapen smoky kan komme til å få stor betydning for N.T., akter jeg å søke om opptagelse for smoky blue/smoky perlet i rasens standard, samstundes som jeg søker om opptagelse for de samme varianter i skimlet. Et er sikkert; De vakrest farvede dueraser i verden bærer smoky. Tenk bare på gimplene og den franske røde/gule Carneau! Så skrev Bjarne Bakke den gang. Sigurd Haukås sjekker en Norsk Tomler hos Bjørn Rikter Svendsen i Foto: Jørgen E Duevennen

18 Klare og ufrødde egg? Det kan ofte oppstå at man får uklare egg, altså ufrødde der det ikke dannes foster. For at sådanne egg tilkommer, må en av de to i paret ikke kunne produsere forplantningscæller. Den vanligste årsak er at hannen ikke produserer mer. Spermatozer, noe som kan oppstå i en bestemt satt alder. Men det kan også være hunnen, som legger egg uten eggcelle, altså uten den gule plommen. Som sagt er alderen den vanligste årsaken. Men det finnes også en rekke sykdommer, som oppstår i Genitialkjertlene, og fører til en langsom nedbrytning og til slutt ender med ufruktbarhet. Dette er en langsom prosess og som regel skjer det langsomt en rekke forandringer. Unntaksvis kan dette følge av vitaminmangel (A-E-D3), men som nå for tiden er mer sjeldent. Derimot er det en rekke medikamenter som virker som antivitaminer (bakterier behøver også bestemte vitaminer for å utvikle seg). Dette kan også medføre klare egg. Det er god grunn til å være nøye med hva man gir duene. Vi vet at kjønnskjertlenes funksjon, særlig hos hanner, avhenger direkte av Hypophysen, som danner noe som heter Gonadotrofe hormoner, og som har en direkte forbindelse med hjernen og synet. Er lysstyrken svak (dagslysets lengde), blir testiklene små og mindre aktive. Det er som regel årsaken til klare egg ved vinteravlen. Men det finnes også klare egg med andre mangler. Det er de egg hvor fosteret dør allerede etter noen dagers ruging, der 2. og 3. dag særlig er utsatte. Noen foster dør fordi de av arvelige år- saker ikke er levedyktige. De dør pga. vanskelig egglegging der ikke egget kommer hurtig nok. Dette kan skyldes mangel på andre hormoner, eller betennelse i egglederen og som medfører tykk, ujevn eller ru eggeskall. Årsaken er nok infeksjon av egget. Denne bakterien stammer fra foreldrene og især hunnen. Bakteriologiske undersøkelser av klare egg som oppstår, i noen slag, i store mengder, påvises det smitte gjennom drikkevannskildene. I noen tilfeller fant man ut at brønnvanninfisert med kolibaciller var hyppigste årsak. Det samme gjelder tilstedeværelse av Microplasmer som oftere viser seg å være årsaken til snue og åndedrettinfeksjoner, men også til klare egg. Også rugingens kvalitet har betydning for fuktbarheten. Selv om eggene utmerket kan tåle noen timers fravær av ruging (det samme gjelder unger inntil den 6. dag), så skal eggene dog holde seg i forholdsvis fuktige omgivelser. I varmt vær, i særlig tørre slag, er det av stor betydning at eggene dynkes med vann (lunket), særlig på slutten av rugetiden. I motsatt fall kan fosteret tørke inn. Det må tilføyes at egget også er meget følsomt ovenfor luftkvaliteten på slaget. Det er påvist at slag med stor ammoniakk og kullstoffholdig luft, gav mange ufruktbare egg. Når egget er befruktet og fosteret ikke kan hakke seg ut av skallet, skyldes dette sykdom. Det klassiske tilfelle er Paratyphus (Salmonella). Slag som har denne sykdom, viser ganske tydelige disse former. Den normale egglegging forsinkes, det er befruktningsproblemer med duer i deres beste alder, det oppstår fosterdødelighet i egget etter dagers rugging Duevennen

19 og eggene blir grå-blå og ungen dør i dagers stadiet. Er egget derimot klart, er fosteret dødt i løpet av de første 48 timers ruging, og ikke grunnet Paratyphus. Når ungen dør etter 15 dager, dreier det seg heller ikke om Paratyphus, selv om det er symptomer som kan ligne på disse. Men er det andre Paratyphus tilfeller på slaget slik som flyvebesvær, hovne ledd og grønn avføring, er det tegn på infisering av Paratyphus. Og hva gjør man så om plagene med klare egg er store? Først må man fastslå årsaken. Det krever at duemannen nøye må følge med sin duebestand, med hensyn til de overnevnte saker. Deretter skal man ta kontakt med veterinær og ta en bakteriologisk undersøkelse. Å kure i blinde kan føre til mange skuffelser. For kjenner man ikke til sykdommen, kan man ikke få kurert den rett. Veien gjennom veterinær er hurtigere, og koster ikke all verden heller. Gut Flug oversatt av Karkov Ddb. Duevennen

20 Dypstrøelsemetoden gir en bedre motstandskraft Av Noel De Scheemacher i Gut Flug Ungespesialistene i Belgia overvåker sine ungers sunnhet ved fravenningen med argusøyne. De ønsker å unngå sykdommer ved en optimal pasning og hygiene. Det de frykter mest er smitte med Adeno- Virus. Det er for dem en stor bekymring. De står rådløse ovenfor denne og forstår ikke hvorledes det er mulig at det skjer Adeno-smitte, når foreldrene er supersunne og pasningen og hygienen er optimal. En lang rekke dyrleger er av den oppfatning at det er en sammenheng mellom bruken av Kortison og Adeno-smitte, fordi kortisonen ødelegger duenes immunsystem. Andre dyrleger er ikke enige om dette, og har ingen forklaring på sykdommen. Det er dog en kjensgjerning at Adeno-virus mest opptrer i land hvor kappflyvning med unger og drypping med Kortison er særlig populært, nemlig i Belgia og Holland. Men når jeg hører og leser om dette, stiller jeg meg selv en rekke spørsmål om ungenes naturlige motstandskraft hos disse ungespesialistene. Siste år kunne man lese en reportasje i Gut Flug om generalmester i 1998 Albert Prill i Hannover. Jeg la her merke til at Prill sa noe etter min mening meget interessant om kyllingers naturlige motstandskraft. Jeg siterer: Jeg har tidligere vært hønseavler. Vi oppdrettet og solgte kyllinger, når de var klare til å legge egg. Vi hadde kyllinger og høns på gulv, og i løpet av de første dager døde det hver dag mellom 3 og 10 kyllinger av I løpet av kort tid falt dødstallet til under 3 pr. dag. Etter at de var blitt solgt, ble en del av hønsene holdt i bur med netting-bunn, og en del ble satt på gulvet i normale hønsehus som hos oss. Praktisk talt alle høns overlevde. En dag innførte vi en nyhet, som bestod i at våre kyllinger kom på netting. Resultatet var at det nesten ikke døde noen. Kyllingene var sunne og i orden. Men da vi solgte dem som høns fikk vi problemer. De kom derved for første gang i kontakt med sin egen avføring og fikk alle mulige sykdommer. Følgen var mange dødsfall. Da de som kyllinger aldri hadde vært i berøring med sin egen avføring, hadde de ikke oppbygget noen egen immunitet. Det har fått meg til å tenke, og derfor bruker jeg nådypstrøelse på ungeslaget. Jeg gjør rent kun en gang om året. Kun matkarene holder jeg rene. Jeg vaksinerer kun mot Paramyxo som vi alle må, men ellers får de ingen kurer, verken mot gul knopp eller koksidiose, og de får heller ikke antibiotika. Absolutt ikke! Mitt slag er godt ventilert. På den måte, bygger mine unger selv en motstandskraft opp mot smitte og jeg har det meget lettere med rengjøringen. Man kan vende og dreie på det, som man vil, men det gjemmer seg en hel del god porsjon sannhet i Prills historie. Etter min mening kan man kun anbefale hans dypstrøelsemetode til de mange duemenn, som sender sine unger ut til km brevdueslepp. Hvis man helst ikke vil ha gjødningen på gulvet, råder jeg til å bruke et lag granulat på ca. 2 cm dybde. Det uttørrer klattene på kort tid slik at de faller fra hverandre og så kan de fravennede unger godt like å ligge i granulaten. Det er også en fordel at de alltid har rene føtter. Etter min mening er det hvert å prøve. Duevennen

21 Styremøte 27 nov i Arendal Tilstede var Johan Ebeltoft, Kåre Larsen og Jørgen Eljervik. 1. Representantskapsmøte 2011 Budsjett: Dette ble satt opp med et stort underskudd for å vise hva det koster. Kontingent for senior ble satt til kr.485,- og junior kr.150,-. Det er også satt opp en oppstilling av hva de forskjellige poster koster i Forslag 1: Fra RFB om Dommerringens oppgaver. Styret har ingen kommentar til dette. Forslag 2: Forslag fra BPDF. Øke ringprisen for at Dommerringen skal få faste midler (penger). Styret har ingen kommentar til dette forslaget. Forslag 3: Forslag fra SJRF. Ringlisten legges ut på Styrets kommentar: Dette er en god ide. Vi mener også at det blir for ressurskrevende og at det blir vanskelig å få noen til å stå for dette. Ikke alle foreningene greier i dag å lage medlemslistene rett,som vi har på vår hjemmeside. Det må også lages et program til dette. Forslag 4: Forslag fra Arthur Kallevik. Direkte medlemskap i NRF. Styrets kommentar: Dette støtter styret. Den samme ordningen har de i Danmark. Forslag 5: Forslag fra HRF. Spesialdommere fra utlandet. Styrets kommentar: Dette forslaget er nesten identisk med et forslag som NRF har sendt til Dommerringen i vår (2010). Se referat fra styremøte i NRF 20 april 2010, punkt 8. Dette var da Dommerringen helt uenig i. Dette var et forslag hvor den økonomiske støtten, ville bli lik for alle foreningene. Det skulle da ikke gå an å søke om økonomisk støtte, siden forbundet betalte transport av 2 topp spesialdommere til utstillingen, uansett hvor i verden de kom fra. 2. ØRF er 75 år i 2011 Johan kjøper en gave til ØRF, som blir overrekt på landsutstillingen i Sarpsborg. 3. Championater Dette vil styret behandle i løpet av Søknad fra HRF om økonomisk støtte til dommere til landsutstillingen 2012 Det blir ikke avsatt penger (kr.5000,-) til dommere på landsutstillingen 2012, på budsjettet for2011. Økonomisk støtte må det i tilfelle søkes om etter avholdt utstilling. Det er heller ingen automatikk i at foreninger kan få støtte. En av forutsetningene for å få støtte, er at den arrangerende forening, har dårlig økonomi. SJRF har ikke søkt om støtte etter landutstillingen Eventuelt NRF har sendt ut skriv til foreninger og spesialklubber, om at forslag etc. til Representantskapsmøte i Sarpsborg Dette for å kunne behandle forslagene på styremøte i forbindelse med høstutstillingen. Styret registrerer at HRF ikke har funnet å kunne etterkomme dette ønsket. Dette har medført ekstraarbeid for styret. Jørgen Eljervik, sekretær. Duevennen

22 Duevennen Duevennen 6-79

23 Slik så Norsk Tomler ut i Duevennen

24 Duevennen

25 Duevennen

26 Duevennen Duevennen 2-87

27 Duevennen 4-85 Duevennen

28 Paul (23) reddet sjelden rasedue fra drukningsdød Etter å ha blitt angrepet av to kråker stupte den lille dua rett i sjøen. Flaks var det da at Paul Andre Johansen nettopp hadde vært på livredningskurs. (Dagbladet): Det ble dramatisk da Paul Andre Johansen (23) fra Gravdal nylig deltok på et dykkerkurs i regi av Sjøkrigsskolen i Bergen. - Plutselig så jeg noe voldsom baksing i vannet. Så oppdaget jeg til min store skrekk en stakkars liten due. Hun hadde vært ute og flydd, men så skal hun ha blitt angrepet av to kråker, sier Johansen til Dagbladet. Litt skjelven Dua befant seg cirka 200 meter unna Johansen. Han svømte sporenstreks mot henne. Til Lofot-tidene sier Johansen at dua ikke ønsket å fly sin vei da han nærmet seg. - Dua hadde skadet vingen og var litt skjelven, sier han til avisa. Da Johansen kom bort til fuglen så han at hun var omringet av store svarte fjær. - Hun så veldig forkakla ut. Hun ønsket å komme seg ut av vannet, sier Johansen til Dagbladet. Reddet i land Han tok derfor et godt tak rundt den lille fuglen, og startet å svømme mot land. - Jeg benyttet meg av livredningsteknikkene jeg har lært. Jeg holdt henne godt over vannet og sørget for at hun fikk puste, sier Johansen. Da de kom på land tørket han henne godt. Han oppdaget da at fuglen var merket på den ene foten. BEST PÅ LAND: Paul Andre Johansen (23) benyttet livredningsteknikken han nylig hadde lært og reddet den lille dua i land. Foto: Børje Mønster/Frivannsliv.no - Hun så ikke helt vanlig ut, sier Johansen. Det viste seg at den lille fuglen ikke var en hvilken som helst due. Hun var en sjelden rasedue. - Jeg leverte henne derfor til sin rettmessige eier. Han ble veldig glad, for han har visst mistet fire andre raseduer i det siste - alle tatt av kråke. Fornøyd due Dua var også takknemlig, mener Johansen. - Jeg tror hun var svært fornøyd med det hele. En due er ikke vant til å være i vann, sier han, og legger ikke skjul på at gleden også var hans. - Jeg følte meg glad over å ha reddet et liv. Det er første gang jeg har reddet en fugl. Duevennen

29 Asbjørn W. Knudsen til minne En av norsk raseduesport sine stauteste menn gjennom alle tider, har gått bort, vel 92 år gammel. Han ble gravlagt 6. desember med blandt annet en stor skare duefolk tilstede. Alle som har vært med i N.R.F. gjennom de siste 60 år, har enten møtt på ham eller hørt om han. Han var Æresmedlem i både N.R.F., Ø.R.F. og Norsk Tomlerklubb. Asbjørn kom med i raseduesporten på slutten av 1940 tallet, med rasen Norsk Tomler. Og det er ikke få raser som har vært på hans slag gjennom årene. Ekstra forkjærliget hadde han for Norsk Tomler gjennom alle år, og var også den mest brukte dommeren i rasen i mange år. Når Norsk Petent igjen ble tatt opp etter noen år i dødvannet, kom også denne rasen på slaget igjen, og han var med på oppbyggingen de første årene rundt Som dommer var han en mentor for oss alle, og det er ikke få dommere som har begynt som aspirant med Asbjørn som læremester. Han var jo også all-round dommer, og det er vel ikke for hardt tatt i, at han var den mest kunnskapsrike og beste dommeren vi har hatt gjennom alle tider. Kom det en ny rase til landet, ja så måtte Asbjørn dømme de, da ingen andre hadde de kunnskapene som skulle til. Han var også den første utlending som fikk dømme Gøteborg Tomler i Sverige, en rase han var meget interessert i både som dommer og oppdretter. Selv var jeg så heldig å få være med ham allerede som ung gutt og lærte dommerens mange finesser fra første stund. Alltid så øste han av sin viten, og hjalp alltid til om noen satt «fast». Få er ikke de turene vi har reist sammen både innen og utenlands til utstillinger, både som dommere og for å besøke utstillinger som tilskuere. Alltid var han i godt humør, og ingen har vel rede på alle de timer duefolk har sittet på hans rom i hyggelig samvær og pratet duer til ut i de små timer. De siste årene var det mer brevduer han drev på med ved siden av biene, men fulgte med i alt som skjedde på raseduefronten. Og jeg hadde nærmest en plikt til enten å ringe eller stikke innom til en prat når det hadde vært utstilling. Selv om ikke bevegeligheten var så stor de siste årene, så var hukommelsen meget god, og praten om «gamle» dager kunne gå livlig. Og ekstra hyggelig var det når været var godt og han satt ute i solveggen på pene dager med kaffekoppen når en av oss kom på besøk. En STOR duemann på alle måter har gått bort, og vi lyser fred over Asbjørn sitt minne. For Østfold Rasedueforening Bjørn Carlo Andersen. Duevennen

30 Duevennen

31 Pb Ølen Tlf Faks Duevennen

32 Duevennen Returadresse: Arthur Kallevik Kvevegen Haugesund