Forsknings- og utredningsvirksomhet ved Lierne utmarkssenter? Asbjørn Okstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsknings- og utredningsvirksomhet ved Lierne utmarkssenter? Asbjørn Okstad"

Transkript

1 Forsknings- og utredningsvirksomhet ved Lierne utmarkssenter? Asbjørn Okstad NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2000

2 Tittel Forfatter : FORSKNINGS- OG UTREDNINGSVIRKSOMHET VED LIERNE UTMARKSSENTER (LUS) : Asbjørn Okstad NTF-notat : 2000:3 Prosjektnummer : 1234 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider : Senter for utmarksforskning i Lierne? : Styringsgruppen for Lierne utmarkssenter : Asbjørn Okstad : Joar Nordtug Layout/redigering : Gunnar Nossum Sammendrag Emneord Dato : Mars 2000 Antall sider : 33 Pris : 50, Utgiver : Notatet kommenterer utvalgte sider ved en mulig FoUaktivitet ved Lierne utmarkssenter. : Friluftsliv, Utmark, FoU : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefax

3 i FORORD Den foreliggende utredningen er gjennomført etter oppdrag fra prosjektet Lierne utmarkssenter. Hensikten med arbeidet er å utrede muligheter og begrensninger for å etablere forsknings- og utredningsaktivitet som en del av et framtidig Lierne utmarkssenter (LUS). Notatet er inndelt i 6 kapitler. I første kapittel tar en for seg bakgrunnen for hovedprosjektet. Kapittel 2 utreder aktuelle arbeidsområder og samarbeidspartnere. I kapittel 3 belyser vi mulige tilbud fra Lierne Utmarkssenter til samarbeidende organisasjoner. Kapittel 4 tar for seg ulike organisasjonsalternativer. Kompetansebehovet utredes i kapittel 5. Kapittel 6 omhandler hvilke investeringsbehov en må regne med ved etablering av en FoU-enhet i LUS. I vedlegget finner en et notat fra seksjonslederen ved kroppsøvingsavdelingen, avdeling for lærerutdanning, HiNT. Arbeidet er gjennomført med undertegnede som prosjektleder og med Joar Nordtug som prosjektrådgiver. I arbeidet har det vært jevnlig og god kontakt med prosjektlederen for LUS, Siw-Ellinor Aagård. Vi takker for godt samarbeid. Steinkjer, mars 2000 Asbjørn Okstad prosjektleder

4 ii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE SAMMENDRAG i ii iii iv 1. BAKGRUNN Oppdragsbeskrivelse Begrepsavklaringer 1 2. AKTUELLE ARBEIDSOMRÅDER OG SAMARBEIDSPARTNERE Sammenlignende studier Naturbasert turisme Sørsamiske forhold Konsekvensutredninger Konflikten mellom rovdyr, sau, rein mv Norsk viltskadesenter Radioaktivitet og annen forurensning Eventuelt samarbeid med Fjällforsknings-instiuttet i Östersund 9 3. MULIGE TILBUD FRA LIERNE UTMARKSSENTER TIL SAMARBEIDS-ORGANISASJONER ORGANISERINGSALTERNATIVER Aktuelle samarbeidspartnere Organisasjonsformer KOMPETANSEBEHOV Kompetansekrav Rekrutteringsmuligheter INVESTERINGSBEHOV FOR ETABLERING Infrastrukturkostnader før nybygget Kostnader i nybygget Andre oppstartingskostnader 18 LITTERATUR 20 Vedlegg 1: Notat fra HiNT, avd. for lærerutdanning

5 iii FIGURLISTE Figur side 2.1: Den stiplede trekanten viser type aktivitet og aktivitetsomfang i Norsk viltskadesenter fordelt på forskning og informasjon 7 4.1: Illustrasjon av aktuelle samarbeidspartnere for LUS 12

6 iv SAMMENDRAG Det foreliggende notatet er utført på oppdrag av prosjektgruppen for Lierne Utmarkssenter og skal belyse ulike sider ved en eventuell forskningsenhet ved sentret. Notatet omhandler dermed ikke andre aktivitetsområder i LUS enn mulige FoU-områder. Aktuelle arbeidsområder Avhengig av FoU-enhetens bemanning ser en for seg flere aktuelle arbeidsområder i et framtidig LUS. Dette kan være: Sammenlignende studier mellom Norge og Sverige Naturbasert turisme Sørsamiske forhold Konsekvensutredninger Konfliktforhold mellom rovdyr, sau, rein mv. Norsk viltskadesenter Radioaktivitet og annen forurensning I tillegg til arbeidsområdene vil det være naturlig med kursvirksomhet. Samarbeidspartnere Det vil være tre typer samarbeidspartnere. De nærmeste og mest kontinuerlige samarbeidspartnerne vil være Norsk institutt for naturforvaltning, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelagsforskning. Dernest vil det være naturlig å etablere en samarbeidsavtale med Grimsö forskningsstasjon (viltskadecentret) og Fjällforskningsinstituttet i Östersund. I den tredje gruppen vil en finne institusjoner som sporadisk vil ha interesse av å benytte sentret i sitt prosjektarbeid. Mulige tilbud fra Lierne Utmarkssenter til samarbeidsorganisasjoner Lierne Utmarkssenters største fortrinn er at det har en beliggenhet som geografisk er plassert gunstig i forhold til flere forskningsfelt. Dette kan også være andre forskningsoppgaver enn det som naturlig ligger til utmarksforskning. Eksempler på dette kan være forskning om grensehandel, eller sammenlignende studier mellom Norge og Sverige, eller studier på effekter av samarbeidstiltak mellom landene.

7 v Da bygningen som LUS skal plasseres i enda ikke er ferdig planlagt og bygd, er det vanskelig å uttale seg om de tilbud som eventuelt vil framstå her. På nåværende tidspunkt kan en bare slå fast at byggets innhold, funksjonalitet og fagmiljø selvfølgelig vil få betydning for tiltrekningskraften på andre FoUmiljø. Selv om denne rapporten skal fokusere på FoU-aktiviteten, kan det under dette punktet nevnes at sentret bør ha mulighet til å leie ut fjernarbeidskontor. Økende bruk av internett minsker avstandsulempene, og dette fører til økt bruk av hjemmekontor. Over tid er det ikke utenkelig at personer kan tenke seg å leie kontor i Lierne, selv om arbeidsgiveren er lokalisert i Trondheim eller Oslo. Samtidig kan det også være sporadiske behov for kontorplass blant bygdas mange hytteeiere. Organiseringsalternativer Utfra en samlet vurdering synes det vanskelig å tro at FoU-virksomheten i LUS kan drives som en selvstendig enhet. Derfor må denne virksomheten være en del av et større miljø. Som tidligere nevnt vil dette være Høgskolen i Nord- Trøndelag, Norsk Institutt for Naturforskning eller Nord-Trøndelagsforskning. Dette betyr at den, eller de ansatte, som arbeider innen dette området, bør ha en hovedarbeidsgiver utenfor Lierne og LUS. FoU-medarbeideren/-ene må derfor inngå avtaler om leie av lokaler og infrastruktur med LUS. Kompetansebehov Om en ikke klarer å rekruttere folk med minimum kompetanse på hovedfagsnivå, er mulighetene for å oppnå troverdighet i fagmiljø og finansieringskilder minimale. Sjansen for å lykkes er tilsvarende. Kravene til formalkompetanse må derfor oppleves som absolutte. Fagretningen på den/de aktuelle medarbeiderne er ikke like absolutt. Aktuelle arbeidsfelt spenner over et stort faglig område, og ulik fagbakgrunn kan dermed være aktuell. Erfaringsmessig er det vanskelig å rekruttere vante forskere til Nord-Trøndelag, og en antar at det ikke er noe lettere å rekruttere til Lierne. Men en er også klar over at det er godt kvalifiserte personer med tilknytning til Lierne, men at antallet er lavt. Muligheten for å finne en stabil og god løsning for FoUaktiviteten i LUS vil i stor grad avhenge av om disse personene vil arbeide ved sentret.

8 vi Investeringsbehov og kostnader Infrastrukturkostnadene til kontoret vil beløpe seg til anslagsvis kr om et kontor skal bemannes før nybygget er på plass. En antar at dette beløpet er litt mindre ved møblering i et nybygg, ca kr Oppstartingskostnadene kan beregnes med ulike utgangspunkt. Personalkostnader inklusive sosiale kostnader vil ligge på anslagsvis kr per måned. I begynnelsen må en regne med ustabil inntjening, slik at en må regne med et inntektsbortfall på minst kr det første året. I tillegg må en beregne kostnader til koordinerende møter med moderinstitusjonen. Dette vil minst beløpe seg til kr det første året. Samlet sett må en regne med en lønnskostnad for moderinstituttet på nærmere kr det første året i tillegg til oppstartskostnader på anslagsvis kr Hvor stor inntjening en kan regne med til fradrag fra dette beløpet, vil være avhengig av person, tilgang på prosjekt i moderinstituttet mv.

9 1. BAKGRUNN I forbindelse med etableringen av nasjonalparker i Norge, har det vært en målsetting å etablere ulike typer sentre i tilknytning til en del av nasjonalparkene. I Lierne kommune i Nord-Trøndelag er det planer om et slikt senter. I forbindelse med dette har det vært et utviklingsprosjekt som har hatt som siktemål å utrede ulike sider ved opprettelse og drift av et slikt senter. Sentret er blitt kalt "Lierne utmarkssenter" (LUS) og er tenkt å ivareta flere funksjoner deriblant forskning og utredningsarbeid. I søknadene om midler til det foreliggende arbeidet, er formålet for FoUaktiviteten trukket opp. Her hevdes følgende: "Forskningsaktiviteten i Lierne skal i hovedsak baseres på de utfordringer som omhandler ressursutnyttelse og utmarksrelaterte forskningsoppgaver. Sentrale forskningsoppgaver kan knyttes opp mot oppgaver hvor Lierne kan betraktes som et "laboratorium"." Oppdragsbeskrivelse Utredningsarbeidet skal ifølge oppdragsgiveren innbefatte følgende punkter: 1. Organisering - her ønskes en gjennomgang av muligheter for en tilknytning mot Nord-Trøndelagsforskning, evt. andre. 2. Samarbeid en videre utredning om mulig nettverksarbeid. Mot Fjellforskningsinstituttet gjennomføres en utredning om eventuell samarbeidsform og om konkretisering av samarbeidsområder/-prosjekter. 3. Kompetansebehov tilgang på nødvendig kompetanse. 4. Marked en utredning omkring satsningsområder, kunder, konkurrenter og mulige samarbeidspartnere utover det som er skissert i søknaden om utredningsmidler. 5. Nødvendige investeringer for etablering. 1.2 Begrepsavklaringer Temaet for det foreliggende arbeidet er Lierne Utmarkssenter. Av navnet ser vi at begrepet utmark, er sentralt. Utmarksbegrepet forståes vanligvis med det som er utenfor gjerdet som grense mot innmarka. I forlengelse av dette blir også innmarka assosiert med det arealet som inngår i den daglige driften. En slik bruk av innmarksbegrepet vil være omtrent synonymt med "dyrkingsarealet", hvor gjerdet blir grensen mot det som blir benevnt utmarka.

10 2 Denne avgrensingen av begrepet synes grei utfra en tradisjonell tenkemåte. Likevel vil en få problemer når utmarka tenkes brukt på nye måter. Eksempler på dette kan være dyrking av molter, eller oppdrett av innlandsfisk. Begge disse aktivitetene kan tenkes få en driftsform som minner om "innmarksaktiviteter", ved at de er inngjerdet og inngår i gårdens daglige drift og dermed blir nye produksjons-/dyrkingsareal. I denne rapporten vil en benytte en vid definisjon av utmarksbegrepet, og dermed et bredt perspektiv på mulige arbeidsområder for Lierne Utmarkssenter.

11 2. AKTUELLE ARBEIDSOMRÅDER OG SAMARBEIDSPARTNERE Det ideelle utgangspunkt for samarbeid er at de samarbeidende parter oppnår noe med samarbeidet, som de ikke ville oppnå hver for seg, ved å stå alene. Av dette kan en utlede at aktuelle samarbeidsparter må være organisasjoner som har nytte av å samarbeide med LUS om FoU-arbeid. I fortsettelsen av et slikt resonnement blir det viktig å finne hvilke tilbud LUS har å tilby eventuelle samarbeidspartnere og dernest; hvilke organisasjoner kan være interessert i de tilbudene som LUS har? Hva har så LUS å tilby i et FoU-samarbeid på de områder sentret sier de vil arbeide? I denne sammenhengen ser vi bort fra om LUS eventuelt skulle kunne tilby billige kontorlokaler og lignende, men konsentrerer oss om fortrinn med beliggenhet, naturfortrinn, aktiviteter som er interessante for området utmarksforskning. I oppdragsbeskrivelsen for det foreliggende arbeide ser en for seg at Lierne kan betraktes som et "laboratorium". Videre hevdes det at sentrale utfordringer kan være forvaltningsmodeller av nasjonalparker, konsekvenser av vernetiltak, rovdyr og utøvelse av utmarksnæring, utnyttelse av ferskvannsfisk, svensk/norsk samarbeid og svensk/norske sammenligninger. Vi vil i det følgende ta for oss en del av de arbeidsområder hvor Lierne (og LUS) kan ha spesielle fortrinn. Deretter vurderes hvilke samarbeidsaktører som er aktuelle innen disse arbeidsområdene. Til slutt i punkt 2.8 vil vi gjøre oss noen tanker om samarbeidet med Fjällforskningsinstituttet i Östersund Sammenlignende studier Sammenlignende studier, eller komparative studier, med forhold i Sverige og Norge, synes å være et spesielt aktuelt forskningsfelt. Dette kan være studier om virkninger av håndhevelsen av lovverk og konsekvenser på natur og dyreliv. Aktuelle eksempler her kan være samiske forhold, rovdyrpolitikk, snøskuter- og jaktregulering. Flere miljø kan være aktuelle samarbeidspartnere på slike problemstillinger. En naturlig samarbeidspartner på sammenlignende studier er naturlig nok Fjellforskningsinstituttet og Mitthögskolan i Östersund. 2.2 Naturbasert turisme Et annet område som ofte er debattert, er det som blir kalt naturbasert turisme, da utmarksrike kommuner ofte er næringsfattige. På dette området oppstår det enkelte ganger konflikter mellom tiltakets næringsinteresser og frykten for overforbruk av naturområdene. Fra media kjenner en allerede flere konflikter

12 4 mellom allemannsretten, eiendomsretten og spesielt tilrettelagte tilbud. På dette området kan en se for seg oppgaver for å tilrettelegge og organisere, men det vil også være behov for uavhengige institusjoner til å evaluere virkningene av tiltakene. Foruten evalueringskompetanse, krever slike oppgaver innsikt i naturforvaltning og turisme. De fleste av FOKUS-instituttene (De regionale forskningsinstituttene) har denne kompetansen. Likeså Allforsk og NINAs avdeling på Lillehammer. Siden denne typen oppdrag krever flere typer av kompetanse, har en dessuten muligheten til å leie inn delkompetanse og sette sammen fagteam. Slik organisering er sannsynligvis mer interessant, da utvalget på supplerende kompetanse blir større og dermed gir større valgfrihet. Dette kan være et betydelig poeng, da FoU-arbeid ofte har store krav til framdrift. Da hjelper det lite om en vet av god og relevant kompetanse, om kompetansen ikke er ledig i aktuell arbeidsperiode. Velger en denne arbeidsmetoden, vil en kunne lete etter fagkompetanse i økonomi f. eks. og finne det ved SiB, Bodø, Senter for næringslivsforskning i Bergen, i tillegg til de som er nevnt tidligere. Innen turisme kan en finne kompetanse på Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Alta og ved TØI. Lokalt kan kroppsøvingsavdelingen ved HiNT, Levanger, være en interessant samarbeidspartner. 2.3 Sørsamiske forhold Sørsamene er en liten minoritet med bosted i vår region. Siden Norge har undertegnet avtaler som forplikter i forhold til internasjonale avtaler, vil det være et kunnskapsbehov på flere forhold ved sørsamenes liv og næringsgrunnlag. Siden næringsgrunnlaget til sørsamene tradisjonelt har vært knyttet til reindrift, og denne næringen er sterkt påvirket av rovdyrproblematikken, synes dette FoU-feltet spesielt aktuelt. Oppdragsbeskrivelsens billedgjøring av LUS som et laboratorium, synes aktuell på dette området. Grensesnittet mellom naturen som sørsamenes livsgrunnlag, og vår region som bostedsområde, gjør at LUS kan fungere som et laboratorium for studier rundt ulike problemstillinger. Da en kan se for seg et bredt spekter av problemstillinger mot FoU-området, er det vanskelig å utpeke spesielle samarbeidspartnere. Samarbeidspartnerne blir avhengig av studieområdet, der en kan tenke seg at bemanningen på LUS gjør deler av arbeidet i samarbeid med andre fagmiljø. Utfra vår kjennskap til området, er det ingen forskningsmiljø som har spesialisert seg på sørsamiske forhold. I tillegg til frittstående enkeltforskere, har flere miljø hatt sporadiske

13 5 arbeider på problemstillinger som angår sørsamene. Det er derfor vanskelig å utpeke spesielle samarbeidsmiljø for LUS på dette området. 2.4 Konsekvensutredninger Konsekvensutredninger (KU) er et tiltakende FoU-området, da det er vedtatt i Plan- og bygningsloven at når utbyggingskostnadene overstiger kr 100 millioner, så skal det gjennomføres KU. Det er knyttet spesielle formalkrav til gjennomføringen av en KU, slik at personell som skal arbeide med dette, har opplæringsbehov, om de ikke har slik opplæring fra før. I våre områder har det i det siste årene vært aktuelt med KU i forbindelse med vindmølleutbygging i Ytre Namdal, ved eventuell utbygging av militære anlegg i Oksbåsen i Sør-Flatanger og i Heimdalshaugen. Andre aktuelle KUoppgaver som kan dukke opp, er i forbindelse med eventuell utbygging av Nessåa i Grong kommune. På dette forskningsfeltet er det mange aktører, spesielt i Sør-Norge. Blant disse kan NIBR, Østlandsforskning og Asplan Analyse, nevnes. I Midt-Norge er det enda ingen sterke aktører på dette området. Avhengig av fagbakgrunn og interesser for ansatte i LUS, kan dette feltet være et område som det kan ligge framtidige arbeidsoppgaver innenfor. 2.5 Konflikten mellom rovdyr, sau, rein mv I regi av Europarådet ble det i perioden utarbeidet en internasjonal konvensjon vedrørende vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder, den såkalte Bernkonvensjonen. Konvensjonen ble undertegnet av Norge i Ifølge Mysterud og Mysterud (1995) forutsatte Stortinget ved utenriks- og konstitusjonskomiteen at de kontraherende partene skal samarbeide om vernet av naturområdene i grensetraktene. Når det gjelder rovdyrforvaltningen, ble følgende også understreket: "For Norges del er bruken av utmarksbeite mer vanlig enn i de fleste andre europeiske land. Komitéen vil peke på at dette berører fredning av leveområder for blant annet større rovdyr som ulv, jerv, og bjørn. Leveområdene for disse artene strekker seg delvis over grensen til Sverige og Finland. Dette gjelder i særlig grad for ulv, men også i noen grad for jerv og bjørn. Etter komitéens mening nødvendiggjør dette et samarbeide mellom disse nordiske land om viltforvaltningen."

14 6 Samarbeidet mellom de nordiske land er også framhevet i Rovviltmeldingen (St. meld. nr. 27 ( )). Sammenfattende er det grunn til å anta at det er et betydelig kunnskapsbehov på reguleringen av "levedyktige bestander" og forvaltningen av disse bestandene i samarbeid med våre naboland. Ifølge Mysterud og Mysterud (1995) er det også uklarheter i forhold til forståelsen av begrepet "levedyktig bestand". Selv om mange problemstillinger (kanskje de fleste -) vil være naturlige oppgaver for NINA, vil det også være oppgaver som har tilleggsproblemstillinger av mer samfunnsfaglig art. Uansett vil det bli oppgaver der det er behov for innhenting av ulike data, og det vil være praktisk å benytte personell i et aktuelt studieområde som Lierne. Selv om en har inntrykk av at også NINA etter hvert vil bygge opp samfunnsfaglig kompetanse, vil en i grensesnittet mellom egen kompetanse og nærhet til de praktiske problemene, gi LUS fortrinn som en samarbeidsorganisasjon. På grunn av NINAs faglige tyngde og posisjon på dette arbeidsområdet, vil det være klokt å etablere et samarbeidsforhold til NINA på et tidlig tidspunkt. 2.6 Norsk viltskadesenter Svensk viltskadecenter er plassert på Gimsö forskningstasjon ved Västerås. Denne virksomheten har vært drevet siden 1996 og er bemannet med tre ansatte, men det er opp mot 30 forskere som er knyttet til sentret gjennom ulike prosjekter. Det svenske viltskadesentret skal fungere som et serviceorgan for forskjellige næringsinteresser, myndigheter, organisasjoner og allmennheten. Her driver bl. a. Sveriges landbruksuniversitet sin forskning på områder som "naturvårdsbiologi", med innretning mot viltøkologi. Ifølge senterets opplysninger, kan de være behjelpelig med følgende: Gi kostnadsfri informasjon og praktiske råd over telefon eller brev På bestilling utforme og gjennomføre særskilt tilpassede kurstilbud, eksempelvis for besiktigelsesmenn for viltskader Hjelpe til å samordne länsstyrelsens og næringens innsats på viltskadeområdet Planlegge og gjennomføre evaluering av forsøk Utvikle midler og metoder som kan benyttes for å forebygge viltskader Utføre vitenskapelige studier på hvorfor og hvordan viltskader oppstår og undersøke hvilke middel og metoder som kan anvendes for å forebygge viltskader Evalueringer av vitenskapelig materiale som er samlet inn av andre interessenter

15 7 Etter hva vi er kjent med, finnes ikke et tilsvarende senter i Norge. Om en tar utgangspunkt i et enkelt resonnement om at hvis det er behov for et slikt senter i Sverige, så bør det også være minst like stort behov for et slikt senter i Norge. Om arbeidsområdene bør være de samme i LUS som i Sverige, vil i stor grad være avhengig av signalene fra bevilgende myndighet og den bemanning som en oppnår i senteret. Figur 2.1: Den stiplede trekanten viser type aktivitet og aktivitetsomfang i Norsk viltskadesenter fordelt på forskning og informasjon Et norsk viltskadesenter i LUS vil få stor betydning for forskningsaktiviteten og hele senteret. Dessuten henger informasjon og kunnskapsutvikling nært sammen. Flere innrapporterte problem av samme art vil over tid øke behovet for løsningsforslag, noe som i neste omgang skaper behov for systematisk utprøving av ulike tiltak. Utfra de allmennyttige formål som et slikt senter kan ivareta vil en anta at det er mulig å skaffe en fast årlig bevilgning til et slikt senter. Dette vil gi en viss grad av økonomisk forutsigbarhet. Et slikt senter vil på mange måter kunne fungere som et kompetansesenter, hvor kunnskap genereres og fordeles til ulike brukere. Dette betyr at senteret bør ta mål av seg å bli en kunnskapsbank, hvor en samler kunnskap som er samlet inn på aktuelle områder. Dette kan for så vidt være generelle viltskader (eks. sel, gås, svaner mv) og ikke bare rovdyrskader. Men skal en oppnå status som et kompetansesenter, vil kravene

16 8 til den samlede kompetansen være betydelig og større enn det som er skissert i LUS i innledende fase. Imidlertid vil det ikke være utenkelig at det i framtiden kan oppstå behov for et kompetansesenter på dette området når det meldes at bjørnestammen vil vokse sterkt i grensestrøkene, samtidig som en får økt forekomst av ulv. Behovet for veiledende instans (-er) vil øke i takt med forekomsten av disse artene. Foruten HiNT og NTF vil det også her være naturlig å søke samarbeid med NINA. Av institusjoner utenfor Trøndelag vil Vilskadecentret i Sverige være spesielt sentral som samarbeidsorganisasjon. 2.7 Radioaktivitet og annen forurensning Forurensning er den største trusselen mot det biologiske mangfoldet. Oppmerksomheten mot dette er stor i dag, men vil ikke bli mindre i årene framover etter hvert som konsekvensene av forurensingen blir synliggjort. På tross av dette blir vårt område omtalt som et av Europas reneste, selv om vi har betydelige forurensninger på enkelte områder. Fortløpende målinger av vanlige forurensningsområder vil være nyttige av ulike grunner, selv om forurensningsproblemene oppfattes som uvanlig lave i vårt område. Slike målinger fra områder med lav forurensing kan ha verdi som referanseområder for andre områder. Eller målingene kan tjene som markedsføringsfaktor for reiselivet i distriktet, såfremt måleresultatene oppfattes som positive for reiselivets målgrupper. Samlet sett indikerer dette at måling av miljøindikatorer vil være aktuelt både på områder hvor vi har stor forurensning (f. eks. radioaktivitet), og på områder hvor vi har små problemer (f. eks. forsuring). Da det nå er gitt tillatelser for oppdrett av ferskvannsfisk i Indre Namdal, kan oppdrett bli en næringsaktivitet som aktualiseres på flere steder i vår region og landet forøvrig. I denne forbindelsen vil det bli spesielt behov for å følge forurensningsutviklingen i nærliggende vassdrag for å overvåke oppdrettsaktivitetens konsekvenser for nærmiljøet. Dette kan bli et stort og viktig område for LUS, om sentret får en bemanning som kan foreta prøvetaking og registrering på de mest aktuelle områdene. Blant de områdene som allerede er sterkt fokusert, er ulike kontroller av radioaktivitetsutviklingen i fisk og kjøtt fra ulike områder.

17 9 2.8 Eventuelt samarbeid med Fjällforskningsinstiuttet i Östersund Fjellforskningsinstituttet (FFI) i Östersund har etablert seg som en sentral bidragsyter til kunnskap om utmarksområder i Sverige. Instituttet er samlokalisert med Mitthögskolan i Östersund. I Sverige har utmarksområdene en annen utstrekning enn i Norge, og med "fjäll" er det i første rekke de nordlige og nordvestlige delene av Sverige som omfattes av dette begrepet. De mest aktuelle områdene er derfor sammenhengende med norske utmarksområder fra Midt-Norge og nordover. FFI initierer og utfører forskning om fjellområdene i Sverige. Målsettingen for virksomheten ved FFI viser at det betraktes som viktig å forene naturvitenskapelig -, teknisk -, humanistisk - og samfunnsvitenskapelig forskning. Det er også uttrykte målsettinger om at instituttet skal bidra til å skape nærhet mellom forskning og brukere av fjellregionen. Det er åpenbare sammenfallende interesser mellom FFI og FoU-arbeid som utføres i tilknytning til utmarksområder på norsk side av grensen. Det er derfor naturlig å opprettholde og videreutvikle de kontakter som er etablert med FFI. Erfaringene viser samtidig at samarbeid ut over utveksling av informasjon er krevende. Etablering av felles prosjekter kan oppstå som et ledd i en mer langsiktig prosess, der utveksling av erfaringer og opprettelse av personlige kontakter er en forutsetning. FFI har på sin side uttrykt interesse for å videreutvikle samarbeidet over riksgrensa. Selv om denne delen av FoU-arbeidet ikke antas å utgjøre noen hovedandel ved etablering av LUS, tilsier forutsetningene for samarbeid ved faglig innretting og geografisk avgrensning for virksomhetene, at det foreligger betydelige muligheter innenfor et lengre tidsperspektiv. Funksjonen til LUS innenfor et kort tidsperspektiv vil bestå i å formidle resultater fra arbeidet ved FFI, samtidig som det utvikles grunnlag for gjennomføring av fellesprosjekter.

18 3. MULIGE TILBUD FRA LIERNE UTMARKSSENTER TIL SAMARBEIDS- ORGANISASJONER Når oppdragsgiveren har definert dette som et område som bør utredes, forstår vi det slik som at utredningen skal ta for seg hvilke fortrinn LUS kan ha å tilby samarbeidsorganisasjoner. Når vi legger en slik forståelse av "tilbud" til grunn, så må det etter vårt syn omfatte geografisk plassering, naturgitte forhold eller næringsmessige forhold som kan gi fortrinn for samarbeidsorganisasjoner. En annen faktor som ofte vurderes ved etablering, er muligheten til rekruttering av personell. Dette punktet utdypes ikke nærmere her, da det er kommentert under punktet kompetansebehov i kapittel 5. Da bygningen som LUS skal plasseres i enda ikke er ferdig planlagt og bygd, er det vanskelig å uttale seg om de tilbud som eventuelt vil framstå her. På nåværende tidspunkt kan en bare slå fast at byggets innhold, funksjonalitet og fagmiljø selvfølgelig vil få betydning for tiltrekningskraften på andre FoUmiljø. Da en under andre kapitler i notatet har utredet aktuelle arbeidsområder for forskningsaktiviteten i LUS, så gjentas ikke begrunnelsene for arbeidsområdene her. Under dette punktet settes det derfor opp en punktvis oppstilling av arbeidsområder hvor kommunens geografiske beliggenhet, nærings- og naturgrunnlag peker seg ut. Miljøstudier: Miljøfaktorer lengst øst i Midt-Norge Radioaktivitet og annen forurensing Studier av grensehandel: Lierne kommune- kommunen med lang grense mot Sverige Lierne kommune som studiested for samarbeid over grensen Rovdyrproblematikk mv.: Lierne kommune som studiested for forvaltning av rovdyr Lierne kommune som studiested for konflikten mellom husdyr og rovdyr. Norsk viltskadesenter Et nasjonalt kunnskapssenter for løsning av viltskader 10

19 11 Sørsamisk næring og kultur: Ulike fokus på reindriftsnæringen Den sørsamiske befolkning som minoritetsgruppe Forvaltning og bruk av utmark: Lierne kommune som snøskuterkommune Konsekvenser av vernetiltak Viltstudier Friluftsliv Nærings- og omstillingsarbeid i en utmarkskommune: Lierne som senter for oppdrett av innlandsfisk Lierne kommune som omstillingskommune Vannressurser Bioenergi Omstilling i landbruket Selv om denne rapporten skal fokusere på FoU-aktiviteten, kan det under dette punktet nevnes at sentret bør ha mulighet til å leie ut fjernarbeidskontor for forskere, men også andre med mulighet til å arbeide på fjernkontor. Økende bruk av internett minsker avstandsulempene, og dette fører til økt bruk av hjemmekontor. Over tid er det ikke utenkelig at personer kan tenke seg å leie kontor i Lierne, selv om arbeidsgiveren er lokalisert i Trondheim eller Oslo. Samtidig kan det også være sporadiske behov for kontorplass blant bygdas mange hytteeiere.

20 4. ORGANISERINGSALTERNATIVER Av punkt 1.1 går det fram at oppdragsgiveren ikke ser en selvstendig organisasjon som en aktuell løsning. Dette kapitlet vil derfor diskutere alternative løsninger, hvor tilknytning til Nord-Trøndelagsforskning (NTF) skal være en av mulighetene (Jfr. punkt 1.1). Kapitlet blir inndelt i aktuelle samarbeidspartnere (punkt 4.1) og deretter knyttes kommentarer til de organisasjonsformene en ser utfra de ulike samarbeidspartnerne (punkt 4.2.) Aktuelle samarbeidspartnere Vår vurdering er at et framtidig LUS vanskelig kan oppnå tilfredsstillende økonomisk og faglig tyngde uten at det tilknyttes andre FoU-miljø. Selv om moderne kommunikasjonsteknologi i noen grad reduserer avstandsulemper, vil det være behov for fysisk kontakt av ulik art. Støttemiljøet for LUS bør derfor ikke være for langt unna Lierne. Med dette utgangspunktet synes følgende samarbeidspartnere mest sentrale: Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), Nord-Trøndelagsforskning (NTF) og Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). Figur 4.1: Illustrasjon av aktuelle samarbeidspartnere for LUS

21 4.2 Organisasjonsformer Under dette punktet synes ikke mange framtredende alternativer, så lenge LUS ikke skal være en selvstendig juridisk- og økonomisk organisasjon, men et kontorfellesskap mellom ulike organisasjoner. Organisasjonsformen må dermed innpasses den virksomhet som blir moderorganisasjon for forskningen i LUS. Hvis FoU-aktiviteten skal bli en integrert enhet i LUS, blir det et spørsmål om hvordan de aktuelle moderorganisasjonene er organisert? Vi vil anta at alle aktuelle moderorganisasjoner ønsker å opprette en regnskapsmessig enhet for LUS, slik at det er mulig å overvåke resultatutviklingen samlet sett, foruten ulike kostnads- og inntektselement ved driften i LUS. Den faglige organiseringen av LUS bør gi best mulig faglige vilkår. Dette oppnås best om den faglige aktiviteten knyttes til de fagavdelingene som arbeider innen tilnærmet samme fagfelt i de aktuelle moderorganisasjonene. I HiNT vil det være Avdeling for naturbruk. NINA har vi minst kjennskap til, men antar at flere virksomhetsfelt vil være aktuelle for et samarbeid med LUS. I NTF vil det være Avdeling for offentlig forvaltning og miljø. Men da en antar at oppdragsmengden for FoU-aktiviteten i LUS vil variere over tid, vil det være viktig at moderenheten har oppdragsaktivitet som overføres til LUS i perioder. Hvilke oppdrag dette kan være, vil være sterkt avhengig av fagbakgrunnen til den (-de) som blir ansatt i LUS. Når en i det videre arbeidet med LUS skal etablere samarbeidspartnere, vil det være viktig å finne løsninger som ikke ekskluderer fagmiljø, selv om en velger å ha tettere samarbeid med noen av miljøene. Det er ingen tvil om at NINA har det sterkeste fagmiljøet samlet sett, men vi vil anta at den samlede oppdragsmengden over tid i nærområdet er avgjørende for deres interesse for å etablere fast bemanning ved sentret. Selv om vi ikke har undersøkt NINAs rammevilkår, er det hevdet at de har fått dårligere rammevilkår de siste årene. Dette betyr at de i større grad er oppdragsfinansiert enn tidligere og dermed har mindre langsiktig økonomisk forutsigbarhet. Det understrekes at dette i stor grad er spekulasjoner fra vår side, men antar at NINA ikke er villige til å binde seg til langsiktige leieavtaler i LUS, om det ikke er forhold som er ukjent for oss. Med forbehold om mulighetene til å oppnå tilfredsstillende bemanning, bør derimot LUS være spesielt aktuelt å bemanne for NTF og/eller HiNT. Avdeling for naturbruk har i dag en faglig god bemanning som vil bety et sterkt støttemiljø for mange av de områdene LUS skal arbeide mot. Én av disse er FoUaktiviteter. Da HiNTs ansatte både driver undervisning og forskning, vil vi anta 13

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn 1 1. SAMMENDRAG Etter avtale med Bufdir i Norge har Nordens Välfärdscenter

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Framtidig forvaltningsstrategi for store rovdyr i grenseområdene i Norge og Sverige

Framtidig forvaltningsstrategi for store rovdyr i grenseområdene i Norge og Sverige Midt-Skandinavisk Regionprosjekt Framtidig forvaltningsstrategi for store rovdyr i grenseområdene i Norge og Sverige Thomas Åhrén 04.11.2011 Midt-Skandinavisk regionprosjekt EU-finansiert Interregprosjekt

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur TØI notat 1166/2000 Forfattere: Tom E. Markussen Tron Even Skyberg Konrad Pütz Oslo 2000, 98 sider Sammendrag: Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur Sammenstilling av utredninger

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

FKT prosjektet 2011-2014

FKT prosjektet 2011-2014 FKT prosjektet 2011-2014 Presentasjon av fellesprosjekt Beitekonferansen 2012, Oppdal Bakgrunn De siste to årene gjennomført flere kontaktmøter mellom organisasjonene Behov for å samordne innsatsen i rovviltarbeidet

Detaljer

ØF-notat nr. 11/2005. Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004. Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg

ØF-notat nr. 11/2005. Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004. Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg ØF-notat nr. 11/2005 Hytter, hoteller og bilveier på Høvringen og Putten 1927-2004 Av Hans Olav Bråtå og Kjell Overvåg Østlandsforskning er et forskningsinstitutt som ble etablert i 1984 med Oppland, Hedmark

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Stortingsvalget 2013. Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Åmund Ystad, juni 2013. KrF legger til grunn at Norge skal ta sin del av ansvaret for levedyktige

Detaljer

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program:

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: ØF-notat 04/2005 Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: Program for nyskaping og entreprenørskap i opplæring og utdanning i Norge (2001-2005) Underveisnotat 2. års følgeevaluering Av Svein Frydenlund

Detaljer

Samhandling i Øst-Finnmark

Samhandling i Øst-Finnmark Berlevåg kommune Båtsfjord kommune Deanu gielda Samhandling i Øst-Finnmark Beskrivelse av et fellesprosjekt for å møte samhandlingsreformens utfordringer Sør-Varanger kommune Januar 2011 Unjárgga gielda

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik, Snåsa og Vikna.

Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik, Snåsa og Vikna. Saksbehandler: Snorre Ness E-post: snorre.ness@hint.no Telefon: 74 21 23 98 Kontoradresse: Vår dato: 9.1.2012 Vår ref.: 2010/287 Deres dato: Deres ref.: Ordførere og Rådmenn i kommunene i Region Namdal

Detaljer

Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge 2003.

Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge 2003. Aktuelle myndigheter, fylkesmenn, kommuner, grunneiere og andre INFORMASJON Deres ref: Vår ref: Sted: Dato: /RoA Trondheim 24.03.2003 Prosjektet Jerven og en verden i forandring i 2003 aktiviteter i Sør-Norge

Detaljer

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID

Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt av Styret 27.06.03 1 Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen RETNINGSLINJER FOR STYRETS ARBEID Fastsatt

Detaljer

Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre

Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre Aktiviteter i tilknytning til forskningsprosjektet Jerven og en verden i forandring i 2005. Del A: Om prosjektet Norsk Institutt for

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1 1. Hva er navnet på prosjektet? Tjenesteformidling via digitale kommunikasjonsstasjoner i utkantstrøk 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) a)

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Klagernes anførsler Direktoratets merknader

Klagernes anførsler Direktoratets merknader Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/11639 ART-VI-KMV 01.10.2010 Arkivkode: 445.21 Oversendelse av klager på vedtak om lisensfelling

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Bakgrunn Av brev fra Kunnskapsdepartementet av 22.12.05,12.09.06 og 12.10.07 og Helse- og omsorgsdepartementet av 15.09.06

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-18

HANDLINGSPLAN 2015-18 HANDLINGSPLAN 2015-18 PR. 11.MAI 2015 Visjon Levende og livskraftige fjellbygder Formål Fjellnettverket (FNV) er et politisk nettverk. FNV er pådriver for en politikk som sikrer at ressurser og verdier

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD Senja vgs skal med samarbeidspartnere tilknyttet geitnæringa, i løpet av en 3-års periode etablere et kompetansesenter for geit. Sentret skal administreres fra Senja

Detaljer

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor

Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Vedtekter for Bankenes Standardiseringskontor Fastsatt av Bankforeningens Servicekontor og Sparebankforeningens Servicekontor høsten 1994. Senest endret november 2011 1 1. Organisasjonens navn Organisasjonens

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 (Rev. 2015-02-05) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2012-2017... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi...

Detaljer

Bilag 1. Prosjekt: Mennesker med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn.

Bilag 1. Prosjekt: Mennesker med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn. Bilag 1 Prosjekt: Mennesker med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn. Bakgrunn: I Bufdirs arbeid med en levekårsrapport om mennesker med utviklingshemming, ble det avdekket at det er lite kunnskap

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 25.06.2013 131/13. Regional handlingsplan for sørsamisk språk og kultur 2013-2017

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 25.06.2013 131/13. Regional handlingsplan for sørsamisk språk og kultur 2013-2017 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 13/02689-5 Saksbehandler Sigurd Kristiansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 25.06.2013 131/13 Regional handlingsplan for sørsamisk

Detaljer

hvordan kan nasjonalparkene bidra til utvikling av lokalsamfunn?

hvordan kan nasjonalparkene bidra til utvikling av lokalsamfunn? østlandsforskning Eastern Norway Research Institute hvordan kan nasjonalparkene bidra til utvikling av lokalsamfunn? Terje Skjeggedal Nasjonalparkkommune; hvem, hva, hvorfor og hvordan? Konferanse 17.

Detaljer

FoU-strategiplan for Senter for omsorgsforskning Midt-Norge, perioden 2010-2014

FoU-strategiplan for Senter for omsorgsforskning Midt-Norge, perioden 2010-2014 Senter for omsorgsforskning Midt- Norge FoU-strategiplan for Senter for omsorgsforskning Midt-Norge, perioden 2010-2014 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeid er sentralt når det gjelder å utvikle

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

Avtale. Senter for fremragende forskning

Avtale. Senter for fremragende forskning Endelig avtaletekst pr 03.02.26 Avtale om Senter for fremragende forskning 1 Avtalens parter 1.1 Denne avtalen, SFF-avtalen, er inngått mellom Norges forskningsråd og.. (vertsinstitusjonens navn) som vertsinstitusjon

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Fra hovedvei til drømmefisken!

Fra hovedvei til drømmefisken! Fra hovedvei til drømmefisken! Tilrettelegging og merking av fiskeplasser i IHRs medlemskommuner Grane og Hattfjelldal. Det legges opp til et samarbeid med Polarsirkelen Friluftsråd`s prosjekt Fra hovedvei

Detaljer

KHiB-UiB utredning fase 1 Rapport 05.10.2015. KHiB styre 29.10.2015

KHiB-UiB utredning fase 1 Rapport 05.10.2015. KHiB styre 29.10.2015 KHiB-UiB utredning fase 1 Rapport 05.10.2015 KHiB styre 29.10.2015 Meld. St. 18 (2014 2015) Melding til Stortinget Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren Kvalitetskriterier

Detaljer

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Interne utlysninger; Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Prosjektleder Senior på Tiller & Strinda Trondheim kommune har gitt Sjetne og Strinda Frivilligsentraler tilskudd til igangsettelse av

Detaljer

Søknad om midler fra. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Søknad om midler fra. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Søknad om midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering (maksimum 10 sider + budsjett) Det er skarp konkurranse om midlene, så bruk tid på å levere en bra prosjektbeskrivelse. ExtraStiftelsen Helse

Detaljer

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program:

Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: ØF-notat15/2004 Følgeforskning av Ungt Entreprenørskaps program: Program for nyskaping og entreprenørskap i opplæring og utdanning i Norge (2001-2005) Underveisnotat 1. års følgeevaluering av Svein Frydenlund

Detaljer

Vi er en del "aktivister" som ønsker å komme med følgende leserinnlegg:

Vi er en del aktivister som ønsker å komme med følgende leserinnlegg: Hei! Vi er en del "aktivister" som ønsker å komme med følgende leserinnlegg: OPPDRETTSUTVIDELSEN I HALSBUKTA,TINGVOLL KOMMUNE Etter folkemøtet i Rakstang grendaskole i februar i år, går prosessen vedr

Detaljer

Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014.

Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014. Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014. Vedlagt er 4 uttalelser vedtatt av landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk på Rica Hell Hotel i Stjørdal 6. april 2014. A:

Detaljer

Søknadsfrist 10. desember for påfølgende budsjettår

Søknadsfrist 10. desember for påfølgende budsjettår SØKNAD TIL REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND OM MIDLER TIL FORSKNING OG FORMIDLING ADR. REINDRIFTSFORVALTNINGEN I ALTA TEL. 78 45 70 20 FAX. 78 45 70 49 Internettadresse: www.reindrift.no Søknadsfrist 10. desember

Detaljer

Strategisk plan for forskning og formidling i reindriften For perioden 2007-2008

Strategisk plan for forskning og formidling i reindriften For perioden 2007-2008 Strategisk plan for forskning og formidling i reindriften For perioden 2007-2008 1. Innledning Styret for forskningsmidler over reindriftsavtalen (SFR) presenterer med dette en midlertidig strategisk plan

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 (Rev. av 27. feb. 2012) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2012-2017... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi...

Detaljer

Utredning. Baptistsenteret på Stabekk EIENDOMSUTVALGET. April 2010 Eiendomsutvalget

Utredning. Baptistsenteret på Stabekk EIENDOMSUTVALGET. April 2010 Eiendomsutvalget Utredning Baptistsenteret på Stabekk EIENDOMSUTVALGET April 2010 Eiendomsutvalget Utredning Baptistsenteret på Stabekk Innledning med Mandat, medlemmer i utvalget mv På landsmøtet i Bergen i 2007 ble det

Detaljer

Opplæringsplan for NJFF og Studieforbundet natur og miljø 2015

Opplæringsplan for NJFF og Studieforbundet natur og miljø 2015 1 Opplæringsplan for NJFF og Studieforbundet natur og miljø 2015 Opplæringsplan for Studieforbundet natur og miljø og de enkelte medlemsorganisasjoner skal være et kontaktpunkt som ivaretar: 1. godt samarbeid

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner Essendropsgt.3 Postboks 5485 Majorstua 0305 OSLO Telefon: 23 08 75 31 / 23 08 75 33 Telefaks: 23 08 75 30 E-post: samordningsradet@ebanett.no UTDYPENDE

Detaljer

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH.

I samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH. Kunngjøringstekst: 100 % stilling som instituttleder ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, med tiltredelse fra 1.8.2013. Om Institutt

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

BARNEHAGE OG SFO. vikarer for trygghet, omsorg og lek

BARNEHAGE OG SFO. vikarer for trygghet, omsorg og lek BARNEHAGE OG SFO vikarer for trygghet, omsorg og lek BEHOV FOR FLERE GODE MEDARBEIDERE? Vanskelig å finne den rette? Barnas trygghet, omsorg, lek og læring skapes gjennom stabilitet og forutsigbarhet i

Detaljer

"Tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket". Vårt

Tilskuddsmidler til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket. Vårt Prosjekt "Rett landbruksutdanning 2020" v/prosjektleder Rolf Wensbakk Postboks 2509, 7729 Steinkjer 070111 Vestfold fylkeskommune v/karl-otto Mauland SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL PROSJEKTET "RETT LANDBRUKSUTDANNING

Detaljer

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Disse reglene er fastsatt av Standard Norges styre som gjeldende for administrasjonens og standardiseringskomiteenes gjennomføring av standardiseringsarbeidet

Detaljer

STRATEGIPLAN KVINNERETTEDE TILTAK

STRATEGIPLAN KVINNERETTEDE TILTAK STRATEGIPLAN KVINNERETTEDE TILTAK Reindriftsforvaltningen 2005-2008 1. INNLEDNING Prosjektet Kvinnerettede tiltak i reindriftsnæringen ble i gangsatt av Kommunal- og regionaldepartementet i 1999. Prosjektet

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00 Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Side1 Saksliste Utvalgssaksnr AU 1/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Dispensasjon fra motorferdselsforbudet

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Ungboprosjekt i Steinkjer 2012-2016

Ungboprosjekt i Steinkjer 2012-2016 Ungboprosjekt i Steinkjer 2012016 Innhold 1. Bakgrunn... 1 2. Målsetting... 3 3. Samarbeidspartnere... 3 4. Tre ulike boligtilbud... 3 5. Informasjon... 4 6. Gjennomføring... 4 6.1 Forberede informasjonsopplegg...

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Avtalen erstatter tidligere vedtatte retningslinjer for nedbemanning i Rauma kommune.

Avtalen erstatter tidligere vedtatte retningslinjer for nedbemanning i Rauma kommune. OMSTILLINGSAVTALE 2013-2015 År 2013, den 5. april og den 22 april ble det holdt forhandlinger mellom Rauma kommune og kommunens ho vedtilhts valgte. Forhandlingene ble ført med hjemmel i Hovedavtalens

Detaljer

Foto: Åsa Maria Mikkelsen STRATEGI 2015-2017

Foto: Åsa Maria Mikkelsen STRATEGI 2015-2017 Foto: Åsa Maria Mikkelsen STRATEGI 2015-2017 1. LOOPs visjon Vi skaper gode vaner Med vi menes ansatte i LOOP og de vi samarbeider med. Med skaper menes at LOOP tilrettelegger tjenester og verktøy av høy

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

SAMARBEID OM TEKNISKE TJENESTER OG LANDBRUKFORVALTNING I INN-TRØNDELAG

SAMARBEID OM TEKNISKE TJENESTER OG LANDBRUKFORVALTNING I INN-TRØNDELAG Inn- Trøndelagssamarbeidet SAMARBEID OM TEKNISKE TJENESTER OG LANDBRUKFORVALTNING I INN-TRØNDELAG Prosjektbeskrivelse pr 23.10.14 Per Morten Bjørgum Plan- og utredningstjenesten Steinkjer kommune Innledning

Detaljer

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der OM Å FINNE DEN RETTE PERSONEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er både tid- og kostnadskrevende å finne dyktige

Detaljer

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN S T Y R E S A K # 17/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 16.02.15 HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som høgskolelektor 50 % i grafisk design lyses ut. 2.

Detaljer

LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER I HELSE SØR-ØST UTDRAG FINANSSTRATEGI HELSE SØR-ØST

LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER I HELSE SØR-ØST UTDRAG FINANSSTRATEGI HELSE SØR-ØST LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER I HELSE SØR-ØST UTDRAG FINANSSTRATEGI HELSE SØR-ØST GENERELT OM LEIEAVTALER/LEASINGAVTALER Alle leieforhold i Helse Sør-Øst RHF reguleres av finansstrategien i Helse Sør-Øst

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016,

Handlingsplan for forskning 2014-2016, 1 Handlingsplan for forskning 2014-2016, Divisjon for diagnostikk og teknologi, Ahus. Innledning. Etter at Ahus ble universitetssykehus for vel ti år siden har den totale forskningsaktiviteten på Ahus/Campus

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2014-0041 Søknadsår 2014 Arkivsak Prosjektnavn Utvikling Næringscampus Nord-Trøndelag Kort beskrivelse Prosjektet har som formål og utvikle og

Detaljer

SAKSFREMLEGG. 4. Alta kommune støtter forslaget om å oppheve nasjonal forskrift 5d.

SAKSFREMLEGG. 4. Alta kommune støtter forslaget om å oppheve nasjonal forskrift 5d. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/5056-2 Arkiv: K01 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING ENDRING I FORSKRIFT FOR BRUK AV MOTORKJØRETØYER I UTMARK OG INVITASJON TIL Å SØKE OM Å DELTA I FORSØKSORNING

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Forslag til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Konferanse om universell utforming Trondheim 28.09.06 Rådgiver Kristi Ringard, Miljøverndepartementet Handlingsplan for økt tilgjengelighet

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 1 6.06.2014 Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 Hovedtariffavtalen i staten 2014 2016, pkt. 5.5 Medbestemmelse, samarbeid og kompetanseutvikling, har følgende ordlyd: "Kompetanse

Detaljer

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram.

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram. RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV KOMPETANSE VED TILSETTING ELLER OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLING VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE (fastsatt av styret 8. mars 2013) 1. Innledning Retningslinjene gjelder

Detaljer

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler vil i 2015-2016 særlig arbeide med disse sakene: A. Videreutvikling av Landorganisasjonen for Frivilligsentraler Landsorganisasjonen

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1974 Førsteamanuensis 1964 Førsteamanuensis (kval.) 1978 Førsteamanuensis 1967 Førsteamanuensis b.

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting CI hva du hører Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) Olle Eriksen, Møller kompetansesenter 1) Bakgrunn for prosjektet Mange døve og sterkt tunghørte har liten eller ingen nytte av vanlige

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer