Revisjon Prehospital plan Delrapport Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten. Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 1

Transkript

1 Revisjon Prehospital plan 2010 Delrapport Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag...4 Arbeidsgruppens sammensetning...5 Mandat og arbeidsmåte...5 Mandat...5 Gruppens fortolkning av mandatet...6 Arbeidsmåte...6 Definisjoner...6 Innledning...8 Dagens organisering...8 Overordnet organisering av Medisinsk nødmeldetjeneste i Helse Midt-Norge...8 Organisering i de ulike foretak...8 Ledelse...9 Medisinsk rådgiver...9 Støttepersonell...10 Bemanning...10 Jobbrotasjon...11 Vakthavende AMK-lege...11 Lokaler og Reservesentral...12 Lokaler...12 Reservesentral...12 Oppgaver som tilligger dagens AMK-sentraler...13 Alle AMK-sentraler...13 St. Olavs Hospital...13 AMK-LA-sentraler (Sør-Trøndelag og Sunnmøre)...13 Medisinsk koordinerende punkt flyambulanse (Sunnmøre)...13 Regional AMK-sentral (Sør-Trøndelag)...13 Integrert LV-sentral i AMK-sentral...14 Virksomhetsdata...14 Sammenlignbare data...14 Nødhenvendelser...14 Hastegrad...15 Antall henvendelser...16 Antall ambulanseoppdrag og luftambulansekontakter...17 Organisering av nødmeldetjeneste og AMK-sentraler i framtida...18 Oppgaver som bør ivaretas av regionens fremtidige AMK-sentraler...19 Kommunikasjonsknutepunkt for øyeblikkelig hjelp...19 Antall AMK sentraler i Midt-Norge...20 Faglighet...20 Funksjonalitet...29 Beredskap og trygghet...33 Lokaler og Teknisk infrastruktur...35 Økonomi...37 Vurdering...40 Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 2

3 Overordnet organisering av tjenestene...40 Mottak av 113-henvendelser...41 Alarmering av ambulanser...41 Alarmering og involvering av lokal legevaktlege...41 Utnytting av ambulanseressursene og koordinering av planlagte oppdrag...41 Samhandling mellom primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste...42 Konklusjon...45 Krav til sykehus uten AMK-sentral...45 Utbygging/implementering av nytt nødnett behov for organisering...45 Litteraturoversikt...47 Vedlegg...48 Bemanningstabeller...48 Risikovurdering antall AMK-sentraler...52 Erfaringer med konferanseordning mellom primærleger og spesialist ved St. Olavs Hospital undersøkelse januar mnd i Tabell 8: Tabellen viser antall konferanser i januar måned fordelt på direkte innleggelser og gitt annet tilbud...56 Tabell 9: Alternative tilbud til innleggelse...56 Avtale om innføring av nytt digitalt nødnett. Levering og implementering av utstyr til kommunikasjonssentralertil bruk i nytt digitalt nødnett DNK utsyravtale med CR Nytt digitalt nødnett Prisliste for bruk av nettet Fra SHdir til RHF og kommunene o...57 Forberedelser til installasjon av nødnett - Compact GateX Solution HDO - SLA med tjenestebeskrive...57 Forberedelser til installasjon nødnett - Radio Connected Solution...57 Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 3

4 Sammendrag Arbeidsgruppen har kartlagt dagens situasjon ved AMK-sentralene, både når det gjelder organisering, bemanning, ledelse og støtteapparat, lokaler og oppgaver, samt sett på sammenlignbare virksomhetsdata fra tjenesten. Det som preger tjenesten i dag er at Midt-Norges AMK-sentraler i tillegg til å motta nødhenvendelser og koordinere ambulanse-/ luftambulansetjeneste, har funksjon som medisinske kommunikasjonsknutepunkt for foretakene. Sett i lys av samhandlingsreformen og Midt-Norges Strategi 2020 er dette en viktig funksjon å bevare for framtiden. AMK-sentralene bemannes etter jobbrotasjonsprinsippet, dvs. arbeidsdeling med Akuttmottak eller ambulansetjeneste. Dette gir synergieffekter, faglig gjennom nær kontakt med pasienter og spesialister i Akuttmottakene, og økonomisk ved at forbrukte årsverk i AMK holdes på et lavt nivå. AMK-sentralene har egne telefonsentraler (med unntak av Sunnmøre) og representerer viktig back-up for foretakene ved at telefonsystem er dublert. Ledelse og støtteapparat er for lite vektlagt i dagens tjenester. Kvalitetssikring og faglig utvikling av tjenesten blir ikke gjennomført etter målsettingen. Når det gjelder lokaler er det ved tre av fire AMK-sentraler for dårlig kapasitet og det kreves nybygging, ombygging eller utvidelse. Fremtidig organisering av medisinsk nødmeldetjeneste er vurdert, hvilke oppgaver som bør tilligge AMK-sentralene, fordeler og ulemper med fire, tre, to og en AMK-sentral. Medisinsk nødmeldetjeneste må organisatorisk tilhøre somatiske foretak i regionen. Dette er svært viktig for faglig utvikling av tjenesten, og for at den akuttmedisinske kjeden skal være en sammenhengende tjeneste til det beste for pasientene. Et viktig prinsipp er at AMK-områdene og ambulansedistriktene må være kongruente. Det er viktig at AMK-sentralene har disposisjonsrett over ressursene i det distriktet en har ansvar for å betjene. En reduksjon i antall AMK-sentraler i Midt-Norge vil bety at én AMK-sentral må forholde seg til to eller flere foretak med mindre foretak slås sammen. Dette vil gi utfordringer i forhold til ansvar for drift og økonomistyring, enten ved at en avdeling ved ett foretak har disposisjonsrett over ressurser i et annet foretak eller ved at et foretak får ansvar for ambulansetjenester i et område der et annet foretak har sørge-for ansvar. Hvis ansvar for ambulansetjeneste overføres til samme foretak som AMK-sentralen for de områder AMK-sentralen skal betjene, kan dette medføre utfordringer i budsjettsammenheng dersom et foretak vil gjøre strukturelle endringer som påvirker ambulanseplasseringer eller behov for flere ambulanser. Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 4

5 Det er enighet i arbeidsgruppen om sterkt å fraråde én sentral i Midt-Norge. Midt-Norges AMKsentraler betjener til sammen 89 kommuner, det ville blitt et geografisk og organisatorisk område som etter gruppens syn vil bli uhåndterbart. Dette til tross for teknologiske hjelpemidler og nytt nødnett. Med én sentral i regionen vil ingen kunne fungere som reservesentral, noe som beredskapsmessig vurderes som uforsvarlig. Det ville blitt en veldig sårbar nødmeldetjeneste der situasjoner med teknisk utfall ville ramme hele Midt-Norge. Én AMK sentral vil kreve en betydelig oppbemanning, ikke bare av operatører, men også med støttepersonell og innføring av vakthavende AMK-lege med døgnkontinuerlig tilstedevakt i AMK- sentralen. I en fremtidig tjeneste må ledelse og støttefunksjoner utvilsomt styrkes, dette gjelder uansett antall sentraler. Det stilles flere og flere krav til tjenesten, og forskningsaktivitet må prioriteres. Arbeidsgruppens sammensetning Arbeidsgruppen for nødmeldetjeneste har bestått av følgende personer: John-Arne Larsen, seksjonsoverlege AMK Sunnmøre Hans Joakim Riise, daglig leder AMK Sunnmøre Ann Kristin Skurtveit, daglig leder AMK Nordmøre og Romsdal Kristian Flusund, assistentlege Anestesiavdelingen Helse Nordmøre og Romsdal Per Arne Lynum, teknisk systemansvarlig /fagutvikler AMK Nord- Trøndelag Bjørn Ole Reid, medisinsk rådgiver Medisinsk nødmeldetjeneste og AMK Sør-Trøndelag Torger Øvergård, teknisk systemansvarlig Medisinsk nødmeldetjeneste Sør-Trøndelag Kirsten Mo Haga, avdelingssjef Medisinsk nødmeldetjeneste og AMK Sør-Trøndelag (leder) Mandat og arbeidsmåte Mandat Arbeidsgruppe for nødmeldetjenesten skal fremlegge følgende for utvalg for revisjon av prehospital plan i Helse Midt-Norge: Virksomhetsdata Befolkningsgrunnlag pr , , og Antall nødhenvendelser Antall nødhenvendelser pr 1000 innbygger Antall 113-hendelser fordelt på hastegrad Antall ambulanseoppdrag fordelt på hastegrad Antall luftambulansekontakter Antall konferanser mellom primærlege og spesialist (Sør-Trøndelag ) Antall LV-henvendelser Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 5

6 Videre skal gruppen behandle følgende spørsmål: Beskrive dagens organiseringsform (organisasjonskart), Beskrive ressurser (ansatte, bemanning, støttepersonell, lokaler, back-up-sentral), Beskrive kompetansekrav og system for sertifisering og resertifisering. Arbeidsgruppen skal vurdere organisering i fremtiden, herunder Hvor mange AMK-sentraler som trengs i Midt-Norge Krav til sykehus uten AMK-sentral Vurdere hvor flåtestyring av ambulanser skal foregå, sett i lys av Samhandlingsreform og Strategi 2020 Krav til AMK aksesstid Krav til reaksjonstid ved bevisstløshet Hvilken organisering trenger man i Midt-Norge for å håndtere utbygging/implementering av nytt nødnett? Gruppens fortolkning av mandatet Gruppen har vurdert fordeler og ulemper med antall AMK-sentraler. Hovedgruppen må ta stilling til hvor mange AMK-sentraler Midt-Norge har behov for, og om det skal utføres en ROS-analyse før det kan tas stilling til dette. ROS-analyser er omfattende og må utføres av profesjonelle. Når det gjelder krav til reaksjonstid ved bevisstløshet henvises til Legeforeningens standarder. Gruppen har i sin vurdering tatt utgangspunkt i at Helsetjenesten får beholde medisinsk nødnummer og AMK-sentraler. Et eventuelt sentralt vedtak om felles nødnummer etc., vil medføre behov for en fornyet gjennomgang av nødmeldetjenesten. Arbeidsmåte Arbeidsgruppen har til sammen hatt 6 møter, både drøftingsmøter og erfaringsutveksling med andre miljø. Ledere fra AMK Innlandet og Telemark/Vestfold deltok på et av arbeidsgruppemøtene på Stjørdal og to av gruppens medlemmer besøkte AMK Innlandet og fikk detaljert informasjon om erfaringer de hadde gjort ved sammenslåing av sykehus og AMKsentraler i Hedmark og Oppland. Definisjoner AMK aksesstid AMK aktiveringstid Tiden fra det ringer på 113 til AMK-operatør besvarer telefonen Tiden fra det ringer i AMK til enhet (ambulanse og eller lege) er varslet Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 6

7 AMK-LA-sentral AMK-område AMK-operatør AMK reaksjonstid AMK-sentral First responders Flight following HDO Hendelse Henvendelse Lokal AMK-sentral Medhør/medlytt PDA Redundant Regional AMK-sentral AMK-sentral med ansvar for koordinering av luftambulanseressurs Det området som AMK-sentralen mottar 113 fra og koordinerer ambulansene i Felles benevnelse på AMK-sykepleier og ressurskoordinator i AMK AMK aksesstid + AMK aktiveringstid Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral Personell med førstehjelpsopplæring og hjertestarter som kan alarmeres og rykke ut Følging av helikopterets bevegelser og oppfølging ved avvik i forhold til forventet landingstidspunkt Helse Drifts Organisasjon (etablert i forbindelse med byggingen av nytt nødnettet). Se: Situasjon hvor det oppstår medisinsk hjelpebehov (Ref Definisjonskatalog for AMK-/LV-sentraler KITH 1999) Melding til AMK-/LV-sentral som resultat av den situasjon som er skapt på grunn av en hendelse. (Ref Definisjonskatalog for AMK-/LV-sentraler KITH 1999) Foretakets AMK-sentral Rutine ved mottak av nødmelding. Den som besvarer nødhenvendelsen kobler inn funksjon som gjør at de andre operatørene i sentralen kan lytte på samtalen og gå inn i samtalen Personlig Digital Assistent (Håndholdt mobil PC) Se: Dublering av viktig teknisk utstyr, kraftenhet og strømtilførsel for å unngå at AMK-sentral er ute av drift, teknisk og operativt AMK-sentral med spesielt ansvar for enhetlig systemutvikling og samordning av brukerkrav i regionen og mellom regionene. Spesielt koordineringsansvar ved krisesituasjoner i regionen Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 7

8 Innledning Helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (medisinsk nødmeldetjeneste) er et desentralisert, integrert og samordnet system til bruk i den daglige akuttmedisinske beredskap, samt i krise- og katastrofesituasjoner i fred og krig. Medisinsk nødmeldetjeneste ble utviklet i begynnelsen av 1980-tallet etter Hordalandsmodellen og er et landsdekkende, organisatorisk og kommunikasjonsteknisk system for kommunikasjonsberedskap innen helsetjenesten. Målet er å unngå unødig tidstap når det haster og sikre optimal bruk av ressurser og nødvendig dokumentasjon. I nødsituasjoner skal medisinsk nødmeldetjeneste sikre at publikum får umiddelbar kontakt med helsetjenesten. En henvendelse skal uten mellomledd eller forsinkelse håndteres etter fagmedisinske vurderinger og prioriteringer. Videre skal nødmeldetjenesten sikre at innringer tilbys instruksjon eller råd som kan øke muligheten for effektiv førstehjelp og egenomsorg. Legevakt (LV-) sentraler og akuttmedisinsk kommunikasjons (AMK -) sentraler er knutepunkter i et kommunikasjonsnett som knytter sammen den som trenger hjelp og den som yter hjelp. (Fra Når det haster i Norsk helsevesen KoKom, 2001). Dagens organisering Overordnet organisering av Medisinsk nødmeldetjeneste i Helse Midt Norge Nødmeldetjeneste og AMK-sentraler er underlagt foretakene. Etter styrevedtak i HMN i 2003 ble antallet AMK-sentraler redusert fra åtte til fire. Hvert foretak har en AMK-sentral som betjener et område som samsvarer med foretaksgrensene. AMK-sentralene er foretakenes kommunikasjonsknutepunkt for øyeblikkelig hjelp-kommunikasjon og er bindeleddet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, mellom sykehus og representerer viktig beredskap for foretakene. Organisering i de ulike foretak De fire foretakene i Helse Midt-Norge har organisert medisinsk nødmeldetjeneste og AMKsentralene på ulik måte. For Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal og St. Olavs Hospital tilhører AMK-sentralen og Ambulansetjenesten samme klinikk. I Nord-Trøndelag tilhører nødmeldetjenesten og ambulansetjenesten to ulike klinikker. Dette kan oppleves som uhensiktsmessig i flere sammenhenger. Det er en fordel at operativ ledelse/undervisningsansvarlig i ambulansetjenesten er i nær kontakt med operativ ledelse for AMK sentralen. Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 8

9 Ledelse Nord Trøndelag I Nord-Trøndelag er AMK-sentralen ledet av seksjonsleder, og stillingen er delt mellom AMKsentralen, Ambulanseavdelingen og Akuttmottaket. For AMK-sentralen anslås lederstillingen til å utgjøre ca 25 %. Daglig drift ivaretas i stor grad av fagkoordinator for sykepleierne og fagkoordinator for ressurskoordinatorene. St. Olavs Hospital Ved St. Olavs Hospital er Medisinsk nødmeldetjeneste og AMK-sentral egen avdeling under Klinikk for anestesi og akuttmedisin ledet av avdelingssjef og seksjonsleder, begge i 100 % stilling. Nordmøre og Romsdal I Nordmøre og Romsdal har det fram til nå vært en daglig leder for AMK-sentralen i 100 %. Denne har rapportert til enhetsleder i Akuttmottak/AMK. Her pågår endringer og stillingen som daglig leder kan bli endret til fagutviklingssykepleier. Sunnmøre I Sunnmøre er AMK-sentralen ledet av daglig leder i 100 %, denne er underlagt avdelingssjef ved Anestesiavdelingen, Kirurgisk klinikk. Medisinsk rådgiver Alle de fire AMK-sentralene har medisinsk rådgiver i mindre enn 50 %. Avsatt tid til bruk på systemarbeid varierer i praksis fra ca 0 til 30 %. Alle er anestesiutdannet og roterer mellom systemarbeid i AMK-sentralen og Anestesiavdeling og/eller luftambulansetjeneste. For alle unntatt Nordmøre og Romsdal er det en overlege som innehar funksjonen, i Nordmøre og Romsdal har assistentlege funksjonen. Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 9

10 Støttepersonell Teknisk systemansvarlig/teknisk rådgiver St. Olavs har teknisk systemansvarlig i 100 % stilling, dette inkluderer ansvar for alle kommunikasjonstekniske løsninger i medisinsk nødmeldetjeneste og i ambulansetjenesten. I de andre foretakene har teknisk systemansvarlig en kombinert stilling. I Nordmøre og Romsdal og Sunnmøre utgjør funksjonen som teknisk systemansvarlig ca 20 % av en stilling som ambulansesjef, og i Nord-Trøndelag utgjør funksjonen som teknisk systemansvarlig sammen med stillingen som fagkoordinator for ressurskoordinatorene, til sammen 30 % stilling. I tillegg frikjøpes vedkommende ved behov. Fagutviklere/systemkonsulenter I Nord- og Sør-Trøndelag, samt i Sunnmøre er det ansatt fagutviklere i reduserte stillinger for å ivareta veiledning, sertifisering og resertifisering. I Nordmøre og Romsdal ivaretas dette, i den grad det er mulig, av daglig leder. St. Olavs Hospital har også ansatt en systemkonsulent i 70 %. Dette for å ivareta vedlikehold av databaser, uthenting av statistikk, ajourhold register m.m. Bemanning AMK operatører Alle sentralene bemannes med ressurskoordinatorer og sykepleiere etter jobbrotasjonsprinsippet. AMK-sentralene i Møre og Romsdal har ikke ressurskoordinator om natten, men bemannes da av 2 sykepleier. Ressurskoordinatorene roterer mellom ambulansetjeneste og AMK-sentral og sykepleierne mellom Akuttmottak og AMK-sentral. Det er enighet i gruppen om at sykepleier med akuttmedisinsk fagkompetanse har best forutsetning for å vurdere nødhenvendelser og fastsette hastegrad og at ambulansepersonell har den beste forutsetning for å koordinere ambulanseoppdragene. Dette bør legge grunnlaget for arbeidsfordelingen og bemanning i AMK-sentralene. Når nødhenvendelser besvares er det viktig at sykepleier og ressurskoordinator jobber i team og at det er etablert et system med medhør/medlytt. Ressurskoordinatorer Det er en forutsetning at den som ansettes som ressurskoordinator må ha hovedstilling i ambulansetjeneste. Rekruttering til AMK-sentralen skjer etter vurdering av egnethet. Ved alle AMK-sentralene er ressurskoordinatorene ansatt i foretaket i % stilling. Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 10

11 AMK sykepleiere Ved alle AMK-sentralene rekrutteres sykepleiere til AMK-sentralen fra Akuttmottaket. Det legges vekt på kvalifikasjoner, praksis og stillingsstørrelse. Gjennomført AMK-kurs og bestått kursprøve er en forutsetning før praktisk innfasing og godkjenning som AMK-sykepleier. Back up for AMK sykepleier i Akuttmottaket Sykepleier med AMK-kompetanse i Akuttmottak som gjør det mulig rask å kunne oppbemanne AMK-sentralen. Nord Trøndelag Nord-Trøndelag har en AMK-sykepleier med personsøker i Akuttmottaket på hverdager dagtid og natt. Denne tilkalles straks det skjer to samtidige hendelser. Tilkalling skjer normalt flere ganger i løpet av en vakt. Sør Trøndelag Ved St. Olavs er det alltid en sykepleier med AMK-kompetanse i Akuttmottaket. Denne sykepleieren tilkalles sjelden, kanskje en gang hver annen uke. Det kan dreie seg om interne hendelser av et omfang der intern varsling må iverksettes, større aksjoner og der mange hendelser skjer på samme tid. Nordmøre og Romsdal Det er ikke en fast ordning, men oftest er det AMK-sykepleier på vakt i akuttmottaket som raskt kan tilkalles. Denne sykepleieren blir svært sjelden tilkalt. Sunnmøre Det er ofte sykepleier med AMK-kompetanse i Akuttmottaket, men det er pr dato ikke en fast ordning. Jobbrotasjon Alle AMK-sentralene i Midt-Norge bemannes etter jobbrotasjonsprinsippet. Sykepleierne er ansatt i Akuttmottaket og roterer i tjeneste mellom Akuttmottak og AMK-sentral og ressurskoordinatorene roterer mellom ambulansetjeneste og AMK-sentral. Dette er en kostnadseffektiv modell der antall årsverk som forbrukes i AMK-sentralene er de faktiske timene som operatørene bemanner sentralen og de antall dager som forbrukes til fagdager og resertifisering. Vakthavende AMK lege Alle AMK-sentraler har ordning med anestesilege som vakthavende AMK-lege. AMK-LAsentralene har helikopterlegen som vakthavende for den prehospitale delen og vakthavende lege ved anestesi/intensiv som vakthavende i katastrofesituasjoner. Alle AMK-sentraler har en ordning med AMK-lege i tilstedevakt ved anestesi- eller intensivavdeling ved sykehuset. Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 11

12 Lokaler og Reservesentral Lokaler Det er store variasjoner når det gjelder lokaler og byggtekniske forhold. Helse Nord Trøndelag AMK Nord-Trøndelag har 4 betjeningsplasser, mangler opplæringsplass og skjermede kontorplasser. Implementering av nødnettet vil kreve større teknisk rom. Reservesentral er ivaretatt i Trondheim. St. Olavs Hospital AMK Sør-Trøndelag har nye lokaler som oppfyller nasjonale anbefalinger og krav stilt i ft nytt nødnett. Lokalene er funksjonelle, også i krisesituasjoner. Den har kapasitet til å fungere som reserve AMK-sentral for andre AMK-sentraler i regionen. Det er til sammen 10 operatørarbeidsplasser, derav er 7 i AMK-sentralen og 3 i tilstøtende stabsrom. Det er redundante løsninger, AMK-sentralen fungerer som back-up for foretaket. Det ble etablert reservesentral ved Orkdal Sjukehus i forbindelse med flytting av AMK-sentralen, da lokalitetene i AMK Sunnmøre ble vurdert til ikke å kunne fungere som reservesentral for Sør-Trøndelag. Teknisk rom er dimensjonert for nødnett. Kontorforhold er optimale. Helse Nordmøre og Romsdal AMK Nordmøre og Romsdal har 4 operatørplasser inkludert reserveplass, som også kan brukes til opplæringsplass. Kontorplass for leder er dårlig. Implementering av nytt nødnett vil kreve større teknisk rom. Sunnmøre er definert som reservesentral, men lokalene er lite egnet (ikke samme rom). Helse Sunnmøre AMK Sunnmøre har utilfredsstillende lokaler både når det gjelder klima, støy og fysiske forhold. I AMK-sentralen er det 3 operatørarbeidsplasser. To opplæringsplasser/ekstraplasser mangler lydlogg. Disse er plassert i et rom langt unna AMK-sentralen. Kontorplass for leder/prehospital stab er dårlig. Reservesentral er AMK Sør-Trøndelag. Reservesentral Alle AMK-sentralene i Helse Midt-Norge har etablert en ordning med automatisk viderekobling til reserve AMK-sentral ved svartid på mer enn 20 sekunder på 113. Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 12

13 AMK Sør-Trøndelag er fysisk i stand til å motta de andre AMK-sentraler i Midt-Norge, men utfordringen er at brukergrensesnittet er ulikt i de ulike sentralene, her må det gjøres et arbeid for at det skal bli funksjonelt. AMK Sør-Trøndelag bygde opp reservesentral ved Orkdal Sykehus i forbindelse med flytting fra gammel AMK-sentral til ny AMK-sentral og har kopiert eksisterende sentral når det gjelder brukergrensesnitt. Oppgaver som tilligger dagens AMK sentraler Alle AMK sentraler Mottak og håndtering av 113 fra foretakets lokalsykehusområde Iverksetting og koordinering av ambulanseoppdrag, akutte og planlagte Oppfølging av ambulanseoppdrag Alarmering av hjertestartere ( first responders ) Oppfølging av luftambulanseoppdrag Kommunikasjonssentral for øyeblikkelig hjelp-kommunikasjon for foretaket Mottak av melding om øyeblikkelig hjelp innleggelser i foretaket Konferanser mellom primærleger og spesialister i foretaket for øyeblikkelig hjelp Mottak av EKG fra ambulanse Traumealarmering St. Olavs Hospital Intern nødkommunikasjon mottak av intern 113 og alarmering av ulike akutt-team AMK LA sentraler (Sør Trøndelag og Sunnmøre) Iverksetting og koordinering av luftambulanseoppdrag Medisinsk koordinerende punkt flyambulanse (Sunnmøre) Medisinsk koordinerende punkt for flyambulanseoppdrag i Sør-Norge (akuttoppdrag) Regional AMK sentral (Sør Trøndelag) Koordinerende og støttende rolle ved storulykker og katastrofer i Helse Midt-Norge. Ansvar for å samordne brukerkrav og bidra til enhetlig systemutvikling i regionen og mellom regionene. Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 13

14 Integrert LV sentral i AMK sentral Det er kun AMK Sør-Trøndelag som ikke har funksjon som LV-sentral, alle de tre andre ivaretar funksjonen som LV-sentral for flere kommuner. AMK Sør-Trøndelag har hatt funksjon som LVsentral for Trondheim kommune fra 1992 til mai Fordeler med integrert LV-sentral i AMK-sentralen er at det gir trening i mottak av henvendelser og bruk av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, det bidrar til samhandling med kommunene og gir god kjennskap til lokale ordninger. Samdrift AMK-sentral og LV-sentral gir synergieffekt i forhold til bemanning og er dermed kostnadsbesparende for foretaket. Virksomhetsdata Arbeidsgruppen ble bedt om å fremlegge virksomhetsdata fra årene Sammenlignbare data AMK-sentralene i Møre og Romsdal innførte AMIS i 2005, 2006 er derfor det første året det rapporteres data fra i denne utredningen. Det er utført et vesentlig arbeid i forhold til enhetlig registrering i AMIS ved AMK-sentralene i Midt-Norge. AMK-sentralene i Nord- og Sør-Trøndelag har i tillegg til 113-linjene egne nødlinjer til bruk for LV-sentraler og AMK-sentraler. AMK-sentralene i Møre og Romsdal har oppgitt ett av de bakenforliggende nummer til 113 til dette formålet. Sentralene i Møre og Romsdal kan derfor ikke skille henvendelsene fra andre AMK- og LV-sentraler fra publikumshenvendelsene. Derfor rapporteres i denne rapporten totalt antall nødhenvendelser og ikke 113 fra publikum. Nødhenvendelser I og med at AMK Nordmøre og Romsdal og AMK Sunnmøre ikke har dedikerte nødlinjer til bruk for LV-sentraler og andre AMK-sentraler rapporteres antall nødhenvendelser totalt. Det vil si at 113, Akutt AMK/LV, Intern nødlinje, Luftambulanse alarmlinje, Brann og Politi summeres. Deretter synliggjøres antall henvendelser fra Brann og politi. Totalt antall nødhenvendelser Derav fra politi Derav fra brann AMK-sentral Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Nordmøre og Romsdal Sunnmøre Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 14

15 Antall nødhenvendelser pr 1000 innbygger AMK-sentral Merknad Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Nordmøre og Romsdal Sunnmøre Hastegrad Når det gjelder fordeling på hastegrad er det enighet om å rapportere antall hendelser meldt via 113 fordelt på hastegrad. 113 hendelser fordelt på hastegrad Fastsetting av hastegrad skal skje på bakgrunn av bruk av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Det er litt variasjon i prosentvis fordeling av hastegrad, årsaken til dette er ukjent. Det finnes ingen fasitsvar eller nasjonal oversikt over hva som er fordeling på hastegrad ellers i AMK-sentralene i Norge. Antall hendelser meldt via 113 fordelt på hastegrad AMK Nord-Trøndelag År Akutt Haster Vanlig Totalt ,85 % ,65 % ,49 % ,64 % ,82 % ,54 % ,59 % ,19 % ,22 % ,78 % ,88 % ,34 % 6768 AMK Sør-Trøndelag År Akutt Haster Vanlig Totalt ,43 % ,50 % ,07 % ,75 % ,53 % ,72 % ,32 % ,09 % ,58 % ,97 % ,45 % ,58 % AMK Nord Møre og Romsdal År Akutt Haster Vanlig Totalt ,91 % ,78 % ,31 % ,67 % ,15 % ,18 % ,67 % ,94 % ,39 % ,12 % ,87 % ,01 % 6414 Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 15

16 AMK Sunnmøre År Akutt Haster Vanlig Totalt ,93 % ,00 % ,07 % ,41 % ,13 % ,46 % ,50 % ,92 % ,59 % ,38 % ,80 % ,18 % henvendelser fordelt på hastegrad varierer fra sentral til sentral. Det finnes ikke nasjonale tall på hva en gjennomsnittlig fordeling. Alle sentralene benytter Norsk indeks for medisinsk nødhjelp for å fastsette hastegrad. Forskjellene kan skyldes ulike forhold, som ulik eller manglende bruk av Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, flere hendelser i storby relatert til rus og festkultur i en storby enn i mindre byer. Det må gjøres et detaljert og grundig arbeid for å finne årsaken til forskjellene. Antall henvendelser Totalt antall henvendelser Totalt antall henvendelser til AMK-sentralen ekskl. LV-henvendelser AMK-sentral Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Nordmøre og Romsdal Sunnmøre Antall konferanser Antall konferanser mellom primærlege og spesialist er kun registrert i AMK Sør-Trøndelag. Dette er viktige tall å rapportere i ft å vise at AMK-sentralen har en viktig rolle i å tilrettelegge for at pasienter skal komme til riktig behandlingsnivå og for å unngå unødvendige innleggelser. Antall konferanser mellom primærlege og spesialist AMK-sentral Sør-Trøndelag Antall EKG tolkning EKG sendes fra ambulansene og mottas i AMK-sentralene i hele Helse Midt-Norge, men det er bare Nord- og Sør-Trøndelag som har dokumentert og registrert EKG-tolkning i AMIS-data. Antall EKG-tolkning AMK-sentral Pr 1000 innb Sør-Trøndelag ,36 Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 16

17 Antall LV henvendelser Antall LV-henvendelser AMK-sentral Merknad Nord-Trøndelag* LV-sentral for innb. Sør-Trøndelag LV-sentralen flyttet ut Nordmøre og Romsdal* LV-sentral for innb. Sunnmøre* LV-sentral for innb. *Antall kommuner som har integrert LV sentral i AMK sentralene varierer i løpet av døgnet. Antall ambulanseoppdrag og luftambulansekontakter Antall ambulanseoppdrag Antall ambulanseoppdrag AMK-sentral Merknad Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Nordmøre og Romsdal Sunnmøre Inkl omdirigerte oppdrag, vise til rapport nr. i AMIS Antall luftambulansekontakter Antall Luftambulansekontakter (oppdrag som er vurdert av luftambulansecrewet) AMK-sentral Merknad Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag * Nordmøre og Romsdal Sunnmøre* *AMK LA sentralene (Sør Trøndelag og Sunnmøre) har ansvar for flight following, for alle helikopteroppdrag Antall ambulanseflyoppdrag Antall Flyoppdrag for Ltr 1-1 (ambulansefly stasjonert på Vigra) AMK-sentral Merknad Sunnmøre inkl ikke utførte oppdrag Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 17

18 Organisering av nødmeldetjeneste og AMK sentraler i framtida Helse Midt-Norge har nylig vedtatt Strategi 2020, der samhandlingsreformen er lagt til grunn. Med stor sannsynlighet vil de ulike sykehusene i Helse Midt-Norge få ulike funksjoner, flere distriktsmedisinske sentra vil bli etablert og mer av behandlingen vil foregå i kommunene. For å lykkes med å få riktig pasient til riktig sykehus/behandlingsnivå og unngå unødvendige innleggelser i sykehus blir det viktig at primærleger raskt kan oppnå kontakt med spesialistene. Da kreves et velfungerende kommunikasjonsknutepunkt med prioriterte linjer. Dagens AMKsentraler representerer dette kommunikasjonsknutepunktet, med helsepersonell som er kjent i organisasjonen og har tilgang til spesialisthelsetjenesten, med flere prioriterte linjer for formålet og med mulighet til å besvare flere samtidig. Erfaringer og undersøkelser fra St. Olavs Hospital viser at flere pasienter pr uke, etter konferanse med bakvakt, får annet tilbud enn direkte innleggelse. Bl.a. avtales det time på poliklinikk eller det gis råd om medisinering, time på røntgen m.m. Primærleger har uttalt i møter mellom foretaket og sykehuset at uten denne kontakten med spesialist vil alternativet for mange pasienter være øyeblikkelig hjelp innleggelse. Intensjonen med etableringen av AMK-sentralene var i tillegg til motta 113-henvendelser og styre de prehospitale ressursene at de skulle ivareta øyeblikkelig hjelp kommunikasjonen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt utgjøre et back-up system for sykehusene ved en dublering i telefonsystemet. I Norge har de ulike fylker senere helseregioner vektlagt funksjonen som kommunikasjonsknutepunkt forskjellig. I helse Sør-Øst har det vært mest fokus på det prehospitale, de har ikke ivaretatt så mange av de andre kommunikasjonsoppgavene for sykehusene. I Helseregionene Vest, Midt-Norge og Nord har AMK-sentralene fungert i samsvar med intensjonen og representerer en viktig funksjon for foretakene. Dette er viktige momenter når de ulike sentralenes bemanning og geografisk område sammenlignes og antall AMK-sentraler skal vurderes for framtida. Erfaringer fra AMK-sentralene i Innlandet og Telemark/Vestfold er tydelig i ft at ambulansedistrikt og AMK-distrikt må være kongruente. Ansvar og økonomi for drift av ambulansetjenesten bør følge AMK-området. AMK-sentralen i Telemark/Vestfold har erfaring med å betjene to foretaksområder. For å få én ledelse for AMK-sentralen og ambulansetjenesten har de organisert tjenestene med et eget styre bestående av klinikksjef og administrerende direktør for begge foretak. Det foretas oppgjør mellom foretakene slik at begge foretak bidrar til finansiering av tjenestene. Det er viktig at AMK-sentralene har full disposisjonsrett over ambulansetjenesten i hele sitt funksjonsområde. Ved en reduksjon i antall AMK-sentraler kan det oppstå inkongruens mellom AMKdistrikt/foretaksområder og ambulansedistrikt. Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 18

19 Dette kan medføre at en AMK-sentral vil disponere ressurser tilhørende et annet foretak eller at ambulansetjenesten i et foretaksområde må overflyttes til det foretaket som AMK-sentralen tilhører. Dette kan skape konflikter i forhold til ønskede strukturendringer som foretaket ønsker å gjennomføre eller endringer i ambulansetjenesten ved ønske om endring i antall ambulanser eller plassering av ambulanser. Oppgaver som bør ivaretas av regionens fremtidige AMK sentraler AMK-sentralene har et potensial utover det å motta nødmeldinger fra publikum og koordinere ambulanseoppdrag, dette har foretakene i Midt-Norge benyttet seg av og ser at dette er hensiktsmessig også i fremtiden. Arbeidsgruppen mener at Midt-Norges AMK-sentraler skal ivareta følgende oppgaver: Mottak og håndtering av 113 fra et funksjonelt område Iverksetting og koordinering av ambulanseoppdrag, akutte og planlagte (flåtestyring) Oppfølging av ambulanseoppdrag Alarmering av hjertestartere ( first responders ) Oppfølging av luftambulanseoppdrag Kommunikasjonsknutepunkt for øyeblikkelig hjelp-kommunikasjon for aktuelle foretak Mottak av melding om øyeblikkelig hjelp innleggelser i foretak Konferanser mellom primærleger og spesialister i forhold til øyeblikkelig hjelp kommunikasjon Mottak av EKG fra ambulanse Mottak og formidling av bilder og videoinformasjon i øyeblikkelig hjelp situasjoner 113-området bør være kongruent med det området som en har ansvar for å koordinere ambulanser i, både av hensyn til fritt å kunne disponere resurssene i området og for å sikre like ordninger for alle ambulansetjenester. Kommunikasjonsknutepunkt for øyeblikkelig hjelp AMK-sentralene i Midt-Norge fungerer som kommunikasjonsknutepunkt for øyeblikkelig hjelpkommunikasjon for foretakene i Midt-Norge. AMK-sentralene bidrar til at spesialisthelsetjenesten er lett tilgjengelig for primærlegetjenesten via prioriterte dedikerte telefonnummer. Dette er viktig både for å unngå unødvendige innleggelser og for at pasienter skal få behandling på riktig nivå i framtida. Arbeidsgruppen er enig om at hvert foretak kun må ha ett kommunikasjonsknutepunkt for øyeblikkelig hjelp kommunikasjon. Dette blir enda viktigere i framtida med funksjonsfordeling mellom sykehus og foretak. Leger og ambulansepersonell utenfor sykehus skal slippe å holde orden på de ulike ordninger og mottakssteder. Det er AMK-sentralene som må legge til rette for å kople inn ulike spesialiteter etter behov og melde pasienten til riktig behandlingssted. Dette gjelder mottak av EKG sendt fra ambulanse og eventuelle telemedisinske installasjoner som kan benyttes i øyeblikkelig hjelpsituasjoner (f. eks fra Statoil). Det kan være gunstig å kunne benytte slikt utstyr for flere fagområder og da er det gunstig at AMK-sentralene betjener alle fagområder. Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 19

20 AMK-sentralen skal ikke være sentralbord for foretaket. Oppgavene ved sentralbordet har lite med øyeblikkelig hjelp å gjøre og det vil være et forstyrrende element i en Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral. Antall AMK sentraler i Midt Norge Arbeidsgruppen Nødmeldetjeneste har vurdert antall AMK-sentraler ut fra fire hovedmomenter, Faglighet, Funksjonalitet, Beredskap og trygghet, samt Økonomi. Faglighet Virksomheten er i lovverket definert som spesialisthelsetjeneste og er kompleks og krevende og omfatter både medisin, kommunikasjon, organisasjon, teknikk, beredskap og samarbeid mellom aktørene i kjeden. Det som generelt preger AMK-sentralene i Midt-Norge, er at støtteapparatet er for spinkelt i forhold til ledelse, oppfølging, veiledning av personalet og kvalitetssikring av det faglige innholdet i tjenesten. Det kreves flere timer til faglig oppfølging og veiledning av den enkelte operatør enn det som er tilfellet i dag. Arbeidsgruppen mener klart at det må satses mer på en fremtidig tjeneste, både når det gjelder bemanning, legeårsverk, veiledere og timer pr ansatt for å bli veiledet og få oppfølging. Bemanningen er marginal i flere av dagens sentraler og vil måtte styrkes, og det kreves en mer robust organisasjon for å sikre tjenesten. Med større AMK-distrikt må det utvilsomt bygges opp mer robuste ledelses- og støtteapparat ved AMK-sentralene. Bemanning Oppgavene i en AMK-sentral krever tilstedeværelse av både sykepleier og ambulansepersonell. Sykepleier har høyskoleutdanning og skal være den som foretar den medisinske vurderingen av publikumshenvendelsene. I tillegg er sykepleier den som gjennom sitt arbeid i Akuttmottak ivaretar kjennskap til foretaket og de ulike ordninger innad i sykehus/foretak. Sykepleier ivaretar kommunikasjon med ulike spesialister i foretaket og er kjent med de ulike mottaksrutiner. Ressurskoordinator er fagarbeider i ambulansefaget og enkelte er paramedicutdannet fra høyskole. De har best kjennskap til det arbeidet som skjer utenom sykehuset og må være den som ivaretar koordinering av ambulanseressursene og legger til rette for innsatsen på et hendelsessted. Oppgavemengden varierer lite i løpet av en uke, dvs. det er behov for samme antall operatører både hverdag og helg. Dette gir utfordringer i forhold til antall personer og mulighet for hele stillinger og er spesielt krevende ved ferieavvikling. Virksomheten krever god opplæring og kontinuerlig vedlikehold av kunnskap, dette vanskeliggjør bruk av vikarer. Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 20

21 Jobbrotasjon med akuttmottak/ambulanseavdeling gir synergieffekter ved at ansatte får større stillingsbrøker og en praksis som er relevant i forhold til tjenesten som skal utøves. Å satse på stillinger som er mindre enn 75 % kan medføre alvorlige rekrutteringsproblemer. Bemanningen må stå i forhold til de oppgaver som skal løses og en sammenligning med andre kan ikke gjøres uten samtidig å se på hvilke funksjoner sentralen skal ivareta. Jobbrotasjon De fleste AMK-sentraler i Norge har AMK-personell i jobbrotasjon mellom AMK og Akuttmottak/Ambulansetjeneste. Jobbrotasjon vurderes av arbeidsgruppen som en gunstig ordning og gir synergieffekter både i forhold til faglig utvikling og vedlikehold av fagkunnskaper, stillingsstørrelse for den enkelte og i forhold til kostnadseffektiv drift. En forutsetning for jobbrotasjon er klare avtaler med ledelsen i Akuttmottak og Ambulansetjeneste i ft utvelgelse av personell, planlegging av turnus for gjennomføring av temadager, sertifisering og resertifisering av personellet. Det er også en stor fordel om akuttmottak, ambulansetjeneste og AMK-sentral er organisert i samme klinikk. Ved en eventuell reduksjon til to AMK-sentraler i Midt-Norge, vil ordningen med jobbrotasjon sannsynligvis kunne videreføres. Ved en reduksjon til én sentral må den opphøre. Da må operatørene benytte overskuddstiden til oppdatering og vedlikehold i det geografiske området, på ulike ordninger i legevaktdistriktene og alle sykehus og foretak i regionen i stedet for ett. I tillegg må det sørges for medisinsk faglig vedlikehold og oppdatering. Én AMK-sentral vil kreve flere stillinger til AMK-funksjonen og flere i større stillingsbrøker enn det som forbrukes i dag, da synergieffekter av jobbrotasjon vil bortfalle. Dette sammenfaller med erfaringer fra de sentraler som ikke har jobbrotasjon, det må tilbys heltidsstillinger for å rekruttere og beholde personell. Back up for AMK operatør i Akuttmottaket Gruppen mener at ordningen med back-up sykepleier i Akuttmottaket må videreføres. Ordningen er billig beredskap i forhold til sikkerhet og ekstraordinære situasjoner som av og til oppstår og skal kun benyttes i «krisesituasjoner». En slik ordning må ikke bli en sovepute for en for lav grunnbemanning, Ledelse og støtteapparat Medisinsk nødmeldetjeneste og AMK-sentral må drives som egen avdeling. Virksomheten er kompleks og krever egen leder i 100 % stilling som er dedikert tjenesten og som har myndighet i forhold til kontakt med eksterne samarbeidspartnere, dvs. kommunehelsetjeneste, politi, brann, Hovedredningssentral og andre. Dette er nødvendig for å kunne prioritere utvikling av tjenesten. Når leder for virksomheten har ansvar for andre avdelinger/seksjoner er det vanskelig å unngå at Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 21

22 annen virksomhet tar oppmerksomheten. Å være fagutvikler og underlagt leder i Akuttmottak eller annen avdeling, eller leder i deltid, vurderes ikke som godt nok. Dette gjelder uansett antall AMK-sentraler. Spesielt ved Regional AMK-sentral kreves mer i form av utvikling og koordinering, samarbeid innad i regionen, både mellom AMK-sentraler og med spesialisthelsetjenesten. Det skal også samarbeides over regiongrensene, med både samordning av brukerkrav og enhetlig systemutvikling. Lege/Medisinsk rådgiver Medisinsk nødmeldetjeneste er kritisk virksomhet der tilgang på legeressurs/medisinsk rådgiver er svært viktig både for kvalitetssikring, videreutvikling av tjenesten og for forskning. Uavhengig av antall sentraler må legeressurser i tjenesten vektlegges mye mer i fremtiden enn tilfellet har vært til nå. Alle AMK-sentraler må ha medisinsk rådgiver i minimum 50 % stilling. Ved regional AMKsentral kreves det fra % legeressurs. Vakthavende AMK lege Vakthavende AMK leges rolle og ansvar må defineres tydeligere. Innad i regionen, men også nasjonalt er det stor variasjon i forhold til erfaringsbakgrunn og opplæring av vakthavende AMKlege, og utøvelse av rollen. Dette er i stor grad avhengig av lokale tradisjoner og kultur. Rundskriv som beskriver rollen er utdatert og utydelig. Ingeniør/Teknisk rådgiver Nesten alle hjelpemidler i AMK-sentralene er IT-basert, dette gjelder Telefon og radio Opprinnelsesmarkering Registrering og dokumentasjon Kart- og flåtestyring (Geografiske informasjonssystemer) Mottak av medisinsk informasjon (EKG) Intern varsling av medisinske team i sykehuset Audio og Video anlegg (AV-anlegg) Systemet omfatter teknisk utstyr i AMK- og LV-sentraler i tillegg til IKT-utstyr i ambulanse- og legevakttjenesten. Geografiske Informasjonssystemer (GIS) er etablert og integrert i de tekniske løsningene som brukes i tjenesten i dag og vil utvikles mye i de kommende årene. De forskjellige tekniske løsningene skal fungere i et helhetlig og integrert system med krav til nærmest 100 % oppetid. Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 22

23 Dette krever at alle AMK-sentraler må ha en IT/ teknisk kyndig person tilknyttet tjenesten. Virksomheten krever dedikert person i forhold til koordinering og utvikling av tjenesten lokalt. Ved AMK-sentral med regionfunksjon kreves det også koordinering regionalt og nasjonalt. Det skal rapporteres data fra virksomheten, data skal kvalitetssikres og databaser skal vedlikeholdes. Samarbeidet med Helse driftorganisasjon (HDO) og Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK), vil kreve engasjement og ressurser fra medisinsk nødmeldetjeneste i HMN i flere år. Forskning i bruk og utvikling av tekniske hjelpemidler i et nært samarbeid med aktuelle forskningsmiljø (universitet, høyskoler), er viktige oppgaver som i liten grad i varetas i dag, men som bør prioriteres framover. I stillingen som teknisk rådgiver ved regional AMK-sentral vil nødvendig kompetanse være ingeniørutdanning innen IKT fra høyskole/universitet. Kompetanse inn økonomi vil være en fordel da det er nødvendig å vurdere bla kost/nytte effekt av nye investeringer. Teknisk driftsorganisasjon Medisinsk nødmeldetjeneste er helsetjenestens kommunikasjonsberedskap og skal fungere selv om andre IKT-systemer ved sykehuset eller i kommunene er ute av drift. IKT-systemene er mange, kompliserte og integrert i et helhetlig system. Beredskapselementet krever at det er tilgjengelig tekniske ressurser hele døgnet og alle dager i året (24/365), med ansvar for ulike tekniske løsninger i AMK, ambulansetjenesten og i eksterne tele og datanett som tjenestene er avhengig av. Uavhengig av antall AMK-sentraler, er det behov for en profesjonell teknisk driftsorganisasjon for nødmeldetjenesten (inkl. IKT i ambulanse) i Helse Midt-Norge. Organisasjonen må ha helsetjenestens kommunikasjonsberedskap som sitt hovedansvarsområde. HDO vil komme som et ledd i tjenesten når nytt nødnett blir idriftsatt og kan omfatte både feilmeldingsmottak og kontakt mot lokal driftsorganisasjon/serviceleverandører (f. eks. HEMIT) som må følge opp med tiltak lokalt. HDO vil ha en nøkkelrolle for oppfølging av feil på bærbart radioutstyr og utstyr mot nødnettet. Behov for støttepersonell Veiledere/fagutviklere/ressurspersoner IKT Medisinsk nødmeldetjeneste er en kompleks virksomhet med svært mange prosedyrer og retningslinjer. Det er mange spørsmål knyttet til hendelser og det kreves avspilling av lydlogg og gjennomgang av hendelser. For å kvalitetssikre og utvikle tjenesten er det svært viktig at fagutviklere/veiledere/ressurspersoner IKT er tilknyttet tjenesten. Det stilles tydeligere krav til dokumentert kvalitet Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 23

24 for tjenesten, det er utfordringer i ft fremmede kulturer og kommunikasjon. Det er tidkrevende å gjennomføre sertifisering/resertifisering og veiledning av hver enkelt AMK-operatør. For å ivareta denne delen av virksomheten kreves støttepersonell og virksomheten må tilføres ressurser til å kvalitetssikre tjenesten bedre enn det som har vært mulig fram til i dag. I fremtiden vil det bli mer fokus på internkontroll og veiledning og det er behov for større stillingsbrøker for støttepersonell enn det som er tilfelle i dag. Et større og mer komplekst AMK-område vil gi mer mengdetrening for hver operatør, men vil kreve mer faglig veiledning og oppfølging i forhold til geografi, lokale ordninger, organisering av legevakttjenester i kommunene. Erfaringsmessig krever tilsetting av nye AMK operatører betydelige ressurser. Dette gjelder både i utvelgelsesprosessen og i opplæring. Det er svært viktig å påpeke at en eventuell utvidelse av noen sentraler ikke må gå på bekostning av de ressursene som er ment for videreutvikling av allerede etablerte operatører. AMK-sentralen i Oslo/Akershus har ca 60 personer som bemanner AMK-sentralen, og et ledelses- og støtteapparat som består av 6,5 årsverk. Behovet er større og det arbeides med å få flere ressurser. I tillegg har de en teknisk driftsorganisasjon der 4 personer i Sykehuspartner (tilsv. HEMIT) går i en vaktordning for AMK-sentralen. Vurdering bemanning Med utgangspunkt i dagens egentlige behov er den mest kostnadseffektive modellen bemanningsmessig alternativet med to AMK-sentraler. Hvis en legger til grunn finansieringsmodellen som er benyttet i dag, blir det billigst totalt sett med plassering i Trondheim og Molde. Årsaken til dette er at kommunene som har LV-sentral integrert i AMK Nordmøre og Romsdal forholdsmessig dekker en stor del av bemanningskostnadene. Om foretaket kan basere seg på en slik modell i fremtiden er tvilsomt. Dette på grunn av at kommuner selv bestemmer løsning for LV-sentralfunksjonen og erfaringer viser at endringer kan skje. Alternativet med tre AMK-sentraler utgjør ca 2 årsverk mer enn alternativet med 2. Alternativet med én AMK-sentral i Midt-Norge vil bli en klart dyrere modell av den grunn at effekten av jobbrotasjon med Akuttmottak og ambulansetjeneste bortfaller og eget personell må ansettes. Erfaringer fra andre viser at dersom en skal ha mulighet til å rekruttere og beholde personalet må nødvendig antall stillinger opprettes som 100 % og 75 % stillinger. Denne modellen vil bli så krevende at det må ansettes leger for å bemanne AMK-sentralen med tilstedeværende AMK-lege. Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 24

25 Bemanning Dagens situasjon med LV funksjon ved tre Egentlig behov fire sentraler med LVfunksjon ved tre Tre sentraler med LVfunksjon ved t0 To sentraler med LVfunksjon ved én Én sentral uten LV sentral Totalt antall operatører pr døgn Antall årsverk Akuttmottak Antall årsverk 51,7 54,6 50,6 50,1 65,8 Nødvendig antall personer for turnus Antall årsverk finansiert av kommuner 11,2 11,2 Antall årsverk finansiert av foretaket 40,6 43,4 3,4* 9,8** 46,7* 40,3** 1,4* ** 7,8**** 0,0 48,4* ** 42,0**** 65,8 Ledelse og Støtteapparat 9,1 16,0 14,9 13,3 13,8 Nødvendig antall fagdager ikke et krav omgjort til årsverk ved alle 2,2 2,2 1,9 0,0 Totalresultat bemanning 60,8 72,7 67,7 65,2 79,6 Situasjon i forhold til dagens egentlige behov 11,9 0,0 5 7,5 +6,9 * plassering i Namsos, Sør Trøndelag og Ålesund ** plassering i Namsos, Sør Trøndelag og Molde ***plassering i Sør Trøndelag og Sunnmøre ****plassering i Sør Trøndelag og Nordmøre Kommentarer til tabellen Bemanning Totalt antall operatører pr døgn er samlet antall AMK-vakter pr døgn i hele Midt-Norge Antall årsverk Akuttmottak er det antall årsverk som må økes i Akuttmottak i de foretak som eventuelt blir uten AMK-sentral. Dersom kommuner og foretak velger å fortsette samarbeid om legevaktsentral kan behovet for oppbemanning i Akuttmottak med Legevaktsentral bli mindre. Antall årsverk er årsverk som er nødvendig for å bemanne AMK-sentralene og etablere kommunikasjonsknutepunkt i foretak uten AMK-sentral. Nødvendig antall personer for turnus er ca og beregnet ut fra nødvendig antall personer og nødvendig stillingsstørrelse for jobb tredje hver helg, samt back-up for AMK-funksjon med én AMK-sykepleier i Akuttmottak til enhver tid Antall årsverk finansiert av kommuner er beregnet ut fra det beløp kommuner med avtale om LV-sentral betjent i AMK-sentral betaler. Arbeidsgruppe Nødmeldetjenesten 25