VEILEDNING TIL PROGNOSEMODELLEN FOR INNTEKTSSYSTEMET FYLKESKOMMUNENE

Transkript

1 NOTAT VEILEDNING TIL PROGNOSEMODELLEN FOR INNTEKTSSYSTEMET FYLKESKOMMUNENE OPPDATERT OKTOBER 2018

2 1. INNLEDNING KS har utviklet en regnemodell for beregning av rammetilskudd i økonomiplanperioden for fylkeskommunene Modellene bygger på den kunnskap vi til enhver tid har om inntektssystemet rammebetingelser trukket opp i regjeringens forslag til statsbudsjett, kommuneproposisjonen og eventuelle andre vedtak med konsekvenser for fylkeskommunenes inntektsrammer. Det er lagt vekt på å gjøre modellen så enkel som mulig, men samtidig sørge for at den har i seg de prinsipper som dagens inntektssystem bygger på. Modellen skal også være fleksibel for individuelle endringer som den enkelte fylkeskommune selv kan gjøre. Alle grunndata for IS i Grønt hefte fra Kommunal- og regionaldepartementet (KMD) for budsjettåret og tidligere år som fortsatt har relevans ligger ferdig innlagt i modellen. Se arkene med betegnelsen Kxx der xx står for årstall. Dataene hentes frem ved å taste inn fylkeskommunens nummer i arket Inngang - cellen D8. I dette arket kan man nå de andre arkene som er listet opp ved å bruke den menyen som er lagt opp. Det er mulig å returnere til inngangsarket ved å klikke på cellen som er merket med Inngang!A1 øverst i det arket man er inne i. Det minimum av opplysninger som fylkeskommunen selv må legge inn i arket Gdata for å få en lokal prognose er: 1. Tall fremover for kriterieverdiene (i første rekke folketall splittet på gruppene som brukes ved utgiftsutjevning både for eget fylke og for landet) 2. Skatteprognoser 3. Anslag på ordinært skjønn etter det aktuelle budsjettåret (f.eks. fra 2020 når modellen er basert på statsbudsjettet for 2019) 4. Ønsker man å illustrere vekst i makrorammene fremover så bestemmes også dette her. Deflatoren (den samlede, veide lønns- og prisjusteringen) er lagt inn i celle B24. Under de etterfølgende punktene gis en nærmere beskrivelse av modellen. Beskrivelsen i dette notatet tar utgangspunkt i modellen som er oppdatert høsten 2018 med forslaget til statsbudsjett for Beskrivelsen er gjort mest mulig generell slik at veiledningen kan brukes også for senere modellversjoner. 2

3 2. KORT OM MODELLEN Versjonene i modellen for fylkeskommunene betegnes på følgende måte: profarnrks eller profarnrgh prof - gjelder fylkeskommunene (modellen for kommunene har betegnelsen prok) AR - det året modellversjonen er laget NR - modellversjonens nummer, endres for hver nye versjon KS - modellversjoner med «KS» til slutt markerer avvik fra KMDs forutsetninger i budsjettdokumentene Gh - modellversjoner med «Gh» til slutt inneholder de samme forutsetninger som KMD har i Statsbudsjettet/Grønt hefte Ved fremleggingen av forslaget til statsbudsjett lages det to varianter av modellen. I den ene varianten skal alle forutsetninger være lik de forutsetningene KMD har brukt i budsjettdokumentene. I den andre varianten legger KS inn alternative forutsetninger for folketall og skatteandeler ved beregning av prognose for inntektsutjevningen (dette forklares nærmere i den enkelte modellversjon). Eksempel: Modellversjon «prof1804..» er laget i 2018 og er den 4. versjonen som er laget i kalenderåret Prof1804Gh o.s.v. for de versjonene der alle forutsetninger er lik KMDs forutsetninger, dvs skattetall for det siste hele året og folketall pr året før budsjettåret. Prof1804KS o.s.v. for de versjonene der vi bruker 3 års gjennomsnitt for skatt og sist kjente folketall for skatteutjevningen. 3. REGNEARKET INNGANG Når man starter regnearket kommer man inn i dette arket hvor man kan gå direkte til de andre delene ved å bruke knappene. Det første man gjør er å taste inn rett fylkesnummer i cellen D8. Da virker oppslagene i modellen for rett fylkeskommune. Det er to typer valg registrering og spørring. Velg rett knapp avhengig av valgsituasjon. Aller først må data i arket Gdata oppdateres, se neste avsnitt. I dette arket legger KS også inn informasjon om hvilke budsjettmessige forutsetninger som er lagt inn og andre viktige opplysninger om den aktuelle modellversjonen. Se under overskriften MODELLKOMMENTARER. 3

4 4. GRUNNDATA - REGNEARKET GDATA Modellen er bygget opp slik at alle endringer av data gjøres i regnearket merket Gdata. Med andre ord hvis fylkeskommunen ønsker å legge inn sin lokale befolkningsprognose, skatteanslag for de kommende år eller rette på andre inngangsdata, er det lagt til rette for at slik inntasting skjer her. Etter at fylkeskommunenummeret er tastet inn i cellen D8 i inngangsarket, blir informasjon fra de bakenforliggende arkene i modellen hentet inn. Grunnlagsdataene i arket Gdata er bygget opp slik: Kriteriedata - fylkeskommunens tall som er med i kostnadsnøkkelen for utgiftsutjevningen og samlet folketall. For årene fremover trendforlenges i utgangspunktet dagens nivå uendret, men her er det lagt til rette for at fylkeskommunen kan legger inn en lokal prognose som tar hensyn til befolkningsutviklingen mm. Området i regnearket som kan endres av fylkeskommunen er markert med skarp gul bakgrunn og svarte tall. Tall med annen fargebakgrunn angir faktiske kriterieverdier eller andre verdier eller formler som ikke skal endres. Merk at fra og med budsjettåret 2010 så er det lagt inn folketall per 1.7. foregående år knyttet til utgiftsutjevningen. Men fortsatt er det slik at folketall per 1.1. i budsjettåret gjelder for beregning av inntektsutjevningen, jf. linje 64 (eget fylke) og 104 (alle fylker). I modellversjon profarnrgh benyttes folketallet pr 1.1. året før budsjettåret i beregning av inntektsutjevningen, inntil folketallet per 1.1. i budsjettåret blir kjent. Det er samme forutsetning som KMD bruker i beregningene i tabell 3-fk i Grønt hefte. I modellversjonen profarnrks settes det sist kjente folketallet inn i linjene 64 og 104 knyttet til beregningene av inntektsutjevningen for kommende budsjettår. Ved forslaget til statsbudsjett vil det være folketall pr 1.7. (se f.eks. modell prof1804ks for budsjettåret 2019, hvor folketall pr er lagt inn i cellene H64 og H104). Folketallet oppdateres når endelige tall pr 1.1. kommer fra SSB i februar/mars i budsjettåret. Når man legger inn egne prognosetall, må man også huske på å gjøre det samme for landstallene i modellen, se eget punkt under. Også skattevekstprognosene på landsbasis må justeres. Kriteriedata for hele landet - tall som brukes i kostnadsnøkkelen og som påvirker utgiftsutjevningen er lagt inn. I arket Befprogn ligger det nasjonale tall bygget på SSBs siste befolkningsprognose. Skattedata - de faktiske skatteinntektene er lagt inn så langt frem som disse er kjent. Tallene fremover bygger på nasjonale anslag. Den sentrale prognosen for egen fylkeskommune må dere lokalt se nærmere på. Både det lokale og det nasjonale anslaget kan overstyres av fylkeskommunen i samsvar med lokal skatteprognose. Linjene med disse vekstprosentene er markert med skarp gul bakgrunn og er åpen for registrering (linjene 108 og 118) i Gdata. Men merk at det er fylkeskommunens gjennomsnittlige skattenivå pr innbygger som har betydning for skatteutjevningen i kommende år sammen med landsgjennomsnittet i skatt pr innbygger. Høy vekst i innbyggertallet og utover landsgjennomsnittet kan bety at også skattene skal økes fremover. Og motsatt effekt for fylkeskommuner som går ned i innbyggertall. Her må fylkeskommunen sørge 4

5 for at forutsetningene som legges inn er konsistente. Modellen er med andre ord ingen skattemodell dette må legges inn bygget på fylkeskommunens egne forutsetninger. Resultatene av de anslag for skatt dere legger inn, vises i linjene 125 og 127. Her fremgår prosent av landsgjennomsnittet i skatt pr. innbygger ekskl. skatteutjevning i linje 125 og inkl. skatteutjevning i linje 127. Fra og med 2015 er det symmetrisk skatteutjevning med 87,5 pst som er lagt inn i modellen. Eventuelle senere endringer i skatteutjevningen vil bli innarbeidet. Skjønnsmidler - ordinært skjønn er ført opp frem til sist kjente budsjettår. Videre fremover må dere selv eventuelt legge inn tall basert på lokal kunnskap (linje 132). I modellen står i utgangspunktet null! Overgangsordninger: Fra og med 2010 til og med 2014 var inntektsgarantiordningen INGAR innarbeidet i modellen. Denne ordningen ble i 2015 erstattet av en ny 5-årig overgangsordning som innebærer at fordelingsvirkningene av endringer i inntektssystemet fra 2015 innarbeides i løpet av 5 år, med en femdel årlig. Denne overgangsordningen vises ikke i Gdata, men fremgår i arket Rskudd for perioden I 2019 får endringene i inntektssystemet fra 2015 full effekt. Eventuelle senere overgangsordninger knyttet til endringer i inntektssystemet eller annet, vil bli innarbeidet i modellen. Når alle tall er fylt ut i inngangsarket Gdata regner modellen ut rammetilskuddet i de øvrige arkene. 5. GRUNNDATA - REGNEARKET RSKUDD I arket Rskudd samles resultatene av beregningene fra flere andre ark, men arket kan også brukes alene som det enkleste resultatet av modellberegningen. Her er det på egne linjer satt av plass til de ulike elementene som inntektssystemet består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, inntektsutjevning, overgangsordninger, tilskudd med særskilt fordeling, Nord-Norge-tilskuddet og ordinært skjønn. Det samlede rammetilskuddet ekskl. inntektsutjevning vises på linje 32, inntektsutjevningen på linje 33, og sum rammetilskudd inkl. inntektsutjevning på linje 35. Anslag for inntektsutjevning pr. innbygger ligger i arket inntektsutj. Inntektsutjevningen avhenger av utviklingen i skatteinntektene i året. Inntektsutjevning for budsjettåret og fremover er derfor ikke kjent på forhånd. Når modellen oppdateres for kommende budsjettår (år T), så kjenner vi heller ikke inntektsutjevningen for det foregående året (år T-1). Modellen oppdateres derfor når endelige skattetall foreligger for siste regnskapsår (år T-1), normalt i slutten av januar i år T. KS legger ut tall for den løpende skatteutjevningen på KS.no hver måned, basert på SSBs skattestatistikk. Skatteinntektene ligger på linje 37 i arket Rskudd og blir hentet fra arket Gdata. 5

6 Til slutt er det satt opp rammetilskudd og skatt i kroner pr innbygger. 6. INNBYGGERTILSKUDD REGNEARKET INNBTILSK Den detaljerte beregningen av innbyggertilskuddet foregår i dette arket og overføres automatisk til samlearket Rskudd. Dette er det «flate» beløpet (likt beløp i kr per innbygger) som alle fylkeskommuner får. Beregningen av innbyggertilskuddet blir gjort i arket RXX der XX angir budsjettår, f.eks. R19 for budsjettåret Innbyggertilskuddet er angitt både i kr pr innbygger og i 1000 kr. 7. INNTEKTSUTJEVNING - REGNEARKET INNTEKTSUTJ Den detaljerte beregningen av inntektsutjevningen (skatteutjevningen) foregår i dette arket, og resultatene overføres automatisk til samlearket Rskudd. Det er helt sentralt i modellen at man gjør visse forutsetninger om egen skatteutvikling fremover og hvordan denne utvikler seg i forhold til landsnivået. Dette legges som sagt på plass i inngangsarket Gdata. 8. UTGIFTSUTJEVNINGEN REGNEARK UTXX Modellen inneholder beregninger både for tidligere år og noen år etter budsjettåret. Tallene herfra blir automatisk lagt over i samlearket Rskudd. Ut fra de kriterietallene som er oppgitt i inngangsarket, får vi frem detaljene ved utgiftsutjevningen og får spesifisert tilleggene eller trekkene for hvert enkelt kriterium i kostnadsnøkkelen. Under kolonnen utgiftsbehovsindeks vises hvor mye under eller over landsgjennomsnittet fylkeskommunen ligger på hvert kriterium (kolonne F). F eks hvis vi under innbyggere år finner en indeks på 1,26, betyr det at fylkeskommunen har 26 % flere innbyggere i denne aldersgruppen enn landsgjennomsnittet målt i forhold til samlet innbyggertall. Prosentutslaget etter at man også tar hensyn til vektene vises i neste kolonne (G). Utslaget i kroner pr innbygger vises i kolonnene H, og det samlede beløpet vises i kolonne I. 9. FOLKETALL Det er lagt til rette for å legge inn befolkningsvekst fremover. I arket Befprogn er nasjonale tall fra SSBs siste befolkningsprognose lagt inn. Dere må selv eventuelt kopiere inn prognosetall i Gdata! 6

7 10. TALL FOR ALLE FYLKESKOMMUNER - REGNEARK KXX I arkene Kxx (xx for årstall) ligger grunnlagstall for alle beregningene for hvert enkelt år i modellen, bl.a. kriteriedata. Dette gjør det mulig å bruke modellen for alle fylkeskommuner ved bare å taste inn et nytt fylkeskommunenummer i inngangsarket. Arket K17nyfk inneholder noen grunnlagsdata for nye Trøndelag fylkeskommune og de to tidligere fylkeskommunene til bruk i en overgangsperiode. OBS! Disse arkene skal ikke endres av fylkeskommunene. Men merk at straks man begynner å legge inn fylkeskommunespesifikke tall i inngangsarket, for eksempel egne skattetall, kan man ikke søke opp en ny fylkeskommune og få tall for denne. Da må man låse kommunenummer i inngangsarket. Spesielt om sammenslåtte fylkeskommuner: Modellen gir tall for de tidligere fylkeskommunene Sør- Trøndelag (1600) og Nord-Trøndelag (1700) til og med Fra 2018 og fremover gir modellen tall for den sammenslåtte Trøndelag fylkeskommune (5000). Arket K17nyfk er laget spesielt for å håndtere overgangen fra 2017 til Heller ikke dette arket skal endres av fylkeskommunene. 11. KONTAKTOPPLYSNINGER Ytterligere opplysninger om modellen kan fås ved henvendelse til KS ved Ingunn Monsen tlf eller e-post: ingunn.monsen@ks.no Sigmund Engdal, tlf eller e-post: sigmund.engdal@ks.no Modellen er lagt ut på denne adressen: Gå inn på artikkelen KS prognosemodell for skatt og rammetilskudd. Klikk deretter på «KS prognosemodell - pålogging» under Sentrale lenker og dokumenter. Du kommer til et innloggingsbilde. Der legger du inn: Fylkeskommunens nummer Fylkeskommunens navn Eget fornavn og etternavn Trykk på «Send» - og modellen åpnes. Meld gjerne fra om feil eller ting som ikke fungerer. 7